Nr 3-2010 - HivNorge

KOMMENTAR
[ved EVY-AINA RØE, GENERALSEKRETÆR i hivnorge]
Rene sprøyter
• Evy Aina Røe
er generalsekretær i
HivNorge og har det
overordnede ansvaret
for alt som foregår i
organisasjonen.
Herunder ansvarlig
utgiver av Positiv og
for www.hivnorge.no
Utdeling av rene sprøyter til injiserende rusavhengige
har vært gjenstand for oppmerksomhet
i mediene den siste tiden, blant annet
om man skal gjøre rene sprøyter tilgjengelige i
fengslene for denne gruppen.
Videre erfarte oppsøkende tjenester i sommer å bli
jaget vekk av politiet i Oslo sentrum da de skulle
dele ut rene sprøyter, sårvask og vann til injiserende
rusavhengige.
I henhold til smittevernloven har den som det etter en
faglig vurdering er grunn til å anta er i fare for å bli smittet
med en allmennfarlig smittsom sykdom rett til nødvendig
smittevernhjelp i form av vaksinasjon, informasjon og annen
nødvendig forebyggende hjelp (§ 6-1). Tilgang på rene
sprøyter må helt klart vurderes å være et forebyggende tiltak
med tanke på videre spredning av hiv og annen blodsmitte.
Til tross for anbefalinger fra både Helsedirektoratet og
Verdens helseorganisasjon (WHO) har Helse- og omsorgsdepartementet
(HOD) likevel besluttet å si nei til forslaget
om å gjøre sterile sprøyter og spisser tilgjengelig for injiserende
rusavhengige i fengsler.
Et av argumentene er hensynet til de ansattes sikkerhet.
Ifølge spesialist i samfunnsmedisin Svein-Erik Ekeids
rapport til Helse- og omsorgsdepartementet gjennomføres
det ordninger med tilførsel av sterile sprøyter og spisser i
19 fengsler i Sveits, syv fengsler i Tyskland og fem fengsler i
Spania. Tilsvarende tiltak eksisterer i Moldova, Kirgisistan,
Hviterussland og Luxemburg, mens pilotprosjekter overveies
i Hellas, Portugal, Skottland, Wales, Canada og australske
delstater. Seks av de europeiske tiltakene har blitt evaluert etter
ti års virksomhet, og det har ikke forekommet at sprøyter
har blitt brukt som våpen.
Et annet argument som benyttes er at utdeling av sprøyter
vil undergrave det viktige arbeidet fengselshelse-tjenesten
gjør for å motivere til rusfrihet. Den nevnte evalueringen
viser at bruk av rusmidler i fengselet ikke har økt, men vært
stabilt eller minsket. Det er heller ikke dokumentert nyrekruttering
til injiserende rusmiddelbruk.
Argumentene som legges til grunn for Helse- og omsorgsdepartementets
avslag er bakstreverske. De bygger ikke
på reelle fakta og erfaringer fra andre som har gjennomført
slike ordninger. Det må kunne la seg gjøre å ha to tanker i
hodet samtidig. Å arbeide forebyggende i forhold til videre
spredning av hiv og annen blodsmitte utelukker ikke at man
kan jobbe rusforebyggende samtidig.
De innsatte i norske fengsler er prisgitt andre for å
kunne ivareta egen helse og smittevernhensyn. De har ikke
mulighet for selv å innhente utstyr som forebygger videre
smittespredning, dersom det ikke legges til rette for dette fra
myndighetenes side. Resultatet blir at skitne sprøyter benyttes,
noe som medfører økt risiko for spredning av hiv. Dette
innebærer i praksis at denne gruppen ikke har de samme
rettighetene til smittevern som resten av befolkningen har i
henhold til smittevernloven.
Oppsøkende helsetjenester er helsepersonell som
oppsøker målgruppen der den befinner seg. Mange som
benytter seg av dette tilbudet har i praksis ikke muligheter til
å benytte seg av andre tilbud i hovedstaden. I tillegg hadde
sprøyterommet i sommer inntaksstopp. Gjennom å dele ut
sterile sprøyter og sprøytespisser, samt gi råd og veiledning
om smittevern bidrar det oppsøkende helsepersonellet til å gi
den nødvendige smittevernhjelpen injiserende rusavhengige
har krav på i henhold til smittevernloven. Når politiet nekter
helsepersonellet å gi denne smittevernhjelpen, reduseres
mulighetene for smittevern betraktelig.
Folkehelseinstituttet rapporterer om at insidensen av
hiv blant injiserende rusavhengige i Norge holder seg på et
stabilt lavt nivå. Tilgang på rene sprøyter og smittevernhjelp
er helt klart en årsak til dette. En reduksjon i tilgangen på
rene sprøyter i denne gruppen, vil være et stort skritt tilbake,
og medføre en betydelig større risiko for spredning av hiv.
HivNorge setter spørsmålstegn ved at myndighetene på
denne måten godtar at deler av befolkningen ikke har de
samme rettighetene til smittevern som resten av befolkningen.
Ekstra merkverdig blir retningen dette tar med tanke
på at myndighetene selv har laget en nasjonal hivstrategi for
2009-2014 (Aksept og mestring), hvor et av de to hovedmålene
er at ”Nysmitte med hiv skal reduseres – særlig
i grupper med høy sårbarhet for hiv”. Strategien nevner
injiserende rusavhengige spesielt, og sier at ” stoffmisbrukere
er særlig sårbare for blodsmitte og de forebyggende tiltakene
må derfor opprettholdes.” Vi kan ikke se at praksisen med
å redusere tilgangen på rene sprøyter, eller at det ikke finnes
noe tilgang i det hele tatt skal kunne være i tråd med myndighetenes
egen strategi.
Nå er det på tide å ta planen opp av skuffen!
32
positiv • NR 3 – 2010