CUPFINALESEMINARET er - trenerforeningen.net

More documents

Recommendations

Info

Mååål - ferdighetsutvikling Pål Arne Johansen og Andreas Morisbak tok deltakerne på Cupfinaleseminaret med på to workshops om ferdighetsutvikling i ungdomsfotballen. Av HALLVARD AAMLID FOTBALLtreneren Den andre og praktiske delen av «Mååål» innebar at vi ble vist ulike øvelser for å trene spillere i avslutningsteknikk. Gjennom å studere avslutninger utført ved heading, volley og motrullende og medrullende pasning skulle vi se etter den gode kroppsstillingen, den riktige kraften og det rette tilslaget. Mens Johansen instruerte et knippe frammøtte NTG-elever, førte Morisbak en fortløpende diskusjon med oss deltakere om det vi bivånet. Noen elever slo kontinuerlig innlegg fra begge kanter og utførelsene på avslutningen foran mål med og uten keeper ble deretter gjenstand for debatt og kommentar. En av deltakerne savnet mer kraft bak headingene, Johansen opplyste elevene at vi ville se mer kraft, og så fikk vi se mer kraft. Presisjon i tilløpet ble trukket fram som avgjørende for en god avslutning. Elevene fikk stadig nye instrukser for å gjøre det lettere for oss å fokusere på rett teknisk utførelse. Gjentatte ganger måtte spillerne minnes på å holde konsentrasjonen, med tydelige positive resultater. CUPFINALESEMINARET – Hjelp, motstanderen kommer Det var med denne tittelen Roger Finjord tok i mot en interessert forsamling under cupfinaleseminaret. Utgangspunktet var hans egen D- treneroppgave. Gjennom en teoretisk og en praktisk del skulle vi få bli innviet i hva systematiske studier kunne si oss om egneskaper framtidens førsteangriper bør ha. Av HALLVARD AAMLID FOTBALLtreneren Finjords fokus gikk særlig på mottak av ball og behandlingen etter mottak i angrep. – Når du er alene når du mottar ballen, er det greit, men hva gjør du under press? spurte Finjord retorisk, og tilføyde: – Utviklingen i internasjonal fotball de siste årene viser med all mulig tydelighet at den tiden førsteangriper har til rådighet har blitt betraktelig mindre. ALLEREDE HER hadde han forsamlingen i sin hule hånd. – Spillere må derfor både trenes opp til å ta hurtige og riktige valg, de må ha en hurtig utførelse og det kreves mer presisjon gitt det rommet og den tid de har til disposisjon, hevdet Finjord. PÅ EN OVERSIKTLIG og forbilledlig kortfattet måte satte Finjord forsamlingen inn i sin tenkemåte ved å sette navn på ulike kjennetegn den gode angriperen bør ha: Evnen til å skaffe seg selv god tid, ha stor bevegelse før og etter ballmottak. Dessuten havner han sjelden i duell med ball. Fremtidens førsteangriper vil derfor måtte fokusere spesielt både på pasningskvalitet, kunne gå forbi, eventuelt drible en mot en og kunne ta bort press i mottaksfasen. – Disse egenskapene har Zinedine Zidane, det er derfor han er så god, poengterte Finjord, og viste forsamlingen deler av analysegrunnlaget i besvarelsen som bestod av HURTIGE VALG: Det går fort i dagens fotball, og Roger Finjord tok for seg kjennetegn på gode angrepsspillere. Foto: IVAR THORESEN 37 videoklipp fra 9 internasjonale kamper. – Dette må imidlertid morgendagens angripere læres opp til å klare selv. SKJEMATISK og presist fulgte Finjord opp med å beskrive hva som kjennetegner en spiller som er under press, hvilke ferdigheter som må til for å kunne håndtere dette presset, hvilke spillsituasjon det særlig kan være tale om og hvilke konsekvenser dette bør ha for hverdagstreningen. – Vi må trene unge spillere i disse pressituasjonene, ellers lærer de seg ikke til å holde hodet kaldt når situasjonene inntreffer. De må kort og godt øve på det de ikke liker. Den utrygge situasjonen må bli trygg, fastslo Finjord, og så bar det ut i den kalde Oslokvelden for å se på NTG-elever som skulle omgjøre teori til handling. VI FIKK SE et knippe eksempler på hvordan treningen kan organiseres med tanke på å øve opp førsteangripere i disse ferdighetene. – Vi må lære oss å bestemme over ballen, gjerne gjennom mange ballberøringer, påpekte Finjord. Kreves det tidlig pasning for å unngå press? Kan vi skaffe oss mer tid og rom ved å dra ei finte? Vil det være smart å skjerme? Hvor finnes det ledig rom? – Morgendagens spillere må øves opp til å inneha hensiktsmessige handlingsvalg og ferdigheter til å kunne handle ut i fra disse, oppsummerte Finjord. Foto: HALLVARD AAMLID Foto: IVAR THORESEN En-touch eller minst tre touch, passivt forsvar Englands U16-landslagstrener John Allpress (bildet) hadde to workshops med fokus på tekniske ferdigheter på kunstgresset. I likhet med andre praktiske øvelser på seminaret hadde Allpress fokus på kombinasjonsspill, presise mottak, vendinger, hurtige taktomslag med ball og stadige utkikk etter rom å spille i. Flere av øvelsene varierte mellom raskt en-touchspill og spill der det ble krevd mange touch før pasningen kom. Dette ble tidvis utført med passivt forsvar, der forsvarsspiller skulle markere, men ikke komme i direkte kontakt. Pliktoppfyllende NTG-spillere gjorde fokus tydelig for oss tilskuere, og kanskje særlig for dem var øvelsene nyttige. Øvelsestreningen ble avsluttet med kombinasjonsspill mot mål. 24 FOTBALLtreneren • nr. 6 • 2003
Av KJARTAN BAY FOTBALLtreneren Vågnes påpeika at det er ytterst få som faktisk blir toppspelarar. Likevel har mange klubbar ein svært sterk fokusering på nettopp dette – å utvikla spelarar til toppfotballen – med dei negative konsekvensene i forhold til fråfall det ofte har. For at ein klubb skal leva vidare treng han ikkje bare spelarar. Like viktig er det å få folk inn i andre funksjonar. Og GØY: Indre motivasjon og fokus på fotballens egenverdi – at det er gøy, er viktig for å hindre fråfallet, mener Reidar Vågnes.. Foto: IVAR THORESEN CUPFINALESEMINARET – Korleis hindre fråfallet? Med sin store ballast frå eit langt fotballiv i klubbar som Molde og Aalesund, kombinert med mange år i læraryrket er Reidar Vågnes ein sjeldan kapasitet på feltet ungdomsfotball. Gjennom to påfølgande workshops kartla den påtroppande Molde-trenaren først sentrale problemstillingar knytta til dette, og då særskilt fråfallsproblematikken og eventuelle grunnar til denne. Seinare gjekk han inn på moglege strategiar for å å løyse problemet. Med hjelp frå eit aktivt, erfarent og kunnskapsrikt panel blei begge seansane både interessante og lærerike. då er det essensielt å ta vare på den kompetansen som finnest i spelarane som ikkje når toppen. Mange unge spelarar i dag har det å bli god som hovedmotivasjon. Når du då møter motbakken har du lett for å hoppa av fotballtoget for godt. Derfor bør ein jobba for å fremja den indre motivasjonen for spelet, å spela fotball først og fremst fordi det er moro. Fotballens eigenverdi bør i større grad stå i fokus, og då blir vektlegging av og fokus på mestring svært viktig. Vågnes trekte fram Aalesund, og korleis dei der hadde jobba for å ukvikla ein «frivillighetskultur» rundt klubben. Denne er avhengig av at ein klarar å rekruttera folk frå nærmiljøet og, på sikt, frå ungdomsfotballen. EI UNDERSØKING om ungdom slår fast at det er eit klart sprik mellom «ungdomstendensen» og tilbudet fotballen gir. Fokuset på prestasjon går ned, medan ein ynskjer å vera meir uavhengig og i mindre grad ynskjer å underlegga seg autoritetar. Klubbane tilbyr veldig ofte det motsatte av dette. Konsekvensen blir fråfall. For å snu trenden må ein endra fokus i klubbane og i større grad tilpassa seg endringane i samfunnet. UTFORDRINGAR for utforminga av ein «bærekraftig» ungdomsfotball blei diskutert. Stikkord var differensiering, individualisering og fleksibilitet. Blant mange kloke ord var blant anna setningen; «Nøkkelen til suksess handlar om kor flinke me er til å diffensiera». Eit aktivt og fagleg solid panel med blant anna Terje Skarsfjord og Per Brogeland la fram sine meiningar og erfaringar rundt temaet. Det er viktig å gi alle, både dei gode og dei mindre gode, tilbod tilpassa sine forutsetnader og ambisjonar. Vidare blei det diskutert kva trenarrolle som burde etterstrebast. Det er viktig å involvera ungdommen, ta dei på alvor og gi dei ansvar. Mestring, ikkje prestasjon, må vera fokus i treningssituasjonen. Trygghet og mestring gir trivsel, og utan trivsel blir det heller ikkje kvalitet. Men, med flytsonemodellen på netthinna, det må ikkje bli «for harmonisk». Krav og konkurranse høyrer med, det gjeld bare å finna den rette balansen, og å laga fornuftige og forståelege retningslinjer. I STARTEN på foredraget la Vågnes fram ein transparent med eit avisklipp av ein 54-åring som stadig spela fotball i divisjonssystemet. Denne blei tatt fram igjen mot slutten og. Klarar me å produsera fleire som han, har me nådd langt, avslutta Vågnes. Kvifor trenarkoordinator? Av KJARTAN BAY FOTBALLtreneren Dei seinare åra har klubbane byrja å ta den organisatoriske delen av drifta meir seriøst, og i den forbindelse er trenarkoordinatoren sentral. Harry Hansen er dagleg leiar i nyopprykka Fredrikstad. Gjennom ein firedelt workshop-seanse leia han eit forum med trenarkoordinatorrolla i klubbane som tema. Kva oppgåver skal klubbane løysa? Stikkord her var tilbod, differensiering, planlegging, tilknytning til lokalsamfunnet, og ideologi. I FFK var ein bevisst si rolle i lokalsamfunnet, og spelarane hadde kontraktfesta at dei skulle stilla opp i og for nærmiljøet. Vidare kom det sentrale spørsmålet om kva som er TK si oppgåve. Utarbeiding eller eventuelt oppfølging av ein eksisterande sportsleg plan blei nevnt av fleire som essensielt. Vidare er det viktig å etablera eit trenarforum. Dette styrker banda mellom lag og trenarar og virker i tillegg kvalitetssikrande. Ellers kom Hansen, stadig gjennom diskusjon og debatt, inn på kva eigenskaper TK bør ha. Ønsker ein ein trenar eller ein organisator? – Vi har fått folk til å smile – Vi har klart å gjøre noe med det. Vi har fått alle til å smile i Ålesund, og vi har gjort det med fotball, som virkemiddel. Av IVAR THORESEN FOTBALLtreneren Ivar Morten Normark har også klart det igjen. Bare noen dager etter et surt nedrykk på overtid, møter han Cupfinaleseminaret, mer entusiastisk og optimistisk enn noensinne. – Vi har skapt oss et felles verdigrunnlag med lokalsamfunnet, som nøysomme, arbeidssomme og en klubb med egen identitet, sa Normark og gikk gjennom strategien for en interessert forsamling. Det handler om prioriterte adferdsmål, om bygging av team, talentutvikling, treningskultur og Aalesunds bruk av semiproff-modellen. Om det siste sa Normark: – Det er fordummende å bare være fotballspiller. Lurt å gjøre noe annet ved siden av, og at vi har folk i arbeid rundt omkring i nærområdet øker tilskuertallet. – Vi skal framstå som positive, engasjerte og entusiastiske, sa Normark og forklarte nærmere hva som prioriteres og hvorfor adferdsmål er så viktig for jobben som gjøres i Aafk. – Trivsel og humør er viktig. Vi vil skape et klima der det er gode vektsvilkår, sa Normark og presenterte ei betydelig og gjennomtenkt smørbrødliste av viktige momenter. – Respekt for tid er overordnet. Tida kommer aldri tilbake. Det gjelder å være forberedt, ikke forvente noe. Vi har en filosofi hvor vi prøver å la en hver overraskelse bli en positiv en, bygd på et postivt menneskesyn der utgangspunktet er at vi skal forsterke det som er bra og gi mye ros. Ingen som hørte på kunne tro det var en nedrykkstrener som snakket. Normark - fotballens Peer Gynt – er klar til i ta Aafk opp igjen. FOTBALLtreneren • nr. 6 • 2003 25
Page 1 and 2: Nr. 6 • desember 2003 • 17. år
Page 3: Organ for Norsk Fotball-trenerforen
Page 6 and 7: Er det uproblematisk å plukke ut d
Page 8 and 9: 8 FOTBALLtreneren • nr. 6 • 200
Page 12 and 13: N ORGES F OTBALLF Det er fotballfer
Page 16 and 17: etter samling i bån CUPFINALESEMIN
Page 18 and 19: CUPFINALESEMINARET - Unge norske sp
Page 20 and 21: CUPFINALESEMINARET - Badl En målva
Page 22 and 23: CUPFINALESEMINARET Ballbesittelse v
Page 26 and 27: CUPFINALESEMINARET Branns fotballgy
Page 28 and 29: - Idiotisk å velge bort 12-åringe
Page 30 and 31: Tromsø junior I vinterperioden gje
Page 32: B-blad Returadresse: NFT Postboks 8

CUPFINALESEMINARET er - trenerforeningen.net

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?