nr. 3-2010 - Safe

§Detjuridiske hjørnetRett til å varsle?Grunnlovfestet ytringsfrihet forarbeidstakereDen nye Grunnloven § 100 ble vedtatt i2004. Den nye bestemmelsen innebærer enstyrking av grunnlovsvernet for ansattesytringsfrihet. Forarbeidene til ytringsfrihetsbestemmelsenslår fast følgende:«Generelt bør arbeidsgivere sørge foret klima på arbeidsplassen som sikrerat rele- vant informasjon – herunderkritiske ytringer – når frem til relevantinternt nivå og som sikrer bred akseptfor at ansatte deltar i det offentlige ordskifteinnenfor rammene av et romsliglojalitetsbegrep.» (St.meld. nr. 26(2003–2004), pkt. f ) s. 110)).Eggen (2009) framhever tre hovedbegrunnelserfor ytringsfriheten. Dissehoved- begrunnelsene ligger i sannhetsprinsippet,demokratiprinsippet ogprinsippet om individets fri meningsdannelsemed røtter i opplysningstiden.EMK art 10 – Røttene til ytringsfrihetenDen europeiske menneskerettskonvensjon(EMK) artikkel 10 nr. 1 sier at enhverhar rett til ytringsfrihet.Ytringsfriheten er ikke ubegrenset, meninngrep i denne skal i følge ordlyden være“foreskrevet ved lov”. Innskrenkningerved ulovfestede regler som for eksempellojalitetsplikten i ansettelsesforhold, måregnes som lov i denne sammenheng.Hvor omfattende begrensninger somkan aksepteres vil avhenge av en konkretvurdering i hvert enkelt tilfelle. I dennevurderingen skal det blant annet leggestil grunn et proporsjonalitetsprinsipp.Ifølge praksis fra den europeiske menneskerettighetsdomstol(EMD) er stateneforpliktet til å sikre, gjennom lovgivningog domstolsprøving, at private arbeidsgivereikke griper urettmessig inn i sineansattes ytringsfrihet.Etter menneskerettsloven, gjelder EMKsom norsk lov og skal ved motstrid gåforan annen norsk lov.Arbeidstakers rett til å varsleArbeidstaker har rett til å si fra om kritikkverdigeforhold på arbeidsplassen. INorge har man et lovfestet vern motgjengjeldelser for arbeidstakere som påen lojal måte varsler om kritikkverdigeforhold i virksomheten. Bestemmelseneer inntatt i aml kap 2.Det følger av loven at arbeidstakersfremgangsmåte ved varslingen skalvære forsvarlig.Spørsmålet blir da hva som er å ansesom en lojal forsvarlig varsling?Dette avgjøres etter en skjønnsmessighelhetsvurdering. Det skal mye til førytringsfrihetens grenser er overskredet.Grunnlovens § 100 er en sentral tolkningsfaktornår grensene for den arbeidsrettsligelojalitetsplikten skal trekkes iforhold til ytringer. Hensynene bak lojalitetspliktenmå i den konkrete vurderingenav om en ytring er lovlig, veies mot hensynenebak ytringsfriheten.Generelt vil måten det varsles på være avbetydning for om arbeidstaker har handletillojalt. Som nevnt har det betydninghvem det varsles til, hva slags informasjonskanalarbeidstaker har brukt og omarbeidstaker har varslet internt først.Her følger en opplisting av relevantemomenter for vurderingen med eksemplerfra rettspraksis.Internt, eksternt eller til offentligheten51via presse?Et sentralt moment i forhold til varslinger om det er tale om intern varsling,varsling til tilsynsmyndigheter ellervarsling til media. En dom fra GulatingLagmannsrett av 29. august 1994 kanillustrere dette. En ansatt varslet allmennhetenom lovstridig behandling avspesialavfall og fikk rettens tilslutning