4 RØDE KORS ROGALANDNestlederen i Rogaland Røde <strong>Kors</strong> Bernt Tore Meling og Tone Lølandi Røde <strong>Kors</strong> Ungdom i hovedstaden Bucuresti. Ambulansene erdonert av Rogaland Røde <strong>Kors</strong>.Rogaland Røde <strong>Kors</strong> i RomaniaRøde <strong>Kors</strong> i Rogaland har flere prosjekt i Romania. Det er spennendeog utfordrende å jobbe i landet, og samarbeidet er er tilglede for begge parter. Det er ikke bare Rogaland Røde <strong>Kors</strong> somdrar til Romania. Rumensk Røde <strong>Kors</strong> kommer også til Norge ogdeler av sin erfaring.Reportasje: Anne Espeland- Det er inspirerende å se arbeidetrumensk Røde <strong>Kors</strong>utfører. Samarbeidet medRogaland Røde <strong>Kors</strong> er til gledefor begge parter, sier nestlederBernt Tore Meling i RogalandRøde <strong>Kors</strong>. Han besøker fylketHarghita i Romania sammenmed Morten Brekke, som erleder for Internasjonalt Utvalg iRogaland Røde <strong>Kors</strong>.- Jeg vil spesielt fremheve Eva,leder for Harghita Røde <strong>Kors</strong>,sier han.- Hun er en leder med en fantastiskvarm omsorg for demange menneskene hun haransvar for å hjelpe i sitt distrikt.Samtidig har hun orden på papirenesine, sier Meling.Ulendt terrengTuren rundt i Harghita byr påulike utfordringer og det er tiltider utrolig vanskelig å ta segfrem på landeveiene høyt oppei fjellene. Transporten går delvismed biler fra Rogaland, somer donert av Kverneland Røde<strong>Kors</strong> og Bryne Røde <strong>Kors</strong>. De tobilene er i flittig bruk til mangeoppdrag og firehjulstrekk kommergodt med når man skal taseg frem i ulendt terreng. Bileneblir brukt til transport av syke,transport av familier som skalgjenforenes, omsorgsarbeid ogtil utdeling av mat og utstyr.- Noen steder er terrengetnesten ufremkommelig, sierMeling.- To søstre ble nettopp gjenforent.De bodde i to landsbyermed vanskelig framkommelighet.Sånt gjør inntrykk. Påprogrammet står også et besøki Balan, en by som minner omSauda med sin hjørnesteinsbedrift.Gruvedriften i Balan blenedlagt, noe som har ført til storfraflytting. Arbeidsledighetenhar ført til økt rusmisbruk blantinnbyggerne og mange foreldreløseog forlatte barn.Gjenvinner selvtillitRelativt nytt er et samarbeidsprosjektmellom kommunenBalan og Harghita Røde<strong>Kors</strong>. Rrosjektet som går ut påå etablere fritidsaktiviteter forforlatte barn og unge. Her tilbys“dans-, sang- ogsceneundervisningog medjevne mellomromsettes detopp show.- De vi har møtt har lagt ned myearbeid i dette, noe som ogsåvises på resultatet. Prosjektetkalles “together with you”, og erbanebrytende når det gjelder åøke mestring, gjenvinne selvrespektog finne glede i å underholde,sier Meling.Han forteller videre om en jentepå 10-11 år som manglet venstrehånd.- Hun var sky og holdt seg ibakgrunnen veldig lenge. Hunville ikke vise at hun hadde enfunksjonshemming,og haddeikke tro på at hunkunne bli en delav showgruppen.Sakte men sikkertfikk hun tro påseg selv gjennomsangtrening ogstøtte av ledernepå senteret. Da vivar på besøk fikkvi se et show. Jegvet ikke helt hva vihadde forventet oss, men detvi fikk se imponerte oss stort.Den unge jenta uten hånd stodrank og stolt på scenen og sangså det rørte ved oss alle, sierMeling imponert.- samarbeidet er til nytte ogglede for begge parterRøde <strong>Kors</strong>-medlemmene ble veldig godt mottatt i Romania, og var et populærtinnslag hos barna i dette barnehjemmet.Bygger bro mellom generasjonerBlant andre prosjekt som børnevnes er generasjonsklubben,et aktivitetstilbud til deeldre i en liten landsby. Demøtes jevnlig hos det lokaleRøde <strong>Kors</strong>, noe som bidrar tilå redusere ensomheten blanteldre innbyggere. Innimellomhar de med seg barnebarnasine og lærer dem blant annethåndarbeid. Dette er populærbrobygging mellom generasjonene.”My doll is ill” er et annetprosjekt. Her lærer barn ogunge i 25 skoler hygiene ogførstehjelp.- Mitt inntrykk er at man i dettedistriktet har mange dyktigefrivillige. De frivillige understrekergang på gang at demener arbeidet de utfører erviktig, og at det gjøren forskjell for desom mottar hjelp ogstøtte. De som mottarhjelp i Harghitauttrykker ekte glede over åmotta hjelp fra Røde <strong>Kors</strong>, understrekerMeling.Han sier videre at samarbeidsprosjektetmellom RogalandRøde <strong>Kors</strong> m/Flekkefjord by ogHarghita Røde <strong>Kors</strong> helt klarthandler om organisasjonsutvikling.- Det er et nyttig og godt samarbeidfor begge parterhvor ikke bare Rogaland drartil Romania men der også rumenskRøde <strong>Kors</strong> kommer tilNorge for å dele viktige erfaringer.Nesten et drømmeprosjekt,sier Meling.Orden på regnskapeneHan understreker videre atpengestøtten Rogaland Røde<strong>Kors</strong> yter i dette området kommergodt med.- Penger fra for eksempelHøyland ungdomsskole ogKarmsund videregående, samtlokale Røde <strong>Kors</strong> avdelingeri Rogaland, er den finansiellebærebjelken i prosjektet. Ogprosjektene i Romania er populæreblant elevene som hardeltatt. Når du ser hva midlenefra bare en skoles innsamlingkan utrette er det fristende åinvitere flere med, sier Meling,og legger til:- Harghita har orden i regnskapenesine og kan dokumenterehva pengene blir brukttil. Dette er dessuten et godteksempel på samarbeid hvorRøde <strong>Kors</strong>-prinsippene blir ivaretatt,avslutter han.
RØDE KORS ROGALAND 5Håp for barna påCiresariiHistorien om AndreiBak høye gjerder finner viCiresarii II barne- og ungdomssenter.Der er det 50hjemløse gutter og jenter ialderen 5 til 26 år. Senteretble bygget som gutteskoleså langt tilbake som i 1870.Simjon Antonica er lederog har arbeidet her siden2003. Hun har fulgt oppmange barn og er stolt overhva de har fått utrettet.- Mange er hentet ut av hjem med vold,overgrep og ekstreme tilfeller av omsorgssvikt.De fleste blir brakt hit avpolitiet, og det er ofte tøffe tak den førstetiden etter at et nytt barn kommertil oss, forteller Antonica. Hun fortellervidere at rehabilitering av de gamlelokalene er viktig for dem. Det gamlebygget skulle vært bedre vedlikeholdt,og de ønsker seg blant annet maling ognye madrasser.Prest og kunstværelseI senteret finnes et kapell med en kristenortodoks prest. Han lærer barna om religionog tar opp viktige moralspørsmålmed dem. Det er obligatorisk fremmøtehver søndag.- Mange av de som bor her har hatt detsvært vanskelig, sier presten.- Vi lærer dem om personlig hygiene, omsmitte og om hvordan de kan fungere iet vanlig samfunn og holde seg bortefra kriminalitet og prostitusjon.Det finnes også et eget kunstværelse påsenteret. Det er et populært tilholdsstedmed mange kreative aktiviteter. Her kanbeboerne komme for å tegne eller male,og når vi er på besøk treffer vi mangeaktive barn og unge. En diger sommerfuglhenger på veggen, og den har sinegen historie, sier Antonica:Ble kjent kunstner- En 16 år gammel jente kom til oss i2003. Totalt forkommen ble hun funnetpå gaten, der hun hadde vært gjennomnoen harde år. Jenta måtte avluses ogholdes unna de andre på senteret tilhun var garantert smittefri. Den stakkarsjenta var langt nede, og hun trengtemye omsorg og støtte. Hun tilbraktemye tid med andre i kunstværelset, ogviste snart at hun var flink til å tegne ogmale. Hun begynte på skolen, og klarteseg bra. Hun var på Ciresarii II helt til hunfylte 26 år. Da var hun ferdig utdannetkunstner fra det beste kunstakademieti Bucharest, sier Antonica. Hun vil ikkerøpe navnet på jenta for hun er nå enkjent rumensk kunstner som har høstetnasjonal anerkjennelse og berømmelse.- Du kan tro vi var stolte da hun kom ogfortalte at hun hadde kjøpt sin egen leilighet.Hun er nå gift og har fått et barn.En riktig suksesshistorie som kunne værtveldig annerledes om hun ikke haddekommet til Ciresarii, mener Antonica.Som en stor familieHun forteller også om en gutt på 14 årsom har vært på senteret siden 2005.- Han kom sammen med fire brødre.Begge foreldrene deres hadde fått tuberkulose,og faren døde like etter atguttene kom til senteret. Moren deresligger fremdeles på sykehus. Alle gutteneviste seg å være svært skoleflinke,og storebror Dan fikk stipend til å gåpå den mest anerkjente ”high school” iBucharest mens han bodde på Ciresarii.Han ønsket seg militær karriere og harfått det til. Han har flyttet fra senteret,men kommer stadig innom for å hilsepå brødrene sine. De går i storebrorsfotspor og gjør det bra på skolen.- Vi er som en stor familie, sier Antonica.- Når barna vokser opp, begynner å jobbeog flytter herfra, holder vi alltid kontakten.En annen av våre flinke eleverhar bygget opp sitt eget entreprenørfirmaog kommer innom og tilbyr de ungesommerjobber i firmaet sitt, avslutterAnotonica engasjert.Vesle Andrei er 12 år når mor og far går fra hverandre i2008. Han orker ikke den urolige situasjonen hjemmeog stikker av. Hans nye hjem blir gata i Bucharest.Livet på gata er fryktelig, men han velger å bli fremfor å dra hjem. Politiet, somogså fungerer som sosialarbeidere, finner Andrei og tar ham med til barnehjemmetHouse by day and night.Andreis foreldre kommuniserer dårlig, og har ikke funnet en løsning på hvemsom skal ha omsorgsretten for barna. Andrei vil hjem, men ikke før foreldreneer blitt enige. Selv vil han helst bo hos mor. I frustrasjon stikker Andrei av frabarnehjemmet flere ganger, og han blir hver gang funnet av politiet og brakttilbake. I 2010 bor Andrei fortsatt på barnehjemmet og venter på at retten skalbestemme hvem av foreldrene han skal bo hos. Dette vil ta lang tid. Søstrenehans har flyttet til far. Andrei vil fortsatt bo hos mor og kan ikke skjønne hvorfordet er så vanskelig for de voksne å forstå.Vil bli politiVi besøkte Andrei i mars. Han er blitt 14 år. Blikket forteller om tøffe opplevelser,noe han har til felles med mange gatebarn i Bucharest. Han er veldig opptattav fotoapparatene våre.- Ta bilder av oss! sier han høyt, og setter seg godt til rette for å bli fotografert.- Kom! roper han til de andre barna, og en liten jente på 4-5 år setter seg villigpå fanget hans.Andrei har vært på barnehjemmet i tre måneder uten å stikke av nå.- Jeg er trygg her, sier han. Han har lært å stole på dem som arbeider på hjemmet.- På gaten stoler man ikke på noen, mumler han. - Men jeg stoler på de somjobber her, og på Røde <strong>Kors</strong> som kommer på besøk til oss, og så på politiet, da.Andrei vil bli politi når han blir stor. Eller Røde <strong>Kors</strong>-ansatt.- Jeg vil hjelpe barn, slik jeg selv har fått hjelp, sier han alvorlig.Skal begynne på skoleAndrei har ikke gått på skole i det siste. Han skal begynne på skolen igjen tilhøsten. I fjerde klasse. Det er et krav dersom han fortsatt skal bo på hjemmet,men han må vente til høsten. Imens gjør han lekser han får av personalet påbarnehjemmet, og viser oss stolt skriveboken sin.- Barnehjemmet holder strenge regler for barna som kommer hit, forteller vårRøde <strong>Kors</strong>-kontakt, Ana.- Det er viktig at barna begynner på skole så snart det er mulig. I mellomtidenblir de undervist her. Vi i Røde <strong>Kors</strong> holder kurs for dem i hygiene og enkelførstehjelp. Mange av dem som blir brakt inn hit har ikke lært om personlighygiene, og har for eksempel aldri pusset tennene sine. Samtidig som barnehjemmetskal være et trygt, rent og varmt sted, legges det stor vekt på at deskal lære å ta vare på seg selv og ta ansvar for sin egen helse og både dannelseog utdannelse, sier hun.Beste lokallagMed seks prosent medlemsøkning vant Vindafjord Røde<strong>Kors</strong> vervekonkurransen i Rogaland i fjor. VindafjordRøde <strong>Kors</strong> mottok hele to oppmerksomheter i forbindelsemed distriktsårsmøtet i april. Først fikk Røde <strong>Kors</strong>Ungdom prisen for størst vekst i aktiviteten i 2009,deretter mottok lokalforeningen prisen for størst medlemsveksti prosent blant alle Røde <strong>Kors</strong>-foreningene iRogaland.- Vi startet opp Røde <strong>Kors</strong> Ungdom i fjor, så økningen imedlemstall stammer nok generelt fra dette. Lederen iungdomsorganisasjonen, Elisabeth Lærdal, har stått foroppstarten og mye av vervingen til ungdomslaget.Det er lokalforeningsleder Mangor Bårdsen som fortelleross dette.- Er det noe spesielt med ungdommen i Vindafjord somer så ivrige?- Hehe, nei det vet jeg ikke, sier Bårdsen, som selv er medi hjelpekorpset.- Ungdomsgjengen på tjue har nok tatt oss igjen. Det erikke så mange nyvervede i hjelpkorpset, medgir Bårdsen.Av aktiviteter ungdomsgruppen har drevet med, trekkerBårdsen fram noen eksempler:- De har sett på temaer som regler i krig, aktivt valg ogkondombruk ved samleie, og hjelpekorpset har gittundervisning i førstehjelp. Så har vi også hatt en tur tilSauda og stått på slalom, sier en fornøyd Bårdsen.Mangor Bårdsen i Vindafjord Røde <strong>Kors</strong> mottardiplom og pokal for størst vekst blant lokalforeningenei Rogaland.