drama 1 -2011 - Landslaget drama i skolen

nr.o1/2o11nordisk dramapedagogisk tidsskriftdrama &teater ikultur –skolen

RedaksjonsutvalgetNORGEIngvild Birkelandtlf + 47 48030517Ingvild.Birkeland@hit.noNORGETor Helge Allerntlf+4741666003tor.helge.allern@dramapedagog.noSVERIGE:Ulla-Britt Erikssontlf: +46 730200495 / +46 11153345ullabritt@facio.bizO12O1 1[ leder ]r eda k tør enDANMARK:Astrid Guldhammertelefon +45 - 9712 5264guldastrid@hotmail.comISLAND:Rannveig Thorkelsdóttirtlf: +354-5529610keldukot.ruv@simnet.is– årgang 48 –FINLAND:Hannah Kaihovirta-Rosviktlf: +358 50 3582083hannah@ros-ka.comDramaNordisk dramapedagogisktidsskrift (47. årgang)Ansvarlig redaktør: Hedda FredlyPostboks 4727 Sofienberg, 0506 OsloTelefon: +47 97 66 63 61redaksjon@dramaiskolen.nowww.dramaiskolen.noEier og utgiverLandslaget Drama i Skolen (LDS)Postboks 4727 Sofienberg, 0506 OsloDaglig lederKari Strandpost@dramaiskolen.noTelefon: + 47 97899515Kontingent(inkludert abonnement påtidsskriftet DRAMA)ordinære medlemmer: 390,-studenter / pensjonister: 270,-grupper / skoler / institusjoner: 550,-bosatte utenfor Norge: 350,-Layoutblunderbuss.noTrykkeriHamTrykk grafisk ASfotoredaktørfoto: Nina VestbyForsiden: Fra Jakten på det tapte ordet, performanceprosjektmed en ungdomsgruppe på Fyretvåren 2010 (Foto: Leif Steinholt, Helgelands blad)MEDREDAKTØR TEMANUMMERET:Ulla-Britt ErikssonLDS er tilknyttet FKS,Fellesrådet for kunstfagene i skolen (FKS)nina@fellesradet-fks.nowww.fellesradet-fks.noVi takker herved alle bidragsyterepå det hjerteligste.ISSN 0332-5296 DRAMAFASTE SPALTER:o2: Redaksjoneno4: LDS-leder: Mette Nyheimo5: DRAMAinfo39: Kontoret på pulsen: Kari StrandTEMA: DRAMA OG TEATER I KULTURSKOLENo6: Mette Nyheim: Kulturskole for alle?o8: Kulturskolen i de nordiske landeneo9: Christin Sund: Kulturskolene og lokalt amatørkulturliv11: Enquete: Kulturskolelærerhverdagen13: Anne Meek: Fyret skal gjøre livet lysere18: Gro Lystad: SkjæringsP:UNKT mellom eventyr og virkelighet21: Cathrine Skjernes: I full mundur24: Rikke Gürgens: Forskning og forventning26: Helge Reistad: Fotodokumentasjon i dans og drama30: Vigdis Wollan: Oppdragelse gjennom kunstAnmeldelser34: Tutomaten35: Baby Universe36: Skuespilteknik med børn og unge38: LDS-landsmøte 7. og 8. maiMer enn fr iti dssysselHvilket fokus skal man velge når man lageret temanummer om drama og teater i kulturskolen?Kulturskoler er jo så mangt, ogdrama- og teaterundervisningen innen disselikeså. Skulle vi se på arbeidsforholdene forlæreren? Innholdet i undervisninga? Utbyttetfor elevene? Samarbeid med grunnskolenog SFO? Likheter og forskjeller mellom deforskjellige nordiske landene? Private ellerkommunale kulturskoler?Vi falt ned på å presentere smakebiter av altdette, for å vise noe av bredden i tilbudene, menogså for å se på noen av de utfordrende sidene.Den norske kunnskapsministeren KristinHalvorsen og kulturminister Anniken Huitfeldtønsker etter sigende at flere skal få ettilbud om kulturskole og at kvaliteten i kulturskolenskal videreutvikles. Kulturskoler,kommuner og kulturaktører har søkt ompenger til lokale prosjekter og fått tilslag påtil sammen 40 millioner kroner.Midlene skal benyttes til modellforsøk derkommuner, organisasjoner og institusjonergår sammen for å legge til rette for et mangfoldigkulturskoletilbud og til utvikling avulike prosjekter.”De fleste søknadene handler om samarbeidetmellom kulturskoler og SFO. Det vil bidratil en mer variert og spennende skolefritid”,sier Halvorsen (www.regjeringen.no).Når dramafaget har mistet sin faste posisjoni Norges lærerutdanninger, samtidig som nyforskning, blant annet DICE-rapporten (omtalti forrige utgave av DRAMA) stadig slårfast verdiene av drama i undervisningen, kankanskje et samarbeid mellom kulturskole -grunnskole være fruktbart for dagens unge.Kanskje kan dette åpne for et rikt samarbeidmellom allmennlærere og dramalærere, slikat enda flere barn kan oppleve kunnskapstilegnelsegjennom varierte læringsformer ogbli gitt flere språk å utvikle seg i.Det handler altså om mer enn ”skolefritid”.Vi får håpe modellforsøkene med å innførekulturskoletilbudet i Aktivitetsskolen/SFOvil gi positive erfaringer og ha nasjonal overføringsverdi.For, som dette temanummeretviser, arbeid med drama og teater kan gi dedeltakende barna og ungdommene varierte,utviklende, øyeåpnende, sammensveisendeog 1000 andre aha-opplevelser.// Ansvarlig redaktør: Hedda Fredlymedlem av norsk tidskriftforeningwww.tidskriftforeninga.no2dr a m a n r .o1_ 2o11dr a m a n r .o1_ 2o113

drama & teaterdrama & teater[ i kulturskolen ][ i kulturskolen ]Kulturskolelærer–hverdagenkari flock.Skuespiller fra Irland.Bor og arbeider i Birmingham, UK.Stilling/arbeidssted:Teaterkonsulent ved Midt-fylketteaterverksted. Freelance skuespillerog regissør, og drama-/ teaterlærer.Utdanning:Cand.mag med drama teater,Skuespillerutdanning Bachelor grad.Mastergrad i Regi . PPU – TeaterFøler du du har tilstrekkelige ressurser til dinundervisning og produksjoner?– Jeg vil si både ja og nei til det spørsmålet. Det varierer veldig.Når det gjelder ressursene til teaterproduksjoner, er de ofte veldigsmå. Jeg har prøvd å finne stykker og scenografi ut i fra ressursene enhar. Jeg har også vært heldig og arbeidet ved kulturskoler hvor rektorhar satset på teatergruppa, enten ved med å sette av penger til lys ogscenografi, eller ved å få inn andre lærere i skolen til å hjelpe til.PEER GYNT PÅ GÅLÅ: De mange friluftsspillene engasjerer et stort antall amatører og frIvillige gjennom store deler av året (Foto: Christin Sund)Kulturorganisasjonene i Teaterrådet. Omfangetav amatørteateraktiviteten i Norgeer betydelig. Norsk teaterråd favner 16medlemsorganisasjoner med over 2.000teatergrupper, disse gruppene har nærmere35.000 deltagere som medlemmer. Årligsetter disse gruppene opp nesten 3000 forestillingersom ses av over 500.000 publikummere!I tillegg kommer de uorganisertelagene, skolerevyer og skoleforestillinger,kulturskolene (som også er amatørteater) ogde historiske spelene. Det er et yrende amatørteaterlivi vårt vidstrakte land!De siste årene har Stortinget og Kulturdepartementeti mye større grad enn tidligereanerkjent amatørteateret og de frivilligekulturorganisasjonenes arbeid.Medlemsorganisasjonene har stor og variertteateraktivitet, og representerer en unikog betydelig kompetanse innenfor teaterfeltet.Organisasjonene gjennomfører tiltaksom bidrar til større aktivitet og kompetanseheving.Medlemsorganisasjoneneer viktige kompetansesentra for lokale lagi Norge, uten organisasjonene vil amatørteaterkompetansenpå sikt bli borte. Flereav medlemsorganisasjonene i teaterrådetinnehar unik kompetanse på flere områder,kompetanse som ikke finnes andre steder ikulturlivet eller skoleverket.Vår oppfordring til alle dere som arbeidermed estetiske fag i skolen eller kulturskolen,se: kulturorganisasjonene og bruk dereskompetanse!For å få til det rike lokale kulturlivet vi ønskerog som kulturloven slår fast, må Utdanningsdepartementetog Kulturdepartementetsamarbeide. I tillegg bør Kommunaldepartementetinn og tas med i debattenfor et levende kulturliv og et levende lokalsamfunn.Norsk teaterråd er en paraply- og interesseorganisasjonfor 16 amatørteaterorganisasjoner,herunder Landslaget Drama i skolen. I tilleggforvalter Teaterrådet tre tilskuddsordningerpå vegne av Kulturdepartementet - statstilskuddtil amatørteaterorganisasjonene, Frifondteater og tilskudd til historiske spel.Se mer på www.teater.no.Christin Sund er generalsekretær i Norsk teaterråd,og har vært det siden februar 2003. Sekretariatetbestår av fire faste fulltidsstillinger,i tillegg til to prosentvise prosjektstillinger ogett engasjement. Med bred kommunalpolitiskbakrunn, har Christin Sund fokusert på og arbeidetfor å få satt det lokale kulturliv og amatørteatereretpå den politiske dagsorden.Hva har du som hovedfokus i undervisninga di?– Jeg er nok produktorientert. Hovedfokuset ligger mest på hvordanfå til en best mulig forestilling ut av de forutsetningene vi har,både av tekniske ressurser og ressursene vi har i gruppa. Alle må fåoppgaver som de kan mestre - men som samtidig er vanskelige noktil at de blir utfordret til å strekke seg enda lenger; sprenge noengrenser. Jeg ønsker at eleven skal få en god estetisk kompetanse,gjennom det arbeidet vi gjør.Samarbeider du med andre lærere i kulturskolen ellerfra kulturlivet i nærområdet?– Dette har variert veldig. Jeg har arbeidet ved seks forskjellige kulturskolerog det har vært skiftende fra skole til skole.Jeg liker veldig godt samarbeidsprosjekter. Min erfaring er at stillingensom teaterlærer ved en kultuskole ofte er et ensomt arbeid.Teater er gjerne litt på siden av resten av skolen. De fleste skoler erfremdeles musikkskoler som kanskje har tatt i teater på si. Fellesmøtenedreier seg ofte om musikkprosjekter og er ofte lite relevantetil teaterarbeidet i kulturskolen. Derfor har jeg ofte tatt initiativ tilfelles prosjekter både fordi en som lærer skal føle at en er i et team,men også fordi jeg har stor tro på at det er bra for elevene å væremed i tverrfaglige prosjekter.Min erfaring er at klarer en å få til tverrfaglige prosjekter kan enogså få mer ressurser til prosjektet. Jeg vil også si at samarbeidetmed andre lærere og kulturlivet kommer veldig an på kulturen innadpå skolen; om klimaet er åpent for samarbeid eller ikke.Hvordan rektoren er på skolen har også mye å si på om en kommeri gang med samarbeidsprosjekter.[ ]– Fellesmøtene dreier segofte om musikkprosjekter og er oftelite relevante til teaterarbeideti kulturskolen.Men når det gjelder ressurser så føler jeg også at veldig mye arbeidblir lagt på meg som instruktør. En er jo ofte prisgitt foreldregruppaog hvis den ikke fungerer optimalt blir det til at en gjør jobben selv.Det er noe av det jeg synes er tyngst ved jobben.Hvordan blir du lønnet - er du fornøyd?– Min lønn er absolutt ikke på det nivået den bør være. Er man ansattved kulturskoler så har en i alle fall en tariffavtale å forholdeseg til. Som privat kulturskole eller som stiftelse er en ikke bundetav tariffen for kulturskolelærere, man er også avhengig av hvor myeressurser stiftelsen har til en hver tid. Dette er et problem.Generelt er kulturarbeidere alt for dårlig betalt. Hvor mye utdanningen har, har ofte ikke så mye å si. Lønna er gjerne den samme om manfor eksempel har en mastergrad eller ikke. Dette er et problem.10 dr a m a n r .o1 _ 2 o11dr a m a n r .o1 _ 2 o11 11

drama & teaterdrama & teater[ i kulturskolen ][ i kulturskolen ][ ]– Den faglige virksomheten erinspirert av Stanislavskimetodensinndeling i elementerog vi jobber med utvikling av gitt situasjongjennom improvisasjon. Ofte har barna derimoten forventning om at de skal lage etstykke. Vi har derfor utviklet en metodikkder disse ønskene lar seg kombinere. Vi utviklergradvis stykker basert på improvisasjonerder instruktøren styrer tematikken,mens barna improviserer scener og handlingsutviklingen.Det har av og til resultert iat barna har fått manus i premieregave. Detvil si at instruktøren har notert improvisasjonene,og at barna ikke har behøvd å læreseg manus utenat, men kan det fordi de selvhar utviklet dialog og handlingsgang. Inspirasjonentil dette har vi fått fra Esketeatret.Teater 5.-7. klasseI Teater 5.-7. klasse har vi fokus på hvordanman utvikler en figur. Impulsene kanvære fysisk teater, masker, improvisasjonog klovneri. Fysisk tilstedeværelse er også iviktig i rollearbeidet. Vi jobber gjerne medtaktikk og fysiske handlinger. Også her harvi utviklet en metode for hvordan figurarbeidetkan stå i sentrum for arbeidet med enforestilling, for eksempel ved å la eleven utviklefigurer, og siden skape scener der dissemøtes og utvikler små situasjoner og størrestykker. Vi har lagd flere helaftens skuespillpå denne måten. Vi har også variert medperformance og denne gruppen får prøveseg på usynlig teater.Aldersblandet gruppeDenne gruppa har vi opprettet for å ta varepå de elevene som har gått på teaterkurs i flereår og som er klare for større tekniske ellertematiske utfordringer. Et eksempel er at dehar utviklet rene maskespill eller fått utvikleegne scener i vår årlige juleforestilling.Vi ser dette som en stor fordel for at disseelevene skal føle at de hvert semester får enny utfordring. I gruppa har vi barn som hargått opptil 10 ulike kurs, og har deltatt i 5større oppsetninger.Det er viktig at de som begynner nye i dealderdelte gruppene får tid til sin grunntrening,og at de som har den grunnleggendespillkompetanse på plass får tilpassede utfordringer.Teater 8.-10. klasseFørst i 8.-10. klasse arbeider barna medteatertekster som andre har skrevet. Viopplever nå at de er har kan ta regi og vigjennomfører gjerne kurs i stemmebruk ogdiksjon med denne gruppa. Teater 8.-10.klasse har gjerne større grupperoller juleforestillingeneller lager egne ungdomsteaterforestillinger.Teater øvet 8.-10. klasse.I denne gruppa er det mange med lang erfaringfra Fyret. De får gjerne hoverroller ijuleforestillingene. Elevene er nå i stand tilå ta ansvar og regi. De forstår skuespillertekniskebegrep som mål, handling og undertekst.De takler å finpusse på tekniskedetaljer som f.eks timing. Det har gjennomgåendegod teaterfaglig forståelse og høyspillkompetanse. De jobber godt tekniskmed diksjon og volum.Det gjenstår å utvikle de unge skuespillernemed tanke på å gå lenger i rollearbeidet. Deer ofte litt for nær sin egen personlighet irollene de spiller. Vi ser at stadig flere avdisse ungdommene velger drama på videregåendeskole...............Oktavmodellen -en didaktisk snarveiAvslutningsvis vil jeg nevne at det å skulleplanlegge gjennomføre å evaluere drama/teaterundervisningfor mange grupper i uka kanvære tidkrevende og kaotisk. Vi har erfartat vi har nytte av å tenke i bolker. F.eks at viutforsker ulike faglige opplegg over 3 kvelder.Vi vil da rekke 2 kvelder med innledendeøvelser, 4 faglige opplegg og en avsluttendevisning i løpet av et kurs på 15 timer.Oktavmodellen ble utviklet av Anne Meekda hun underviste på PPU for skuespillere påKHIO. Skuespillerne som hadde stort øvelsesrepetoirog liten didaktisk erfaring synsdet var en grei begynnelse. Som dramalærerpå teaterverkstedet på FYRET må lærerenplanlegge 10-12 45 minutters økter i uka.Det kan lett bli en tidkrevende arbeidsbyrde.Derav modellen...............Oppvarming kropp og stemme ca 12-15minutter. Godt å få varmet opp, samt å fåutløp for overskuddsenergi!Konsentrasjon, 5-10 min. Vi jobber rommetfaller til ro, og vi oppnår full oppmerksomhet.Tematisk arbeid 20-25 minutter. Dette kanvære dramaforløp, tekniske øvelser, stemmebruk,improvisasjon eller annet fagligmål for økten.Avrunding, 5 minutter. Gir et lite rom forelevens tilbakemlding og refleksjon. Veldiglærerikt for oss.Veien videre. Instruktøren gjør seg noennotater hva som skjedde og hva som bør skjeneste gang...............Alle økter på Fyret begynner å slutter med atvi står i ring. Ingen syns det er barnslig lenger!Som et av barna oppsummerte ved en slik anledning:”Du må jo forstå det, Anne, at det eikkje berre teater vi øva oss på her på Fyret,men sjølve livet”.16 dr a m a n r .o1 _ 2 o11dr a m a n r .o1 _ 2 o11 17

drama & teaterdrama & teater[ i kulturskolen ][ i kulturskolen ]gro lystadUtdannet fra London (Laban Art of Movement)Lang fartstid inne dans, drama og teater og harvært nestlederav LDS på 80-tallet. Har arbeidet i de fleste skoleslag og blant annetved Akershus teaterverksted, Vestfold danse- og teaterverksted,og er nå scenekonsulent ved Asker kulturskole.SkjæringsP: UNKTmellom eventyrog virkelighettekst: gro lystadEt samarbeidsprosjekt mellom barnevern, kulturskole og regionteater.I 2008 initierte Asker kulturskole et samarbeidmed barnevernet, med ønske om å starteen teatergruppe. Etter noen konstruktivemøter ble det klart at det var bofellesskapenesom burde være først i ilden – og vi startetopp en gruppe bestående av kun beboere fraulike bofellesskap i Asker (bebodd av mindreårigeenslige flyktninger).Akershus teater var ganske raske til å invitereoss inn i teatrets P:UNKT prosjekt:P:UNKT skal være et redskap til kommunikasjon,sosiale forandringer og mangfold. IP:UNKT-produksjonene er det ”ikkeprofesjonelleskuespillere” i samarbeid med profesjonelleskapere. Den flerkulturelle dimensjonener vektlagt. Gjennom P:UNKT girteateret de som ikke har en stemme i samfunneten arena der de kan komme til ordeog fortelle sin historie.P:UNKT er et integrerings- og utviklingsprosjekt.Det skal trekke nye publikumsgruppertil teatret, og det skal forhåpentliginspirere utøver og skapere med annenetnisk bakgrunn til å finne sin rettmessigeplass i norske teatre.P:UNKT har et dansk forbilde – C:ONTACTved Betty Nansen teateret i København.Anne Gabrielle Sørensen (utdannet skuespillerog gestaltterapeut) og Gro Lystadstartet opp gruppa i februar 2009. Det bleganske fort klart at ungdommene fra bofellesskapeneønsket å bli kjent med annennorsk ungdom. Vi rekrutterte elever fra musikklinjenpå Bleiker – som undervises påkulturskolen i musikk og drama.Personlige fortellinger. Vi brukte store delerav våren på å bli kjent med ungdommeneog har mange minneverdige øyeblikk frasmil og glede over morsomme øvelser, ellerstolthet over å mestre marshal arts og danseformerfra eget land. Vi forsøkte å gi demnødvendige verktøy for å stå på en scene, bevisstgjøredet fysiske uttrykksapparatet ellerutvikle samarbeid og kommunikasjon.I oktober hadde vi premiere på MidtP:UNKT– om det å være et midtpunkt i sitt eget liv.Flere av deltakere hadde egne monologer,her var musikk, bevegelse og mange personligeberettelser og forskjellige syn på Norge.Forestillingen ble spilt sammen medteatrets P:UNKT-prosjekt i Skedsmo –VenneP:UNKT – og ble spilt både på Lillestrømog i Asker. Vi ble også invitert til åspille på teaterbåten Innvik – til stor gledefor våre ungdommer.I skjæringsP:UNKTET. Akershus teater ønsketat neste P:UNKT prosjekt skulle ta utgangspunkti eventyr, blandet med deltakernesegne historier. Vi brukte våren til å jobbe medulike eventyr fra deltagernes kanter av verden.Vi dro også på studietur til Danmark ogfor å se hva Betty Nansen teatret gjør i sineC:ONTACT program. Vi fikk med oss femungdommer fra bofellesskapene. En av demhadde aldri vært på teater før. Det var utroligå se hans reaksjoner. Han smilte fra øre til øre– og har siden vært oppriktig engasjert i teater.Det var veldig fint å ha med ungdommene tilDanmark. De hadde tidligere vært lite villigetil å komme med sine egne historier. Men dade fikk se en Task Force-forestilling som bestårav monologer fra danske innvandrere,(på pære dansk), fikk de en aha-opplevelse.De hadde også historier de kunne fortelle!over: Fra Den kinesiske geita (Foto: Anne Gabrielle Sørensen og Sigrid Skodvin)under: Fra Skjæringspunt (Foto: Joâo Luiz Ribeiro)18 dr a m a n r .o1 _ 2 o11dr a m a n r .o1 _ 2 o11 19

drama & teaterdrama & teater[ i kulturskolen ][ i kulturskolen ]cathrine skjernesDramapedagog og frilanser.Fagansvarlig i Drama ved Tromsø Kulturskole.Instruktør og administrasjonsmedhjelper på Kulta.i fullmundurtekst: cathr ine skjer nesØving foran låven (Foto: Anne Gabrielle Sørensen og Sigrid Skodvin)Våren ble viet arbeid med eventyr fra deltakerneshjemland – og til utvikling av karakterer.Gruppa hadde to utvekslingselever fraTyskland og Japan som gikk på Asker videregåendeskole. I løpet av våren tilførte ogsådisse gruppa mye fra sine kulturer. Utvekslingseleveneskulle tilbake til hjemlandet vedskoleårets slutt – og fikk dessverre ikke medseg noe av høstens forestillingsarbeid.Sammensveising. I oppstarten av høstsemesterettok vi med ungdommene på fjellettil leseprøver og dansetrening foran låven.Men også mye hygge – blant annet turtil Gjendesvatn og bading i 3 kalde grader.Gruppa ble sammensveiset og fin – og igjenbød høstens innspurt på nye utfordringerog møter med teaterets magi. Denne gangenønsket vi også å trekke inn scenograf ogkostymør og hadde store planer for lys ogscenografi. Vi ønsket videre å stimulere karakterarbeidog sette dem inn i en eventyrsammenheng,samtidig som vi ville få fremnoen av deres virkelige historier.Noen av deltakerne har vært her i flere år oger vant til norsk kultur og levesett, andre erganske nylig kommet. Alle snakker norsk –men noen har et stykke igjen til det blir friflyt i språket. Likevel valgte vi å la alle somønsket det få en monolog på scenen.Det var veldig stimulerende å få med denprofesjonell maskøren Marie Therese Cappello,som også er flink med kostymer. Sidenvi skulle på turne i Akershus, måtte vi ha etenkelt lys som kunne fraktes rundt og settespå de veldig forskjellige scenene vi spilte på.Men alt i alt mener vi at vi fikk til et bedrekunstnerisk uttrykk enn året før.Forestillingen er i skjæringspunktet mellomeventyr og virkelighet. Det er en collage avhistorier med utgangspunkt i eventyr, de fiktiveog de virkelige:.....en vakker rap om det å savne sin mor.........om det å endelig få eget pass.........om drømmer, forhåpninger...........om hva egentlig lykke er....Fortalt, sunget og danset av ungdom fra 14ulike nasjoner, flere av disse mindreårigeenslige flyktninger. Forestillingen ble spilt ide fire regionene i Akershus sammen medP:UNKT-gruppene i de andre regionene –som nå er blitt til fire – med fem instruktører.Asker kulturskole er en viktig bidragsyterfor P:UNKT-prosjektet i vestregionen.Nå er vi så vidt i gang med tredje sesong. Vihar fått inn en forsker – Ellen Foyn Bruunfra NTNU - som skal følge neste prosjekt.Vil hun kunne konkludere med at dette prosjekteter viktig for deltakerne, at det er viktigfor integrering, at det hjelper til forståelseav norsk språk og kultur og omvendt, at deter med på å forankre kulturskolen som enviktig støttespiller i det lokale kulturliv?Vi tror det.Asker kulturskole◆ Holder til på Østre Asker gård.◆ Har 1200 elever fordelt på de flesteinstrumenter.◆ 120 elever på teater, med tre teatelærere.◆ Kurs i animasjon, keramikk, maling,tegning, skulptur, ny-sirkus.◆ Ansvar for undervisning i musikk, dans,drama ved Bleiker videregående skole.◆ Ansvar for Den kulturelle skolesekken, Denkulturelle spaserstokken, medansvarlig UKM.◆ Produserer Askerspillet Vindusflørt hver juni◆ Arrangerer julemarked, høstfestival, diversekonserter og er medspiller til mye av det somskjer på kulturfronten i Asker.◆ Samarbeider med barnevernet/ bofellesskapeneog Akershus Teater med prosjektetP:UNKT.Tilbudet Kulturlek og –verksted ved Kulturskolen i Tromsø satser tungt på hverelevs mestringsfølelse og gleden av å skape noe sammen med andre. Det kanblant annet resultere i at en sjøstjerne, to cowboyer, en astronaut, en krokodille,fem prinsesser og en slange samarbeider for å løse konflikten på scenen.”Ina, Mina, Mika, Su, Mama, Dika” syngerbåde barn og voksne mens de går i en storring. Etter de har sunget ordene noen gangerog lært noen trinn spør jeg; ”Er det noen somvet hva disse ordene betyr?” Ungene rister påhodet og ser forventningsfullt på meg.Jeg venter et øyeblikk før jeg hvisker; ”Detbetyr ingenting og alt i hele verden. Det ertulleord og vi kan late som om de betyr hvasom helst.” Så snakker vi om hva det kanbety, eller om hva som ville skje om vi byttetut alle ordene våre med tulleord. Ungeneler, kommer med forslag og prøver å overgåhverandre for å komme med det mestmorsomme forslaget. Så ser vi for oss hvordandyr snakker med hverandre, hvordande beveger seg og hvordan det ville være omdyrene kunne synge tulleordene våre medsin stemme og danse med sine bevegelser.Slik starter kulturlek og -verksted-periodenfor mange av de unge elevene på fagområdetdrama.Mange tilbud. Tromsø Kulturskole (TKS)startet opp som en privat musikkskole i 1955og ble kommunal i 1968. Etter dette haddekulturskolen en voldsom utvikling, flerefagområder ble lagt til, og i 1999 fikk TKSsitt nåværende navn.Kulturskolen har mange tilbud, alt framusikkinstrumentopplæring til musikal,tekstildesign, og danseutdanning. Formange er deres første møte med kulturskolentilbudet kulturlek og -verksted. Her kanelevene begynne når de er 4 år, og kan fortsettetil de fyller 7. Dette er ikke bare fintfor rekruttering til skolens videre tilbud,men det er en variert og spennende måte åbli introdusert for flere ulike fagområder iung alder. TKS har også tilbudet ”musikkfra livets begynnelse” med elever helt ned til3 måneder. Her deltar både foreldre og barnpå timene. Men over 95 prosent av elevenepå TKS er mellom 4 og 20 år.Stasjonsarbeid. Kulturlek og –verksteder stasjonsarbeid hvor elevene oppleverog skaper sammen i grupper på 10 elever.Hver stasjon har 6 grupper i hver periode.Det vil si at i løpet av ett år har hvert områdehatt 240 elever. Fagområdene i tilbudeter dans, musikk, bilde og drama. I løpet av 8uker på hvert område får barna et innblikk iulike deler av faget.Det er lagt opp til progresjon for hvert årsom elevene går, og hver stasjon har en fagansvarligsom passer på at det faglige nivåeter tilpasset gruppa og at de hele tiden fårlære noe nytt. Fagansvarlig er den som lageroversikten over hva som skal undervises iløpet av en periode, og driver hovedsakeligundervisningen. I tillegg har hver gruppe engruppelærer som følger dem rundt på allestasjonene. Gruppelærer har ansvar for foreldrekontaktog for oppfølging av elevene.”Alle skal lykkes”. Kulturskolerektor PålJohnsen forteller at TKS’ visjon er at alleskal lykkes på det utviklingsstadiet de befinnerseg på. Elevene skal oppleve mestringog komme til ny erkjennelse eller forståelse,enten de er store eller små.Kulturskolen i Tromsø har ikke opptakskravfor sine tilbud, så er det viktig at defagansvarlige tenker på tilpasset opplæringog har visjonen sentralt i sin undervisning.Siden vi på kulturlek og -verksted har såmange elever og underviser i grupper, menerjeg at dette er ekstra viktig å ha med segher. Alle elever trenger å bli sett og hørt, føleat de blir tatt på alvor og at de får kommemed forslag som blir verdsatt.dr a m a n r .o1 _ 2 o1121

[ ]– Når ungene har fylt 7 år har vi kanskjehjulpet dem til å finne en kunstformde har lyst til å arbeide videre i.Vi skaper sammen. Som en del av opplæringafor de yngste er det av betydning åfokusere på at vi skal skape noe sammen, atvi samarbeider og at vi alle skal hjelpe hverandrefor å få det til. Dette har alle fagområdenei kulturlek og -verksted fokus på, i ogmed at vi hver åttende uke har en visningfor foreldrene. Elevene på bildekunst har enliten utstilling, musikk har en konsert medutdrag fra det de har lært, og i dans viser defrem noe de har jobbet med.I drama har vi stort sett alltid en liten forestillingsom ungene har vært med på åskape. Jeg har noen ulike fremgangsmåterher, men en av dem jeg har veldig god erfaringmed er at vi den fjerde gangen i periodenlager en stor tegning som inneholderalle elementer innenfor det temaet vi arbeidermed. For eksempel kan vi arbeide medeventyr, farger, dyr, sirkus, leketøy og myeannet. Så lar jeg elevene velge fritt ut fra tegningenhva de ønsker å være i forestillingen.Ofte jobber og leker jeg frem rammehistorienesammen med elevene. Dette setterklart et krav til meg som lærer i forhold til atjeg skal kunne improvisere og klare å skapeen historie med mening, hjelpe elevene tilå se hva vi trenger for å få en historie medbegynnelse, midtdel og slutt. Og at vi skalfokusere på kun en konflikt som vi skal løseunderveis.Det kan være utfordrende. For eksempelkan elevene velge å være en sjøstjerne, tocowboyer, en astronaut, en krokodille, femprinsesser og en slange. Men stoler manpå elevenes fantastiske fantasi og sin egenkreativitet, så løser disse historiene seg ogman får et spennende eventyr å vise frem.Historien tilhører gruppa. Elevene får et eierforholdtil den og det er ofte veldig stas atingen andre i hele verden har hørt akkuratdenne historien før. Så får de bli rollefigurenesine. Ved hjelp av ansiktsmaling og enklekostymegrep (og litt hjelp fra foreldrene) erde plutselig ville dyr og rampete prinsessersom legger ut på magiske reiser eller måhjelpe hverandre for å løse en konflikt.Men selv om vi avslutter perioden med enforestilling, så er ikke produktet det viktigste.Vi har også fokus på utviklingen ogprosessen underveis.Kry. Personlig synes jeg at kulturlek og –verksted er en flott måte å gi et innblikk iulike kunstformer til barn. Det er helt utroligat vi kan nå ut til så mange barn hverteneste år ved å bruke denne formen forstasjonsarbeid. Når ungene har fylt 7 år harvi kanskje hjulpet dem til å finne en formsom de har lyst til å arbeide videre med. Omvi ikke har det ønskede tilbudet på TKS såkan man søke seg inn ved et av de andrefagsentrene i Tromsø kommune.Når 10 barn står på scenekanten med bankendestolte hjerter, er også vi lærere stolteav hva de har lært og vært med på å skape.TROMSØ KULTURSKOLE:Ble startet opp i 1968, som TromsøMusikkskole. Har siden utviklet seg til åromme flere kunstfag (Fra 1955-68 varmusikkskolen et privatinitiativ).Tromsø Musikkskole fikk sitt nåværendenavn i 1999, og ble Tromsøs fagsenter formusikk og dans .Lokalisert på Sørtromsøya om lag 3 km sør forTromsø Sentrum.Har tilbud innen ulike estetiske fagområdersom blant annet; musikk, dans, bilde, tekstil,SKUG - som er samspill og komponering formennesker med funksjonshemminger, ogtverrfaglige tilbud som kulturlek og –verksted.Er landsdelens største kulturskoleBle kåret til Årets Kulturskole i 2002Gir tilbud til 2200 eleverHar om lag 64 ansatteTromsø kommune har flere fagsenter somtilbyr kulturskoletilbud; Tvibit, Kulta, Rådstuaog KunstskolenSCENER FRA KULTURLEK OG -VERKSTED: Ved Tromsø Kulturskole (Foto: Cathrine Skjernes)2 2 dr a m a n r .o1 _ 2 o11dr a m a n r .o1 _ 2 o11 2 3

Rikke GürgensFørsteamanuensis post.doc. dr.art.Forskningog forventning[ ]– I tellekantsystemet er detmange snubletrådertekst: R ikke GürgensTeaterfagets fremtid og mulighet.Forskning og utvikling er samfunnsmessigeviktige arbeidsoppgaver som av fagansatteofte ses på som et gode. Det tales om forskningsfriog undervisningsplikt. Når vi vetat ord konstituerer og diskurser gir retning,så er det spennende å se på dagens akademiamed et kritisk blikk. På vandring gjennomakademia er det mange ting å ta stilling tilsom fagansatt. Balansen mellom dannelseog streben er sentral. Personlig utvikling,skikkethet og trygghet i forskergjerningener også av betydning. Men i tellekantsystemeter det mange snubletråder.Samtidskonteksten. Det norske FoU-begrepethar i vår tid satt seg som et åpent og tolerantbegrep. Begrepet dekker både tradisjonellforskning og mer praktisk-pedagogiskog kunstnerisk utviklingsarbeid. F & U betraktesi den norske offentlighet som delerav et hele. Kunnskapsdepartementet harinnen dette bildet likestilt førsteamanuensisog førstelektorkompetansene i sektoren. Deopprettet sågar ’dosent’-kategorien i 2007,som opprykksmulighet for førstelektorer,slik ansatte med førsteamanuensis har kunnetsøke opprykk til professor.Innen kunstneriske fag ser man den sammetrenden. Man har siden 2008 faktisk kunnetsøke førsteamanuensisopprykk på bakgrunnav kunstnerisk utviklingsarbeid.Nasjonalt fakultetsmøte for historisk-filosofiskefag påpeker i vedtak av 26.11.2007. ”/…/at man da må ha dokumentert kunstneriskvirksomhet eller utviklingsarbeid på høytinternasjonalt nivå og med en særlig fordypningsom er relevant for fagområdet ogdisiplinen”.På samme tid kjenner vi en vind som blåseri motsatt retning. Universitetsoppblomstringener et symptom på denne vinden.For universitetene har i offentligheten høyrestatus enn de regionale høgskolene og midti mellom ligger de såkalt vitenskapeligehøgskolene. Universitetene har samlet settstørre forskningstyngde, mer forskningstidog forskningsmidler enn høgskolene ogenkelte krefter ønsker å forsterke denne situasjonen.Det blafrer i vinden - og begrepersom status, makt og distinksjon kommersusende gjennom luften mens vi fortsetterå gå. For på tross av likeverdstanken somkunnskapsdepartementet forfekter, fremstår”someone as more equal than others”,for å si det med George Orwell fra den kjenteromanen 1984.Hovedrollen i ditt eget liv. Man kan spørreseg om disse to motsatte kreftene er viktigeå dvele ved på sin dannelsesreise som akademikeri det norske akademia. Skal vi la kreftenefå betydning i livene våre, når målet er åspille hovedrollen i sitt eget liv - eller skal viselv bestemme hvilken vei vi vil gå.Alle fag- også drama/teaterfaget er fanget avvår egen tid. Riksteaterets Lang dags ferd motnatt har på sin norgesturne gitt oss innblikki betydningen av det kontekstuelles innvirkningpå våre liv. Så man kan vel undres over,etter å ha sett Ullmann scenisk boltre seg iO’Neills kritisk dramatiske univers, om manhar et valg om å la seg påvirke eller om manfaktisk blir revet med i vindene som blåserrundt oss.Type forskning. Vi vet at grunnforskning,slik OECD definerer det, er eksperimentelleller teoretisk virksomhet som primært utføresfor å skaffe til veie ny kunnskap om detunderliggende grunnlaget for fenomenerog observerbare fakta, uten sikte på spesiellanvendelse eller bruk. I følge, Vilje tilForskning, St.meld. nr. 20 (2004-2005), skalgrunnforskerne være uavhengige av ideologiske,politiske eller økonomiske interesserog anvendelsesområder. Hvorvidt detteer mulig i drama/teaterfaget er det grunnundre seg over. I alle fall har vi mye av densåkalte anvendte forskningen. GjennomFrascati-manualen har OECD klassifisertanvendt forskning som: ”/…/virksomhet avoriginal karakter som utføres for å skaffe tilveie ny kunnskap, og som primært er rettetmot bestemte praktiske mål eller anvendelser”.Utviklingsarbeid defineres som en typesystematisk virksomhet der en anvenderkunnskap fra både forskning og praktiskerfaring, der målet er å fremstille nye og forbedredematerialer, prosesser eller produkterog tjenester.Tvangsekteskap eller syntese. Innen drama/teaterfageter de tradisjonelle retningenedramapedagogikk og teatervitenskapblitt forent i et slags tvangsekteskap eller ensyntese, der gjensidig respekt er limet somhar fått det hele til å holde seg sammen. Idagens diskurs er de to fagtitlene muligensforeldet og bærer preg av en historisk tid derundervisningen og FoU-arbeidet hadde andremål, verdier, valører og interessefelt.I dagens estetiske univers er skillelinjenemellom produkter fra kunstinstitusjoner ogteatrale spill i et estetisert hverdagsliv smuldretopp. Vi ser kunstneriske prosesser ogprodukter skyte fart fra ulike steder, kulturerog språk som forenes i en ny type globalestetikk sfære. Internet og world wide webmuligjør også digitale realiteter der teatralitetenog det performative får ny betydning.Vi ser at kunstens autonomi kan ivaretasbåde innenfor og utenfor de tradisjonellekunstinstitusjonene. Hva som i dag kan defineressom ’dramapedagogikk’ og hva somfaller inn under ’teatervitenskapen’, kan blivanskelig å avgjøre. Vi taler nok heller i 2010om forskjellige prosjekter innen kategoriene’grunnforskning’, ’anvendt forskning og ’utviklingsarbeid’knyttet til ulike ’teaterpraksiser’innen teaterfeltet.Nytt teaterbilde. Dette samtidsbilde kan gien annen realitet for FoU-arbeidet innendrama/teaterfaget ved norske høgskoler oguniversiteter. For dersom vi til fulle tar innover oss at kunstens autonomi kan ivaretasbåde innenfor og utenfor de tradisjonellekunstinstitusjonene, er det ingen grunn til åtenke at FoU-prosjekter må knyttes til spesiellestudiesteder eller særegne fagmiljø. InnovativtFoU-arbeid innen teaterfeltet kanlike gjerne blomstre opp i periferien som isentrum. Der teaterfaget lever der kan FoUprosjekterinitieres og videreutvikles.Når dramafaget står svakt i grunnskolenblir lærerhøgskolene utsatt med tanke påtapping av lærekrefter og forskningstid. Avden grunn kan det bli viktig å få øynene oppfor at teater kan eksistere over alt, i UHRsektoren,i helsesektoren, i kulturlivet, inæringslivet, i lokalsamfunnet - i alt hverdagsliv.FoU-prosjekter knyttet til menneskersom har glede av teater i dets utallige fasetter,kan organiseres på svært ulike måter.Det er ikke kun de store universitetene oglærerhøgskolene som kan drive teaterforskningeni Norge fremover mot internasjonalepubliseringer.Både grunnforskning, anvendt forskningog pedagogisk eller kunstnerisk utviklingsarbeidkan gro frem ved for eksempelvernepleie- og barnevernsseksjoner vedhøgskolene. For når tellekantene avgjør vilforskere som publiser premieres med FoUtidog midler, uavhengig av hvor de jobber.Dermed kan teaterfaget anvendes inn i allesamfunnets kontekster. Skolen som dentradisjonelle dramaarenaen og kunstinstitusjonensom den tradisjonelle teatervitenskapsarenaen,blir dermed begrensende åsnevre inn mot for fagutviklingen vår. Flereunge teaterforskere kan jobbe i miljøer manlenge ikke har tenkt på som performative,men som har mulighetene i seg. Dersomman ser FoU som et åpent tolerant begrep,teateret som anvendt i samfunnet og manspiller hovedrollen i eget liv – så er fremtidenlys for teaterfaget.2 4 dr a m a n r .o1 _ 2 o11dr a m a n r .o1 _ 2 o11 2 5

helge reistadVar med på å stifte (og senere lede) LandslagetTeater (Drama) i Skolen, og har siden slutten av1950-tallet til i dag dokumentert dans og dramagjennom fotografier, nå sist i de nye scenetreffbøkenefor VGS på Tell forlag AS.FOTO–DOKUMENTASJONI DANS OG DRAMAHistoriske skikkelser fra 1960-tallet: Stiftelsesmøte i Teater i skolen,Møllergata skole, Oslo1962. Initiativtakeren sceneinstruktør Erik Trummler,flankert av norsk-lektorene Halfdan Skånland og Nils Braanaas. TeaterpedagogGrete Nissen underviser i sminke på ett av sine mange kurs i mimeog dramatisering, og bibliotekar Elsa Olenius holder engasjert foredragom ”Creative Dramatics”. (Foto: Helge Reistad.)tekst & foto: helge r eistadOm å fange motiver i bevegelse, og om synliggjøringog dokumentering av dramafaget.Helt siden jeg fikk mitt første Kodak kassekamerasom 11-åring i 1953, har jeg bruktfotografi til å dokumentere min ”reise gjennomverden”. Og siden jeg fra 15-års alderenble opptatt av dans/mime og teater,var det ofte der jeg fant motivene. Men detførte også til at jeg tok dokumentarbilderfra dramakurs og møter jeg var med på,slik som stiftelsesmøtene i Landslaget Lærerskoleteatret(1961) og Landslaget Teateri Skolen (1962).Særlig det å fotografere motiver i bevegelsesyntes jeg var spennende, og da elektronblitsenkom med sin lukkertid på 1/1000sekund, ble det mulig å fange virkelige ”øyeblikksbilder”og dansebilder tatt i nestenmørklagte danselokaler.I boken På et hundredels sekund (SteffenGrafiske, 2006) forteller jeg i ord og bilderom min utvikling som fotograf fra 1957 til1964, og om ”min verden” med Løten somsentrum, for noe over 50 års siden.Da jeg begynte å skrive fagartikler og bøkerom dramafaget (se CV på hjemmesiden),brukte jeg også fotografier for å synliggjørefagstoffet, gjerne med bilder fra egen praksis.(Trasop barneskole 1964-65 og RomerikeFolkehøgskole 1966-71). Et problem medå fotografere fra dramaøvelser, som kunnegi ”Aha-opplevelser” for deltagerne, var atdisse opplevelsene foregikk inne i kroppen,inne i hodet, til deltagerne, og der var detvanskelig for mitt kamera ”å komme til”.Dette var på mange måter ”privat” områdesom måtte vernes, og hvor det eventuelt barevar de visuelle uttrykkene som kunne fangesav kamera-linsen. ”Her og nå-opplevelsen”,for de som opplevde dramaøvelser, teaterimprovisasjoneller elevteater, var vanskeligå få fram på fotografier, eller var avhelt privat karakter.Men storfint besøk av utenlandske drama-guruermåtte jo festes til ”filmrullen”:Skuespiller Per Skjølsvik fra Musidra Teaterlaget en undervisningsvideo som fulgteDorothy Heathcotes mange timer langeundervisningsforløpet, med barn fra denengelske skolen, i Oslo, og jeg tok noen stillsfotografier.Dette og mer til ble digitalisertda jeg i 2002 fikk et seniorstipend ved HiOfor å dokumentere min FoU-virksomhet.I Musidra Teater (stiftet 1971) ble det lageteksperimentelt musikkteater, men ogsåpolitiserende teater som Tilfellet Torgersenskrevet av Jens Bjørneboe på mitt initiativ i1972, og spilt på Club 7 i Oslo, Henie-OnstadKunstsenter, Chateau Neuf, og i Bergenog Trondheim i 1973 (Se omtale i Fødttil frihet av Tore Rem, Cappelen DammA/S, 2010). Denne direkte og til tider provoserendeteaterformen ga jeg benevnelsen”Aktiviserende teater” i den lille boken”Barn, teater og TV” utgitt av Barnevernsakademieti Oslo (1986): ”Aktiviserende teaterblir her definert som en bevisst igangsettingav publikums opplevelser/reaksjonerav teaterforestillingen. Dette kan skjesom en integrert del av teaterforestillingen,og ved forarbeid og etterarbeid”.2 6 dr a m a n r .o1 _ 2 o11dr a m a n r .o1 _ 2 o11 27Dorothy Heathcote på Barnevernsakademiet, nå FLU-HiO,i 1983. (Foto: Helge Reistad)Dansekonkurranse fra utestedet ”Båsen” på Hamar, 1959.(Foto: Helge Reistad.)

Tekst og foto: Helge Reistad.Faksimile av forside samt første og siste side av et 32 sidersskriv til Stortingets justiskomité.Dandesigns utendørskoreografi JUV for Peer Gynt AS i Bersveinshølen nord for Ringebu (2006-2008).Ild, vann, fjell og luft møtes i et frådende inferno av bevegelse, rytmer, klanger og sang.Sjefsmobberen ”Goffy” i Musidra Teaters oppsøkende klasseromsteater”Hjemmebarn og Fremmedbarn” med dukker av Tom Berre. På bildet:Per Skjølsvik med ”Goffy” og Camilla Tostrup med ”Kari”.(Regi og foto: Helge Reistad.)Nina Engelund i Arransikt og Stjernefolket. Et av mange eksempler på hvordan ord, gester og koreograferte bevegelser skaper levende ”indre bilder” hos barn.(Foto/repro: Helge Reistad)På ny brukte jeg fotografier til å vise hvabarna ”hadde sett” (dukketyper, spillestil,kunstnerisk uttrykk osv. i forestillingenePetrine Sørensen og Sella re atag), og kategorisertebarnas tegninger av hva de ”haddeopplevd”. Jeg prøvde gjennom bilder ogtekst å si noe om dramaturgiske valg, ogtransformasjonen fra ”levende aktiviserendeteater” til enveis ”hermetisk lukket”NRK Barne-TV produksjon.Min undring over barnas innlevelse i teaterforestillingene,hvor den lille figurteaterhunden”Guri Guri Voff Voff” (i PetrineSørensen) ble tegnet kjempestor og de storeskuespillerne bitte små, eller hvordan barede store 1:1 dukkene, montert på skuespillernesben, ble tegnet gråtende og sinte,mens dukkeførerne var ”ikke-eksisterende”(i Musidra/NRK-fjernsynsproduksjonenSella re atag).Hva da med et mimisk-dansende fortellerteateruten dukker, kostyme- eller lysskift.Det ble undersøkelsesområdet knyttet tilen-kvinne-teatret Arransikt og Stjernefolketutarbeidet av Nina Engelund (tekst ogskuespill) og meg (teaterregi). Her tok jegbilder og video av innstuderingen og enrekke forestillinger som ble vist på en turnéfor Riksteatret (og senere vist på NRKfjernsynet), og Nina og jeg samlet inn 100-vis av barnetegninger.Bilder (fotografier og barnetegninger) ogtekster kom til nytte da jeg ble bedt om åvære redaktør og bidra med tekst og bilderi bøkene Skuespillerkunst og Regikunst”påTell forlag i 1991, og senere i bøkene Teaterproduksjonbind 1 og 2 for VGS påsamme forlag. Noen av mine portretter avscenekunstpionerer og fotografier av scenekunster også blitt brukt i andre bokutgivelser,slik som Dramapedagogisk historieog teori av Nils Braanaas, 5. Utgave, Tapirakademisk forlag (2008) og Med kjærlighettil publikum, kunst for barn under tre år,av Hernes, Os og Selmer-Olsen, Cappelenakademisk forlag (2010).Betydningen av gode fotografier som egneuttrykk i formidling til studenter, gjorde atjeg sa ”ja” til den omfattende jobben medå være fotograf og billedredaktør for de ninye Scenetreff-bøkene for VGS 1-3 på Tellforlag og kunstfagboken Koreografi ute,med professor Anne Grete Eriksen somredaktør, Kunsthøgskolen i Oslo, utgitt påforlaget ”Teater & Eftf. AS. Det har vært etintenst arbeid, hvor jeg har funnet fram tilfotografier fra nesten hele verden, fra gamlenorske arkiver til dagsferske kunstneriskeuttrykk.Mitt håp har vært å finne fram til fotografier/bildersom kunne inspirere til studenteneseget kunstneriske uttrykk. For meger det det kunstneriske uttrykket som erdramafagets kjerne og omdreiningsakse,og det må også gjenspeiles i vår dramafagligedokumentasjon og omtalespråk, menerjeg. Her hører det ”talende fotografi” inn idet store bildet. Så kjære dramavenner: Ta,eller få noen til å ta, gode bilder fra kunstneriskeprosesser og uttrykk. Plutselig kandet bli bruk for dem!www.helgereistad.com(Digitalt arkiv: oppjustert fram til 2004)2 8 dr a m a n r .o1 _ 2 o11dr a m a n r .o1 _ 2 o11 29

vigdis wollanMagistergrad i teatervitenskap og sosialpedagogikkfra UiO. Utdannet lærer ved Rudolf Steinerskoleni Oslo. Har vært klasselærer, samt faglæreri norsk og engelsk. Har også vært engelsklærer påSteinerskoler i Italia. Jobber nå freelance vedsiden av studier i nordisk på UiO.Teatret i Steinerskolen– Oppdragelsegjennom kunsttekst: vigdis wollanHvordan Steinerskolen arbeider med kunst, og ikke minst teater,kan belyses gjennom de forskjellige teatersjangerne det jobbes med.Jeg får ofte spørsmålet: ”Hva skiller Steinerskolenfra Den offentlige skolen?” Hva eregentlig forskjellen? Det finnes naturligvismange svar.Det er viktig å slå fast at kunst ikke er et måli seg selv, men et middel til å utvikle positivitetog engasjement. Vi har ingen mønsterplanpå Steinerskolen, men vi har en felleslæreplan som alle må følge. I forhold til dennehar den enkelte læreren sin kunstneriskefrihet, derfor vil det kunstneriske uttrykketvariere fra skole til skole, noe som kan skapeforvirring, men også sikre et stort mangfold.Ideelt sett tenker vi ikke fag på Steinerskolen,men helhet. Pedagogikken bygger på entanke om læring som en kunstnerisk prosess.Bearbeidelsen kan skje gjennom tegning,maling, modellering, bevegelse, samtaler,teater, skuespill, skriving av egne teksterog tolking av andres. Alle fagene inngåri en helhetlig pedagogikk.For eksempel er teater ikke alene et fag, menen måte å bearbeide undervisningsstoffetpå. Dessuten brukes teatret som dannelsei skolen. Elevene oppdras gjennom kunstneriskvirksomhet. Hvis vi går flere tusenår tilbake i tid til antikkens Hellas, vil vioppdage at Steinerskolen bygger på en rikutdannelsestradisjon, hvor teatret ble brukttil bevisstgjøring av de unge borgerne. Deopplevde til og med å få lønn for å gå i teatretden gangen, så viktig ble datidens gresketragedier og komedier ansett for å være ifolkeopplysningens ånd. Ved å se nærmerepå teatertradisjonene som utøves på Steinerskolen,vil vi se at fra og med 1. til og med 3.videregående opplever elevene å møte mangesjangre innen teatret.Teatertradisjoner. Det tradisjonsrike Julespilletsom har sitt opphav i tysk middelalder,er en fast tradisjon på de fleste Steinerskoleri Europa når høytiden nærmer seg.Historiske spill fra Italia og Frankrike medFranz av Assisi og Jean D´Arch i hovedrollene,spilles fortrinnsvis i 3. og 9. klasse.Tor med hammeren, fra norrøn mytologi,iscenesettes og spilles med stor innlevelseav ”vikingene” i femte klasse. W. Shakespearesvelkjente dramaer: Romeo og Julie og Enmidtsommernatts drøm, står ofte på plakateni ungdomskolen og videregående. Dengreske tragedien Antigone, av Sofokles, ellermyten om Prometevs – Ildens budbringer,av Aiskylos, kan man også få oppleve, hvisman er heldig. I tillegg kommer lærernesegenproduserte skuespill, som for eksempelav Jan Guettler.Cirkus Violetta. Og sist men ikke minst harvi det populære Cirkus Violetta. Steinerskoleni Oslo lager årlig sitt eget sirkus hvorbåde elever og lærere er med. Alle må bidra.Det kan innebære tryllekunst, fortellerkunst,gjøgling, glade musikanter, spektakulærekjemiforsøk, elever utkledd som dyrog andre avarter, og levende dyr på scenen erintet unntak. Foreldre og venner fyller oppbenkeradene (plass til ca 350), og det er storstemning i salen.Teaterkultus i skolegården. Teaterkultus eropprinnelig et urgammelt utrykk for teatersatt inn i en kulturell sammenheng, gjerneforbundet med fester til ære for fruktbarhet,naturens goder og religiøse guder oggudinner. Når høsten melder sin ankomstog mørketiden utfordrer oss, er det tid forskuespill om den gode Ridder Georg somdreper den onde dragen for å befri prinsessen.Erkeengelen St. Mikael er spillets høyebeskytter. Og smeden har en viktig rolle påjorden, for det er han som smir jernet somdreper dragen.På Steinerskolen i Bærum, åpner spillet medtrommer og sang. Skolegården er opplystav brennende fakler. Alle står samlet rundtbålet i det prinsessen kommer løpende innOOOOOUU!: Spøkelset (Klara Høeg) i Steinerskolens i Oslos revy 2010 (Foto: Knut Snare, Aftenposten/ Scanpix)3 0 dr a m a n r .o1 _ 2 o11dr a m a n r .o1 _ 2 o11 31

med den truende dragen etter seg. Årstidsfesterog teaterkultus hører sammen.De er populære innslag i skolehverdagen, noesom bekreftes ved at tidligere elever kommertilbake år etter år for å oppleve de på nytt.Når mørketiden for alvor melder seg, og deter tid for å tenne lys i lyktene både ute oginne, er det legenden om St. Martin vi forteller.Gjennom denne fortellingen er detbarmhjertigheten som formidles. Den ungeMartinius kommer ridende på hest, og stanseropp ved synet av en fattig mann som sitteri kulden og fryser. Martinius stiger nedav hesten, river sin kappe i to og svøper denhalve kappe rundt den arme forfryste sjel.På mange Steinerskoler i Europa, gestaltesspillet 11.11, slik legenden forteller. Elevenestår med håndlagede lykter og lyser oppscenen, og en vakker ballade gir spillet denrette stemningen.Teatret på markedsplassen. Steinerskolenbygger også på en annen gammel teatertradisjonfra middelalderen, der teatret haddeen sentral plass på markedene. Det ble spiltbåde komedier og tragedier, og gjøglere avalle slag var med i annonseringen av det somskulle forgå. Slik gjøres det også den dag idag på Steinerskolen i Oslo. Ved juletidergjøres skolegården om til et levende middelaldermarkedmed alle dets spennende ingredienser.Julemarkedet er en fast tradisjonsom iverksettes av foreldrene ved skolen. Aten av foreldrene kler seg ut som djevelen selvog svinger barna rundt i en karusell, er uhyrepopulært blant folk flest. For to år sidenble teaterforestillingen Pinocchio av CarloCollodi spilt av 9 A. Hva kunne vel passetbedre på et middelaldermarked?Læreren som forteller. I begynnelsen varordet, står det skrevet i Det gamle testamentet.Det fikk elevene lære da de gikk i4. klasse. På Steinerskolene rundt om i denvide verden brukes storytelling som et viktigprinsipp ved pedagogikken. Elevene får dethistoriske undervisningsstoffet formidletmuntlig via den urgamle fortellerkunsten.På denne måten berikes barnets indre billedverden.De blir kreative og bevegelige itenkningen.Læreren er fri til å hente frem de historierhun selv foretrekker å fortelle, men det måhentes fra en undervisningskilde som tilhøreralderstrinnet, som for eksempel Detgamle testamentet i 4. klasse. Kanskje fårelevene høre om: den gang Gud skapte himmelenog jorden. Eller: hvordan Moses blereddet av Faraos datter, og senere ble denUtvalgte til å motta De Ti Bud på Sinaifjellet.Fortellingen om Josef og brødrenes hans,handler om sjalusi og maktmisbruk, menogså om tilgivelse og kjærlighet. Fortellingeneer rike på bilder som stimulerer eleveneskunstneriske evner, samt vekker deresvirketrang. Noahs Ark, har for eksempelvært en kilde til mange kunstneriske utforminger:Store klassemalerier, fellestegninger,modellering av dyr, treskjæring, hånddukkerav mennesker og dyr, dukketeater,manus til skuespill, og ikke minst de mangebøkene elevene har laget selv. Man kanspørre seg om dette gamle kildestoffet kanvære av så stor kvalitet at det senere dukkeropp som foredlet kunst i elevene selv?Elevene lager sine egne bøker. På Steinerskolenbruker vi ikke lærebøker slik de gjøri Den offentlige skolen. Elevene lager sineegne bøker. Med bakgrunn i det læreren harfortalt, bearbeider og fordøyer de kunnskapenpå en kunstnerisk måte. Ved siden av åforfatte med egne ord en tekst, både tegnerog illustrerer de selv til teksten. Ofte suppleres(smykkes) arbeidet med egne dikt. Mankan trygt si at det finnes mange forfatterspirerpå Steinerskolen. At det produseres litteraturover en lav sko er det ingen tvil om,men kan man kalle skolen et litteraturhusav den grunn? Bokbinding står det også påtimeplanen, men kan vi kalle skolen et boktrykkeriav den grunn? Nei, det kan man velikke! - Men at Steinerskolen er en kulturinstitusjoner det ingen tvil om.Revy på skolens scene. I begynnelsen avhvert nytt år er det tid for revy. Ungdommensegen teatersjanger, kan man vel trygtsi. Da inntar de eldste elevene skolens scene,tar bladet fra munnen og synger ut sinhjertens mening. Dette er et av årets høydepunkterpå Steinerskolen i Oslo, og hvert årinnlemmes 10. klasse i prosjektet, nærmestsom et rituale.Revyen blir anmeldt i Aftenpostens Aften,og i år fikk den terningkast 4. JournalistenTora S. Tyssen skriver i sin anmeldelse: Steinerrevyener en av revyene med lavest gjennomsnittsalderpå skuespillerne, men ogsåen av de med mest modenhet i temaene.Draumkvedet - I begynnelsen var koret...Etter en uke med revy og høy humorfaktor,er det tid for "alvorets epos". Det er en tradisjonved Steinerskolen i Oslo at 7. klasseskal i ilden med Draumkvedet. Et gammeltepos som handler om Olav Åsteson som laseg ned julekvelden, og falt i dyp søvn. Førsttrettende dagen, hellig tre kongers dag, våknethan. Da salte han hesten, red til kirkenog fortalte om alt han hadde opplevd og sett.Gjennom Draumkvedet får elevene kjennskaptil noe som mange vil omtale som Norgesviktigste sangskatt. Det religiøse innholdeti teksten gir næring til den åndelige oppvåningensom er i vekst hos elevene på dettealderstrinnet. De får også en følelse medteatrets opprinnelse fra antikken. Det varut fra koret, skuepillet en gang oppstod i sinklassiske form, på amfiscenen i Siracusa, ca.år 475 f. Kristus. Det var den greske dramakunstensgrunnlegger, Aischylos, somhadde regien. Det fortelles i gamle skrifterat havnen var full av seilbåter, 30.000 menneskerhadde funnet veien til amfiteatret. Dehadde med seg tepper å sitte på, brød og vin,for man var i teatret hele dagen. Forestillingenendte med satyrspill i fakkelskinn. Dethøres ut som en tradisjon som gjerne kunnegjentas, også i vår tid. De gamle grekernehadde sans for helheten, men det har vi joogså på Steinerskolen!Læreren er kunstneren som vet hva elevenetrenger. Det har lenge pågått en debatti samfunnet om hvordan man skal tilretteleggefor kunstfagene i Den offentlige skolen.Ikke minst har dette spennende temaetvært drøftet i tidsskriftet DRAMA.En av bidragsyterne, Sigrid Meisingset, spøri sin artikkel Kunstkunnskap og formidling,(DRAMA, nr 4-2007):”Hvem vet best hvordan kunst og kultur skaluttrykkes og formidles til barn og unge? Lærereeller kunstnere?” Rudolf Steiner har svar pådette spørsmålet. Han utga i 1924 en bok somhet Kunsten å undervise, hvor han beskriverhvordan en pedagog skal utøve sitt yrke somkunstner. Han etterlater ingen tvil om at undervisningog oppdragelse er en kunstneriskoppgave. Selv ble jeg kjent med Rudolf Steinerstanker og ideer ved å lese boken Underden mykere himmel, av André Bjerke. Da blejeg kjent med en skole som tenker med hjertetog ikke bare med hjernen. Dette er litteraturjeg kan anbefale på det varmeste. Til avslutningvil jeg få lov til henvise til Tone-Lise BenittKongsøres debattinnlegg: Lær av steinerskolen,(DRAMA 01/09) hvor hun maner tilettertanke; ved å hevde at skolen er et sentrumfor den verden hver enkelt av oss bærer medoss i vårt eget hode – for resten av livet.32 dr a m a n r .o1 _ 2 o11dr a m a n r .o1 _ 2 o11 33

[ PULS ]landsmøte–HELG 2O117. – 8. mai i Oslo7.-8. MAII OSLOLørdag 7 mai:09:30 – 10:00 Velkommen, kaffe, registrering10:00 – 13:00 Workshop: Bandmimé v/ Niels Peter Underland13:00 – 14:00 Lunsj14:00 – 17:00 Workshop: Bandmimé v/ Niels Peter Underland19:00 FestmiddagSøndag 8 mai:10:00 – 15:00 Årsmøte LDS15:00 – 16:00 Oppsummering, avrunding, vel hjem!kontoretpå p u l s e nNiels Peter Underland er regissør, skuespiller ogførstelektor ved avdeling for estetiske fag, dramaogteaterkommunikasjon ved Høgskolen i Oslo,der han har hovedansvaret for studiet Maskespill.Han er utdannet ved Ecole Jaques Lecoq, og driverteaterkompaniet ”Teater Joker”, i tillegg har hanhyppige regioppdrag for andre teaterkompanier.Han har skrevet og regissert flere forestillinger basertpå bandmimé, deriblant ”Rike Per”, ”Brødre” og”Hundre værelser”.Bandmimé, eller tegneseriemime, er en teaterformder aktørene på scenen er både skuespillere,rekvisitter og scenografi. Det er en visuell form deren henter inspirasjon fra filmens virkemidler. Dener godt egnet for undervisning i alle skoleslag, frabarnehage til høgskole, av flere grunner. Man fårgod trening i å tenke teatralt, og å skape gode bildermed enkle virkemidler. Den setter store krav tilkroppsbeherskelse, samspill og timing. I tillegg erdet en ressurseffektiv form, siden man ikke trengerkulisser eller mye kostymer.Pris: Landsmøtedeltakere kr 1000.-(workshop, lunsj og festmiddag)Påmelding: www.dramaiskolen.noJeg venter på svar fra deg. Svar på medlemsundersøkelsen.LDS vil være en interesseorganisasjondu har nytte av. Derfor vil vivite mer om dere 1300 medlemmer. Hvorjobber du? Underviser du i grunnskolen? Ivideregående skole? På kulturskole? På høgskole/universitet?Jobber du i barnehage? Erdu utøvende kunstner? Annet? Hvor da?I tillegg spør vi om hva du ønsker av dittmedlemskap i LDS. Der kan du krysse av forsvaralternativ og skrive noen kommentarerhvis du ønsker det. Det tar kun et par minutter.Medlemsundersøkelsen finner du påwww.dramaiskolen.noNoen ganger ønsker LDS å komme i kontaktmed dere medlemmer om noen av sakenevi jobber for. Det kan være alle deresom jobber i grunnskolen eller enkeltmedlemmer.Eller det kan være alle medlemmenefor informasjon om kurs, konferanser,ny forskning... Det enkleste og billigste erå sende informasjon på e-post. Har du fåtten e-post fra LDS i år? Hvis ikke, mangler vidin e-post adresse. Send den inn som en delav medlemsundersøkelsen!Noen av dere har svart allerede, og det harhavnet mange kryss i svarboksen for ”Jeg ønskerå treffe andre som arbeider med drama”.En slik anledning er landsmøtehelgen 7.-8.mai. Da samles vi for landsmøte, workshopog mye sosialt samvær. Kommer du i år?I februar reiser styret i LDS, jeg og redaktørenfor dette tidsskriftet på studietur til Dublin.I Irland er det slik at alle lærerstudenterlærer å bruke prosessdrama som undervisningsform.LDS skal besøke lærerhøyskolerfor å undersøke hvordan undervisningen erlagt opp. Vi skal også besøke barneskoler forå se prosessdrama i praksis i klasserommet.Alle lærerstudenter i Norge lærer ikke å brukeprosessdrama eller andre former for dramasom undervisningsform. Men noen gjørdet. Og noen tar det i bruk når de begynnerå jobbe i skolen. LDS kjenner til noen av våremedlemmer sitt arbeid, men vil gjerne blikjent med flere. Det gjelder selvsagt innenhele fagfeltet.Hva med å skrive en kort sak, eller lang omdu vil, om noe du har gjort med dine elever?Den kan legges ut i idébiblioteket på nettsiden.Dette idébiblioteket bygges på dugnadav dere medlemmer – kan du gi 1 bidrag?Du kan legge det ut selv, eller sende det tilmeg på post@dramaiskolen.no slik at jegkan gjøre det.Og husk – jeg venter på svar fra dere alle. Påmedlemsundersøkelsen.// Daglig leder LDS: Kari Strand3 8 dr a m a n r .o1 _ 2 o11dr a m a n r .o1 _ 2 o11 39

B–BLADVed ukjent adresse, retur til:TeaterkompanietNå er tredje bok i serien Teaterforum kommet fersk fra trykkeriet.Landslaget Drama i Skolen står som medutgiver av dissebøkene. Fyldig omtale kommer i neste utgave av Drama.Landslaget Drama i SkolenPostboks 4727 Sofienberg0506 OsloTeaterkompaniet handler om barne- og ungdomsteater i praksis,og gir en praktisk og metodisk innføring i skuespillertreningmed barn og unge. Et historisk blikk på scenekunst for barn ogunge, med vekt på teater, gir grunnlag for å forstå framvekstenog utviklingen av barne- og ungdomsteatret, fram mot det kunstneriskelandskapet der det befinner seg i dag. Fortellerkunsthar blitt en del av en global teaterverden og har etablert seg pånye områder i samfunnet, innen skole, kultur og utdanning.Teaterkompaniet tar også for seg teori, praksis og øvelser medfortelling. Gjennom praktiske eksempler tar boka for seg utfordringeri det å være leder av drama- og teaterprosjekter. Dengir en innføring i hvordan du kan bruke dine kunnskaper ogferdigheter i selvstendig virksomhet, som kulturentreprenør.Ungt Entreprenørskap har her en bred plass. Hvilken funksjonog betydning kan teater ha i et lokalt og nasjonalt perspektiv?Hvordan skal samfunnet legge til rette for at vi skal kunne oppleve– og utøve – kunst? Kapitlet Teatrets plass i kulturpolitikkog kulturforvaltning utfordrer til refleksjon over dette.Teaterkompaniet retter seg mot elever og studenter i dramaogteaterrelaterte utdanninger, som videregående skoler, høgskoler,kulturskoler og folkehøgskoler. Den passer også fornyutdannede pedagoger/instruktører og de mer erfarne somønsker påfyll.Utgis av Thalia Forlag og Landslaget Drama i Skolen.For bestilling, ta kontakt med dramanor@online.no