Lønns-ABC 2007 - Skatteetaten

Lønns-ABC2007Veiledning ved utfylling av lønns- og trekkoppgaver for 200710. utgaveFormålet med dette heftet er å gi arbeidsgivere et praktisk hjelpemiddel ved utfylling av lønns- ogtrekkoppgavene for 2007. Heftet er utarbeidet av Oslo kemnerkontor i samarbeid medSkattedirektoratet, og er bl.a. et resultat av våre erfaringer med informasjons- og kontrollarbeid. Vihar lagt vekt på de vanligste ytelsene og de områdene hvor det erfaringsmessig gjøres feil iforbindelse med lønnsinnberetningen. Heftet gir en oversikt over regelverket for de aktuelle ytelsene,men det er ikke uttømmende. Heftet inneholder også en generell oversikt over arbeidsgivers plikternår det gjelder skattetrekk og arbeidsgiveravgift, bokføringsregler og melde-/opplysningsplikter foransatte.Regelverket i heftet er ajour per 1. november 2007.Heftet vil også være et nyttig oppslagsverk for bruk i 2008. På følgende områder er det imidlertidforeslått endringer i regelverket for neste år i forbindelse med statsbudsjettet:• Innføring av dokumentasjonskrav for nattillegg (losjigodtgjørelse) på tjenestereise. Eventuellforskjell mellom losjigodtgjørelse og faktiske utgifter skal skattlegges. Det foreslås ikke åoppheve den udokumenterte (ulegitimerte) satsen på kr 400 innenlands.• Skattlegging av fri bolig i utlandet.• Økt grense for betaling av arbeidsgiveravgift og lønnsoppgaveplikt for frivilligeorganisasjoner (Fritak for arbeidsgiveravgift under kr 450 000 i samlede lønnsutgifter ogkr 45 000 for den enkelte ansatte. Kr 4 000 i beløpsgrense for lønnsoppgaveplikt).• Overgang til terminvis beregning av femtiprosentregelen i unntaket for ambulerendevirksomhet (differensiert arbeidsgiveravgift).• Innføring av bokføringspålegg og betinget tvangsmulkt ved overtredelse av bokføringslovgivningen.Vi gjør oppmerksom på at Skatteetaten omorganiseres fra 1. januar 2008. De kontorbetegnelser mv.som er benyttet i heftet kan derfor være endret fra dette tidspunkt. For en oversikt over Skatteetatensorganisering etter 1. januar 2008 henvises det til skatteetaten.no.Se også Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter (del 1-3), Kodeoversikt for lønns- og trekkoppgaver(9. utgave med to tillegg), Lønnsinnberetning på maskinlesbart medium (9. utgave medett tillegg) og Lignings-ABC. Disse kan lastes ned fra skatteetaten.no. Lønns-ABC kan lastes nedfra Oslo kemnerkontors og Skatteetatens internettsider. Begge steder finner du også informasjonom gjeldende regelverk for skattetrekk, arbeidsgiveravgift og lønnsinnberetning.Utarbeidet av Oslo kemnerkontor i samarbeid med Skattedirektoratet.For ytterligere informasjon, kontakt din lokale skatteoppkrever.www.kemnerkontoret.oslo.kommune.no - www.skatteetaten.no

© Oslo kemnerkontor 200710. utgave 2007Trykk: Fagbokforlaget

Lønns-ABC 2007Innholdsfortegnelse1 Lønns- og trekkoppgaver 51.1 Viktigheten av korrekte oppgaver 51.2 Hvem skal levere lønns- og5trekkoppgave?Forenklet innberetningsordning 51.3 Hvilke ytelser er oppgavepliktige? 6Unntak fra oppgaveplikten 61.4 Når (hvilket inntektsår) skal et beløp tas 6med i lønns- og trekkoppgaven?1.5 Levering av lønns- og trekkoppgaver 7Maskinelle lønns- og trekkoppgaver 7Manuelle lønns- og trekkoppgaver 71.6 Endringsoppgaver 71.7 Gebyr 71.8 Levering av lønns- og trekkoppgaver 8mm. i Altinn1.9 Mer informasjon om lønnsinnberetning 102 Årsoppgave/Følgeskriv/Kontrolloppstilling2.1 Årsoppgave for arbeidsgiveravgift/Følgeskriv til lønns- og trekkoppgaver2.2 Kontrolloppstilling over registrerte oginnberettede beløp3 Skattetrekk 113.1 Arbeidsgivers plikter og ansvar 113.2 Forskuddstrekk 12Trekkgrunnlaget 12Minstegrenser for forskuddstrekk 13Beregning av forskuddstrekk 13Dokumentasjon for foretatt14forskuddstrekk3.3 Påleggstrekk 143.4 Oppbevaring - skattetrekkonto 153.5 Oppgaver og oppgjør 153.6 Solidaransvar 173.7 Mer informasjon om skattetrekk 184 Arbeidsgiveravgift 2007 184.1 Avgiftsgrunnlag 184.2 Avgiftssatser og -beregning 20Arbeidstakere over 62 år 20Satser og soner – hovedregel 20Fribeløpsordningen i sone 1a 20Næringer som må betale21arbeidsgiveravgift etter høyeste sats(”EØS-næringer”)Landbruk, fiske etc. 21Blandet virksomhet 22Svalbard 221111114.3 Hvilken avgiftssone skal legges til 22grunn?Underenheter 23Flytting av virksomhet i løpet av året 23Unntak for ”ambulerende virksomhet” 234.4 Oppgaver og oppgjør 254.5 Mer informasjon om arbeidsgiveravgift 265 Bokføringsregler 276 Meldeplikt til Aa-registeret 307 Opplysningsplikt til SFU 318 Definisjoner og grensedragninger 328.1 Arbeidsreise – yrkesreise 328.2 Lønn – lån/utbytte 358.3 Lønn – næring 368.4 Naturalytelser 408.5 Pendlere 428.6 Representasjon 448.7 Utgiftsgodtgjørelser 458.8 Velferdstiltak 459 Utvalgte ytelser 489.1 Aksjer/grunnfondsbevis til underkurs 489.2 Arbeidstøy 499.3 Avis - fri avis på hjemmeadressen 509.4 Barnehage 519.5 Bil/firmabil - fri bil 519.6 Bilgodtgjørelse 599.7 Bolig - fri bolig 619.8 Bompenger/fergekostnader 629.9 Bot/gebyr 639.10 Datautstyr - salg til arbeidstaker 649.11 Datautstyr - utplassert hos arbeidstaker 64(hjemme-PC)9.12 Elektroniske kommunikasjonstjenester 65(fri telefon, bredbånd mv.)9.13 Erstatning ved oppsigelse 699.14 Etterlønn 709.15 Feriepenger 709.16 Feriereise/deltakelse på tjenestereise 739.17 Formuesgjenstand - kjøp/salg 749.18 Fri kost og/eller fritt losji 749.19 Gaver og premier 759.20 Hjemmekontor 769.21 Hytte/fritidsbolig 789.22 Kontingenter (personlig medlemskap) 789.23 Kostbesparelse i hjemmet for pendlere 789.24 Legebehandling/behandlingsutgifter/ 79bedriftshelsetjeneste/treningsordninger9.25 Lønn og andre kontantytelser 813

Lønns-ABC 20079.26 Lønn og feriepenger opptjent før 82dødsfall9.27 Lønn utbetalt av skattefri allmennyttig 82organisasjon eller institusjon9.28 Lån - rentefordel rimelig lån i83arbeidsforhold9.29 Motorsykkel/fritidsbåt/campingvogn 849.30 Opsjoner i arbeidsforhold 859.31 Overtidsmat - matpenger ved lengre 87daglig fravær9.32 Personalrabatt 879.33 Piggdekkgebyr 889.34 Reise mellom hjem og arbeidssted 889.35 Sluttvederlag og tilleggssluttvederlag 899.36 Stipend 909.37 Styrehonorar 919.38 Trygdeytelser 929.39 Utdanning finansiert av arbeidsgiver 929.40 Verktøygodtgjørelse - tariffestet 9410 Utgifter til kost og losji på95tjenestereise10.1 Statlige regulativ og definisjoner 9510.2 Refusjon av utgifter - reise etter regning 9510.3 Reise uten overnatting - dagsreise 9610.4 Reise med overnatting 9810.5 Utbetaling av forskudd 10310.6 Administrativ forpleining - bruspenger 10311 Utlendinger i Norge/Arbeid i utlandet 10411.1 Arbeid i Norge: utenlandsk104arbeidstaker, norsk eller utenlandskarbeidsgiver, lønn, honorarer, mv. ognaturalytelser11.2 Arbeid i Norge: utenlandsk105arbeidstaker, norsk eller utenlandskarbeidsgiver, naturalytelse ellergodtgjørelse ved besøksreise, kost oglosji11.3 Arbeid i utlandet: norsk arbeidstaker, 106norsk arbeidsgiver11.4 Arbeid i utlandet: utenlandsk107arbeidstaker, norsk arbeidsgiver11.5 Styrehonorar mv. - utlending 10711.6 Utenlandske artister og idrettsutøvere 10812 Forsikringer 10812.1 Behandlingsforsikring 10812.2 Gruppelivsforsikring 10812.3 Individuell livsforsikring 10912.4 Reise-/ferie-/fritidsforsikring 10912.5 Syke- og ulykkesforsikring/yrkesskadeforsikring10913 Pensjon og pensjonsordninger 11013.1 Avtalefestet pensjon (AFP) 11013.2 Etterpensjon 11013.3 Individuell pensjonsavtale (IPA) 11113.4 Kollektiv pensjonsordning (herunder 111obligatorisk tjenestepensjon)13.5 Pensjon betalt over driften 11313.6 Pensjon i dødsmåneden 11414 Tillegg 2 til kodeoversikten 11415 Stikkordregister 117Forkortelser og kortformeraml. Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.av 04.02.1977 nr. 4 (Arbeidsmiljøloven)feriel. Lov om ferie av 29.04.1988 nr. 21(Ferieloven)ftrl. Lov om folketrygd av 28.02.1997 nr. 19(Folketrygdloven)lignl. Lov om ligningsforvaltning av 13.06.1980nr. 24 (Ligningsloven)skl. Lov om skadeserstatning av 13.06.1969 nr.26 (Skadeserstatningsloven)sktbl. Lov om betaling og innkreving av skatt av21.11.1952 nr. 2 (Skattebetalingsloven)sktl. Lov om skatt av formue og inntekt avFSFIN26.03.1999 nr. 14 (Skatteloven)Finansdepartementets forskrift til utfylling oggjennomføring mv. av skatteloven (..) av19.11.1999 nr. 1158FSSKD Skattedirektoratets forskrift til utfylling oggjennomføring mv. av skatteloven (..) av22.11.1999 nr. 1160FINUTVF./ L.FinansdepartementetUTV - Dommer, uttalelser m.v. i skattesaker.Utgitt av LigningsutvalgetForskrift / lov (i tekstboksene)Grunnbeløpet i folketrygden (G)Grunnbeløp f.o.m. 1. mai 2006 kr 62 892Grunnbeløp f.o.m. 1. mai 2007 kr 66 812Gjennomsnittlig G i 2007 kr 65 5054

Lønns-ABC 20071 Lønns- og trekkoppgaver1.1 Viktigheten av korrekte oppgaverOpplysningene i lønns- og trekkoppgaven vil bli lagttil grunn ved ligningen og avregningen av skattyter,hvis ligningsmyndighetene ikke har holdbareopplysninger om annet. Det er derfor avgjørende forriktig ligning og avregning at opplysningene som gis ilønns- og trekkoppgaven er korrekte.Det er i lønns- og trekkoppgaven lagt opp til enkodeinndeling av de enkelte oppgavepliktige ytelsene.Skattedirektoratet har utarbeidet en "Kodeoversikt forlønns- og trekkoppgaver" som er ment å dekke alleoppgavepliktige ytelser fra arbeidsgiver ogoppdragsgiver til arbeidstaker og oppdragstaker.Kodeoversikten inneholder nærmere informasjon omhvordan lønns- og trekkoppgavene skal fylles ut, ogutfyller § 3 i forskrift 23.12.1988 nr. 1083 omlevering av lønnsoppgave som gir en oversikt overlønns- og trekkoppgavens innhold. Fra og medinntektsåret 2005 gjelder "Kodeoversikt 9. utgave"(RF-2004). Det er kommet to tillegg til 9. utgave:Tillegg 1 som gjelder fra og med inntektsåret 2006 ogTillegg 2 som gjelder fra og med inntektsåret 2007(inntatt i kap. 14). Kodeoversikten og tilleggene kanlastes ned fra www.skatteetaten.no, eller fås vedhenvendelse til skatteoppkreverkontoret.1.2 Hvem skal levere lønns- ogtrekkoppgave?Den som selv eller gjennom andre har utbetalt lønneller annen godtgjørelse eller ytet annen fordel, skallevere oppgave over alt som i siste inntektsår er ytet tilden enkelte mottaker, jf. ligningsloven § 6-2.Oppgaveplikten (innberetningsplikten) etter ligningsloven§ 6-2 favner videre enn arbeidsgiverbegrepet iskattebetalingsloven. Som eksempel vil en som ytervederlag til selvstendig næringsdrivende som ikke harfast forretningssted i Norge, være omfattet avoppgaveplikten etter ligningsloven § 6-2.Etter ligningsloven § 6-14 påligger oppgaveplikteninnehaver i enkeltpersonsforetak og daglig leder iselskap, forening, institusjon eller innretning. Er detikke noen daglig leder, påligger plikten styrets leder.Er ikke arbeidsgiver skattepliktig påligger oppgavepliktenogså den valgte revisor.I konkursbo er bostyrers oppgaveplikt begrenset tilutbetalinger etter konkursåpning. Oppgavepliktenomfatter også lønn eller dividende av lønnskravetopptjent før konkursen og feriepenger i oppsigelsestidennår dette anses som en prioritert fordring i boet(kode 123). For utbetalinger foretatt i tiden førkonkursåpning er konkursdebitor ansvarlig for atlønnsoppgaver blir gitt.Ved utleie av arbeidskraft er utleier og leietakersolidarisk ansvarlig for oppfyllelsen av oppgaveplikten,jf. ligningsloven § 6-14 nr. 2.Forenklet innberetningsordningLønnsarbeid i hjemmet og pass av barnEn privatperson som benytter den forenklede oppgjørsordningenskal ikke levere vanlig lønns- ogtrekkoppgave ved årets slutt. Arbeidsgiveren skalberegne og innbetale forskuddstrekk, samt fylle utog sende til skatteoppkreveren del 1 av "Oppgjørsblankettfor private arbeidsgivere" (RF-1049).Innbetaling og oppgavelevering skal skje ved hverlønnsutbetaling - senest første virkedag etterutbetalingen. Når skatteoppkreveren mottar oppgjørsblanketten(del 1) og registrerer denne, blir de aktuelleopplysningene overført til den sentrale databasen forlønns- og trekkoppgaveopplysninger. Del 2 avoppgjørsblanketten får arbeidstakeren som lønnsogtrekkoppgave, mens del 3 er arbeidsgiverenseksemplar. Arbeidstakeren må selv ta vare påblankettene for senere bruk ved utfylling avselvangivelsen.Hvis samlet utbetaling fra en husstand går overgrensen på kr 50 000 i året til private arbeidsoppdrag ihjemmet utenom barnepass, må arbeidsgiveren fortsattbruke den forenklede oppgjørsblanketten ved senerelønnsutbetalinger, selv om det i tillegg må beregnes ogbetales arbeidsgiveravgift av samlet lønn som til da erutbetalt. Jf. punkt 4.1. Se også punkt 9.25.For elektronisk innsending av RF-1049, sewww.altinn.no.Veldedige og allmennyttige organisasjonerSkattefrie institusjoner som i tillegg er allmennyttigeeller veldedige, kan også benytte tilsvarende forenkletoppgjørsmetode dersom de samlede lønnsutbetalingeri året ikke overstiger grensene for fritak for å svarearbeidsgiveravgift, jf. punkt 4.1. For disse er detutarbeidet eget skjema "Oppgjørsblankett for veldedigeller allmennyttig institusjon eller organisasjon"(RF-1062). Denne inneholder også en del 3 somvedlegg til organisasjonens regnskap. Se ogsåpunkt 9.27.For elektronisk innsending av RF-1062, sewww.altinn.no.5

Lønns-ABC 20071.3 Hvilke ytelser er oppgavepliktige?Det er i ligningsloven § 6-2 angitt hvilke ytelser somer oppgavepliktige. Hovedregelen er at alle ytelsersom er skattepliktige eller trekkpliktige for mottaker,i utgangspunktet også er oppgavepliktige. Det erimidlertid ikke bare ytelser som er av betydning forligning eller avregning som er oppgavepliktige, daoppgaveplikten for enkelte ytelser har sin bakgrunni kontrollmessige eller statistiske hensyn.Oppgjør for arbeidsoppdrag i form av varer ogtjenester skal også tas med på lønnsoppgaven.Rene salgsvederlag skal ikke oppgis.Unntak fra oppgavepliktenUnntak fra oppgaveplikten fremgår av forskrift30.12.1983 nr. 1974 om begrensning av lønnsoppgaveplikten.Blant annet skal følgende beløp ikkeinnberettes (oppregningen er ikke uttømmende):• Lønnsutbetaling som ikke overstiger kr 1 000 perperson per år. Samlede lønnsutbetalinger som ikkeoverstiger kr 2 000 per person per år kreveslikevel ikke innberettet når utbetalingene baregjelder arbeid i tilknytning til betalerens eget hjemeller fritidsbolig (nytt f.o.m. 2007). Medlønnsutbetaling menes her i utgangspunktet alletrekkpliktige godtgjørelser og skattepliktigenaturalytelser (kodegruppe 100, 150 og 500).Overskrides beløpsgrensene skal hele beløpetinnberettes.• Trekkfri utgiftsgodtgjørelse til dekning avmerutgifter som ikke overstiger kr 1 000 perperson per år. Er det utbetalt lønn som overstigerkr 1 000 eller kr 2 000 (se ovenfor) skal imidlertidogså trekkfri utgiftsgodtgjørelse innberettes.• Lønnsutbetaling som ikke overstiger kr 2 000 perperson per år fra skattefrie selskaper, foreningerog institusjoner. Overskrides beløpsgrensen skalhele beløpet innberettes. Trekkfri utgiftsgodtgjørelse,som utbetales til dekning av merutgifterved et medlems innsats eller opptreden for sinforening, er fritatt for lønnsinnberetning nårbeløpet ikke overstiger kr 10 000. Naturalytelse iform av fri transport til og fra arrangementer (ikkefri bil), kost og losji, fritt utstyr mv. som ytes iorganisasjonens interesse, er unntatt fralønnsinnberetning uten hensyn til om det erutbetalt lønn eller utgiftsgodtgjørelse som er fritattfor innberetning.• Skattefri fordel ved dekning av arbeidsreise,jf. FSFIN § 5-15-6 (9) og (10), som ikkeoverstiger kr 10 000 per person per år fra veldedigeller allmennyttig institusjon eller organisasjon ogved det offentliges dekning av slik reise vedpolitiske verv.• Skattefrie naturalytelser, men ikke helt/delvis frikost, losji og besøksreiser til hjemmet forpendlere, og heller ikke arbeidsgivers dekning avkostnad til bedriftsbarnehageplass.• Refunderte reiseutgifter etter kvittering elleroriginalbilag, som kun dekker mottakerenstjenesteutgifter. For pendlere skal refusjon avutgifter til besøksreiser til hjemmet innberettesmed beløp og antall reiser.• Refunderte utgifter til overnatting og kost isamsvar med fremlagte originalbilag. For pendlereskal beløp og antall døgn - eventuelt boligtype -innberettes.• Utbetalinger til selvstendig næringsdrivende:- Provisjon til agent eller annen mellommann,vederlag for enhver type bistand, honorar ellerannen godtgjøring for åndsverk når godtgjørelsenikke er fradragsberettiget direkte eller gjennomavskrivning for betaleren.- Provisjon til selvstendig næringsdrivendevedrørende kjøp og salg av fast eiendom ellerverdipapir.- Vederlag for tjenester av teknisk, juridisk,regnskapsmessig eller lignende art når mottakerdriver selvstendig næringsvirksomhet fra et fastforretningssted i Norge.OBS! Det skal som hovedregel svares arbeidsgiveravgiftselv om beløpet ikke er oppgavepliktig.Er det foretatt forskuddstrekk i et beløp som er fritattfor innberetning, skal arbeidsgiver innberetteforskuddstrekket i kode 950 på lønns- og trekkoppgaven,men arbeidsvederlaget skal ikke innberettes.1.4 Når (hvilket inntektsår) skal et beløptas med i lønns- og trekkoppgaven?Arbeidsgiver skal levere oppgave over alt som i sisteinntektsår er ytet til den enkelte mottaker, jf. ligningsloven§ 6-2. Det avgjørende tidspunkt (inntektsår) forlønnsinnberetningen er hvilket år utbetalingen fantsted - eventuelt det tidligere tidspunkt da arbeidstakerenhadde ubetinget rett til å få ytelsen utbetalt,jf. skatteloven § 14-3 (1). Dette er ikke nødvendigvisdet året da beløpet ble bokført. En del arbeidsgiverehar lønnsutbetaling i januar måned for lønn mv.opptjent i desember (ofte kalt 13. lønnskjøring). Sliklønn mv. som kommer til utbetaling i januar 2008,skal ikke tas med i lønnsoppgaven for 2007.6

Lønns-ABC 20071.5 Levering av lønns- ogtrekkoppgaverArbeidsgiver skal innen 20. januar 2008 levere lønnsogtrekkoppgavene for 2007. For arbeidsgivere somleverer maskinelt eller via Altinn er fristen 31. januar.For arbeidsgivere innen fiske og fangstvirksomhet erfristen 20. februar. Alle oppgavegivere som hartekniske muligheter til å levere oppgavene maskinelthar en plikt til det. Oppgavegivere uten slike tekniskemuligheter, skal benytte blankett fastsatt avSkattedirektoratet. Om innsending av lønns- ogtrekkoppgaver via Altinn, se nedenfor underpunkt 1.8.Maskinelle lønns- og trekkoppgaverLevering av oppgaver på diskett/magnetbånd ellerannet maskinlesbart medium, skal skje til dendatasentral som skatteoppkreveren i kontorkommunenbenytter. Regnskapskontorer/lønnssentraler kan sendeopplysninger samlet til den datasentral som skatteoppkrevereni kontorets/lønnssentralens kontorkommunebenytter. Skatteoppkreveren kan gi nærmereinformasjon. Arbeidsgiver med hovedkontor i Osloskal sende oppgavene til Skattedirektoratet.Tekniske kravEn detaljert rettledning for utfylling og innlevering avmaskinelle lønns- og trekkoppgaver er å finne i heftet"Lønnsinnberetning på maskinlesbart medium9. utgave". 8. oktober 2007 er det gitt ”Generelleretningslinjer for innsending av data på maskinlesbartmedium til Skattedirektoratet” som utfyller/presisererteksten i heftet. Det har videre kommet et tillegg til9. utgave av ”Lønnsinnberetning på maskinlesbartmedium” gjeldende fra inntektsåret 2006. Heftene kanlastes ned fra www.skatteetaten.no, og fås også vedhenvendelse til din skatteoppkrever.Fysisk merkingKassetter/disketter/streamer-taper skal ha påklistret enmerkelapp som gir opplysninger om innsenders navn(firma), organisasjonsnummer, telefonnummer,kontaktperson, filnavn, maskintype og hvilkekommandoer som er brukt for å legge ut dataene (kunfor streamer-taper). I tillegg skal det oppgis hvilketoperativsystem som er brukt. CD-rom og DVD skalmerkes med tilsvarende opplysninger direkte påplatens overside. Dersom dataene er i ASCII-format,må dette angis.Retningslinjene for fysisk merking må følges. Allepunktene er viktige for riktig og rask behandling.Hvis det skulle oppstå problemer med mediumet viloppgavegiver bli kontaktet samme dag ellerpåfølgende dag som feil oppdages. Mangelfullmerking vil vanskeliggjøre dette, og i verste fallmedføre at oppgavene blir betraktet som ikke levert.Kvittering og feillisteAlle arbeidsgivere som leverer oppgaver på maskinlesbartmedium mottar "Kvittering for mottatte data".Det er viktig at kvitteringen kontrolleres ved mottak,slik at eventuelle feil kan rettes opp så snart sommulig. For visse typer feil, blir det i tillegg produserten feilliste. Denne må gjennomgås ved mottak, ogfeilene må korrigeres umiddelbart. Arbeidsgivere somleverer lønns- og trekkoppgavene via Altinn vil få sinkvittering/feilliste elektronisk i meldingsboksenMottatt i Altinn.Manuelle lønns- og trekkoppgaverBlankett for lønns- og trekkoppgaver fastsettes for detenkelte år og fås hos skatteoppkreveren. Arbeidsgiverei Oslo må benytte de spesielle lønns- og trekkoppgaveneutarbeidet av Oslo kemnerkontor beregnetpå optisk lesing. Manuelle lønns- og trekkoppgaverskal leveres til skatteoppkreveren i arbeidsgiverskontorkommune. Arbeidsgivere som har flyttet i løpetav 2007 skal sende oppgavene til den kommune manhar innbetalt forskuddstrekket til i 2007.1.6 EndringsoppgaverDersom innsendte lønns- og trekkoppgaver ikke erriktige eller er ufullstendige, må det sendes innendringsoppgaver for dette inntektsåret snarest mulig.Endringsoppgaver kan gis maskinelt eller manuelt.Det bør velges det alternativ som er hensiktsmessig utfra omfanget av endringene. Manuell endringsoppgavegis på den vanlige blanketten, hvor det dakrysses av for "endringsoppgave".Ved utfylling av kodene på endringsoppgaven er detkun endringene (økning eller reduksjon) i forhold tiltidligere innsendt oppgave, som skal fylles ut. Dettefordi endringsoppgaven blir summert med (lagt til) dentidligere innsendte oppgaven. Ved innsending avendringsoppgaver skal det også sendes følgeskriv (senedenfor) som bare skal omfatte endringsoppgavene.1.7 GebyrHvis den som skal levere lønns- og trekkoppgaverikke leverer oppgavene innen 31. januar, kan detilegges et gebyr på kr 10 per dag for hver oppgavesom ikke anses levert. Oppgaven anses for sent levertdersom den ikke er levert postverket som rekommandertsending senest 31. januar eller ikke er kommetfrem til mottaker senest fjerde virkedag etter dennedatoen. Oppgaven anses som ikke levert når den7

Lønns-ABC 2007mangler påføring av fødselsnummer for personer,navn og adresse for selskaper mv. eller organisasjonsnummer.Se for øvrig § 4 i forskrift av 22. januar 1991nr. 57 om gebyr ved for sent eller ikke leverteligningsoppgaver.Unnlatelse av å sende inn lønns- og trekkoppgaver vilmedføre at arbeidstaker ikke blir godskrevet detforetatte forskuddstrekket, og arbeidstakerensskatteoppgjør blir dermed feil.1.8 Levering av lønns- ogtrekkoppgaver mm. i AltinnAltinn er den valgte internettkanalen for innsendingav informasjon til det offentlige fra næringslivet/virksomheter. Skattedirektoratet har som mål å erstattedagens elektroniske innsending på disketter, CD,DVD etc. med Altinn så raskt som mulig. Forinntektsåret 2007 kan man rapportere inn via Altinn,enten ved overføring fra fagsystemer som har utvikletgrensesnitt mot Altinn, eller ved manuell registreringav lønns- og trekkoppgaver direkte i portalen påwww.altinn.no.Det er en begrensing i løsningen som gjør atarbeidsgivere med mer enn 1 000 ansatte ikke kansende lønns- og trekkoppgaver via Altinn forinntektsåret 2007.Vi viser til generell informasjon om Altinn og brukenav portalen på www.altinn.no. Det er i tilleggutarbeidet en brosjyre om innlevering av lønns- ogtrekkoppgave og årsoppgave via Altinn. Denne kanfås hos den lokale skatteoppkreveren.InnraporteringHvem kan rapportere inn i Altinn?Følgende kan rapportere for virksomheten i Altinn:• styreformann/styrets leder• daglig leder (eller tilsvarende roller)• regnskapsfører• revisorInformasjonen om hvem som innehar de ulike rollenei virksomheten hentes fra Enhetsregisteret iBrønnøysund. Det er viktig at Enhetsregisteret tilenhver tid har korrekte opplysninger om dinvirksomhet. De som i følge Enhetsregisteret er tildeltrettigheter i Altinn (eks: daglig leder), kan delegeredisse rettighetene til andre (eks: økonomimedarbeidereller revisor).Det er mulig å begrense delegeringen til kun å gjeldeutfylling av skjema.Hovedprinsipp for løsningenDersom man leverer gjennom Altinn trenger man ikkelenger sende inn dagens Årsoppgave forarbeidsgiveravgift - Følgeskriv til lønns- ogtrekkoppgave 2007 (RF-1025) på papir.Skattedirektoratet vil på grunnlag av mottattinformasjon fylle ut en Årsoppgave (RF-1025e) ogsende den til skatteoppkrever samtidig som den sendestil meldingsboksen ”Mottatt” i Altinn.Virksomheten må i tillegg til lønns- og trekkoppgaversende inn informasjon på virksomhetsnivå som gjørSkattedirektoratet i stand til å fylle ut årsoppgaven.Dette gjelder blant annet beregningsmåte forarbeidsgiveravgift, avgiftsgrunnlag og refusjon.Det er viktig at bruker har denne informasjonentilgjengelig ved oppstart av registreringsarbeidet iAltinn. Det er mulig å mellomlagre det man har fyltinn i Altinn og fortsette med arbeidet senere ogderetter sende inn.Ved å legge inn mobilnummer på virksomhetsnivå vilbruker bli varslet via SMS når årsoppgaven ertilgjengelig i meldingsboksen Mottatt. Tjenesten ergratis. Årsoppgaven vil bli tilgjengelig både som PDFog XML. Både PDF og XML kan lastes ned tillønnsystemet for eventuell avstemming der.Vi understreker at det kun er virksomheter somleverer lønns- og trekkoppgaver via Altinn som kanunnlate innsending av Årsoppgave RF-1025 på papir.Virksomheter som leverer på diskett o.l. skal levereÅrsoppgaven på papir som før.Overføring til Altinn fra fagsystem (lønns-/regnskapssystem)For informasjon om framgangsmåten i lønns- ogregnskapssystemet ved overføring til Altinn, kontaktsystemleverandøren.Manuell registrering i AltinnVirksomheter som i dag sender inn papiroppgaver,kan i stedet registrere opplysningene direkte i portaleni Altinn. Registreringsbildene inneholder valideringfor korrekt utfylling. Altinn aksepterer ikkeinnsending før informasjonen er komplett.Registreringsbilder i Altinn - på virksomhetsnivåInnsender må først angi om opplysningene som skalsendes inn er ”ordinær oppgave” eller ”endrings-8

Lønns-ABC 2007oppgave”. Det er viktig å være oppmerksom på at detsom angis her gjelder for hele oppgavesettet, dvs.opplysninger på virksomhetsnivå og alle lønns- ogtrekkoppgavene som er vedlagt.Det er fire registreringsbilder på virksomhetsnivå.Disse inneholder opplysninger om:Bilde 1. Til hvilken kommune oppgaven skal sendes,samt navn og adresse til arbeidsgiver (preutfylt fraEnhetsregisteret, eventuelt fra Folkeregisteret dersomoppgaven leveres på fødselsnr.)Bilde 2. Beregningsmåte for arbeidsgiveravgift,bagatellmessig støtte og utbetalt under grensen foroppgavepliktBilde 3. Grunnlag for arbeidsgiveravgift for spesiellegrupperBilde 4. Avgiftsgrunnlag og refusjon.Registreringsbilder i Altinn - på arbeidstakernivåDet er fire registreringsbilder på arbeidstakernivå.Disse inneholder opplysninger om:Bilde 1. Navn, adresse og skattekommune tilarbeidstakeren.Bilde 2. Ansettelsesperiode og rett til særskilt fradragfor sjøfolk.Bilde 3. Fire av de mest brukte LTO kodene, samt trekoder som ikke skal føres i selvangivelsen.Bilde 4. Tabell for å legge inn øvrige LTO koder (desom ikke finnes på bilde 3)Kontroller i systemetLønns- og trekkoppgaven i Altinn inneholderkontroller som sørger for at innsenderen fyller uttilstrekkelig informasjon. Eksempel: Hvis kode118-A er valgt, må alle felt som tilhører denne koden(beløp, listepris, fra dato, til dato og reg. nr.) fylles utfør oppgaven kan sendes inn. Disse kontrolleneutføres kun på ordinære oppgaver. For endringsoppgaverer kontrollene slått av fordi oppgavene vilinneholde endringer, ikke fullstendige opplysninger.SigneringLønns- og trekkoppgavene må signeres. Man kanenten sende signering rett fra lønns- og regnskapssystemethvis det er støtte for det i programmet, ellerman kan logge seg på Altinn og signere.EndringsoppgaverDersom det skal gjøres endringer i innsendtinformasjon må man merke innsendingen med”endringsoppgave”. En endringsoppgave skalinneholde tillegg eller reduksjon i en allerede innsendtoppgave. Den utløser de samme tilbakemeldingenesom en vanlig oppgave.Når man sender inn endringsoppgave er det kundifferansen i forhold til tidligere beløp som skalinnrapporteres og ikke det nye beløpet. Eksempel:Hvis det tidligere er innrapportert 100 000 i beløp påkode 118-A og riktig beløp er 80 000 er det endringsoppgavemed -20 000 som skal sendes inn. Hvis detilhørende beløpsfelt ikke skal endres, skal det ikkeføres opp verdi i feltene.Rapporter og avstemmingVirksomhetsrapportEtter innlevering kan man skrive ut en rapport overinnlevert informasjon for virksomheten. Denne kansenere avstemmes mot den elektroniske Årsoppgaven(RF-1025e) som kommer tilbake fra Skatteetaten.Rapporten vil ha en dato og klokkeslett i øvre høyrehjørne, som er bekreftelse på at informasjonen ersendt inn.Elektronisk årsoppgaveSkatteetaten vil på grunnlag av innsendt informasjongenerere en elektronisk Årsoppgave (RF-1025e).I perioden 6.1.- 31.1.2008 vil oppgaven væretilgjengelig i meldingsboksen Mottatt i Altinn senest72 timer etter innsending. Den enkelte virksomhet kanskrive ut oppgaven og avstemme tallene, eventueltlaste den inn i lønnsprogrammet og avstemme der.Årsoppgaven i meldingsboksen ”Mottatt” ertilgjengelig for dem som har rettigheter til å signerelønns- og trekkoppgaven. Etter 31.1.2008 vil detkunne ta lengre tid før årsoppgaven er tilgjengeligi Altinn.Informasjonen på RF-1025e Årsoppgave vil samtidigmed utsendelse til avgiver, bli overført skatteregnskapethos skatteoppkreveren og vil bli benyttetav Skatteetaten i det videre arbeidet med skatt ogavgift.Lønns- og trekkoppgaverNår lønns- og trekkopplysningene er sendt inn, kanman velge å skrive ut lønns- og trekkoppgaver for denenkelte arbeidstaker fra Altinn. Oppgaver som erinnsendt til Skatteetaten vil ha angitt dato ogklokkeslett i øvre høyre hjørne. Oppgaven vil se littannerledes ut enn dagens papiroppgave. Lønns- og9

Lønns-ABC 2007trekkoppgaven skal leveres til arbeidstakeren.Kvittering og feilliste fra Skattedirektoratets lønnsogtrekkoppgavedatabaseKvittering og feilliste vil bli gjort tilgjengelige imeldingsboksen Mottatt i Altinn senest 72 timer etterinnsending i perioden 6.1. - 31.1.2008. Etter dennedatoen kan det ta lengre tid. Kvittering/feilliste vilikke bli sendt på papir til dem som leverer via Altinn. .Kvittering/feilliste vil bli tilgjengelig som PDF, og deter også mulig å laste ned denne til lønnsystemet.BrukerstøtteFaglig brukerstøtte er den samme som forterminoppgaven. Ta kontakt med det nærmesteskatteoppkreverkontoret:Oslo kemnerkontor23 46 91 61altinn-oslo@kem.oslo.kommune.noDrammen kemnerkontorWenche Tode - 32 04 61 31wenche.thode@drammen.kommune.noTurid Wisland - 32 04 61 52turid.wisland@drammen.kommune.noKari Helle Bjertnes - 32 04 61 39kari-helle.bjertnes@drammen.kommune.noRunar Hauglum - 32 04 61 41runar.hauglum@drammen.kommune.noSarpsborg kemnerkontorAnn Kristin Tveter - 69 10 84 33ann-kristin.tveter@sarpsborg.comArild Heier - 69 10 84 32arild.heier@sarpsborg.comBergen kemnerkontorSigrid Eide - 55 56 93 68sigrid.eide@bergen.kommune.noBjørg Harding - 55 56 92 44bjorg.harding@bergen.kommune.noRigmor Sæle - 55 56 93 80rigmor.saele@bergen.kommune.noMarit Vestbø – 55 56 92 78marit.vestbo@bergen.kommune.noLine Hitland – 55 56 95 29line.hitland@bergen.kommune.noStavanger kemnerkontorGunvor Sunde - 51 50 73 16gsunde@stavanger.kommune.noTorild Madland - 51 50 73 03tmadland@stavanger.kommune.noBani Vorraa - 51 50 73 10ovorraa@stavanger.kommune.noInge Akerjordet - 51 50 73 14iakerjor@stavanger.kommune.noTrondheim kemnerkontorLillian Næsgaard - 72 54 59 22lillian.nasgaard@trondheim.kommune.noMay Kolsvik - 72 54 67 31may-ingrid.kolsvik@trondheim.kommune.noTove Larsen – 72 54 67 40tove.larsen@trondheim.kommune.noDagfinn Bollingmo - 72 54 61 89dagfinn.bollingmo@trondheim.kommune.noTromsø kemnerkontorTine Kristoffersen - 77 79 10 00tine.kristoffersen@tromso.kommune.no1.9 Mer informasjon om lønnsinnberetning• Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter, del 3(RF-2006)• Lønnsarbeid i heimen - enklere og billegare(RF-2021N)• Skatt for frivillige og ideelle organisasjoner(RF-2017)• Skatteregler ved barnepass for foreldre,dagmammaer og praktikanter (RF-2009)• Kodeoversikt for lønns- og trekkoppgaver9. utgave (RF-2004)• Tillegg 1 til Kodeoversikt for lønns- ogtrekkoppgaver 9. utgave• Tillegg 2 til Kodeoversikt for lønns- ogtrekkoppgaver 9. utgave• Lønnsinnberetning på maskinlesbart medium9. utgave• Lønnsinnberetning på maskinlesbart medium –tillegg til 9. utgave• Generelle retningslinjer for innsending av datapå maskinlesbart medium til Skattedirektoratet(8. oktober 2007)• Alle spørsmål om utfylling og levering av lønnsogtrekkoppgaver skal rettes til skatteoppkreveren,mens spørsmål om det foreligger oppgavepliktskal rettes til likningskontoret.10

Lønns-ABC 20072 Årsoppgave/Følgeskriv/Kontrolloppstilling2.1 Årsoppgave for arbeidsgiveravgift/Følgeskriv til lønns- ogtrekkoppgaverArbeidsgiveren skal etter utgangen av kalenderåret gioppgave (årsoppgave) over grunnlaget forberegningen av arbeidsgiveravgift, se folketrygdloven§ 24-3, andre ledd, jf. § 23-2. Når arbeidsgiverenleverer lønns- og trekkoppgavene, skal det i tilleggleveres følgeskriv, jf. forskrift 23.12.1988 nr. 1083om levering av lønnsoppgave § 7, første ledd.Årsoppgave for arbeidsgiveravgift - Følgeskriv tillønns- og trekkoppgaver (RF-1025) er et fellesskjemafor ovennevnte. Skjemaet skal leveres skatteoppkrevereni den kommunen hvor lønnsoppgavene skalleveres. Skjemaet fastsettes for det enkelte år og fåshos skatteoppkreveren.Arbeidsgivere som leverer manuelle lønns- ogtrekkoppgaver, skal levere skjemaet sammen medlønnsoppgavene innen 20. januar 2008.Arbeidsgivere som leverer maskinelle lønns- ogtrekkoppgaver, skal levere skjemaet innen 31. januar2008, dersom kvittering for innleste lønns- ogtrekkoppgaver er mottatt fra Skattedirektoratet innenfristens utløp. Dersom kvitteringen kommer etterfristen, skal skjemaet leveres senest dagene etter atkvitteringen er mottatt (vanligvis innen 10. februar2008). Er lønns- og trekkoppgavene levert for senteller beheftet med feil, kan kvitteringen bli forsinket.Dersom kvitteringen ikke er mottatt innen 15. februar2008 bør Skattedirektoratet kontaktes. Ved maskinellinnberetning er det viktig at man legger kvitteringenfra Skattedirektoratet til grunn for utfylling avskjemaet og ikke lønningsregnskapet.For arbeidsgivere som leverer lønns- ogtrekkoppgavene via Altinn vil Skatteetaten generereen elektronisk årsoppgave (RF-1025e) somoversendes skatteoppkreveren automatisk. Skjemaetskal da ikke leveres på papir. Se punkt 1.8 omlevering av lønns- og trekkoppgaver i Altinn.2.2 Kontrolloppstilling over registrerteog innberettede beløpDen som selv har - eller kan pålegges - oppgavepliktetter ligningsloven kapittel 6 skal innrette sinregnskapsføring (bokføring) slik at oppgavene kan gisog kontrolleres, jf. ligningsloven § 6-1 nr. 1. Den somikke er regnskapspliktig (bokføringspliktig), hartilsvarende plikt til å gjøre notater.Kontrolloppstilling over bokførte og innberettedebeløp (RF-1022) er et pliktig vedlegg etter forskrift23.12.1988 nr. 1083 om levering av lønnsoppgave§ 7. Det følger av skjemaet at det skal fylles ut av allesom har oppgavepliktige utbetalinger og som erbokføringspliktige etter lov eller etter forskrift gitt imedhold av lov, herunder offentlige etater oginstitusjoner.Skjemaet skal sendes likningskontoret. Skattepliktigearbeidsgivere skal levere skjemaet som vedlegg tilselvangivelsen, jf. forskriften § 7, andre ledd, jf.ligningsloven § 4-4. Også ikke-skattepliktigearbeidsgivere skal levere skjemaet innenselvangivelsesfristen.Har arbeidsgiveren revisor, skal revisor undertegneskjemaet, jf. forskriften § 7, tredje ledd, jf. ligningsloven§ 4-5 nr. 5, andre punktum. Se ogsåSkattedirektoratets melding Sk nr. 11/2001.Skjemaet skal ikke sendes inn av arbeidsgivere sombenytter forenklet oppgjørsordning (RF-1049 ellerRF-1062).Vær oppmerksom på at det alltid er hver enkelt kontofra regnskapet, som skal oppgis i kontrolloppstillingen.Balansepostene (kolonne 5 og 6) kanføres på samme linje som resultatkontoene de erknyttet til, men bør føres på egne linjer.For elektronisk innsending, se www.altinn.no.3 SkattetrekkBegrepet "skattetrekk" er en samlebetegnelse for forskuddstrekk,påleggstrekk og kildeskatt.3.1 Arbeidsgivers plikter og ansvarTrekkpliktArbeidsgivers plikt til å foreta forskuddstrekk er fastsatti skattebetalingsloven §§ 4 og 5. Trekkpliktenomfatter alle ytelser som etter gjeldende bestemmelserer gjenstand for forskuddstrekk, også godtgjørelser ihelt kortvarige arbeidsforhold. Det er ikke noe kravom at det skal foreligge et ansettelsesforhold.Arbeidsgiverbegrepet i skattebetalingsloven omfatterfølgelig flere enn det man vanligvis forstår medbegrepet i daglig tale. Den som er pliktig til å foretaforskuddstrekk eller påleggstrekk er arbeidsgiver.Etter pålegg fra skatteoppkreveren (kemnerkontoret)plikter arbeidsgiver å foreta påleggstrekk i samsvar11

Lønns-ABC 2007med de bestemmelser som er gitt i trekkpålegget,jf. skattebetalingsloven § 33 og forskrift 03.12.2002nr. 1352 om påleggstrekk.Etter skattebetalingsloven § 5A plikter aksjeselskap,allmennaksjeselskap samt likestilt selskap ogsammenslutning som utbetaler utbytte som er skattepliktigetter skatteloven § 10-13, å foreta forskuddstrekktil dekning av inntektsskatt (kildeskatt) av sliktutbytte. Det tas ved forskuddstrekket ikke hensyn tilskjerming etter skatteloven § 10-13.Innlåner som etter avtale om verdipapirlån, jf.skatteloven § 9-11, utbetaler utbyttekompensasjonsom nevnt i skatteloven § 10-11 tredje ledd tilkontraktsmotpart hjemmehørende i utlandet, plikter åforeta forskuddsstrekk til dekning av inntektskatt avslik kompensasjon. Se mer om kildeskatt i Lignings-ABC under emnet ”Utland – bosatt/hjemmehørende iutlandet – Aksjer i norske selskaper”.Arbeidsgivers ansvarArbeidsgiver er økonomisk og strafferettslig ansvarligfor at trekk blir foretatt og oppgjør gitt, jf. ansvars- ogstraffebestemmelsene i skattebetalingsloven kap. X.3.2 ForskuddstrekkTrekkgrunnlagetHovedregelen er at trekkgrunnlaget omfatter enhvergodtgjørelse for arbeid eller oppdrag, når arbeideteller oppdraget ikke er utført som ledd i selvstendignæringsvirksomhet, jf. skattebetalingsloven § 5.Det skal foretas forskuddstrekk i alle skattepliktigeytelser som er ment å erstatte bortfall av inntekt vedf.eks. sykdom, arbeidsløshet, uførhet og alder.Det skal foretas trekk i godtgjørelse som medlem avstyre, representantskap, utvalg, råd og lignende.Når det gjelder trekkgrunnlaget for naturalytelser ogutgiftsgodtgjørelser, se punkt 8.4 og 8.7.NB! Dekning av private utgifter skal behandles somlønn, og vil alltid være trekkpliktige.UnntakEnkelte godtgjørelser inngår ikke i trekkgrunnlaget(trekkfritak), slik som:• ordinære feriepenger som utbetales i ferieåret(året etter opptjeningsåret), se punkt 9.15,• del av lønn før jul, pensjon i desember måned,mv. (Månedslønnede fritas første halvdel avdesember. Dersom desemberlønnen ikke forfallertil utbetaling før i neste trekkår, gjelder fritaket forsiste halvdel av november.),• visse ytelser som er unntatt fra lønnsinnberetningpga. beløpsmessige begrensninger mv.,jf. forskrift 14.09.1956 nr. 9866 om gjennomføringav forskuddstrekk § 18,• visse pensjoner, stønader og andre ytelser, jf.forskrift 07.01.1977 nr. 9861 om omfanget avplikten til å gjennomføre forskuddstrekk,• sluttvederlag og tilleggssluttvederlag, jf.skatteloven § 5-15 (1) bokstav a, se punkt 9.35,• etterlønn og etterpensjon, jf. skatteloven § 5-40(1), se punkt 9.14 og 13.2.Andre unntak fra trekkplikten:• forskrift 10.10.1956 nr. 9856 om fritaking forforskuddstrekk i visse ytelser som skal skattleggesi Norge eller i utlandet.• forskrift 21.12.1956 nr. 9833 godtgjørelser iHeimevernet.• forskrift 08.04.1960 nr. 9855 om fritaking for forskuddstrekki godtgjørelse til domsmenn, vitner m.fl.• forskrift 16.04.1962 nr. 4923 om skattetrekk ilønn til skogsarbeidere.• forskrift 23.12.1970 nr. 9857 om forskuddstrekki sykepenger og lønn under sykdom.• forskrift 03.09.1981 nr. 9075 om gjennomføringog oppgjør av skattetrekk i beløp som utbetalesi medhold av lov om statsgaranti for lønnskravved konkurs mv.• forskrift 05.12.1997 nr. 1261 om forskuddstrekkfor sjømenn bosatt i utlandet og innkreving avtrygdeavgift fastsatt av Sentralskattekontoret forutenlandssaker.• forskrift 30.06.1999 nr. 764 om vissegodtgjørelser det skal gjennomføres forskuddstrekki og begrensninger i plikten til å gjennomføreforskuddstrekk i visse godtgjørelser utenfortjenesteforhold.Fradrag i trekkgrunnlagetVed beregning av forskuddstrekk skal arbeidsgiverengjøre fradrag i brutto pengelønn for:• pensjonsinnskudd som arbeidsgiveren avkorter ilønnen og som den skattepliktige vil ha krav påfradrag for ved ligningen etter skatteloven § 6-47(1) bokstav a og b, unntatt premie tilPensjonstrygden for skogsarbeidere,• underholdsbidrag som arbeidsgiveren trekker ilønnen etter pålegg fra Arbeids- og velferdsetatensinnkrevingssentral og som den skattepliktige vilha krav på fradrag for ved ligningen etterskatteloven § 6-41, jf. § 14-3 tredje ledd,12

Lønns-ABC 2007• fagforeningskontingent som omfattes av forskrift27.05.1977 nr. 9984 om fradrag for fagforeningskontingentved beregning av forskuddstrekk ogved ligningen (begrenset til kr 2 700 for 2007) og• særskilt fradrag for sjøfolk bosatt i Norge på29 %, maksimalt kr 4 200 per måned, jf.skatteloven § 6-61.Se forskrift 14.09.1956 nr. 9866 om gjennomføring avforskuddstrekk § 9. Underholdsbidrag i form avbarnebidrag er ikke fradragsberettiget etter skatteloven§ 6-41. Slikt bidragstrekk som gjennomføres etterpålegg fra Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentrali arbeidstakers lønn, skal derfor ikke reduseregrunnlaget for beregning av forskuddstrekk.Minstegrenser for forskuddstrekkArbeidsgiver kan la være å foreta forskuddstrekk hvis:• samlet forskuddstrekk hos en arbeidstaker i enoppgjørsperiode (termin) ikke kommer til åutgjøre mer enn kr 200,• samlede trekkpliktige ytelser til en arbeidstaker ien oppgjørsperiode (termin) ikke kommer til åoverstige kr 1 000.Det er tilstrekkelig at en av de ovennevnte beløpsgrenseneer oppfylt.Skattefrie selskaper, foreninger og institusjoner kan lavære å gjennomføre forskuddstrekk når samlet lønnsutbetalingtil en person i løpet av inntektsåret ikkeoverstiger kr 2 000. Tilsvarende beløpsgrense gjelderved arbeid i tilknytning til betalerens eget hjem ellerfritidsbolig.NB! Selv om minstegrensene fritar arbeidsgiver fra åforeta forskuddstrekk, skal han lønnsinnberetteutbetalinger til den enkelte mottaker som i løpet avåret overstiger grensen for lønnsoppgaveplikt, sepunkt 1.3.Har arbeidsgiver foretatt trekk i utbetalinger som ikkeer lønnsoppgavepliktige, skal han sende lønns- ogtrekkoppgave hvor bare trekket innberettes (kode950). Lønnsbeløpene innberettes da ikke.Beregning av forskuddstrekkForskuddstrekket gjennomføres ved at arbeidsgiverenberegner trekkbeløpet og holder dette tilbake i oppgjøretmed arbeidstakeren. Trekket skal foretas på dettidspunktet det oppstår adgang til å få godtgjørelsenutbetalt, selv om oppgjør først finner sted på et seneretidspunkt, jf. skattebetalingsloven § 10 nr. 1.SkattekortForskuddstrekket skal foretas på grunnlag av arbeidstakerensskattekort. Arbeidstakeren skal straks levereskattekortet til arbeidsgiveren. Selv om arbeidsgiverenfår overført skattekortopplysningene maskinelt, plikterhan å kreve skattekortet innlevert.Legger ikke arbeidstakeren fram skattekortet ogarbeidsgiveren heller ikke har fått opplysningene somfremgår av skattekortet på annen måte, skal det foretasforskuddstrekk med 50 % (30 % i visse pensjons- ogtrygdeytelser), jf. skattebetalingsloven § 11 nr. 1.Er ikke skattekort for det nye året levert, skalforskuddstrekket beregnes etter det skattekortetarbeidstakeren la frem for arbeidsgiveren året før.Dette gjelder bare for januar, og forutsetter at arbeidsgiverenikke har mottatt opplysningene på annenmåte. Annen måte kan for eksempel være maskinelleopplysninger om skattekort mottatt fra Skattedirektoratet.Ved frikort med beløpsgrense omfatter fribeløpet alleskattepliktige ytelser, dvs. kontantlønn, sykepenger,feriegodtgjørelse, lønn før jul, naturalytelser mv.Arbeidstaker kan reise krav om høyere trekk enn detsom fremgår av skattekortet. Kravet må fremsettes såtidlig at arbeidsgiver kan ta hensyn til det ved sineordinære lønningsrutiner, jf. skattebetalingsloven§ 11 nr. 2.NaturalytelserMottar arbeidstakeren naturalytelser, skal arbeidsgivergjennomføre forskuddstrekk så langt de kontanteytelser rekker. Er det ikke dekning for trekket i dekontante ytelsene, skal arbeidsgiveren melde fra tillikningskontoret for arbeidstakerens skattekommune,jf. skattebetalingsloven § 10 nr. 1, tredje ledd.Arbeidstaker innkrever selv godtgjørelsenArbeidsgiveren skal sørge for at det blir gjennomførtforskuddstrekk også i de tilfellene der arbeidstakerenselv innkrever sin godtgjørelse i forbindelse medinnkasseringen av salgsbeløp eller lignende.Arbeidstakeren plikter da å innbetale forskuddstrekkettil arbeidsgiveren sammen med de beløp han harinnkassert for denne, jf. skattebetalingsloven § 10nr. 1, andre ledd.Ikke midler til både lønn og skattetrekkNår arbeidsgiver ikke har tilstrekkelige midler til åbetale regulær brutto lønn til den ansatte (netto lønnog skattetrekk), skal arbeidsgiver redusere bruttolønnenslik at det er midler nok til både netto lønn og13

Lønns-ABC 2007skattetrekk. Det medfører at arbeidstakeren får mindrelønn i avlønningsperioden, men at skattetrekket blirkorrekt.EksempelPeder Ås har fast månedslønn på kr 15 000. Han har40 % skattetrekk. Vanligvis får Peder utbetaltkr 9 000, mens kr 6 000 (40 % av kr 15 000) blir sattpå egen skattetrekkonto. En måned har arbeidsgiverkun kr 9 000 til å dekke lønn til Peder. Hvis arbeidsgiverenutbetaler nettolønnen helt ut, uten å sørge forat det blir foretatt trekk, kan han etter skattebetalingsloven§ 51, straffes med bøter eller fengsel inntil6 md. Arbeidsgiveren må derfor foreta skattetrekkmed kr 3 600 i de kr 9 000 han har til rådighet, ogutbetale kr 5 400 til arbeidstakeren.Dokumentasjon for foretatt forskuddstrekkArbeidsgiveren plikter etter hver utbetaling å giarbeidstakeren dokumentasjon for foretatt forskuddstrekk,jf. forskrift 22.12.1998 nr. 1263 om arbeidsgiversregnskapsføring og oppgjør for skattetrekkmv. § 5.Dokumentasjonen skal inneholde:• arbeidsgivers navn• arbeidsgivers organisasjonsnummer/for privatearbeidsgivere arbeidsgivers fødselsnummer• arbeidstakers navn eller faste nummer hosarbeidsgiverFor øvrig skal det fremgå av dokumentasjonen enangivelse av trekkperioden, samt en beløpsmessigangivelse av det trekkpliktige grunnlaget. Hvisdokumentasjonen sendes, må det gjøres på en slikmåte at hensynet til personvernet ivaretas. Nårtrekkåret er ute, har arbeidsgiveren også plikt til å gikvittering for det samlede forskuddstrekk ivedkommende trekkår. Opphører arbeidsforholdet iinntektsåret, skal samlekvittering gis når lønnstakerenkrever det. Samlekvittering for påleggstrekk skal gisskyldneren når påleggstrekket opphører.3.3 PåleggstrekkTrekk i lønn besluttet av skatteoppkreveren (kemnerkontoret)blir kalt påleggstrekk. Skatteoppkreverenpålegger arbeidsgiveren eller eventuelt andre som skalgjennomføre trekket å holde trekkbeløpet tilbake.Påleggstrekk er et innfordringsmiddel og gjennomføresuavhengig av arbeidstakerens samtykke. Trekketskal gjennomføres i samsvar med trekkpålegg fraskatteoppkreveren (kemnerkontoret), jf. skattebetalingsloven§ 33 nr. 3.Det kan pålegges trekk i lønn og andre godtgjørelserog ytelser som nevnt i dekningsloven § 2-7.I motsetning til ved forskuddstrekk kan det ogsåpålegges trekk i godtgjørelse for arbeid eller oppdragutført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet.Videre er det under gitte vilkår anledning til ånedlegge påleggstrekk i skyldnerens oppgjør for varer.Det skal foretas påleggstrekk i feriepenger og den delav desemberlønnen som er unntatt for forskuddstrekk,jf. forskrift 03.12.2002 nr. 1352 om påleggstrekk § 14.Påleggstrekk skal foretas når arbeidsgiver utbetalereller på annen måte gir oppgjør for den trekkpliktigeytelsen.PrioriteringsregleneEr det gitt pålegg om trekk for flere krav hos sammeskyldner, og trekkgrunnlaget ikke er tilstrekkelig til ådekke alle kravene, har kravene etter dekningsloven§ 2-8 følgende prioritet:1. krav som grunner seg på lovbestemt forsørgelsesplikt(for eksempel barnebidrag, ektefellebidrag),2. krav på erstatning eller oppreisning for skadevoldt ved en straffbar handling,3. krav på bøter,4. krav på skatt eller offentlig avgift,5. andre krav.Arbeidsgivers plikterArbeidsgiveren skal foreta påleggstrekk i samsvarmed det mottatte pålegg og sende trukne beløp tilskatteoppkreveren.Arbeidsgiveren plikter straks å underrette skatteoppkreverendersom:• et trekkforhold opphører fordi skyldneren slutter.Foruten sluttdato, oppgis samlet beløp som måttevære trukket etter pålegget uten å være oppgjort,samt - om mulig - skyldnerens nye arbeidsgiver,• arbeidsgiveren får pålegg om trekk for enskyldner som ikke har krav på eller regelmessigmottar lønn eller annen godtgjørelse eller ytelsesom kan gjøres til gjenstand for påleggstrekk,• et mottatt trekkpålegg må stå tilbake for et bedreprioritert skatte- eller avgiftskrav. Om mulig børarbeidsgiveren samtidig gi opplysning om frahvilket tidspunkt trekket antas å kunne bli satt iverk.NB! På samme måte som ved forskuddstrekk, skalbeløp som er trukket etter pålegg fra skatteoppkreverenoppbevares i samsvar med reglene i skatte-14

Lønns-ABC 2007betalingsloven § 11 nr. 4, se nedenfor.Arbeidsgivers ansvarEn arbeidsgiver har det samme ansvaret hvis hanunnlater å etterkomme et trekkpålegg, som hvis hanunnlater å gjennomføre pliktig forskuddstrekk, jf.skattebetalingsloven § 49 nr. 1. Hvis en arbeidsgiverikke har meldt en ansatt inn i arbeidstakerregisteret,kan arbeidsgiver gjøres ansvarlig for det påleggstrekketsom kunne vært foretatt, jf. skattebetalingsloven§ 49 nr. 2. Arbeidsgiver vil ha et regresskravoverfor den ansatte.3.4 Oppbevaring - skattetrekkontoTrukne beløp skal holdes innsatt på særskiltbankkonto (skattetrekkonto), med påtegning om atkontoen gjelder skattetrekk, jf. skattebetalingsloven§ 11 nr. 4 og forskrift 22.12.1998 nr. 1263 omarbeidsgivers regnskapsføring og oppgjør forskattetrekk mv. § 6.I stedet for skattetrekkonto kan det stilles garanti avforetak som har rett til å drive denne form forfinansieringsvirksomhet etter finansieringsvirkomhetsloven§ 1-4, eller skattetrekkontoen kan tilenhver tid holdes på et nivå som dekker løpendetrekkansvar. Innsetting på skattetrekkonto skal skjesenest første virkedag etter lønnsutbetaling. Garantifor skattetrekk eller oppfylt skattetrekkonto, som treri stedet for innsetting, skal foreligge ved lønnsutbetalingen.Private arbeidsgivere som benytter den forenkledeblanketten "Oppgjørsblankett for private arbeidsgivere"(RF-1049), skal betale skattetrekket førstevirkedag etter lønnsutbetalingen. Tilsvarende gjelderfor veldedige eller allmennyttige institusjoner ellerorganisasjoner som benytter den forenklede blanketten"Oppgjørsblankett for veldedig eller allmennyttiginstitusjon eller organisasjon" (RF-1062).De trukne beløpene tilhører skatte- og avgiftskreditorene.Trekkbeløpene er ikke arbeidsgiverens midler, ogkan derfor ikke disponeres av ham. Overtredelse avoppbevaringsbestemmelsene er straffbart etterskattebetalingsloven § 51. Se også Skattedirektoratetsmelding Sk nr. 12/1992.Feiloverføring til skattetrekkontoArbeidsgivers rådighet over skattetrekkontoen erbegrenset til å overføre midlene til skatteoppkrevereneller til en annen skattetrekkonto og til å heve opptjenterenter. Skatteoppkreveren kan imidlertid gisamtykke til andre disposisjoner. Ved feiloverføringertil skattetrekkonto må man kontakte skatteoppkreveren(kemnerkontoret) i kontorkommunen for å fåfrigitt beløpet.Ved slike henvendelser må man opplyse om følgende:• Selskapets navn.• Organisasjonsnummer.• Skattetrekkontoens nummer og bankens navn.• Beløpet som skal overføres.• Årsak til at beløpet skal overføres.• Eventuelt hvilken konto beløpet skal overføres til.3.5 Oppgaver og oppgjørForskuddstrekkArbeidsgiver skal sende terminoppgjør (terminvis innberetning/innbetaling)for de to foregående månedertil skatteoppkreveren (kemnerkontoret) i denkommunen hvor han har sitt hovedkontor, jf. kapittelIII i forskrift 22.12.1998 nr. 1263 om arbeidsgiversregnskapsføring og oppgjør for skattetrekk mv.Terminoppgaven skal sendes til samme skatteoppkrevergjennom hele trekkåret. Ved flytting fra enkommune til en annen etter forfall første termin(15. mars), skal terminoppgaver og oppgjør sendes tilsamme skatteoppkrever (kemnerkontor), som mottokterminoppgaven for første termin, ut trekkåret. Vedflytting før forfall første termin skal trekket innbetalestil innflyttingskommunen.OBS! For frivillige og ideelle organisasjoner ogprivate arbeidsgivere er det gjort visse unntak fra deoppgjørsregler som er beskrevet nedenfor. Det finnesto ordninger; utsatt oppgjør og forenklet oppgjør.Mer informasjon finnes i brosjyrene "Skatt forfrivillige og ideelle organisasjoner" (RF-2017) og"Lønnsarbeid i heimen - enklare og billegare"(RF-2021N).Terminoppgave for forskuddstrekkHver 15. januar, 8. mars, 8. mai, 8. juli, 8. septemberog 8. november skal arbeidsgiver sende terminoppgavesom viser forskuddstrekket i de to foregåendemåneder. Arbeidsgivere som leverer oppgaven påwww.altinn.no kan sende terminoppgaven hver15. januar, 15. mars, 15. mai, 15. juli, 15. septemberog 15. november."Terminoppgave for arbeidsgiveravgift ogforskuddstrekk" skal inneholde kommunevis spesifikasjonover forskuddstrekket. Terminoppgaven skalsendes selv om det ikke er foretatt trekk i terminen(0-oppgave). Skatteoppkreveren kan frita den enkelte15

Lønns-ABC 2007arbeidsgiver for å sende 0-oppgave.Alle arbeidsgivere skal fortrinnsvis levereterminoppgaven via den offentlige portalen Altinn(www.altinn.no). For 2007 kan oppgaven leveres pådiskett e.l,. eller som vedlegg til e-post. Arbeidsgiveresom ikke har teknisk mulighet til å benytte noen avdisse alternativene kan levere manuell oppgave(papir).AltinnI Altinn har du til enhver tid oversikt over hvilkeskjema som er sendt inn og til hvilken tid, ogterminoppgaver sendt via Altinn har en senere fristenn innlevering via e-post, diskett og papiroppgaver.Ved innsending via Altinn er innleveringsfrist forterminoppgaven sammenfallende med frist forinnbetaling.Virksomheter som benytter et lønnssystem som erkoblet (integrert) mot Altinn kan sende oppgavendirekte fra lønnssystemet. Kontakt din lønnssystemleverandørfor mer informasjon.Diskett e.l. og vedlegg til e-postRecordbeskrivelsen som skal benyttes ved slikinnberetning kan lastes ned fra www.skatteetaten.no.Maskinelle innberetninger fra arbeidsgivere/regnskapssentraleri Oslo sendes til Oslo kemnerkontor,Postboks 2 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Andre arbeidsgivere/sentraler sender maskinelle innberetninger tilden datasentralen de sender lønns- og trekkoppgavertil.Magnetbånd og disketter må være tydelig merket med:• Terminoppgave for X termin år 20XX• Avsender• Organisasjonsnummer• Telefonnummer/kontaktpersonManuell terminvis innberetningArbeidsgivere som leverer manuelle oppgaver skalbruke skjemaet RF-1037. Oppgaven skal sendesskatteoppkreveren i arbeidsgivers kontorkommune.Veiledning til terminoppgaven kan lastes ned frawww.skatteetaten.no.Utenlandsk arbeidsgiverArbeidsgiver som ikke er bosatt eller hjemmehørendei Norge, skal levere terminoppgaven til skatteoppkrevereni den kommune hvor han har hovedkontor forvirksomheten i Norge. Arbeidsgiver som driver varignæringsvirksomhet her i landet uten å ha hovedkontorfor denne virksomheten i Norge, skal levere terminoppgaventil skatteoppkreveren i den kommune hvorhan driver varig næringsvirksomhet.Følgende arbeidsgivere skal levere terminoppgave tilskatteoppkreveren i kommune 2312 Sokkel/Utlandved skattefuten i Rogaland (fra 1. januar 2008skattekontoret i region vest (Skatt vest)):• Arbeidsgiver som ikke er bosatt eller hjemmehørendei Norge og som driver næringsvirksomheti flere kommuner.• Arbeidsgiver som ikke driver varig næringsvirksomheti noen kommune her i landet.• Arbeidsgiver som ikke driver noen virksomhet heri landet.• Arbeidsgiver som bare driver virksomhet på dennorske kontinentalsokkelen.Sentralskattekontoret for utenlandssaker kan i detenkelte tilfelle bestemme at utenlandsk arbeidsgiverskal levere terminoppgaven til skatteoppkreveren i enannen kommune, herunder kommune 2312Sokkel/Utland ved skattefuten i Rogaland (fra 1.januar 2008 skattekontoret i region vest (Skatt vest)).Betaling av forskuddstrekkArbeidsgiver skal hver 15. januar, 15. mars, 15. mai,15. juli, 15. september og 15. november sende beløpsom er trukket de to foregående måneder til skatteoppkreveren(kemnerkontoret). Skatteoppkreveren harikke adgang til å gi dispensasjon fra betalingsfristene.Trekkbeløpet kan etter arbeidsgivers valg betales tilskatteoppkreverens kontor eller skatteoppkreverenskonto, jf. skattebetalingsloven § 12 nr. 3 og forskrift08.11.2000 nr. 1101 om innbetalingsordningen forskatt § 1. Forskuddstrekket kan betales elektronisk.Alle elektroniske betalinger må ha gyldig KIDnummer.Bankene er pålagt å avvise elektroniskebetalinger uten gyldig kid. Ved innlevering avterminoppgaven via Altinn vil du få oppgitt KIDog kontonummer.ForsinkelsesrenteTrekkbeløpene skal være innbetalt ved forfall. Detforeligger ingen løpedager, og etter forfall beregnesforsinkelsesrenter. Rentesatsen ved for sen innbetalingav forskuddstrekk er 3 prosentenheter høyere enn denalminnelige forsinkelsesrenten, jf. forskrift 06.05.1994nr. 332 om renteberegning ved for sen innbetaling ogoppgjør for skattetrekk § 2.16

Lønns-ABC 2007TrekkoppgaveNår trekkåret er ute, skal arbeidsgiver for hverlønnstaker sende trekkoppgave over summen av detforskuddstrekk som er foretatt i trekkåret. Det er ikkeegen blankett for trekkoppgaven, men trekkoppgavener kode 950 (forskuddstrekk) på blanketten for lønnsogtrekkoppgave (RF-1023/RF-1015). Les mer omlønns- og trekkoppgaver i kapittel 1.PåleggstrekkPåleggstrekk skal spesifiseres på særskilt oppgjørsliste(RF-1035), og innbetales på særskilt betalingskort tilskatteoppkreveren (kemnerkontoret) som harutferdiget pålegget. Oppgjørsliste for påleggstrekk oginnbetaling av foretatt trekk skal være innsendt innende forfallsdatoer som gjelder for betaling avforskuddstrekk.KildeskattKildeskatt skal spesifiseres på særskilt oppgjørsliste(RF-1005). Oppgjørsliste og innbetaling av foretatttrekk skal være innsendt innen de forfallsdatoer somgjelder for betaling av forskuddstrekk.3.6 SolidaransvarNår arbeidstakere stilles til rådighet for andre vilpliktene etter skattebetalingsloven med forskrifter iutgangspunktet påhvile både bruker (oppdragsgiver)og den person eller det selskap som stiller arbeidstakeretil rådighet (oppdragstaker), jf. skattebetalingsloven§ 3, andre ledd. Tilsvarende er oppdragsgiver ogoppdragstaker solidarisk ansvarlig for å beregne ogbetale, samt sende inn oppgave over arbeidsgiveravgift,jf. folketrygdloven §§ 24-3 og 24-4.Oppdragsgiver og oppdragstaker er videre solidariskansvarlige for å sende inn lønnsoppgave mv., seligningsloven § 6-14 nr. 2, jf. § 6-2.Nærmere om inn- og utleieFor å avgjøre om en arbeidstaker er utleid, må detforetas en samlet vurdering hvor følgende momenterer av betydning:• den overordnede ledelse av arbeidet tilliggeroppdragsgiveren,• arbeidet utføres på en arbeidsplass som disponeresav oppdragsgiveren og som han har ansvaret for,• godtgjørelsen til utleieren beregnes etter medgåtttid eller under hensyn til annen sammenhengmellom godtgjørelsen og den lønn arbeidstakerenmottar,• det vesentligste av arbeidsredskap og materiellstilles til disposisjon av oppdragsgiveren, og• utleieren ikke ensidig bestemmer antallet arbeidstakereog hvilke kvalifikasjoner disse skal ha.Det må foretas en konkret helhetsvurdering avkontraktsforholdet og trekkes en grense motentreprisekontrakter eller andre avtaler om oppdrag,hvor det ikke foreligger solidarisk ansvar etterskattebetalingsloven § 3 andre ledd.I mange tilfelle kan det ofte være uklart hva som erselvstendige oppdrag (entreprise) som faller utenforskattebetalingsloven § 3 andre ledd, og hva som erutleie av arbeidskraft.I utgangspunktet er det entreprise når:• ledelsen av arbeidet er hos entreprenøren og ikkehos oppdragsgiver,• antall arbeidstakere som nyttes på oppdraget eruvedkommende for oppdragsgiver,• det er avtalt en fast pris,• oppdraget er klart avgrenset,• entreprenøren har et selvstendig ansvar forresultatet, og• entreprenøren nytter egne materialer og verktøy.Forhold som peker i retning av utleie av arbeidskrafter når:• oppdragsgiver har ledelsen av arbeidet,• et bestemt antall arbeidstakere er stilt tildisposisjon for oppdragsgiver,• det er fastsatt en timepris eller timeavhengig pris,• det er ubestemte eller kun skissertearbeidsoppgaver,• oppdragsgiver beholder ansvaret for det utførtearbeid, og• oppdragsgivers materialer og verktøy nyttes underoppdraget.I praksis er det ofte flere kontraktsledd mellom denegentlige utleier av arbeidskraften og den sombenytter den. Avtalene i leddene mellom den egentligeutleier og brukeren av arbeidskraften kan ha karakterav arbeidsleie eller ren arbeidsformidling. Det er bareet solidarisk ansvar for de av partene som er utleiereller leier av arbeidskraft, og ikke på formidlere avarbeidskraft, jf. skattebetalingsloven § 3.FritakI skattebetalingsloven § 3 andre ledd, tredje og fjerdepunktum står det : "De ansvarlige kan avtale at en avdem skal utføre pliktene etter denne lov. Slik avtalefritar bare for disse pliktene når og så langt dette17

Lønns-ABC 2007bestemmes av skatteoppkreveren."Skattedirektoratet har i melding av 7. juli 1992 (Utv.1992 s. 1008), med referanse til Finansdepartementetsbrev av 21. august 1991 redegjort for den praksis sombør følges ved avgjørelse om fritak for solidaransvar.Det fremgår at fritak ikke kan innrømmes i ettertidetter at ansvaret er pådratt. Partene kan søke omettergivelse eller nedsettelse av ansvarsbeløp og/ellerarbeidsgiveravgift. Slik nedsettelse skal ikke værekurant. Det må håndheves et forholdsvis genereltansvar for å stimulere til den aktsomhet overforarbeidsutleie som regelverket forutsetter.For å få fritak for solidaransvar bør arbeidsgiver isøknad oppgi/vedlegge følgende:• kopi av skriftlig avtale mellom partene, på norsk,med opplysninger om hvem som skal ivaretapliktene som arbeidsgiver etterskattebetalingsloven, for det enkelte oppdrag,• opplysninger om når de utleide arbeidstakernepåbegynner arbeidet, oppdragets/kontraktperiodensvarighet og navn og fødselsnummer påde arbeidstakerne som leies ut,• nøyaktige opplysninger om tidsrommet søknadengjelder for og• bekreftelse fra revisor/regnskapsfører eller bankpå at oppdragstaker/utleier oppfyller vilkåreneetter skattebetalingsloven § 11 nr. 4 omskattetrekkonto, se ovenfor.Fritak for solidaransvaret for de enkelte avtaler omarbeidsleie gis for leieavtalens eller kontraktens varighet,men maksimalt for ett år. Ved avtaler som varer utover ett år, må det søkes om forlengelse før fritaksperiodenutløper.Generelt fritakEnkelte bedrifter får pga. at deres forretningsdrift erbasert på utleie av arbeidskraft (typisk vikarbyråer)innvilget generelt fritak fra skatteoppkreveren forbedriftens oppdragsgiveres solidaransvar. Det vil si atselskapet som leier ut arbeidskraft har sørget for atselskapets kunder (oppdragsgivere) er fritatt forsolidaransvaret. De generelle fritakene gis for en tidsbegrensetperiode (ett år), og må fornyes innen utløpetav perioden. Ved søknad om generelt fritak børbekreftelse fra revisor/regnskapsfører eller bank på atoppdragstaker/utleier oppfyller vilkårene etter skattebetalingsloven§ 11 nr. 4 om skattetrekkontovedlegges, se ovenfor. Søknad om fritak, ev.henvendelser må skje til skatteoppkreveren iarbeidsgivers kontorkommune.3.7 Mer informasjon om skattetrekk• Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter, del 1(RF-2001)• Lønnsarbeid i heimen – enklare og billegare(RF-2021N)• Skatt for frivillige og ideelle organisasjoner(RF-2017)• Skatteregler ved barnepass for foreldre,dagmammaer og praktikanter (RF-2009)4 Arbeidsgiveravgift 2007Hovedregelen om arbeidsgiveravgift står i lov omfolketrygd av 28. februar 1997 nr. 19 (folketrygdloven)§ 23-2. Reglene om hvordan avgiften skalberegnes er gitt i stortingsvedtak av 28. november2006 nr. 1337 om fastsetting av avgifter mv. tilfolketrygden for 2007 (heretter: avgiftsvedtaket) § 1.Avgiftsvedtaket ble supplert med forskrift14. desember 2006 nr. 1465 til utfylling av Stortingetsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden§ 1 om arbeidsgiveravgift (utfyllingsforskriften).I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett bleutfyllingsforskriften inkorporert i avgiftsvedtaket,samtidig som utfyllingsforskriften ble opphevet.Fra 1. januar 2007 er det gjennomført betydeligeendringer i reglene om beregning av arbeidsgiveravgift,se punkt. 4.2 og 4.3.4.1 AvgiftsgrunnlagSom hovedregel plikter enhver som har noen ansatt itjeneste å svare arbeidsgiveravgift av lønn og annengodtgjørelse som utbetales til de ansatte og som skalinnberettes. Det samme gjelder den som engasjerernoen til å utføre et oppdrag, når oppdraget ikke er etledd i selvstendig næringsvirksomhet for oppdragstaker.Lønn og annen godtgjørelseEtter folketrygdloven § 23-2 skal arbeidsgiver betalearbeidsgiveravgift av brutto lønn og annen godtgjørelsefor arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforholdsom han plikter å innberette. Arbeidsgiveravgiftenfastsettes i prosent av det beløp sominnberettes for vedkommende år.Plikten til å betale arbeidsgiveravgift gjelder selv ombeløpet er fritatt for innberetningsplikt på grunn avbeløpets størrelse, se punkt 1.3Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift når arbeideteller oppdraget er utført som ledd i selvstendignæringsvirksomhet. Mer om grensedragningenmellom lønnstaker og næringsdrivende under punkt 8.3.18

Lønns-ABC 2007Det skal alltid betales avgift av godtgjørelse til medlemmeri styrer, representantskap, utvalg og lignende.Naturalytelser og utgiftsgodtgjørelserDet skal betales avgift i den utstrekning naturalytelserog utgiftsgodtgjørelser skal tas med ved beregningenav forskuddstrekk, se punkt 3.2.Uavhengig av trekkplikt skal det også betales arbeidsgiveravgiftav verdien av fri kost til arbeidstaker påsokkelen jf. folketrygdloven § 23-2 tredje ledd annetpunktum, se punkt 9.18.Pensjoner mv.Det skal betales arbeidsgiveravgift av arbeidsgivers ogdet offentliges tilskudd til livrente- og pensjonsordninger(inkludert administrasjonsomkostninger).Se kapittel 13. Det samme gjelder pensjon fra arbeidsgivernår pensjonen har begynt å løpe etter 1. januar1988. Det skal også svares arbeidsgiveravgift avengangsbeløp til avløsning av rett til pensjon iarbeidsforhold som ikke er sikret ved premie ogtilskudd.UnntakRefusjon av sykepenger mv.1. januar 2006 bortfalt ordningen med refusjon avarbeidsgiveravgift for ytelser (sykelønn og lønn underfødselspermisjon mv.) som tilbakebetales etter folketrygdloven§ 8-20 tredje ledd, § 8-21 tredje ledd eller§ 22-3. Det nå gis i stedet et fritak for arbeidsgiveravgift,under forutsetning av at ytelsene faktisk blirrefundert. Dette løses praktisk slik at arbeidsgivernefår et fradrag i grunnlaget for arbeidsgiveravgift i denterminen ytelsene blir refundert fra Arbeids- ogvelferdsetaten. Se SKD-melding nr. 5/07 punkt 12.IntroduksjonsstønadDet skal ikke betales arbeidsgiveravgift for introduksjonsstønadetter lov om introduksjonsordning ognorskopplæring for nyankomne innvandrere(introduksjonsloven) av 04. 07.2003 nr. 80.Unntak for pass av barnDet skal ikke betales arbeidsgiveravgift for privat passav barn som ikke har fylt 12 år før utgangen avinntektsåret, eller som har særlig behov for omsorg ogpleie. Skattedirektoratets brosjyre "Skatteregler vedbarnepass for foreldre, dagmammaer og praktikanter"(RF-2009) gir mer informasjon.Unntak for "private" arbeidsgivereDet skal ikke betales arbeidsgiveravgift for lønnetarbeid i privat hjem og fritidsbolig når lønnen ikke girfradragsrett for arbeidsgiveren, og arbeidet ikke er endel av arbeidstakerens næring. Dette gjelder bare nårslik lønn fra husholdningen samlet ikke overstigerkr 50 000 i inntektsåret. Når slik lønn overstigerkr 50 000 må det beregnes og betales arbeidsgiveravgiftav samlet lønn som til da er utbetalt.Skattedirektoratets brosjyre "Lønnsarbeid i heimen -enklare og billegare" (RF-2021N) gir merinformasjon.Unntak for visse organisasjoner/institusjonerDet skal ikke betales arbeidsgiveravgift for lønnetarbeid for veldedig eller allmennyttig institusjon ellerorganisasjon når lønnsutgiftene ikke er knyttet tilinstitusjonens eller organisasjonens næringsvirksomhet.Fritaket gjelder bare dersom institusjonens ellerorganisasjonens totale lønnsutgifter er underkr 300 000, og bare for lønnsutbetalinger opp tilkr 30 000 per ansatt. Tilskudd til kollektive pensjonsordningerunntas som hovedregel ikke fra avgiftsplikten,da disse normalt ikke behandles som lønn, sepunkt 13.1 og 13.4. De avgiftspliktige tilskuddene tilkollektive pensjonsordninger inngår derfor ikke ibeløpsgrensene.Utbetalinger til næringsdrivende inngår ikke ibeløpsgrensene.Skattedirektoratets brosjyre "Skatt for frivillige ogideelle organisasjoner" (RF-2017) gir merinformasjon.Unntak for arbeid i utlandetDet skal ikke betales arbeidsgiveravgift avgodtgjørelse for arbeid i utlandet når arbeidet er utførtav utenlandsk arbeidstaker (statsborger) som ikke ermedlem av norsk trygdeordning. Det skal heller ikkebetales arbeidsgiveravgift av godtgjørelse for religiøst,humanitært eller filantropisk arbeid utført av personutstasjonert i utlandet av misjonsselskap, menigheteller humanitær organisasjon, når oppholdet i utlandetvarer i minst to år. Se også kapittel 11 om utland.Unntak for lønn etter dødsfall (etterlønn)Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av lønn somutbetales for tidsrom etter arbeidstakers død. Detgjelder selv om etterlønnen er skattepliktig fordi denutgjør mer enn 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden.Lønn som er opptjent, men ikke forfalt førdødsfall, er heller ikke arbeidsgiveravgiftspliktig.19

Lønns-ABC 2007Fradrag i trekkgrunnlagetNB! Det skal ikke gjøres fradrag i avgiftsgrunnlagetfor fradrag i trekkgrunnlaget, se punkt 3.2.4.2 Avgiftssatser og - beregningArbeidsgiveravgiften er regionalt differensiert, som etdistriktspolitisk virkemiddel, og avgiftssatser og sonerfastsettes hvert år av Stortinget.Fra 2007 er det nye regler for hvilken avgiftssone somskal legges til grunn for beregningen av arbeidsgiveravgift.Det er nå virksomhetens lokalisering, og ikkede ansattes skattekommune, som avgjør hvilken sonesom skal benyttes.Soneplasseringen for juridiske enheter, og eventuelleunderenheter, er knyttet opp mot den registrerteforretningsadressen i Enhetsregisteret. Det er likevelgjort unntak fra denne regelen for visse tilfeller avsåkalt ambulerende virksomhet, herunder transportvirksomhetog bygg- og anleggsvirksomhet, senedenfor under punkt 4.3 .Arbeidstakere over 62 årBestemmelsen om reduserte satser for arbeidstakereover 62 år er fjernet. Dette betyr at en fra 2007 skalbenytte ordinære satser for arbeidstakere over 62 år.Satser og soner - hovedregelOrdningen med differensierte satser som gjaldt før2004 er i stor grad gjeninnført fra og med 2007.Soneinndelingen er imidlertid noe endret.For de ordinære næringene som ikke er omfattet avnoen av unntakene nedenfor gjelder følgende satser:Satser 2007Sone I 14,1 %Sone Ia 10,6 % (14,1 %) *Sone II 10,6 %Sone III 6,4 %Sone IV 5,1 %Sone IV a 7,9 %Sone V 0 %* I sone Ia benyttes en sats på 14,1 % etter at fribeløpet erbrukt opp.De opprinnelige differensierte satsene som gjaldt før2004 er nå gjeninnført i sone II, III og IV. Samtidig erfribeløpsordningen opphevet for disse sonene.Tromsø og Bodø er skilt ut som ny sone IVa, ogvirksomhet som er lokalisert her skal beregnearbeidsgiveravgift etter en sats på 7,9 %.Enkelte kommuner som tidligere var omfattet av soneII er nå skilt ut som en ny sone Ia. For foretak i dennesonen gjelder det fortsatt en fribeløpsordning.Ordningen medfører at det skal benyttes en sats på10,6 % inntil foretaket har oppnådd en fordel påkr 530 000 (kr 265 000 for veitransport). Nårfribeløpet er brukt opp skal det benyttes en sats på14,1 %.Fribeløpsordningen i sone IaFor virksomheter som er omfattet av de ordinærereglene, gjelder fribeløpsordningen nå kun for foretaksom er registrert i sone Ia. Fribeløpet er hevet frakr 270 000 til kr 530 000 (265 000 for veitransport)per foretak (juridisk enhet) fra og med 2007.Fribeløpsordningen innebærer at foretak som følger deordinære reglene betaler avgift etter en sats på 10,6 %inntil den fordelen dette medfører utgjør kr 530 000(265 000 for veitransport) – nærmere bestemt inntildifferansen mellom avgift beregnet etter høyeste sats(14,1 %), og avgift beregnet etter lav sats (10,6 %),overstiger kr 530 000 (265 000). Når fribeløpet erbrukt opp må foretaket benytte en sats på 14,1 %.Statsforvaltningen og helseforetakeneFra og med 2007 skal det anvendes ordinæredifferensierte satser for statsforvaltningen oghelseforetakene. Det gjelder imidlertid ikke noefribeløp for disse i sone Ia.Hva som menes med statsforvaltningen og hva somomfattes av begrepet helseforetak, fremgår avSkattedirektoratets melding SKD nr. 5/07 punkt 2.6.TransportnæringenDet gjelder ikke lenger noen særregel for transportforetak.Fra 2007 skal en altså anvende ordinæresatser på transportnæringen.Det ble i forbindelse med revidert nasjonalbudsjettogså innført fribeløp for transportnæringen i sone Ia.Foretak som driver veitransport har imidlertid etlavere fribeløp på kr 265 000. Endringen er gitttilbakevirkende kraft, slik at bestemmelsen fårvirkning fra 1. januar 2007. De transportforetakenei sone Ia som vil sikre fullt utbytte av fribeløpet måderfor sende inn korreksjonsoppgaver for de to førsteterminene.Avgiftsvedtaket § 1 bokstav g annet ledd tredjepunktum definerer hva som anses som veitransport.Bestemmelsen omfatter næringskode 60.2 Annenlandtransport, med unntak av 60.212 Transport med20

Lønns-ABC 2007sporveis- og forstadsbane og 60.213 Transport medtaubaner og kabelbaner.Dette vil nærmere bestemt si:• Transport med rutebil, herunder skolebarnkjøring(kode 60.211)• Drosjebiltransport, herunder utleie av personbilermed fører (kode 60.22)• Transport med turbil, sightseeingturer med buss,samt ikke-motorisert persontransport (kode60.230)• Godstransport på vei, herunder utleie av lastebilermed fører. Dette omfatter også melketransport.(kode 60.24)Foretak som etter endringen omfattes avbestemmelsen om veitransport, kan også drive medannen type virksomhet. Det kan for eksempelforekomme kombinasjoner bestående av veitransportog virksomhet som omfattes av de ordinære reglene,for eksempel annen type transport. Foretaket får kunett fribeløp på kr 265 000, selv om det er regnskapsmessigskille mellom de to ulike typene virksomhet.Næringer som må betale arbeidsgiveravgiftetter høyeste sats ("EØS-næringer")Foretak som driver virksomhet innen nærmere angittenæringer må beregne avgift etter høyeste sats av lønnog godtgjørelse, uavhengig av virksomhetenslokalisering, jf. avgiftsvedtaket § 1 bokstav j.Foretaket kan likevel benytte de differensierte satseneinnenfor et fribeløp på kr 530 000.Foretak som driver virksomhet innenfor de næringenesom er listet opp nedenfor, kan benytte dedifferensierte satsene, inntil differansen mellomavgiften beregnet etter disse satsene (i sone 2-5) ogavgiften beregnet etter høyeste sats (14,1 %)overstiger kr 530 000 per år. Fribeløpet gjelder forhele foretaket samlet (juridisk enhet). Når fribeløpet erbrukt opp må satsen på 14,1 % benyttes på resten avavgiftsgrunnlaget uansett hvilken sone foretakettilhører.Fra 2007 omfatter bestemmelsen følgende næringer:• Foretak som er beskjeftiget i produksjon av stålprodukteneopplistet i Annex I til kapittel 25B omregionalstøtte i ESAs retningslinjer for statsstøtte,og• Foretak som bygger eller reparerer selvdrevet,sjøgående kommersielt fartøy. Med slikt fartøyforstås følgende:−−−−fartøy på minst 100 BRT for transport avpassasjerer eller gods,fartøy på minst 100 BRT til særlige formål,slepebåt på minst 365 kW,flytende og flyttbart uferdig skrog avovennevnte fartøy. Dette omfatter ogsåforetak som foretar vesentlig ombygging avfartøy som nevnt ovenfor, dersom fartøyet erover 1.000 BRT.Landbruk, fiske etc.Enkelte typer næringer innenfor landbruk, fiskeri mv.faller utenfor EØS-avtalen, jf. avtalens art. 8, og kanbeholde ordningen med differensiert avgift.Satser 2007Sone I 14,1 %Sone Ia 10,6 %Sone II 10,6 %Sone III 6,4 %Sone IV 5,1 %Sone IV a 5,1 %Sone V 0 %Satsene for landbruk og fiskeri mv. skiller seg fra deordinære satsene i sonene Ia og IVa. Foretak somdriver slik virksomhet i sone Ia kan beregne avgiftetter en sats på 10,6 % for samtlige lønnskostnader(altså ikke bare innenfor et fribeløp).Hvilke næringer dette gjelder er angitt med enkeltebestemte næringskoder i avgiftsvedtaket § 1 bokstav k:01.1 Dyrking av jordbruks- og hagebruksvekster01.2 Husdyrhold01.3 Kombinert husdyrhold og planteproduksjon01.4 Tjenester tilknyttet jordbruk og husdyrhold,unntatt veterinærtjenester og beplantning ogvedlikehold av hager og parkanlegg.01.5 Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet jakt ogviltstell02.01 Skogbruk02.02 Tjenester tilknyttet skogbruk, med unntak avtømmermåling05.01 Fiske og fangst05.02 Fiskeoppdrett og klekkerier15.1 Produksjon, bearbeiding og konservering avkjøtt og kjøttvarer15.2 Bearbeiding og konservering av fisk ogfiskevarer15.3 Bearbeiding og konservering av frukt oggrønnsaker15.4 Produksjon av vegetabilske og animalskeoljer og fettstoffer15.5 Produksjon av meierivarer og iskrem21

Lønns-ABC 200715.6 Produksjon av kornvarer, stivelse ogstivelseprodukter15.7 Produksjon av fór51.2 Engroshandel med jordbruksråvarer oglevende dyr51.31 Engroshandel med frukt og grønnsaker51.32 Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer51.33 Engroshandel med meierivarer, egg, matoljeog -fett51.381 Engroshandel med fisk og skalldyr61.103 Innenriks sjøtransport, men bare for så vidtgjelder drift av brønnbåter63.12 Lagring, men bare for så vidt gjelder drift avkornsiloer, hvor virksomheten er begrenset tilå omfatte produkter som ikke faller inn underEØS-avtalen, jf. avtalens artikkel 8.Blandet virksomhetUnntakene basert på virksomhetens næringsområde(EØS-næringer som må betale avgift etter høyestesats, landbruk og fiskeri mv.) bygger på at det enkelteforetak skal betraktes som én enhet. Det er imidlertidgjort unntak for foretak som har blandet virksomhet,når det er et klart regnskapsmessig skille mellom deulike typene virksomhet. I kravet om regnskapsmessigskille ligger at det skal være mulig å kontrollere hvorstor del av foretakets lønnskostnader mv. som knytterseg til de ulike typer virksomhet.Næringer som skal betale avgift etter høyeste satsDriver et foretak både virksomhet omfattet av § 1bokstav j første ledd (næringer som må betale avgiftetter høyeste sats) og virksomhet innenfor en ordinærnæring, er hovedregelen at de strengeste reglene måfølges for hele foretakets virksomhet. Det vil si athøyeste sats skal gjelde etter at ev. fribeløp eroppbrukt.Har foretaket et klart regnskapsmessig skille mellomto typer næringer, kan redusert sats anvendes pålønnskostnader knyttet til den ordinære næringen,mens høyeste sats skal anvendes for lønnskostnadeneknyttet til den delen av virksomheten som er omfattetav avgiftsvedtaket § 1 bokstav j (etter beregning avfribeløp).Landbruk og fiskeri mv.Driver et foretak virksomhet som både er omfattet av§ 1 bokstav k første ledd (landbruk og fiskeri mv.) ogordinær næring, skal i utgangspunktet de ordinærereglene benyttes for hele foretaket.Unntak gjelder dersom foretaket oppfyller kravet tilklart regnskapsmessig skille mellom de to typenevirksomhet. I disse tilfellene vil foretaket kunne betaleavgift med lav sats for de lønnskostnader som erknyttet til landbruks-/fiskeridelen og avgift medordinære satser for øvrige lønnskostnader. Er det ikkeet klart regnskapsmessig skille, skal det betales avgiftmed ordinære satser for samtlige lønnskostnader.Dette vil kun ha praktisk betydning i sone Ia og IVa,da det kun er i disse sonene at det er en differansemellom satsene i de to næringsgruppene.SvalbardI forbindelse med revidert nasjonalbudsjett ble detogså gjennomført en endring for foretakhjemmehørende på Svalbard. Disse nå fritatt forarbeidsgiveravgift selv om personene som mottarlønnsutbetalingene ikke er skattepliktige til Svalbard,jf. avgiftsvedtaket § 1 bokstav a:”For arbeidsgiveravgift som svares av foretakhjemmehørende på Svalbard er satsen 0 %. Detsamme gjelder når andre foretak utbetaler lønn ogannen godtgjørelse som blir skattlagt etter lov 29.november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.”4.3 Hvilken avgiftssone skal legges tilgrunn?Fra 2007 er det innført nye regler om hvilken avgiftssonesom skal legges til grunn for beregningen avarbeidsgiveravgift. Det er nå i utgangspunktetvirksomhetens lokalisering og ikke de ansattesskattekommune som er avgjørende for hvilken sonesom skal benyttes.Avgiftsvedtaket § 1 bokstav i første ledd:"En arbeidsgiver anses å drive virksomhet i denkommunen hvor foretaket er registrert."Det er altså satsen i sonen der arbeidsgiver driver sinvirksomhet som skal legges til grunn for beregningenav arbeidsgiveravgift. Dette gjelder også i de tilfellervirksomheten drives i form av en registrertunderenhet, jf. § 1 bokstav i annet ledd. Også foretakinnen såkalt ambulerende virksomhet vil følgeprinsippet om at man skal anvende satsen i sonen dervirksomheten utøves, jf. § 1 bokstav i tredje ledd. Forsistnevnte type virksomhet vil imidlertid sonen hvorvirksomheten utøves i noen tilfeller ikke væresammenfallende med sonen hvor virksomheten erregistrert, se nedenfor.Soneplasseringen av arbeidsgivers virksomhet erknyttet opp mot registreringsreglene i Enhetsregisteret,jf. avgiftsvedtaket § 1 bokstav i første ogannet ledd. Den registrerte forretningsadressen i22

Lønns-ABC 2007Enhetsregisteret er avgjørende for virksomhetensplassering.Opplysningene i Enhetsregisteret kan imidlertid ikkealltid legges til grunn. Det kan tenkes at Enhetsregisteretav ulike grunner gir feilaktige opplysningerom virksomhetens plassering. Virksomhet kan foreksempel ha flyttet, uten at endringsmelding er sendt(eller at sendt melding ikke er registrert). I dissetilfellene skal arbeidsgiver likevel benytte satsen forden sonen der foretaket skulle vært registrert, dersomdette ville medført en høyere avgiftssats.UnderenheterEt foretak kan bestå av flere virksomheter som ergeografisk eller næringsmessig avgrenset, såkalteunderenheter. I de tilfeller et foretak driver virksomheti forskjellige geografiske områder (eller innen ulikenæringer), skal hver enkelt virksomhet registreres somen enhet/underenhet i det aktuelle området, jf.enhetsregisterforskriften § 10.Den enkelte underenhet utgjør en egen beregningsenhetfor arbeidsgiveravgift, og underenhetenslokalisering avgjør hvilken sats som skal anvendes.Det er satsen i sonen der underenheten er registrertsom skal anvendes på lønnskostnadene knyttet tildenne virksomheten. Selv om hver underenhet er enegen beregningsenhet, skal innberetning og betalingav avgift gjøres samlet til én skatteoppkrever, jf. punkt4.4.Etter enhetsregisterreglene gjelder det enkelte unntakfra plikten til å registrere underenheter, selv om detdrives virksomhet på flere steder. Det er derfor gitt ensærregel i avgiftsvedtaket § 1 bokstav i tredje ledd. Senedenfor om unntaket for "ambulerende virksomhet".Har et foretak registreringspliktige underenheter somikke er registrert med eget underorganisasjonsnummeri Enhetsregisteret, regnes enheten likevel som en egenberegningsenhet. Har arbeidsgiver unnlatt å registrereen underenhet, skal en likevel anvende satsen somgjelder for den sonen der hvor underenheten erplassert. Dette gjelder likevel kun dersom underenhetenligger i en sone som medfører høyere avgiftenn den sonen der virksomheten er registrert. Detsamme gjelder dersom underenheten er registrert iEnhetsregisteret, men med feil adresse.Arbeidstakere kan være tilknyttet ulike registreringspliktigeenheter i ulike soner innenfor et foretak.I slike tilfeller skal en anvende satsen som gjelder forden sonen der den aktuelle enheten er registrert, forytelser tilknyttet den enkelte enhet. Er det vanskelig åavgjøre nøyaktig hvilke ytelser som knytter seg tilhver enkelt enhet, må en gjøre en forholdsmessigberegning på bakgrunn av hvor stor del avarbeidstiden som tilbringes på hvert enkelt sted.Flytting av virksomhet i løpet av åretFlytting av foretak fra én sone til en annen sone i løpetav året får virkning fra og med påfølgende termin. Seavgiftsvedtaket § 1 bokstav i (4):"Dersom en virksomhet som nevnt i første ledd ellerunderenhet som nevnt i annet ledd flyttes fra en sonetil en annen, skal satsen i tilflyttingssonen legges tilgrunn fra og med påfølgende avgiftstermin etterregistrert flyttedato."Det skal ”uten ugrunnet opphold” sendes innendringsmelding vedrørende flytting av enheten etterenhetsregisterloven § 15, jf. § 5 annet ledd bokstav b.Avgjørende er flyttedatoen som er oppgitt imeldingen.Unntak for "ambulerende virksomhet"I registreringssammenheng regnes ikke ambulerendebransjer, som for eksempel transportbransjen ogbygge- og anleggsbransjen for å drive egne virksomheterpå de ulike oppdragsstedene. De har derfor ikkeplikt til å registrere byggeprosjekter og lignende somegne underenheter. Dette skyldes disse bransjenesmobile karakter. Avgiften følger derfor satsen i sonenhvor hovedenheten er registrert, jf. hovedregelen iavgiftsvedtaket § 1 bokstav i første ledd.Unntak gjelder dersom slike foretak har opprettet etfast bemannet avdelingskontor e.l. på en annengeografisk beliggenhet, eller det drives virksomhetsom faller under en annen næringskode ennvirksomheten ved hovedenheten (lokal bransjeenhet).I disse tilfellene skal virksomheten likevel registreressom en underenhet, og satsen for arbeidsgiveravgift pådette registreringsstedet vil gjelde.I en del tilfeller drives det imidlertid ambulerendevirksomhet av en viss stabilitet og varighet innenforen annen sone enn der hovedenheten er registrert, selvom det ikke er opprettet avdelingskontor der. Dersomregistreringsreglene på grunn av virksomhetens artikke gir påbud om registrering av underenhet i denneandre sonen, skal man på visse vilkår likevel benytteavgiftssatsen i sonen der arbeidet utføres, jf.avgiftsvedtaket § 1 bokstav i tredje ledd:23

Lønns-ABC 2007"Dersom arbeidstakeren utfører hoveddelen av sittarbeid i en annen sone enn i den sonen virksomhetener registrert, og enhetsregisterreglene på grunn avvirksomhetens karakter ikke tillater registrering avunderenhet i sonen hvor arbeidet utføres, skal satseni den sonen hvor arbeidet utføres benyttes på de avarbeidstakerens lønnskostnader som knytter seg tildette arbeidet. Med "hoveddelen" av arbeidet etterførste punktum menes mer enn 50 pst. av det totaleantall arbeidsdager arbeidstakeren har gjennomførtfor arbeidsgiveren i løpet av inntektsåret. "Arbeidsgiver skal altså anvende satsen i den sonen derhoveddelen av arbeidet utføres, men kun for den delenav arbeidet som faktisk utføres der. Båndet tilregistreringsreglene brytes altså for disse tilfellene.Utleie av arbeidskraftUtleie av arbeidskraft er ikke omfattet av unntaket forambulerende virksomhet i avgiftsvedtaket § 1 bokstavi tredje ledd. For slike foretak er derfor virksomhetensregistrerte adresse avgjørende for soneplassering, jf.§ 1 bokstav i første og annet ledd. Dette gjelder selvom arbeidsutleien kun skjer til næringer som regnessom ambulerende virksomhet, for eksempel bygg- oganleggsbransjen eller transportbransjen. For merinformasjon om arbeidsutleie, se SKD-melding 5/07.Begrepet ”hoveddelen av arbeidet”Med "hoveddelen" av arbeidet menes mer enn 50 %av det totale antall arbeidsdager arbeidstakeren hargjennomført for arbeidsgiveren i løpet av inntektsåret,jf. avgiftsvedtaket § 1 bokstav i tredje ledd.Bare dersom arbeidstakeren utøver hoveddelen av sittarbeid i løpet av et inntektsår i en annen sone enn iden sonen virksomheten er registrert, kan en annensats enn den som gjelder for registreringssonenbenyttes.Eksempel:Arbeidstaker A jobber i transportbransjen og arbeidetfor en bestemt arbeidsgiver fordeler seg slik for etbestemt inntektsår:− 51 % i sone III− 49 % i sone VSone V er virksomhetens registreringskommune.Avgiften skal beregnes etter satsen for sone III, 6,4 %,for lønnskostnadene tilknyttet arbeidet som er utførther. For resten av lønnskostnadene skal en benyttesatsen som gjelder for sone V, 0 %.Arbeid utføres i flere ulike soner utenfor sonen forregistreringsstedetDersom arbeidstaker utfører arbeid i flere ulike sonerutenfor sonen for registreringsstedet, og man ikke kansi at hoveddelen av arbeidet er utført i noen avenkeltsonene, vil det være satsen i sonen hvorvirksomheten er registrert som skal benyttes. Det vil siat man i disse tilfellene faller tilbake på hovedregeleni § 1 bokstav i første ledd. Det er altså ikke nok atarbeidet som utføres utenfor registreringsstedet, tilsammen utgjør hoveddelen av arbeidstakers arbeid,dersom kravet ikke er oppfylt innenfor én enkeltsone.Eksempel:Arbeidstaker A jobber i bygg- og anleggsbransjen ogarbeidet fordeler seg slik for et bestemt inntektsår:− 51 % i sone III− 24 % i sone IV− 25 % i sone V hvor virksomheten er registrert.Her jobber arbeidstakeren over 50 % i sone III. Detskal således betales avgift etter satsen som gjelder forsone III for lønnskostnadene tilknyttet arbeidet som erutført her. For resten av lønnskostnadene skal enbenytte satsen som gjelder for sone V, altså 0 % Dettetil tross for at deler av arbeidet er utført i sone IV.Eksempel:Arbeidstaker A jobber i bygg- og anleggsbransjen ogarbeidet fordeler seg slik for et bestemt inntektsår:− 49 % i sone III− 26 % i sone IV− 25 % i sone V hvor virksomheten er registrert.Arbeidstakeren jobber under 50 % i sone III, og satsenfor sone V, 0 %, skal benyttes for hele året.Det har ingen betydning om arbeid utføres på ulikesteder innenfor ”den andre sonen”, så lenge hoveddelenav arbeidet utføres innenfor den aktuelle sonen.Kortere arbeidsforholdSelv om en i forbindelse med denne regelen skal se pååret under ett, må en likevel se hvert enkelt arbeidsforholdfor seg. Det vil være tilstrekkelig om kravet”hoveddelen” av arbeidet i avgiftsvedtaket § 1bokstav i tredje ledd er oppfylt overfor énarbeidsgiver.Eksempel:Selskap A driver innenfor bygg- og anleggsbransjenog er registrert i sone V. En arbeidstaker er ansatt iselskap A fra januar til mai. Hele perioden fra januartil mai har arbeidstakeren utført arbeid i sone III. For24

Lønns-ABC 2007ytelser selskap A utbetaler til arbeidstakeren i denaktuelle perioden skal en anvende satsen for sone III,6,4 %. Dette til tross for at arbeidstakeren ikke harjobbet mer enn fire måneder i sone III. Det haringenting å si om arbeidstakeren fra mai og ut året fåren ny arbeidsgiver, selv om arbeidet da utøves i enannen sone enn sone III.Krav til dokumentasjonArbeidsgiver må i ettertid kunne dokumentere i hvilkesoner (og i hvilken utstrekning), arbeidstakeren harutført arbeid, jf. bokføringsloven. Se blant annet § 5annet ledd nr. 2, § 7 og § 10 annet ledd.Etterfølgende korreksjoner – renteproblematikkUlempen ved at året ses under ett er at arbeidsgiverikke til enhver tid vil vite hvilken sone som skallegges til grunn ved beregning av arbeidsgiveravgift,da en ikke nødvendigvis vet hvor lenge han vil jobbepå hvilket sted. Dette vil medføre en rekkekorreksjoner.Det skal ikke beregnes renter for differanser somskyldes slike korreksjoner, dersom endringen er tilarbeidsgivers ugunst. Arbeidsgiver skal imidlertid fåutbetalt renter dersom endringen er til gunst forvedkommende.Arbeidsgivere i ambulerende bransjer må påbegynnelsen av året gjøre en vurdering av om det ermest sannsynlig at en arbeidstaker vil utførehoveddelen av sitt arbeid i en annen sone enn densonen hvor virksomheten er registrert. I så fall leggesarbeidssonens avgiftssatser til grunn for arbeidet somutføres der.Arbeidsoppdrag i utlandetFor foretak som faller inn under unntaket forambulerende virksomhet i § 1 bokstav i tredje ledd,og som har arbeidstakere på oppdrag i utlandet, vil detvære satsen i sone I (14,1 %) som gjelder for dendelen av arbeidet som utføres utenfor Norge. Detteforutsetter at denne delen av arbeidet for den enkelteansatte utgjør mer enn 50 % av hans totale arbeid detaktuelle året.4.4 Oppgaver og oppgjørFor hver oppgjørsperiode for skattetrekk (termin) skalarbeidsgiveren av eget tiltak beregne den arbeidsgiveravgiftensom han plikter å svare, og innbetaleavgiften til skatteoppkreveren (kemnerkontoret).Oppgaver og avgiftsbeløp sendes skatteoppkrevereni den kommunen arbeidsgiver har sitt hovedkontor,eventuelt hvor han hører hjemme. Har arbeidsgiverflyttet skal avgiften betales og oppgaver sendes tilfraflyttingskommunen gjennom hele året hvisflyttingen har skjedd etter at første termin har forfalt.TerminoppgaveArbeidsgiver skal beregne arbeidsgiveravgift for hveroppgjørsperiode (termin), og gi samlet oppgave tilskatteoppkreveren over beregning av arbeidsgiveravgiftog forskuddstrekk (for de to foregåendemåneder).Frist for innsending av "Terminoppgave forarbeidsgiveravgift og forskuddstrekk" er 8. mars,8. mai, 8. juli, 8. september, 8. november og15. januar. For arbeidsgivere som leverer terminoppgavenvia Altinn er fristen for levering avoppgaven sammenfallende med betalingsfristen, dvs.den 15. i hver termin, jf. nedenfor.Dersom et foretak har underenheter, skal det likevelkun leveres terminoppgave på den juridiske enhetensorganisasjonsnummer. Foretaket skal altså levere énoppgave som inneholder opplysninger om hele denjuridiske enheten, herunder alle underenhetene.På oppgaven skal det angis hvilken næring denenkelte arbeidsgiver tilhører. Det er næringskodensom foretaket er registrert med i Enhetsregisteret(NACE-koden) som skal benyttes. Det skal også angishvilken ordning det skal betales arbeidsgiveravgiftetter, jf. punkt 2.0 på oppgaven. De ulike ordingeneer:• AA - Generelle næringer• BB - Helseforetakene og deler avstatsforvaltningen• CC - Produksjon av enkelte stålprodukter etc.• DD - Dyrking av jordbruks- oghagebruksvekster etc.• EE - Kun innberetning av forskuddstrekk.• GG - VeitransportDen registrerte næringskoden er ikke nødvendigvisavgjørende for hvilken ordning det skal betales avgiftetter. Det kan være ulike årsaker til at det ikke ersamsvar mellom registrert næringskode og avgiftssats.For det første kan det tenkes at et foretak har endretvirksomhet, uten at dette har blitt registrert iEnhetsregisteret. Videre kan et foretak omfattes av enbestemmelse i avgiftsvedtaket, selv om størstedelen avforetaket driver virksomhet som isolert sett fallerunder en annen bestemmelse. Foretaketshovedvirksomhet vil da trolig være avgjørende forregistrert næringskode.25

Lønns-ABC 2007Det gjelder kun ett fribeløp per juridisk enhet. Dettegjelder selv om foretaket har underenheter med egneunderorganisasjonsnummer. Dette betyr at terminoppgavenmå innberettes på organisasjonsnummerettil den juridiske enheten for at arbeidsgiveravgiftenskal bli riktig beregnet. Nytt av året er at det er tatt innen egen rubrikk under punkt 2.2 der arbeidsgiver somberegner fribeløp skal oppgi om han mottar annenbagatellmessig støtte. For mer informasjon om hvasom ligger i begrepet "annen bagatellmessig støtte"vises til SKD-melding 5/07 punkt 2.3.5.Fra 2007 skal avgiftspliktige tilskudd og premier tilpensjonsordninger tas med på egen linje under punkt2.3 i terminoppgaven.Alle arbeidsgivere skal fortrinnsvis levereterminoppgaven via den offentlige portalen Altinn(www.altinn.no). For 2007 kan oppgaven leveres pådiskett e.l,. eller som vedlegg til e-post. Arbeidsgiveresom ikke har teknisk mulighet til å benytte noen avdisse alternativene kan levere manuell oppgave(papir).AltinnI Altinn har du til enhver tid oversikt over hvilkeskjema som er sendt inn og til hvilken tid, ogterminoppgaver sendt via Altinn har en senere fristenn innlevering via e-post, diskett og papiroppgaver.Ved innsending via Altinn er innleveringsfrist forterminoppgaven sammenfallende med frist forinnbetaling.Virksomheter som benytter et lønnssystem som erkoblet (integrert) mot Altinn kan sende oppgavendirekte fra lønnssystemet. Kontakt din lønnssystemleverandørfor mer informasjon.Diskett e.l. og vedlegg til e-postRecordbeskrivelsen som skal benyttes ved slikinnberetning kan lastes ned fra www.skatteetaten.no.Maskinelle innberetninger fra arbeidsgivere/regnskapssentraleri Oslo sendes til Oslo kemnerkontor,postboks 2 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Andre arbeidsgivere/sentraler sender maskinelle innberetninger tilden datasentralen de sender lønns- og trekkoppgavertil.Manuell oppgaveArbeidsgivere som leverer manuelle oppgaver skalbruke skjemaet RF-1037. Foretak som driver blandetvirksomhet som er regnskapsmessig atskilt må levereto (eller flere) oppgaver per termin. Oppgaven skalsendes skatteoppkreveren i arbeidsgivers kontorkommune.Veiledning til terminoppgaven kan lastesned fra www.skatteetaten.no.Refusjon av sykepenger mv.Fra 1. januar 2006 bortfalt ordningen med refusjon avarbeidsgiveravgift for ytelser (sykelønn og lønn underfødselspermisjon mv.) som tilbakebetales etter folketrygdloven§ 8-20 tredje ledd, § 8-21 tredje ledd eller§ 22-3. Det gis i stedet et fritak for arbeidsgiveravgift,under forutsetning av at ytelsene faktisk blir refundert.Ordningen gjennomføres praktisk slik at arbeidsgiverneinnberetter de aktuelle ytelsene somavgiftspliktige, men får et fradrag i grunnlaget forarbeidsgiveravgift når ytelsene faktisk er refundert fraArbeids- og velferdsetaten. Fradraget kan først gjøresgjeldende i den termin som refusjonen foreligger.BetalingArbeidsgiver skal hver 15. januar, 15. mars, 15. mai,15. juli, 15. september og 15. november sende oppgjørfor beregnet avgift i de to foregående måneder tilskatteoppkreveren (kemnerkontoret). Arbeidsgiveravgiftenkan betales elektronisk. Alle elektroniskebetalinger må ha gyldig kid-nummer. Bankene erpålagt å avvise elektroniske betalinger uten gyldig kid.Ved innlevering via Altinn vil du få oppgitt KID ogkontonummer.Når samlet avgift i en oppgjørsperiode er kr 150 ellermindre, pliktes den ikke innbetalt.ÅrsoppgaveArbeidsgiveren skal etter utgangen av kalenderåret gioppgave (årsoppgave) over grunnlaget forberegningen av arbeidsgiveravgift, se punkt 2.14.5 Mer informasjon om arbeidsgiveravgift• Skattedirektoratets melding SKD 5/07"Arbeidsgiveravgift til folketrygden for 2007"• www.skatteetaten.no• Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter, del 2:Arbeidsgiveravgiften, Beregning og oppgjør(RF-2000)• Lønnsarbeid i heimen - enklare og billegare(RF-2021N)• Skatt for frivillige og ideelle organisasjoner(RF-2017)• Skatteregler ved barnepass for foreldre,dagmammaer og praktikanter (RF-2009)26

Lønns-ABC 20075 BokføringsreglerDen som selv har - eller kan pålegges - oppgavepliktetter ligningsloven kapittel 6 skal innrette sinregnskapsføring (bokføring) slik at oppgavene kan gisog kontrolleres, jf. ligningsloven § 6-1 nr. 1. Densom ikke er regnskapspliktig (bokføringspliktig), hartilsvarende plikt til å gjøre notaterEnhver som er regnskapspliktig etter lov 17.07.1998nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven), ellersom har plikt til å levere næringsoppgave etterligningsloven eller omsetningsoppgave ettermerverdiavgiftsloven, har bokføringsplikt etter lov19.11.2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven).Det er gitt utfyllende bestemmelser til bokføringsloveni forskrift 01.12.2004 nr. 1558 om bokføring(bokføringsforskriften).Bokføring, spesifikasjon, dokumentasjon ogoppbevaring av regnskapsopplysninger skal skje isamsvar med grunnleggende prinsipper ibokføringsloven § 4, og etter lovens § 4 første ledd nr.1, jf. § 6, skal det foreligge et ordentlig og oversiktligregnskapssystem som muliggjør produksjon av pliktigregnskapsrapportering og spesifikasjoner, og som erinnrettet slik at opplysningsplikten kan ivaretas.Etter hovedregelen i bokføringsloven § 7 første leddskal den bokføringspliktige bokføre alle opplysningersom er nødvendig for å kunne utarbeide pliktigregnskapsrapportering i henhold til lovens § 3 ogspesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering somnevnt i lovens § 5. Bokføringen skal være à jour innenfristene for pliktig regnskapsrapportering og ikkesjeldnere enn hver fjerde måned, jf. lovens § 7 andreledd.SpesifikasjonskravBokføringsloven § 5 Spesifikasjoner av pliktigregnskapsrapporteringFor hver periode med pliktig regnskapsrapporteringskal det utarbeides:• bokføringsspesifikasjon,• kontospesifikasjon,• kundespesifikasjon,• leverandørspesifikasjon,• spesifikasjon av uttak til eiere, deltakere ogegen virksomhet,• spesifikasjon av salg til eiere og deltakere,• spesifikasjon av salg og andre ytelser tilledende ansatte,• spesifikasjon av merverdiavgift,• spesifikasjon av lønnsoppgavepliktige ytelser.Departementet gir i forskrift nærmere regler ominnholdet i spesifikasjoner.Bokføringsforskriften § 3-1 LovbestemtespesifikasjonerSpesifikasjoner som nevnt i bokføringsloven § 5 skalinneholde:(...)5. Spesifikasjon av uttak til eiere, deltakere og egenvirksomhet. Alle uttak av eiendeler og tjenesterspesifisert pr. eier, deltaker eller på egen virksomhet iordnet rekkefølge til virkelig verdi meddokumentasjonsdato og dokumentasjonshenvisning.6. Spesifikasjon av salg til eiere og deltakere i foretakmed færre enn 10 eiere eller deltakere. Alle salg avvarer og tjenester spesifisert pr. eier eller deltaker iordnet rekkefølge med dokumentasjonsdato ogdokumentasjonshenvisning. Dette gjelder selv omeiere eller deltakere opptrer som forbrukere.7. Spesifikasjon av salg og andre ytelser til ledendeansatte. Alle salg av varer og tjenester til ledendeansatte spesifisert pr. ansatt i ordnet rekkefølge meddokumentasjonsdato og dokumentasjonshenvisning.Dette gjelder selv om den ledende ansatte opptrer somforbruker.8. Spesifikasjon av merverdiavgift. Utgående oginngående merverdiavgift og grunnlaget for beregningav avgiften spesifisert pr. periode etter kontoene iregnskapssystemet. Spesifikasjonen skal også viseavgiftsfri omsetning og uttak samt omsetning og uttaksom faller utenfor bestemmelsene i merverdiavgiftslovenkapittel 4. Utgående avgift skal også kunnespesifiseres pr. transaksjon.9. Spesifikasjon av lønnsoppgavepliktige ytelser.Lønnsoppgavepliktige ytelser spesifisert pr. periodeetter kontoene i regnskapssystemet. Arbeidsgiveravgiftspliktigeytelser skal dessuten kunne gjengissamlet, pr. avgiftssats og kommune.(...)Det følger av kommentarene i "NOU 2002:20 Nybokføringslov punkt 6.4.4 Spesifikasjon av lønnsoppgavepliktigeytelser" at den bokføringspliktige frittkan velge om det skal benyttes rene kontoer eller omspesifikasjonen skal skje ved hjelp av regnskapssystemetsøvrige koder. I sistnevnte tilfelle måarbeidsgiver kunne spesifisere hvilke beløp innenforhver konto som er oppgavepliktig/arbeidsgiveravgiftspliktig.27

Lønns-ABC 2007DokumentasjonskravBokføringsloven § 10. Dokumentasjon av bokførteopplysningerBokførte opplysninger skal være dokumentert.Dokumentasjonen skal utstedes med et korrekt ogfullstendig innhold og vise de bokførteopplysningenes berettigelse. Dokumentasjonen skalikke endres etter utstedelse. Dersom dokumentasjonenbestår av flere dokumenter, skal det være referanse fraprimærdokumentet til øvrige dokumenter.Bokførte opplysninger skal lett kunne følges fradokumentasjon via spesifikasjoner frem til pliktigregnskapsrapportering. Det skal likeledes på en lettkontrollerbar måte være mulig med utgangspunkt ipliktig regnskapsrapportering å kunne finne tilbaketil dokumentasjonen for de enkelte bokførteopplysningene. Dokumentasjonen skal væresystematisert på en måte som gjør det mulig åkontrollere at den er fullstendig.Departementet kan i forskrift fastsette krav tildokumentasjonens format.Bokføringsforskriften § 5-6 Dokumentasjon av lønnmv.Dokumentasjon av lønn og andre oppgavepliktigeytelser, samt forskuddstrekk og påleggstrekk, skal viseytelsene pr. motpart. Dette gjelder også når det er gittpålegg om trekk i en ytelse som ikke er gjenstand forforskuddstrekk. Følgende opplysninger skal fremgå avdokumentasjonen:a. fødselsnummerb. navn og stillingc. skattekommuned. tabellnummer og/eller den trekkprosent som stårpå skattekortet.Dersom skattekortet ikke er levert, og opplysningersom skal fremgå av skattekortet ikke på annen måte erkommet til arbeidsgiverens kunnskap, skal arbeidsgiversdokumentasjon vise navn og nummer på denkommunen hvor mottakeren av ytelsen (motparten)oppgir at vedkommende var bosatt 1. november i åretfør trekkåret. Dersom mottaker av ytelsen (motparten)er utenlandsk og ikke var bosatt i Norge 1. november iåret før trekkåret, skal dokumentasjonen vise hvilkenkommune vedkommende bosatte seg i ved ankomstentil Norge.Har arbeidsgiveren mottatt pålegg om trekk, imedhold av skattebetalingslovens kapittel VI, skaldokumentasjonen også inneholde opplysninger om:a. hvem som har utferdiget påleggetb. når pålegget er mottattc. det beløp som skal dekkes ved trekketd. inntektsåret som pålegget om trekk gjeldere. trekkprosenten eller det beløp som skal trekkes forhver utbetalingsperiode.For hver periode med pliktig regnskapsrapportering avforskuddstrekk og påleggstrekk skal dokumentasjoneninneholde følgende opplysninger pr. motpart:a. dato for utbetaling av ytelser og om mulig dettidsrom ytelsen knytter seg tilb. brutto ytelse, hvis aktuelt med angivelse av antallgodtgjorte timerc. eventuelt tillegg for naturalytelser som det skalforetas trekk id. fradrag for pensjonsinnskudd, bidragstrekk ogtrekkfri fagforeningskontingente. trekkgrunnlagetf. størrelsen av det foretatte forskuddstrekk ogpåleggstrekk.For ansatte som helt eller delvis godtgjøres basert påantall arbeidede timer, skal i tillegg følgendeopplysninger være dokumentert pr. motpart:a. dato for utført arbeidb. antall timer den aktuelle datoc. sum timer for den aktuelle periodenDokumentasjon av lønn mv. skal utstedes senest pådet tidspunkt det er anledning til å få de aktuelleytelsene utbetalt.Det skal foreligge en lettfattelig beskrivelse avlønnssystemets oppbygging og funksjoner.Bokføringsforskriften § 5-9 Reise- og oppholdsutgifterDet skal fremgå av dokumentasjon av reise- ogoppholdsutgifter hvem utgiftene omfatter, hvaformålet med reisen har vært og hvilke arrangementden reisende har deltatt på. Dokumentasjonen skalogså være i samsvar med aktuelle regler i forskrift14. oktober 1976 nr. 9830 om forskuddstrekk iutgiftsgodtgjørelser.Bokføringsforskriften § 5-10 Bevertningsutgifter mv.Dokumentasjon av bevertningsutgifter skal angiformålet og hvem bevertningen omfatter.Nærings-/bransjereglerDet er gitt tilleggsbestemmelser og særlige regler forenkelte næringer og bransjer i bokføringsforskriftenskapittel 8. Dette gjelder bl.a. bygge- og anleggs-28

Lønns-ABC 2007virksomhet (§ 8-1), taxinæring (§ 8-2), hårpleie,frisørvirksomhet og skjønnhetspleie (§ 8-3) ogserveringssteder (§ 8-5).Legg merke til at det for alle andre tjenesteytendevirksomheter enn de som er nevnt i §§ 8-1 - 8-3 erinnført følgende bestemmelser i § 8-4:Bokføringsforskriften § 8-4-1 Dokumentasjon avmedgått tidBokføringspliktige som utfører tjenester hvor vederlageter basert på tidsforbruk skal for hver eier ogansatt dokumentere utførte timer. Timene skalspesifiseres pr. dag fordelt på intern tid og på deenkelte kunder/oppdrag. Bestemmelsene gjelderogså i tilfeller hvor det er avtalt fast pris.Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke eiere ogansatte som kun utfører interne administrativeoppgaver.Bokføringsforskriften § 8-4-2 TimebestillingerBokføringspliktige som utfører tjenester ettertimebestilling skal dokumentere timebestillinger.Dokumentasjonen skal omfatte tidspunkt forutførelsen av tjenesten og kundens navn. Det skalfremgå av dokumentasjonen hvilke timer som ikke ergjennomført. Dersom en avbestilt time erstattes av enny bestilling, skal den nye bestillingen fremgå avdokumentasjonen og den tidligere bestillingen kanfjernes.OppbevaringskravBokføringsloven § 13 Oppbevaring, jf.bokføringsforskriften kapittel 7Som oppbevaringspliktig regnskapsmateriale regnes:1. årsregnskap og annen pliktigregnskapsrapportering, årsberetning ogrevisjonsberetning,2. spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapporteringsom nevnt i lovens § 5,3. dokumentasjon av bokførte og slettedeopplysninger, dokumentasjon avregnskapssystemet mv. og dokumentasjon avbalansen,4. nummererte brev fra revisor,5. avtaler som gjelder virksomheten, med unntak avavtaler av mindre betydning,6. korrespondanse som gir vesentligtilleggsinformasjon i tilknytning til en bokførtopplysning,7. utgående pakksedler eller tilsvarendedokumentasjon som foreligger på papir påleveringstidspunktet,8. prisoversikter som kreves utarbeidet ifølge loveller forskrift.Etter bokføringsloven § 13 andre ledd skalregnskapsmateriale som nevnt i nr. 1 til 4 oppbevaresi Norge i ti år etter regnskapsårets slutt, mensregnskapsmateriale som nevnt i nr. 5 til 8 skaloppbevares i Norge i tre år og seks måneder etterregnskapsårets slutt. Bokførte opplysninger som iutgangspunktet er tilgjengelig elektronisk, skal væretilgjengelig elektronisk i tre år og seks måneder etterregnskapsårets slutt.Oppbevaringspliktig regnskapsmateriale skaloppbevares ordnet og være betryggende sikret motødeleggelse, tap og endring. Regnskapsmaterialet skalkunne fremlegges for offentlig kontrollmyndighet ihele oppbevaringstiden i en form som muliggjøretterkontroll, jf. bokføringsloven § 13 tredje ledd.Om elektronisk signatur (reiseregning)Det er et krav ved utstedelse av en reiseregning atdenne blant annet skal inneholde arbeidstakerensunderskrift, jf. forskrift 14.10.1976 nr. 9830 omforskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelser § 3 annet ogsjette ledd.Skattedirektoratet har i brev av 8. juli 2004 vurderthvorvidt elektronisk signatur på reiseregninger kangodtas. Hovedinnholdet i brevet er som følger:Forskriften av 14. oktober 1976 utelukker ikkeelektroniske løsninger. Det må imidlertid stillesrelativt strenge krav for å sikre at hensynene bakkravet til underskrift opprettholdes.Det fremgår av lov 15. juni 2001 nr. 81 omelektronisk signatur § 6 første punktum at kvalifisertesignaturer alltid vil fylle et formkrav om underskrift,forutsatt at disposisjonen kan gjennomføreselektronisk. Andre elektroniske signaturer kanoppfylle slike krav, jf. § 6 annet punktum. Et sentraltelement i vurderingen av om en disposisjon kangjennomføres elektronisk, vil være om hensynene bakunderskriftskravet i så fall blir ivaretatt.Generelt skal underskrift dekke følgende funksjoner:Autentisering, integritets- og bevissikring,seremoniell/varslingsfunksjon og tradisjon. Enelektronisk løsning må gi tilfredsstillende sikkerhetfor at utsteder er korrekt angitt (identitetskontroll,signaturkrav) og at reiseregningen ikke er endret etterutstedelse (integritetskrav). Hvilke krav som skalsettes for å likestille håndskrevet underskrift med enelektronisk løsning vil bero på en konkret vurdering,29

Lønns-ABC 2007der man blant annet ser på risikoen for sikkerhetsbrudd.Ett av formålene med regelverket er å kunne knytteansvar for reiseregningen til en bestemt fysisk person.Løsningen må tilby sikker lagring av hvem som harattestert reiseregningen. Det må også være entilfredsstillende sikring mot at uvedkommendesignerer. Ulike mekanismer kan her være aktuelle forå styrke autentiseringen (tokomponents autentisering,for eksempel noe en kan og noe en har, - passordkvalitet,utleveringsrutiner). Dessuten vil krav omtidsmessig nærhet mellom signering og autentiseringstyrke tilliten til løsningen.Arbeidsgiver må vurdere om en elektronisk signaturoppfyller kravene som er satt til dette, jf. ovenfor.Ytterligere informasjon:• Lignings-ABC under emnet ”Regnskap -bokføringsplikt og årsregnskapsplikt”• Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter 1, side 62-75 (RF-2001)• Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter 2, side 12-13 (RF-2000)6 Meldeplikt til Aa-registeretEtter folketrygdloven § 25-1, jf. forskrift 04.07.1991nr. 454 om arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret(Aa-registeret), plikter den som er arbeidsgiver elleroppdragsgiver å registrere seg i arbeidsgiverregisteret.Videre plikter den som er arbeidsgiver å sendemelding til arbeidstakerregisteret om inntak avarbeidstaker, endring eller opphør av et arbeidsforhold.Fristen for å sende melding er senest fredagi uken etter at arbeidsforholdet tar til, endres elleropphører. Plikten til å sende melding gjelder baredersom det er meningen at arbeidsforholdet skal varei minst 7 dager og det trolig vil innebære gjennomsnittligminst fire timers arbeid per uke. Melding omopphør av tjeneste skal sendes når arbeidsforholdetopphører, eller ved permisjoner med eller uten lønnutover 14 dager.Med arbeidstaker menes enhver som arbeider i enannens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse.Dette innebærer at selvstendig næringsdrivende ogoppdragstakere ikke skal innmeldes i registeret.Ektefelle som arbeider i den andre ektefellenspersonlige foretak, skal ikke regnes som arbeidstaker.Når arbeidsgiver benytter forenklet oppgjørsordningskal arbeidstakerne ikke meldes inn i Aa-registeret,jf. forskriften § 5, første ledd. Dette gjelder privatearbeidsgivere som ikke forventer å få samlede lønnsutbetalingersom overstiger kr 50 000 per år, ogveldedig eller allmennyttig organisasjon ellerinstitusjon som ikke forventer å få samlede lønnsutbetalingersom overstiger kr 300 000 per år (barefor lønnsutbetalinger opp til kr 30 000 per ansatt).Det gjelder spesielle bestemmelser vedrørendearbeidstakere til sjøs.Det er viktig at arbeidsgiver melder fra tilAa-registeret om inntak av arbeidstakere for å unngået eventuelt økonomisk ansvar for manglendeiverksetting av påleggstrekk, jf. skattebetalingsloven§ 49 nr. 2.Arbeidsgivere som ikke overholder meldeplikten kanilegges tvangsmulkt, gebyr eller begge deler, jf.folketrygdloven § 25-3.Aa-registeret forvaltes av NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen),og for NAV er opplysningene iregisteret nødvendig ved behandlingen av stønadssaker,ved utbetaling og refusjon av sykepenger medvidere. Registeret brukes også av mange andreoffentlige etater, for eksempel skattemyndigheter,politi, kemner, sosialkontor og andre deler avkommunene. Registeret er videre viktig i forbindelsemed utarbeidelse av blant annet nasjonalsysselsettingsstatistikk og sykefraværsstatistikk.Den enkelte arbeidsgiver har rett til å se deopplysninger som er registrert om arbeidsgiveren.Dette gjelder både opplysninger om enheten ogopplysninger om hvem som er eller har vært ansatt.Arbeidsgiver har ikke tilgang til opplysninger om deansattes tidligere arbeidsforhold eller omarbeidstakeren har flere arbeidsforhold.Den enkelte arbeidstaker har rett til å få se deopplysninger som er registrert om vedkommende.For å gjøre innrapporteringen til Aa-registeret enklere,har NAV utviklet en elektronisk tjeneste, Aa-melding.Alle arbeidsgivere kan benytte Aa-melding sominnrapporteringskanal. Arbeidsgivere kan entenrapportere inn via elektronisk skjema, eller rapportereved å laste opp fil fra lønns- og personalsystemetdersom dette er godkjent av NAV Aa-registeret. For åbli godkjent for innrapportering med filuttrekk måarbeidsgiver ha et godkjent lønns- og personalsystem.Arbeidsgivere som ønsker å benytte tjenesten, målogge seg inn via Altinn.30

Lønns-ABC 2007Arbeidsgivere som benytter papirskjema (NAV 25-01.05) skal sende disse til NAV Aa-registeret.Skjemaet kan lastes ned fra www.nav.no.Ytterligere informasjon:• www.nav.no• NAV Aa-registeret, Postboks 4330, 2308 HamarTelefon: 62 02 40 00, Telefaks: 62 02 40 01E-post: aa-registeret@nav.no• www.altinn.no7 Opplysningsplikt til SFUOpplysningsplikt til Sentralskattekontoret forutenlandssaker (SFU) etter ligningsloven § 6-10 nr. 1er pålagt enhver næringsdrivende og ethvert offentligorgan som gir noen et oppdrag i riket eller påkontinentalsokkelen, samt oppdrag i tilknytning tildisse. Plikten påhviler både norske og utenlandskeoppdragsgivere. Om oppdragstakers plikter, senedenfor under "opplysninger om arbeidstakere".Opplysninger om oppdragstakere ogunderoppdragstakereOppdragsgiver skal i utgangspunktet gi opplysningerom ethvert oppdrag som skal utføres i riket eller påkontinentalsokkelen, jf. ligningsloven § 6-10 nr. 1bokstav a.Ved oppdrag på kontinentalsokkelen omfatterrapporteringsplikten opplysninger om både norske ogutenlandske oppdragstakere.Ved oppdrag i riket er rapporteringsplikten begrensettil kun å omfatte opplysninger om utenlandskeoppdragstakere, jf. forskrift 30.12.1983 nr. 1980 omoppdragsgivers og oppdragstakers opplysningsplikt§ 1. Med utenlandsk oppdragstaker menes personbosatt i utlandet eller selskap hjemmehørende iutlandet.Plikten til å gi opplysninger omfatter også oppdraggitt til oppdragstakere nedover i kontraktkjeden.Opplysningene skal gis på skjemaet "Opplysningerfra oppdragsgiver om oppdragstaker/kontrakter"(RF- 1199). Skjemaet skal sendes SFU snarest etter atkontrakt er inngått og senest 14 dager etter atoppdraget er påbegynt. Skjemaet kan fylles utelektronisk på Altinn. Merk: Hvis det underkontraktstiden skulle oppstå noen forandringer i denopprinnelige kontrakt (avtale, beløp, periode osv) skalmelding om dette straks gis til SFU.Opplysninger om arbeidstakereOppdragsgiver skal i utgangspunktet gi opplysningerom alle arbeidstakere som er tilknyttet oppdrag i riketeller på kontinentalsokkelen, jf. ligningsloven § 6-10nr. 1 bokstav b. Det skal gis opplysninger om egnearbeidstakere, arbeidstakere hos direkte oppdragstakereog arbeidstakere hos påfølgende oppdragstakerei kontraktskjeden.Oppdragstaker har alltid plikt til å gi opplysninger omegne arbeidstakere, jf. ligningsloven § 6-10 nr. 2.Oppdragsgivers og oppdragstakers plikt til å giopplysninger om arbeidstakere omfatter ikke norskestatsborgere ansatt av person bosatt i Norge eller iselskap hjemmehørende i Norge, jf. forskrift30.12.1983 nr. 1980 § 2.Opplysningene skal gis på skjemaet "Opplysningerom arbeidstaker (RF-1198)" når arbeidstakerpåbegynner sitt arbeid i riket eller på kontinentalsokkelen.Skjemaets skal sendes SFU umiddelbart,og senest 14 dager etter arbeidets begynnelse.Kanselleringsdelen av skjemaet skal sendes SFUsnarest etter at arbeidsforholdet opphører, og senest14 dager etter avslutningen. Skjemaet kan fylles utelektronisk på Altinn.Merk: Det skal alltid sendes nytt skjema dersomarbeidstaker benyttes på andre oppdrag i Norge ellerpå kontinentalsokkel enn det som opprinnelig errapportert.Avtale om hvem som skal gi opplysningerDet kan inngås avtale mellom flere oppdragsgivere iflere ledd og mellom oppdragsgivere og oppdragstakereom at opplysninger til ligningsmyndighetenekan gis av en av dem, jf. forskrift 30.12.1983 nr. 1980om oppdragsgivers og oppdragstakers opplysningsplikt§ 4. Denne avtale må meddeles ligningsmyndighetenesammen med opplysningene. Avtalen vilimidlertid ikke i noe ledd frita for ansvar, mulkt ellergebyr som kan pålegges etter loven.Sanksjoner dersom opplysningsplikten ikke bliroverholdtLigningsloven § 10-6. Tvangsmulkt. En daglig løpendemulkt kan ilegges inntil opplysningene blir gitt.Ligningsloven § 10-7. Oppdragsgivers ansvar foroppdragstakers skatt, arbeidsgiveravgift ogforskuddstrekk. Oppdragsgiver som ikke har oppfyltsin opplysningsplikt kan pålegges ansvar for forfaltmen ikke innbetalt skatt, arbeidsgiveravgift ogforskuddstrekk fra en oppdragstaker når den31

Lønns-ABC 2007manglende betaling må antas å skyldes atopplysningene ikke ble gitt i rett tid.Ligningsloven § 10-8. Gebyr ved for sent eller ikkeleverte oppgaver. Dersom opplysningene ikke erlevert innen fristen, kan gebyr bli ilagt. Gebyret er etfast beløp per dag for hver oppgave som ikke leveres.Gebyret settes til kr 150 per dag for manglendeopplysninger om oppdragstaker, begrenset tilkr 75 000 for hver slik forsømmelse, og til kr 30 perdag for manglende opplysninger om arbeidstaker,begrenset til kr 15 000 for hver slik forsømmelse.Se forskrift 14.07.1994 nr. 725 om gebyr ved for sentlevert, mangelfull eller uriktig oppgave etter ligningsloven§ 6-10 nr. 1 og 2, jf. nr. 4.Ytterligere informasjon:• Sentralskattekontoret for utenlandssaker,registreringsseksjonen, Pb 8031, 4068 StavangerTelefon: 51 96 96 00, Telefaks: 51 67 85 59E-post: postkassesfu@skatteetaten.no• Temabrev nr. 1 fra Sentralskattekontoret forutenlandssaker• www.altinn.no8 Definisjoner oggrensedragninger8.1 Arbeidsreise - yrkesreiseKlassifisering av en reise som arbeidsreise (hjemarbeid)eller yrkesreise har betydning for beregning avfradrag for reiseutgifter og hvordan godtgjørelse tildekning av reiseutgifter skal behandles skattemessig.Skattytere har som hovedregel krav på et avstandsfradragfor arbeidsreiser etter en standardsats påkr 1,40 per km (kr 0,70 over 35 000 km). Fradrag forarbeidsreiser gis bare med det beløp som overstigerkr 12 800 (2007) i året. Dersom arbeidsgiveren betaleren godtgjørelse for arbeidsreise, skal godtgjørelsensom hovedregel beskattes som lønn, jf. punkt 9.34.Ved yrkesreiser kan skattyter i utgangspunktet krevefradrag for faktiske kostnader. Fradrag for kostnaderved bruk av bil følger særskilte bestemmelser.Kostnader til yrkesreiser inngår i minstefradraget.Arbeidsgivers dekning av kostnader til yrkesreiseranses i utgangspunktet ikke som skattepliktig inntektfor arbeidstakeren. Bilgodtgjørelse ved bruk av egenbil er skattefri såfremt godtgjørelsen ikke overstigersatsene i statlig regulativ. Slik bilgodtgjørelse kanutbetales trekkfritt dersom legitimasjonskravene erfulgt, jf. punkt 9.6.HovedregelBestemmelsene om klassifisering av arbeidsreise ogyrkesreise er inntatt i FSFIN § 6-44 avsnitt B.En reise der skattyter av hensyn til arbeidet må boutenfor hjemmet vil være en yrkesreise,jf. FSFIN § 6-44-13 bokstav c. (Det gjelder ikke vedbesøksreiser til hjemmet). Ved reiser uten overnatting(tur/retur) vil skillet mellom fast og ikke-fastarbeidssted ha betydning for om reisen mellom boligog arbeidssted anses som arbeidsreise eller yrkesreise,jf. FSFIN § 6-44-11. Se nærmere nedenfor om hvasom regnes som fast og ikke-fast arbeidssted.ArbeidsreiseFølgende reiser (tur/retur) uten overnatting utenforboligen skal som hovedregel behandles somarbeidsreiser etter forskriften § 6-44-12:• reise mellom bolig og fast arbeidssted, og• reise mellom faste arbeidssteder. Dette gjelderbåde når de faste arbeidsstedene er i sammearbeidsforhold og når de er i forskjelligearbeidsforhold.• reise mellom hjem eller arbeidssted ogundervisningssted hvor det ytes undervisning etterlov om introduksjonsordning og norskopplæringfor nyankomne innvandrere (introduksjonsloven)av 04.07.2003 nr. 80.YrkesreiseFølgende reiser (tur/retur) uten overnatting skal somhovedregel behandles som yrkesreiser etter forskriften§ 6-44-13:• reise mellom bolig og ikke-fast arbeidssted,• reise mellom fast arbeidssted og ikke-fastarbeidssted, og• reise mellom ikke-faste arbeidssteder.Reise til/fra fast arbeidssted via ikke-fast arbeidsstedGår reise mellom bolig og fast arbeidssted, via etikke-fast arbeidssted, regnes merreisen utover reisestrekningendirekte mellom bolig og det fastearbeidssted som yrkesreise. Tilsvarende gjelder vedreise mellom faste arbeidssteder via ikke-fastarbeidssted, jf. FSFIN § 6-44-14.Unntak, genereltUnntakene fra hva som er arbeidsreise, er i forskriftendels formulert som hva som er yrkesreise, delsformulert som en regel om hva som ikke er fastarbeidssted, jf. FSFIN §§ 6-44-11 og 6-44-13.32

Lønns-ABC 2007Reglene om hva som ikke er arbeidsreise omfatter:• reise med overnatting utenfor boligen, når en serhele reisen under ett fra skattyteren forlaterboligen til han er hjemme,• reise til/fra et fast arbeidssted hvor skattyterenikke arbeider mer enn 10 dager i inntektsåret,• reise mellom bolig og fast arbeidssted kombinertmed en yrkesreise videre fra arbeidsstedet dersomskattyteren oppholder seg på det faste arbeidsstedeti kort tid, og ikke utfører alminnelig arbeid der,• reise hvor det er regelmessig påkrevet å fraktearbeidsutstyr med i bil,• reise ved visse tilkallinger,• reise mellom arbeidssted på sokkelinnretning,fartøy eller utlandet og et oppmøtested fortransport dit,• reise til særskilt sted for møte, kurs mv.10 arbeidsdagerArbeidssted hvor skattyteren ikke arbeider/er til stedemer enn 10 dager i inntektsåret i samme arbeidsforhold,behandles ikke som fast arbeidssted, selv omdet ville vært fast arbeidssted etter hovedregelen.Dette vil først og fremst gjelde skattytere som har etkortvarig oppdrag, f.eks. en forelesning eller møter ikomité, styre, nemnd o.l. Imidlertid er regelen ikkebegrenset til slike tilfeller. Det forhold at det utføresarbeid på stedet, er tilstrekkelig til at det regnes medsom en dag. Også dager hvor stedet ikke er fastarbeidssted etter andre regler regnes med, f.eks. atskattyteren overnatter utenfor hjemmet. Har skattyterenf.eks. et møte på to timer en dag, overnatter oghar møte to timer den påfølgende dag, er dette å regnesom to dager.Spesielt om reise mellom bolig og fast arbeidssted iforbindelse med en viderereise som er yrkesreiseFor en del yrkesgrupper vil oppmøte før en videreyrkesreise være en del av den daglige og rutinemessigeutførelsen av tjenesten (arbeidet). Dette vilfor eksempel gjelde for yrkesgrupper deroppmøtestedet er det sted vedkommende får tildeltarbeidsoppdrag, men hvor en normalt ikke utføreralminnelig arbeid. Slike tilfeller omfattes ikke avunntaket. Her vil reisen mellom skattyters bolig ogoppmøtestedet derfor i utgangspunktet måtte ansessom en arbeidsreise.TilkallingEnkelte skattytere blir i visse situasjoner i arbeidettilkalt til det faste arbeidsstedet, se FSFIN § 6-44-13bokstav f. Ved nødvendig tilkalling utenfor ordinærarbeidstid, regnes reisen mellom det sted skattyterenoppholder seg og det faste arbeidssted, somyrkesreise. Det samme gjelder for returreisen fraarbeidsstedet tilbake til det stedet skattyteren bletilkalt fra eller til boligen. Den tiden hvor skattyter harberedskapsvakt utenfor arbeidsstedet og bare møter påtilkalling (bakvakt/hjemmevakt) anses i dennesammenheng å være utenfor ordinær arbeidstid. Detteinnebærer at reise ved tilkalling i forbindelse medberedskapsvakt anses som yrkesreise.Særskilt sted for møte, kurs eller lignendeSærskilt sted for møte, kurs o.l. der skattyteren erdeltaker, anses ikke som fast arbeidssted. Dette gjelderuansett om skattyterens foretak avholder møtet ellerkurset selv eller benytter ekstern arrangør. Utførerskattyteren normalt sitt arbeid på kursstedet,møtestedet mv., vil dette ikke være særskilt sted og vilderfor ikke være unntatt fra å være fast arbeidssted.Definisjon på fast og ikke-fast arbeidsstedFast arbeidssted• Sted hvor skattyter normalt utfører sitt arbeid.Arbeider skattyteren på flere arbeidssteder isamme arbeidsforhold, kan bare ett av arbeidsstedeneanses å være det arbeidsstedet hvorskattyteren normalt utfører sitt arbeid i sammeto-månedersperiode.• Sted hvor skattyter ikke normalt utfører sittarbeid, men som likevel er det samme i ensammenhengende periode på mer enn to uker.• Oppmøtested for tildeling av og/eller forberedelsetil arbeidsoppdrag når oppmøtestedet er detsamme i en sammenhengende periode på mer ennto uker.• Oppmøtested for transport til eller fra arbeidsplasspå sokkelinnretning eller fartøy, eller transport tileller fra arbeidsoppdrag i utlandet.Det skal foretas en selvstendig vurdering av om detforeligger et fast arbeidssted etter ovennevnte punkterfor det enkelte arbeidsforhold.Ikke-fast arbeidssted• Særskilt sted for møte, kurs og lignende, derskattyter er deltaker.• Sted hvor skattyter ikke arbeider mer enn 10 dageri inntektsåret.• Andre arbeidssteder som ikke omfattes av "fastarbeidssted"Vurdering fast og ikke-fast arbeidsstedFast arbeidssted er i utgangspunktet det sted hvorskattyter normalt utfører sitt arbeid, vurdert isolert forhvert arbeidsforhold. Det vil si at skattyterens arbeid33

Lønns-ABC 2007på stedet skjer regelmessig og med en viss hyppighet iforhold til omfanget av arbeidsforholdet.Hvert arbeidsforhold må vurderes isolert. Hva som ersamme arbeidsforhold mv. må avgjøres konkret.I utgangspunktet vil arbeid for samme arbeidsgivervære ett arbeidsforhold. Imidlertid kan en skattyter forsamme arbeidsgiver ha to eller flere arbeidsforhold.Motsatt kan en skattyter ha flere arbeidsgivere isamme arbeidsforhold. Er en i tvil må en vedvurderingen blant annet legge vekt på følgendemomenter:• er arbeidet formelt sett utført for sammearbeidsgiver,• er det aktuelle arbeidet en del av arbeidsavtalen,stillingsinstruksen mv. hos arbeidsgiveren,• har samme arbeidsgiver instruksjonsmyndighet iforholdet,• krever arbeidene kompetanse av samme art,• utføres arbeidet på samme arbeidssted.Ingen av momentene er alene avgjørende. Momentlistener ikke uttømmende.To-månedersregelenArbeider skattyteren på flere arbeidssteder i sammearbeidsforhold, skal en legge til grunn at innenfor etarbeidsforhold kan bare ett av arbeidsstedene anses åvære det arbeidsstedet hvor skattyteren normaltutfører sitt arbeid i samme to-månedersperiode.To-månedersperiodene er jan.-feb., mars-april osv.,jf. sktbl. § 12 nr. 1. Det arbeidssted hvor skattyterenarbeider mest i to-månedersperioden anses som fastarbeidssted etter denne regelen. Arbeider skattyterentilnærmet like mye på hvert av arbeidsstedene, må detgjøres en totalvurdering av hvilket av arbeidsstedenesom er det faste. Ved denne vurderingen skal en bl.a.legge vekt på:• hvor de mest sentrale funksjoner utføres• hvor det er flest medarbeidere• hvor ledelsen befinner seg• hvor administrasjonen er plassert og• hvilket sted som har kortest vei fra skattyterensbolig.To-ukersregelenEt arbeidssted hvor skattyter ikke normalt utfører sittarbeid blir fast arbeidssted i tillegg til andre fastearbeidssteder, såfremt skattyteren arbeider dersammenhengende i mer enn to uker. Tilsvarendegjelder for oppmøtested for tildeling av og/ellerforberedelse av arbeidsoppdrag. To-ukersperiodenbehøver ikke å ligge innenfor en to-månedersperiode.Det er tilstrekkelig at skattyteren arbeider mer enn50 % av arbeidstiden vedkommende dag påvedkommende sted for at denne dagen skal telle med ito-ukersperioden.Fravær en dag for å utføre arbeid et annet sted isamme arbeidsforhold mv. vil avbryte to-ukersfristenumiddelbart. Fravær fra arbeidet på inntil tre sammenhengendedager, pga. sykdom, ferie, individuellavspasering mv., påvirker ikke anvendelsen avto-ukersgrensen. Fravær på grunn av fridager som ergenerelle i samfunnet, for vedkommende bransje ellerfor vedkommende arbeidsgiver, som f.eks. fri pålørdager, helligdager, julaften og i romjulen, regnesikke med i 3-dagersperioden. Således vil en som harfri lørdag og søndag, ikke anses å bryte den sammenhengendeperioden om han også tar fri på fredag ogmandag. Dette gjelder selv om arbeidsstokken ellersarbeider ekstraordinært på slike dager, f.eks. for åoverholde en frist. Fravær på torsdag, fredag i en uke,og mandag og tirsdag uken etter regnes som fravær ifire sammenhengende dager.SkattefritakEr det gitt skattefritak for arbeidsgivers dekning avreise mellom hjem og arbeidssted ellers i lovgivningen,går fritakene foran bestemmelsene om klassifiseringav arbeids- og yrkesreise.Fri transportBesørger arbeidsgiveren transporten på arbeidsreisermed transportmiddel som eies eller leies av arbeidsgiveren,anses i praksis denne fordelen ikke somskattepliktig inntekt for den ansatte. Dette gjelderogså for arbeidstakere som får standardfradrag forutenlandske arbeidstakere.Ekstraordinære forhold i arbeidetFordel i form av arbeidsgivers dekning av reise mellomhjem og arbeidssted, regnes ikke som skattepliktiginntekt når reisen skyldes ekstraordinære forhold iarbeidet, jf. FSFIN § 5-15-6 (5). Ved vurderingen skaldet legges vekt på en rekke momenter hvor ingenalene er avgjørende. Følgende momenter trekker iretning av skattefrihet:• reisen er uforutsigbar• reisen skjer til uvanlig tid• det er tidsnød pga. forsinkelse på arbeidsstedet• alternativ rutegående transport ikke er tilgjengelig34

Lønns-ABC 2007• det er behov for skjermet transport(sikkerhetskjøring).Selv om ett eller flere av momentene over foreliggervil arbeidstaker som benytter samme reisemåte somved ordinære reiser mellom hjem og fast arbeidssted(arbeidsreise), f.eks. egen bil, likevel ikke kunnemotta utgiftsgodtgjørelse fra arbeidsgiver skattefritt.Arbeidsgivers refusjon av drosjeutgifter forarbeidstakere som reiser til/fra arbeidet etter enturnusplan kommer ikke inn under skattefritaket.Reisene fremstår som ordinære og forutsigbare forarbeidstakerne som følger en regulær turnusplan, ogkan ikke anses som ekstraordinære selv om offentligtransport ikke går.Veldedig/allmennyttig organisasjon og politiske vervFordel i form av arbeidsgivers dekning av arbeidsreiseregnes ikke som skattepliktig inntekt når:• arbeidsgiver er en veldedig eller allmennyttiginstitusjon eller organisasjon, eller• skattyter skjøtter offentlige politiske vervog skattyters øvrige lønn og honorar mv. fra arbeidsgivereller det offentlige ikke overstiger kr 30 000i inntektsåret, jf. FSFIN § 5-15-6 (9) og (10).Får skattyter refundert andre reisekostnader ennkostnadene ved bruk av egen bil, er det et vilkår forskattefritak at kostnadene dokumenteres medkvittering eller annet originalbilag.Skjer dekningen av arbeidsreisen som bilgodtgjørelse,er det et vilkår for skattefritaket at godtgjørelsen ikkeoverstiger de satser som er fastsatt i Skattedirektoratetsårlige takseringsregler for beskatning avoverskudd på kilometergodtgjørelse for bruk av egenbil. Bilgodtgjørelse skal legitimeres ved reiseregningutarbeidet av arbeidstakeren. Takseringsreglene fastsettesførst på slutten av inntektsåret.Reiseregningen må inneholde følgende opplysninger:• arbeidstakerens navn, adresse og underskrift,• dato for avreise og hjemkomst for hver reise,• formålet med reisen,• fremstilling av reiseruten med angivelse av lokalkjøring på oppdragsstedet og årsaken tileventuelle omkjøringer, og• total utkjørt distanse beregnet på grunnlag avbilens kilometerteller (eventuelt trip-teller) vedbegynnelsen og slutten av hver reise.Ytelse som er skattefri etter forskriften § 5-15-6(9) og (10) kreves ikke lønnsinnberettet når årligutbetaling til en skattyter ikke overstiger kr 10 000,jf. forskrift 30.12.1983 nr. 1974 om begrensning avlønnsoppgaveplikten § 1, sjette ledd. Se også punkt9.27.Ytterligere informasjon om grensedragningen:• Finansdepartementets høringsutkast av26.02.1999 FSFIN § 6-44 B.• Finansdepartementets brev til Skattedirektoratetav 24.11.2000 om endring av forskriften ogretningslinjer for tolkning av enkeltebestemmelser.• Skattedirektoratets temablad RF-2052 (mars 2001)• Lignings-ABC under emnet ”Reise – avgrensningav arbeidsreiser”8.2 Lønn – lån/utbytteOm en overføring fra et selskap til en arbeidstaker er åanse som lønn, lån, eller utbytte er en aktuell problemstillingnår mottakeren er ansatt i selskapet hvorhan/hun er aksjonær. Utgangspunktet for problemstillingenvil ofte knytte seg til arbeidende aksjonærs"mellomregningskonto". Det vil si en konto som viserselskapets og aksjonærs sammenblanding av økonomi.Det er ikke feil å benytte seg av en slik mellomregningskonto,men i en del tilfeller vil uttak avselskapets midler ikke kunne klassifiseres som lån.Uttakene kan være skjult lønn eller ulovlig utbytte.Det er bl.a. dette som er omhandlet nedenfor.Ettergivelse av lån i arbeidsforhold behandles normaltsom lønn, se punkt 9.25. Rimelige lån i arbeidsforholdbehandles under punkt 9.28.LønnLønn i denne sammenhengen er godtgjørelse (fordel)vunnet ved arbeid.UtbytteEnhver utdeling som innebærer vederlagsfri overføringav verdier fra selskap til aksjonær er skattemessigå anse som utbytte, jf. skatteloven § 10-11 (2).Hva som lovlig kan utdeles som utbytte, hvordanbeslutning om utbytte skal treffes, og hvem som ev.får utbytte reguleres i aksjeloven og allmennaksjeloven§§ 8-1 til 8-3.LånEt lån forutsetter at det foreligger en reell forpliktelseom tilbakebetaling. Lån i arbeidsforhold byggernormalt på en avtale mellom arbeidsgiveren ogarbeidstakeren med bestemmelser om lånets størrelse,35

Lønns-ABC 2007tilbakebetaling, renter, sikkerhet for lånet osv.Ikke reelle lånEt lån er ikke reelt dersom det ikke skal tilbakebetales.Er lånet gitt i strid med reglene i aksjelovene kapittel8 del III er disposisjonen i utgangspunktet ugyldig ogselskapsrettslig ulovlig, jf. aksjelovene § 8-11. At etlån er i strid med aksjelovens bestemmelser er etrelevant moment ved vurderingen av om det virkeliger et lån, men er ikke alene nok til å anselånearrangementet som proforma.Kan man svare ja på følgende spørsmål er dettemomenter som trekker i retning av at lånet er reelt:• foreligger det en skriftlig låneavtale?• forelå den skriftlige avtale på tidspunktet forutbetalingen?• er det protokollert noe om lånet istyreprotokollen?• er det avtalt lånebeløp?• er det avtalt renter?• er det betalt renter?• er helt eller delvis rentefritt lån behandletskattemessig som rimelig lån?• er det stilt sikkerhet?• er det avtalt tilbakebetalingsbetingelser, og erdisse overholdt?Ved vurderingen bør en også legge vekt på hvordanselve utbetalingen av lånet er bokført og omutbetalingen av midlene har skjedd i en samlet sum,eller ved en økning i daglig leders "mellomregningskonto"i selskapet. Man må se på om lånebeløpet overen periode stadig har økt, og om aksjonæren har ellervil få økonomisk mulighet til å tilbakebetale lånet medmidler fra andre kilder enn aksjeselskapet. Andremomenter kan være at arbeidende aksjonærs lønn fraselskapet er lav og at lånet er gått med til å finansierevanlig privatforbruk, herunder skatt, eller om lånetbrukt til å erverve større formuesobjekter som bolig mv.Det må foretas en konkret vurdering, hvor ingen avmomentene alene er avgjørende. Argumenter om atselskapet ikke har råd til å betale mer lønn/utbytte, harmindre vekt når pengene faktisk blir utbetalt fraselskapet for en lengre eller ubestemt periode.Behandling av ikke-reelle lånHvis man etter en konkret helhetsvurdering, jf.ovenfor, konkluderer med at utbetalingen ikke er etlån, oppstår spørsmålet om utbetalingen er lønn ellerutbytte. Ikke reelle lån til aksjonær som ikke arbeider iselskapet behandles som utbytte. Er overførselen gittskattyter i egenskap av aksjonær, og skattyter mottarnormal lønn etter arbeidsinnsats og kvalifikasjoner, erdet momenter som trekker i retning av å betrakteutbetalingen som et utbytte. Hvis arbeidende aksjonærhever lav eller ingen lønn er dette et moment somtrekker i retning av å betrakte utbetalingen som lønn.Ved omklassifisering fra lån til lønn vil utbetalingenbli skattepliktig for arbeidstakeren, og arbeidsgiver måsvare arbeidsgiveravgift av beløpet.Personlig skattyter som har alminnelig skatteplikt tilNorge for lovlig utdelt utbytte fra selskapet, gisfradrag for skjerming i alminnelig inntekt, seskatteloven § 10-12. Er det foretatt en utbetaling hvorde formelle og/ eller materielle krav i aksjelovene ikkeer overholdt (såfremt ikke brudd på kravene fremstårsom mindre vesentlige), gir det ulovlige utbytte ikkerett til skjerming for mottakeren.Ved spørsmål fra skattemyndighetene er det skattyter,og i tilfelle arbeidsgiver som må fremskaffe detfaktiske grunnlaget og sannsynliggjøre at den ansatteaksjonærens uttak skal anses som lån og ikke somlønn eller utbytte. Se høyesterettsdom av 4. mars 1998inntatt i Utv. 1998/630.8.3 Lønn - næringGodtgjørelse ved arbeid utført som ledd i selvstendignæringsvirksomhet (ikke fast driftssted)Skatteplikt JA Sktl. § 5-1 (1).Trekkplikt NEI Sktbl. § 5 nr. 1 a.Avgiftsplikt NEI Ftrl. § 23-2, 2. ledd.OppgavepliktJAKode 401Næringsdrivende uten fast driftssted,jf. lignl. § 6-2 nr. 1 f, jf. F. 30.12.1983nr. 1974 § 7.Utbetalinger mv. til næringsdrivende(ekskl.mva).Ved innberetning i kode 401 godtas organisasjonsnummeri stedet for oppdragstakerens fødselsnummer.Godtgjørelse for arbeid utført som arbeidstaker(herunder ikke-ansatt lønnstaker)Skatteplikt JA Sktl. § 5-1 (1), jf. § 5-10.Trekkplikt JA Sktbl. § 5 nr. 1 a, jf. § 6 nr. 1.Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 1. ledd.OppgavepliktJAKode 111-ALignl. § 6-2 nr. 1 a, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 6 a.Lønn (se kap. 9 - 13 for andreytelser).36

Lønns-ABC 2007I forhold til skatte- og avgiftsreglene skilles detmellom arbeidstakere/ikke-ansatte lønnstakere ogselvstendig næringsdrivende. For arbeidstaker/ikkeansattlønnstaker er det arbeidsgiveren som eransvarlig for innbetaling av arbeidsgiveravgift,trygdeavgift og skatt, mens selvstendig næringsdrivendeselv er ansvarlig for innbetaling av skatt ogtrygdeavgift.Arbeidstakere utfører arbeid i en annens tjeneste ogomfatter både fast ansatte og de som har midlertidigearbeidsavtaler, som vikariater og engasjementer. Detsom kjennetegner denne gruppen er at de stiller sinpersonlige arbeidskraft til rådighet og har plikt til åunderordne seg oppdragsgiverens ledelse og kontrollav arbeidet. Ikke-ansatte lønnstakere utfører arbeiduten å være i et ansettelsesforhold, typisk frilanser.De utfører arbeidet for egen regning og risiko, mendriver ikke vedvarende virksomhet, jf. nedenfor.Etter skattebetalingsloven § 5 nr. 1 bokstav a skal detgjennomføres forskuddstrekk i godtgjørelse for arbeidsom ikke er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet.Etter folketrygdloven § 23-2, andre leddskal det ikke beregnes arbeidsgiveravgift av godtgjørelserutbetalt i forbindelse med selvstendignæringsvirksomhet. I utgangspunktet omfatter enrekke av de ytelsene som er nevnt i ligningsloven§ 6-2 også utbetalinger til selvstendig næringsdrivende.Etter ligningsloven § 6-2 nr. 1 bokstav f skal detleveres lønnsoppgave over vederlag for tjenester avteknisk, håndverksmessig, juridisk, regnskapsmessigeller annen art. Unntak fra oppgaveplikten etterligningsloven § 6-2 nr. 1 bokstav f følger av forskrift30.12.1983 nr. 1974 om begrensning av lønnsoppgaveplikten§ 7. Driver mottaker selvstendig næringsvirksomhetfra fast driftssted i Norge skal det likevelikke leveres lønnsoppgave. I brev av 04.07.2006 fraFinansdepartementet til Skattedirektoratet uttalerFinansdepartementet at bestemmelsen etterligningsloven § 6-2 nr. 1 bokstav f for fremtiden skalpraktiseres slik at vederlag til aksjeselskaper og andreselskapsformer ikke er omfattet av oppgaveplikten.Arbeidsgivers ansvarArbeidsgiver er den som selv eller ved fullmektigutbetaler lønn eller annen godtgjørelse eller ytelse somskal gjøres til gjenstand for forskuddstrekk, jf.skattebetalingsloven § 3 bokstav b. Arbeidsgiverplikter av eget tiltak å foreta forskuddstrekk, jf.skattebetalingsloven § 4. Dersom det vedutbetalingene ikke er foretatt forskuddstrekk, ogmottaker anses som lønnstaker, blir arbeidsgiveransvarlig for manglende forskuddstrekk, med mindredet godtgjøres at forholdet ikke skyldes forsømmeligheteller mangel på tilbørlig aktsomhet hos utbetaler,jf. skattebetalingsloven § 49. Det foreligger en undersøkelsesplikthos den som foretar utbetalingen. Det erarbeidsgiveren som har bevisbyrden for at ansvarsbefriendeomstendigheter foreligger, jf. skattebetalingsloven§ 49 nr. 1, første ledd, andre punktumog Ot.prp. nr. 17/1951.Har arbeidsgiver bedt om en uttalelse fra likningskontoret,eller en annen skattemyndighet, er dette ikkealene et avgjørende moment i grensedragningenlønnstaker/næringsdrivende. Ved vurderingen av omarbeidsgiver skal fritas for ansvar etter skattebetalingsloven§ 49, skal det imidlertid legges vekt påom arbeidsgiveren har, eller burde ha, rådført seg medskattemyndighetene, jf. forarbeidene til skattebetalingsloven,Ot.prp. nr. 17/1951. Dette er ogsåtillagt avgjørende vekt i rettspraksis.Skattebetalingsloven forutsetter at det er arbeidsgivers(oppdragsgivers) ansvar å vurdere hvorvidt oppdragstakerer næringsdrivende eller lønnstaker. Det er ikketilstrekkelig bevis at vedkommende er registrert imerverdiavgiftsmanntallet, har fått et organisasjonsnummereller har fått utskrevet forskuddsskatt. Dettefremgår bl.a. i Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter 1(2000), side 9 under kapittelet om selvstendignæringsvirksomhet der det er uttalt: "Selv omoppdragstakeren er registrert i merverdiavgiftsmanntalleteller har fått organisasjonsnummer, må detmed hensyn til trekkplikten for hvert enkelt oppdragvurderes selvstendig om inntekten skal anses opptjenti eller utenfor næring. At oppdragstakeren har fåttskrevet ut forskuddsskatt fra ligningskontoret haringen betydning i forhold til spørsmålet om det, iforbindelse med det aktuelle oppdraget, drivesselvstendig næringsvirksomhet."Bakgrunnen for at en forskuddsskatteseddel ikke harbetydning i forhold til grensedragningen lønnstaker-/næringsdrivende er at grunnlaget for utskrivingen avforskuddsskatteseddel ikke nødvendigvis er næringsinntekt.Forskuddsskatteseddel skrives også ut nårmottaker har formue som det ikke er tatt hensyn tilved forskuddstrekket, inntekter (ikke næring) somikke er underlagt forskuddstrekk eller at ligningsmyndigheteneikke har opplysninger om formues- oginntektsforholdene til en skattyter. En forskuddsskatteseddeler derfor verken dokumentasjon på at enskattyter er næringsdrivende, eller at ligningskontoretanser vedkommende for å være det.Arbeidsgivers plikt til å foreta forskuddstrekk ogberegne arbeidsgiveravgift gjelder på forskuddsstadiet.37

Lønns-ABC 2007Forskuddsstadiet er det tidspunkt hvor ytelsene erleggeseller utbetales (lønningsdag). Arbeidsgiver må derforbevise at ansvarsbefriende omstendigheter forelå påforskuddsstadiet for at unntaksregelen i skattebetalingsloven§ 49 nr.1, andre ledd skal komme til anvendelse.Grensedragningen mellom lønnstaker ognæringsdrivendeGrensedragningen mellom lønnstaker og næringsdrivendehar sin bakgrunn i skattebetalingsloven§ 5 nr. 1 bokstav a hvor følgende fremgår:1. Det skal foretas forskuddstrekk i:a) Godtgjørelse for arbeid eller oppdrag - herunderdrikkepenger - når arbeidet eller oppdraget ikke erutført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet.Ovennevnte bestemmelse medfører at den som selv,eller ved fullmektig, utbetaler slik godtgjørelse, plikterå ta stilling til hvorvidt oppdraget er utført som ledd iselvstendig næringsvirksomhet. I en del tilfeller vil detkunne oppstå tvil for den som utbetaler godtgjørelsen,om oppdraget er utført som ledd i selvstendignæringsvirksomhet eller om det foreligger etarbeidsgiver-/arbeidstakerforhold og det må derforforetas en konkret vurdering.Typiske kjennetegn for lønnstakere er at de:• stiller sin personlige arbeidskraft til rådighet• ikke kan bruke medhjelpere for egen regningplikter å underordne seg arbeids-/oppdragsgiversledelse og kontroll• får betalt for selve arbeidet, arbeids-/oppdragsgiverendekker de fleste kostnadene• får stillet arbeidsrom, redskap mv til rådighet avarbeids-/oppdragsgiver• bærer ikke risikoen for arbeidsresultatet,arbeidsgiver-/oppdragsgiver er ansvarligNæringsvirksomhetNæringsvirksomhet er i skatteretten definert som"en vedvarende virksomhet, drevet for skattyters egenregning og risiko med erverv for øyet". Det er ijuridisk teori uttalt at virksomheten må ha en vissvarighet og et visst omfang. Med varighet menes atvirksomheten må være ment å være vedvarende (selvom den ikke blir det). Når det gjelder omfang kandette være både i forhold til tid (heltid) og i forhold tilfysisk omfang.Folketrygdloven § 1-10 har en legaldefinisjon avselvstendig næringsdrivende: "Med selvstendignæringsdrivende menes i denne loven enhver som foregen regning og risiko driver en vedvarendevirksomhet som er egnet til å gi nettoinntekt."Om det foreligger selvstendig næringsvirksomhet elleret lønnstakerforhold beror på en konkrethelhetsvurdering hvor bl.a. momentene gjengitt ifolketrygdloven § 1-10, andre ledd må vurderes.Ved avgjørelsen av om en person skal regnes somselvstendig næringsdrivende, legges det blant annetvekt på:• om virksomheten har et visst omfang,• om vedkommende har ansvaret for resultatet avvirksomheten,• om vedkommende har arbeidstakere i sin tjenesteeller nytter frilansere,• om vedkommende driver virksomheten fra et fastforretningssted (kontor, verksted e.l.),• om vedkommende har den økonomiske risikoenfor virksomheten,• om vedkommende bruker egne driftsmidler.Spørsmålet er hvordan grensen mellom lønnstaker ognæringsdrivende skal trekkes nærmere. Gjennomrettspraksis og ligningspraksis er en rekke momentersom er av betydning for grensedragningen trukketfrem. Momentenes betydning vil variere fra sak tilsak. En konkret vurdering må legges til grunn i hvertenkelt tilfelle. Dette fremgår bl.a. av rettspraksis hvoravtaleforholdet mellom partene, og hvordan de harinnrettet seg, ofte tillegges stor vekt.Foreligger det avtale mellom partene, er det naturlig åta utgangspunkt i denne ved vurderingen av om detforeligger et næringsforhold eller et lønnstakerforhold.Hvis realiteten i avtaleforholdet er en annen, enn densom fremgår av avtalen, skal det reelle forhold leggestil grunn ved vurderingen. Man kan for eksempel ikkeavtale at oppdragstaker skal anses som selvstendignæringsdrivende, hvis vedkommende i realiteten erlønnstaker.Momenter ved vurderingen av næringsvirksomhet:Økonomisk karakterEtter folketrygdloven § 1-10 er det et vilkår forselvstendig næringsvirksomhet at aktiviteten er avøkonomisk karakter. Aktiviteten må objektivt settvære egnet til å gi overskudd (avgrenses mot hobbyvirksomhet).Vedvarende virksomhetDriver oppdragstaker vedvarende virksomhet har detteblitt tillagt stor vekt i praksis. Økonomisk virksomhetsom bare utøves en eller noen få dager er ikke38

Lønns-ABC 2007vedvarende. Det oppstilles likevel ikke noe vilkår omat virksomheten må gå over flere år, for at den skalanses som vedvarende. Ved grensedragningen mellomfrilansere og næringsdrivende er dette det avgjørendemomentet.Virksomhetens omfangVirksomhetens omfang blir sjelden vurdert isolert,men sees i sammenheng med øvrige momenter.Grensen for hva som skal tillegges vekt ved envirksomhets omfang, går ved grensen mothobbyvirksomhet.Regning og risikoDet sentrale vurderingstemaet i forhold til det enkelteoppdrag er om oppdragstakeren har utført arbeidet foregen regning og risiko. Er dette tilfellet taler det for atdet dreier seg om et næringsforhold. "For egenregning" vil si at det er oppdragstakeren som selvbærer kostnadene med oppdraget (materialer, utleggosv.). Å drive for egen risiko vil si at oppdragstakerenmå bære et eventuelt tap (erstatningsansvar,underskudd pga. forsinkelser og lignende) ellerinnkassere gevinsten ved sluttføringen av oppdraget.ResultatansvarResultatansvar blir også kalt reklamasjonsadgang.Næringsdrivende skal prestere et bestemt resultat,mens arbeidstakere stiller sin arbeidskraft tildisposisjon. En næringsdrivende har resultatansvar oger forpliktet til vederlagsfritt å utbedre eventuelle feilog mangler. I tillegg vil en næringsdrivende væreunderlagt et erstatningsansvar. Resultatansvar ertillagt betydelig vekt i rettspraksis.BetalingsmåtenBetalingsmåten er endret fra tidligere, hvor det ofteble benyttet fastpris for oppdrag. Nå benyttes ogsåtimepris i større utstrekning i oppdragsforhold. I rettspraksiser det vektlagt at betaling med en rund sum ertegn på næringsvirksomhet, og motsatt at betaling pertime trekker i retning av et lønnsforhold. Fast ukesellermånedsbetaling vil trekke i retning av et lønnsforhold.Sikret flere oppdragHvor oppdragstaker ikke er leid inn for å levere etbestemt arbeidsresultat, men yter løpende tjenester, pålik linje med øvrige ansatte, kan det være vanskelig åskille mellom næringsdrivende og lønnstaker. Dettemomentet er ikke tillagt avgjørende vekt i praksis.DriftsmidlerPraksis tilsier at mindre driftsmidler ikke tillegges likestor betydning ved vurderingen som mer kostbartutstyr. Her må man se på det konkrete forhold og hvasom eventuelt er vanlig i bransjen.MaterialerHvor oppdragstaker holder materialet selv, er dette ettungtveiende moment for at det foreligger næringsvirksomhet.Vederlaget som utbetales, vil her bådeinneholde arbeidsvederlag og vederlag for forbruk avmaterialer.Kostnadsdekningen for øvrigI ordinære arbeidsforhold bærer arbeidsgiverenkostnadene som pådras i tjenesten; telefon,tjenestereiser, representasjon osv. Når oppdragstakerdekker disse kostnadene selv er det et moment somtaler for at næringen drives for egen regning og risiko.Flere oppdragsgivereHar oppdragstakeren flere oppdragsgivere er dette ettungtveiende argument for at det foreligger næringsvirksomhet.En oppdragstaker kan likevel anses somnæringsdrivende selv om det kun er en oppdragsgiver.I disse tilfellene vil andre momenter avgjøre om det eret næringsforhold eller et lønnstakerforhold.VikarI rettspraksis er det tillagt stor vekt, om vedkommendeoppdragstaker kan stille med vikar. Er dette tilfellet, hardet trukket i retning av at det dreier seg om næringsvirksomhet.Dette momentet må sees i sammenhengmed hvilken type virksomhet som utøves. I enkeltetilfeller er oppdragsgiver ute etter en bestemt person,og vil derfor ikke ha en vikar i stedet.Feriepenger, sykepenger og oppsigelsesvernArbeidstakere har krav på feriepenger etter ferielovenog sykepenger fra arbeidsgiveren i arbeidsgiverperioden.Arbeidstakere er videre beskyttet etterarbeidsmiljølovens regler i forhold til oppsigelse. Enselvstendig næringsdrivende har derimot ikke krav påverken feriepenger eller sykepenger fra oppdragsgiveren,og er heller ikke beskyttet mot oppsigelseetter arbeidsmiljølovens regler.Egne ansatteHar oppdragstaker egne ansatte, har dette blitt ansettsom et moment for at det foreligger næringsvirksomhet.Det kan imidlertid bli et spørsmål om de ansattekan anses som lønnstakere hos oppdragsgiver og ikkehos oppdragstaker (innleie og utleie av arbeidskraft).Faglig instruksjonsmyndighetOppdragsgivers faglige instruksjonsmyndighettillegges liten vekt i praksis. Det vil ofte varierehvorvidt oppdragsgiver har den reelle kompetansen til39

Lønns-ABC 2007å instruere faglig. Dette gjelder også i forhold til egneansatte.Administrativ instruksjonsmyndighetTidligere er administrativ instruksjonsmyndighettillagt vekt for at det ikke kan være næringsvirksomhet.Utviklingen trekker imidlertid i retning av at man istørre grad aksepterer at også selvstendig næringsdrivendekan bli underlagt administrativ instruksjonsmyndigheti oppdragsforhold.Økonomisk aktivitet i eget navnDriver oppdragstakeren utad i eget navn, er dette etmoment som trekker i retning av selvstendig næringsvirksomhet.Dette momentet er ikke særlig vektlagt ipraksis.Flere oppdragEn lønnstaker vil normalt ta på seg nye oppdrag forarbeidsgiveren, etter hvert som oppdragene ferdigstilles.En selvstendig næringsdrivende vil derimotnormalt inngå avtale om et bestemt resultat, og er ikkeforpliktet eller berettiget til å påta seg nye oppdrag foroppdragsgiveren, uten at dette avtales mellom partene.Høyt spesialisert aktivitetHvor oppdragstakeren stiller sin ekspertise til disposisjon,vil dette trekke i retning av at det er selvstendignæringsvirksomhet. Kreves det ikke spesielle ferdigheterfor utførelsen av oppdraget, vil dette trekke iretning av et lønnstakerforhold.Fast forretningsstedFast forretningssted er tillagt stor betydning i praksis.Har man innrettet næringen i egne lokaler trekkerdette i retning av at det er selvstendig næringsvirksomhet.Det må imidlertid trekkes en grense mothjemmekontor. Hjemmekontor kan tillegges vekt, menvil sjelden ha avgjørende betydning i praksis.Registrering i merverdiavgiftsmanntalletRegistrering i merverdiavgiftsmanntallet er ikketilstrekkelig bevis for at det foreligger næringsvirksomhet,og fritar derfor ikke en oppdragsgiver forskattetrekkplikten. Registreringen kan ha skjedd på ettidligere tidspunkt hvor andre forhold har værtavgjørende for registreringen. Oppdragstaker kan ogsåvære registrert i forbindelse med en annen typevirksomhet, enn den som er aktuell i forhold tiloppdragsgiveren.ForskuddsskattUtskrevet forskuddsskatteseddel er uten betydningved vurderingen av om det foreligger etnæringsforhold eller et lønnstakerforhold.Forskuddsskattesedler blir til dels skrevet ut på uliktgrunnlag (formue, trekkfri fordel, næring osv.), seforøvrig om arbeidsgivers ansvar ovenfor.FirmabilI ordinære arbeidsforhold stiller arbeidsgiveren ienkelte tilfeller firmabil til disposisjon for den ansatte.Stiller oppdragsgiver firmabil til disposisjon for enoppdragstaker, vil dette trekke i retning av at detforeligger et lønnstakerforhold, og ikke at det erselvstendig næringsvirksomhet.AksjeselskapUtgangspunktet er at hvis en virksomhet kan drivessom selvstendig næringsvirksomhet må den ogsåkunne drives som aksjeselskap og omvendt. Det kanimidlertid ikke uten videre legges til grunn at opprettelsenav et aksjeselskap skal være nok til at det foreliggernæring, hvis virksomheten i virkeligheten er etlønnstakerforhold. De formelle forhold rundt organiseringenav næringen må likevel tillegges stor vekt.Ytterligere informasjon om grensedragningen:• Skattedirektoratets arbeidsgiverhefte 1 - 2000• Arbeidstaker eller næringsdrivende mai 2007utgitt av Skattedirektoratet (RF-2028)• Lignings-ABC ”Næringsvirksomhet – allment”8.4 Naturalytelser“Med naturalytelse menes enhver økonomisk fordelsom ytes i annet enn kontanter, sjekker og lignendebetalingsmidler", jf. skatteloven § 5-12 (1). Naturalytelserinnebærer altså ikke fordeler i direkte penger,men at ytelsen har form av varer, aksjer, rentefordelved rimelige lån, tjenester, bruksrettigheter eller andregoder. Dette gjelder enten ytelsen stilles til disposisjonfor mottakeren vederlagsfritt eller til underpris.Likestilt med kontanter (ikke naturalytelse) er:• utenlandsk valuta,• sjekker, herunder reisesjekker,• gavebrev som kan innløses i kontanter,• gjeldsbrev.Som naturalytelse anses for eksempel heller ikkeytelser hvor:• arbeidsgiverens betaling til tredjemann er foretattpå vegne av arbeidstakeren, f.eks. mot trekk i lønn,• arbeidstakeren etter lønnsavtalen har krav på å fåta ut slike ytelser hos arbeidsgiveren eller hosandre ("på arbeidsgivers bekostning") inntil etbestemt beløp i tillegg til kontantlønnen, og40

Lønns-ABC 2007arbeidstakeren kan velge hvilke gjenstander hanvil ta ut, eller• arbeidsgiver refunderer utlegg som arbeidstakerhar hatt til rene privatkostnader.SkattepliktNaturalytelser er skattepliktig inntekt som fordelvunnet ved arbeid etter skatteloven § 5-1 (1), jf.§ 5-10, sml. §§ 5-12 til 5-14 og FSFIN §§ 5-12 til5-14, dersom de ikke omfattes av skattefritaket iskatteloven § 5-15 (2), jf. forskriften § 5-15.TrekkpliktNaturalytelser skal tas med ved trekkberegningen iden utstrekning og med de beløp som fremgår avdepartementets forskrifter, jf. skattebetalingsloven§ 5 nr. 1 bokstav a, jf. § 6 nr. 2. Skattepliktigenaturalytelser er som hovedregel trekkpliktige etterforskrift 21.06.1993 nr. 546 om forskuddstrekk inaturalytelser og om verdsettelse av naturalytelser vedforskuddstrekket § 1-1. Naturalytelser som er fritattfra trekkplikten fremgår av ovennevnte forskrift § 1-2.AvgiftspliktDet skal betales arbeidsgiveravgift av alle trekkpliktigenaturalytelser, jf. folketrygdloven § 23-2,tredje ledd, dvs. at avgiftsplikten følger trekkplikten.OppgavepliktOppgaveplikten for skattepliktige naturalytelser følgerav ligningsloven § 6-2 nr. 1 bokstav a. Trekkpliktigenaturalytelser er oppgavepliktige i kodegruppe 100og trekkfrie naturalytelser er oppgavepliktige i kodegruppe500. Skattefrie naturalytelser er fritatt foroppgaveplikt, med unntak av helt eller delvis fri kost,losji og besøksreiser i hjemmet for pendlere, dekningav kostnad til bedriftsbarnehageplass, fri kost påsokkelinnretning og elektronisk kommunikasjonstjenesteselv om fordelen ikke overstiger kr 1000 iinntektsåret jf. forskrift 30.12.1983 nr. 1974 ombegrensning av lønnsoppgaveplikten § 3. Naturalytelseri pensjonsforhold (dvs. pensjonsytelser somer naturalytelser) skal innberettes i kode 230-(A).Se også kode 136-(A) "Trekkpliktige naturalytelserfor arbeid utført i utlandet" og kode 137 "Trekkpliktigenaturalytelser for arbeid utført i Norge somikke er avgiftspliktige".Verdsettelse av naturalytelserVerdien av naturalytelser hvor det ikke er fastsattsatser for beregningen, skal som hovedregel settes tilomsetningsverdi enten ytelsene er trekkpliktige ellerikke. Naturalytelser som er trekkpliktige, verdsettes påforskuddsstadiet. Alle skattepliktige naturalytelser er iutgangspunktet trekkpliktige. Naturalytelser i form avfri bruk/utlån av kapitalgjenstander uten overdragelseav eiendomsretten er likevel ikke trekkpliktig, bortsettfra fri bil og fri bolig. Full disposisjonsrett i denvesentlige del av gjenstandens økonomiske levetidlikestilles i denne forbindelse med overføring aveiendomsrett og behandles ikke som utlån.Naturalytelser som er trekkpliktige og derfor måverdsettes på forskuddsstadiet kan deles i tre grupper,jf. forskrift 21.06.1993 nr. 546 om forskuddstrekk inaturalytelser og om verdsettelse av naturalytelser vedforskuddstrekket:• naturalytelser som det av myndighetene er fastsattgenerelle satser for (fri kost og losji, fri bil, fordelved rimelig lån, fordel ved kostbesparelse ihjemmet, privat bruk av arbeidsgiverfinansiertelektronisk kommunikasjon),• naturalytelser hvor verdien fastsettes individueltav likningskontoret etter krav fra arbeidsgiveren(fri bolig),• naturalytelser som verdsettes av arbeidsgiveren.Arbeidsgivers verdsettelse er ikke bindende forligningskontoret, verken ved likning av skattytereneller ved fastsettelse av grunnlaget for arbeidsgiveravgifthos arbeidsgiveren. Verdien av naturalytelserhvor det ikke er fastsatt satser for beregningen, skalsom hovedregel settes til den normale omsetningsverdien.Med omsetningsverdien for varer, driftsmidler ogtjenester som er:• tilvirket/utført av arbeidsgiveren (herunder brukav eiendeler tilhørende arbeidsgiveren) og/eller• innkjøpt til driften hos arbeidsgiveren,menes den prisen (inklusiv eventuell merverdiavgift)som arbeidsgiveren ville ha oppnådd om han haddesolgt varen og/eller tjenesten på den måten som ervanlig i hans bedrift, jf. ovennevnte forskrift § 4-1.Er omsetningsverdien på tidspunktet for ytelsenpåviselig lavere enn den normale som følge av f.eks.sesongsvingninger, ukurans, forringelse pga. aldermv., kan naturalytelsen verdsettes til den lavereomsetningsverdien. Arbeidsgiveren må kunnegodtgjøre at det var en lavere verdi på ytelsestidspunktet.For eksempel vil brød tatt ut etterstengetid samme dag som det er bakt, ha full verdiselv om arbeidsgiveren måtte ha solgt brødet tilredusert verdi dagen etter. Se likevel punkt 9.32 ompersonalrabatter.41

Lønns-ABC 2007Omsetningsverdien for varer og/eller tjenester som erkjøpt spesielt for arbeidstakerne, verdsettes normalt tilarbeidsgiverens anskaffelsesverdi med tillegg foreventuell merverdiavgift, jf. ovennevnte forskrift§ 4-1. Det er en forutsetning at naturalytelsen erinnkjøpt fra en uavhengig tredjemann.Betaler arbeidstakeren for naturalytelsen, skalfordelen som hovedregel reduseres med vederlaget.Det er en forutsetning at arbeidstakerens egenbetalingkan dokumenteres, og at det betalte er inntektsført hosarbeidsgiveren, jf. ovennevnte forskrift § 4-2.8.5 PendlereEn pendler er en person som av hensyn til inntektsgivendeaktivitet må bo utenfor hjemmet (skattemessigbosted). Opphold utenfor hjemmet av andregrunner, for eksempel studier, medfører ikke at enperson anses som pendler.Dersom en arbeidstaker defineres som pendler harvedkommende fradragsrett for merkostnader ved å boutenfor hjemmet, som merkostnader til kost og/ellerlosji, småutgifter og kostnader til besøksreiser tilhjemmet. Fradragsreglene for pendlere følger avskatteloven § 6-13 og FSSKD § 6-13. Fradrag forarbeidsreiser (mellom hjem og arbeid) og besøksreisertil hjemmet er regulert i skatteloven § 6-44, jf.FSFIN § 6-44 A, se spesielt § 6-44-5.Dekker arbeidsgiver merutgifter som arbeidstakerville kunne kreve fradrag for på grunn av sinpendlerstatus, vil dette i utgangspunktet være skattefrittfor mottaker (nettometoden). Arbeidsgiver kanunnlate å trekke forskuddstrekk og beregne arbeidsgiveravgiftav naturalytelser og/eller utgiftsgodtgjørelsersom skal dekke slike merutgifter. Arbeidsgivermå derfor fastslå hvor arbeidstaker har sittskattemessige bosted for å kunne avgjøre omarbeidstaker har pendlerstatus.NB! Det gjelder særskilte bestemmelser for arbeidstakeresom pendler fra utlandet, se kapittel 11.Skattemessig bostedNår yrkesaktive pendler mellom bolig på arbeidsstedetog annen bolig må det avgjøres hvilken av boligenesom skal anses som skattyterens virkelige hjem(skattemessig bosted). Skattemessig bosted er regulerti skatteloven § 3-1 og FSFIN § 3-1 A. For merinformasjon se Lignings-ABC under emnet ”Bosted –skattemessig bosted.”Selvstendig og uselvstendig boligDet er oppstilt vilkår for at en bolig skal anses somselvstendig. Det må være et hus eller en leilighet som:• har minst 30 m 2 boareal (+ 20 m 2 per ev.ytterligere person over 15 år) og• har innlagt vann og avløp og• pendler eier eller disponerer i minst ett år(forutsettes å disponere) og• pendler har tilgang til alle dager i uken.Pendler som leier bolig hos andre kan kreve at 30 m 2boareal fastsettes ut fra det areal vedkommendedisponerer alene, med tillegg av en forholdsmessigandel av fellesareal. Fellesareal tas ikke med ivurderingene hvor det er syv eller flere personer over15 år som disponerer dette.Uselvstendig bolig vil være bolig som ikke oppfyllerovennevnte vilkår.FamiliependlereSom familiependlere regnes:• ektefeller• ugifte pendlere som har felles hjem med barn somi løpet av året ikke fyller 22 år eller mer (egnebarn, fosterbarn eller adoptivbarn). Det er ikkestilt krav til at barnet forsørges, og• personer som bor sammen med egne søsken,herunder halvsøsken og adoptivsøsken, men baresåfremt vedkommende forsørger minst en av dem.Skattemessig bosted for familiependlere er der hvorektefelle eller barn bor, hvis boligen er felles.Forsørger vedkommende søsken, og bor sammen meddisse, skal dette legges til grunn for skattemessigbosted, jf. ovennevnte forskrift § 3-1-2.Pendler ektefeller mellom flere boliger som er fellesfor ektefellene, anses de å ha sitt skattemessige bostedi den av de felles boligene etter følgende rangordning:1. felles hjem med barn2. selvstendig bolig3. uselvstendig boligKan ikke boligene skilles fra hverandre etterovenstående oppstilling, skal ektefellene anses å hasitt skattemessige bosted i den bolig hvor de tilsammen har sin overveiende døgnhvile.Krav til hyppighet av pendlingenFor familiependlere er det ikke stilt spesifikke krav til42

Lønns-ABC 2007hyppighet av pendlingen. Pendlingen må i imidlertidskje så ofte at boligen kan anses som felles hjem, nåren også tar de øvrige forhold i betraktning. Normaltbør en kreve at pendleren har minst 3 til 4 hjemreisermed overnatting i året.Enslige pendlereAlle pendlere som ikke er familiependlere, behandlesetter reglene for enslige pendlere. Ved fastsettelse avskattemessig bosted skilles det mellom enslige over ogunder 22 år.21 år eller yngreSkattemessig bosted fastsettes etter følgende kriterier:1. Foreldrehjemmet2. Selvstendig bolig3. Uselvstendig boligForeldrehjemmet er det skattemessige bostedet tilforeldrene eller andre som vedkommende har vokstopp hos. Hvor flere boliger kan regnes som foreldrehjemskal det legges vekt på hvor vedkommende harsin overveiende døgnhvile, jf. forskriften § 3-1-3 (4).Ved pendling mellom likestilte boliger skal den bolighvor vedkommende har den overveiende døgnhvilenlegges til grunn. Enslig pendler som ikke oppfyllernoen av kriteriene ovenfor, anses å ha skattemessigbosted der hvor vedkommende har overveiendedøgnhvile.22 år eller eldreSkattemessig bosted fastsettes etter følgende kriterier:1. Selvstendig bolig2. Foreldrehjemmet3. Uselvstendig boligForeldrehjemmet kan aldri gå foran en selvstendigbolig for personer som er 22 år eller eldre. For øvriggjelder de samme reglene som for enslig pendlerunder 22 år.Krav til hyppighet av pendlingenFor enslige er forutsetningen for å bli ansett sompendler, at besøkene til den boligen som regnes som etskattemessig bosted skjer med en regelmessighet oghyppighet som anses rimelig. Reiseavstand, reisemuligheterog økonomi teller med ved vurderingen.For enslige som er 22 år eller eldre er kravet til reisehyppighetvanligvis satt til regelmessige hjembesøkminst hver tredje uke. Med kort reiseavstand tilforeldrehjemmet eller annet hjem, må det kreveshyppigere besøk. I visse tilfelle kan imidlertidskattyter bli ansett som pendler også ved sjeldnerehjembesøk enn hver tredje uke. Dette gjelder når detforeligger helt spesielle forhold, f.eks. spesiellearbeidsforhold, svak økonomi eller sykdom som gjørdet rimelig å lempe på minstekravet. Lang reiseavstandkan i seg selv ikke begrunne noe unntak fratre-ukers kravet.Særregel om fortsatt skattemessig bostedEnslige pendlere og ektefeller som pendler mellomforskjellige boliger kan etter krav fremsatt overforligningskontoret få skattemessig bosted fastsatt ettersammenligningsregelen.Det er en forutsetning at alle vilkårene nedenfor eroppfylt på det tidspunkt pendlingen begynner:• endringen i bosted skyldes at skattyter begynner åpendle. For ektefeller må begge pendle mellomfelles boliger. Er den ene ektefellen alleredependler, er det tilstrekkelig at den andre begynnerå pendle• skattyter(-ne) fortsetter å bruke boligen, forektefeller som felles bolig• skattyter(-ne) ikke har felles bolig med barn i enannen bolig enn det tidligere bostedet• skattyteren har vært folkeregistrert bosatt ivedkommende kommune i minst 3 år, regnet fradato til dato, før pendlingen tar til. For ektefellerer det krav at begge har bodd i kommunen 3 år.Det er ikke krav om at skattyteren skal ha værtskattepliktig til vedkommende kommune i alle de3 årene eller at han har bodd på samme sted ivedkommende kommune i disse årene• den boligen som etter reglene ellers ville blitt detskattemessige bosted, og boligen skattyterenkrever som fortsatt hjem, må ligge i forskjelligekommuner. Hvis han pendler til bolig i sammekommune, kan han ikke kreve fortsatt bosted, menmå følge de vanlige reglene• boligen på det opprinnelige bostedet har minstdobbelt så stort boareal som den andre boligen,• skattyteren eller ektefellen eier eller har kostnadertil leie av boligen på det opprinnelige bostedet.Skattyter som har benyttet en eiendom som boligmot å dekke driftskostnadene, likestilles medskattyter som tar til å pendle fra en eid eller leidbolig dersom skattyter er nær slektning aveiendommens eier eller er mottaker etter enføderådskontrakt.43

Lønns-ABC 2007Arbeidsgiver dekker merkostnader vedpendleropphold for norsk pendler:• Fri kost og/eller fritt losji, kode 522, se punkt9.18.• Kostbesparelse i hjemmet, kode 143-A, se punkt9.23.• Besøksreiser til hjemmet:Bilgodtgjørelse, kode 721, se punkt 9.6Billetter eller dekning/refusjon av billettutgifter,kode 723.• Fri transport, kode 518, se punkt 9.34.• Fri bil, kode 118-A, 125-A eller 135-A, se punkt9.5.Arbeidsgiver dekker merkostnader vedpendleropphold for utenlandsk pendler:• Se punkt 11.2.8.6 RepresentasjonRepresentasjon er tiltak som henvender seg utad tilpersoner, bedrifter mv. som ikke er knyttet tilbedriften.Kostnader til tiltak som utelukkende henvender seg tilpersoner knyttet til bedriften er ikke representasjon.Slike kostnader kan etter omstendighetene væreprivatuttak, lønn, velferdstiltak, sosiale kostnader,utbytte mv.Som knyttet til bedriften anses eier, ansatte, styremedlemmeri aksjeselskap og aksjonærer. Eksterneaktører, som f.eks. regnskapsførere, konsulenter,forhandlere, leverandører og selgere, anses ikke somknyttet til bedriften dersom de er selvstendig næringsdrivendeog ikke ansatte i bedriften. Valgt revisoranses i denne forbindelse som knyttet til bedriften.Dersom den valgte revisor er et revisjonsselskap,gjelder dette bare for den aktivt utøvende revisor frarevisjonsselskapet.Representasjon er ofte servering til f.eks. forretningsforbindelser,eller servering i forbindelse med kontaktmed offentlige organer, besøk av delegasjon, besøk avpressefolk, besøk av foreninger mv. ved omvisninger.Representasjon kan også bestå av reiser til størresportsarrangementer, jakt- og fisketurer o.l.Representasjon kan også være gaver til forretningsforbindelsermv., drift av representasjonsbygninger,-båter, -biler o.a.Kostnader til representasjon er som hovedregel ikkefradragsberettiget.Avgrensning av representasjon motfradragsberettigede kostnaderDet kan gis fradrag for kostnader i form av enbeskjeden bespisning av kunder eller forretningsforbindelserdersom alle følgende betingelser ertilstede:• den som krever fradrag er næringsdrivende,• kostnaden må knytte seg til virksomheten,• bespisningen finner sted i forretningstiden elleri umiddelbar forbindelse med forhandlinger ellerdemonstrasjoner av varer eller tjenester,• bespisningen finner sted på arbeidsstedet, ellerhvis det ikke er kantine eller annen rimeligserveringsmulighet der, på spisested i nærheten• det ikke serveres vin eller brennevin og• kostnadene ved servering på spisested utenforarbeidsstedet ikke overstiger kr 300 per person.Når kostnader til bespisning er fradragsberettiget, kandet også kreves fradrag for kostnader vedrørende eier,ansatt, styremedlem o.l. som etter en rimelig vurderingmå delta i bevertningen. Fordelsbeskatning avdeltakerne foretas ikke.Dersom kostnadene per person overstiger kr 300 eringen del av kostnadene fradragsberettiget. Detsamme gjelder dersom det serveres vin og/ellerbrennevin. Kostnader til tobakksvarer kan ikke førestil fradrag etter disse reglene.OppmerksomheterEnkle oppmerksomheter overfor forretningsforbindelsersom ikke overstiger den beløpsgrensensom fastsettes i Skattedirektoratets årlige takseringsreglerer fradragsberettigede. Det samme gjelderkranser ved dødsfall uten hensyn til beløpsgrensennevnt ovenfor.RepresentasjonsgodtgjørelseDersom lønnstaker, styremedlem mv. får engodtgjørelse til å dekke (ulegitimerte) representasjonskostnader,skal arbeidsgiveren behandle utbetalingenfullt ut som lønn. Utbetalt godtgjørelse skal dainnberettes i kode 111-A.RefusjonDersom lønnstaker, styremedlem mv. dekkerkostnader og deretter får dem refundert avarbeidsgiveren på grunnlag av originalbilag sominngår i arbeidsgiverens regnskap, vil dette bli å ansesom arbeidsgiverens kostnader til representasjon.Refusjonen som sådan skattlegges ikke hoslønnstakeren mv.44

Lønns-ABC 2007Regnskapsføring/bilagFor bevertningsutgifter som er fradragsberettiget mådet spesifiseres hvor og til hvilken tid bevertningenhar funnet sted, samt hvem som har deltatt.Det følger av lov om bokføring (bokføringsloven)19.11.2004 nr. 73 § 5 jf. forskrift 01.12.2004 nr. 1558om bokføring § 5-10 at dokumentasjon avbevertningsutgifter (både fradragsberettigede og ikkefradragsberettigede)skal angi formålet og hvembevertningen omfatter.Bokføringsreglene er omhandlet i kapittel 5.Ytterligere informasjon om representasjon:• Lignings-ABC under emnet ”Representasjon”.• Skatteloven § 6-21• FSSKD § 6-21• Forskrift 19.12.2006 nr. 1558 om taksering avformues-, inntekts- og fradragsposter til bruk vedlikningen for inntektsåret 2006 § 2-3-6(Skattedirektoratets takseringsregler )8.7 UtgiftsgodtgjørelserMed utgiftsgodtgjørelse i arbeidsforhold menes ytelser(økonomisk godtgjørelse) som en arbeidstaker mottartil dekning av kostnader i forbindelse med utførelse avarbeid, jf. skatteloven § 5-11 (1). Reglene gjelder ogsåfor utgiftsgodtgjørelser som skattyteren mottar forarbeid med oppdrag, verv mv., som ikke er ledd iskattyterens næringsvirksomhet.SkattepliktUtgiftsgodtgjørelser dekker normalt kostnader som erfradragsberettigede ved ligningen, men kan i tillegginneholde arbeidsvederlag. Nettometoden skal brukespå utgiftsgodtgjørelser som skal dekke fradragsberettigedekostnader direkte knyttet til arbeid,oppdrag eller verv. Det vil si at brutto godtgjørelsesammenholdes med de kostnader som godkjennes tilfradrag, jf. skatteloven § 6-1 (1). Overskudd avutgiftsgodtgjørelsen er en skattepliktig fordel vunnetved arbeid, jf. skatteloven § 5-11 (2). Vedgodtgjørelse til dekning av private kostnader ellerandre kostnader som ikke er knyttet til arbeidssituasjonen,skal fordelen behandles som lønn.TrekkpliktUtgiftsgodtgjørelser er i utgangspunktet trekkpliktige,jf. skattebetalingsloven § 5 nr. 1 bokstav c, jf. § 6 nr. 3og forskrift 14. oktober 1976 nr. 9830 omforskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelser § 1. Detforeligger unntak fra trekkplikten i nevnte forskrift§§ 2, 3, 4 og 7. Se også § 6 vedrørende oppsplitting avutgiftsgodtgjørelser i en trekkfri og en trekkpliktig del(innen utgangen av inntektsåret).AvgiftspliktDet skal betales arbeidsgiveravgift av trekkpliktigeutgiftsgodtgjørelser, jf. folketrygdloven § 23-2, tredjeledd, dvs. at avgiftsplikten følger trekkplikten.OppgavepliktHovedregelen er oppgaveplikt etter ligningsloven§ 6-2 nr. 1 bokstav h, jf. forskrift 23. desember 1988nr. 1083 om levering av lønnsoppgave § 3 nr. 6bokstav b, eventuelt nr. 11 bokstav a, b, c eller d.Trekkpliktige utgiftsgodtgjørelser skal innberettesunder kodegruppe 150 og trekkfrie utgiftsgodtgjørelserskal innberettes under kodegruppene 600,700 eller 800. Det er gjort enkelte unntak fraoppgaveplikten for utgiftsgodtgjørelser, jf. forskrift30. desember 1983 nr. 1974 om begrensning av lønnsoppgaveplikten§§ 4 og 5. Se også samme forskrift § 1vedrørende beløpsmessige begrensninger.8.8 VelferdstiltakVelferdstiltak i skattelovens forstand er tiltak somhenvender seg innad til de personer som er knyttet tilforetaket/bedriften og har til hensikt å øke trivselen ogsamhørigheten på arbeidsplassen og tilknytning tilden, oftest i form av fellesarrangement.Fordel i form av velferdstiltak i arbeidsforhold er iutgangspunktet skattepliktig inntekt for den ansatte.Ytelsen er skattepliktig hos den ansatte selv omytelsen tilfaller f.eks. den ansattes ektefelle.Det er imidlertid unntak fra skatteplikten for rimeligevelferdstiltak på nærmere bestemte vilkår, jf.nedenfor.Skattefritak for rimelige velferdstiltakSkatteplikt NEISktl. § 5-1, jf. §§ 5-10 a, 5-12 og5-15 (2) jf. FSFIN § 5-15-6 (1).Trekkplikt NEISktbl. § 5, nr 1 a, jf. § 6, nr. 2, jf.F. 21.06.1993 nr. 546 § 1-1.Avgiftsplikt NEI Ftrl. § 23-2, 3. ledd.OppgavepliktNEILignl. § 6-2 nr. 1 a, jf.F. 30.12.1983 nr. 1974 § 3.Ansattes fordel ved et tiltak i arbeidsforhold kanvære skattefri dersom alle følgende vilkår eroppfylt:• tiltaket kan karakteriseres som et velferdstiltak iskattelovens forstand, se ovenfor,• ytelsen består av en naturalytelse,45

Lønns-ABC 2007• tiltaket er rimelig, se nedenfor, og• tiltaket er for alle eller en betydelig gruppe ansattei bedriften. Dette innebærer imidlertid ikke at alleansatte i bedriften må tilbys et velferdstiltak avsamme type på samme tidspunkt.Består et tiltak av flere ytelser, f.eks. teaterbesøkkombinert med julebord, må hver av ytelsene vurderesseparat i forhold til disse reglene. Deretter må detvurderes om summen av alle ytelser som inngår ikombinasjonen er rimelig.Ved vurderingen av om velferdstiltaket er rimeligmå en bl.a. legge vekt på:• om velferdstiltaket er vanlig i arbeidslivet• verdien av det enkelte velferdstiltak. Vedvurderingen i den forbindelse skal en i forhold tileventuell reise og losji legge til grunn bruttoverdi,uten reduksjon for ansattes egenbetaling, og• om summen av de enkelte velferdstiltak i året somtilflyter en skattyter/som ytes fra en arbeidsgiverer av mindre økonomisk verdi.Hvem kan få skattefritak for velferdstiltakSkattefritaket omfatter alle ansatte i bedriften. Viderekan skattefritaket også omfatte aksjonær i aksjeselskapnår vedkommende arbeider i selskapet. Fritaketomfatter også deltidsansatte og korttidsansatte. Viderevil det omfatte styremedlemmer. Om hvem som ansesknyttet til bedriften for øvrig, se punkt 8.6. Leggmerke til at den valgte revisor og aksjonær som ikkejobber i bedriften vil falle utenfor skattefritaket forvelferdstiltak selv om de anses for knyttet til bedriftenetter reglene om representasjon.Ordningen med skattefrie velferdstiltak omfatter ikkeforetak uten ansatte eller foretak med en eller flereansatte som til sammen ikke har arbeidstid og lønnsom tilsvarer én full stilling i foretaket. I foretak someies av en person, eventuelt sammen med ektefelleeller samboer, vil det også være et krav at foretaket itillegg har andre ansatte (uten nær familiemessigtilknytning), som til sammen utgjør en hel stilling.Med nær tilknytning menes her ektefelle/samboer ogfamiliemedlemmer i rett opp- og nedadstigende linje.Ikke rimelige velferdstiltak eller tiltak som ikke ervelferdstiltak i skattelovens forstand.Skatteplikt JA Sktl. § 5-1, jf. §§ 5-10 a og 5-12.Trekkplikt JASktbl. § 5, nr 1 a, jf. § 6, nr. 2, jf.F. 21.06.1993 nr. 546 § 1-1.Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 3. ledd.OppgavepliktJAKode 112-ALignl. § 6-2 nr. 1 a, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 12.Fordelen verdsettes til omsetningsverdien, jf. skatteloven§ 5-3.Ikke rimelige velferdstiltak eller tiltak som ikke ervelferdstiltak i skattelovens forstand, når tiltaketgår ut på helt eller delvis fri bruk/utlån avkapitalgjenstander mv. (unntatt bil og bolig).Skatteplikt JA Sktl. § 5-1, jf. §§ 5-10 a og 5-12.Trekkplikt NEISktbl. § 5 nr. 1 a, jf. § 6, nr. 2, jf.F. 21.06.1993 nr. 546 § 1-2 d.Avgiftsplikt NEI Ftrl. § 23-2, 3. ledd.Oppgaveplikt JALignl. § 6-2 nr. 1 a, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 12.Kode 549 (ytelsen må spesifiseres nærmere)Fordelen verdsettes med utgangspunkt i leiepriser(markedsleie) for tilsvarende gjenstand, jf. skatteloven§ 5-3. Se punkt 9.21 og 9.29.Eksempler på velferdstiltak i skattelovensforstand:BedriftshytteBedriftshytte/firmahytte mv er hytte anskaffet ellerleiet til bruk for de ansatte i fritiden. Fordel ved brukav bedriftshytte er ikke skattepliktig inntekt når hyttaer disponibel slik at alle eller en betydelig gruppeansatte i bedriften har lik rett til å disponere den. Dettegjelder også bedriftshytter i utlandet. Bruken av hyttabør sannsynliggjøres ved vedtekter for hvem som kanbruke den og hvordan bruken fordeles. Videre bør detvære en oversikt over den faktiske bruken.Er bruken i hovedsak forbeholdt bedriftens eiere elleret fåtall ansatte, vil fordelen være skattepliktig fordisse. Dette vil også gjelde om et fåtall har fortrinnsretttil særlig attraktive perioder, f.eks. juli forsommerhytte ved sjøen eller påsken for en fjellhytte.Er det få ansatte i bedriften vil bruksretten for hverenkelt være såvidt omfattende at fordelen for denenkelte ikke kan anses som rimelig. Som utgangspunktkan det legges til grunn at fordelen vil være46

Lønns-ABC 2007skattepliktig hvis det er færre enn 10 personer som hardisposisjonsrett. Dette vil gjelde for bedrifter medfærre enn 10 ansatte, med mindre bedriftshytta eiessammen med en eller flere andre bedrifter, slik at deter 10 eller flere som har rett til å disponere hytta. Selvom antall brukere er høyere enn 10, må skattepliktenvurderes i forhold til om tiltaket kan anses somrimelig velferdstiltak.Dekning av kostnad til reise til bedriftshytte er alltidskattepliktig.BedriftsidrettDekning av kostnader til anskaffelser og drift itilknytning til en bedrifts fotball-/håndballag mv. vilvære et velferdstiltak. Tiltaket vil være skattefrittdersom det er rimelig.BedriftskantineArbeidsgivers dekning av kostnader til kaffe, te, melk,juice og frukt er et velferdstiltak som anses rimelig.Subsidiering av kantine ellers er også et velferdstiltak,og anses som rimelig så lenge de ansattes egenbetalingdekker arbeidsgivers selvkost for råvarene. Derfordelen er beskjeden fordi den f.eks. bare består ioppskåret brød og pålegg uten nevneverdige kostnadertil tilberedning, anses ordningen som rimelig velferdstiltak,selv om egenbetalingen ikke dekker arbeidsgiversselvkost fullt ut, se URD av 4. november 1999(Jæren herredsrett) i Utv. 2000/108.Er kantinedriften satt bort til et cateringselskap, skalall fakturering fra cateringselskapet anses somarbeidsgivers selvkost med mindre råvarekostnadeneer spesifisert i fakturaene.Forestillinger, idrettsarrangementer mv.Betaler arbeidsgiver enkeltstående fellesarrangementfor de ansatte, f.eks. teater, opera, konserter,fotballkamp mv., vil dette være et velferdstiltak.Fordelen vil være skattefri hvis tiltaket vurderes somrimelig. Sesongkort som brukes av hver ansattenkeltvis anses ikke som et velferdstiltak i skattelovensforstand.Helsestudio, treningssentre mv.Arbeidsgivers dekning av personlig medlemskort somgir de ansatte rett til fri bruk av helsestudio, treningssentermv., vil ikke anses som et velferdstiltak iskattelovens forstand, se FIN i Utv. 2001 side 1650.Når det arrangeres fellesopplegg for de ansatte vildette kunne anses som velferdstiltak, f.eks. nårbedriften har egne fellestimer i et treningssenter. Detmå vurderes konkret om tiltaket kan anses somrimelig. Når bedriften leier helsestudio for bestemtetidsrom eller det leies inn instruktører og arrangerertreningsopplegg i bedriftens egne lokaler, vil dettenormalt anses som et rimelig velferdstiltak i likhetmed når arbeidsgiver innreder eget trimrom mv. ibedriftens lokaler. Nærmere om arbeidsgivers dekningav kostnader til helsestudio mv. for de ansatte, se SKDi Utv. 2000/251. Om andre skattefrie treningsordninger,se punkt 9.24.Jakt og fiskeArbeidsgivers kjøp av rett til jakt eller fiske til brukved fellesarrangement for de ansatte, er et velferdstiltak.Det må vurderes konkret om tiltaket kan ansessom rimelig, se ovenfor.Tilstelninger, helge-/weekendoppholdEnkeltstående tilstelninger, som julebord, jubileumsfestfor runde år i bedriften mv. vil være velferdstiltakfor de ansatte. Fordelen er skattefri hvis den er rimeligog tilbys alle eller en betydelig gruppe ansatte. Ertilstelningen i samme geografiske område sombedriften ligger, vil det normalt ikke være aktuelt åvurdere prisen per deltaker for å vurdere om fordelener rimelig.Enkeltstående tilstelninger som tilbys ansatte somslutter i forbindelse med nedbemanning der hensiktener å avvikle arbeidsforholdet på en god måte, er ogsået velferdstiltak. Fordelen vil være skattefri dersomverdien av den kan anses å være rimelig.Selv om enkeltstående tilstelninger kombineres medkortere opphold på hotell, kan de anses som velferdstiltak.En må her avgrense mot tiltak som må ansessom dekning av ferie, fordi det da ikke vil foreligge etvelferdstiltak i skattelovens forstand. 2-3 dagershelgeopphold på hotell, anses som velferdstiltak.Helgeopphold/ weekendopphold må oppfattes sombegrenset til den normalt arbeidsfrie perioden knyttettil søndag. Dette innebærer at helgeopphold kanstrekke seg fra fredag ettermiddag til mandag morgen,eventuelt fra lørdag ettermiddag til mandag morgendersom lørdag er arbeidsdag. Helgeopphold vil ikkeomfatte langhelger som strekker seg over flere dagerenn angitt ovenfor. Dette gjelder selv om andrefridager på grunn av helligdager eller høytidsdagerinngår i perioden.Ved vurderingen av om slike tiltak skal anses somrimelige, legges arbeidsgivers totale kostnader forreisen til grunn. Også opphold i utlandet kan værerimelig velferdstiltak dersom kostnadene ikkeoverstiger det som er vanlig i arbeidslivet for ettilsvarende opphold i Norge. Videre må en se antall47

Lønns-ABC 2007tilstelninger i året under ett når en vurderer omfordelen ved slike tilstelninger er rimelig. Flere enn toslike helgeopphold på hotell i året vil normalt væreskattepliktig. Dette innebærer likevel ikke at ett ellerto helgeopphold alltid kan anses som rimelig velferdstiltaketter skatteloven.Lengre opphold, enn nevnt ovenfor, på hotell ansessom ferie og ikke som velferdstiltak i skattelovensforstand. Fordel ved slike opphold vil derfor alltidvære skattepliktig, selv om oppholdet skjer samlet forde ansatte i bedriften. Dette gjelder selv om detteoppholdet med reise blir billigere enn et 2-3 dagershelgeopphold.Ikke velferdstiltakAv eksempler på tiltak som ifølge Lignings-ABC iutgangspunktet ikke regnes som velferdstiltak kannevnes: arbeidstøy, barnehage, bobil, campingvogn,feriereise og fritidsbåt. I de tilfeller arbeidstakerbenytter arbeidsgivers bobil, må det vurderes omskattelegging skal foretas etter reglene om privat brukav arbeidsgivers bil, jf. punkt 9.5.Ytterligere informasjon om velferdstiltak• FSFIN § 5-15-6 (1)• FSSKD § 6-21-3• Lignings-ABC under emnet "Velferdstiltak iarbeidsforhold".9 Utvalgte ytelser9.1 Aksjer/grunnfondsbevis tilunderkursAnsattes kjøp av aksjer/grunnfondsbevis tilunderkursSkattepliktTrekkpliktJAJASktl. § 5-1 (1), jf. §§ 5-10, 5-12,5-14 (1) og (2), FSFIN § 5-14 A.Sktbl. § 5 nr. 1 a, jf. § 6 nr. 2, jf.F. 21.06.1993 nr. 546 § 1-1, jf. § 4-1.Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 3. ledd.OppgavepliktJAKode 132-ALignl. § 6-2, nr. 1 a, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 6 a.Aksjer og grunnfondsbevis er verdipapirer i tilknytningtil aksjeselskapers aksjekapital eller sparebankersgrunnfond. Grunnfondsbevis gir ikke rett til eierskap isparebankene, men gir kun rett til utbytte av bankensoverskudd. I det følgende omtales bare aksjer, menreglene gjelder tilsvarende for grunnfondsbevis, jf.skatteloven § 5-14 (2).Den fordel som oppnås i ansettelsesforhold ved atansatte/pensjonister erverver aksjer vederlagsfritt ellertil underpris, er skattepliktig fordel vunnet ved arbeid.Dette gjelder uavhengig av om aksjen erverves vedkjøp eller ved tegning av nye aksjer. (Salg av aksjer tiloverpris anses som en kontantytelse og skal behandlessom lønn med innberetning i kode 111-A.)Når arbeidstaker kjøper/får aksjer, jf. skatteloven§ 5-14 (1), fastsettes fordelen til:salgsverdi på ervervstidspunktet- arbeidstakers betaling= skattepliktig fordelKan ikke aksjenes reelle salgsverdi fastsettes, kan denberegnes ut fra børsverdi, notering på meglerliste ellersettes lik aksjens andel av selskapets fulle skattemessigeformuesverdi, jf. FSFIN § 5-14-1.Er aksjene kjøpt etter en generell ordning i bedriften,jf. skatteloven § 5-14 (1) bokstav c, fastsettes fordelentil:salgsverdi på ervervstidspunktet- 20 % av salgsverdien (maks. kr 1 500)- arbeidstakers betaling= skattepliktig fordelReduksjonen i den skattepliktige fordel kan ikkeoverstige kr 1 500 per år per person. Det vil si at hvisen arbeidstaker kjøper aksjer til underkurs ved flereforskjellige tidspunkt i løpet av et inntektsår, måkjøpene sees i sammenheng ved fastsettelsen av denskattefrie fordelen. Beløpsgrensen på kr 1 500 gjelderfor hver ektefelle, forutsatt at begge er ansatt ivirksomheten.For å oppnå den skattefrie fordelen (20 %, maks.kr 1 500) er det en forutsetning at tilbudet på kjøp/nytegning(erverv) av aksjer er et tilbud til alle ansatte ibedriften etter en generell ordning. Skal tilbudet ogsåomfatte pensjonister må det i utgangspunktet omfattealle pensjonistene. Bedriften kan i en generell ordningkreve at ansatte har vært i bedriften en viss tid og ataksjene, i rimelig utstrekning, fordeles i forhold tilansiennitet, jf. skatteloven § 5-14 (1) bokstav c.Kravet om en generell ordning er ikke til hinder for atde ansatte får tegne aksjer proporsjonalt med lønnensstørrelse, jf. en uttalelse fra Finansdepartementetinntatt i Utv. 1985 side 674. Styremedlemmer somikke er ansatt omfattes ikke av denne regelen.48

Lønns-ABC 2007Fordelsberegning skal også foretas hvor arbeidstakerfår kjøpe aksjer til underkurs i morselskapet. Sommorselskap anses selskap som eier mer enn 9/10 avaksjene i datterselskapet, og som har en tilsvarendedel av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen,jf. skatteloven § 5-14 (1) bokstav b.Reglene gjelder også ved erverv av aksjer frautenlandsk morselskap.Eksempel:Alle ansatte i Selskapet AS får tilbud om å kjøpe 65aksjer til en pris på kr 3000. En av de ansatte benytterseg av tilbudet og kjøper 65 aksjer 5. juni 2007.Børskursen på ervervstidspunktet er på kr 150.Vedkommende har ikke tidligere kjøpt eller fått aksjertil underkurs, og skal derfor ha skattepliktig fordelredusert med en skattefri fordel (maks kr 1 500) vedervervet.Antall aksjer 65Kurs/oms.verdi ved erverv 150Kjøpesum 3000Ervervstidspunkt 050665 * 150 = 9750- 20 % av 9750 = 1950 maks. 1500- (kjøpesum) 3000= skattepliktig fordel 5250Innberetning på lønns- og trekkoppgaven:Kode132-AAnsattes kjøp av aksjer/grunnfondsbevis tilunderkursBeløp: Kurs/oms.verdipå ervervstidpkt.:Ant.: Kjøpesum: Ervervstidspkt.:5250 150 65 3000 0506Aksjer til underkurs skal innberettes ved erverv, uavhengigav ev. klausul om rådighetsinnskrenkninger,f.eks. salgs- og pantsettelsesforbud i noen år.9.2 ArbeidstøyFritt arbeidstøy. Arbeidsgiver stiller arbeidstøy tildisposisjon for arbeidstakerSkattepliktTrekkpliktJAJASktl. § 5-1 (1), jf. § 5-10, jf. § 5-12.Unntak: § 5-15 (2), jf. FSFIN§ 5-15-6 (3).Sktbl. § 5 nr. 1 a, jf. § 6 nr. 2, jf. F.21.06.1993 nr. 546 § 1-1, jf. § 4-1.Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 3. ledd.OppgavepliktJAKode 112-ALignl. § 6-2 nr. 1 a, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 6 a.Stiller arbeidsgiver arbeidstøy til disposisjon forarbeidstaker er dette i utgangspunktet en skattepliktigfordel for mottaker. Yter arbeidsgiver annet fritt tøyenn uniform, verne og vareklær (se nedenfor), erfordelen skattepliktig for den ansatte som naturalytelse.Tøy som ytes fra arbeidsgiver til arbeidstakerkan likevel være en skattefri fordel etter reglene forgave, jf. punkt 9.19.Skattepliktig fordel skal innberettes i kode 112-A ogarbeidsgiver skal gjennomføre forskuddstrekk ogberegne arbeidsgiveravgift av fordelen. Fordelenverdsettes til omsetningsverdi, jf. skatteloven § 5-3,dvs. kostpris (inkl. mva.). Refunderer arbeidsgiverarbeidstakers utgifter til tøy mot kvittering/originalbilagskal fordelen innberettes i kode 111-A.Uniform/spesielt arbeidstøyFordel ved uniform eller annet spesielt arbeidstøy(verne- og vareklær) som stilles til disposisjon avarbeidsgiver regnes ikke som skattepliktig inntekt, jf.FSFIN § 5-15-6 (3). Uniform er en tjenestedrakt forinnehavere av stillinger med såkalt uniformsplikt. Dener en form for spesielt arbeidstøy, og har som videreoppgave å markere tjenestemannen. Spørsmålet omklesdrakten skal anses som uniform må vurdereskonkret hvor det bl.a. legges vekt på utforming, farge,hvor mange som bruker klesdrakten mv. Posten harpålagt skrankepersonellet å bruke et spesieltarbeidstøy i arbeidstiden. Det arbeidstøyet som erpålagt brukt, er godtatt som uniform. Verne- ogvareklær vil omfatte klær som bedriftene gir arbeidstakerepga. stor slitasje, smuss, eller av hygieniskeårsaker, f.eks. innen helsestellet. Slikt skattefrittarbeidstøy skal ikke innberettes på lønns- ogtrekkoppgaven når dette ytes i form av en naturalytelse,jf. § 3 i forskrift 30.12.1983 nr. 1974 ombegrensning av lønnsoppgaveplikten.Kontantgodtgjørelse. Kontantgodtgjørelse forarbeidstøy til arbeidstaker som har rett til fradragfor utgifter til anskaffelse av arbeidstøy.Skatteplikt JASktl. § 5-1 (1), jf. § 5-10, overskudder skattepliktig, jf. § 5-11 (2) a.Trekkplikt JASktbl. § 5 nr. 1 c, jf. § 6 nr. 3, jf.F. 14.10.1976 nr. 9830 § 1.Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 3. ledd.Oppgaveplikt JALignl. § 6-2 nr. 1 h, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 6 b.Kode 199-A (Ytelsen må spesifiseres nærmere)Godtgjørelse til dekning av kostnader til anskaffelseav arbeidstøy behandles etter "nettometoden" i denutstrekning kostnadene til å anskaffe tøyet erfradragsberettiget, dvs. at et eventuelt overskudd vilvære skattepliktig. Fradrag for kostnader tilanskaffelse av arbeidstøy til egen bruk gis bare for:49

Lønns-ABC 2007• spesiell bekledning (f.eks. verneutstyr) som erdyrere enn vanlige klær,• bekledning som ikke er egnet til privat bruk(f.eks. for musikere) eller• ekstra stor slitasje av tøy (f.eks. tunnelarbeidere).Selv om godtgjørelsen til arbeidstøy ikke gir et skattepliktigoverskudd, skal det foretas forskuddstrekk i ogberegnes arbeidsgiveravgift av godtgjørelsen som skalinnberettes i kode 199-A. Det er kun tariffestetgodtgjørelse som eventuelt vil være unntatt fra trekk- ogavgiftsplikten, se nedenfor. Utbetaler arbeidsgivergodtgjørelse til annen type tøy enn det som er nevntovenfor, skal godtgjørelsen innberettes som dekningav privat utgift i kode 111-A.Tariffestet godtgjørelse. Arbeidsgiver utbetalertariffestet godtgjørelse til arbeidstaker som harkrav på fradrag for utgiftene til uniform og/ellerannet spesielt arbeidstøySkatteplikt NEISktl. § 5-1 (1), jf. § 5-10, sml. § 5-11(2) a.Trekkplikt NEISktbl. § 5 nr. 1 c, jf. § 6 nr. 3, jf.F. 14.10.1976 nr. 9830 § 3, 3. ledd.Avgiftsplikt NEI Ftrl. § 23-2, 3. ledd.OppgavepliktJALignl. § 6-2 nr. 1 h, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 11 d.Kode 849 (Ytelsen må spesifiseres nærmere).En tariffestet godtgjørelse for arbeidstøy vil kun væreskatte-, trekk- og avgiftsfri dersom arbeidstaker villeha krav på fradrag for utgiftene til anskaffelse avarbeidstøyet. Det fremgår av forrige avsnitt i hvilketilfeller arbeidstaker har krav på slikt fradrag. Tarifffestetgodtgjørelse vil normalt ikke gi overskudd, menet eventuelt overskudd på ligningsstadiet vil væreskattepliktig. Ytelser som ikke går utover satser oglegitimasjonskrav på forskuddsstadiet vil væretrekkfrie.SmusstilleggSkatteplikt JASktl. § 5-1 (1), jf. § 5-10 a, jf.§ 5-11 (2) a.Trekkplikt JASktbl. § 5 nr. 1 c, jf. § 6 nr. 3,jf. F. 14.10.1976 nr. 9830 § 1.Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 3. ledd.OppgavepliktJAKode 151-ALignl. § 6-2 nr. 1 h, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 6 b.mer enn kr 1 700, jf. forskrift 19.12.2006 nr. 1558 omtaksering av formues-, inntekts- og fradragsposter tilbruk ved likningen for inntektsåret 2006 § 1-2-8. Helesmusstillegget skal i slike tilfeller innberettes somtrekkpliktig utgiftsgodtgjørelse i kode 151-A.9.3 Avis - fri avis på hjemmeadressenArbeidsgivers abonnement (naturalytelse)Skatteplikt JASktl. § 5-1 (1), jf. § 5-10 a,jf. § 5-12.Trekkplikt JASktbl. § 5 nr. 1 a, jf. § 6 nr. 2 ,jf. F. 21.06.1993 nr. 546 § 1-1.Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 3. ledd.OppgavepliktJAKode 112-ALignl. § 6-2 nr. 1 a, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 6 a.Arbeidstakers abonnement (dekning av privatutgift)Skatteplikt JA Sktl. § 5-1 (1), jf. § 5-10 a.Trekkplikt JA Sktbl. § 5 nr. 1 a, jf. § 6 nr. 1.Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 1. ledd.OppgavepliktJAKode 111-ALignl. § 6-2 nr. 1 a, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 6 a.Fordel ved helt eller delvis fri avis i arbeidsforhold erskattepliktig inntekt. Dette gjelder også for avisansattenår de får avisen brakt hjem. Enkelte ansatte med etspesielt informasjonsbehov vil kunne få flere avisabonnementerav arbeidsgiveren. I disse tilfellerbeskattes normalt bare fordelen med ett abonnementpå en dagsavis, selv om alle blir levert hjemme hosvedkommende.Når ansatte med et spesielt informasjonsbehov selvholder abonnement på en dagsavis, kanavisabonnementer som dekkes av arbeidsgivernormalt unntas fra beskatning.Reglene ovenfor gjelder tilsvarende for abonnementpå avis i elektronisk form.Smusstillegg ytes i en del tilfeller som kompensasjonfor merkostnader til arbeidstøy samtidig som det skalvære et visst vederlag for arbeid. Ved ligningen gisfradrag med 1/3 av beløpet, men i alminnelighet ikke50

Lønns-ABC 20079.4 BarnehageArbeidsgivers dekning av kostnad tilbedriftsbarnehageSkattepliktTrekkpliktNEINEISktl. § 5-1, jf. § 5-10, jf. § 5-15 (2),jf. FSFIN § 5-15-5.Sktbl. § 5 nr. 1 a, jf. § 6 nr. 2,jf. F. 21.06.1993 nr. 546 § 1-1.Avgiftsplikt NEI Ftrl. § 23-2, 3. ledd.OppgavepliktJAKode 520Lignl. § 6-2 nr. 1 a,jf. F. 30.12.1983 nr. 1974 § 3.Arbeidsgivers dekning av kostnad til bedriftsbarnehageer ikke skattepliktig for den ansatte. Medbedriftsbarnehage menes barnehage som drives avarbeidsgiveren, eller barnehageplasser somarbeidsgiveren gjennom eierandel eller innskudddisponerer til bruk for sine ansattes barn.Arbeidsgiveren må ha vedtektsfestede rettigheter medhensyn til antall barnehageplasser og innflytelse pådriften av barnehagen, som samsvarer forholdsmessigmed eierandelen/innskuddet. Se FSFIN § 5-15-5.Arbeidsgivers navn og antall disponible plasser må gådirekte frem av vedtektene som skal fastsettes etter lovom barnehager av 17. juni 2005 nr. 64 § 15, se FIN iUtv. 2006/488.Arbeidsgivers dekning av kostnad til barnehageSkatteplikt JA *Sktl. § 5-1, jf. § 5-10, jf. § 5-15 (2),jf. FSFIN § 5-15-5.Trekkplikt JA *Sktbl. § 5 nr. 1 a, jf. § 6 nr. 2, jf. F.21.06.1993 nr. 546 § 1-1.Avgiftsplikt JA * Ftrl. § 23-2, 3. ledd.Oppgaveplikt JA *Lignl. § 6-2 nr. 1 a, jf. F. 23.12.1988nr. 1083 § 3 nr. 6 a.Kode 112-A *Hvis barnehagen ikke er en bedriftsbarnehage, dvs. atvilkårene ovenfor ikke er oppfylt, vil arbeidsgiversdekning av barnehagekostnader i utgangspunktet væreen skattepliktig naturalytelse for den ansatte.* I Statsbudsjettet (2007-2008) foreslår regjeringen åinnføre skattefritak for arbeidsgivers dekning avbarnehageutgifter også for plasser som ikke oppfyllervilkårene for å være bedriftsbarnehage. Det erforeslått at endringen skal gis virkning fra og medinntektsåret 2007.Av St.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-, avgifts- ogtollvedtak avsnitt 2.2.15 fremgår følgende:"Regjeringen vil innføre skattefritak for arbeidsgiversdekning av barnehageutgifter også for plasser somikke oppfyller vilkårene for å være bedriftsbarnehage.Dersom den ansatte på grunn av arbeidsgivers tilskuddbetaler mindre enn maksimalpris i den aktuellebarnehagen, skal imidlertid differansen mellommaksimalprisen og det den ansatte betaler, regnes somskattepliktig inntekt. Det vil for øvrig ikke være andrevilkår knyttet til skattefritaket enn at utgiftene gjelderplasser til ansattes egne barn, og at det er arbeidsgiversom reelt sett bærer utgiftene. Utgiftene som dekkesskattefritt, kan følgelig ikke veltes over på den ansattegjennom bruttolønnstrekk.Skattefritaket bør avgrenses til kostnader til etordinært barnehagetilbud, eksempelvis gjennom enøvre beløpsgrense. Dette sikrer at skattefritaket kungjelder et ordinært barnehagetilbud og hindreruheldige tilpasninger til regelverket. Departementetvil vurdere nærmere hva som kan være enhensiktsmessig begrensning. Av hensyn tilkontrollvirksomheten og til å sikre oversikt overstørrelsen på skatteutgiften som fritaket medfører,forutsettes arbeidsgiver å innberette slik dekning."Når forslaget eventuelt blir vedtatt vil det bli lagt utinformasjon på www.skatteetaten.no om skattefritaketog praktiseringen av dette.9.5 Bil/firmabil - fri bilDersom arbeidsgiver eier eller leier/leaser bil somstilles til disposisjon for privat bruk for arbeidstaker såer dette en skattepliktig naturalytelse.Faktisk privat bruk vil alltid være skattepliktig, heltuavhengig av om bilen er egnet til privat bruk ellerikke. Sporadisk adgang til privat bruk, som f.eks. atarbeidstaker en dag låner arbeidsgivers bil for å flyttesitt private innbo, skal ikke utløse fordelsbeskatningetter standardregelen. Får adgangen til privat bruk etminstemål av regularitet eller varighet, gjelderstandardregelen, f.eks. dersom arbeidstaker brukerarbeidsgivers bil i ferien.Som privatkjøring regnes all kjøring som ikke ansessom yrkeskjøring. Om grensedragningen arbeidsreise- yrkesreise, se punkt 8.1.Vurdering av påstand om ikke-bruk privatHvorvidt bilen er brukt privat eller ikke er et bevisspørsmålder ligningsmyndighetene etter en konkretvurdering skal legge til grunn hva de finner mestsannsynlig. Ved vurderingen av sannsynligheten for aten bil er brukt privat, vil følgende momenter være avbetydning. Listen er ikke uttømmende:51

Lønns-ABC 2007• antall førerkort i familien• type og antall andre biler til disposisjon• privatbilen(e)s stand og kjørt distanse• yrkesbilens stand og kjørt distanse vurdert oppmot den type virksomhet hvor bilen brukes• familiesammensetning• privatboligens beliggenhet• yrkesbilens egnethet til privatkjøring.Hvis ligningsmyndighetene finner det sannsynlig atbilen brukes privat og det hevdes at den ikke brukesprivat, stilles det strenge krav til sannsynliggjøring avdenne påstanden.En riktig ført kjørebok som redegjør for den totaltutkjørte distanse i løpet av året, og som viser at allkjøring er yrkeskjøring, vil tillegges stor vekt.Derimot legges det ikke stor vekt på utsagn fra/avtalemed f.eks. arbeidsgiver om at arbeidstakeren ikke hartillatelse til å kjøre bilen privat, med mindre arbeidsgiverenhar hatt tilfredsstillende kontroll med at denfaktisk ikke er brukt privat.Det er ikke avgjørende at arbeidstakeren selv ikke harførerkort dersom bilen faktisk er brukt privat, f.eks. atarbeidstakers nærstående har benyttet bilen. Det erheller ikke avgjørende at arbeidstakeren har annen biltil disposisjon privat. Heller ikke kan det tilleggesavgjørende vekt at det oppbevares verktøy ellerlignende i bilen.Fri bil (standardregelen)Skatteplikt JASktl. § 5-1 (1), jf. § 5-10 a, jf. § 5-13jf. FSFIN § 5-13.Trekkplikt JASktbl. § 5 nr. 1 a, jf. § 6 nr. 2,jf. F. 21.06.1993 nr. 546 § 2-2.Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 3. ledd.OppgavepliktJAKode 118-ALignl. § 6-2 nr. 1 a jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 6 a.Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil fastsettesetter standardregelen til 30 % av bilens listepris somny til og med kr 243 300 og 20 % av overskytendelistepris.Den skattepliktige fordelen skal beregnes etterstandardregelen selv om arbeidstakeren ikke benytterbilen til annen privatkjøring enn kjøring mellom hjemog fast arbeidssted (arbeidsreise).Standardregelen gjelder i utgangspunktet for allebiltyper, uavhengig av om bilen er egnet til privatbruk. Se nedenfor om når listeprisen klart ikke står iforhold til fordelen ved den private bruken og fri bilsom faller utenfor standardregelen.Benytter arbeidstakeren arbeidsgivers bobil må detvurderes om skattlegging skal foretas etterstandardregelen om privat bruk av arbeidsgivers bil.Redusert beregningsgrunnlag (redusert listepris)For biler eldre enn 3 år per 1. januar 2007 (registrertførste gang i 2003 eller tidligere) skal det vedberegningen tas utgangspunkt i bare 75 % av bilenslistepris som ny.Også for arbeidstakere som godtgjør at yrkeskjøringenoverstiger 40 000 km i 2007, eller biler som drivesutelukkende med elektrisk kraft (el-biler), ikkehybridbiler, skal det ved beregningen tas utgangspunkti 75 % av bilens listepris som ny.Ved kombinasjon av to eller flere av de ovenfornevnte alternativene skal det bare regnes med 56,25 %(75 % av 75 %) av bilens listepris som ny, med unntakav kombinasjonen el-bil og yrkeskjøring over40 000 km hvor det likevel skal regnes med 75 % avbilens listepris som ny.Det reduserte beregningsgrunnlaget skal multipliseresmed den/de relevante prosentsatsen(-e) på 30 % og20 %.ListeprisBilens listepris som ny settes til hovedimportørenslistepris for vedkommende bilmodell inkl. merverdiavgiftog vrakpant, ekskl. frakt- og registreringsomkostninger,levert importsted på tidspunktet forførstegangsregistrering hos Statens vegvesenstrafikkstasjon. Listeprisen som skal brukes somgrunnlag for fastsettelse av fordel etter standardregelenpåvirkes ikke av at bilens kostpris er lavereenn listeprisen, f.eks. fordi det er gitt rabatter eller ergitt refusjon av avgifter til drosje. Listeprisen påvirkesheller ikke av at bilprisene senere har gått ned, f.eks.som følge av avgiftsreduksjoner.Dersom en bilmodell selges til en særskilt pris(«kampanjepris» e.l.) vil denne prisen bare kunnebrukes som listepris dersom prisen er lagt til grunnsom listepris av Opplysningsrådet for Veitrafikken påtidspunktet for første gangs registering.Reglene om listepris ved førstegangsregistrering,gjelder også om bilen er kjøpt brukt. Er bilen kjøptbrukt fra utlandet, brukes listeprisen som ny i Norgepå tidspunktet for førstegangsregistrering i utlandet.52

Lønns-ABC 2007Har arbeidsgiver selv importert bilen som ny frautlandet, skal listeprisen i Norge for samme bilmodellbrukes.For bilmodeller som ikke har listepris i Norge, må detskjønnsmessig fastsettes en pris med utgangspunkt ipris for tilsvarende bilmodell i Norge.Reglene om listepris som ny i Norge gjelder imidlertidikke når arbeidstakeren oppholder seg i utlandet ogbilen ikke er anskaffet i Norge. Prisen settes da tilopprinnelig listepris som ny i oppholdslandet. Flytterarbeidstakeren til Norge og tar med seg bilen, skallistepris som ny i Norge på tidspunktet forførstegangsregistrering i utlandet brukes.Omregistreres en varebil til personbil, skal en brukelistepris for tilsvarende personbil den gang bilen bleregistrert første gang. Dersom denne listeprisen ikkeer kjent må det gjøres et tillegg for det som normaltutgjør differansen i listepris mellom varebil ogpersonbil for tilsvarende biltyper på tidspunktet forførstegangsregistrering.Listeprisen skal ikke reduseres selv om bilen er utstyrtmed reklame.Det tas ikke hensyn til om arbeidstakeren ville havalgt en rimeligere bil om han skulle bekoste privatbilhold selv. Når en dyrere firmabil faktisk disponeresog brukes privat, må skattleggingen uten videre byggepå det. Dette gjelder også for selgere av eksklusivebiler.Listepriser (bilpriser) fra Opplysningsrådet forVeitrafikken er for de fleste bilmodeller lagt ut påwww.skatteetaten.no. Vær oppmerksom på at dette erlistepriser gjeldende per 15. november det aktuelle år,og disse vil derfor kunne avvike fra listeprisen påtidspunktet for førstegangsregistrering.Når bilen er leaset vil leasingkontrakten ofte ikkeinneholde bilimportørens listepris for bilen ellertilleggsutstyret. Det er ofte heller ikke oppgitt hvilkettilleggsutstyr bilen er levert med. For å få fastsattkorrekt listepris må derfor arbeidsgiveren få fremlagtde nødvendige opplysninger fra leasingselskapet.Kan ikke opprinnelig listepris som ny dokumenteres,må den settes ved skjønn.EkstrautstyrBilens listepris ved førstegangsregistrering tilleggeshovedimportørs listepris for ekstrautstyr vedberegning av fordel etter standardregelen. Dersomhovedimportør ikke har listepris for ekstrautstyret,typisk ekstrautstyr som ikke direkte knyttes til enbilmodell og som ikke er fabrikkmontert, benyttesfaktisk anskaffelsespris.Både fastmontert og løst ekstrautstyr skal medregnes,herunder vinterhjul, radio/musikkanlegg, lasteholdere,skiboks, tilhengerfeste, fastmontert utstyr til mobiltelefonmv. Selve mobiltelefonen anses ikke somekstrautstyr til bilen og skal ikke tillegges listeprisen.For biler med spesialinnredning/ekstrautstyr somutelukkende har verdi for yrkesbruken, skal (liste)prisen for dette utstyret holdes utenom ved valg avfordelssats. Som slikt ekstrautstyr regnes f.eks. alarm iarbeidsgivers bil.Blir det på et senere tidspunkt kjøpt ekstrautstyr skalslikt utstyr tillegges bilens listepris og dermed inngå igrunnlaget for beregning av fordel etter standardregelenfra og med den måneden ekstrautstyret bleervervet.Yrkeskjøringen overstiger 40 000 kmDet er arbeidstakerens samlede kjøring i yrket med debiler som han fordelsbeskattes for som skal legges tilgrunn for 40 000 km grensen, selv om arbeidstakerenhar brukt flere biler. Yrkeskjøringen for ektefeller skalikke legges sammen.Reduksjon av beregningsgrunnlaget til 75 % av listeprisenkan ikke foretas for år hvor yrkeskjøringen erkortere enn 40 000 km, uansett årsaken til denreduserte kjøringen. Redusert beregningsgrunnlagkan f.eks. ikke brukes et år yrkesbruken blir under40 000 km fordi bilordningen starter/opphører.Arbeidstakeren må godtgjøre at yrkesbruken er over40 000 km for hvert år, normalt ved korrekt førtkjørebok.Flere bruker samme bilVeksler flere arbeidstakere på å disponere en bil tilprivat bruk, og de ikke har noen annenfirmabilordning utenom dette, skal fordelen etterstandardregelen fordeles forholdsmessig på hverarbeidstaker etter varigheten av den enkeltesdisponering. Det kan da normalt ikke godtas at bilenhar stått udisponert av alle brukere samtidig.Bil til disposisjon en del av åretHar arbeidstakeren bare hatt bil til disposisjon tilprivat bruk en del av året, skal fordelsbeskatningengjennomføres for det antall hele og påbegynte53

Lønns-ABC 2007kalendermåneder (beregnet etter tolvdeler) som bilenhar vært til disposisjon.BrukshindringSå lenge bilen er yrkesbil for brukeren eller er stilt tildisposisjon fra arbeidsgiver, skal fordelen etterstandardregelen ikke avkortes på grunn av atarbeidstakeren av individuelle grunner har værtforhindret fra å kjøre bil privat i løpet av året, f.eks.fordi han har vært syk, vært på ferie, vært påtjenestereise, har avtjent militærtjeneste eller fåttinndratt førerkortet.Brukshindring som knytter seg til forhold ved bilen,f.eks. ved service og reparasjon på verksted, skalheller ikke redusere fordelen etter standardregelen.Skifte av bil i åretSkiftes den bilen som brukes privat i løpet av året meden bil med en annen listepris, skal fordelen etterstandardregelen beregnes etter listepris for hver avbilene ut fra hele kalendermåneder. For den kalendermånedbilskiftet skjer skal fordelen beregnes pågrunnlag av listeprisen til den bil som arbeidstakerendisponerte på det vanlige tidspunktet for sistetrekkberegning i vedkommende måned, som omarbeidstakeren har disponert bilen hele måneden.Flere biler til disposisjon samtidigStandardregelen om fastsettelse av fordel for bruk avbil gjelder i utgangspunktet for hver bil som arbeidstakerenhar til privat disposisjon samtidig, såfremt hanbruker disse bilene privat. Dette gjelder likevel ikkenår det ut fra arbeidstakerens forhold bare kan brukesen bil av gangen av arbeidstakeren selv ellereventuelle hustandsmedlemmer, f.eks. fordiarbeidstakeren bor alene (enslig).Hvor ektefeller har hver sin yrkesbil og/eller bil stilttil disposisjon av arbeidsgiver, skal hver av demskattlegges etter standardregelen for privatkjøring.Vekselbruk av flere biler (bilpool)Kan det på grunn av stadig vekselbruk av arbeidsgiversbilpark ikke fastslås noe bestemt tidsrom forden ansattes private bruk av den enkelte bil, beregnesstandardfordelen ut fra gjennomsnittet av beregningsgrunnlagenefor de biler som den ansatte har tilgangtil. I praksis må arbeidsgiveren ta stilling til dette vedtrekkberegningen for hver lønnsperiode.Hva omfatter (inngår i) den fastsatte fordelen?Beløpet som framkommer etter standardregelenomfatter all privat bruk av bilen, herunder arbeidsreiserog besøksreiser.Den fastsatte fordelen omfatter også bilkostnaderpådratt i forbindelse med privatkjøring. Dette vil f.eks.kunne gjelde kostnader til drivstoff, til reparasjoner,assistanse ved havari etc. Det har ingen betydning omdet er arbeidstakeren selv, hans ektefelle, barn ellerandre som har pådratt kostnaden.Kostnader som ikke anses som bilkostnader, f.eks.kostnader til ferge, bompenger, piggdekkavgift ogparkeringsavgift, går ikke inn i tillegget. Dekkerarbeidsgiveren slike kostnader i forbindelse med denprivate bruken, herunder ved kjøring mellom hjem ogfast arbeidssted (arbeidsreise), behandles kostnadsdekningensom ordinær lønn. Dette gjelder også nårkostnaden dekkes ved klippekort. Det samme gjelderabonnement/månedskort/årskort o.l. såfremt dette erkjøpt/tegnet hovedsakelig av hensyn til den privatebruken.Dersom arbeidsgiver dekker ikke-fradragsberettigedetrafikkbøter mv., inngår dette ikke i den fastsattefordelen, men skal behandles som lønn til den ansatte.Betaling for privat brukVerdien av fordelen ved privat bruk av bil skal ikkereduseres om brukeren helt eller delvis dekkerkostnadene som påløper ved bilholdet, ved at hanf.eks.:• betaler eieren/leaseren av bilen for den privatebruken,• dekker noen av de faktiske kostnader til brukenprivat, f.eks. betaler drivstoff på ferieturer uten å fåkostnadene refundert og/eller• betaler en del av bilens kostpris, f.eks. ekstrautstyreller forskjellen mellom en sedan og stasjonsvogn.Om tilfeller hvor arbeidsgiveren leier (leaser) en bilog fremleier denne til brukeren, og brukeren dekkeralle kostnader som påløper ved bilholdet, herunderarbeidsgiverens kostnader til leie (leasing) av bilen,se FIN i Utv. 99/208 og URD av 16. desember 1998(Nedre Romerike herredsrett) i Utv. 1999/120.InnberetningenUnder "Listepris" innberettes listepris for bilen somny. Dette gjelder også i de tilfeller der redusertlistepris er lagt til grunn ved fordelsberegningen.Under "Tidsrom" skal perioden bilen har vært stilt tildisposisjon for arbeidstakeren angis med startdato ogsluttdato - ikke antall dager.54

Lønns-ABC 2007Under "Bilens reg.nr." innberettes bilensregistreringsnummer. Ved bilpool-ordninger skal detskrives "Bilpool" i tekstfeltet i stedet for registreringsnummer.Har arbeidstakeren skiftet bil i løpet av året ellerdisponert flere biler samtidig, skal koden benyttesen gang for hver bil.Når koden omfatter ytelser som ikke er arbeidsgiveravgiftspliktige,skal koden brukes uten angivelse av"-A"".Eksempel (listepris under kr 243 300 og bilen erdisponert i 12 måneder):Arbeidstakeren har hatt fri bil fra 01.01 - 31.12 i 2007.Bilen har en listepris på kr 199 000 (inkl. ekstrautstyr).Bilen er første gang registrert 25. oktober2004.kr 199 000 x 30 % kr 59 700= Skattepliktig fordel fri bil kr 59 700Innberetning på lønns- og trekkoppgaven:Kode 118-A Fri bilBeløp: 59 700Listepris: 199 000Tidsrom: 01.01 - 31.12Bilens reg.nr: AB 12345Eksempel (listepris over kr 243 300 og bilen erdisponert i 10 måneder):Arbeidstakeren har hatt fri bil fra 01.03 - 31.12 i 2007.Bilen har en listepris på kr 660 000 (inkl. ekstrautstyr).Bilen er første gang registrert 10. februar2005.kr 243 300 x 30 % x 10/12 mnd kr 60 825+ kr 416 700 x 20 % x 10/12 mnd kr 69 450= Skattepliktig fordel fri bil kr 130 275Innberetning på lønns- og trekkoppgaven:Kode 118-A Fri bilBeløp: 130 275Listepris: 660 000Tidsrom: 01.03 - 31.12Bilens reg.nr: AB 12345Eksempel (bil eldre enn 3 år):Arbeidstakeren har hatt fri bil fra 01.01 - 31.12 i 2007.Bilen er første gang registrert 15. november 2001 oghadde da en listepris på kr 249 000 (inkl. ekstrautstyr).Da bilen var eldre enn 3 år 1. januar 2007 skal listeprisenreduseres til 75 % av opprinnelig pris. Redusertlistepris utgjør kr 249 000 x 75 % = kr 186 750.kr 186 750 x 30 % kr 56 025= Skattepliktig fordel fri bil kr 56 025Innberetning på lønns- og trekkoppgaven:Kode 118-A Fri bilBeløp: 56 025Listepris: 249 000Tidsrom: 01.01 - 31.12Bilens reg.nr: AB 12345Eksempel (bil eldre enn 3 år og yrkeskjøring over40 000 km):Arbeidstakeren har hatt fri bil fra 01.01 - 31.12 i 2007.Bilen er første gang registrert 15. desember 2002 oghadde da en listepris på kr 550 000 (inkl. ekstrautstyr).Da bilen var eldre enn 3 år 1. januar 2007, og bilen iløpet av 2007 blir kjørt over 40 000 km i yrket avarbeidstakeren, skal listeprisen reduseres til 56,25 %av opprinnelig pris. Redusert listepris utgjørkr 550 000 x 56,25 % = kr 309 375.kr 243 300 x 30 % kr 72 990+ kr 66 075 x 20 % kr 13 215= Skattepliktig fordel fri bil kr 86 205Innberetning på lønns- og trekkoppgaven:Kode 118-A Fri bilBeløp: 86 205Listepris: 550 000Tidsrom: 01.01 - 31.12Bilens reg.nr: AB 12345Annen fri bil (hvor listeprisen klart ikke står iforhold til fordelen ved den private bruk)Sktl. § 5-1 (1), jf. § 5-10 a, jf. § 5-13Skatteplikt JA jf. FSFIN § 5-13, jf. § 5-13-5, 2.ledd.Trekkplikt JASktbl. § 5 nr. 1 a, jf. § 6 nr. 2,jf. F. 21.06.1993 nr. 546 § 2-2, 2.ledd.Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 3. ledd.OppgavepliktJAKode 125-ALignl. § 6-2 nr. 1 a jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 6 a.I særlige tilfeller hvor fordel etter standardregelenbasert på listepris ved førstegangsregistrering klartikke står i forhold til fordelen ved den private bruk,kan fordelen fastsettes ved skjønn.Unntaksregelen vil kunne komme til anvendelse nårlisteprisen ved bruk av standardregelen vil gi grunnlagfor en for høy beregnet fordel. Det samme gjelder vedfor lav beregnet fordel. Unntaksregelen skal barebrukes hvor avviket er betydelig.55

Lønns-ABC 2007Unntaksregelen vil bl.a. kunne være aktuell for bilregistrert som lastebil med en vekt fra 3 500 kg inntil7 500 kg og enkelte større eller spesialinnrededevarevogner (for høy beregnet fordel basert pålistepris). Unntaksregelen er også aktuell dersom deter foretatt svært omfattende ombygging ellerrestaurering av bilen som fører til at markedsverdienlangt overstiger listepris ved førstegangsregistrering(for lav beregnet fordel basert på listepris). Videre vilunntaksregelen kunne tenkes anvendt for veteranbilermed en markedsverdi som langt overstiger listeprisved førstegangsregistrering.Arbeidsgiver anbefales å ta kontakt med ligningskontoretfor å få veiledning mht. om unntaksregelenkommer til anvendelse eller om fordelen skalinnberettes under 118-A.Fordelen skal for inntektsåret 2007 settes til kr 42 000ved gjennomføring av forskuddstrekk, beregning avarbeidsgiveravgift og innberetning dersom firmabilordningenhar vart hele året, jf. forskrift 21.06.1993nr. 546 om forskuddstrekk i naturalytelser og omverdsettelse av naturalytelser ved forskuddstrekket§ 2-2 andre ledd.På ligningsstadietForutsatt at vilkårene for å anvende unntaksbestemmelsener oppfylt ved at fordelen etterstandardregelen basert på listepris blir for høy, og atfirmabil-ordningen varer hele året, skal den skjønnsmessigefastsatte fordelen på ligningsstadiet settes tilminimum kr 42 000.I de tilfeller hvor fordelen etter standardregelen basertpå listepris ved førstegangsregistrering blir for lav (foreksempel ved svært omfattende ombygging ellerrestaurering), kan man ved fastsettelsen av fordelen påligningsstadiet benytte en hjelpestørrelse i form av enkorrigert listepris som multipliseres med den/derelevante prosentsatsen(e) etter standardregelen.Markedsverdi vil i disse tilfelle normalt kunneanvendes som korrigert listepris.InnberetningenUnder "Listepris" innberettes listepris for bilen somny (uten noen form for reduksjoner). Bilens listeprissom ny settes til hovedimportørens listepris påtidspunktet for førstegangsregistrering, inklusivemerverdiavgift og vrakpant, eksklusive frakt- ogregistreringsomkostninger. Listeprisen tilleggeslistepris for ekstra-utstyr.Under "Tidsrom" skal perioden bilen har vært stilt tildisposisjon for arbeidstakeren angis med startdato ogsluttdato - ikke antall dager. Har arbeidstakeren hattfirmabilordning deler av inntektsåret, gjennomføresfordelsbeskatningen forholdsmessig for det antall heleog påbegynte måneder bilen har stått til disposisjon.Under "Bilens reg.nr." innberettes bilens registreringsnummer.Ved bilpool-ordninger skal det skrives"Bilpool" i tekstfeltet i stedet for registreringsnummer.Har arbeidstakeren disponert flere biler i løpet av året,skal koden benyttes en gang for hver bil. Når kodenomfatter ytelser som ikke er arbeidsgiveravgiftspliktige,skal koden brukes uten angivelse av "-A".Eksempel:Arbeidstakeren har hatt fri bil fra 01.01 - 31.12 i 2007.Bilen har en listepris på kr 1 500 000.Fordelen utgjør kr 42 000 på trekkstadiet, jf. forskriften.Innberetning på lønns- og trekkoppgaven:Kode 125-AAnnen fri bil (hvor listeprisen klart ikke står iforhold til fordelen ved den private bruk)Beløp: 42 000Listepris: 1 500 000Tidsrom: 01.01 - 31.12Bilens reg.nr: AB 12345Fri bil som faller utenfor standardregleneSkatteplikt JASktl. § 5-1 (1), jf. § 5-10 a, jf. § 5-13jf. FSFIN § 5-13-1, 2. ledd.Trekkplikt JASktbl. § 5 nr. 1 a, jf. § 6 nr. 2,jf. F. 21.06.1993 nr. 546 § 2-2, 5.ledd.Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 3. ledd.OppgavepliktJAKode 135-ALignl. § 6-2 nr. 1 a jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 6 a.Standardregelen gjelder i utgangspunktet for allebiltyper, uavhengig av om bilen er egnet til privatbruk. Dette omfatter kjøretøy som personbilerherunder stasjonsvogner, el-biler, varebiler, kombinertebiler, bobiler, busser, lastebiler o.l. Enkelteunntak følger imidlertid av FSFIN § 5-13-1 andreledd, og fordelen skal da fastsettes på grunnlag avfaktisk privat bruk etter skatteloven § 5-10. Satser forfordelsberegningen følger da av forskrift 21.06.1993nr. 546 om forskuddstrekk i naturalytelser og omverdsettelse av naturalytelser ved forskuddstrekket§ 2-2 femte ledd.Lastebiler, busser, biler med forbud mot privatbruk mv.Standardregelen omfatter ikke følgende biler selv omde brukes privat:56

Lønns-ABC 2007• lastebiler med totalvekt på 7500 kg eller mer• busser registrert for mer enn 15 passasjerer• biler som det i lov eller i medhold av lov er fastsattforbud mot å benytte til annen privatkjøring ennkjøring mellom hjem og arbeidssted.Arbeidstakeren skal i disse tilfellene fordelsbeskattesfor faktisk kjøring mellom hjem og fast arbeidssted(arbeidsreise) og besøksreiser samt for annen faktiskprivatkjøring.Fordelen beregnes slik for inntektsåret 2007:For disse bilene skal det benyttes en sats på kr 2,85per km. Denne satsen brukes både for arbeidsreiser ogannen privat kjøring, med unntak av arbeidsreiser somoverstiger 4000 km, der en skal anvende en sats påkr 1,40 per km. Satsen(-e) multipliseres med det antallkilometer som bilen faktisk er benyttet til arbeidsreise/annenprivat kjøring.InnberetningenUnder "Listepris" innberettes listepris for bilen somny (uten noen form for reduksjoner). Bilens listeprissom ny settes til hovedimportørens listepris påtidspunktet for førstegangsregistrering, inklusivemerverdiavgift og vrakpant, eksklusive frakt- ogregistreringsomkostninger. Listeprisen tilleggeslistepris for ekstrautstyr.Under "Tidsrom" skal perioden bilen har vært stilt tildisposisjon for arbeidstakeren angis med startdato ogsluttdato - ikke antall dager. Har arbeidstakeren hattfirmabilordning deler av inntektsåret, gjennomføresfordelsbeskatningen forholdsmessig for det antall heleog påbegynte måneder bilen har stått til disposisjon.Under "Bilens reg.nr." innberettes bilens registreringsnummer.Ved bilpool-ordninger skal det skrives"Bilpool" i tekstfeltet i stedet for registreringsnummer.Under "Totalt antall kjørte km" innberettes det antallkm som bilen totalt er brukt til arbeidsreiser og annenprivat kjøring i løpet av inntektsåret.Under "Herav kjøring hjem–arbeid" innberettes detantall km som bilen er brukt til arbeidsreiser (herunderogså besøksreiser) i løpet av inntektsåret.Har arbeidstakeren disponert flere biler i løpet av året,skal koden benyttes en gang for hver bil. Når kodenomfatter ytelser som ikke er arbeidsgiveravgiftspliktige,skal koden brukes uten angivelse av "-A".Eksempel:Arbeidstakeren har hatt fri bil fra 01.01 - 31.12 i 2007.Bilen har en listepris på kr 1 500 000. Arbeidstakerhar kjørt totalt 15 000 km privat, og arbeidsreiserutgjør 5 000 km av dette.Arbeidsreise I (4 000 km x kr 2,85) kr 11 400+ Arbeidsreise II (1 000 km x kr 1,40) kr 1 400+ Annen privat kjøring (10 000 km x kr 2,85) kr 28 500= Skattepliktig fordel fri bil kr 41 300Innberetning på lønns- og trekkoppgaven:Kode 135-A Fri bil som faller utenfor standardregleneBeløp: 41 300Listepris: 1 500 000Tidsrom: 01.01 - 31.12Bilens reg.nr: AB 12345Totalt antall kjørte km: 15 000Herav kjøring hjem-arbeid: 5 000Visse biltyper når bilen bare brukes til privatkjøringmellom hjem og fast arbeidssted(arbeidsreise)Standardregelen omfatter ikke følgende biler selv omde brukes privat når den private bruken kun utgjørkjøring mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise):• biler som etter sin konstruksjon eller innredning iliten grad er egnet og heller ikke ment for privatbruk, eller• biler som er registrert for 9 passasjerer eller mer,såfremt de brukes i kjøreordning organisert avarbeidsgiver for transport av ansatte påarbeidsreise.Arbeidstakeren skal i disse tilfellene fordelsbeskattesfor faktisk kjøring mellom hjem og fast arbeidssted(arbeidsreise).Fordelen beregnes slik for inntektsåret 2007:For disse bilene skal det benyttes en sats på kr 2,85per km. For arbeidsreiser som overstiger 4000 km,skal det anvendes en sats på kr 1,40 per km. Satsen(-e)multipliseres med det antall kilometer som bilenfaktisk er benyttet til arbeidsreise.Legg merke til at dersom bilen brukes til annenprivatkjøring enn arbeidsreise, skal fordelen beregnesetter standardregelen og innberettes i kode 118-A.Spesielt om "i liten grad egnet til privat bruk"Om bilen i liten grad er egnet til privat bruk vil i defleste tilfeller bero på en helhetsvurdering hvor det måtas hensyn til flere forhold. Vurderingen skal gjeldeforhold vedrørende bilen som sådan, dvs. at forholdhos den enkelte arbeidstakeren ikke er relevant.57

Lønns-ABC 2007Nedenfor er det gitt anvisning på de viktigstemomentene ved avgjørelsen av spørsmålet om en bil iliten grad er egnet til privat bruk. Oppregningen erikke uttømmende:• En bil som etter ombygging, bare har sitteplass tilføreren, vil i utgangspunktet i liten grad være egnettil privat bruk.• Biltyper som varevogn, pick-up o.l. er ikke i segselv i liten grad egnet til privat bruk. Andre bilermed dominerende lasteplan vil ofte i liten gradvære egnet til privat bruk. Det må her foretas enkonkret vurdering hvor det ses hen til de øvrigemomentene.• Spesialbiler av typen renovasjonsbiler, tankbilermv. vil aldri være egnet til privat bruk.• Biler som inneholder faste innredninger og storemengder av verktøy/utstyr, vil ofte i liten gradvære egnet til privat bruk. Det må imidlertidvurderes om innredningen er lett å demontereog/eller om verktøyet/utstyret er lett å fjerne. Hvisbilen kun har lasteplan og det av den grunn ernødvendig å ha verktøy/utstyr av et visst omfanginne i førerhuset, taler dette for at bilen i liten grader egnet til privat bruk.• Smuss, lukt og støy er forhold som kan tale for atbilen i liten grad er egnet til privat bruk. Dersomsetene i kupe/førerhus jevnlig må dekkes til for åunngå at fører/passasjer får flekker på klærne vildette være et tungtveiende moment.• Bilens størrelse og vekt tillegges betydning.Dess større og tyngre bilen er, desto lettere vilbilen kunne karakteriseres som i liten grad egnet tilprivat bruk. Det må imidlertid ses hen til bilensbeskaffenhet. Visse biltyper er konstruert og utstyrtpå en måte som gjør de godt egnet til privat bruk tiltross for at de er forholdsvis store og tunge.• Ved vurderingen av om bilen er egnet til privatbruk, kan det til en viss grad ses hen til bilens alderog slitasjegrad.Gjennomføring av forskuddstrekkI forbindelse med gjennomføring av forskuddstrekkog beregning av arbeidsgiveravgift gjennom året vilutgangspunktet være at det skal innleveres oppgaveover faktisk privatkjøring frem til trekktidspunktet.Arbeidsgiver kan i praksis også legge til grunn etskriftlig anslag over total privat kjørelengde for detkommende året som den ansatte leverer. Det må daforetas en avregning mot faktisk antall kjørtekilometer privat før årets utgang.Fri bil - pensjonistSkatteplikt JA Sktl. § 5-1 (1), jf. § 5-3.Trekkplikt JA Sktbl. § 5 nr. 1 e.Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 4. ledd.OppgavepliktJAKode 230-ALignl. § 6-2 nr. 1 b jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 7.Dersom en pensjonist disponerer fri bil får destandardiserte reglene ikke direkte anvendelse, slik atfordelen må fastsettes ved en individuell verdsettelse isamsvar med skatteloven § 5-3 ("omsetningsverdi")basert på faktisk privat bruk.Under forutsetning av at bilen brukes hele året, vilfordelen kunne beregnes ved å ta utgangspunkt ibilens listepris og multiplisere denne med prosentsatsenei henhold til standardregelen. Resultatetdivideres med en gjennomsnittlig normalkjørelengdepå 15 000 km, jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005) pkt. 2.3.4tabell 2.3 note 2. Det fremkommer da en fordel perkilometer som skal multipliseres med det faktiskeantall kilometer bilen er benyttet til privat bruk i løpetav inntektsåret.Fri bil til pensjonist er avgiftspliktig dersom pensjonsytelsenehar begynt å løpe etter 1. januar 1988.Gjennomføring av forskuddstrekkI forbindelse med gjennomføring av forskuddstrekkog beregning av arbeidsgiveravgift gjennom året vilutgangspunktet være at det skal innleveres oppgaveover faktisk privatkjøring frem til trekktidspunktet.Arbeidsgiver kan i praksis også legge til grunn etskriftlig anslag over total privat kjørelengde for detkommende året som pensjonisten leverer. Det må daforetas en avregning mot faktisk antall kjørtekilometer privat før årets utgang.Eksempel:Pensjonisten har hatt fri bil fra 01.01 - 31.12 i 2007.Bilen har en listepris på kr 200 000 (inkl. ekstrautstyr).Bilen er første gang registrert 14. juni 2006.Privat kjøring utgjør totalt 8 000 km.Standardregelen: kr 200 000 x 30 % kr 60 000Fordel per km: kr 60 000 / 15 000 km kr 4Skattepliktig fordel: kr 4 x 8 000 km kr 32 000Innberetning på lønns- og trekkoppgaven:Kode 230-A Naturalytelser i pensjonsforholdBeløp: 32 000Fri bil til pensjonist58

Lønns-ABC 20079.6 BilgodtgjørelseTrekkfri bilgodtgjørelse, godtgjørelse inntilstatens satser som er legitimert.SkattepliktTrekkpliktNEINEISktl. § 5-1 (1), jf. § 5-10, sml.§ 5-11 (2) a, jf. FSFIN § 5-15-8. *Sktbl. § 5 nr. 1 c, jf. § 6 nr. 3, ogF. 14.10.1976 nr. 9830 § 1,jf. § 3, 5. og 6. ledd.Avgiftsplikt NEI Ftrl. § 23-2, 3. ledd.OppgavepliktJALignl. § 6-2 nr. 1 h, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 11 c.Kode 711 (trekkfri bilgodtgjørelse)714 (passasjertillegg/tilhengertillegg)721 (pendlergodtgjørelse)* Et eventuelt overskudd på bilgodtgjørelse etterstatens reiseregulativ (eller etter lavere kilometersats)ved bruk av privat bil i tjeneste regnes ikke somskattepliktig inntekt for mottaker, jf. FSFIN § 5-15-8.Bil-/kjøregodtgjørelse er en kontantgodtgjørelse tildekning av utgifter ved bruk av privat bil på tjeneste-/yrkesreiser.For at bilgodtgjørelse skal kunne utbetales uten at detforetas forskuddstrekk, må følgende vilkår væreoppfylt, jf. forskrift 14.10.1976 nr. 9830 omforskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelser § 3 femte ledd:• godtgjørelsen utbetales for yrkes- ellertjenestekjøring (se punkt 8.1 for grensedragningenmellom arbeidsreiser og yrkesreiser),• godtgjørelsen må ikke overstige satsene i statensreiseregulativ og• legitimasjonskravene som følger av forskriften§ 3 sjette ledd må være oppfylt (se nedenfor).Alle de tre vilkårene må være oppfylt for at bilgodtgjørelsenskal være trekkfri. Er godtgjørelsen trekkfriskal den ikke inngå i grunnlaget for beregning avarbeidsgiveravgift. Arbeidsgiver skal på lønns- ogtrekkoppgaven for 2007 innberette trekkfri bilgodtgjørelsei kode 711. Trekkfri bilgodtgjørelse foryrkeskjøring som er foretatt i året forut for det åretinnberetningene gjelder, skal innberettes i kode 749.Beløp og antall kilometer skal oppgis.Bilgodtgjørelse til dekning av reise mellom hjem ogfast arbeidssted (arbeidsreise), der skattyteren arbeiderfor en veldedig- eller allmennyttig organisasjon ellerskjøtter et offentlig politisk verv, er på visse vilkårunntatt fra skatte-, trekk-, avgifts- og oppgaveplikt.Se punkt 8.1 og 9.27.SATSER 2007Kjøring i NorgeBilgodtgjørelse inntil 9 000 km kr 3,00 *) Statens satsBilgodtgjørelse over 9 000 km kr 2,40 *) Statens satsPassasjertillegg kr 0,50 Statens satsTilhengertillegg kr 0,50 Statens satsPendlersats inntil 35 000 km kr 1,40Pendlersats over 35 000 km kr 0,70Kjøring i utlandetBilgodtgjørelse kr 3,00 Statens satsPassasjertillegg kr 0,50 Statens sats*) Tillegg på 5 øre per km for arbeidstakere med arbeidssted iTromsø.LegitimasjonskravReiseregningen skal minst inneholde følgende opplysninger,jf. forskrift 14.10.1976 nr. 9830 omforskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelser § 3 sjette ledd:• arbeidstakerens navn, adresse og underskrift• dato for avreise og hjemkomst for hver yrkes-/tjenestereise• formålet med reisen• fremstilling av reiseruten med angivelse av lokalkjøring på oppdragsstedet og årsaken tileventuelle omkjøringer, og• totalt utkjørt distanse beregnet på grunnlag avbilens kilometerteller (ev. trip-teller) vedbegynnelsen og slutten av hver yrkes-/tjenestereise.Det er arbeidstakeren selv som skal underskrivereiseregningene. Arbeidsgiveren må eventuelt vurdereom en elektronisk signatur oppfyller kravene som ersatt til dette, jf. kap 5. Alle oppstillinger og reiseregningerskal oppbevares som bilag til arbeidsgiversregnskap, jf. forskriften § 3 åttende ledd.Eksempel: Legitimert bilgodtgjørelse utbetalt etterstatens satserArbeidstakeren har kjørt totalt 15 320 km med egenbil i yrket i 2007 og får godtgjørelse fra arbeidsgiveretter statens satser. Arbeidstakeren har levert kjørebok/reiseregninger som tilfredsstiller legitimasjonskravene.9 000 km x 3,00 = kr 27 0006 320 km x 2,40 = kr 15 168kr 42 168Innberetning på lønns- og trekkoppgaven:Kode 711 Trekkfri bilgodtgjørelseBeløp: 42 168 Antall km: 15 32059

Lønns-ABC 2007Passasjer- og tilhengertilleggDet kan utbetales passasjertillegg når det i bilen tasmed arbeidstakere på oppdrag, jf. "Særavtale for reiserinnenlands for statens regning" (innenlandsregulativet)§ 6 nr. 5. Det er et vilkår at kollegaene også er påyrkesreise/tjenestereise.Er det nødvendig med tilhenger for å frakte utstyr ogmateriell som det på grunn av vekt og beskaffenhetikke er naturlig å plassere i bagasjerom eller på takgrindkan det gis et tilhengertillegg, jf. innenlandsregulativet§ 6 nr. 4. I kommentarene til § 6 fremgår atdette for eksempel omfatter etsende væsker, tilgrisedeeller skitne gjenstander, eller utstyr som på grunn avsin beskaffenhet må fraktes i tilhenger. Tillegget kanogså gis når det fraktes utstyr inne i bilen der vektenav det som fraktes er minst 150 kg og/eller utgjør etvolum på minst 0,5 kubikkmeter. For å godtgjøre atman har krav på et slikt tillegg bør det derfor fremgåav reiseregningen om det faktisk er kjørt medtilhenger og hva som ble fraktet. Hvis utstyret erfraktet inne i bilen må det også fremgå hvor stort ellertungt utstyret er.Passasjertillegget og tilhengertillegget er trekkfritt nårdet utbetales sammen med trekkfri bilgodtgjørelse.Godtgjørelsen skal innberettes i kode 714.PendlergodtgjørelseArbeidsgiver kan trekkfritt utbetale kilometergodtgjørelsetil dekning av pendlers besøksreise tilhjemmet, jf. forskrift 14.10.1976 nr. 9830 omforskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelser § 4 femte ledd.Kilometergodtgjørelsen må ikke overstige "pendlersatsen"som er fastsatt for fradrag for slike reiser (seunder avsnittet Satser), og arbeidstakeren måutarbeide og underskrive en oppgave over hvilkereiser som er foretatt hvor dato og kjørelengde for denenkelte reise fremgår. Slik kilometergodtgjørelse skalinnberettes i kode 721. Utbetales godtgjørelsen meden høyere sats enn den gjeldende "pendlersats",innberettes den overskytende del i kode 153-A.Dekning av pendlers besøksreise til hjemmet i form avrefusjon eller naturalytelse innberettes i kode 723.Nærmere om når arbeidstaker har pendlerstatus, seLignings-ABC under emnet ”Bosted – skattemessigbosted” og punkt 8.5 om pendlere.NB! Det gjelder særskilte bestemmelser oginnberetningskoder for dekning av utlendingers reiseutgiftertil besøk i hjemmet i utlandet, se punkt 11.2.Trekkpliktig bilgodtgjørelse, godtgjørelse somoverstiger statens satser og/eller er ulegitimertSkatteplikt JA Sktl. § 5-1 (1), jf. § 5-10, jf. § 5-11. *Trekkplikt JASktbl. § 5 nr. 1 c, jf. § 6 nr. 3, jf.F. 14.10.1976 nr. 9830 § 1, jf.§ 3, 5. ledd.Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 3. ledd.OppgavepliktJAKode 153-ALignl. § 6-2 nr. 1 h, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 6 b.* For lønnstakere mv. skal godtgjørelse for kjøring iyrket behandles etter den såkalte nettometoden.Bilgodtgjørelsen sammenlignes med de kostnader somgodkjennes til fradrag, og et eventuelt overskudd vilvære skattepliktig.Forhold som gjør at bilgodtgjørelse skal behandlessom trekkpliktig:• for høy kilometersats,• ikke oppfylt legitimasjonskravene eller• ikke yrkesreise (f.eks. kjøring hjem - arbeid).Er godtgjørelsen trekkpliktig skal den tas med i grunnlagetfor beregning av arbeidsgiveravgift, og somhovedregel innberettes i kode 153-A på lønns- ogtrekkoppgaven.Utbetales det bilgodtgjørelse for privatkjøring,herunder kjøring mellom hjem og fast arbeidssted, mådenne godtgjørelsen skilles ut og innberettes som lønni kode 111-A.Bilgodtgjørelse til dekning av reise mellom hjem ogfast arbeidssted (arbeidsreise), der skattyteren arbeiderfor en veldedig- eller allmennyttig organisasjon ellerskjøtter et offentlig politisk verv, er på visse vilkårunntatt fra skatte-, trekk-, avgifts- og oppgaveplikt.Se punkt 8.1 og 9.27.OppsplittingDersom bilgodtgjørelsen er forskriftsmessig legitimert,men arbeidsgiveren har utbetalt godtgjørelsensom en fast godtgjørelse, eller benyttet en sats perkilometer som overstiger statens satser, kanarbeidsgiveren innen årets utgang foreta enoppsplitting av beløpet, jf. ovennevnte forskrift § 6.Den trekkfrie delen skal innberettes i kode 711, mensden overskytende delen skal innberettes i kode 153-A.60

Lønns-ABC 2007Eksempel: Legitimert bilgodtgjørelse somoverstiger statens satserArbeidstakeren har kjørt totalt 15 320 km med egenbil i yrket i 2007. Arbeidsgiver utbetaler bilgodtgjørelsemed kr 3,50 per km. Arbeidstakeren har levertkjørebok/reiseregning som tilfredsstiller legitimasjonskravene.Ettersom legitimasjonskravene eroppfylt kan arbeidsgiver splitte godtgjørelsen i entrekk- og avgiftsfri del som innberettes i kode 711(etter statens satser) og en trekk- og avgiftspliktig delsom innberettes i kode 153-A.Sum godtgjørelse kr 3,50 x 15 320 km = kr 53 620Trekkfri godtgjørelse (statens satser):9 000 km x 3,00 = kr 27 0006 320 km x 2,40 = kr 15 168kr 42 168Trekkpliktig godtgjørelse:Kr 53 620 - kr 42 168 = kr 11 452Innberetning på lønns- og trekkoppgaven:Kode Trekkpliktig (herunder fast) bil- og båtgodtgjørelse153-A mv.Beløp: 11 452 Antall km: 15 320Kode Trekkfri bilgodtgjørelse711Beløp: 42 168 Antall km: 15 320Fast bilgodtgjørelseEnkelte arbeidsgivere velger å utbetale fast bilgodtgjørelse,f.eks. et fast månedlig beløp. Dette er særligaktuelt for arbeidstakere som har utstrakt reisevirksomhetfor arbeidsgiver. Slik fast godtgjørelse eri utgangspunktet trekkpliktig og skal innberettes ikode 153-A.Unntak fra trekkpliktenArbeidsgiver kan unnlate å foreta forskuddstrekk vedutbetaling av fast bilgodtgjørelse dersom følgendevilkår er oppfylt, jf. forskrift 14.10.1976 nr. 9830 omforskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelser § 4 andre tilfjerde ledd:• Arbeidstaker må før godtgjørelsen utbetales levereet skriftlig anslag over størrelsen på de forventedeutgiftene. Dette skal vedlegges arbeidsgiversregnskaper. (Se Skattedirektoratets kommentareri arbeidsgiverhefte nr. 1).• Det må skje et endelig oppgjør (avregning)mellom arbeidsgiver og arbeidstaker innen åretsutgang, dvs. arbeidstaker må levere en endeligoppgave over yrkeskjøringen til arbeidsgiverinnen årets utgang.• Bilgodtgjørelsen må beregnes etter statens satserfor bilgodtgjørelse og den endelige oppgaven måvære i henhold til legitimasjonskravene iforskriften § 3 sjette ledd.Eksempel: Fast bilgodtgjørelseArbeidstaker leverer i januar et anslag som viser athun vil kjøre ca. 18 000 km i yrket med egen bil i åretsom kommer. Arbeidsgiver anser at anslaget erkorrekt og utbetaler fast månedlig kjøregodtgjørelsemed kr 4 000 per mnd. I desember fremleggerarbeidstakeren kjørebok som viser at hun har kjørttotalt 14 500 km med egen bil i yrket i 2007.Kjøreboken tilfredsstiller legitimasjonskravene.Fast godtgjørelse kr 4 000 x 12 = kr 48 000Trekkfri godtgjørelse:9 000 km x 3,00 = kr 27 0005 500 km x 2,40 = kr 13 200kr 40 200Trekkpliktig godtgjørelse:Kr 48 000 - kr 40 200 = kr 7 800Innberetning på lønns- og trekkoppgaven:Kode153-ATrekkpliktig (herunder fast) bil- og båtgodtgjørelsemv.Beløp: 7 800 Antall km:Kode Trekkfri bilgodtgjørelse711Beløp: 40 200 Antall km: 14 5009.7 Bolig - fri boligArbeidsgiver stiller bolig helt eller delvis fritt tildisposisjonSkatteplikt JA Sktl. § 5-1 (1), jf. § 5-10, jf. § 5-12.Trekkplikt JASktbl. § 5 nr. 1 a, jf. § 6 nr. 2, jf. F.21.06.1993 nr. 546, § 1-1, jf. § 3-1.Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 3. ledd.OppgavepliktJAKode 121-ALignl. § 6-2 nr. 1 a, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 6 a.Fordel ved helt eller delvis fri bolig i arbeidsforhold ersom hovedregel skattepliktig. Fordel ved å bo i ettrom alene eller sammen med noen går etter regleneom fritt losji, se punkt 9.18. Fordel ved å bo i mer ennett rom går etter reglene om fri bolig.UnntakFordel ved bruk av forsvarets tjenesteboliger er ikkeskattepliktig arbeidsinntekt, jf. skatteloven § 5-15 (1)bokstav l. Videre er fri bolig som hovedregel ikkeskattepliktig dersom arbeidstakeren ville hattfradragsrett for kostnadene om han hadde dekket disse61

Lønns-ABC 2007selv. For eksempel vil dette være tilfellet nårarbeidstakeren får stilt bolig til disposisjon vedmidlertidig innkvartering pga. arbeidsopphold utenforhjemmet og arbeidstakeren har fast bolig som ikke erleiet ut et annet sted. Dette kan f.eks. gjelde stortingsrepresentanter.VerdsettelseI tilfelle hvor arbeidsgiveren stiller bolig tildisposisjon, og fordelen er skattepliktig inntekt formottakeren, skal arbeidsgiveren snarest mulig - ogsenest når boligen tas i bruk - kreve leieverdienfastsatt av ligningsmyndighetene, jf. forskrift21.06.1993 nr. 546 om forskuddstrekk i naturalytelserog om verdsettelse av naturalytelser ved forskuddstrekket§§ 3-1 og 3-2. Dette gjelder også for bolig somarbeidsgiveren leier, og selv om arbeidstakeren betalerleie for bruken. Til dette benyttes blankett RF-1158som sendes likningskontoret for den kommune hvorarbeidsgiveren hører hjemme eller har sitt kontor(hovedkontor). Verdsettelsen skal også omfatteverdien av helt eller delvis fritt lys, varme og andretilleggsytelser til boligen.Leieverdien som ligningsmyndighetene fastsetter skaltas med i trekkgrunnlaget, eventuelt fratrukket detarbeidstakeren har betalt for ytelsen. Det betalte måvære inntektsført hos arbeidsgiveren. Verdsettelsen fårvirkning også for beregningen av arbeidsgiveravgiftog for hva som skal innberettes på arbeidstakeren.Når arbeidsgiveren sender krav om verdsettelse innenfristen (senest når boligen stilles til disposisjon for denskattepliktige), skal han benytte den fastsatte verdienfra og med første hele måned etter at han mottarligningskontorets verdsettelse. Dersom arbeidsgiverenoversitter fristen skal imidlertid arbeidsgiveren svarearbeidsgiveravgift av verdien fra og med første helemåned etter at boligen ble tatt i bruk, og lønnsinnberetningenpå arbeidstakeren skal omfatte sammetidsom. Arbeidsgiveren skal imidlertid ikke korrigereallerede gjennomført forskuddstrekk, jf. ovennevnteforskrift § 3-2 nr. 4.Arbeidsgiver skal kreve ny verdsettelse hvis det skjerendringer ved boligen som har betydning forleieverdien, jf. ovennevnte forskrift § 3-2 nr. 7. Nyverdsettelse kan være aktuelt hvis arbeidsgiver harforetatt avgrensning av det areal som stilles tildisposisjon, eller fordi arbeidstaker har gjort det klartfor arbeidsgiver at han ikke kan eller ønsker å brukebestemte arealer.Arbeidsgiver subsidierer/refunderer arbeidstakershusleie (privat utgift)Skatteplikt JA Sktl. § 5-1 (1), jf. § 5-10.Trekkplikt JA Sktbl. § 5 nr. 1 a, jf. § 6 nr. 1.Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 1. ledd.Oppgaveplikt JALignl. § 6-2 nr. 1 a, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 6 a.Kode 111-A (subsidiert/refundert beløp)Reglene for verdsettelse av bolig gjelder når arbeidsgivereneier eller leier boligen som blir stilt til disposisjon.Utenfor disse reglene faller derfor de tilfellenehvor det er arbeidstakeren som eier eller leier boligen.Når arbeidsgiver f. eks. dekker husleie ved direktebetaling til tredjemann, på vegne av arbeidstakeren,anses dette ikke som en naturalytelse. Denne typeytelser skal derfor ikke verdsettes etter reglene somgjelder for naturalytelser, men etter reglene somgjelder for kontantytelser, dvs. til bruttobeløp, jf.skattebetalingsloven § 6 nr. 1.9.8 Bompenger/fergekostnaderArbeidsgiver betaler bompenger/fergekostnaderSkatteplikt JA Sktl. § 5-1 (1), § 5-10, sml. § 5-12.Trekkplikt JASktbl. § 5 nr. 1 a, jf. § 6 nr. 2, jf. F.21.06.1993 nr. 546 § 1-1 jf. § 4-1.Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 3. ledd.OppgavepliktJAKode 112-ALignl. § 6-2 nr. 1 a, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 6 a.Arbeidsgiver refundererbompenger/fergekostnaderSkatteplikt JASktl. § 5-1 (1), jf. § 5-10 sml. § 5-11(2).Trekkplikt JA Sktbl. § 5 nr. 1 a, jf. § 6 nr. 1.Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 1. ledd.OppgavepliktJAKode 111-ALignl. § 6-2 nr. 1 a, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 6 a.Enkeltbilletter, klippekort og lignendeDekker arbeidsgiver bompenge/fergekostnader tilarbeidstaker og/eller arbeidstakers bil i form avenkeltbillett/ klippekort, regnes det beløpet arbeidsgiverbetaler som skattepliktig lønn når billettene mv.brukes av arbeidstakeren til privatturer, herunderreiser mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser).Kostnader til klippekort, enkeltbilletter eller lignendemå fordeles etter formålet med den enkelte tur.62

Lønns-ABC 2007Dekning av kostnader på yrkesreise, er somhovedregel skattefri også for personer som vedligningen får standardfradrag for utenlandskearbeidstakere.Månedskort, årskort og lignendeDekker arbeidsgiver abonnement, f.eks. månedskort/årskort til bompenger og/eller ferge for arbeidstakerog/eller arbeidstakers bil og kortet brukes både tilyrkesformål og av arbeidstakeren privat, skal detarbeidsgiver har betalt:• tillegges i sin helhet hvis skattyter bruker kortet tildaglig reise mellom hjem og fast arbeidssted(arbeidsreiser)• tillegges en skjønnsmessig andel hvis skattyter inoen utstrekning bruker kortet til private reiserherunder sporadisk kjøring med bil mellom hjemog fast arbeidssted. Fordelen kan normalt settes til50 pst. av arbeidsgivers kostnad.Brukes abonnementet hovedsakelig i forbindelse medyrkesreiser og skattyter ikke passerer bomstasjon ellerbruker fergen på vei til eller fra fast arbeidssted(arbeidsreise), vil fordelen normalt være så liten at detikke bør gis tillegg.9.9 Bot/gebyrArbeidsgiver betaler bot, gebyr mv. ilagt arbeidstakerpga. overtredelse av lov eller forskriftSkatteplikt JA Sktl. § 5-1 (1), jf. § 5-10 jf. § 5-12.Trekkplikt JASktbl. § 5 nr. 1 a, jf. § 6 nr. 2,jf. F. 21.06.1993 nr. 546 § 1-1.Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 3. ledd.OppgavepliktJAKode 112-ALignl. § 6-2 nr. 1 a, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 6 a.Arbeidsgiver refunderer bot, gebyr mv. ilagtarbeidstaker pga. overtredelse av lov ellerforskriftSkatteplikt JA Sktl. § 5-1 (1), jf. §§ 5-10 og 5-11.Trekkplikt JA Sktbl. § 5 nr. 1 a, jf. § 6 nr. 1.Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 1. ledd.OppgavepliktJAKode 111-ALignl. § 6-2 nr. 1 a, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 6 a.Bøter, gebyrer mv. av overveiende straffelignendekarakter (pønal karakter) ilagt med hjemmel i lov ellerforskrift, er ikke fradragsberettiget ved inntektsligningenselv om de øvrige vilkår for fradragsrettforeligger. Dette gjelder selv om den ulovligehandling er utført nettopp for å øke inntektene i yrket.Således er det ikke fradragsrett for gebyr ilagt medhjemmel i veitrafikkloven, f.eks. for overlasting avlastebiler, eller for ulovlig stans/parkering på offentligvei. Dekker arbeidsgiveren bot/gebyr ilagtarbeidstaker og som etter det ovenstående ikke erfradragsberettiget for arbeidstakeren fordi boten mv.har overveiende straffelignende karakter, behandlesutbetalingen som lønn.Motsatt vil f.eks. tilleggsavgift som skyldesmanglende betaling eller overskridelse av parkeringstidenpå parkeringsplass ikke være av overveiendestraffelignende karakter, og er derfor fradragsberettigethvis vilkårene for øvrig er til stede.Forutsetningen er at gebyret er pådratt under utførelseav arbeid. Dekker arbeidsgiveren bot/gebyr ilagtarbeidstaker og som etter det ovenstående erfradragsberettiget for arbeidstakeren fordi boten mv.ikke har overveiende straffelignende karakter,behandles utbetalingen på samme måte som nårarbeidsgiver dekker bot, gebyr mv. som ikke er pålagtmed hjemmel i lov jf. neste avsnitt.Arbeidsgiver dekker bot, gebyr mv. som ikke erpålagt med hjemmel i lov/forskriftSkatteplikt NEISktl. § 5-1 (1), jf. § 5-10 jf. §§ 5-11og 5-12.Trekkplikt NEISktbl. § 5 nr. 1 a og c, jf. § 6 nr. 2,jf. F. 14.10.1976 nr. 9830 § 2 ogF. 21.06.1993 nr. 546 § 1-1.Avgiftsplikt NEI Ftrl. § 23-2, 3. ledd.OppgavepliktNEILignl. § 6-2 , jf. § 6-16 a, jf.F. 30.12.1983 nr. 1974 §§ 3 og 4.Gebyrer mv. som ikke er pålagt med hjemmel i loveller forskrift, vil være fradragsberettiget hvisvilkårene for øvrig er til stede. Dette gjelder f.ekstilleggsavgift ved parkering på parkeringsplass.Dersom arbeidsgiveren dekker et slikt gebyr forarbeidstakeren kan det behandles etter nettometodensom en utgiftsgodtgjørelse (refusjon), eller som enskattefri naturalytelse. Forutsetningen er at gebyret erpådratt under utførelse av arbeid.63

Lønns-ABC 20079.10 Datautstyr - salg til arbeidstakerArbeidstakers kjøp av datautstyr fra arbeidsgiver- under markedsverdiSkatteplikt JA Sktl. § 5-1 (1), jf. § 5-10 jf. § 5-12.TrekkpliktJASktbl. § 5 nr. 1 a, jf. § 6 nr. 2, jf. F.21.06.1993 nr 546, § 1-1, jf. § 4-1.Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 3. ledd.OppgavepliktJAKode 112-ALignl. § 6-2 nr. 1 a, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 6 a.Ved overdragelse av eiendomsretten til datautstyr fraarbeidsgiver til arbeidstaker, foreligger enskattepliktig fordel hvis arbeidstaker betaler en lavereverdi enn markedsverdi.Fordel ved erverv av datautstyr i arbeidsforhold, settestil differansen mellom markedsverdi og det vederlagden ansatte har betalt for datautstyret.Kan ikke annen verdi spesifikt påvises, leggesfølgende markedsverdi til grunn:• Utstyr som er mindre enn 1 år gammelt: 100 % avopprinnelig kostpris• Utstyr som er mellom 1 og 2 år gammelt: 60 % avopprinnelig kostpris• Utstyr som er mellom 2 og 3 år gammelt: 30 % avopprinnelig kostpris• Utstyr som er 3 år eller eldre: kr 1 000 (inklusivemerverdiavgift)Med opprinnelig kostpris menes arbeidsgivers faktiskeanskaffelseskostnader inklusive merverdiavgift ogfratrukket eventuelle rabatter. Se Skattedirektoratetsforskrift 19.12.2006 nr. 1558 § 1-2-16(takseringsreglene).9.11 Datautstyr - utplassert hosarbeidstaker (hjemme-PC)Arbeidsgivers utplassering av datautstyr hosarbeidstaker ved tjenstlig behovSkattepliktTrekkpliktNEINEISktl. § 5-1 (1), jf. § 5-10 Unntak:§ 5-15 (2), jf. FSFIN § 5-15-4.Sktbl. § 5 nr. 1 a, jf. § 6 nr. 2, jf.F. 21.06.1993 nr. 546, § 1-2 d.Avgiftsplikt NEI Ftrl. § 23-2, 3. ledd.OppgavepliktNEILignl. § 6-16, jf.F. 30.12.1983 nr. 1974 § 3.Fordel ved arbeidstakers private bruk av datautstyrutplassert av arbeidsgiver er skattefri nårutplasseringen er begrunnet i tjenstlig bruk, seFSFIN § 5-15-4. Reglene gjelder hvor arbeidsgiver ereier eller leaser av det utplasserte datautstyret og atden ansatte er yrkesaktiv i hele perioden hjemme-PCordningenvarer.Med ”datautstyr” menes her stasjonær PC, bærbar PC,programvare og uselvstendig tilleggsutstyr. Meduselvstendig tilleggsutstyr menes datautstyr som ikkehar en selvstendig funksjon uten at det er knyttet opptil datamaskinen.Privat fordel ved bruk av selvstendig tilleggsutstyrfaller utenfor hjemme-PC-ordningen, og ansesnormalt som skattepliktig inntekt. Dette gjelder foreksempel kamera, videokamera og MP3-spiller. Hvisslikt utstyr har karakter av arbeidsredskaper for denansatte, foretas det ikke beskatning av sporadisk privatbruk.Med ”tjenstlig bruk” menes all bruk som leder tilleveranse av tekster, beregninger, tegninger, timelisterog andre maskinelle produkter til arbeidsgiveren samtøvelsesbruk med sikte på økt ferdighet til å utøve slikproduksjon. Øvelsesbruk må være egnet til å giarbeidstakeren en IT-kompetanse som arbeidsgiverenhar nytte av i den ansattes nåværende stilling, ellerfremtidige stilling i samme selskap eller konsern nårdet foreligger konkrete holdepunkter for et slikt skifteav stilling. Det settes ikke noen grense for øvelsesbrukved at arbeidstakeren anses for utlært, se FIN i Utv.2000/552. Vilkåret om tjenstlig bruk gjelder for hverenkelt del/funksjon av utstyret. Vilkåret setter dermedgrenser for hvilke typer datautstyr/funksjoner som kanutplasseres uten beskatning av eventuell privat fordel.BruttotrekkordningenDatautstyr som arbeidsgiver utplasserer hosarbeidstaker kan helt eller delvis finansieres avarbeidstaker ved trekk i lønn (bruttotrekkordningen).Slikt trekk reduserer arbeidstakerens bruttoskattegrunnlag og grunnlaget for beregning avarbeidsgiveravgift. Bruttotrekket kan ikke finansiereprojektor eller skjermer større enn 19”. Trekket kanmaksimalt utgjøre kr 280 per måned. Beløpsbegrensningengjelder for den enkelte skattyter og erikke knyttet til arbeidsforholdet eller den enkelteavtale om hjemme-PC.Det er et vilkår at bruttotrekkordningen finansierer enfullstendig datamaskin (selve datamaskinen, skjerm,tastatur og mus) samt programvare, eventuelttilsvarende bærbar PC, se FIN i Utv. 2006/hefte 8.Bruttotrekkordningen kan kombineres medarbeidsgivers utlån av datautstyr som på grunn av64

Lønns-ABC 2007beløpets størrelse faller utenfor ordningen.Arbeidsgiverbegrepet må i forhold til hjemme-PCordningenforstås i vid forstand, og er ikke begrensettil ordinære ansettelsesforhold, se FIN i Utv.2000/552.OvergangsregelEtter forskrift av 14. desember 2005, FSFIN § 5-15-4,er det fastsatt overgangsregel. For avtaler som erinngått før 14. oktober 2005 kan trekket overstige kr280 per måned hvis det per 13. oktober 2005 varavtalt et høyere månedlig trekk. Overgangsregelengjelder til og med inntektsåret 2008. Kostnader tilbredbånds / internettilknytning omfattes fra og med2006 ikke av denne overgangsregelen.Overgangsregelen gjelder ikke for avtaler somforlenges eller på annen måte utvides etter 13. oktober2005.For at det skal anses å være inngått en bindende avtalefør 14. oktober 2005, må det avtalerettslig foreliggebåde et tilbud og en aksept. For trekk i lønn iforbindelse med en hjemme-PC-avtale kommerarbeidsmiljøloven § 14-15 (2) bokstav c tilanvendelse. Etter denne bestemmelsen er det krav omat trekk i lønn ”på forhånd er fastsatt ved skriftligavtale.” Skjæringstidspunktet i forhold til de nyereglene bør ses i sammenheng med ovennevnte vilkårfor å kunne foreta trekk i den ansattes lønn.Overføring av eiendomsretten til datautstyret er ikkeomfattet av skattefritaket, se punkt 9.10.Arbeidsgivers dekning av internettabonnement/bredbåndbehandles etter reglene ombeskatning av arbeidsgiverfinansierte elektroniskekommunikasjonstjenester, se punkt 9.12.Arbeidsgivers utplassering av datautstyr hosarbeidstaker uten at det foreligger tjenstlig behovSkatteplikt JA Sktl. § 5-1 (1), jf. § 5-10 jf. 5-12.TrekkpliktNEISktbl. § 5 nr 1 a, jf. § 6 nr. 2, jf.F. 21.06.1993 nr. 546, § 1-2 d.Avgiftsplikt NEI Ftrl. § 23-2, 3. ledd.OppgavepliktJAKode 549Lignl. § 6-2 nr. 1 a, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 12.Dersom arbeidsgivers utplassering av datautstyr ikkeer begrunnet i tjenstlig bruk vil dette være en skattepliktigfordel for den ansatte. Ytelsen vil i utgangspunktetvære trekk- og avgiftsfri (fri bruk/utlån avkapitalgjenstander uten overdragelse av eiendomsretten).9.12 Elektroniskekommunikasjonstjenester (fritelefon, bredbånd mv.)NaturalytelseSkatteplikt JASktl. § 5-1 (1), jf. § 5-10, jf. § 5-12, jf. FSFIN § 5-12 C.Trekkplikt JASktbl. § 5 nr. 1 a, jf. § 6 nr. 2 , jf.F. 21.06.1993 nr. 546 § 2-5.Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 3. ledd.OppgavepliktKodeJA130-(A)Lignl. § 6-2 nr. 1 a, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 6a.Elektronisk kommunikasjon –bredbånd, fri telefon (herunder frimobiltelefon) mv.Utgiftsgodtgjørelse (refusjon)Sktl. § 5-1 (1) jf. § 5-10,Skatteplikt JA jf. § 5-11 (2) a, jf. FSFIN § 5-11-10.Trekkplikt JASktbl. § 5 nr. 1 c, jf. F. 14.10.1976nr. 9830 § 3, 3. ledd, jf. § 2, 4.leddAvgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 3. ledd.OppgavepliktKodeJA130-(A)Opplysningene innberettes slik:Beløp:Dekket av arbeidsgiver:Dekket av den ansatte:Antall abonnement:Tidsrom:Lignl. § 6-2 nr. 1 h, jf. F.23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 6 b.Elektronisk kommunikasjon –bredbånd, fri telefon (herunder frimobiltelefon) mv.SjablonregelenArbeidstakers fordel ved privat bruk av arbeidsgiverfinansierteelektroniske kommunikasjonstjenester(EK-tjenester) utenfor sin ordinære arbeidssituasjon,anses som skattepliktig inntekt. Dette gjelder bådeutgiftsgodtgjørelse etter FSFIN § 5-11-10 ognaturalytelse etter FSFIN § 5-12 del C. Det er enforutsetning at arbeidstaker har tjenstlig behov fortjenesten.Beskatningen gjennomføres etter en sjablonregel, hvorskattyter får et inntektspåslag på inntil kr 4 000 for énEK-tjeneste og inntil kr 6 000 for to eller flere EKtjenester.Arbeidstakers egenbetaling reduserer den65

Lønns-ABC 2007skattepliktige fordelen. Dekning på inntil kr 1 000 tilslike utgifter kan skje skattefritt.Det er selve tilgangen til EK-tjenesten som erskattepliktig etter disse reglene. Arbeidsgiverskostnader til utlånt apparat og annet teknisk utstyromfattes ikke av reglene. Om beskatning vedarbeidstakers utlån av arbeidsgivers datautstyr, sepunkt 9.11.Det har ingen betydning om det er arbeidstaker ellerarbeidsgiver som står som abonnent. Den faktiskefordelingen mellom henholdsvis tjenstlig og privatbruk av tjenesten har heller ingen betydning forbeskatningen.Tjenstlig behovReglene kommer til anvendelse hvor arbeidstaker haret tjenstlig behov for å disponere EK-tjenesten. Hvisslikt behov ikke foreligger, anses verdien av tjenestenskattepliktig fullt ut.EK-tjenester som omfattes av sjablonregelenEK-tjeneste omfatter tilgang til offentligtelefontjeneste og elektroniske kommunikasjonsnett.Begrepet skal forstås slik det er definert i lov omelektronisk kommunikasjon av 4. juli 2003 § 1-5.Som EK-tjenester anses:• fasttelefon, gjennom ISDN eller analog linje• mobil taletelefoni (mobiltelefon i vanlig forstand)• fasttilgang til bredbånd, typisk gjennomkobberlinje (for eksempel ADSL)• mobil tilgang til datakommunikasjon, foreksempel via trådløse nett• IP/bredbåndstelefoni, med ”alle til alle” funksjon(dvs. med mulighet til å nå også abonnenter medfasttelefon gjennom ISDN eller analog linje).Innholdstjenester som arbeidsgiver dekker i tillegg tilden rene tilgangen er ikke en EK-tjeneste og skalholdes utenfor totalbeløpet som danner grunnlag forberegning av det sjablonmessige inntektspåslaget, seFSSKD § 5-12-1 (2).Dersom arbeidsgiver dekker kostnader tilinnholdstjenester, må det skilles mellom kostnader tilprivat bruk av innholdstjenester og kostnader til brukav innholdstjenester i yrket. Arbeidstaker skalskattlegges for arbeidsgivers dekning av kostnader tilprivat bruk av innholdstjenester i tillegg tilsjablonbeløpet.Ved talekommunikasjon over faste eller mobile nettskal kostnader knyttet til bruk av følgende telefonnummeralltid behandles som innholdstjenester etterFSSKD § 5-12-1 annet ledd:• 4-sifrede nummer (opplysningstjeneste) iintervallet 1850-1899.• Informasjonstjenester som for eksempel bestillingav kinobilletter,• juridiske tjenester, givertelefoner ogdatasupporttjenester som tilbys gjennom 820-serien• Underholdningstjenester som for eksempelspåtjenester, kontakttjenester, pratelinjer ogkonkurranser som tilbys gjennom 829-serien.Ved sms/mms-kommunikasjon over mobile nett skalkostnader knyttet til bruk av følgende telefonnummeralltid behandles som innholdstjenester etter FSSKD§ 5-12-1 annet ledd:• 4-sifrede nummer.• 5-sifrede nummer.Normalt kan innholdstjenestene beløpsmessig skillesut fra kostnadene til selve tilgangen ved hjelp avspesifisert regning. Dersom verdien av innholdstjenesteneikke kan skilles fra verdien av tilgangen måverdien av innholdstjenestene fastsettesskjønnsmessig.Sikkerhetsprogramvare for å ivareta sikkerheten vedbruk av EK-tjenesten, herunder antivirus- ogbrannmurprogrammer, beskattes ikke.Privat brukFor at det skal kunne foretas beskatning, må detforeligge privat bruk, jf. sktl. § 5-12 (5). Det er privatbruk utenfor ordinær arbeidssituasjon, (se nedenfor)som omfattes av sjablonregelen. Sporadisk ogbegrenset privat bruk innenfor ordinærarbeidssituasjon er ikke skattepliktig.Eksempel:Arbeidstaker disponerer arbeidsgivers mobiltelefon isin ordinære arbeidssituasjon. Han har ved avtale medarbeidsgiver forpliktet seg til ikke å ta medmobiltelefonen hjem etter endt arbeidsdag og følgerpålegget. Arbeidstaker blir ikke sjablonbeskattet.Ordinær arbeidssituasjonMed ”ordinær arbeidssituasjon” menesarbeidssituasjonen for den enkelte ansatte, medutgangspunkt i dennes normale arbeidstid og/eller66

Lønns-ABC 2007arbeidssted etter arbeidsavtalen. Arbeid ut overnormal arbeidstid, på arbeidstakers faste arbeidsstedeller ved fortsettelse av arbeidets utførelse, anses somarbeidstakers ordinære arbeidssituasjon. Se FIN i Utv.2006/1127.Tjenestereise anses som arbeidstakers normalearbeidssituasjon. Hvis arbeidstaker har tilgang tilEK-tjenesten etter avsluttet tjenestereise, vil imidlertidarbeidstaker være skattepliktig etter sjablonen, medmindre det dreier seg om sporadisk bruksadgang, senedenfor.Tidsrom hvor arbeidstaker er tilgjengelig forarbeidsgiver for eksempel med beredskapsvakt/hjemmevakt,anses ikke som arbeidstakersordinære arbeidssituasjon. Dersom arbeidstaker brukeren arbeidsgiverfinansiert EK-tjeneste privat i denneperioden skal han normalt skattlegges etter sjablonen.Arbeidstaker som har med seg arbeidsgiversmobiltelefon (inkludert SIM-kort) hjem etter normalarbeidstid anses å disponerer telefonen utenforordinær arbeidssituasjon. Dette gjelder selv om hanfor eksempel legger igjen telefonen i bilen. Dersomtelefonen legges igjen på arbeidsstedet, anses manikke å disponere telefonen utenfor ordinærtarbeidssted.Eksempel:Arbeidstaker jobber som vaktmester på en skole ogdisponerer arbeidsgivers mobiltelefon i arbeidstiden.Arbeidstaker har en fastsatt normalarbeidstid etterarbeidsavtalen fra klokken 0700-1500. Arbeidsgiverkrever at arbeidstaker legger igjen telefonen på jobbenetter endt arbeidsdag (ren arbeidstelefon).Arbeidstaker skattlegges ikke etter sjablonen.Sannsynliggjøring av ikke-brukDersom en tjenestetelefon er tilgjengelig forarbeidstakeren utenfor ordinær arbeidssituasjon, mådet i utgangspunktet antas at arbeidstaker benyttertelefonen privat. Dersom det etter en konkretvurdering er tilstrekkelig sannsynliggjort at telefonenoverhodet ikke er brukt privat, skal det ikke foretasfordelsbeskatning. Se FIN i Utv. 2006/hefte 9.Ved en slik bevisføring er det normalt en forutsetningat det foreligger en skriftlig avtale om ikke-brukmellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Videre måarbeidsgiver føre kontroll av hvorvidt dette forbudetmot privat bruk faktisk blir etterlevd. Dette kan foreksempel gjennomføres ved at:• telefonen er sperret fra å nå andre enn klarttjenesterelaterte telefonnumre, eller• arbeidstaker med spesifisert telefonregning kansannsynliggjøre at alle samtaler utenfor ordinærarbeidssituasjon er tjenesterelaterte. Sliksannsynliggjøring forutsetter at man haridentifisert alle samtaler som tjenstlige.Sporadisk bruksadgangHar arbeidstaker bare sporadisk adgang til privat brukav arbeidsgivers EK-tjenester, anses ikke dette å giskattepliktig inntekt. Vilkåret er at bruken ikkeoverstiger 14 dager i løpet av en 30-dagers periode ogikke mer enn totalt 30 dager i løpet av et inntektsår.Eksempel:Arbeidstaker jobber som rådgiver i et firma og harnormalt ikke tilgang til arbeidsgiverfinansiert telefonutenfor sin ordinære arbeidssituasjon. Arbeidsgiverønsker at arbeidstaker tar med arbeidsgivers telefon påen 12 dagers ferie til Roma, slik at han kan væretilgjengelig på denne. Perioden arbeidstakerdisponerer arbeidsgivers telefon anses kun somsporadisk bruksadgang til arbeidsgivers telefon og hanskattlegges således ikke etter sjablonen.Eksempel:Arbeidstaker jobber som konsulent i Storvik og harnormalt ikke tilgang til arbeidsgiverfinansierte telefonutenfor sin ordinære arbeidssituasjon.Arbeidstaker skal en dag på kundebesøk til et firmasom har kontor i Lillevik, en times kjøring fra Storvik.Arbeidstaker må medbringe arbeidsgivers telefon påkundebesøket. Arbeidstaker bor selv i Lillevik og drarrett hjem etter kundebesøket. Arbeidstakers adgang tilarbeidsgivers telefon utenfor sin ordinærearbeidssituasjon anses her som sporadisk bruksadgangog hun skattlegges ikke etter sjablonen.Fastsettelse av fordelen etter sjablonregelenFår en arbeidstaker dekket én elektronisk kommunikasjonstjenesteskal han skattlegges for tjenestens verdimellom kr 1 000 (skattefritt bunnbeløp) og kr 5 000.Dersom en arbeidstaker får dekket to eller flereelektroniske kommunikasjonstjenester skal hanskattlegges for tjenestens verdi mellom kr 1 000(skattefritt bunnbeløp) og kr 7 000. Tjenestens verdier de totale kostnadene ved den elektroniskekommunikasjonstjenesten det aktuelle inntektsåret.Den skattepliktige fordelen blir dermed maksimaltkr 4 000 ved én elektronisk kommunikasjonstjenesteog kr 6 000 ved to eller flere elektroniske67

Lønns-ABC 2007kommunikasjonstjenester.Hvis arbeidstaker selv dekker deler av kostnadene veden arbeidsgiverfinansiert elektroniskkommunikasjonstjeneste, skal fordelen reduserestilsvarende.Eksempel:Arbeidstaker bruker en arbeidsgiverfinansiertmobiltelefon privat utenfor sin ordinærearbeidssituasjon, og skattlegges derfor etter sjablonen.Totalutgiftene ved mobiltelefonen (jobbrelatert ogprivat) er på kr 4 000, som arbeidsgiver betaler i sinhelhet.Fordelsberegningen blir etter detteTjenestens samlede verdi kr 4 000- Skattefritt bunnbeløp kr 1 000= Beregnet fordel kr 3 000- Arbeidstakers egenbetaling kr 0= Skattepliktig fordel kr 3 000Arbeidsgiveren innberetter følgende (forutsatt atutgiftene fordeler seg likt gjennom hele året):Kode: 130-ABeløp: 3 000Dekket av arbeidsgiver: 4 000Dekket av den ansatte: 0Antall abonnement: 1Tidsrom: 0101-3112Eksempel:Arbeidstaker bruker et arbeidsgiverfinansiert mobilabonnementprivat hvor samlede kostnader ved mobilabonnementeti løpet av inntektsåret er kr 8 000.Arbeidsgiveren dekker kr 6 000, mens arbeidstakerselv betaler de resterende kr 2 000.Fordelsberegningen blir etter detteTjenestens samlede verdi kr 8 000- Skattefritt bunnbeløp kr 1 000= Beregnet fordel før begrensningBegrenset til maksimalbeløpet kr4000 ved én EK-tjenestekrkr7 0004 000- Arbeidstakers egenbetaling kr 2 000= Skattepliktig fordel kr 2 000Arbeidsgiveren innberetter følgende (forutsatt atutgiftene og arbeidstakers egenbetaling fordeler seglikt gjennom hele året):Kode: 130-ABeløp: 2 000Dekket av arbeidsgiver: 6 000Dekket av den ansatte: 2 000Antall abonnement: 1Tidsrom: 0101-3112Eksempel:Arbeidstaker har et arbeidsgiverfinansiert mobilabonnementhvor arbeidsgiver dekker deler avkostnadene. Samlet har arbeidstaker kr 4 000 iregninger i løpet av inntektsåret på dette mobilabonnementet.Arbeidstakers arbeidsgiver betalerkr 3 200 kroner, mens arbeidstaker betaler deresterende kr 800.Fordelsberegningen blir etter detteTjenestens samlede verdi kr 4 000- Skattefritt bunnbeløp kr 1 000= Beregnet fordel kr 3 000- Arbeidstakers egenbetaling kr 800= Skattepliktig fordel kr 2 200Arbeidsgiveren innberetter følgende (forutsatt atutgiftene og arbeidstakers egenbetaling fordeler seglikt gjennom hele året):Kode: 130-ABeløp: 2 200Dekket av arbeidsgiver: 3 200Dekket av den ansatte: 800Antall abonnement: 1Tidsrom: 0101-3112Én eller flere EK-tjenesterSom én elektronisk kommunikasjonstjeneste anseshver av de kategorier som er nevnt ovenfor, jf.FSSKD § 5-12-2. Disponerer arbeidstakeren to ellerflere arbeidsgiverfinansierte EK-tjenester innenforsamme kategori, for eksempel to mobiltelefonabonnementer,anses dette som to EK-tjenester, slik atfordelen beregnes etter den forhøyde sjablonen påkr 6 000.Mobil datakommunikasjon over mobilnettene GSMog UMTS/3G skal inntil teknologien er mer utbygd oghastigheten høyere og mer stabil, være unntattskattlegging etter sjablonregelen. Arbeidsgiverensdekning av både mobiltelefoni og datakommunikasjonover mobilnettet, skal derfor inntil videre anses somén EK-tjeneste, jf. FSSKD § 5-12-2 (2).Fastsettelse - Privat bruk deler av åretDisponerer arbeidstakeren arbeidsgiverfinansiertEK-tjeneste deler av året, skal fordelsbeskatningengjennomføres forholdsmessig for det antallet hele ogpåbegynte måneder arbeidstakeren har disponerttjenesten.Eksempel:Arbeidstaker disponerer arbeidsgiverfinansiert telefonog bredbånd i perioden fra 1. januar til og med 2. mai(5 mnd.). Samlet verdi av EK-tjenester i perioden er68

Lønns-ABC 2007på kr 3 565. Arbeidsgiveren dekker kr 3 065 ogarbeidstakeren betaler kr 500.Fordelsberegningen blir etter detteTjenestens samlede verdi kr 3 565- Skattefritt bunnbeløp (5/12 av 1 000) kr 415= Beregnet fordel før begrensningBegrenset til 5/12 av maksimal fordel på6 000krkr3 1502 500- Arbeidstakers egenbetaling kr 500= Skattepliktig fordel kr 2 000Arbeidsgiveren innberetter følgende (forutsatt atutgiftene og arbeidstakers egenbetaling fordeler seglikt for januar-mai):Kode: 130-ABeløp: 2 000Dekket av arbeidsgiver: 3 065Dekket av den ansatte: 500Antall abonnement: 1Tidsrom: 0101-0205Skattefri refusjon utenfor sjablonenDekker arbeidsgiver arbeidstakers utlegg til tjenstligesamtaler og disse er nærmere spesifisert etter regning,mottar arbeidstaker ingen fordel, og ytelsen vil ikkevære skattepliktig. Slike refusjoner skal ikkeinnberettes.Spesifikasjonen må inneholde tilstrekkeliginformasjon til at det er åpenbart at den aktuelleutgiften skyldes tjenstlig bruk. Spesifikasjonen må foreksempel inneholde dato, klokkeslett, hvilket nummerdet er ringt til, mottakers navn og samtaletid. Utgiftertil faste avgifter som abonnement og lignende, ansesikke som tjenstlige utlegg, og kan derfor ikkerefunderes skattefritt.ForskuddstrekkGodtgjørelse til dekning av utgifter til elektroniskkommunikasjonstjeneste er trekkfri i den utstrekninggodtgjørelsen er skattefri etter bestemmelsene i FSFIN§ 5-11-10, jf. § 5-12 C. Reglene legges til grunn avarbeidsgiveren ved beregning av forskuddstrekk.Forskuddstrekket gjennomføres ved at det skattefriegrunnbeløpet fordeles forholdsmessig gjennom året.Fratrukket det skattefrie grunnbeløpet skal grunnlagetfor beregning av forskuddstrekk maksimalt utgjøre333 kroner pr. måned det foretas forskuddstrekk fornår godtgjørelsen gjelder én arbeidsgiverfinansiertelektronisk kommunikasjonstjeneste, og 500 kronerpr. måned ved to eller flere elektroniskekommunikasjonstjenester.Dersom det kan dokumenteres at arbeidstakeren harbetalt noe for ytelsen, skal dette trekkes fra denfastsatte verdien før trekkberegning. Det betalte måvære inntektsført hos arbeidsgiveren.9.13 Erstatning ved oppsigelseSkattepliktig erstatning ved oppsigelseSkatteplikt JASktl. § 5-10 e, jf. aml. §§ 15-12 og15-14.Trekkplikt JA Sktbl. § 5 nr. 1 a, jf. § 6 nr. 1.Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 1. ledd.OppgavepliktJAKode 111-ALignl. § 6-2 nr. 1 l, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 6 a.Alle utbetalinger fra en arbeidsgiver er i utgangspunktetskattepliktige. Dette gjelder også utbetalingerved opphør av arbeidsforhold hvor utbetalingen ererstatning for:• påførte og/eller fremtidige private kostnader• lidt og/eller fremtidig tap av inntekt• varig tap eller reduksjon av ervervsevnen• avfinnelsessum (gylden fallskjerm)• økonomisk tap• ikke-økonomisk tap etter arbeidsmiljølovenI enkelte tilfeller kan likevel erstatning utbetalesskattefritt etter nærmere fastsatte regler, jf. nedenfor.Skattefri erstatning ved oppsigelse (tort og svie)Skatteplikt NEISktl. § 5-10 e, jf. aml. §§ 15-12 og15-14.Trekkplikt NEI Sktbl. § 5 nr. 1 a, jf. § 6 nr. 1.Avgiftsplikt NEI Ftrl. § 23-2, 1. ledd.Oppgaveplikt JALignl. § 6-2 nr. 1 l, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 12.Kode 911 (Inntil 1,5 G)Erstatning for ikke-økonomisk skade etter arbeidsmiljøloven§ 15-12 er skattefri for beløp inntil 1,5ganger folketrygdens grunnbeløp (G), forutsatt atfølgende vilkår er oppfylt:• det foreligger en usaklig oppsigelse og• oppsigelsen har medført en ikke-økonomiskskade.Tilsvarende gjelder ved urettmessig avskjed etterarbeidsmiljøloven § 5-14.For at begrepet ikke-økonomisk skade skal være69

Lønns-ABC 2007oppfylt kreves det at arbeidsgiveren har begått envirkelig krenkelse mot arbeidstakeren, og at arbeidstakerenpå grunn av arbeidsgiverens forhold er blittpåført psykiske belastninger utover det normale vedoppsigelser, jf. Skattedirektoratets veiledning tilligningskontorene av 17.06.1992, Utv. 1992 side 970flg. Det er ikke avgjørende hvilken betegnelseerstatningen er gitt i en avtale eller hvilken oppfatningpartene hadde om erstatningsplikt, men om det reelt ergrunnlag for erstatning etter arbeidsmiljølovens regler,jf. ovennevnte uttalelse og Utv. 2001 side 208 flg.Det praktiseres en streng bevisvurdering forspørsmålet om vilkårene for skattefritak er oppfylt.Dette gjelder både kravet til at arbeidsgiveren må habegått en virkelig krenkelse mot arbeidstakeren, ogkravet til forholdsmessighet mellom krenkelsen ogoppreisningsbeløpet, jf. Finansdepartementetsuttalelse i Ot.prp. nr. 22 (1993-1994).Utover det ovennevnte vil vederlag utbetalt fraarbeidsgiveren i forbindelse med opphør av arbeidsforholdsom hovedregel være skattepliktig i sin helhet.RenterRenter av erstatningsbeløpet er skattepliktige, selv omerstatningen er skattefri.Erstatning/oppreisning etter skadeserstatningslovenDet er ikke skatteplikt for erstatning for ikkeøkonomiskskade dersom betingelsene for ménerstatningforeligger etter skadeserstatningsloven§ 3-2, § 3-2 a eller oppreisning etter §§ 3-5 og 3-6.Det er heller ikke skatteplikt for ménerstatning vedyrkesskade etter folketrygdloven § 13-17, jf.skatteloven § 5-15 nr. 1, bokstav h nr. 1 og 2.Se forøvrig Lignings-ABC under emnet”Skadeserstatning”.9.14 EtterlønnSkattepliktig etterlønnSkatteplikt JASktl. § 5-1 (1), jf. § 5-40 (1)(utbetaling over 1,5 G).Trekkplikt JA Sktbl. § 5 nr. 1 e, jf. § 6 nr. 1.Avgiftsplikt NEI *Oppgaveplikt JALignl. § 6-2 nr. 1 a,F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 12.Kode 214 (Utbetaling over 1,5 G.)All lønn utbetalt etter dødsfall og som ikke varopptjent før dødsfallet, regnes som etterlønn.Avtale om etterlønn kan fremgå av statlig/privatregulativ eller privat arbeidsavtale. Etter skatteloven§ 5-1 (1), jf. § 5-40 (1), er etterlønn utover 1,5 Gskattepliktig. Etterlønn anses imidlertid ikke sompersoninntekt, jf. skatteloven § 12-2 bokstav b.* Etterlønn, både skattepliktig og skattefri del, ansesikke som lønn og går ikke inn i grunnlaget forarbeidsgiveravgift, jf. Utv. 1991 side 1493.Skattefri etterlønnSkatteplikt NEI Sktl. § 5-1, jf. § 5-40 (1) inntil 1,5 G.Trekkplikt NEI Sktbl. § 5 nr. 1 e.Avgiftsplikt NEI *Oppgaveplikt JALignl. § 6-2 nr. 1 a, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 12.Kode 916 (Utbetaling inntil 1,5 G)Det er gjort unntak fra skatteplikten for etterlønn iskatteloven inntil 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp(G), jf. skatteloven § 5-40 (1). Ved fastsettelsenav den skattefrie delen legges grunnbeløpet på tidspunktetfor dødsfallet til grunn. Etterlønn ut over1,5 G er skattepliktig inntekt for gjenlevende ektefelleeller annen arving, eller for dødsboet, jf. ovenfor.Etterlønn anses imidlertid ikke som personinntekt,jf. skatteloven § 12-2 bokstav b.*Etterlønn, både skattepliktig og skattefri del, ansesikke som lønn og går ikke inn i grunnlaget forarbeidsgiveravgift, jf. Utv. 1991 side 1493.Se også punkt 9.26 om lønn og feriepenger opptjentfør dødsfall.9.15 FeriepengerSkatteplikt JA Sktl. § 5-1 (1) jf. § 5-10. *Trekkplikt NEISktbl. § 5 nr. 1 jf. §§ 6 nr.1 og 10 nr.2, F. 14.09.1956 nr. 9866 § 17, jf.feriel. § 10 (2) og (3). Unntak:F. 14.09.1956 nr. 9866 § 17 nr. 5.Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 1. ledd. **Oppgaveplikt JALignl. § 6-2 nr. 1 a, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 6 a.Kode 111-A (Utbetalte feriepenger)000(Årets opparbeidede feriepengegrunnlagmed mindre det harskjedd et oppgjør av feriepengeneved fratreden.)* Feriepenger er som hovedregel skattepliktig inntekti utbetalingsåret for mottaker. Feriepenger under70

Lønns-ABC 2007grensen for oppgaveplikt vil imidlertid ikke væreskattepliktig, jf. punkt 9.25.** Utbetalte feriepenger inngår i grunnlaget forberegning av arbeidsgiveravgift, men det er særskilteunntak for feriepenger for lønnet arbeid i private hjemog fra veldedige/allmennyttige organisasjoner, jf.punkt 4.1. Det skal ikke beregnes arbeidsgiveravgiftav feriepenger beregnet av sykelønn/lønn underfødselspermisjon mv. når feriepengene er refundert fraArbeids- og velferdsetaten, jf. folketrygdloven § 23-2,5. ledd.Ferielovens formål er å sikre at en arbeidstaker fårferie årlig. Feriepengene skal sikre arbeidstakeren motinntektstap ved avvikling av feriefritiden.Etter ferieloven har en arbeidstaker rett til 25 virkedagerferie/fritid hvert år. En arbeidstaker som fyller60 år innen 1. september i ferieåret har rett til 6 dagerekstra ferie, totalt 31 virkedager. Arbeidstakere som eromfattet av tariffavtale innenfor LO/NHO-området,statlig eller kommunal sektor eller andre mindretariffområder har fått utvidet feriefritid til fem uker(30 virkedager) og seks uker for arbeidstakere over60 år (36 virkedager). Lørdag regnes som virkedag.En måned har i gjennomsnitt 26 virkedager (6 dagersuke). Enkelte arbeidsgivere legger til grunn at enmåned har 22 virkedager (5 dagers uke). Antallvirkedager som legges til grunn kan være fastsatt itariffavtale. Antall virkedager arbeidsgiver legger tilgrunn vil påvirke beløpet som arbeidstakeren fårutbetalt ved ferieavlønning.Under 60 år Over 60 årferielov tariffavt. ferielov tariffavt.5 dagers uke 21 25 26 306 dagers uke 25 30 31 36Sats 10,2 % 12,0 % 12,5 % * 14,3 % ** Arbeidstakere over 60 år har krav på ekstra ferieetter ferieloven og ekstra feriepenger med 2,3 % avferiepengegrunnlaget. Feriepengesatsen blir dahenholdsvis 12,5 % (10,2 % + 2,3 %) og 14,3 %(12 % + 2,3 %), men ekstra feriepenger etterferieloven ytes ikke for den del av feriepengegrunnlagetsom overstiger 6 ganger folketrygdensgrunnbeløp (6 G).Beregning av feriepengerFeriepenger beregnes av arbeidsvederlaget som erutbetalt i året før ferien tas (opptjeningsåret),uavhengig av arbeidsforholdets varighet, jf. ferieloven§ 10 (1). Opptjeningsåret følger kalenderåret, og er detår som ligger umiddelbart forut for ferieåret. Forferieåret 2007 utbetales feriepenger på grunnlag avferiepengegrunnlaget i opptjeningsåret 2006.Følgende ytelser inngår i feriepengegrunnlaget:• vanlig lønn• bonuser/provisjoner• overtidsgodtgjørelse• ulempetillegg og smusstillegg• skifttillegg og akkordtillegg• sykepenger utbetalt i arbeidsgiverperioden ogsykepenger inntil 10 dager betalt av arbeidsgiverved barn eller barnepassers sykdom(omsorgspenger)• helt eller delvis fri kost (naturalytelse)Følgende ytelser inngår ikke i feriepengegrunnlaget:• utgiftsgodtgjørelser (bilhold, kost, losji)• utbetalte feriepenger• utdanningsstipend• andel av nettoutbytte/overskudd• fast godtgjørelse som opptjenes og utbetalesuavhengig av fravær på ferie (pensjonsinnskudd,forsikringspremier)• varer/tjenester/andre ytelser som ikke erpengeytelser (naturalytelser som fri bil, fri telefon,rimelig lån, fri bolig osv.)• styrehonorarFeriepenger etter ferieloven skal beregnes med10,2 % av arbeidsvederlaget som er utbetalt i året førferien tas, jf. ferieloven § 10 (2). For arbeidstakereover 60 år med rett til ekstra ferie skal det beregnesferiepenger med 12,5 % (10,2 % + 2,3 %) av arbeidsvederlaget,jf. ferieloven § 10 (3). Arbeidstaker harikke krav på ekstra feriepenger (tillegget på 2,3 %)av den del av feriepengegrunnlaget som overstiger6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Vedberegningen skal grunnbeløpet per 31. desember iopptjeningsåret legges til grunn. Ved fratreden iopptjeningsåret skal grunnbeløpet på fratredelsestidspunktetlegges til grunn.Arbeidstakere som er omfattet av tariffavtale har fåttutvidet feriefritid til fem uker (seks uker for arbeidstakereover 60 år), jf. ovenfor. For å dekke lønnsbortfalletunder den ekstra ferieuken er det avtalt at feriepengesatsenøkes fra ferielovens 10,2 % (ferieloven§ 10 (2)) til 12 %. I virksomheter som ikke omfattesav tariffavtale med bestemmelser om den femteferieuken kan arbeidsgiver forplikte seg til å følgesamme eller lignende ordning.71

Lønns-ABC 2007TrekkfritakDet skal ikke foretas forskuddstrekk i feriepenger somutbetales i ferieåret og som er beregnet etter ferieloven§ 10 (2), (jf. nr. 1), se skattebetalingsloven § 10 nr. 2og forskrift 14.09.1956 nr. 9866 om gjennomføring avforskuddstrekk § 17 nr. 1 bokstav a.Avtalefestede feriepenger/lønn for opptjent ferietidsom utbetales i ferieåret og som ikke overstiger12,34 % av feriepengegrunnlaget, er fritatt forforskuddstrekk, jf. ovennevnte forskrift § 17 nr. 1bokstav b. For arbeidstakere over 60 år med rett tilekstra ferie gjelder grensen på 12,34 % tilsvarende,men det skal alltid gjennomføres forskuddstrekk itillegget på 2,3 %, jf. forskriften § 17 nr. 5 bokstav b.For månedslønnede som har hatt lønn hos arbeidsgivereni hele opptjeningsåret, kan trekkfritaket istedet gjennomføres for en vanlig månedslønn, samtfor tillegg til månedslønnen som følger av ferieloven§ 10 (2) ("feriepengetillegget"). Det er etter ovennevnteforskrift § 17 nr. 3 også trekkfritak for tilleggfor månedslønnede med avtalefestede feriepenger,begrenset oppad til 12,3 %. Ved fritaket for trekk i enmånedslønn omfatter trekkfritaket også verdi av boligi arbeidsforhold, fordel ved privat bruk av arbeidsgiversbil og verdien av andre løpende naturalytelser.Fritakingen omfatter ikke akkordoverskudd, overtidsgodtgjørelseeller lignende tilleggsytelser. Hararbeidstakeren kun vært ansatt en del av det foregåendeåret kan det ikke utbetales en trekkfrimånedslønn.Det skal ikke foretas forskuddstrekk i feriepenger somforfaller til utbetaling ved dødsfall, forutsatt at avdødeikke hadde rett til å få feriepengene utbetalt på ettidligere tidspunkt, se punkt 9.26.TrekkpliktTilleggsgodtgjørelse (2,3 %) for ekstra ferie forarbeidstakere over 60 år er trekkpliktig, jf. ovennevnteforskrift § 17 nr. 5 bokstav b.Utbetaling av feriepenger som er opptjent et tidligereår (to år tidligere enn ferieåret, jf. ferieloven § 11 (2))ved oppspart ferie, er trekkpliktig dersom samledeferiepenger utbetalt i samme ferieår overstiger omlagen månedslønn. Det skal ikke foretas forskuddstrekki feriepenger oppspart fra tidligere år, dersom dettekombineres med overføring til neste år av entilsvarende andel av årets feriepenger.Ytelser i tillegg til regulære lovbestemte feriepenger forferieåret er som hovedregel trekkpliktige. Akkordoverskudd,overtidsgodtgjørelse eller lignendetilleggsytelser er trekkpliktige. I og med at forskuddsordningener basert på at trekk over de øvrige 10,5månedene skal gi tilstrekkelig forskudd til dekning avforventet skatt for året, vil unnlatt forskuddstrekk itilleggsytelser gi for lite forskudd og resultere i restskatt.Feriepenger til arbeidstaker med frikort medbeløpsgrense er trekkpliktige for den del somoverstiger beløpsgrensen, jf. ovennevnte forskrift§ 17 nr. 5 bokstav c. Dette gjelder selv omferiepengene er opptjent året før utbetalingsåret.Pensjonister har ikke fritak for forskuddstrekk iutbetaling av pensjon om sommeren.Nyansatte som ikke har krav på fulle feriepenger etterferieloven/arbeidsavtalen, og som derfor blant annetikke kan få en ordinær månedslønn utbetalt trekkfrittetter forskrift § 17 nr. 3 vil - særlig dersom de arbeideristedenfor å ta ferie-, kunne få et for høyt forskuddstrekk.Slike skattytere må i tilfelle kontakte sittlikningskontor for utskriving av korrigert skattekortdersom de ønsker et mer korrekt forskuddstrekk.Ved opphør av arbeidsforhold i opptjeningsåret, skalopparbeidede feriepenger i opptjeningsåret utbetalespå siste lønning. Det skal alltid foretas forskuddstrekki feriepenger som utbetales i opptjeningsåret, jf.ovennevnte forskrift § 17 nr. 5 bokstav a. Tilsvarendegjelder for avtalefestede feriepenger eller avtalefestetlønn for opptjent feriefritid. Er det inngått tariffavtaleeller annen forhåndsavtale etter ferieloven § 11 nr. 8om at feriepenger på grunn av fratreden før31. desember i opptjeningsåret skal utbetales førstetter 1. januar, antar Skattedirektoratet at det ikke skalgjennomføres forskuddstrekk når utbetaling skjer.Det skal gjennomføres påleggstrekk i feriepenger hvisskatteoppkreveren ikke har gitt fritak, jf. forskrift03.12.2002 nr. 1352 om påleggstrekk § 14. Et ev.fritak må være individuelt.Eksempel: Arbeidstaker med full opptjeningFeriepengegrunnlag 400 000Månedslønn 36 000Grunnbeløpet per 31.12.06 (G) 62 8926 G 377 352Feriepenger 10,2 % (ferielov) 40 800Feriepenger 12,0 % (avtale) 48 000Feriepengetillegg over 60 år 2,3 % 8 679Virkedager per måned 26Feriepenger etter ferielovenArbeidstaker er under 60 år og får avregnet feriepengenei juni. Arbeidsgiver kan enten utbetale feriepengeneeller utbetale en trekkfri månedslønn og72

Lønns-ABC 2007feriepengetillegget. Beløpet til utbetaling blir detsamme uavhengig av hvilken metode arbeidsgiverbenytter.Feriepenger 25 feriedager 40 800+ Lønn 1 arbeidsdag i juni (36 000 * 1/26) 1 385= Trekkfrie feriepenger 42 185Månedslønn 36 000+ Feriepengetillegg: feriepenger - lønn i ferien40 800 - (36 000 *25/26) 6 185= Trekkfrie feriepenger 42 185Tariffestede feriepengerArbeidstaker er over 60 år og får avregnet feriepengenei juni. Arbeidsgiver utbetaler en trekkfrimånedslønn.Månedslønn 36 000+ Feriepengetillegg: feriepenger - lønn i ferien(48 000 + 8 376) - (36 000 *36/26) 6 833= Sum 42 833Trekkfritt 34 154Trekkpliktig 8 679Eksempel: Arbeidstaker uten full opptjeningFeriepengegrunnlag 130 000Månedslønn 23 400Dagslønn (23 400 / 26) 900Feriepenger 10,2 % (ferielov) 13 260Feriepenger 12,0 % (avtale) 15 600Feriepengetillegg over 60 år 2,3 % 2 990Virkedager per måned 26Feriepenger etter ferielovenArbeidstaker er over 60 år og får avregnetferiepengene i juni. Antall feriedager utgjør:feriepenger/dagslønn = feriedager (16 250/900 = 18).Feriepenger 18 feriedager (13 260 + 2 990) 16 250+ Lønn 8 arbeidsdager i juni (23 400 * 8/26) 7 200= Sum 23 450Trekkfritt 13 260Trekkpliktig (lønn i juni + tillegg over 60 år) 10 190Tariffestede feriepengerArbeidstaker er under 60 år og får avregnetferiepengene i juni. Antall feriedager utgjør:feriepenger/dagslønn = feriedager (15 600/900 = 17).Feriepenger 17 feriedager 15 600+ Lønn 9 arbeidsdager i juni (23 400 * 9/26) 8 100= Sum 23 700Trekkfritt 15 600Trekkpliktig (lønn i juni) 8 1009.16 Feriereise/deltakelse påtjenestereiseArbeidsgiver dekker feriereise eller ektefelle/families deltakelse på tjenestereiseSkatteplikt JASktl. § 5-1 (1), jf. § 5-10 a, jf.§ 5-12.Trekkplikt JASktbl. § 5 nr. 1 a, jf. § 6 nr. 2, jf. F.21.06.1993 nr. 546 § 1-1, jf. § 4-1.Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 3. ledd.Oppgaveplikt JALignl. § 6-2 nr. 1 a, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 6 a.Kode 112-A (arbeidsgivers kostpris inkl. mva)Arbeidsgiver refunderer utgifter til feriereise ellerektefelle/families deltakelse på tjenestereiseSkatteplikt JA Sktl. § 5-1 (1), jf. § 5-10 a.Trekkplikt JA Sktbl. § 5 nr. 1 a, jf. § 6 nr. 1.Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 1. ledd.OppgavepliktJAKode 111-ALignl. § 6-2 nr. 1 a, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 6 a.FeriereiseFordel ved at arbeidsgiveren dekker feriereiser foransatte, eventuelt med familie, er alltid skattepliktiginntekt for den ansatte.Om avgrensning mot skattefrie velferdstiltak, sepunkt 8.8.Ektefelles deltakelse på tjenestereiseHvis ektefelle, samboer eller barn deltar på tjenestereisenskal den ansatte skattlegges for de kostnaderdette medfører for arbeidsgiver. Se Utv. 1983 side636 flg.Skattedirektoratet har i brev til en revisor uttaltfølgende: "En vil likevel bemerke at forholdene i detenkelte tilfelle vil kunne ligge slik an at den tjenestereisendeikke bør inntektsbeskattes for ektefellesdeltagelse. Dette vil kunne være tilfelle hvor dentjenestereisendes helsetilstand har gjort ektefellensdeltagelse nødvendig. Også i disse tilfellene må detgis opplysninger om ektefellens deltagelse, enten ilønnsoppgaven eller i særskilt vedlegg til denne".Ektefellens deltakelse skal da innberettes ikode 949 - diverse.Utvidet opphold under tjenestereiseDekker arbeidsgiver et utvidet opphold på entjenestereise, skattlegges ikke dette dersom:73

Lønns-ABC 2007• tjenestedelen av reisen er av minst to dagersvarighet• utvidelsen bare omfatter inntil 2 døgn ekstra, og• arbeidsgiver ikke må betale mer for reisen med etslikt utvidet opphold enn for en tilsvarendekortere, ren tjenestereise.Har arbeidsgiveren hatt merkostnader i forbindelsemed utvidet opphold i forhold til hva den korteretjenestereisen ville ha kostet, er merkostnadenskattepliktig for den ansatte.9.17 Formuesgjenstand - kjøp/salgFordel ved arbeidsgivers salg av formuesgjenstandtil arbeidstaker til en lavere verdi ennomsetningsverdienSkattepliktTrekkpliktJAJASktl. § 5-1 (1), jf. § 5-10 a,jf. § 5-12.Sktbl. § 5 nr. 1 a, jf. § 6 nr. 2, jf. F.21.06.1993 nr. 546 § 1-1, jf. § 4-1.Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 3. ledd.OppgavepliktJAKode 112-ALignl. § 6-2 nr. 1 a, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 6 a.Fordel ved arbeidsgivers kjøp av formuesgjenstandfra arbeidstaker til en høyere verdi ennomsetningsverdienSkatteplikt JA Sktl. § 5-1 (1) jf. § 5-10 a.Trekkplikt JA Sktbl. § 5 nr. 1 a, jf. § 6 nr. 1.Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 1. leddOppgavepliktJAKode 111-ALignl. § 6-2 nr. 1 a, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 6 a.Selger arbeidsgiveren en formuesgjenstand (f.eks. bileller bolig) til arbeidstakeren til en lavere verdi ennomsetningsverdien, vil det foreligge en skattepliktigfordel for arbeidstakeren. Tilsvarende er det en skattepliktigfordel hvis arbeidsgiveren kjøper en formuesgjenstandfra arbeidstakeren, til en høyere pris ennomsetningsverdien (det vil si den pris arbeidstakerenville ha oppnådd ved salg til en uavhengig tredjemann).Den skattepliktige fordelen utgjør, som hovedregel,differansen mellom omsetningsverdien (inkl. ev.merverdiavgift) og vederlaget. Arbeidsgiver plikter ålegge ved regnskapene nødvendig dokumentasjon avbetydning for verdsettelsen, herunder om beregningav personalrabatt og eventuelt hvorfor omsetningsverdier lavere enn den normale.Se også punkt 8.4 om verdsettelse av naturalytelser ogpunkt 9.32 vedrørende personalrabatter.9.18 Fri kost og/eller fritt losjiArbeidsgiveren yter fri kost og/eller losji (ett ellerdelt rom) - naturalytelseSkatteplikt JASktl. § 5-1 (1), jf. § 5-10 a,jf. § 5-12 (3).Trekkplikt JASktbl. § 5 nr. 1 a, jf. § 6 nr. 2, jf. F.21.06.1993 nr. 546 § 1-1, jf. § 2-1.Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 3. ledd.OppgavepliktJAKode 110-ALignl. § 6-2 nr. 1 a, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 6 a.(Koden er ny. Ytelsen var tidligere innberetningspliktig i kode112-A)Opplysningene innberettes slik:Beløp:Ant. døgn med kost:Ant. døgn med losji:Satser for 2007 (fastsatt av Skattedirektoratet):Fritt opphold - kost og losji kr 99Fri kost - alle måltider kr 71Fri kost - to måltider kr 55Fri kost - ett måltid kr 37Fritt losji - ett eller delt rom kr 28Fordel ved å bo i ett rom alene eller sammen mednoen går under reglene om fritt losji, mens fordel vedå bo i mer enn et rom går etter reglene om fri bolig(punkt 9.7). Om fri kost og losji for utenlandskarbeidstaker, se punkt 11.2.Arbeidsgiver skal enten benytte ovennevnte satserfastsatt av Skattedirektoratet, eller satser fastsatt itariffavtale. Blir arbeidstaker trukket for verdien avkost og losji etter satser fastsatt enten av Skattedirektorateteller i tariffavtale, skal skattetrekk ogarbeidsgiveravgift beregnes av brutto lønn (føravkorting), jf. forskrift 21.06.1993 nr. 546 omforskuddstrekk i naturalytelser og om verdsettelse avnaturalytelser ved forskuddstrekket § 2-1, tredje ledd.Det er gjort unntak fra trekkplikten for fritt losji forarbeidstaker som har egen husholdning på sitthjemsted, jf. ovennevnte forskrift § 2-1, femte ledd.Videre er det unntak fra trekkplikten for fri kost forarbeidstaker som har krav på fradrag for merutgiftertil kost ved arbeidsopphold utenfor hjemmet, jf.forskriften § 2-1, sjette ledd.74

Lønns-ABC 2007Beløp og antall døgn med fri, eller delvis fri kost oglosji for skattyter som har krav på fradrag formerutgifter til kost ved arbeidsopphold utenforhjemmet, skal innberettes i kode 522. Om fri kost oglosji for utenlandsk arbeidstaker som pendler frautlandet se pkt. 11.2Fordel ved kostbesparelse i hjemmet/fri kost vedopphold i forbindelse med tjenestereiser er ikkeskattepliktig når kosten dekkes etter regning eller vedadministrativ forpleining (dette gjelder ikke underpendleropphold), jf. FSFIN § 5-15-6 (4). Se punkt9.23 om kostbesparelse i hjemmet for pendlere.Vedrørende bedriftskantine se punkt 8.8. Vedrørendegodtgjørelse til kost og losji på tjenestereiser sekapittel 10.Fri kost for sokkelarbeidere/hyretillegg for sjøfolkDet er skattefritak for fri kost på sokkelinnretning tilarbeidstaker med en samlet årlig personinntekt påkr 600 000 eller mindre. Skattefri fri kost forsokkelarbeider er trekkfri og skal innberettes i kode527-A. Skattepliktig fri kost for sokkelarbeider ertrekkpliktig og skal innberettes i kode 119-A.Tariffmessig hyretillegg for sjøfolk for egen kostopptil kr 16 500 per år er skattefri. For arbeidstakeresom bare har vært ansatt i deler av inntektsåret,reduseres det skattefrie beløpet forholdsmessig basertpå antall dager vedkommende ikke har vært ansatt ombord. Skattefritt hyretillegg for sjøfolk er trekkfri ogskal innberettes i kode 925-A. Skattepliktighyretillegg er trekkpliktig og skal innberettes i kode117-A.Det skal svares arbeidsgiveravgift av fri kost forsokkelarbeidere og tariffmessig hyretillegg for sjøfolkfor egen kost uavhengig av om verdien inngår itrekkgrunnlaget.9.19 Gaver og premierSkattepliktige gaver og premier i arbeidsforholdSkatteplikt JA Sktl. § 5-1 (1), jf. § 5-10, jf. § 5-12.TrekkpliktJASktbl. § 5 nr. 1 a, jf. § 6 nr. 2, jf. F.21.06.1993 nr. 546 § 1-1, jf. § 4-1.Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 3. ledd.OppgavepliktJAKode 112-A (naturalytelse)111-ALignl. § 6-2 nr. 1 a, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 6 a.(pengebeløp/gavekort som kaninnløses i kontanter)I utgangspunktet er alle gaver som arbeidstaker mottari arbeidsforhold skattepliktig inntekt for mottaker (sedog nedenfor), og arbeidsgiver skal foreta forskuddstrekkog beregne arbeidsgiveravgift av ytelsen. Bestårgaven av en gjenstand, er dette en naturalytelse somskal innberettes i kode 112-A. Gaver som gis ikontante penger, eller i gavekort som kan innløses ikontanter skal behandles som lønn, se punkt 9.25.Se også Lignings-ABC under emnet ”Gaver ogtilskudd i arbeidsforhold”.Gaver som ikke ytes direkte fra arbeidsgiveren erskattepliktige dersom gaven har en klar sammenhengmed arbeidsforholdet. Ville det m.a.o. ikke ha værtsannsynlig at gaven hadde vært ytet om vedkommendeikke hadde vært ansatt der han er eller hatt detoppdraget han har, vil det i alminnelighet foreliggeskatteplikt. Dette vil for eksempel gjelde hvis arbeidsgiverensforretningsforbindelser setter opp premier tilden av de ansatte som oppnår det høyeste salget osv.At gaven ytes til arbeidstakerens nærmeste pårørendefratar ikke gaven karakter av arbeidsvederlag forskattyteren.Skattefrie gaver og premier i arbeidsforholdSkatteplikt NEISktl. § 5-1, jf. §§ 5-10, 5-12 og 5-15(2), jf. FSFIN § 5-15-1.Trekkplikt NEISktbl. § 5 nr. 1 a, jf. § 6 nr. 2, jf.F. 21.06.1993 nr. 546 § 1-1.Avgiftsplikt NEI Ftrl. § 23-2, 3. ledd.OppgavepliktNEILignl. § 6-2, jf. § 6-16 a, jf.F. 30.12.1983 nr. 1974 § 3.Vilkårene for når en gave fra arbeidsgiver er skattefrifremgår av FSFIN § 5-15-1. Skattefritaket omfattergaver til så vel ansatte som styremedlemmer. Skattefritaketer betinget av at gaven eller premien forforslag eller forbedringer er ledd i en generell ordningi bedriften. Gaven må i utgangspunktet bestå av ennaturalytelse. Gavekort som ikke kan løses inn ikontanter, likestilles med gaver ytet i form avnaturalytelser. Det samme gjelder gaver som iutgangspunktet består i penger, men hvor den ansatteleverer kvittering til arbeidsgiveren for kjøpet avgaven.Skattefritaket gjelder i følgende tilfeller:• Gave i anledning mottakerens 25, 40, 50 eller60 års tjenestetid i bedriften. Fritaket gjelder barefor verdier inntil kr 8 000. Når gaven består igullklokke med inskripsjon, regnes verdi inntilkr 12 000 som skattefri. Utgjør verdien av gavenmer enn beløpsgrensene ovenfor, skattlegges detoverskytende beløp. Benyttes andre runde år fortjenestejubileum, kan gaver ved disse anledninger75

Lønns-ABC 2007gi grunnlag for fritak. Dette gjelder ikke forjubileum under 25 år (f.eks. 20 års tjenestetid ibedriften) og ikke for gaver som gis oftere ennantydet ovenfor. Forutsetningen er videre at dissejubileene trer i stedet for og for øvrig kansammenlignes helt ut med de som er nevntovenfor, f.eks. at man ikke markerer 25 årstjenestetid, men 30 års tjenestetid tradisjonelti vedkommende bedrift.• Jubileums- eller oppmerksomhetsgave fraarbeidsgiver. Skattefriheten gjelder bare forverdier inntil kr 3 000. Utgjør verdien mer,skattlegges det overskytende beløp fullt ut somlønn. Som jubileums- eller oppmerksomhetsgaveetter disse forskrifter regnes gave fra arbeidsgiveri anledning av at:- bedriften har bestått i 25 år eller i et antall år somer delelig med 25 (f.eks. 75 år eller 125 år). Harbedriften bestått i 50 år eller et antall år som erdelelig med 50, vil skattefritaket gjelde verdierinntil kr 4 500.- mottakeren gifter seg eller fyller 50, 60, 70, 75eller 80 år, eller- mottakeren går av med pensjon eller slutter avannen grunn etter minst 10 år i bedriften.• gave (f.eks. julekurv, gavekort som ikke kaninnløses i kontanter) når verdien ikke overstigerkr 600 i løpet av inntektsåret, og bedriften ikkefradragsfører kostnaden. Utgjør verdien av gavenmer enn kr 600 skattlegges det overskytende.Gaver kan gis etter flere alternativer til sammeskattyter i samme år.Premie for forslagVidere er det skattefrihet i anledning av at den ansattemottar premie for forslag til forbedring avorganisasjonen og arbeidsmetoder i bedriften, menbare for verdier inntil kr 2 500. Premie med verdi utover kr 2 500 i samme inntektsåret skattlegges for denoverskytende verdi. Det er et krav om at premienbestår av annet penger.Sykdom, dødsfall el.l.Blomster, konfekt eller andre ytelser av mindre verdigitt i forbindelse med sykdom, dødsfall eller lignendeer ikke skattepliktige for mottaker da de anses å falleutenfor fordelsbegrepet i skatteloven, jf. skatteloven§ 5-1 første ledd.9.20 HjemmekontorArbeidsgiver utbetaler godtgjørelse forhjemmekontor:Skatteplikt NEI Sktl. § 5-1 (1), jf. § 5-11 (2) a. *Trekkplikt NEISktbl. § 5 nr. 1 c, jf. § 6 nr. 3, jf.F. 14.10.1976 nr. 9830 § 4. **Avgiftsplikt NEI Ftrl. § 23-2, 3. ledd.Oppgaveplikt JALignl. § 6-2 nr. 1 h, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 11 d.Kode 849 (Ytelsen må spesifiseres nærmere)* Et eventuelt overskudd på ligningsstadiet erskattepliktig, se beløpsgrensene nedenfor.** Utgiftsoppgave må utarbeides og utbetalingen måikke gi overskudd.Med hjemmekontor menes eget/egne rom i hjemmetsom utelukkende benyttes i eierens/ektefellensinntektserverv, f.eks. arbeidsrom i lønnet erverv,legekontor, frisørsalong, lager mv. Kombinert bruk avet rom i boligen til arbeidsrom og f.eks. stue ellersoverom, kommer ikke under reglene forhjemmekontor.Godtgjørelse til hjemmekontor (kontorgodtgjørelse)som ikke gir overskudd vil ikke være skattepliktig.Utgiftsgodtgjørelser kan holdes utenfor trekkberegningen,dersom mottaker utarbeider og underskriveren oppgave over størrelsen på og arten av denpådratte utgiften, og arbeidsgiver ikke har grunn til åtro at utbetalingen gir overskudd, jf. forskrift14. oktober 1976 nr. 9830 om forskuddstrekk iutgiftsgodtgjørelser § 4.Utbetales det en godtgjørelse som overstigernedenfornevnte beløpsbegrensninger, kan arbeidsgiversplitte beløpet, jf. forskrift 14. oktober 1976 nr. 9830§ 6. Den trekkfrie delen av godtgjørelsen skalinnberettes i kode 849, mens den overskytende deleninnberettes som trekk- og avgiftspliktig i kode 199-A.BeløpsgrenserFor at arbeidsgiver skal kunne utbetale skatte-, trekkogavgiftsfri kontorgodtgjørelse (kode 849) til arbeidstaker,kan det ikke utbetales mer enn det arbeidstakerkan kreve fradrag for på ligningsstadiet. Det vil si atfølgende beløpsgrenser ikke må overskrides:I fritakslignet bolig:StandardfradragHar skattyter hjemmekontor i fritakslignet bolig,herunder andelshavers leilighet i boligselskap, gis et76

Lønns-ABC 2007standardfradrag med kr 1 500 for hjemmekontor mv.Fradaget skal ikke reduseres selv om skattyter harbodd i huset en del av året eller kun brukt hjemmekontoreten del av året.Faktiske kostnaderIstedenfor standardfradrag kan eieren kreve fradragfor faktiske kostnader knyttet til hjemmekontoret.Kostnadene må sannsynliggjøres, herunder at defaktiske kostnadene som det kreves fradrag for, kunrefererer seg til hjemmekontoret. Kostnadene somikke kan henføres til spesielle deler av eiendommen(f.eks. ytre vedlikehold, forsikring og kommunaleavgifter) fordeles i forhold til leieverdien forboligdelen og hjemmekontoret. Det gis ikke fradragfor skattyterens eget eller ektefelles arbeid medrenhold av arbeidsrom.I egen regnskapslignet boligDet gis fradrag for kostnader etter de vanlige reglerfor bygninger som regnskapslignes. Se Lignings-ABCunder "Bolig – regnskapsligning (direkte ligning)"punkt 3.I leiet boligDet kan gis fradrag for faktisk påløpne kostnader vedå holde hjemmekontor i leiet bolig. Samlede kostnadertil husleie mv. fordeles da skjønnsmessig på henholdsvisboligdelen og hjemmekontoret. Fordelingen børforetas forholdsmessig ut fra leieverdien. Er barefordelingen av arealene oppgitt, kan denne legges tilgrunn. Det kan ikke gis fradrag for skattyterens egeteller ektefelles arbeid med renhold av arbeidsrom.Grensedragning mellom hjemmekontor ogordinært leieforholdBetaler arbeidsgiver den ansatte for disponering aveiendom/kontor må arbeidsgiver vurdere om detforeligger en utgiftsgodtgjørelse for et hjemmekontoreller et vederlag for et ordinært leieforhold.Avgjørende for om det er et ordinært leieforhold vilvære lokalets/kontorets nødvendighet og hensiktsmessighetfor virksomheten (arbeidsgiver). Skal enkunne godta at arbeidstakers utleie til arbeidsgiver eret reelt leieforhold hvor arbeidstaker bruker de utleidelokaler, må arbeidstakers bruk kunne anses som utøvetpå vegne av arbeidsgiveren (som er leietaker) og ikkefordi arbeidstakeren er eier av eiendommen. Fortsetteren utleier å gjøre bruk av de lokalene som han leier uttil andre, er dette uvanlig i leieforhold.Momenter som taler for å anse forholdet som et reeltleieforhold er at:• det foreligger en skriftlig leieavtale• arbeidsgiveren har en eksklusiv disposisjonsrett tillokalene• omfanget av arbeid som utføres for arbeidsgiver ilokalene står i forhold til leiekostnadene• lokalene kan nås uten å gå gjennom rom sombenyttes av arbeidstakeren til boligformål• lokalene har sanitæranlegg som kan nås uten å gågjennom rom som benyttes av arbeidstakeren tilboligformål• lokalene er laget spesielt for arbeidsgivers formålog ikke lett kan ominnredes til boligformål mv.• arbeidsgiver eier inventar og driftsmidler avbetydning i lokalene som f.eks. faks, datamaskin,eller bruker lokalene som lager i noe omfang• lokalene faktisk brukes av andre som er ansatt hosarbeidsgiveren• lokalene brukes til å motta arbeidsgivers kundereller utlevere varer• lokalene er markert utad f.eks. ved skilt, oppføringi telefonkatalog eller oppføring på arbeidsgiversbrevark• lokalene er i bruk i vanlig arbeidstid og ikke bareved overtidsarbeid• arbeidsgiveren ikke har annet kontor i områdetOpplistingen er ikke uttømmende. Ingen avmomentene er avgjørende alene, men må ses isammenheng med andre momenter. Momentene vilkunne ha forskjellig vekt i forhold til hverandre iforskjellige tilfeller.Se også Lignings-ABC under emnet ”Bolig -fritakslignet bolig og fritidseiendom” punkt 5.7 samtdom fra Agder Lagmannsrett i Utv. 1996 side 16.Dersom det er et ordinært leieforhold mellom arbeidsgiverog arbeidstaker, skal beskatningen vurderes iforhold til reglene om utleieinntekt fra egen bolig,jf. skatteloven § 7-2. Skattepliktige leieinntekter måinntektsføres med rett bruttobeløp i "Årsoppgave forutleie av fast eiendom mv.". Arbeidsgiveren skal islike tilfeller ikke trekke forskuddstrekk av beløpeteller svare arbeidsgiveravgift. Utbetalingen skal hellerikke innberettes. Dersom leieinntektene overstigermarkedsleien vil det overskytende beløp skattemessigbli å behandle som lønn.77

Lønns-ABC 20079.21 Hytte/fritidsboligHytte/fritidsbolig stilt til disposisjon avarbeidsgiver - ikke rimelig velferdstiltakSkatteplikt JASktl. § 5-1 (1), jf. § 5-10 a, jf. § 5-12,se § 5-3.Trekkplikt NEISktbl. § 5 nr. 1 a, jf. § 6 nr. 2, jf.F. 21.06.1993 nr. 546, § 1-2 d.Avgiftsplikt NEI Ftrl. § 23-2, 3. ledd.Oppgaveplikt JALignl. § 6-2 nr. 1 a, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3, nr. 12.Kode 549 (Ytelsen må spesifiseres nærmere)Fordelen verdsettes med utgangspunkt i leiepriser fortilsvarende hytter, jf. skatteloven § 5-3.Unntak for rimelig velferdstiltak (bedriftshytte), sepunkt 8.8.9.22 Kontingenter (personligmedlemskap)Arbeidsgiver betaler kontingenter for personligmedlemskapSkatteplikt JA Sktl. § 5-1 (1), jf. § 5-10 jf. § 5-12.Trekkplikt JASktbl. § 5 nr. 1 a, jf. § 6 nr. 2, jf. F.21.06.1993 nr. 546 § 1-1, jf. § 4-1.Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 3. ledd.OppgavepliktJAKode 112-ALignl. § 6-2 nr. 1 a, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 6 a.Arbeidsgiver gir kontantgodtgjørelse for/refundererkontingenter for personlig medlemskapSktl. § 5-1 (1), jf. § 5-10Skatteplikt JAsml. § 5-11 (2)Trekkplikt JA Sktbl. § 5 nr. 1 a, jf. § 6 nr. 1.Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 1. ledd.OppgavepliktJAKode 111-ALignl. § 6-2 nr. 1 a, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 6 a.Dekker arbeidsgiver et personlig medlemskap i enorganisasjon/forening, anses det som dekning av enprivatutgift og skal behandles som en fordel vunnetved arbeid. Skatteplikten gjelder uavhengig av ommedlemskapet som sådan ikke innebærer ytterligerefordeler av økonomisk karakter for den ansatte, ellerom det er arbeidsgiver som har størst interesse avmedlemskapet.9.23 Kostbesparelse i hjemmet forpendlereSkatteplikt JAAdm.forpleining - naturalytelse:Sktl. § 5-1 (1) jf. § 5-10 a, jf. § 5-12.Dekket etter regning - refusjon:Sktl. § 5-1 (1) jf. § 5-10 a, jf. § 5-11.Adm.forpleining - naturalytelse:Sktbl. § 5 nr. 1 a, jf. § 6 nr. 2, jf.F. 21.06.1993 nr. 546 § 2-4.Trekkplikt JA Dekket etter regning - refusjon:Sktbl. § 5 nr. 1 c, jf. § 6 nr. 3, jf.F. 14.10.1976 nr. 9830 § 3, 9. ledd,jf. F. 21.06.1993 nr. 546 § 2-4.AvgiftspliktOppgavepliktJAJAFtrl. § 23-2, 3. ledd.Adm.forpleining - naturalytelse:Lignl. § 6-2 nr. 1 a, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 6 a.Dekket etter regning - refusjon:Lignl. § 6-2 nr. 1 h, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 6 b.Kode 143-AKostbesparelse er et beregnet tillegg i inntekten somskal representere innsparinger av kost i hjemmet fordiskattyter får kosten dekket av arbeidsgiveren.Kostgodtgjørelse utbetalt etter satser og vilkår ihenhold til statlig regulativ er ansett bare å dekkeskattyters merkostnader. Det skal således ikkeberegnes noen fordel for kostbesparelse i hjemmet forkostgodtgjørelser utbetalt i samsvar med, eller etterlavere sats enn satsene i statens reiseregulativ(særavtale). Dette gjelder både for lønnstakere sompendler eller er på tjenestereiser. Dekker arbeidsgiverkostnader til kost for lønnstaker under pendleroppholdutenfor hjemmet (ikke på tjenestereise), enten etterregning (refusjon) eller ved fri kost (herunderadministrativ forpleining), skal mottaker fordelsbeskattesfor kostbesparelse i hjemmet.Kostbesparelse for arbeidstaker på tjenestereise (ikkependleropphold), som får kost dekket etter regningeller ved administrativ forpleining, er skattefri, jf.FSFIN § 5-15-6 (4).For nærmere informasjon om hvem som anses sompendlere, se punkt 8.5.I ytterpunktene er det ikke vanskelig å skille mellomopphold utenfor hjemmet på tjeneste-/yrkesreiser ogpendleropphold. Har en arbeidstaker bare én arbeidsgiverog ett arbeidssted i et varig arbeidsforhold ogdette medfører at skattyteren må bo utenfor hjemmet,anses dette normalt som pendleropphold fra førstedag. Blir en slik arbeidstaker sendt på for eksempelukeskurs et annet sted, vil oppholdet på kursstedetvære opphold på tjenestereise. I en rekke tilfeller vil78

Lønns-ABC 2007grensedragningen imidlertid være vanskelig, bl.a. hvorarbeidet foregår utenfor arbeidstakerens fastearbeidssted, f.eks. når en arbeidstaker må bo utenforhjemmet mens han arbeider på anlegg tilhørendearbeidsgiverens oppdragsgiver. Ved vurderingen avom det foreligger et pendleropphold eller yrkesoppholdmå det blant annet legges vekt på oppholdetsvarighet på det enkelte sted. Eksempelvis må oppholdpå mer enn et halvt år på samme sted som oftest ansessom pendling fra første dag. Er oppholdet under ethalvt år må tilfellet vurderes konkret.Kostbesparelsen beregnes ut fra satsen for fri kost(alle måltider), som fastsettes av Skattedirektoratetårlig. For 2007 er satsen kr 71 per døgn. Antall døgnmed kostbesparelse er lik antall hele døgn med fri kost(herunder administrativ forpleining) og/eller dekningetter regning.Med administrativ forpleining menes at oppdragsgivereller arrangør gjør opp for utgiftene til opphold ogkost direkte med det enkelte overnattings-/spisested.Arbeidstaker har med andre ord fri kost og losji.Opphold med administrativ forpleining likestilles medrefusjon og fri kost. Utbetales det kontantgodtgjørelse(bruspenger) til arbeidstaker som er underadministrativ forpleining på pendleropphold skaldenne godtgjørelsen og antall døgn med slikgodtgjørelse innberettes i kode 620 "Kontantgodtgjørelseved administrativ forpleining (pendler)" pålønns- og trekkoppgaven. Bruspenger vedadministrativ forpleining på tjenestereiser skalinnberettes i kode 619 "Kontantgodtgjørelse vedadministrativ forpleining (på tjenestereiser)". Jf. ogsåpunkt 10.6 om administrativ forpleining.I kode 522 "Fri kost og losji for norsk arbeidstakersom ville hatt krav på fradrag for merutgifter vedarbeidsopphold utenfor hjemmet" skal beløp, antalldøgn med fri, eller delvis fri kost og losji (herunderrefusjon) og boligtype i forbindelse medpendleropphold innberettes, jf. punkt 9.18. Det gjelderegne koder for utenlandsk pendler som pendler frautlandet, jf. kapittel 11.Skattepliktig kostbesparelse er i utgangspunktettrekkpliktig og skal tas med i grunnlaget for beregningav arbeidsgiveravgift. Skattepliktig kostbesparelseskal innberettes i kode 143-A på lønns- ogtrekkoppgaven. Beløp og antall døgn skal oppgis.Unntak fra trekkpliktenKostbesparelsen skal bare medtas i trekkgrunnlagethvis det løpende eller for det oppdrag arbeidsforholdeter tilknyttet utbetales lønn eller annen trekkpliktiggodtgjørelse for arbeid, jf. forskrift 21.06.1993 nr. 546om forskuddstrekk i naturalytelser og om verdsettelseav naturalytelser ved forskuddstrekket § 2-4.Begrensningen er praktisk begrunnet; det må foreliggeutbetaling av ytelser det kan gjennomføres forskuddstrekki, for å gjennomføre forskuddstrekk ikostbesparelse.Skattefrie selskaper, foreninger og institusjoner somnevnt i skatteloven § 2-32 (1), er i alle tilfeller fritattfor plikten til å gjennomføre forskuddstrekk forverdien av kostbesparelse i hjemmet, når samletlønnsutbetaling mv. til en person i løpet avinntektsåret ikke overstiger kr 2 000 (ekskl.kostbesparelse). Trekkplikten inntrer fra og med dettidspunkt hvor lønn mv. overstiger kr 2 000.9.24 Legebehandling/behandlingsutgifter/bedriftshelsetjeneste/treningsordningerArbeidsgiver dekning av den ansattes kostnader tilbehandling av sykdom eller skade.Arbeidsgiver betaler utgifteneSkatteplikt JASktl. § 5-1 (1), jf. § 5-10, jf. § 5-12.Unntak: *Trekkplikt JASktbl. § 5 nr. 1 a, jf. § 6 nr. 2, jf. F.21.06.1993 nr. 546 § 1-1, jf. § 4-1.Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 3. ledd.OppgavepliktJAKode 112-ALignl. § 6-2 nr. 1 a, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 6 a.* Unntak for ordinær bedriftshelsetjeneste/bedriftslegeordning som omfatter forebyggendehelseundersøkelser (dvs. avverge sykdom,belastningsskade mv.) og ikke behandling av sykdommv. (se Utv. 1990, s. 1092 jf. Utv. 1998 s. 1402).Arbeidstaker får refundert utgiftene fraarbeidsgiverSkatteplikt JA Sktl. § 5-1 (1), jf. § 5-10. Unntak: *Trekkplikt JA Sktbl. § 5 nr. 1 a, jf. § 6 nr. 1.Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 1. ledd.OppgavepliktJAKode 111-ALignl. § 6-2 nr. 1 a, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 6 a.* Unntak for ordinær bedriftshelsetjeneste/bedriftslegeordning som omfatter forebyggendehelseundersøkelser (dvs. avverge sykdom,79

Lønns-ABC 2007belastningsskade mv.) og ikke behandling av sykdommv. (se Utv. 1990, s. 1092 jf. Utv. 1998 s. 1402).Finansdepartementet har i brev av 12. november 1998,inntatt i Utv. 1998 s. 1402, uttalt følgende:"I en uttalelse inntatt i utv. 1990 s 1092 uttalerFinansdepartementet at for ansatte representerer detikke en skattepliktig fordel å være omfattet av enordinær bedriftshelsetjeneste. En slik ordning vilomfatte forebyggende behandling. Det er noe annetenn kurativ behandling som normalt ville utløseskatteplikt under synsvinkelen arbeidsgivers dekningav private behov for helsetjenester. Arbeidsgiversinteresse i at den ansatte blir behandlet effektivt for ensykdom, med sikte på full arbeidsinnsats igjen,begrunner ikke skattefritak for slik dekning. Mindre,kurative tiltak (reseptutstedelse mv) som ledd i enellers vanlig forebyggende bedriftshelsetjeneste(småkurativ behandling) vil imidlertid være skattefrie.Det samme gjelder behandling av yrkesskader. Det eri uttalelsen vist til at ligningsmyndighetene utenvidere vil kunne legge til grunn skattefrihet for denansatte dersom ordningen helt ut er tilpasset kravenesom fremgår av forskrift 26. oktober 1979 nr 6.Forskriften det er henvist til er nå opphevet ogerstattet av en ny forskrift 21. april 1994 om verne- oghelsepersonale. Skattedirektoratet reiser spørsmål omhvorvidt ligningsmyndighetene uten videre kan leggetil grunn skattefrihet for den ansatte dersombedriftshelsetjenesteordningen oppfyller de krav somer stilt i den nye forskriften.Det følger av merknadene til forskriften av 1994, atforskriften ikke er til hinder for at arbeidsgiver tilbyrarbeidstakere helsetjenester i tillegg til de oppgaversom er tillagt verne- og helsepersonalet.Bedriftshelsetjenester som i utgangspunktet faller innunder forskriften, kan også tenkes å tilby kurativbehandling til de ansatte såfremt dette ikke skjer tilfortrengsel for pålagte oppgaver. Den enkelte bedrifthar dermed mulighet til å tilby sine ansatte kurativbehandling langt utover det som er vanlig forbedriftshelsetjenester. Dersom det tilbys slik kurativbehandling klart ut over det vanlige for bedriftshelsetjenester,antar departementet at de ansatte måskattlegges for fordelen selv om ordningen ellers fallerinnenfor de krav forskriften stiller. Småkurativbehandling vil kunne passere som skattefritt fortsatt.I den grad en slik praksis vil medføre innstramninger iforhold til tidligere retningslinjer, bør den legges tilgrunn først fra og med inntektsåret 1999."Finansdepartementet har i brev av 15. oktober 1990 tilSkattedirektoratet uttalt:"2. At arbeidsgiveren betaler medlemskap ellerårsavgift ved et legesenter e.l. med vanlig rett tilbehandling for sine ansatte, går langt utover enordinær bedriftshelsetjeneste. Departementet antar atslik betaling i forhold til skattereglene må regnes somdekning av de ansattes privatutgifter. Slike beløp måinnberettes som lønn, og medtas i grunnlaget fortrekkberegningen etter skattebetalingsloven § 6 nr. 1.Beløpet inngår i grunnlaget for arbeidsgiveravgiftenog regnes som pensjonsgivende inntekt. Det sammegjelder hvis arbeidsgiveren betaler den ansatteslegeregninger.Det kan forekomme at arbeidsgiver engasjerer etlegesenter e.l. til å utføre en ren bedriftshelsetjeneste,til tross for at legesenterets vanlige virksomhet går utover dette. … Som dokumentasjon for skatte- ogavgiftsfritak forutsettes i slike tilfelle at arbeidsgivereni sitt lønnsregnskap oppbevarer materiale somviser at legesenterets ytelser til de ansatte er begrensettil en ordinær bedriftshelsetjeneste. Må ytelsen anses åomfatte mer enn dette, blir arbeidsgivers honorar tillegesenteret i sin helhet å behandle som lønn etter enfordeling på de ansatte som har hatt rettigheter iordningen." Se FIN i Utv 1990/1092.TreningsordningerFordel ved at arbeidsgiveren finansierer treningsordningerfor ansatte er i utgangspunktet skattepliktigsom lønn. For bedrifter som har yrkesgrupper medspesielt belastende arbeidsoppgaver, vil treningsordningersom på profesjonelt grunnlag har til hensiktå forebygge skader og sykdom, samt å forebyggebelastningslidelser blant de ansatte i bedriften og somgjennomføres i samarbeid med fysioterapeuter e.l.,kunne gjennomføres uten fordelsbeskatning for deansatte. For at slike ordninger ikke skal innebæreskattepliktig fordel for de ansatte, er det enforutsetning at det er en reell sammenheng mellomarbeidssituasjonen og treningsopplegget mv. Videre erdet en forutsetning at treningsordningen ikke omfattermer og flere treningsformer enn det som er nødvendigfor å forebygge arbeidsfremkalte skader og sykdomhos den ansatte. Generelle treningsordninger utenspesialtilpasset treningsprogram for den enkelteansatte og uten aktiv oppfølging av fysioterapeut ellerlignende under treningen, vil falle utenforskattefritaket. Slike tilbud må anses å ivareta denansattes egne behov og ønske om å trene. Om nårtreningsordning kan anses som rimelig velferdstiltak,se punkt 8.8.80

Lønns-ABC 20079.25 Lønn og andre kontantytelserSkattepliktJASktl. § 5-1 (1) jf. § 5-10 a,jf. § 5-11 (2) b. *Trekkplikt JA Sktbl. § 5 nr. 1 a, jf. § 6 nr. 1. *Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 1. ledd. **OppgavepliktInnberetteskodeJA111-ALignl. § 6-2 nr. 1 a (og c), jf. F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 6 a. **** Lønn under grensen for innberetningsplikt jf. punkt1.3 er skattefri og trekkfri arbeidsinntekt jf.skatteloven § 5-15 (1), bokstav i.** Plikten til å betale arbeidsgiveravgift gjelder selvom beløpet fritas for innberetningsplikt på grunn avbeløpets størrelse. Se unntak for avgiftsplikt i punkt4.1*** Det er ikke lønnsoppgaveplikt når samledelønnsutbetalinger fra vedkommende arbeidsgiver til enperson i løpet av inntektsåret ikke overstiger kr 1 000,herunder medregnet verdien av skattepliktige naturalytelserog trekkpliktige utgiftsgodtgjørelser. Trekkfriutgiftsgodtgjørelse som ikke overstiger kr 1 000, erfritatt for innberetning dersom det er utbetalt lønn somer fritatt for innberetning, eller det ikke er utbetaltnoen lønn. Overskrides beløpsgrensen, skal helebeløpet lønnsinnberettes, jf. punkt 1.3.Med kontantytelse menes kontante penger, sjekker,girering over post og bank mv.Kontantutbetalinger i arbeidsforhold omfatter, i tilleggtil ordinær lønn, utbetalinger i forbindelse medovertid, feriepenger, sykepenger, foreldrepenger,akkord, skifttillegg og andre ulempetillegg,pengegaver, drikkepenger, honorarer, provisjon,bonus, premier og priser m.m.Refunderer arbeidsgiver utgifter som ikke er pådratt iforbindelse med arbeidet, anses dette som dekning avprivate kostnader for arbeidstaker, og ytelsen skalbehandles som lønn. Dette kan for eksempel væredekning av feriereiser, private forbruksartikler mm.Lønnsarbeid i hjemmet/fritidsbolig og pass av barni barnets hjemSkatteplikt JA Sktl. § 5-1 (1) jf. § 5-10 a. *Trekkplikt JA Sktbl. § 5 nr. 1 a, jf. § 6 nr. 1. *Avgiftsplikt NEI / JAFtrl. § 23-2, 6. og 7. ledd, jf.F. 19.11.1997 nr. 1173 **Oppgaveplikt JALignl. § 6-2 nr. 1 a, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 5 ***Innberetteskode134 pass av barn i barnets hjem140 annet lønnsarbeid i hjemmetDen som engasjerer arbeidstakeren, må gjøre dettesom privatperson og ikke som næringsdrivende. Densom engasjeres kan ikke drive næring i sammebransje.* Lønn under grensen for innberetningsplikt jf. punkt1.3 er skattefri og trekkfri arbeidsinntekt jf.skatteloven § 5-15 (1), bokstav i.** Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for lønnsutgiftersom ikke overstiger kr 50 000 i inntektsåret.Utbetalinger av lønn (f.eks. til pass og stell av barn)som er fritatt for arbeidsgiveravgift inngår ikke igrunnlaget for grensen på kr 50 000. Derimot vilutbetalinger som ikke overstiger kr 2 000, og somfølgelig er skattefrie for mottaker, inngå i grunnlaget.Grensen gjelder for samlede utbetalinger fra helehusstanden. Se unntak for avgiftsplikt i punkt 4.1.*** Det er ikke lønnsoppgaveplikt når samledelønnsutbetalinger fra vedkommende arbeidsgiver til enperson i løpet av inntektsåret ikke overstiger kr 2 000,herunder medregnet verdien av skattepliktigenaturalytelser og trekkpliktige utgiftsgodtgjørelser.Trekkfri utgiftsgodtgjørelse som ikke overstiger kr 1000, er fritatt for innberetning dersom det er utbetaltlønn som er fritatt for innberetning, eller det ikke erutbetalt noen lønn. Overskrides beløpsgrensen, skalhele beløpet lønnsinnberettes, jf. punkt 1.3.Ved lønnsarbeid i hjemmet og pass av barn kan detbenyttes en forenklet oppgjørsordning, se punkt 1.2.81

Lønns-ABC 20079.26 Lønn og feriepenger opptjent førdødsfallSkatteplikt NEI Sktl. § 5-1, jf. § 5-50 (3).Trekkplikt NEISktbl. § 5, jf. F. 14.09.1956 nr. 9866§ 17 nr 1 d.Avgiftsplikt NEI Ftrl. § 23-2.OppgavepliktJAKode 916Lignl. § 6-2 nr. 1 a,F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 12.Opptjent lønn og feriepenger som er utbetalt etterdødsfallet vil være skattefritt for arbeidstakerensarvinger. Forutsetningen er at avdøde ikke hadderettslig og faktisk adgang til å få lønnen utbetalt førdødsfallet (arv). Det skal ikke foretas forskuddstrekkeller beregnes arbeidsgiveravgift av denne typeytelser.Se også om etterlønn i punkt 9.14 og pensjon idødsmåneden punkt 13.6Lønn som er opptjent og utbetalt før dødsfall skalbehandles på vanlig måte og innberettes i kode 111-A,Lønn, honorarer m.v, med de plikter dette medførerfor skatte-, trekk,- og avgiftsplikt, se punkt 9.25.9.27 Lønn utbetalt av skattefriallmennyttig organisasjon ellerinstitusjonSkatteplikt JA Sktl. § 5-1 (1), jf. § 5-10 a. *Trekkplikt JA Sktbl. § 5 nr. 1 a, jf. § 6 nr. 1.Avgiftsplikt NEI Ftrl. § 23-2, 8. ledd.Oppgaveplikt JALignl. § 6-2 nr. 1 a, jf.F. 30.12.1983 nr. 1974 § 1. *Kode 139Veldedige eller allmennyttige institusjoner ellerorganisasjoner er f.eks. idrettslag, kor, korps,humanitære og kristelige organisasjoner. Nærings-,yrkes- og arbeidslivsorganisasjoner, herunderfagforeninger samt politiske partier, vitenskapeligeorganisasjoner og studentorganisasjoner, fallerutenfor. Det er likningskontoret som i tvilstilfelleravgjør om institusjonen eller organisasjonen erveldedig eller allmennyttig.* Plikten til å sende lønnsoppgave gjelder ikke nårsamlede lønnsutbetalinger til en person i løpet avinntektsåret ikke overstiger kr 2 000. Overskridesbeløpsgrensen, skal hele beløpet lønnsinnberettes.Det følger av skatteloven § 5-15 (1) bokstav i, at lønnunder grensen for innberetningsplikt er skattefriarbeidsinntekt. (Grensen på kr 2 000 gjeldertilsvarende for skattefrie organisasjoner som ikke erveldedige eller allmennyttige).Lønnet arbeid er fritatt for arbeidsgiveravgift nårlønnsutgiftene ikke er knyttet til institusjonens ellerorganisasjonens økonomiske virksomhet. Fritaket forarbeidsgiveravgift gjelder bare dersom institusjonenseller organisasjonens totale lønnsutgifter er underkr 300 000, og bare for lønnsutbetalinger opp tilkr 30 000 per arbeidstaker. Det kan benyttes forenkletoppgjørsordning, jf. punkt 1.2.Overstiger utbetalinger til en enkelt arbeidstakerkr 30 000 i løpet av året, må det straks etterberegnesarbeidsgiveravgift av det som tidligere er utbetalt tilarbeidstakeren, og ved senere utbetalinger skal detberegnes avgift på vanlig måte. Organisasjonen harlikevel fritak for arbeidsgiveravgift på lønn til andrearbeidstakere, såfremt betingelsene for dette eroppfylt. Er de totale lønnsutbetalinger fraorganisasjonen kr 300 000 eller mer i ett år, vil densamlede lønnsutbetaling bli arbeidsgiveravgiftspliktig.Ved beregning av de totale lønnsutbetalinger skalbåde lønn over og under kr 30 000 til den enkeltelønnsmottaker tas med. Utbetalinger på kr 2 000 ellerlavere som er skattefrie for mottaker, inngår også ilønnsgrunnlaget.Tilskudd til kollektive pensjonsordninger unntas somhovedregel ikke fra avgiftsplikten, da disse normaltikke behandles som lønn, se punkt 13.1 og 13.4.De avgiftspliktige tilskuddene til kollektive pensjonsordningerinngår derfor ikke i beløpsgrensene.Utgiftsgodtgjørelser og naturalytelser mm.Uavhengig av om det er utbetalt lønn som er fritatt forinnberetning eller lønn som overstiger kr 2 000, viltrekkfri utgiftsgodtgjørelse som utbetales til dekningav merkostnader med inntil kr 10 000 ved et medlemsinnsats eller opptreden for sin forening, være fritatt forlønnsinnberetning. Det samme gjelder trekkfriutgiftsgodtgjørelse som utbetales til person i lønnetstilling i vedkommende selskap til dekning avkostnader til transport til og fra arrangementer mv.hvor organisasjonen medvirker. Når slike utgiftsgodtgjørelsertil en person i løpet av inntektsåret samletoverstiger kr 10 000, skal likevel hele utgiftsgodtgjørelsenlønnsinnberettes (se da aktuell godtgjørelsei kapittel 9 eller 10).82

Lønns-ABC 2007Skattefri fordel i forbindelse med arbeidsgiversdekning av arbeidsreise som nevnt i FSFIN§ 5-15-6 (9), se punkt 8.1, kreves heller ikkelønnsinnberettet når ytelsen ikke overskriderkr 10 000 i inntektsåret. Overskrides grensen skal helebeløpet innberettes. Hvis slik trekkfri bilgodtgjørelseoverstiger kr 10 000 skal derfor hele godtgjørelseninnberettes i kode 916.Naturalytelse i form av fri transport til og fra arrangementer(unntatt fri bil), kost og losji ved slike, frittutstyr mv., når slikt ytes i organisasjonens interesse, erunntatt fra lønnsinnberetning uten hensyn til om det erutbetalt lønn eller trekkfri utgiftsgodtgjørelse somoverstiger grensene for innberetning eller ikke.9.28 Lån - rentefordel rimelig lån iarbeidsforholdSkattepliktTrekkpliktJAJASktl. § 5-1 (1), jf. § 5-10 a, jf.§ 5-12 (4), jf. FSFIN § 5-12 A. *Sktbl. § 5 nr. 1 a, jf. § 6 nr. 2,jf. F. 21.06.1993 nr. 546 § 1-1,jf. § 2-3.Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 3. og 4. ledd *OppgavepliktJAKode 120-A* Se unntak nedenfor.Lignl. § 6-2 nr. 1 a og b,jf. F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3,nr. 6 a og 7246(-A) Pensjonist **** For pensjonister skal det beregnes arbeidsgiveravgiftnår lånet begynte å løpe etter 1. januar 1988.Et låneforhold bygger på en avtale mellom långiverenog låntakeren med bestemmelser om lånets størrelse,tilbakebetaling, renter, sikkerhet for lånet osv. Mer omhva som anses som lån finner du i punkt 8.2 omgrensedragningen mellom lån og lønn. Ettergivelse avlån i arbeidsforhold behandles normalt som lønn, jf.punkt 9.25.Hva er et rimelig lån i arbeidsforhold?Som hovedregel (jf. skatteloven § 5-12) beskattesfordel ved rimelig lån i arbeidsforhold dersom rentener lavere enn en normrentesats som fastsettes avFinansdepartementet og lånet er:• ytet av nåværende eller tidligere arbeidsgiver eller• ytet av andre og:- arbeidsgiver har formidlet lånet eller- lånet er foranlediget av arbeidsforholdet.Normrente 2007januar- februar 3,75 %mars - april 4,00 %mai - juni 4,25 %juli - august 4,75 %september - oktober 4,75 %november - desember 5,00 %Det er uten betydning om arbeidsgiver selv har låntpengene til en lavere rente. Rentefordelen på lån sombare ytes til ansatte hos långiver, er skattepliktig selvom lånet er så gammelt at rentesatsen var markedsrenteden gang lånet ble inngått og det etter avtalenikke er anledning til å regulere satsen (fastrentelån).Det er videre uten betydning om skattyteren kunne fåttlike rimelige lån utenfor arbeidsforhold. Fordel vedrimelige lån beskattes ikke dersom arbeidsgiver yterlån på samme vilkår utenfor arbeidsforhold oglåntaker ville ha fått det samme lånet uten å væreansatt.Eksempler på lån som ikke omfattes av disse reglene:• Husbanklån til ansatte i Husbanken på ordinærevilkår• fastrentelån, gitt av bank på ordinæremarkedsvilkår og som låntakeren ville ha fått utenå være ansatt i banken, men som følge avrenteutviklingen er blitt et rimelig lån.Eksempler på lån som beskattes som fordel:• særskilte betalingsvilkår for ansatte• lån som for øvrig er gitt på ordinære vilkår, menhvor låntaker på grunn av arbeidsforholdet har fåttfortrinnsrett.UnntakRentefordelen ved rimelig lån fra arbeidsgiverenregnes ikke som skattepliktig inntekt når lånet:• ikke overstiger 3/5 av grunnbeløpet i folketrygdenpå utbetalingstidspunktet (ikke årsgjennomsnittet),og• tilbakebetalingstiden er på høyst ett år. Det måfinne sted en reell tilbakebetaling innen fristen.I hvilke tilfeller anses lånet gitt av arbeidsgiverLån som ytes og ikke kommer inn under begrepet iarbeidsforhold beskattes ikke etter ovennevnte regler.Det må klarlegges hva som omfattes av lån i arbeidsforhold.Utfyllende regler om rimelige lån i arbeidsforholder gitt i FSFIN § 5-12-1 til og med § 5-12-5.83

Lønns-ABC 2007Lån fra arbeidsgiverLånet anses som gitt av arbeidsgiver når det erarbeidsgiver som yter lånet og skattyter:• er eller har vært ansatt hos ham, herunder etter atvedkommende har gått av med pensjon eller• har eller har hatt arbeidsoppdrag utenom næringfor ham. Dette vil også omfatte medlemmer istyre, representantskap, råd, mv.Ytes lånet etter at arbeidsforholdet er opphørt, er detet krav for eventuell skatteplikt at lånet har sammenhengmed det tidligere arbeidsforhold. Det er utenbetydning at arbeidsgiveren selv har lånt pengene somlånes ut.Lån fra andre enn arbeidsgiverArbeidsgiver regnes også som långiver når hanformidler lånet eller lånet på annen måte er foranledigetav arbeidsforholdet. Lån ytet fra andre ennarbeidsgiver vil således anses å være i arbeidsforholdog skal fordelsbeskattes blant annet dersom:• långiveren er et selskap i samme konsern somarbeidsgiver i henhold til asl./asal. § 1-3 (etterasl./asal. er det nok med f.eks. flertall avstemmene for å anses som konsern)• långiver er en annen virksomhet enn den skattyterer ansatt i og denne virksomheten drives avarbeidsgiver alene eller i fellesskap med andre• arbeidsgiver garanterer for lånet• långiver er egen pensjonskasse, fondsinnretningo.l. som arbeidsgiver har opprettet eller somfølger av arbeidsavtale• långiver står i forretningsforhold til arbeidsgiverog lånevilkårene er påvirket av låntakersarbeidsforhold• lånet ytes av en bank til rimelig rente, foranledigetav at arbeidsgiveren har satt inn et større beløp ibanken til lav eller ingen rente.Ovenstående gjelder selv om långiveren er enutenlandsk person eller et utenlandsk selskap. Lån gittav fagforening til personer som ikke er ansatt ifagforeningen, anses ikke som gitt i arbeidsforhold.Lån til ansatt mv. som også er aksjonærRimelige lån gitt fra aksjeselskap til aksjonær fordelsbeskattesetter disse reglene dersom selskapet kananses som arbeidsgiver, med mindre skattyteren kanpåvise at lånet er gitt ham i egenskap av aksjonær. Iselskaper hvor det er flere aksjonærer vil et lånnormalt anses som aksjonærlån bare hvis det faktisk ergitt lån til andre aksjonærer som ikke er ansatt iselskapet. I fåmannsselskaper må det avgjøres konkretom lånet objektivt bedømt naturlig må være å ansesom et aksjonærlån eller lån i arbeidsforhold, se f.eks.URD i Utv. 1996/933.Lån til andre enn arbeidstakerenNår det er på det rene at lånet skyldes arbeidsforholdet,skal arbeidstakeren beskattes for fordelenselv om en annen opptrer som låntaker. Dette vil blantannet være aktuelt for arbeidstakerens nåværende ellertidligere ektefelle, familiemedlemmer, nåværendeeller tidligere samboer eller lignende.Dette gjelder uavhengig av om lånet opprinnelig ergitt til arbeidstaker selv og senere er gått over tilandre, eller om lånet opprinnelig er gitt til den annen.Beregning av fordelHar arbeidstakeren flere lån i arbeidsforholdet medrentefot dels over og dels under normrenten, skal hvertlån vurderes for seg i forhold til reglene om rimeliglån. Lavere rente enn satsene på ett lån kan ikkeavregnes mot høyere rente enn satsene på et annet lån.Har arbeidstakeren rimelig lån deler av et år skalrentefordelen beregnes for det antall månederarbeidstakeren har mottatt ytelsen (del av månedregnes som hel måned).Arbeidsgiveren skal beregne trekk- og avgiftspliktigfordel av rimelig lån med differansen mellomnormrenten og den faktiske renten (inkl. gebyrer) somarbeidstakeren skal dekke, jf. forskrift 21.06.1993nr. 546 om forskuddstrekk i naturalytelser og omverdsettelse av naturalytelser ved forskuddstrekket§ 2-3. Arbeidsgiveren skal for hver enkelt månedberegne rentefordelen til forskjellen mellom:Lånesaldo pr. 1. i md. x normrentesats / 12- Faktisk rente (inkl.gebyr) i md.= Sum månedlig beregningVed beregningen regnes del av måned som hel måned.Ved låneopptak etter den 1. i måneden skal fordelenfor denne måneden tas med ved beregning av trekkgrunnlageti neste måned.9.29 Motorsykkel/fritidsbåt/campingvognSkatteplikt JA Sktl. § 5-1 (1), jf. § 5-10 jf. § 5-12.Trekkplikt NEISktbl. § 5 nr. 1 a, jf. § 6 nr. 2, jf. F.21.06.1993 nr. 546, § 1-2 d.Avgiftsplikt NEI Ftrl. § 23-2, 3. ledd.Oppgaveplikt JALignl. § 6-2 nr. 1, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 12.Kode 549 (ytelsen må spesifiseres nærmere)84

Lønns-ABC 2007Verdien av fri privat bruk av motorsykkel, fritidsbåt,campingvogn eller andre trekkfrie naturalytelser stillettil disposisjon av eller gjennom arbeidsgiver, erskattepliktig inntekt. Tilgang til mindre båt i tilknytningtil bedriftshytte vil imidlertid etter omstendighetenekunne anses som et rimelig velferdstiltak.Fordelen ved fri bruk settes til omsetningsverdien fortilsvarende gjenstand, jf. skatteloven § 5-3. Medomsetningsverdi menes hva det vil koste å leietilsvarende gjenstand. Reglene for beregning av fordelfor fri bil kan ikke benyttes til å fastsette fordel formotorsykkel.For at fordelen for fri motorsykkel skal kunne fastsettesmest mulig korrekt, anbefales det at det føreskjørebok når motorsykkelen brukes dels i arbeid ogdels privat.Ved forskjellige godtgjørelser skal koden spesifiseresog føres opp en gang for hver godtgjørelse.Dersom arbeidsgiver dekker driftsutgifter for denprivate bruken som ikke inngår i markedsleien (f.eks.drivstoffutgifter) er dette trekk- og avgiftspliktigdekning av private utgifter som skal innberettes i kode111-A (lønn og andre kontantytelser) ellerkode 112-A (naturalytelse).Benytter arbeidstakeren arbeidsgivers bobil må detvurderes om skattlegging skal foretas etter reglene omprivat bruk av arbeidsgivers bil, se pkt. 9.5.9.30 Opsjoner i arbeidsforholdInnløsning/salg av opsjoner i arbeidsforholdSkatteplikt JASktl. § 5-1, jf. § 5-10, jf. § 5-12, jf. 5-14 (3) a, jf. FSFIN § 5-14-10 flg., jf.§ 5-14-1.Trekkplikt JASktbl. § 5 nr.1a, jf. § 6 nr.1Sktbl. § 5 nr.1a jf. § 6 nr. 2, jf. F.21.06.1993 nr. 546 § 1-1, jf. § 4-1(1) d.Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2Oppgaveplikt JALignl. § 6-2 nr. 1 a, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 6 a.Kode 131-A Opsjonsytelse (kontantytelse)133-A Opsjonsytelse (naturalytelse)523 Opsjoner i arbeidsforhold (erverv)924 Tap ved opsjon i arbeidsforholdEn opsjon er en avtale mellom innehaver og utstedersom:• gir innehaveren en rett, men ikke plikt• til å kjøpe (kjøpsopsjon/call option) eller selge(salgsopsjon/put option)• et formuesobjekt (det underliggende objekt)• fra/til utsteder• i løpet av en bestemt tidsperiode (amerikanskopsjon) eller på et angitt tidspunkt (europeiskopsjon) og• til en forhåndsbestemt pris (innløsningsprisen).Opsjonspremien er:• for den opprinnelige innehaver av opsjonen, detvederlag han betaler til utsteder• for senere innehaver av opsjonen, kostprisen.Innløsning er innehavers utøvelse av opsjon tilkjøp/salg av det underliggende objekt ellerdifferanseavregning.Er det knyttet ytterligere betingelser til opsjonene ennde som følger av selve opsjonsbegrepet foreligger deten betinget opsjon. Slike opsjoner anses ikke somformue for innehaveren så lenge bruken av opsjonener avhengig av ytterligere betingelser, se FIN utt. iUtv. 1994/931. Slike ytterligere betingelser kan f.eks.være at innehaveren fortsatt er ansatt på en bestemtdato. Først når denne dato er passert vil den væreskattepliktig som formue.Opsjoner verdsettes etter reglene i skatteloven§ 5-14 (3) bokstav a. Det underliggende objektet somopsjonen gjelder kan være en eksisterende aksje/-grunnfondsbevis eller en rett til nytegning.InnløsningFordelen ved innløsning (arbeidstaker kjøper/fåraksje eller grunnfondsbevis), jf. skatteloven § 5-14 (3)bokstav a, nr. 1, fastsettes til:omsetningsverdi- innløsningspris- kostpris (opsjonspremie)= skattepliktig fordelFordelen skal innberettes i kode 133-A Opsjonsytelse(naturalytelse).Når en opsjon innløses i aksje/grunnfondsbevisgjelder skatteloven § 5-14 (1) tilsvarende. Det vil si atden skattefrie fordelen på inntil kr 1 500 kan kommetil anvendelse hvis vilkårene for dette er oppfylt, sepunkt 9.1.85

Lønns-ABC 2007Inngangsverdien for den underliggende aksjen/grunnfondsbevisetsettes til markedsverdien på innløsningstidspunktet.(Dette har betydning for senere gevinst/tapsberegning.)Fordelen ved innløsning (salg av aksje eller grunnfondsbevis),jf. skatteloven § 5-14 (3) bokstav a, nr. 1,fastsettes til:innløsningsverdi- omsetningsverdi- kostpris (opsjonspremie)= skattepliktig fordelFordelen skal innberettes i kode 131-A Opsjonsytelse(kontantytelse).Det er det underliggende objektets reelle salgsverdisom skal legges til grunn for omsetningsverdien. Hvisdenne ikke kan fastsettes gjelder FSFIN § 5-14-1tilsvarende, jf. § 5-14-10.SalgFordelen ved salg av opsjonen, jf. skatteloven§ 5-14 (3) bokstav a, nr. 2, fastsettes til:salgssum- kostpris (opsjonspremie)= skattepliktig fordelFordelen skal innberettes i kode 131-A Opsjonsytelse(kontantytelse).Salg til nærstående anses ikke som salg etter skatteloven§ 5-14 (3) bokstav a. Når nærstående selgereller innløser opsjonen regnes dette som salg/innløsningfor skattyter som opprinnelig hadde rett tilopsjonen.Beregning av skatt (ligningsstadiet)Skatt på fordel ved opsjon i arbeidsforhold kan vedligningen for innløsnings- eller salgsåret krevesberegnet til det beløp som skatten ville ha utgjortdersom opsjonsfordelen var blitt tidfestet med et likestort beløp i hvert av inntektsårene, fra og medervervsåret til og med innløsnings- eller salgsåret.Dette gjelder likevel bare når skatten blir lavere veden slik beregning enn ved en ordinær skatteberegningfor innløsnings- eller salgsåret. Krav om en slikberegning av skatt må settes fram av skattyteren innenselvangivelsesfristen, jf. FSFIN § 5-14-12.OvergangsreglerFra inntektsåret 2000 ble skatteplikten ved erverv avikke-børsnoterte opsjoner opphevet. Tilsvarende bleskatteplikten ved erverv av børsnoterte opsjoner opphevetfra inntektsåret 2002. For opsjoner ervervet iinntektsårene 1996 til 2001 er det gitt overgangsregleri skatteloven § 19-2 (5). Overgangsreglene innebæreren videreføring av tidligere regler for gevinstberegning.Skattepliktig fordel for innløsning av opsjon ervervet iperioden 1996 til 2001 fastsettes til:omsetningsverdi- innløsningspris- kostpris (opsjonspremie)- skattlagt fordel ved erverv= skattepliktig fordelSkattepliktig fordel for salg av opsjon ervervet iperioden 1996 til 2001 fastsettes til:salgssum- kostpris (opsjonspremie)- skattlagt fordel ved erverv= skattepliktig fordelTap ved opsjon i arbeidsforholdVed bortfall av opsjon innberettes det beløpet som erskattlagt ved ervervet av opsjonen.Ved innløsning til en lavere verdi enn ervervsbeløpetinnberettes differansen mellom ervervsbeløpet oginnløsningsverdien. Innløsningsverdien er differansenmellom omsetningsverdien av det underliggendeobjektet (aksje/grunnfondsbevis) på innløsningstidspunktetog innløsningsprisen. Ved utnyttelse avopsjon i form av salg til lavere pris enn ervervsbeløpet,innberettes differansen mellom ervervsbeløpetog salgssummen.Beløpene skal innberettes i kode 924 Tap ved opsjon iarbeidsforhold med beløp og tildelingsår for opsjonen.Fradrag gis i alminnelig inntekt.Opsjoner fra utenlandske selskaperNår et utenlandsk morselskap tilbyr opsjoner tilansatte i et norsk datterselskap, vil lønnsoppgaveplikt,trekkplikt og arbeidsgiveravgiftsplikt påligge både detnorske datterselskapet og det utenlandske morselskapet.Tilsvarende gjelder også når ansatte mottaropsjoner fra andre enn et utenlandsk morselskap, hvisopsjonen refererer seg til arbeid utført for det norskeselskapet. I praksis kan det bli akseptert at ovennevnteplikter blir oppfylt, enten av datterselskapet, somformelt og reelt er arbeidsgiver ettersom opsjonenrefererer seg til arbeid utført for det norske selskapet,eller av det utenlandske morselskapet, som faktisk yteropsjonen som vederlag for arbeidsinnsats. Se Skattedirektoratetsmelding nr. 9/1996.86

Lønns-ABC 2007Regnskapslovens reglerEtter regnskapsloven § 7-31 og § 7-44 skal det iårsregnskapet gis noteopplysninger om opsjonsavtaler.Opplysningsplikt - opsjoner i arbeidsforhold -kode 523Arbeidsgiver som yter opsjoner i arbeidsforhold skal itildelingsåret gi opplysninger om dette på lønns- ogtrekkoppgaven. Under denne koden skal formelleopplysninger om opsjoner mottatt i arbeidsforholdinnberettes. Det er den totale innløsningsprisen somskal innberettes. Formuesverdien skal bare innberettesdersom opsjonen er ubetinget.Innberetning på lønns- og trekkoppgaven:Kode Opsjoner i arbeidsforhold523(Tekst:) Antall opsjonsobjekter:Første innløsningsår:Siste innløsningsår:Innløsningspris (totalt):Opsjonspremie:Formuesverdi:10 00020082011800 0000250 0009.31 Overtidsmat - matpenger ved lengredaglig fraværMatpenger ved overtidSkatteplikt NEISktl. § 5-1 (1) jf. § 5-10, sml.§ 5-11 (2) a.Trekkplikt NEISktbl. § 5 nr. 1 c, jf. § 6 nr. 3,jf. F. 14.10.1976 nr. 9830 § 4.Avgiftsplikt NEI Ftrl. § 23-2, 3. ledd.OppgavepliktJAKode 825849Lignl. § 6-2 nr. 1 h, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 11 d.(tariffestede matpenger i forbindelsemed pålagt overtid)(ikke-tariffestede matpenger vedpålagt overtid - inntil kr 75)Matpenger som gis ved overtid for å dekke utgifter tilet måltid anses ikke å gi overskudd når satsen ikkeoverstiger takseringsreglenes sats på kr 75 (se Skattedirektoratetsforskrift 19.12.2006 nr. 1558 § 1-3-6),og arbeidstakers fravær fra hjemmet er på 12 timereller mer.Tariffestede matpenger som overstiger kr 75 vil blibeskattet ved ligningen, men det overskytende beløpetkan utbetales trekkfritt og hele utbetalingen skalinnberettes i kode 825.Ikke-tariffestede matpenger som overstiger kr 75anses å gi skattepliktig overskudd, er trekk- ogavgiftspliktige, og den overskytende andel skalinnberettes i kode 199-A.Refusjon av arbeidstakers matutgifter ved overtidSkatteplikt NEI Sktl. § 5-1 (1) jf. §§ 5-10, 5-11.Trekkplikt NEISktbl. § 5 nr. 1 c, jf. § 6 nr. 3,jf. F. 14.10.1976 nr. 9830 § 2.Avgiftsplikt NEI Ftrl. § 23-2, 3. ledd.OppgavepliktNEILignl. § 6-2, jf. § 6-16 a, jf.F. 30.12.1983 nr. 1974 § 5, 6. ledd.Refusjon av utgifter til kost ved pålagt overtid skalikke lønnsinnberettes når arbeidstaker har hatt ettsammenhengende fravær fra hjemmet på 12 timer ellermer. Utgiftsdekningen må skje i samsvar med satserog legitimasjonskrav fastsatt i overenskomst mellomarbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjon eller istatlig regulativ jf. forskrift 30.12.1983 nr. 1974 ombegrensning av lønnsoppgaveplikten § 5, sjette ledd.Hvis arbeidsgiver yter et rimelig måltid mat tilarbeidstaker som er pålagt å jobbe overtid, ogarbeidstaker har hatt ett sammenhengende fravær frahjemmet på 12 timer eller mer vil dette være enskattefri naturalytelse som er fritatt for trekkplikt,avgiftsplikt og lønnsinnberetning.9.32 PersonalrabattPersonalrabatt på varer og tjenesterSkatteplikt JA Sktl. § 5-1 (1), jf. § 5-10 a, jf. § 5-12TrekkpliktJASktbl. § 5 nr. 1 a, jf. § 6 nr. 2, jf. F.21.06.1993 nr. 546 § 1-1, jf. § 4-1.Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 3. ledd.OppgavepliktJAKode 112-ALignl. § 6-2 nr. 1 a, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 6 a.Personalrabatt på varer og tjenester er i utgangspunktetskattepliktig inntekt.Skattefritak for personalrabatt på varer ogtjenesterSkatteplikt NEISktl. § 5-1 (1), jf. § 5-10 a, jf. § 5-12,jf. § 5-15 (2), jf. FSFIN § 5-15-3.Trekkplikt NEISktbl. § 5 nr. 1 a, jf. § 6 nr. 2, jf. F.21.06.1993 nr. 546 § 1-1, jf. § 4-1, 3.leddAvgiftsplikt NEI Ftrl. § 23-2, 3. ledd.OppgavepliktNEILignl. § 6-2 nr. 1 a, jf.F. 30.12.1983 nr. 1974 § 3Personalrabatter på varer skattlegges ikke når allefølgende vilkår er til stede:• rabatten må anses rimelig87

Lønns-ABC 2007• varen produseres eller omsettes i arbeidsgiverensvirksomhet• vareuttaket må anses å dekke et vanlig privatforbruk. Kjøp oftere enn hvert tredje år avbetydelige kapitalgjenstander som f.eks. bil, båto.l., kan ikke anses å dekke vanlig privat forbruk.Finansdepartementet har inntil videre lagt til grunn atskattefritaket kan omfatte tjenester når vilkårene somgjelder på personalrabatter på varer er oppfylt.For at rabatten skal anses som rimelig må den ikkebringe prisen under arbeidsgivers kostpris inkl.indirekte kostnader. Rabatten må normalt ikke værestørre enn det som gis storkunder. Dersom rabattenoverstiger et rimelig nivå, eller det ikke betales noefor ytelsen, skattlegges fordelen som oppnås fullt ut.Skattefritaket gjelder ikke personalrabatt på bruk avformuesgjenstander.9.33 PiggdekkgebyrArbeidsgiver betaler piggdekkgebyrSkatteplikt JA Sktl. § 5-1 (1), § 5-10, sml. § 5-12.Trekkplikt JASktbl. § 5 nr. 1 a, jf. § 6 nr. 2, jf. F.21.06.1993 nr. 546 § 1-1 jf. § 4-1.Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 3. ledd.OppgavepliktJAKode 112-ALignl. § 6-2 nr. 1 a, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 6 a.Arbeidsgiver refunderer piggdekkgebyrSkatteplikt JASktl. § 5-1 (1), jf. § 5-10 sml. § 5-11(2).Trekkplikt JA Sktbl. § 5 nr. 1 a, jf. § 6 nr. 1.Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 1. ledd.OppgavepliktJAKode 111-ALignl. § 6-2 nr. 1 a, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 6 a.DagsgebyrDekker arbeidsgiver piggdekkgebyr til arbeidstakerog/eller arbeidstakers bil i form av dagsgebyr(dagsoblat/sms/teletorg), regnes det beløpetarbeidsgiver betaler som skattepliktig lønn når detbrukes av arbeidstakeren til privatturer, herunderreiser mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser).Kostnader til dagsgebyr må fordeles etter formåletmed den enkelte tur.Måneds-/sesonggebyrDekker arbeidsgiver piggdekkgebyr i form avmåneds- eller sesonggebyr (sesongoblat) forarbeidstaker og/eller arbeidstakers bil og dette brukesbåde til yrkesformål og av arbeidstakeren privat, skaldet arbeidsgiver har betalt:• tillegges i sin helhet hvis skattyter bor innenforgebyrsonen• tillegges i sin helhet hvis skattyter bruker oblatettil daglig reise mellom hjem og fast arbeidssted(arbeidsreiser)• tillegges en skjønnsmessig andel hvis skattyter borutenfor gebyrsonen og i noen utstrekning brukeroblatet til private reiser herunder sporadiskkjøring med bil mellom hjem og fast arbeidssted.Fordelen kan normalt settes til 50 % avarbeidsgivers kostnad.Hvis oblatet hovedsakelig brukes i forbindelse medyrkesreiser, og skattyter ikke kjører gjennomavgiftssonen på vei til eller fra fast arbeidssted(arbeidsreise), vil fordelen normalt være så liten at detikke bør gis tillegg.9.34 Reise mellom hjem og arbeidsstedArbeidsgiver dekker arbeidstakers reise ellerutbetaler godtgjørelse.Skatteplikt JASktl. § 5-1 (1), jf. § 5-10 a, sml.§ 5-11 (2) b. *Trekkplikt JA Sktbl. § 5 nr. 1 a, jf. § 6 nr. 1. **Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 1. ledd.Oppgaveplikt JALignl. § 6-2, nr. 1 a, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 6 a.Kode 111-A Lønn112-A Naturalytelse518 Fri reise til og fra arbeidet* Dekning av reise mellom hjem og fast arbeidssted(arbeidsreise), der skattyteren arbeider for enveldedig- eller allmennyttig organisasjon eller skjøtteret offentlig politisk verv, er på visse vilkår unntatt fraskatte-, trekk-, avgifts- og oppgaveplikt. Se punkt 8.1og 9.27.Reiser mellom hjem og arbeidssted er i utgangspunktetprivate reiser som arbeidsgiveren normalt ikkedekker. Hvis arbeidsgiveren betaler en godtgjørelsefor arbeidsreise, skal godtgjørelsen i sin helhetbehandles som lønn, jf. FSFIN § 5-11-1 (1), oglønnsinnberettes i kode 111-A. Det samme gjelderhvis arbeidsgiveren refunderer arbeidstakerens88

Lønns-ABC 2007kostnader. Billetter, herunder månedskort ogklippekort til rutegående transport mellom hjem ogarbeidssted, innberettes i kode 112-A.** Besørger arbeidsgiver transporten på arbeidsreisermed transportmiddel som eies eller leies av arbeidsgiveren,anses i praksis denne fordelen ikke somskattepliktig fordel for den ansatte. Fordelen ansesheller ikke som en trekkpliktig fordel, jf. forskrift21.06.1993 nr. 546 om forskuddstrekk i naturalytelserog om verdsettelse av naturalytelser ved forskuddstrekket§ 1-2 bokstav c. For pendlere gjelder fritaketkun de som ikke har fått standardfradrag for utenlandskpendlere hensyntatt ved utskrivingen avskattekortet. Ytelsen skal lønnsinnberettes i kode 518,men bare med antall dager. For utenlandske arbeidstakeregjelder spesielle koder for slik fordel (kode724, jf. kode 112-A), se punkt 11.2.Det er gitt regler om skattyters fradrag for kostnaderved arbeidsreiser og besøksreiser til hjemmet iFSFIN §§ 6-44-1 til 6-44-5. Det er videre gitt reglerom grensedragningen mellom hva som anses som enarbeidsreise (reise hjem - arbeid) og hva som ansessom en yrkesreise i samme forskrift §§ 6-44-10 til6-44-14, se punkt 8.1.9.35 Sluttvederlag og tilleggssluttvederlagSkattepliktig sluttvederlag/tilleggssluttvederlagSkatteplikt JA Sktl. § 5-1 (1), jf. § 5-10 d. *Trekkplikt JA Sktbl. § 5 nr. 1 a, jf. § 6 nr. 1.Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 1. ledd.OppgavepliktJAKode 111-ALignl. § 6-2 nr. 1 a, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 6 a.* Se nedenfor, unntak i skatteloven § 5-15 (1) bokstava nr. 1 og nr. 2.Utbetaler arbeidsgiveren et vederlag til arbeidstakerenved opphør av arbeidsforholdet anses dette somskattepliktig inntekt for mottakeren. Opphør avarbeidsforhold kan skje ved avskjed, oppsigelse elleretter avtale med arbeidsgiveren. Vederlag kan f.eks.være en avfinnelsessum (fallskjerm), erstatning fortapt lønnsinntekt og lignende. Sluttvederlag ogtilleggssluttvederlag kan i enkelte tilfeller væreskattefritt ved oppsigelse, jf. nedenfor.Skattefritt sluttvederlag/tilleggssluttvederlagSkattepliktNEISktl. § 5-1 (1), jf. § 5-10 d, jf.§ 5-15 (1) a nr. 1 og 2.Trekkplikt NEI Sktbl. § 5 nr. 1 a.Avgiftsplikt NEI Ftrl. § 23-2.Oppgaveplikt JALignl. § 6-2 nr. 1 l, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 12.Kode 916 (Spesifisert på ytelse.)Sluttvederlag som i samsvar med overenskomstmellom hovedorganisasjonene LO og NHO blirutbetalt i en sum til arbeidstakere ved oppsigelse,regnes ikke som inntekt, jf. skatteloven § 5-15 (1)bokstav a nr. 1. Det er ingen beløpsgrense for skattefritaketi skattereglene. Det er heller ikke noenaldersgrense for arbeidstakeren. Det vil således væreoverenskomsten mellom hovedorganisasjonene somavgjør disse spørsmålene.I HRD av 5. februar 2004 i Utv. 2004/241 åpnes detfor at også avtale mellom staten og en hovedorganisasjonkan omfattes av skattefritaket. For å bli ansettsom ikke-skattepliktig inntekt må sluttvederlaget i såfall ligge innenfor rammene i LO-NHO-avtalen bådei forhold til arbeidstakers alder, tjenestetid og beløp.I praksis er det også åpnet for at sluttvederlag etteravtaler mellom andre organisasjoner som ikke erhovedorganisasjoner kan anses som skattefri inntekt,såfremt partenes rettigheter og plikter ligger innenforrammene av LO-NHO-avtalen, se FIN i Utv.2004/218.Sluttvederlag kan utbetales skattefritt når:• det foreligger en overenskomst om sluttvederlagmellom hovedorganisasjonene for arbeidsgivereog arbeidstakere og• fratreden skjer ved oppsigelseI følge forarbeidene og praksis er det et krav atoppsigelsen er ufrivillig for arbeidstakeren, jf. FINi Utv. 2001/191. Normalt vil derfor en oppsigelse fraarbeidstakers side føre til at sluttvederlag vil væreskattepliktig. Dette vil normalt gjelde selv om det reeltforeligger en tvangssituasjon for arbeidstakeren ved atvedkommende kunne regnet med å bli oppsagt hvisvedkommende ikke hadde sagt opp selv.Bare i de følgende to tilfeller er det godtatt skattefrihetved arbeidstakers egen oppsigelse:89

Lønns-ABC 2007• Skattyter sier opp mot å gå av med førtidspensjoni en situasjon hvor han ville blitt oppsagt avarbeidsgiver på grunn av innskrenkning,nedbemanning eller lignende. Videre vil avtaleom fratreden som inngås i forbindelse mednedbemanning likestilles med arbeidsgiversoppsigelse. Dette følger av endring i avtalenmellom LO og NHO gjort gjeldende fra og medinntektsåret 2003. Sluttvederlag kan ikke utbetalesskattefritt ved generell førtidspensjonering.• Den tilsatte slutter på grunn av varig sykdom ellersvakhet. Det stilles i slike tilfelle ikke krav tilformell oppsigelse, det er tilstrekkelig at arbeidsgiverog arbeidstaker anser arbeidsoppholdet foropphørt uten oppsigelse. Skattyter må likevelkunne dokumentere at arbeidsforholdet er bragt tilopphør og at årsaken til dette er sykdom ellersvekket helse. Arbeidstakers uførhet skaldokumenteres ved legeattest eller NAVs (tidligeretrygdeetatens) vedtak eller innstilling i sak ominnvilgelse av uførepensjon.Skattefritaket gjelder ikke i nedbemanningssituasjonerhvor en arbeidstaker sier opp for å motta enfratredelsespakke eller lignende, når vedkommendeikke ville ha blitt sagt opp på grunn av ansienniteteller andre forhold. Arbeidstakeren fratrer etter egetvalg, med den konsekvens at en annen arbeidstaker,som kunne ha blitt oppsagt, får beholde arbeidet.Arbeidstaker er ikke i en tvangssituasjon som gjøroppsigelsen ufrivillig etter skatteloven.Løpende utbetalingerMottar arbeidstaker avtalefestet pensjon (AFP) og hani tillegg får utbetalt sluttvederlag etter overenskomstmellom hovedorganisasjonene med månedlige beløp,er sluttvederlaget skattefritt for inntil kr 950 permåned. Denne skattefriheten vil bare være aktuell forarbeidstakere fra fylte 64 år til fylte 67 år. For arbeidstakeresom er 62 eller 63 år gjelder skattefrihetentilsvarende dersom vedtektene er godkjent av departementet(AID). I offentlig sektor utbetales ikke sliktløpende sluttvederlag.TilleggssluttvederlagUtbetales tilleggssluttvederlag etter avtale mellom denenkelte arbeidsgiver og arbeidstakerne med inntil 50 %.av det beløp den enkelte arbeidstaker har krav på etteroverenskomst mellom hovedorganisasjonene, vilutbetalingen være skattefri (forutsatt at sluttvederlageter skattefritt), jf. skatteloven § 5-15 (1) bokstav a nr. 2.Eksempel:Sluttvederlag i henhold til overenskomst: kr 10 000(skattefritt). Videre er det utbetalt tilleggssluttvederlagpå kr 8 000. Beregningen av den skattepliktige delenav tilleggssluttvederlaget foretas slik:Tilleggssluttvederlag kr 8 000- 50 %. av kr 10 000 kr 5 000= Skattepliktig del kr 3 000Sluttvederlag som overstiger beløpsgrensenOverstiger sluttvederlaget beløpsgrensen for skattefritak,vil hele sluttvederlaget være skattepliktig. Omtilleggssluttvederlag, se ovenfor.9.36 StipendStipend i arbeidsforhold som godtgjørelse forarbeid eller oppdragSkatteplikt JA Sktl. § 5-1 (1), jf. § 5-10 a.Trekkplikt JA Sktbl. § 5 nr. 1 a, jf. § 6 nr. 1.Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 1. ledd.OppgavepliktJAKode 111-ALignl. § 6-2 nr. 1 a, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 6 a.Stipend er i utgangspunktet skattepliktig når:• det er så nær sammenheng mellom utført arbeid/virksomhet og den fordel som er oppnådd, at deter naturlig å se stipendet som fordel vunnet vedarbeid/virksomhet• stipendet utbetales som regelmessig personligunderstøttelse som skattyter har krav på etter loveller avtaleStipend som skal erstatte arbeidsinntekt (tapt arbeidsfortjeneste)eller bidra til mottakers vanlige leveomkostningeri stipendperioden, skal skattemessigbehandles på samme måte som kontant lønn. Det haringen betydning om stipendet er utbetalt per mnd.eller med engangsbeløp. Se også Lignings-ABC”Stipend”.90

Lønns-ABC 2007Stipend i arbeidsforhold til dekning av utgifterforbundet med realisering av stipendets formålSktl. § 5-1 (1), jf. 5-10, sml.Skatteplikt NEI§ 5-15 (2) og FSFIN § 5-15-10 til§ 5-15-14. Overskudd er skattepliktig,jf. sktl. § 5-11 (2) a.Trekkplikt NEISktbl. § 5 nr. 1 c, jf. § 6 nr. 3, jf.F. 14.10.1976 § 4.Avgiftsplikt NEI Ftrl. § 23-2, 3. ledd.Oppgaveplikt JALignl. § 6-2 nr. 1 h, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 6 a,b og nr. 11 d.Kode 818 (Trekkfritt)161-A (Trekkpliktig)Stipend som ytes i arbeidsforhold er i utgangspunktetskattepliktig inntekt for mottaker. Dekker stipendetmerutgifter eller spesielle utgifter forbundet medrealiseringen av stipendets formål, anses dette vanligvissom en utgiftsgodtgjørelse. Eksempler på slikestipend er reisestipend og utdanningsstipend (se punkt9.40 om utdanning finansiert av arbeidsgiver). Ansesstipendet som en utgiftsgodtgjørelse som dekkermerutgifter, vil et ev. overskudd være skattepliktig.Er stipendets formål av privat karakter eller godtgjørelsendekker private utgifter, vil stipendetimidlertid være skattepliktig.Stipend som bare er ment å dekke fradragsberettigedemerutgifter eller spesielle utgifter forbundet medrealiseringen av stipendets formål, f.eks. reise-, hotellogoppholdsutgifter, er i utgangspunktet ikke trekkpliktig.Er vilkårene i forskrift 14.10.1976 nr. 9830om forskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelser § 4 oppfylt,er stipendet trekk- og avgiftsfritt og skal innberettesi kode 818. Arbeidstaker må utarbeide og underskriveen oppgave over størrelsen og arten av den pådrattekostnaden, og arbeidsgiver må ikke ha grunn til å antaat utbetalingen gir overskudd. Dersom utbetalingenforetas før kostnaden pådras, må arbeidstaker førutbetalingen levere et anslag over størrelsen og artenav de forventede kostnadene. Etter at kostnaden erpådratt må arbeidstaker snarest levere endeligoppgave til arbeidsgiver. Er legitimasjonskravene,som er beskrevet ovenfor, ikke oppfylt vil stipendetvære trekkpliktig, jf. forskriften § 1. Trekkpliktigstipend skal innberettes i kode 161-A, og tas med igrunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift.9.37 StyrehonorarSkatteplikt JA Sktl. § 5-1 (1), jf. § 5-10 b.Trekkplikt JA Sktbl. § 5 nr. 1 b, jf. § 6 nr. 1.Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 2. ledd.Oppgaveplikt JALignl. § 6-2 nr. 1 d, jf.F. 23. 12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 6 a.Kode 111-AGodtgjørelse som utbetales til medlem av styre, representantskap,utvalg, råd og lignende skal behandlessom en fordel vunnet ved arbeid, selv om vervet erutført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet. Bådeoffentlig og privat virksomhet omfattes, dvs.medlemmer av kommunestyre, departementalekomiteer, stiftelser, byggekomiteer med mer.Registreringspliktige næringsdrivende (advokater,revisorer ol.) som påtar seg oppdrag som styremedlemskal beregne merverdiavgift av godtgjørelsen, nårtjenesten anses omsatt i næringsvirksomhet. I enkeltetilfeller vil godtgjørelsen til næringsdrivende styremedlemmerkunne danne grunnlag for beregning avbåde merverdiavgift og arbeidsgiveravgift.Skattedirektoratet gjennomgår regelverket på detteområdet nærmere og det er inntil videre gitt fritak fraplikten til å beregne merverdiavgift.I enkelte tilfeller kan Skattedirektoratet gi dispensasjonfra plikten til å foreta forskuddstrekk. Dispensasjonenmå fremlegges for - og oppbevares av, den somutbetaler styrehonoraret. I Skattedirektoratets meldingnr. 9/1996, punkt 24, er det presisert at dispensasjonfra bestemmelsene om forskuddstrekk i styrehonorarmv., bare fritar utbetaleren for plikten til å foretaforskuddstrekk. Dispensasjonen innebærer ikke atstyrehonorar skal behandles på annen måte enn lønnsinntektfor mottakeren, dvs. styrehonoraret skal lønnsinnberettesog det skal beregnes arbeidsgiveravgift.Styrehonorar under grensen for oppgaveplikt (sepunkt 1.3) er ikke skattepliktig eller trekkpliktig, menskal tas med ved beregningen av arbeidsgiveravgift(se punkt 4.1).For styrehonorar utbetalt av veldedig/allmennyttigorganisasjon/institusjon, se punkt 9.27.For styrehonorar utbetalt til utlending, se punkt 11.5.91

Lønns-ABC 20079.38 TrygdeytelserSkatteplikt JA Sktl. § 5-1 (1), jf. § 5-10 c.Trekkplikt JA Sktbl. § 5 nr. 1 e, jf. § 6 nr. 1.Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 1. ledd *OppgavepliktJALignl. § 6-2 nr. 1 b, F. 23.12.1988nr. 1083 § 3 nr. 6 a og nr. 7.Kode 111-A (Ved utbetaling fra arbeidsgiver.)* Se unntak for sykelønn og lønn under fødselspermisjonmv, jf. folketrygdloven § 23-5 femte ledd.I prinsippet er alle kontantytelser som er ment åerstatte bortfall av inntekt ved sykdom, arbeidsløshet,uførhet og alder skattepliktige. Alle løpende ytelserfra folketrygden er skattepliktige, jf. skatteloven§ 5-1 (1), med mindre de er spesielt unntatt fraskattlegging etter skatteloven eller forskrift, seskatteloven § 5-43, første ledd, bokstad d.Skattepliktige trygdeytelser er trekkpliktige, jf.skattebetalingsloven § 5 nr. 1 bokstav e.Sykepenger (lønn under sykdom)Når utbetalingene foretas av arbeidsgiveren, er hanansvarlig for at skattetrekk blir foretatt. Nårutbetalingene overtas av NAV (tidligeretrygdekontoret), er det NAV som overtar ansvaret -også når det gjelder skattetrekk.Etter folketrygdloven § 23-2 femte ledd skalarbeidsgiveren ikke svare arbeidsgiveravgift avsykelønn eller lønn under fødsels- og omsorgspermisjonmv., som refunderes av NAV.Ordningen er slik at arbeidsgiveren innberetter deaktuelle ytelsene som avgiftspliktige, og får et fradragi arbeidsgiveravgiften når ytelsene faktisk refunderesfra NAV. Fradraget kan først gjøres gjeldende i denterminen som refusjonen fra NAV foreligger. Lønnener i slike tilfeller ført til utgift i arbeidsgiverensregnskap, og refusjonsbeløpet må derfor tas til inntekt.For utbetalinger i arbeidsgiverperioden (de første16 dager) påligger innberetningsplikten arbeidsgiveren.Fortsetter arbeidsgiveren å betale full lønnetter at arbeidsgiverperioden er slutt, enten frivilligeller med grunnlag i tariffavtale, refunderes sykepengene(eller foreldrepengene) etter folketrygdloven§ 22-3. I disse tilfellene, hvor utbetalingene forskutteresav arbeidsgiveren, påligger innberetningspliktenarbeidsgiveren. Når NAV overtar utbetalingen avsykepengene/foreldrepenger overtas ogsåinnberetningsplikten. Det foreligger spesielle kodersom skal benyttes ved innberetning fra trygdekontorene,offentlige kontorer mv.Omsorgspenger ved barns eller barnepasserssykdomArbeidstakere som har omsorg for barn har rett tilomsorgspenger i inntil 10 dager per kalenderår(15 dager ved omsorg for mer enn to barn), dersom deer borte fra arbeidet på grunn av nødvendig tilsyn medbarnet når det er sykt. Arbeidstakere som er alene omomsorgen, har rett til dobbelt antall dager, jf.folketrygdloven §§ 9-5 og 9-6. Når en arbeidsgiverhar betalt omsorgspenger til en arbeidstaker i mer enn10 stønadsdager i et kalenderår, kan arbeidsgiverenkreve å få refusjon fra trygden for det antallstønadsdager som overstiger 10, jf. folketrygdloven§ 9-8.Omsorgspenger som dekkes av arbeidsgiveren, skalbehandles på samme måte som sykepenger i forholdtil forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift og lønnsinnberetning,se ovenfor.ForeldrepengerForeldrepenger ved nedkomst, ytes stort sett påsamme vilkår og med samme beløp, som sykepenger.Det er ingen arbeidsgiverperiode for foreldrepenger.Foreldrepenger som dekkes av arbeidsgiveren, skalbehandles på samme måte som sykepenger, i forholdtil forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift og lønnsinnberetning,se ovenfor.Engangsstønad ved fødsel og adopsjon til kvinner somikke fyller vilkårene for rett til foreldrepenger elleromsorgspenger ved adopsjon er skattefrie, jf. skatteloven§ 5-43 (1) bokstav d. Slik skattefri engangsstønader ikke trekkpliktig, jf. skattebetalingsloven§ 5 nr. 1 bokstav e, og skal ikke lønnsinnberettes, jf.ligningsloven § 6-2 nr. 1 bokstav b.9.39 Utdanning finansiert av arbeidsgiverUtdanning dekket av arbeidsgiver (naturalytelse)Skatteplikt JASktl. § 5-1 (1), jf. § 5-10 a, jf. § 5-12.Trekkplikt JASktbl. § 5 nr. 1 a, jf. § 6 nr. 2, jf. F.21.06.1993 nr. 546 § 1-1, jf. § 4-1.Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 3. ledd.OppgavepliktJAKode 112-ALignl. § 6-2 nr. 1 a,jf. F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3nr. 6 a92

Lønns-ABC 2007Utdanning dekket av arbeidsgiver (refusjon)Skatteplikt JA Sktl. § 5-1 (1), jf. § 5-10 a.Trekkplikt JA Sktbl. § 5 nr. 1 a, jf. § 6 nr. 1Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 1. ledd.OppgavepliktJAKode 111-ALignl. § 6-2 nr. 1 a,jf. F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3nr. 6 aDersom arbeidsgiver finansierer utdanning forarbeidstaker er dette i utgangspunktet en skattepliktigfordel. Arbeidsgiverfinansiert utdanning er på vissevilkår skattefri, se nedenfor.Skattefri utdanning dekket av arbeidsgiverSktl. § 5-1 (1), jf. § 5-10, jf. § 5-12,Skatteplikt NEI jf. § 5-15 (2), jf. FSFIN § 5-15-10 -§ 5-15-14.Trekkplikt NEISktbl. § 5 nr. 1 a, jf. § 6 nr. 2,jf. F. 21.06.1993 nr. 546 § 1-1.Avgiftsplikt NEI Ftrl. § 23-2, 3. ledd.OppgavepliktNEILignl. § 6-2 nr. 1 a,jf. F. 30.12.1983 nr. 1974 § 3. ** Dekkes skattefri utdanning i form av stipend skaldette innberettes i kode 818, se nedenfor og underpunkt 9.36.Vilkårene for skattefritak for utdanning i arbeidsforholdfremgår av FSFIN § 5-15 B.Skattefritaket omfatter arbeidsgivers dekning avkostnader til:• undervisning, eksamensavgift mv., skolebøker ogannet materiell knyttet direkte til utdanningen.• reise til undervisningsstedet og merkostnader tilopphold utenfor hjemmet, herunder kostnader tilbesøksreiser til hjemmet, i de tilfeller skattyter pågrunn av utdanningen må bo utenfor sitt egentligehjem.Dekning av kostnader til reise til undervisningssted erskattepliktig dersom reisen anses som arbeidsreise, sepunkt 8.1 Arbeidsreise - yrkesreise.Skattefritaket er betinget av at utdanningen enten:• gir kompetanse som kan benyttes i nåværendeeller fremtidig arbeid hos nåværende arbeidsgiver,f.eks. vil utdanning som i hovedsak tjenerskattyters private interesser ikke gi rett tilskattefritak eller• dekkes i forbindelse med opphør av arbeidsforholdog gir kompetanse som kan nyttiggjøresved søking av nytt arbeid hos annen arbeidsgiver,begrenset oppad til 1,5 ganger folketrygdensgrunnbeløp.Skattefritaket etter første alternativ ovenfor gjelderikke dersom hensikten ved oppstart av utdanningen erat arbeidsforholdet skal avsluttes etter endt utdanning,Disse vilkårene gjelder både for intern og eksternutdanning.Grensen mellom intern og ekstern utdanningEn utdanning anses som intern dersom den arrangeresav arbeidsgiver og i det alt vesentligste bare tilbys tilarbeidstakere hos denne arbeidsgiveren. Erutdanningen arrangert av et annet foretak enn detarbeidstaker er ansatt i, kan utdanningen likevel ansesarrangert av arbeidsgiver dersom vilkårene i forskrift04.12.1997 nr. 1255 § 3 er oppfylt (lovbestemmelsenforskriften er gitt med hjemmel i er opphevet, meninnholdet i forskriften må likevel legges til grunn her).Ekstern utdanningFor at dekning av kostnadene til utdanning som ikkeer intern (ekstern utdanning) skal være skattefri, er detet tilleggsvilkår at:• Utdanningen er beregnet til normalt å gjennomførespå inntil 4 semestre, maksimalt 20 måneder,ved fulltids studium (normert varighet). Varerutdanningen lengre er likevel dekning avkostnadene for de første 4 semestre som dekkes,maksimalt 20 måneder, skattefri.• For utdanning med varighet over to måneder, måarbeidstakeren ha arbeidet i heltidsstilling hosarbeidsgiveren i minst 1 år ved oppstart avutdanningen. Dette gjelder selv om utdanningenble påbegynt hos en tidligere arbeidsgiver. Veddeltidsstilling forlenges kravet til slikarbeidsperiode forholdsmessig.Skattefritaket gjelder uavhengig av om arbeidstakerenhar fått dekket utdanning av tidligere arbeidsgiver.Utgiftsdekning og legitimasjonskravUtdanningskostnader kan dekkes på følgende måter:• arbeidsgiver dekker utgiftene direkte(naturalytelse),• arbeidsgiver refunderer spesifikkeutdanningsutgifter mot originalbilag eller93

Lønns-ABC 2007• arbeidsgiver yter stipend eller utgiftsgodtgjørelsetil dekning av utgiftene.Når vilkårene ovenfor, jf. FSFIN § 5-15 B, er oppfyltvil direkte utgiftsdekning, samt refusjon på grunnlagav bilag, være skattefritt. I disse tilfellene kanutgiftene til utdanning dekkes uten at arbeidsgivertrekker forskuddstrekk og beregner arbeidsgiveravgift.Beløpene skal ikke innberettes på lønns- ogtrekkoppgaven.Utbetaler arbeidsgiver stipend/utgiftsgodtgjørelse tildekning av utdanningsutgiftene må arbeidstakerutarbeide og underskrive en oppgave over størrelsenog arten av den pådratte kostnaden, og arbeidsgivermå ikke ha grunn til å anta at utbetalingen giroverskudd. Dersom utbetalingen foretas før kostnadenpådras, må arbeidstaker før utbetalingen levere etanslag over størrelsen og arten av de forventedekostnadene. Etter at kostnaden er pådratt måarbeidstaker snarest levere endelig oppgave tilarbeidsgiver. Er legitimasjonskravene oppfylt skalgodtgjørelsen innberettes i kode 818 på lønns- ogtrekkoppgaven (les mer om stipend i punkt 9.36). Erikke legitimasjonskravene oppfylt vil godtgjørelsen iutgangspunktet være skattepliktig for arbeidstaker, ogarbeidsgiver skal trekke forskuddstrekk og beregnearbeidsgiveravgift av ytelsen.Se mer i Lignings-ABC ”Utdanning - tilskudd ogkostnader”.9.40 Verktøygodtgjørelse - tariffestetSkatteplikt NEISktl. § 5-1 (1), jf. § 5-10,jf. § 5-11 (2) a.Trekkplikt NEISktbl. § 5 nr. 1 c, jf. § 6 nr. 3, jf.F. 14.10.1976 nr. 9830 § 3, 3. ledd.Avgiftsplikt NEI Ftrl. § 23-2, 3. ledd.Oppgaveplikt JALignl. § 6-2 nr. 1 h, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 11 d.Kode 849 (Ytelsen må spesifiseres nærmere)Når skattyteren har mottatt tariffestet godtgjørelse forverktøyhold, anses denne vanligvis ikke å gioverskudd. Godtgjørelse på kr 25 per time tilskogsarbeidere til dekning av kostnader ved hold avmotorsag og annen redskap (avskrivning, vedlikeholdog driftskostnader) anses ikke å gi overskudd, jf.forskriften § 1-2-10. Slik tariffestet verktøygodtgjørelsesom ikke går utover satser oglegitimasjonskrav på forskuddsstadiet vil væretrekkfri, jf. forskrift 14.10.1976 nr. 9830 omforskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelser § 3.Tilsvarende vil verktøygodtgjørelse med inntilkr 2 200 (fradragssatsen) som arbeidsgiver utbetaler tilbygningsarbeidere og snekkere som selv holderverktøy kunne være trekkfri selv om godtgjørelsenikke er tariffestet. Det er et vilkår for trekkfritaket atarbeidstakeren utarbeider og underskriver en oppgaveover størrelsen og arten av de pådratte eller forventedeutgiftene, jf. forskrift 14.10.1976 nr. 9830 omforskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelser § 4.Trekkfri verktøygodtgjørelse skal innberettes ikode 849. Verktøygodtgjørelsen vil være trekkpliktigdersom legitimasjonskravene eller satsene i tariffavtalenikke er fulgt. Trekkpliktig verktøygodtgjørelseskal innberettes i kode 199-A.Dersom arbeidsgiver refunderer arbeidstakers utgifteri tjeneste mot kvittering eller annet originalbilag skaldet ikke foretas forskuddstrekk i det refunderte beløpjf. forskrift 14.10.1976 nr. 9830 om forskuddstrekk iutgiftsgodtgjørelser § 2, første ledd. Refusjon av slikeutgifter omfattes ikke av innberetningsplikten etterligningsloven § 6-2.I en rekke bransjer er det vanlig at de ansatte selvplikter å holde verktøy i sitt arbeid. Kostnadene tildette er fradragsberettiget. Når skattyteren er lønnstakerog selv må holde verktøy i sitt arbeid utensærskilt godtgjørelse og det ikke fremsettes krav omfradrag for faktiske kostnader, gis det for bygningsarbeidereog snekkere fradrag for kostnader til håndverktøymed kr 2 200 per år. jf. § 1-3-21 i forskrift19.12.2005 nr. 1558 om taksering av formues-,inntekts- og fradragsposter til bruk ved likningen forinntektsåret 2006. Kostnadene inngår iminstefradraget når dette benyttes.94

Lønns-ABC 200710 Utgifter til kost og losji påtjenestereiseSkatteplikt JA/NEIEt ev. overskudd på ligningsstadietvil være skattepliktig, jf. sktl.§ 5-1 (1), jf. § 5-10, sml. § 5-11 (2).Trekkplikt JA/NEISktbl. § 5 nr. 1 c, jf. § 6 nr. 3, jf.F. 14.10.1976 nr. 9830 § 1, unntak i§ 2 og § 3, 1., 2. og 4. ledd.AvgiftspliktAvgiftsplikt hvis trekkplikt, jf. ftrl.JA/NEI§ 23-2, 3. ledd.Oppgaveplikt JALignl. § 6-2 nr. 1 h, jf. F. 23.12.1988nr. 1083 § 3 nr. 11 a og b.Kode 111-A Lønn, honorarer mv.155-A610614619623627Trekkpliktig godtgjørelse til reise,kost og losjiDiettgodtgjørelse m/overnatting påtjenestereise - innland/utland -statens satser/tariffbestemte satserDiettgodtgjørelse u/overnatting påtjenestereise - innland/utland -statens satser/tariffbestemte satserKontantgodtgjørelse vedadministrativ forpleining(på tjenestereiser)Diettgodtgjørelse - hybel/brakke(privat) - innland/utland -Skattedirektoratets forskuddssatsDiettgodtgjørelse - pensjonat -innland/utland - Skattedirektoratetsforskuddssats649 Diverse10.1 Statlige regulativ og definisjonerStatens reiseregulativ:• Særavtale for reiser innenlands for statens regning(heretter innenlandsregulativet).• Særavtale for reiser utenlands for statens regning(heretter utenlandsregulativet).• Særavtale om økonomiske vilkår ved endrettjenestested mv. Avtalen gjelder ved tjenesteoppdragi Norge utover 28 døgn på sammeoppdragssted (sammenhengende opphold).• I utenlandsregulativet § 1 pkt. 3 fremgår reglenefor sammenhengende opphold på sammeoppdragssted utover 28 døgn i utlandet. Detteregelverket blir ikke omtalt videre i Lønns-ABC.Reiseregulativene finner du på Fornyings- ogadministrasjonsdepartementets sider på internett(http://regjeringen.no/fad). Her finner du også enelektronisk versjon av reiseregningen som benyttes istaten.Definisjoner:TjenestereisePålagt/godkjent reise av ikke fast karakter i oppdragfor arbeids-/oppdragsgiverDiett-/kostgodtgjørelseKontantgodtgjørelse til dekning av utgifter til kost/matpå tjeneste-/yrkesreiser.NattilleggKontantgodtgjørelse til dekning av utgifter tillosji/overnatting på tjeneste-/yrkesreiser.DagsreiseReise uten overnatting, det vil si reise hvor det ikkeutbetales nattillegg eller overnatting dekkes på annenmåte.Døgn24 timer regnet fra reisens begynnelseNattTiden mellom kl. 22.00-06.0010.2 Refusjon av utgifter - reise etterregningMed utgiftsrefusjon menes at arbeidsgiver dekkerarbeidstakers faktiske utgifter i forbindelse medutførelsen av arbeid, oppdrag eller verv, for eksempeltil kost og losji på en tjeneste-/yrkesreise (reise etterregning). Refusjon av private utgifter skal alltidbehandles som lønn for mottaker.Trekkfritak for utgiftsrefusjonerHovedregelen er at det skal foretas forskuddstrekk nårarbeidsgiver dekker arbeidstakers utgifter i forbindelsemed tjenestereiser. I forskrift 14.10.1976 nr. 9830 omforskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelser § 2 er det gittunntak fra hovedregelen for utgiftsrefusjoner.Arbeidsgiver kan refundere utgifter arbeidstakeren harhatt i tjeneste uten å foreta forskuddstrekk når:• utgiftene dokumenteres med kvittering eller annetoriginalbilag og• dokumentasjonen vedlegges arbeidsgiverensregnskap og• formålet med utgiftsdekningen samt arbeidstakersnavn fremgår av bilaget eller vedlegg til dette,eventuelt av reiseregning.ReiseutgifterRefusjon av reiseutgifter må dokumenteres påfølgende måte:• Reiseutgifter med fly skal legitimeres medflybillettstamme og reiseutgifter med jernbane1. klasse skal legitimeres med 1. klasses jernbanebillett.Betaler arbeidsgiver, på bakgrunn av95

Lønns-ABC 2007faktura, for reisen direkte til reiseselskapet er detteikke en utgiftsrefusjon.• Billettløse reiser skal legitimeres ved reisebeskrivelsefra reiseselskapet som gir opplysninger omforetatte reiser med angivelse av arbeidstakersnavn og adresse, tid og sted for avreise ogankomst samt pris. Refusjon ved kjøp av kort medbegrenset antall reiser må i tillegg til reisebeskrivelsenlegitimeres med faktura frareiseselskapet. Refusjon ved kjøp av kort medubegrenset antall reiser (travel pass) målegitimeres med faktura fra reiseselskapet i tilleggtil at arbeidstaker sender fortløpende reisebeskrivelserover alle foretatte reiser i tidsrommetkortet gjelder. Reisebeskrivelsen skal angiarbeidstakers navn og adresse samt tid og sted foravreise og ankomst.• Andre tilfeller skal dokumenteres med underskrevetreiseregning som angir hvilketkommunikasjonsmiddel som er benyttet samtbillettpris.SmåutgifterRefusjon av diverse småutgifter (som bompassering,parkometer og lignende) kan skje uten at arbeidsgiverforetar forskuddstrekk når:• utgiftene er nødvendige i forbindelse medarbeidet/oppdraget og• utgiftene fremgår av reiseregning.Trekkfrie utgiftsrefusjoner er fritatt for arbeidsgiveravgift,jf. folketrygdloven § 23-2, tredje ledd, og erunntatt fra innberetningsplikten, jf. forskrift30.12.1983 nr. 1974 om begrensning av lønnsoppgaveplikten§§ 4 og 5.Eksempel - refusjonRevisor Eva Eng med arbeidssted i Oslo var i oktober 2007 påtjenestereise i Bergen for sin arbeidsgiver RR AS.Tjenestereisen varte fra avreise 04.10 kl 0700 til hjemkomst06.10 kl 1200. Alle utgifter dekkes "etter regning". Ved hjemkomstleverer Eng reiseregning for tjenestereisen. Reiseregningeninneholder Engs navn samt formålet med reisen. Itillegg er følgende utlegg spesifisert på reiseregningen :• flybilletter kr 2 400 (flybillettstamme er vedlagt)• losjiutgifter kr 1 600 (hotellregning er vedlagt)• utgifter til kost kr 830 (restaurantregninger er vedlagt)Det er unntak fra trekkplikten for refusjon av tjenesteutgifteretter forskrift 14.10.1976 nr. 9830 om forskuddstrekk iutgiftsgodtgjørelser § 2. Unntak fra lønnsoppgaveplikten følgerav forskrift 30.12.1983 nr. 1974 §§ 4 og 5.Arbeidsgiver kan refundere Engs utlegg uten å foretaforskuddstrekk eller beregne arbeidsgiveravgift. Refusjonenskal ikke innberettes på lønns- og trekkoppgaven.10.3 Reise uten overnatting - dagsreiseEn dagsreise er en reise uten overnatting, det vil si enreise der arbeidstaker ikke kan få nattillegg.Ulegitimert nattillegg tilstås når fem timer eller mer avnatten tilbringes utenfor bopel. Påbegynnes elleravsluttes tjenestereisen i hjemmet vil det være en reiseuten overnatting (dagsreise) dersom reisen avsluttesfør kl. 03.00 eller påbegynnes etter kl. 01.00.For at diettgodtgjørelse på reiser uten overnatting skalkunne utbetales uten at det foretas forskuddstrekk igodtgjørelsen må følgende vilkår være oppfylt, jf.forskrift 14.10.1976 nr. 9830 om forskuddstrekk iutgiftsgodtgjørelser § 3, fjerde ledd:• godtgjørelsen må utbetales i samsvar med satser,legitimasjonskrav og øvrige bestemmelser itariffavtale eller statlig regulativ, og• godtgjørelsen må ikke være fastsatt for å giarbeidsvederlag i tillegg til utgiftsdekningen.Alle vilkårene må være oppfylt for at diettgodtgjørelsenskal anses som trekkfri. Er godtgjørelsentrekkfri skal det ikke beregnes arbeidsgiveravgift,jf. folketrygdloven § 23-2, tredje ledd.Bestemmelser i statlig regulativReiser under 15 kmDet kan ikke beregnes kostgodtgjørelse for reiserunder 15 km langs korteste reisestrekning (uansettarbeidsdagens lengde), jf. § 9 pkt. 1 i innenlandsregulativet.Korteste reisestrekning beregnes frareisens utgangspunkt en vei og ut ifra det eller detransportmidler som faktisk benyttes, se kommentarenetil § 9. Har arbeidstakeren flere oppdragsstederog samlet kjørelengde er over 15 km, men hvor hvertav oppdragsstedene ligger nærmere arbeidsstedet enn15 km, anses dette som en reise på under 15 km.Reiser som ikke anses som tjenestereise etterregulativetEn tjenestereise er i innenlandsregulativet § 2 bdefinert som en pålagt og/eller godkjent reise av ikkefast karakter i oppdrag for arbeidsgiver/oppdragsgiver.I kommentarene til denne bestemmelsen fremgårfølgende: "Reiser som utføres som en fast del avarbeidet og som inngår som faste rutinemessigeoppdrag, er ikke tjenestereiser i denne særavtalensforstand. Særavtalen gjelder således ikke for ansattesom har reiseoppdrag som en del av sitt ordinærearbeid, dvs. sjåfører, flygere, politi i UP-tjeneste osv.Avtalen gjelder heller ikke for personell som harreisevirksomhet regulert i egne administrative96

Lønns-ABC 2007bestemmelser eller særavtaler." Disse yrkesgruppenehar følgelig ikke krav på kostgodtgjørelse ettersæravtalen.Fravær fra hjemmetNår arbeidstakers fravær fra hjemmet er på 12 timereller mer, se pkt. 9.31.Reiser over 15 kmSatser 2007 Innland - Innenlandsregulativet § 9Diettgodtgjørelse/kostgodtgjørelseReiser inntil 5 timer kr 0Reiser fra og med 5 og inntil 9 timer kr 140Reiser fra og med 9 og inntil 12 timer kr 200Reiser over 12 timer kr 320Satser 2007 Utland - Utenlandsregulativet § 8Diettgodtgjørelse/kostgodtgjørelseReiser inntil 6 timer Ingen godtgjørelseReiser fra og med 2/3 av kostgodtgjørelsen for6 og inntil 12 timer vedkommende land/byReiser fra og med Full kostgodtgjørelse for12 timervedkommende land/byFor satser ved utenlandsreiser, se: http://regjeringen.no/fadMåltidstrekk (innland og utland)Forutsetningen for å benytte ovennevnte satser er atskattyter selv dekker alle kostnader til mat utensubsidiering av arbeidsgiver/oppdragsgiver. Dersomenkeltmåltider er dekket av arbeids-/oppdragsgivereller av arrangør/vertskap skal det foretas måltidstrekki kostgodtgjørelsen. Trekket skal beregnes slik:InnlandUtlandFrokost kr 75 10 % av satsLunsj kr 175 40 % av satsMiddag kr 210 50 % av satsMåltidstrekk i kostgodtgjørelsen skal skje selv om detikke er dokumentert skriftlig at det er dekket måltider.Er det kjent for arbeidsgiver at arbeidstakeren ikke harhatt utgifter til samtlige måltider skal det foretasreduksjon av godtgjørelsen dersom den skal utbetalestrekkfritt. Det skal (som hovedregel) ikke foretas trekkfor måltider på fly eller andre lignende enklere måltider.LegitimasjonskravLegitimasjonskravene for reiser uten overnatting(dagsreiser) fremgår ikke direkte av forskriften, mendet er i § 3, fjerde ledd vist til at godtgjørelsen målegitimeres i henhold til krav i tariffavtale eller statligregulativ. Av innenlandsregulativet § 15 fremgår detat reiseregning skal skrives på fastsatt skjema. Påfastsatt skjema skal følgende opplysninger fremgå:• arbeidstakers navn, adresse og underskrift• dato og klokkeslett for avreise og hjemkomst forhver reise• reisested• formålet med reisenLegitimasjonskravene for reiser uten overnatting vilfølgelig være sammenfallende med legitimasjonskravenefor reiser med overnatting med unntak avovernattingssted.Arbeidstakers navn, adresse og underskriftBåde navn og adresse skal fremgå av reiseregningen,selv om opplysningene ligger inne i lønns- ogpersonalsystemet og enkelt kan hentes ut herfra.Reiseregningen skal være signert av arbeidstaker.Arbeidsgiver må eventuelt vurdere om en elektronisksignatur oppfyller kravene som er satt til dette,jf. kapittel 5.Dato og klokkeslett for avreise og hjemkomst for hveryrkes-/tjenestereiseDet er viktig at både dato og klokkeslett påføres reiseregningenfordi godtgjørelsen beregnes utfra antalltimer reisen har vart. Er ikke klokkeslett påført er detikke mulig å verifisere om det er utbetalt korrektdiettsats. Det er særlig viktig at dato og klokkeslettpåføres ved reise i utlandet, hvor reisen skjer mellomflere land med ulik diettsats.Formålet med reisenFormålet er ofte dårlig beskrevet på reiseregningen.Formålet skal angis så presist som mulig for hverenkelt reise.Eksempel - dagsreise innlandRevisor Eng var i oktober 2007, fra 05.10 kl 0700 til 05.10kl 1700, på tjenestereise i Bergen. Arbeidsgiver utbetalergodtgjørelse etter statens regulativ. Ved hjemkomst levererEng reiseregning som tilfredsstiller legitimasjonskravene.DiettgodtgjørelseReise fra og med 9 timerog inntil 12 timer kr 200Utbetalt godtgjørelse kr 200• Ettersom satser og legitimasjonskrav er oppfylt kangodtgjørelsen utbetales uten at det foretas forskuddstrekkeller beregnes arbeidsgiveravgift.Kode614Diettgodtgjørelse u/overnatting på tjenestereise -innland/utland - statens satser/tariffbestemtesatserBeløp: 200 Antall dager: 197

Lønns-ABC 2007Eksempel - dagsreise innland, måltidstrekkRevisor Eng var i oktober 2007, fra 05.10 kl 0700 til 05.10kl 1700, på tjenestereise i Bergen. Arbeidsgiver utbetalergodtgjørelse etter statens regulativ. I tillegg fikk hun dekketlunsj etter regning. Ved hjemkomst leverer Eng reiseregningsom tilfredsstiller legitimasjonskravene.DiettgodtgjørelseReise fra og med 9 timerog inntil 12 timer kr 200Fradrag for lunsj kr 175Utbetalt godtgjørelse kr 25• Ettersom satser og legitimasjonskrav er oppfylt kangodtgjørelsen utbetales uten at det foretas forskuddstrekkeller beregnes arbeidsgiveravgift.Kode614Diettgodtgjørelse u/overnatting på tjenestereise -innland/utland - statens satser/tariffbestemtesatserBeløp: 25 Antall dager: 1Eksempel - dagsreise utlandRevisor Eng var i oktober 2007, fra 05.10 kl 0700 til 05.10kl 1700, på tjenestereise i København. Eng får godtgjørelseetter statens regulativ. Ved hjemkomst leverer Eng reiseregningsom tilfredsstiller legitimasjonskravene.DiettgodtgjørelseReise fra og med 6 timerog inntil 12 timer kr 473Utbetalt godtgjørelse kr 473• Full diettgodtgjørelse for København (egen sats) utgjørkr 710. Reisen varte mellom 6 og 12 timer og Eng får 2/3av full godtgjørelse, kr 473.• Ettersom satser og legitimasjonskrav er oppfylt kangodtgjørelsen utbetales uten at det foretas forskuddstrekkeller beregnes arbeidsgiveravgift.Kode614Diettgodtgjørelse u/overnatting på tjenestereise -innland/utland - statens satser/tariffbestemtesatserBeløp: 473 Antall dager: 1Eksempel - oppdragssted nærmere enn 15 kmRevisor Eng var i oktober 2007 på oppdrag for arbeidsgiver.Hun besøkte en kunde som holder til 12 km fra Engsarbeidssted. Til sammen reiste hun 24 km i tjeneste. Engkrever godtgjørelse etter statens satser, og ettersom reisenvarte i 7 timer leverer hun reiseregning, som oppfyllerlegitimasjonskravene, hvor hun krever diettgodtgjørelse medkr 140.• Eng har ikke krav på godtgjørelse etter statens regulativfordi oppdragsstedet ligger nærmere arbeidsstedet enn15 km. Korteste reisestrekning beregnes fra reisensutgangspunkt en vei og ut ifra det transportmiddel somfaktisk benyttes.10.4 Reise med overnattingEn dagsreise er etter innenlandsregulativet en reiseuten overnatting, det vil si en reise der arbeidstakerikke har krav på nattillegg. En reise med overnattinger etter innenlandsregulativet følgelig en reise der manhar krav på nattillegg.Ulegitimert nattillegg tilstås når fem timer eller mer avnatten tilbringes utenfor bopel. Påbegynnes elleravsluttes tjenestereisen i hjemmet vil det være en reisemed overnatting dersom reisen avsluttes etter kl. 03.00eller påbegynnes før kl. 01.00.DiettgodtgjørelseFor at diettgodtgjørelse på reiser med overnatting skalkunne utbetales uten at det foretas forskuddstrekk igodtgjørelsen må følgende vilkår være oppfylt, jf.forskrift 14.10.1976 nr. 9830 om forskuddstrekk iutgiftsgodtgjørelser § 3, første og andre ledd:Ved overnatting på hotell må godtgjørelsen:• være utbetalt i samsvar med bestemmelser i statligregulativ eller tariffavtale,• ikke overstige satser i statlig regulativ og• følge legitimasjonskravene i forskriften § 3, andreledd.Ved overnatting på pensjonat eller hybel/brakke utenkokemulighet må godtgjørelsen:• være utbetalt i samsvar med Skattedirektoratetsforskuddssats (eller lavere) og• følge legitimasjonskravene i forskriften § 3, andreledd.Ved overnatting på hybel/brakke med kokemulighetereller privat må godtgjørelsen:• være utbetalt i samsvar med Skattedirektoratetsforskuddssats (eller lavere) og• følge legitimasjonskravene i forskriften § 3, andreledd.Alle vilkår må være oppfylt for at diettgodtgjørelsenskal anses som trekkfri. Er godtgjørelsen trekkfri skaldet ikke beregnes arbeidsgiveravgift, jf. folketrygdloven§ 23-2, tredje ledd.NB! Hvor overnattingen skjer (type losji) er avgjørendefor hvilken diettsats som kan utbetales uten at det skalforetas forskuddstrekk og beregnes arbeidsgiveravgift.Når skal hotellsatsen benyttes?For å få hotellsatsen trekkfritt på et overnattingsstedsom ikke er benevnt som hotell, må skattyter hamulighet for å få servert alle hovedmåltider iovernattingsstedets spisesal/restaurant og maten måholde hotell-/restaurantstandard både når det gjelderkvalitet og pris. Ved overnatting på hurtigrute ogferger (f.eks. danskebåt, Kielferge) skal hotellsatsen98

Lønns-ABC 2007for oppdragsstedet benyttes. Er oppdragsstedet selvebåten/fergen skal den norske hotellsatsen legges tilgrunn (ved avreise fra Norge). I tilfeller hvor man påreise med overnatting på hotell også overnatter én nattpå tog, buss, bil, båt for øvrig, fly eller lignende kanman trekkfritt utbetale kostgodtgjørelse for samtligedøgn etter satsen for overnatting på hotell. Ved overnattingkun på tog, buss, bil, båt for øvrig, fly ellerlignende brukes pensjonatsatsen.Hva er kokemuligheter?Hybel/brakkesatsen skal benyttes når skattyter kantilberede minst ett av måltidene per dag på oppholdsstedet,for eksempel frokost eller kveldsmat, selv omskattyter ikke kan lage middag og dermed må spisedette måltidet ute på restaurant, kafé e.l. Ved bruk avhybel/brakkesatsen forutsettes det at det er forsvarlig åtilberede frokost og/eller kveldsmat på oppholdsstedet,blant annet sett i forhold til hygiene mv.NattilleggUlegitimert nattillegg ved overnatting etter statensreiseregulativ tilstås når fem timer eller mer av nattentilbringes utenfor bopel.For at nattillegg skal kunne utbetales uten at detforetas forskuddstrekk i godtgjørelsen må følgendevilkår være oppfylt, jf. ovennevnte forskrift § 3, fjerdeledd:• godtgjørelsen må utbetales i samsvar med satser,legitimasjonskrav og øvrige bestemmelser itariffavtale eller statlig regulativ, og• godtgjørelsen må ikke være fastsatt for å giarbeidsvederlag i tillegg til utgiftsdekningen.Alle vilkårene må være oppfylt for at nattillegget skalanses som trekkfritt. Er godtgjørelsen trekkfri skal detikke beregnes arbeidsgiveravgift, jf. folketrygdloven§ 23-2, tredje ledd.Satser 2007InnlandTrekkfri diettgodtgjørelse,overnatting på:Reise fra og med8 og inntil 12 timerHotellReise fra og med12 timerPensjonat eller hybel/brakkeuten kokemuligheterHybel/brakke med kokemulighetereller privatkr 250Statens regulativkr 460Statens regulativkr 261Skattedir. forskuddssatskr 169Skattedir. forskuddssatsNattilleggOvernatting på hotell (Navn påhotellet må fremgå av reiseregningen)Utlandkr 400Statens regulativkr 700Statens regulativTrekkfri diettgodtgjørelse,overnatting på:Reise fra og med 2/3 av statens sats for6 og inntil 12 timer det enkelte land/byHotellReise fra og med Statens sats for det12 timerenkelte land/byPensjonat eller hybel/ brakkekr 261uten kokemuligheterSkattedir. forskuddssatsHybel/brakke med kokemuligheter kr 169eller privatSkattedir. forskuddssatsStatens sats for detNattilleggenkelte land/byFor satser ved utenlandsreiser, se: http://regjeringen.no/fadMåltidstrekkForutsetningen for å benytte ovennevnte satser er atskattyter selv dekker alle kostnader til mat utensubsidiering av arbeidsgiver/oppdragsgiver. Dersomenkeltmåltider er dekket av arbeids-/oppdragsgivereller av arrangør/vertskap skal det foretas måltidstrekki kostgodtgjørelsen. Trekket skal beregnes slik:Innland Utland ForskuddssatsFrokost kr 75 10 % av sats 10 % av satsLunsj kr 175 40 % av sats 40 % av satsMiddag kr 210 50 % av sats 50 % av satsMåltidstrekk i kostgodtgjørelsen skal skje selv om detikke er dokumentert skriftlig at det er dekket måltider.Er det kjent for arbeidsgiver at arbeidstakeren ikke harhatt utgifter til samtlige måltider skal det foretasmåltidstrekk i godtgjørelsen dersom den skal utbetalesuten at det gjennomføres forskuddstrekk. Det foretasikke måltidstrekk for frokost når ulegitimert nattilleggbenyttes. Det skal (som hovedregel) heller ikke foretastrekk for måltider på fly eller andre lignende enkleremåltider.Antall døgnDøgn er i innenlandsregulativet definert som 24 timerregnet fra reisens begynnelse. Av § 9 i regulativetfremgår videre at for reiser som varer mer enn ettdøgn, regnes 6 timer eller mer inn i det nye døgnet,som et helt nytt døgn. Tilsvarende fremgår avutenlandsregulativet § 8.Tjenestereiser utenlandsKostgodtgjørelse under reise til og fra oppdragsstedetskal beregnes etter satser som gjelder for oppdrags-99

Lønns-ABC 2007stedet. Dersom reisen foretas gjennom flere land iløpet av et døgn, beregnes kostgodtgjørelse for detland hvor arbeidstakeren har oppholdt seg lengst.Ulegitimert nattillegg beregnes etter de satser somgjelder for vedkommende land. Tillegget tilstås når5 timer eller mer av natten tilbringes utenfor bopel.Ved opphold underveis som medfører overnatting,beregnes nattillegg for vedkommende oppholdssted.Medfører reisen overnatting i Norge, starter og/elleravsluttes utenlandsreisen ved avgang/ankomst tilovernattingsstedet i Norge.EksempelEn arbeidstaker forlater arbeidsplassen i Oslo kl.07.00 for å avholde et klientmøte i Stockholm. Møteti Stockholm avsluttes kl. 19.30. Han reiser samme dagfra Stockholm til København hvor han har etklientmøte påfølgende dag kl. 09.00. Møtet er ferdigi København kl. 15.00 og han reiser direkte hjem tilprivatadressen og er der kl. 18.30.For det første døgnet vil han få satsen forkostgodtgjørelse i Sverige da han har oppholdt segder 12,5 timer av døgnet (perioden mellom 07.00 og19.30). Nattillegg vil han få etter satsen forKøbenhavn, da det er der han har overnattet. For detandre døgnet vil han få satsen for kostgodtgjørelse iKøbenhavn, da det er der han har oppholdt seg 11,5timer neste døgn (perioden mellom 07.00 og 18.30).Legitimasjonskrav - diettgodtgjørelseLegitimasjonskravene for kost på reiser medovernatting fremgår av § 3, andre ledd i ovennevnteforskrift. Godtgjørelsen skal legitimeres med enfortløpende oppstilling (reiseregning) over hvordanarbeidstaker har innrettet seg under reisen.Reiseregningen skal inneholde følgende opplysninger:• arbeidstakers navn, adresse og underskrift,• dato og klokkeslett for avreise og hjemkomst forhver yrkes-/tjenestereise eller pendlers reiser vedbesøk i hjemmet,• formålet med reisen,• navn og adresse på overnattingssted/utleier, ogved flere overnattingssteder også dato forovernattingene. Godtgjørelse som ikke overstigerSkattedirektoratets forskuddssats for hybel/brakkemed kokemuligheter er i sin helhet fritatt forforskuddstrekk selv om navn og adresse påovernattingssted/utleier ikke oppgis, og• type losji fordelt på hotell, pensjonat eller annetnærmere angitt.Arbeidstakers navn, adresse og underskriftBåde navn og adresse skal fremgå av reiseregningen,selv om opplysningene ligger inne i lønns- ogpersonalsystemet og enkelt kan hentes ut herfra.Reiseregningen skal være signert av arbeidstaker.Arbeidsgiver må eventuelt vurdere om en elektronisksignatur oppfyller kravene som er satt til dette, jf.kapittel 5.Dato og klokkeslett for avreise og hjemkomst for hveryrkes-/tjenestereiseDet er viktig at både dato og klokkeslett påføres reiseregningenfordi godtgjørelsen beregnes utfra antalltimer reisen har vart. Er ikke klokkeslett påført er detikke mulig å verifisere at det er utbetalt korrektdiettsats. Det er særlig viktig at dato og klokkeslettpåføres ved opphold i utlandet hvor reisen skjermellom flere land med ulik diettsats.Formålet med reisen og reisestedetFormålet er ofte dårlig beskrevet på reiseregningen.Formålet skal angis så presist som mulig for hverenkelt reise.Navn og adresse på overnattingssted/utleierDersom navn og adresse på overnattingssted/utleierikke er oppgitt kan det kun utbetales trekkfridiettgodtgjørelse etter laveste sats, dvs. Skattedirektoratetsforskuddssats for hybel/brakke medkokemuligheter. Dette gjelder også ved reiser iutlandet. Det er ikke krav om at hotellregning målegges ved, men navn og adresse på overnattingsstedetmå fremgå.Legitimasjonskrav - nattilleggLegitimasjonskravene for nattillegg følger ikke direkteav forskriften, men det er i § 3, fjerde ledd vist til atgodtgjørelsen må legitimeres i henhold til krav i tariffavtaleeller statlig regulativ. Av innenlandsregulativetfremgår det av § 15 at reiseregning skal skrives påfastsatt skjema. På det fastsatte skjema skal følgendeopplysninger fremgå:• arbeidstakers navn, adresse og underskrift• dato og klokkeslett for avreise og hjemkomst forhver reise• reisested• formålet med reisenLegitimasjonskravene for nattillegg vil være sammenfallendemed legitimasjonskravene for diettgodtgjørelsepå reiser med overnatting med unntak avovernattingssted. At nattillegget er ulegitimert vil iutgangspunktet si at arbeidstaker ikke trenger å100

Lønns-ABC 2007redegjøre for hvor overnatting har funnet sted. Det eren egen sats for ulegitimert nattillegg ved overnattingpå hotell. For å få denne satsen er det krav om atnavnet på hotellet skal fremgå av reiseregningen.Arbeidstakers navn, adresse og underskriftBåde navn og adresse skal fremgå av reiseregningen,selv om opplysningene ligger inne i lønns- og personalsystemetog enkelt kan hentes ut herfra. Videre skalreiseregningen være signert av arbeidstaker. Arbeidsgivermå eventuelt vurdere om en elektronisk signaturoppfyller kravene som er satt til dette, jf. kapittel 5.Dato og klokkeslett for avreise og hjemkomst for hveryrkes-/tjenestereiseDet er viktig at både dato og klokkeslett påføres reiseregningenfordi godtgjørelsen beregnes utfra antalltimer reisen har vart. Er ikke klokkeslett påført er detikke mulig å verifisere om nattillegg er utbetaltkorrekt. Det er særlig viktig at dato og klokkeslettpåføres ved opphold i utlandet hvor reisen skjermellom flere land med ulik sats for nattillegg.Formålet med reisen og reisestedetFormålet er ofte dårlig beskrevet på reiseregningen.Formålet skal angis så presist som mulig for hverenkelt reise.Eksempel - diett innland, overnattet på hotellRevisor Eng var i oktober 2007, fra 01.10 kl 0700 til 05.10kl 1400, på tjenestereise i Bergen. Eng overnattet på hotell ogdekket alle utgifter i forbindelse med reisen selv. Arbeidsgiverutbetaler kostgodtgjørelse og nattillegg i samsvar med statensreiseregulativ. Ved hjemkomst leverte Eng reiseregning somoppfyller legitimasjonskravene. Ifølge reiseregningen skal hun ha:Diettgodtgjørelse 5 døgn x kr 460 = kr 2 300Nattillegg 4 netter x kr 700 = kr 2 800Sum godtgjørelse kr 5 100• Eng er borte i 4 døgn og 7 timer og får diettgodtgjørelsefor 5 døgn• Hun har bodd på hotell og får hotellsatsen for diettgodtgjørelsepå kr 460• Navnet på hotellet fremgår av reiseregningen og hun fårkr 700 i nattillegg for 4 netter• Ettersom satser og legitimasjonskrav er oppfylt kan godtgjørelsenutbetales uten at det foretas forskuddstrekkeller beregnes arbeidsgiveravgift.Kode Diettgodtgjørelse m/overnatting på tjenestereise -610 innland/utland - statens satser/tariffbestemtesatserBeløp: 5100 Herav diettgodtgj.: 2300 Antall døgn: 5Eksempel - diett innland, overnattet privat,måltidstrekkRevisor Eng var i oktober 2007, fra 01.10 kl 0700 til 05.10kl 1400, på tjenestereise i Bergen. Eng overnattet privat og blepåspandert middag av oppdragsgiver i 2 dager. For øvrig harhun dekket alle utgifter i forbindelse med reisen selv. Arbeidsgiverutbetaler kostgodtgjørelse og nattillegg i samsvar medstatens reiseregulativ/Skattedirektoratets forskuddssatser,dvs. kun den godtgjørelsen som er trekkfri. Ved hjemkomstleverer Eng reiseregning som oppfyller legitimasjonskravene.Ifølge reiseregningen skal hun ha:Diettgodtgjørelse 5 døgn x kr 169 = kr 845Trekk for middag 2 dager x kr 84,5 = kr 169Nattillegg 4 netter x kr 400 = kr 1 600Sum godtgjørelse kr 2 276• Eng er borte i 4 døgn og 7 timer og får diettgodtgjørelsefor 5 døgn• Hun har bodd privat og får kun forskuddssatsen fordiettgodtgjørelse på kr 169 trekkfritt.• Eng ble påspandert 2 middager og må trekkes 50 % avforskuddssatsen for 2 dager• Hun har overnattet privat og får etter statens regulativulegitimert nattillegg på kr 400 per natt• Ettersom satser og legitimasjonskrav er oppfylt kan godtgjørelsenutbetales uten at det foretas forskuddstrekkeller beregnes arbeidsgiveravgift.Kode Diettgodtgjørelse m/overnatting på tjenestereise -610 innland/utland - statens satser/tariffbestemte satserBeløp: 1600 Herav diettgodtgj.: 0 Antall døgn: 4Kode Diettgodtgjørelse - hybel/brakke (privat) -623 innland/utland - Skattedirektoratets forskuddssatsBeløp: 676 Antall døgn: 5Eksempel - diett utland, overnattet privat,måltidstrekkRevisor Eng var i oktober 2007, fra 01.10 kl 0700 til 05.10kl 1400, på tjenestereise i København. Eng overnattet privatog ble påspandert middag av oppdragsgiver i 2 dager. Forøvrig dekket hun alle utgifter i forbindelse med reisen selv.Arbeidsgiver utbetaler kostgodtgjørelse og nattillegg i samsvarmed statens reiseregulativ/Skattedirektoratetsforskuddssatser, dvs. kun den godtgjørelsen som er trekkfri.Ved hjemkomst leverer Eng reiseregning som oppfyllerlegitimasjonskravene.Diettgodtgjørelse 5 døgn x kr 169 = kr 845Trekk for middag 2 dager x kr 84,5 = kr 169Nattillegg 4 netter x kr 1 400 = kr 5 600Sum godtgjørelse kr 6 276• Eng er borte i 4 døgn og 7 timer og får diettgodtgjørelsefor 5 døgn• Hun har bodd privat og får kun forskuddssatsen fordiettgodtgjørelse på kr 169 trekkfritt (dette gjelder ogsåreiser i utlandet)• Eng ble påspandert 2 middager og må trekkes 50 % avforskuddssatsen for 2 dager• Ettersom satser og legitimasjonskrav er oppfylt kan godtgjørelsenutbetales uten at det foretas forskuddstrekkeller beregnes arbeidsgiveravgift.101

Lønns-ABC 2007Kode610Diettgodtgjørelse m/overnatting på tjenestereise -innland/utland - statens satser/tariffbestemte satserBeløp: 5 600 Herav diettgodtgj.: 0 Antall døgn: 4Kode Diettgodtgjørelse - hybel/brakke (privat) -623 innland/utland - Skattedirektoratets forskuddssatsBeløp: 676 Antall døgn: 5Når blir utbetalt godtgjørelse trekkpliktig?Feil satsUtbetales det diettgodtgjørelse eller nattillegg somoverstiger satsene i statens reiseregulativ, eventueltSkattedirektoratets forskuddssatser, vil hele godtgjørelseni utgangspunktet være trekkpliktig. Dermedskal det også beregnes arbeidsgiveravgift av godtgjørelsen.Hele godtgjørelsen skal da innberettes ikode 155-A på lønns- og trekkoppgaven.Er legitimasjonskravene i forskrift 14.10.1976 nr.9830 om forskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelser oppfylt,kan arbeidsgiver splitte godtgjørelsen i en trekk- ogavgiftsfri del (statens satser/Skattedirektoratetsforskuddssatser) som innberettes i kodegruppe 600, ogen trekk- og avgiftspliktig del som innberettes i kode155-A på lønns- og trekkoppgaven. Dette fremgår av§ 6 i forskriften. Den trekkpliktige delen av godtgjørelsenskal arbeidsgiver ta med i grunnlaget forarbeidsgiveravgift og det skal foretas forskuddstrekk.Eksempel - brukt hotellsats diett ved privatovernattingRevisor Eng var i oktober 2007, fra 01.10 kl 0700 til 05.10kl 1400, på tjenestereise i Bergen. Eng overnattet privat ogdekket alle utgifter i forbindelse med reisen selv. Arbeidsgiverutbetaler godtgjørelse etter statens satser. Ved hjemkomstleverer Eng reiseregning som oppfyller legitimasjonskravene.Ifølge statens regulativ får hun:Diettgodtgjørelse 5 døgn x kr 460 = kr 2 300Nattillegg 4 netter x kr 400 = kr 1 600Sum godtgjørelse kr 3 900• Eng er borte i 4 døgn og 7 timer og får diettgodtgjørelsefor 5 døgn• Hun har bodd privat og får kun forskuddssatsen fordiettgodtgjørelse på kr 169 trekkfritt• Ettersom legitimasjonskravene er oppfylt kan godtgjørelsensplittes i en trekkfri og en trekkpliktig del.Trekkfri godtgjørelse:Diettgodtgjørelse 5 døgn x kr 169 = kr 845Nattillegg 4 netter x kr 400 = kr 1 600Sum godtgjørelse kr 2 430Trekkpliktig godtgjørelse:Diettgodtgjørelse kr 2 300 - kr 845 = kr 1 455• Den trekkpliktige delen av godtgjørelsen skal arbeidsgiverforeta forskuddstrekk i og beregne arbeidsgiveravgift avKode Trekkpliktig godtgjørelse til reise, kost og losji155-ABeløp: 1 455Kode Diettgodtgjørelse m/overnatting på tjenestereise -610 innland/utland - statens satser/tariffbestemte satserBeløp: 1 600 Herav diettgodtgj.: 0 Antall døgn: 4Kode Diettgodtgjørelse - hybel/brakke (privat) -623 innland/utland - Skattedirektoratets forskuddssatsBeløp: 845 Antall døgn: 5Ikke oppfylt legitimasjonskravEr ikke reiseregningene som er grunnlaget for utbetaltdiettgodtgjørelse og nattillegg utfylt i henhold tillegitimasjonskravene (minimumskrav) som fremgårav forskrift 14.10.1976 nr. 9830 om forskuddstrekk iutgiftsgodtgjørelser, skal hele den utbetaltegodtgjørelsen anses som trekk- og avgiftspliktig oginnberettes i kode 155-A på lønns- og trekkoppgaven.Dette gjelder selv om utbetalingen er i henhold tilstatens satser. Er ikke legitimasjonskravene oppfyltskal arbeidsgiver foreta forskuddstrekk i godtgjørelsenog ta beløpet med i grunnlaget for beregning avarbeidsgiveravgift.Eksempel - hotellsats for diett brukt uten å oppginavn og adresse på overnattingsstedRevisor Eng var i oktober 2007, fra 01.10 kl 0700 til 05.10kl 1400, på tjenestereise i Bergen. Eng overnattet på hotell ogdekket alle utgifter i forbindelse med reisen selv. Arbeidsgiverutbetaler godtgjørelse etter statens satser. Ved hjemkomstleverer Eng reiseregning som oppfyller legitimasjonskravenemed unntak av at navn og adresse på overnattingssted ikke eroppgitt. Ifølge statens regulativ har hun krav på:Diettgodtgjørelse 5 døgn x kr 460 = kr 2 300Nattillegg 4 netter x kr 400 = kr 1 600Sum godtgjørelse kr 3 900• Eng er borte i 4 døgn og 7 timer og får diettgodtgjørelsefor 5 døgn.• Hun har ikke oppgitt navnet på hotellet og kan ikke fånattillegg på kr 700 etter statens satser selv om hun harovernattet på hotell.• Hun har ikke oppgitt navn og adresse på overnattingsstedetog kan derfor ikke få diettgodtgjørelse etterhotellsatsen på kr 460 uten at arbeidsgiver trekkerforskuddstrekk og beregner arbeidsgiveravgift. Kunforskuddssatsen for diettgodtgjørelse på kr 169 kanutbetales trekkfritt.• Godtgjørelsen må splittes i en trekkfri og en trekkpliktigdel.Trekkfri godtgjørelse:Diettgodtgjørelse 5 døgn x kr 169 = kr 845Nattillegg 4 netter x kr 400 = kr 1 600Sum godtgjørelse kr 2 445Trekkpliktig godtgjørelse:Diettgodtgjørelse kr 2 300 - kr 845 = kr 1 455102

Lønns-ABC 2007• Den trekkpliktige delen av godtgjørelsen skal arbeidsgiverforeta forskuddstrekk i og beregne arbeidsgiveravgift avKode Trekkpliktig godtgjørelse til reise, kost og losji155-ABeløp: 1 455Kode Diettgodtgjørelse m/overnatting på tjenestereise -610 innland/utland - statens satser/tariffbestemte satserBeløp: 1 600 Herav diettgodtgj.: 0 Antall døgn: 4Kode Diettgodtgjørelse - hybel/brakke (privat)-623 innland/utland - Skattedirektoratets forskuddssatsBeløp: 845 Antall døgn: 5Eksempel - mangelfullt utfylt reiseregningRevisor Eng var i oktober 2007, fra 05.10 kl 0700 til 05.10kl 1700, på tjenestereise i Bergen. Hun får godtgjørelse etterstatens regulativ for dagsreiser. Ved hjemkomst leverer Engreiseregning hvor hun kun har oppgitt navn, hvilket sted/kunde som er besøkt og dato for reisen. Reiseregningentilfredsstiller ikke legitimasjonskravene i forskrift 14.10.1976 nr.9830 § 3, fjerde ledd.Eng krever godtgjørelse etter statens satser:DiettgodtgjørelseReiser fra og med 9 timerog inntil 12 timer kr 200Utbetalt godtgjørelse kr 200• Reiseregningen tilfredsstiller ikke legitimasjonskravene iforskriften § 3, fjerde ledd. Både arbeidstakers adresseog underskrift samt klokkeslett og formål mangler.Ettersom legitimasjonskravene ikke er oppfylt kangodtgjørelsen ikke utbetales uten at det foretasforskuddstrekk eller beregnes arbeidsgiveravgift.Kode Trekkpliktig godtgjørelse til reise, kost og losji155-ABeløp: 200Ikke tjenestereiseUtbetales det diettgodtgjørelse/nattillegg på reiser avprivat art eller for reiser som ikke er tjenestereiser skalarbeidsgiver behandle dette på lik linje med vanliglønn som skal tas med i grunnlaget for beregning avforskuddstrekk og arbeidsgiveravgift.10.5 Utbetaling av forskuddI utgangspunktet skal arbeidsgiver foreta forskuddstrekkog beregne arbeidsgiveravgift dersom detutbetales forskudd på utgiftsgodtgjørelser.I enkelte tilfeller kan arbeidsgiver unnlate å foretaforskuddstrekk i forskudd på utgiftsgodtgjørelser.Dette betinger at vilkårene i § 4, andre ledd i forskrift14.10.1976 nr. 9830 om forskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelserer oppfylt:• Arbeidstaker må før godtgjørelsen utbetales levereet anslag over størrelsen og arten av de forventedeutgiftene (arbeidsgiver må ikke ha grunn til å troat godtgjørelsen vil gi overskudd)• Etter at utgiften er pådratt må mottaker snarest ogsenest ved neste lønnsoppgjør levere endeligoppgave (reiseregning som tilfredsstiller legitimasjonskravene)til arbeidsgiveren• Viser den endelige oppgaven at utgiftene har blittmindre enn det som ble utbetalt må det skje ettoppgjør med arbeidsgiver (ev. en oppsplittingetter § 6) ellers må arbeidsgiver foreta forskuddstrekki hele godtgjørelsenEr alle ovennevnte vilkår oppfylt kan arbeidsgiverunnlate å foreta forskuddstrekk i, og dermed ogsåunnlate å beregne arbeidsgiveravgift av, forskuddsutbetalingen.10.6 Administrativ forpleining(bruspenger)Med administrativ forpleining menes at oppdragsgivereller arrangør gjør opp for utgifter til opphold og kostdirekte med det enkelte overnattings-/spisested.Opphold med administrativ forpleining likestilles medrefusjon. Når kosten på tjenestereiser eller kurs-/konferanseopphold er dekket av arbeidsgiver/oppdragsgivereller av arrangør/vertskap utbetales ikkekostgodtgjørelse, men det kan utbetales en særskiltgodtgjørelse (bruspenger) som er ment å dekke mindreulegitimerte utgifter som arbeidstakeren har gjennomdøgnet.Det fremgår av kommentarene til § 9 i innenlandsregulativetat når alle måltider er dekket utbetales deten særskilt godtgjørelse på kr 40 for hver 24. time(hvert døgn). Godtgjørelsen er ment å dekke mindreulegitimerte utgifter som arbeidstakeren har gjennomdøgnet.Reise i forbindelse med deltakelse på kurs, konferanserol. hvor alle måltider er dekket, anses som ensammenhengende tjenestereise for reiser i Norge. Vedberegning av diettgodtgjørelse for reisen skal detforetas måltidsfradrag for alle måltider som er dekketav arbeidsgiver eller andre.Reise til og fra opphold med administrativ forpleiningi utlandet anses som to reiser. Av utenlandsregulativet§ 11 nr. 1 fremgår at ved deltakelse på kurs, seminar,konferanser eller tjenestereiser hvor oppholdet (kostog/eller natt) er dekket av arbeidsgiver/oppdragsgivereller av arrangør/vertskap, skal kostgodtgjørelse ognattillegg ikke beregnes. For frem- og tilbakereisenberegnes kostgodtgjørelse og eventuelt nattillegg etterutenlandsregulativet dersom reisetiden en vei103

Lønns-ABC 2007overstiger 6 timer. Diettgodtgjørelse for reisetidenberegnes fra avreise til det tidspunkt kurset/konferansenstarter (første felles samling), - tilsvarende vedkurset/konferansens slutt. Med første felles samlingmenes programpost/måltid der alle er forutsatt å væretilstede.Satser 2007Norge UtlandBruspenger for hvert hele døgn kr 40 kr 60Bruspenger kan ikke utbetales i tillegg til kostgodtgjørelsefor ett og samme døgn.LegitimasjonskravLegitimasjonskravene for bruspenger fremgår avforskrift 14.10.1976 nr. 9830 om forskuddstrekk iutgiftsgodtgjørelser § 3 første og andre ledd jf. punkt10.4. Er ikke reiseregningen utfylt i henhold tillegitimasjonskravene kan ikke godtgjørelsen utbetalesuten at det foretas forskuddstrekk og beregnesarbeidsgiveravgift.InnberetningKontantgodtgjørelse (bruspenger) ved administrativforpleining på tjenestereiser skal innberettes i kode619 (beløp og antall døgn). I pendlertilfellene skal slikkontantgodtgjørelse (bruspenger) ved administrativforpleining innberettes i kode 620 (beløp og antalldøgn).Eksempel – diettgodtgjørelse og bruspenger vedadministrativ forpleiningRevisor Eng var i oktober 2007, fra 03.10 klokken 1900 til05.10 klokken 1600, på kurs i internasjonal revisjonsmetodikk iKirkenes. Kurset i regi av International Accounting Corporation(IAC) startet 04.10 klokken 0800 og ble avsluttet med felleslunsj den 05.10 klokken 1100 - 1200. IAC dekket kost og losjifra kurset startet til det ble avsluttet. Engs arbeidsgiver betaltehotellrommet den første natten, frokost var inkludert. Vedhjemkomst leverte Eng reiseregning som tilfredsstillerlegitimasjonskravene. Eng får følgende godtgjørelse:Diettgodtgjørelse 2 døgn x kr 460 = kr 920Trekk for frokost 2 dager x kr 75 = kr 150Trekk for lunsj 2 dager x kr 175 = kr 350Trekk for middag 1 dag x kr 210 = kr 210Adm. forpleining 1 døgn x kr 40 = kr 40Sum godtgjørelse kr 250• Engs reise varer fra 03.10 klokken 1900 til 05.10. klokken1600, til sammen 1 døgn og 21 timer, og hun fårdiettgodtgjørelse etter hotellsats for 2 døgn.• Det må foretas måltidstrekk for frokost den 04.10 som erdekket av arbeidsgiver og for frokost den 05.10 som erdekket av IAC. I tillegg må det trekkes for lunsj den 04.10og 05.10 samt for middag den 04.10, alt dekket av IAC.• Det kan utbetales bruspenger for 1 døgn.Kode Diettgodtgjørelse m/overnatting på tjenestereise -610 innland/utland - statens satser/tariffbestemtesatserBeløp: 210 Herav diettgodtgj.: 210 Antall døgn: 2Kode Kontantgodtgjørelse ved administrativ forpleining619 (på tjenestereiser))Beløp: 40 Antall døgn: 111 Utlendinger i Norge/Arbeid iutlandet11.1 Arbeid i Norge: utenlandskarbeidstaker, norsk eller utenlandskarbeidsgiver - Lønn, honorarer mv.og naturalytelserSkattepliktTrekkpliktJAJASktl. §§ 2-1 (1) og (2), 2-3 (1)bokstav d og (2). Se Sktl § 5-1 jf. §5-10. Unntak: *Sktbl. § 1, jf. § 4 og § 5 nr. 1 aUnntak: **Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 1. ledd. Unntak: ***Oppgaveplikt JA Lignl. § 6-2 nr. 1.Kode 111-A Lønn, honorarer mv.112-A Trekkpliktige naturalytelser121-(A)124-(A)129137526961-(A)Fri boligLønn og annen godtgjørelseopptjent på norsk kontinentalsokkel– utlendingLønn- og annen godtgjørelse forarbeid utført i Norge som ikke eravgiftspliktigTrekkpliktige naturalytelser forarbeid utført i Norge som ikke eravgiftspliktigeFri bolig til utenlandsk arbeidstakersom pendler fra utlandet (trekkfri)Lønn mv for arbeidstaker ansatt pånettolønnsordning - arbeid utført iNorgeEn person som i en eller flere perioder oppholder seg iNorge i mer enn 183 dager i en tolvmånedersperiode,blir skattemessig bosatt i Norge. Det samme gjelder enperson som i en eller flere perioder oppholder seg iNorge i mer enn 270 dager i en trettiseksmånedersperiode.Man anses som skattemessig bosatt i detinntektsår oppholdet i Norge overstiger antallet dagersom nevnt over. Se skatteloven § 2-1 (2). En personsom ikke er skattemessig bosatt i Norge, plikter åsvare skatt til Norge av vederlag fra kilder i Norge forarbeid utført i Norge ved kortere opphold her, jf.skatteloven § 2-3 (1) bokstav d. Dette gjelder ogsåarbeidsinntekt når man er utleid arbeidskraft, jf.skatteloven § 2-3 (2).104

Lønns-ABC 2007* Begrensning av skatteplikten kan følge avskatteavtaler med andre land (normalt artikkel 15).Se f.eks. Nordisk skatteavtale artikkel 15.** Når det er forsvarlig grunn til å regne med at inntektenikke skal skattlegges i Norge kan en søkearbeidstakers likningskontor om å utstede enerklæring om fritak for forskuddstrekk, jf. forskrift10.10.1956 nr. 9856 om fritaking for forskuddstrekk ivisse ytelser som skal skattlegges i Norge ellerutlandet § 1 nr. 2.*** Unntak fra avgiftsplikten kan foreligge etterRådsforordning nr. 1408/71 (EØS-land), og ettersosialkonvensjoner med andre land. Rådsforordningenog sosialkonvensjonene inneholder regler om i hvilketland en arbeidstaker skal være omfattet av trygdelovgivningen.Arbeidsgiveren kan bare unnlate å beregneog betale norsk arbeidsgiveravgift når det ved blankettE-101 utstedt av bostedslandets trygdemyndighet ellerdet ved særskilt melding fra norsk trygdemyndighetfremgår at navngitt arbeidstaker er omfattet av trygdelovgivningeni et annet land. En norsk arbeidsgiverhar en generell plikt til selv å kontakte myndighetene iandre EØS-land for å få informasjon om hvilkeavgifter som skal betales, og om de praktiske rutinerfor å bli registrert som arbeidsgiver og for innbetalingav avgift.Fri boligFor verdsettelse av fri bolig, se punkt 9.7NettolønnsordningNettolønnsavtaler innebærer at arbeidstaker har kravpå å få en fast lønn netto utbetalt. Når arbeidstakere eransatt på nettolønnsordning vil det si at arbeidsgiverhar forpliktet seg til å betale den ansattes skatter. Deter arbeidsgiveren som har ansvaret for en korrektberegning av bruttolønn (oppgrossing) når arbeidsgiverpraktiserer nettolønnsordninger. Beregningenskal alltid foretas på grunnlag av norsk skatt.Sentralskattekontoret for utenlandssaker ellerlikningskontoret kan gi nærmere opplysninger omhvordan oppgrossingen skal foretas. Se for øvrig kode961-(A) i kodeoversikt for lønns- og trekkoppgaver.Standardfradrag for utenlandsk arbeidstakerStandardfradrag for utenlandsk arbeidstaker er 10 %av brutto arbeidsinntekt, maksimalt kr 40 000, jf.skatteloven § 6-70. Standardfradrag kan kreves av:• utenlandske arbeidstakere som blir bosatt etterskatteloven § 2-1 (2), ved ligningen for de toførste inntektsårene de lignes som bosatt• utenlandske arbeidstakere som ikke blir bosatt, sålenge de er begrenset skattepliktige• utenlandske arbeidstakere på norsk sokkel og pånorske skipArbeidstakere i Norge og på norsk sokkel kan velgemellom standardfradrag og fradrag for faktiskekostnader som inngår i standardfradraget. Valg avstandardfradrag må gjelde begge ektefeller.11.2 Arbeid i Norge: utenlandskarbeidstaker, norsk eller utenlandskarbeidsgiver - Naturalytelse ellerutgiftsgodtgjørelse ved besøksreise,kost og losjiFor godtgjørelser til utenlandsk arbeidstaker vedtjenestereiser i Norge eller utlandet i forbindelse medarbeidsopphold i Norge, se de vanlige reglene oginnberetningskodene i kapittel 10.Se punkt 8.5 for nærmere informasjon om vilkår for åfå pendlerstatus.Arbeidsgivers dekning av besøksreise, kost og losjitil utlending med midlertidig opphold i NorgeArbeidsgivers dekning av kost, losji og besøksreiserkan bare behandles etter nettometoden når skattyteroppfyller kravene til å være pendler og• har sitt hjem i en annen EØS-stat, eller• har sitt hjem i en stat utenfor EØS-området og erbegrenset skattepliktig i Norge for lønnsinntektopptjent her.I alle andre tilfeller skal slik dekning behandles somskattepliktig inntekt. Personer som er skattemessigbosatt i Norge etter norsk intern rett og som har ethjem i en stat utenfor EØS-området, kan ikke ansessom pendlere i forhold til hjemmet i utlandet.Utgiftsgodtgjørelser og naturalytelser som skal dekkekost, losji og besøksreiser til hjemmet i utlandet forskattytere som oppfyller kravene til å være pendler,kan bare gis trekkfritt når skattyter har et skattekortsom ikke tar hensyn til standardfradraget for utenlandskearbeidstakere (tabellnummer lavere enn 7300).Når skattyter har et skattekort som tar hensyn tilstandardfradraget (tabellnummer 7300 eller høyere),er utgiftsgodtgjørelser og naturalytelser som skaldekke kost, losji og besøksreiser alltid trekkpliktige.Dette gjelder uansett om skattyter har fradragsrett forslike kostnader eller ikke.105

Lønns-ABC 2007Naturalytelse - arbeidstaker har skattekortmed 10 % standardfradragFri besøksreise, kost og losji til utenlandsk arbeidstakersom ikke er pendler og til utenlandskarbeidstaker som er EØS-pendler/utenlandsk pendlermed begrenset skattepliktSkatteplikt JA/NEISktl. § 2-1 (1) og § 2-3 (1) d og (2),jf. FSFIN § 5-12-10.Trekkplikt JASktbl. § 5 nr.1 a, jf. § 6 nr. 2,jf. F. 21.06.1993 nr. 546 § 2-1,8. ledd.Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 3. ledd. Unntak: *Oppgaveplikt JALignl. § 6-2, nr. 1 a, jf.F. 30.12.1983 nr. 1974 § 3Kode 112 - A Trekkpliktige naturalytelser137 (ikke avgiftspliktig naturalytelse)*Om unntak fra avgiftsplikten se forrige side.Utgiftsgodtgjørelse - arbeidstaker har skattekortmed 10 % standardfradragGodtgjørelse til dekning av merkostnader tilbesøksreise, kost og losji til utenlandsk arbeidstakersom ikke er pendler og til utenlandsk arbeidstaker somer EØS-pendler/utenlandsk pendler med begrensetskattepliktSktl. § 2-1 (1) og § 2-3 (1) d og (2),Skatteplikt JA/NEIjf. FSFIN § 5-11-1.Sktbl. § 5 nr.1 c, jf. § 6 nr. 3, jf.Trekkplikt JAF. 14.10.1976 nr. 9830 § 5.Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 3. ledd. Unntak: *Oppgaveplikt JALignl. § 6-2 nr. 1 a, jf. F.30.12.1983 nr. 1974 § 4Kode 156-(A) (ytelsen må spesifiseres)* Om unntak fra avgiftsplikten se forrige side.Naturalytelse - arbeidstaker har skattekortuten 10 % standardfradragFri besøksreise, kost og losji til utenlandskarbeidstaker som er EØS-pendler/utenlandsk pendlermed begrenset skattepliktSkatteplikt JA/NEI Sktl. § 2-1 (1) og § 2-3 (1) d og (2).Trekkplikt NEISktbl. § 5 nr.1 a, jf. § 6 nr. 2, jf.F. 21.06.1993 nr. 546 § 1-2 c og§ 2-1, 5. og 6. ledd.Avgiftsplikt NEI Ftrl. § 23-2, 3. ledd.Oppgaveplikt JALignl. § 6-2 nr. 1 a, jf.F. 30.12.1983 nr. 1974 § 3.Kode 525 Fri kost og losji724 Fri besøksreiseUtgiftsgodtgjørelse - arbeidstaker har skattekortuten 10 % standardfradragGodtgjørelse til dekning av besøksreise, kost og losjifor EØS-pendler/utenlandsk pendler med begrensetskattepliktSkatteplikt JA/NEI Sktl. § 2-1 (1) og § 2-3 (1) d og (2).Trekkplikt NEISktbl. § 5 nr.1 c, jf. § 6 nr. 3, jf. F.14.10.1976 nr. 9830 § § 2, 3 og 4.Avgiftsplikt NEI Ftrl. § 23-2, 3. ledd.Oppgaveplikt JALignl. § 6-2, nr. 1 a, jf.F. 30.12.1983 nr. 1974 § 4Kode 628 Godtgjørelse til kost og losji725 Godtgjørelse til besøksreiser11.3 Arbeid i utlandet: norskarbeidstaker, norsk arbeidsgiverSkattepliktTrekkpliktJAJASktl. §§ 2-1 (1), 5-1 (1) og 5-10.Unntak: *Sktbl. § 1, jf. §§ 4 og 5. nr 1 a.Mer: **Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 1. ledd. Unntak: ***OppgavepliktKodeJA113-(A)136 -(A)971-(A)Lignl. § 6-2 nr. 1Unntak: F 19.11.1990 nr. 932 § 1nr. 2 og 3. ****Lønn og annen godtgjørelse forarbeid utført i utlandetTrekkpliktige naturalytelser forarbeid utført i utlandetLønn mv. for arbeidstaker ansattpå nettolønnsordning - arbeidutført i utlandet* En person som er skattemessig bosatt i Norge ogsom har et sammenhengende arbeidsopphold utenforriket av minst 12 måneders varighet, kan kreve densamlede skatt nedsatt med et beløp som tilsvarer dendelen av skatten som faller på lønnsinntekt ved arbeidutført utenfor riket under arbeidsoppholdet der(1-årsregelen). Se skatteloven § 2-1, tiende ledd ogFSFIN § 2-1. Tilsvarende begrensninger kan følge avskatteavtale med andre stater; se f.eks. den nordiskeskatteavtalen artiklene 15 og 25 nr. 5 c.** Når en arbeidstaker har inntekt som kan beskattes iutlandet etter en skatteavtale, og Norge skal avbøtedobbeltbeskatning etter enten kreditmetoden eller denalternative fordelingsmetoden, kan arbeidstakerensøke om nytt skattekort med lavere trekk i Norge.Tilsvarende gjelder når det er sannsynlig at arbeidstakerenvil oppfylle vilkårene for skattenedsettelseetter 1-årsregelen.*** Hovedregelen er at avgiftsplikten følgerinnberetningsplikten jf. folketrygdloven § 23-2 første106

Lønns-ABC 2007ledd. Unntak fra avgiftsplikten kan foreligge etterRådsforordning nr. 1408/71, og etter sosialkonvensjonermed andre land. Rådsforordningen ogsosialkonvensjonene inneholder regler om i hvilketland en arbeidstaker skal være omfattet av trygdelovgivningen.Unntak forutsetter at det foreliggerdokumentasjon utstedt av trygdemyndighetene sombekrefter at arbeidstakeren ikke er trygdet i Norge.Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av godtgjørelsefor religiøst, humanitært eller filantropiskarbeid utført av person utstasjonert i utlandet avmisjonsselskap, menighet eller humanitær organisasjon,når oppholdet i utlandet varer i minst to år.Se folketrygdloven § 23-2 niende ledd.**** Unntak i forskrift 19.11.1990 nr. 932 § 1 nr. 2,jf. nr. 3 for lønnsutbetalinger når mottakeren ikke erskattemessig bosatt i Norge og utbetalingen belastesfast driftssted i land Norge har skatteavtale med.For at beskatningen av lønnsinntektene skal blikorrekt er det svært viktig at arbeidsgiver angirkorrekt tidsperiode og land på lønns- ogtrekkoppgaven. Dersom deler av lønnen kan tilskrivesarbeid i Norge skal dette innberettes i kode 111-A.Innberetningskodene skal brukes uten A vedinnberetning av ikke avgiftspliktige ytelser, foreksempel: Arbeidet utføres i et EØS-land eller landNorge har sosialkonvensjon med og det ved særskiltmelding fra norsk trygdemyndighet fremgår atlønnstakeren er unntatt fra norsk trygd.For andre ytelser se kodeoversikten med tillegg.11.4 Arbeid i utlandet: utenlandskarbeidstaker, norsk arbeidsgiverSkattepliktTrekkpliktAvgiftspliktOppgavepliktKodeNEINEINEIJA113-(A)136-(A)Sktbl. § 5 nr. 1, jf. nr. 2, jf. F.10.10.1956 nr. 9856 § 1 c.Ftrl. § 23-2, 1. ledd, jf. 9. ledd.Unntak: *Lignl. § 6-2 nr. 1 a-c, jf.F.19.11.1990 nr. 932 § 1 nr. 3 a.Unntak: **Lønn og annen godtgjørelse forarbeid utført i utlandetNaturalytelser* Avgiftsplikt kan foreligge etter Rådsforordning(EØF) nr. 1408/71 og etter sosialkonvensjoner medandre land som inneholder regler om i hvilket land enarbeidstaker skal være omfattet av trygdelovgivningen.For eksempel kan det oppstå avgiftsplikt iNorge etter rådsforordningens regler for personer somtilhører kjørende, seilende, eller flyvende personell ien virksomhet som driver internasjonal transport.Slike arbeidstakere skal som hovedregel være omfattetav trygdelovgivningen i det landet der virksomhetenhar sete.En norsk arbeidsgiver har en generell plikt til selv å takontakt med myndighetene i andre land for å fåinformasjon om hvilke avgifter som skal betales ogom de praktiske rutiner for å bli registrert somarbeidsgiver og innbetaling av avgift.** Unntak i forskrift 19.11.1990 nr. 932 § 1 nr. 2,jf. nr. 3, for lønnsutbetalinger vedrørende arbeid iutlandet når mottakeren ikke er skattemessig bosatt iNorge og utbetalingen belastes fast driftssted i landNorge har skatteavtale med.For at beskatningen av lønnsinntektene skal blikorrekt er det svært viktig at arbeidsgiver angirkorrekt tidsperiode og land på lønns- og trekkoppgaven.Dersom deler av lønnen kan tilskrivesarbeid i Norge skal dette innberettes i kode 111-Aeller 129.For andre ytelser, se kodeoversikten med tillegg.11.5 Styrehonorar mv. - utlendingSkatteplikt JA Sktl. §§ 5-10 (1) b og 2-3 (1) e.Trekkplikt JA Sktbl. § 5 nr. 1 b.Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 2. ledd. Unntak: *OppgavepliktJALignl. § 6-2 nr. 1 d, jf. F.19.11.1990 nr. 932 § 1nr. 3 b.Kode 114-(A) Styrehonorar mv (utlending)Personer som er skattemessig bosatt i utlandet er skattepliktigtil Norge for styrehonorar fra selskap hjemmehørendei Norge. Flere skatteavtaler, vanligvis artikkel16, har en bestemmelse om at styregodtgjørelse ogannet lignende vederlag som en person bosatt i én stat,får i egenskap av medlem av styret eller lignendeorgan i et selskap hjemmehørende i en annen stat, kanskattlegges i den stat selskapet er hjemmehørende.* Arbeidsgiver kan unnlate å beregne arbeidsgiveravgiftav styrehonorar for styrearbeid utført i utlandetnår styremedlemmet er utenlandsk statsborger somikke er trygdet i Norge, jf. folketrygdloven § 23-2,niende ledd.107

Lønns-ABC 2007Arbeidsgiver kan i andre tilfelle bare unnlate åberegne arbeidsgiveravgift av styrehonorar dersom detutenlandske styremedlemmet fremlegger bekreftelsefra norsk eller annen EØS-stats trygdemyndighet omat vedkommende er omfattet av trygdelovgivningen ibostedslandet, jf. EØF nr. 1408/71, artikkel 14 nr. 2 b.Om styrearbeidet utføres i Norge og/eller utlandet haringen betydning i dette tilfellet, men det forutsettes atstyremedlemmet enten utfører styrearbeid eller annetarbeid i bostedsstaten. Se også andre trygdeavtalermed stater utenfor EØS-området.11.6 Utenlandske artister ogidrettsutøvereUtenlandske artister og idrettsutøvere (heretter kaltartister) som deltar i arrangement eller opptrer somartist i Norge skal beskattes etter artistskatteloven.Skatteplikt etter artistskatteloven avløses imidlertid avskatteplikt etter skatteloven § 2-1 annet ledd, fra ogmed inntektsåret forut for det inntektsår da vilkårenefor å anses som bosatt i Norge er oppfylt. Artistenanses som bosatt når oppholdet i Norge overstiger 183dager i løpet av enhver tolvmånedersperiode eller 270dager i løpet av enhver trettiseksmånedersperiode.Oppholdet må ikke være sammenhengende.Den som engasjerer utenlandsk artist eller arrangererforestilling hvor utenlandsk artist skal delta, skalmelde fra om arrangementet til Sentralskattekontoretfor utenlandssaker på skjema ”Melding fraarrangør/plassutleier om artist(er)” (RF-1091). Påbakgrunn av de opplysninger som er gitt imeldeskjemaet, vil Sentralskattekontoret forutenlandssaker utstede en oppgjørsblankett (RF-1092)til den som er pliktig til å trekke og innbetale skattetter artistskatteloven. Den som er trekkpliktig, skalfylle ut oppgjørsblanketten, beregne skatten, foretatrekk i forbindelse med utbetalingen av honoraret samtinnbetale skatten til Rogaland skattefutkontor.Det er den som utbetaler honorar som er ansvarlig forå trekke og innbetale skatt. Dersom det ikke er noennorsk arrangør som står for arrangementet, er den somstiller plass til rådighet for utenlandsk artist ellerarrangør ansvarlig for at skatt blir trukket og innbetalt,forutsatt at plassutleier har hatt tilgang til inntektenefra forestillingen ved billettsalg etc.Det skal ikke foretas lønnsinnberetning utoveroppgjørsblankett RF-1092 av honorarer tilutenlandske artister som omfattes av artistskattelovenjf. forskrift 19.11.1990 nr. 932 § 1 siste punktum.Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av honorarertil utenlandske artister som omfattes av artistskattelovenjf. folketrygdloven § 23-2 første leddjf. forskrift 19.11.1990 nr. 932 § 1 siste punktum.Mer informasjon:• www.skatteetaten.no• Temabrev 11. Beskatning av utenlandske artisterog idrettsutøvere• Lov av 13.12.1996 nr. 87 Lov om skatt på honorartil utenlandske artister m.v. (Artistskatteloven)12 Forsikringer12.1 BehandlingsforsikringArbeidsgiver betaler arbeidstakers premie tilbehandlingsforsikringSkatteplikt JA Sktl. § 5-1 (1), jf. § 5-10 a.Trekkplikt JASktbl. § 5 nr. 1 a, jf. § 6 nr. 2, jf. F.21.06.1993 nr. 546 § 1-1, jf. § 4-1.Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 3. ledd.Oppgaveplikt JALignl. § 6-2 nr. 1 a, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 6 a.Kode 116-A (Kode 230-A i pensjonsforhold)Det tidligere skattefritaket for arbeidsgivers dekningav premie til behandlingsforsikring ble opphevet medvirkning fra 1. januar 2006.Om fordel ved å delta i ordning med bedriftshelsetjeneste,se punkt 9.24.12.2 GruppelivsforsikringArbeidsgiver betaler arbeidstakers premieSkatteplikt JA Sktl. § 5-1 (1), jf. § 5-10 a.Trekkplikt JASktbl. § 5 nr. 1 a, jf. § 6 nr. 2, jf. F.21.06.1993 nr. 546 § 1-1, jf. § 4-1.Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 3. ledd.Oppgaveplikt JALignl. § 6-2 nr. 1 a, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 6 a.Kode 116-A (Kode 230-A i pensjonsforhold)Gruppelivsforsikring er betegnelsen på en livsforsikringsom er tegnet på vegne av en gruppe, foreksempel alle ansatte i en bedrift. I mange tilfeller erden en del av ansettelsesavtalen, men den kan ogsåvære knyttet til et forenings- og/eller organisasjonsmedlemsskap.Gruppelivsforsikring sikrer utbetalingav en bestemt forsikringssum hvis den forsikrede døri forsikringsperioden, f.eks. før fylte 67 år. Dør hanetter dette tidspunkt har de etterlatte ikke noe krav motselskapet. En gruppelivsforsikring er kapitalforsikring108

Lønns-ABC 2007uten sparedel og består bare av en risikodel og enkostnadsdel. Den delen av premien som er oppgavepliktigfor den enkelte arbeidstaker, blir normaltmeddelt arbeidsgiver av forsikringsselskapet.12.3 Individuell livsforsikringArbeidsgiver betaler arbeidstakers premieSkatteplikt JA Sktl. § 5-1 (1), jf. § 5-10 a.Trekkplikt JASktbl. § 5 nr. 1 a, jf. § 6 nr. 2, jf. F.21.06.1993 nr. 546 § 1-1, jf. § 4-1.Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 3. ledd.Oppgaveplikt JALignl. § 6-2 nr. 1 a eller b, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 6 aeller nr. 7.Kode 116-A (Kode 230-A i pensjonsforhold)Livsforsikring er en forsikringsordning hvorselskapets forpliktelser er knyttet til den forsikredesliv eller helse. Dette er forsikringsprodukter somkommer til utbetaling ved død, oppnådd alder, uførhetpå grunn av sykdom, invaliditet etter ulykkesskaderog dagpenger ved forbigående arbeidsuførhet pga.sykdom eller ulykke.Livsforsikring (kapitalforsikring) eller kontobasertkapitalforsikringPremie til kapitalforsikring dekker en risikodel, enkostnadsdel og i visse tilfeller også en sparedel. Vedkapitalforsikring (med eller uten oppsparing) sikresdet utbetaling av en bestemt sum, enten i et engangsbeløpeller et bestemt antall ganger (inntektsforsikring).Forsikringstilfellet kan inntreffe veddødsfall, ved dødsfall i løpet av et bestemt antall år(risiko- eller korttidsforsikring), ved at den forsikredeblir ufør, oppnår en viss alder eller dør før denne alderoppnås (sammensatt forsikring).Livrenteforsikring – individuelle og kollektivelivrenterEr livsforsikring tegnet som en livrenteforsikring,utbetaler selskapet en løpende ytelse (renten) sombortfaller hvis rentenyteren dør. Renten kan begynne åløpe straks, eller ved et bestemt fremtidig tidspunkt(oppsatt livrente) eller ved en persons død(overlevelsesrente). Renten kan opphøre ved etbestemt fremtidig tidspunkt selv om rentenyterenlever lenger (opphørende livrente). Forsikringsteknisker en pensjonsforsikring også en livrenteforsikring,men de ordningene som skal behandles skattemessigsom pensjon må holdes atskilt fra ordninger somskattemessig behandles som livrente.. Nærmere om deforskjellige definisjoner av livrenteforsikring, se lovav 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler (FAL)§ 10-2 og FSFIN § 5-41-2.Fra og med inntektsåret 2007 er alle arbeidsgiverspremieinnbetalinger til en kollektiv livrenteskattepliktig som lønn for arbeidstaker.GjeldsforsikringGjeldsforsikring er kapitalforsikring uten oppsparing iden utstrekning utbetalingen ikke overstiger restgjeldenved den forsikredes død. Forsikringssummenutbetales til långiver ved dødsfall innenfor forsikringstiden.Den kan også omfatte utbetaling til långiver veduførhet/invaliditet på grunn av en ulykke eller sykdom.12.4 Reise-/ferie-/fritidsforsikringArbeidsgiver betaler arbeidstakers premieSkatteplikt JA Sktl. § 5-1 (1), jf. § 5-10 a.Trekkplikt JASktbl. § 5 nr. 1 a, jf. § 6 nr. 2, jf. F.21.06.1993 nr. 546 § 1-1, jf. § 4-1.Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 3. ledd.Oppgaveplikt JALignl. § 6-2 nr. 1 a, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 6 a.Kode 116-A (kode 230-A i pensjonsforhold)En reiseforsikring er en kombinert reise- og ulykkesforsikringsom dekker tap/skade på reisegods ogperson, i forbindelse med en reise. Forsikringen kangjelde for en enkelt person eller en hel familie. Dekkerforsikringen kun tjenestereiser er dette en tjenesteutgiftsom ikke behandles etter ovennevnte regler.Dekker forsikringen i tillegg private reiser i forbindelsemed ferie og fritid skal den del av premien somdekker private forhold lønnsinnberettes. Tilsvarendeskal den delen av premien som dekker familienlønnsinnberettes.12.5 Syke- og ulykkesforsikring /YrkesskadeforsikringArbeidsgiver betaler arbeidstakers premieSkatteplikt JA Sktl. § 5-1 (1), jf. § 5-10 a.Trekkplikt JASktbl. § 5 nr. 1 a, jf. § 6 nr. 2, jf. F.21.06.1993 nr. 546 § 1-1, jf. § 4-1.Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 3. ledd.Oppgaveplikt JALignl. § 6-2 nr. 1 a, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 6 a.Kode 116-A (Kode 230-A i pensjonsforhold)Syke- og ulykkesforsikringVed private syke- og ulykkesforsikringer yterforsikringsselskapet:109

Lønns-ABC 2007• engangserstatning ved dødsfall eller livsvariginvaliditet på grunn av ulykke som rammer denforsikrede• dagpenger ved ulykke som rammer den forsikredeog som forårsaker forbigående arbeidsuførhet• dagpenger ved sykdom som rammer denforsikrede og som forårsaker arbeidsuførhet.Forsikringen kan være tegnet som gruppeforsikringeller individuell forsikring.Dekker arbeidsgiver premie til syke- og ulykkesforsikringfor ansatte, skal premien i utgangspunktetbehandles som lønn.YrkesskadeforsikringArbeidsgivers innbetaling av premie etter lov av16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring regnesikke som skattepliktig inntekt for den ansatte, se FINsuttalelse inntatt i Sk nr. 5/1991 i Utv. 1991/293.Denne forsikringen skal omfatte følgende tilfeller:• skade og sykdom forårsaket av arbeidsulykke• skade og sykdom som i medhold avfolketrygdloven § 13-4 er likestilt med yrkesskade• skade og sykdom som skyldes påvirkning fraskadelige stoffer eller arbeidsprosesser.Dekkes forsikringstilfelle ut over dette, er merpremienskattepliktig inntekt for arbeidstaker. Slik merpremieskal innberettes i kode 116-A. Den delen av premiensom er oppgavepliktig for den enkelte arbeidstakerblir normalt meddelt arbeidsgiver av forsikringsselskapet.13 Pensjon og pensjonsordninger13.1 Avtalefestet pensjon (AFP)Arbeidsgiver betaler premie og egenandel av denårlige pensjonen til fordel for arbeidstakerSkatteplikt NEIFast ligningspraksis, jf. Ot.prp. nr. 7(1987-88).Trekkplikt NEIFast praksis, jf. Ot.prp. nr. 7(1987-88).Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 4. ledd.OppgavepliktNEIFast praksis, jf. Ot.prp. nr. 7(1987-88).Avtalefestet pensjon (AFP) er en førtidspensjon medformål å gi arbeidstakere muligheten til å gå av medalderspensjon før de når pensjonsalderen ifolketrygden (67 år). Fra 1. mars 1998 er nedrealdersgrense for AFP 62 år.ArbeidsgiveravgiftDet skal ifølge folketrygdloven § 23-2 fjerde leddbetales arbeidsgiveravgift av arbeidsgivers og detoffentliges tilskudd til livrente- og pensjonsordninger.I Skattedirektoratets melding SKD 5/07 er detpresisert at betaling som skal dekke administrasjonskostnaderomfattes av begrepet tilskudd og skal inngåi beregningsgrunnlaget for arbeidsgiveravgift.Det skal beregnes arbeidsgiveravgift av de beløpenearbeidsgiveren innbetaler i premietilskudd til AFPordningenog av innbetalt egenandel av den årligepensjonen.Avgiftsplikten knytter seg til den faktiskeinnbetalingen, og det skal betales avgift av betalingerforetatt etter 1. januar 1988. Dette gjelder selv omman nå betaler en forhøyet premie som følge av atman har betalt inn for lite i premie før denne dato.De avgiftspliktige beløpene skal tas med i grunnlagetfor beregning av arbeidsgiveravgift på terminoppgavenfor den terminen hvor betalingen er foretatt,jf. forskrift 02.12.1997 nr. 1385 om beregning ogoppgjør mv. av arbeidsgiveravgift til folketrygden § 3.Grunnlaget fordeles på de ulike avgiftssoner i sammeforhold som arbeidsgiverens øvrige avgiftspliktigeytelser i samme termin fordeler seg. Nytt fra 2007 erat avgiftspliktige tilskudd og premier til pensjonsordningerskal tas med på en egen linje i punkt 2.3 iterminoppgaven.De avgiftspliktige beløpene skal også føres på egenlinje i Årsoppgave for arbeidsgiveravgift.13.2 EtterpensjonSkattepliktig etterpensjonSkatteplikt JASktl. § 5-1 (1), jf. § 5-40 (1)(utbetaling over 1,5 G).Trekkplikt JA Sktbl. § 5 nr. 1 e, jf. § 6 nr. 1.Avgiftsplikt NEI *Oppgaveplikt JALignl. § 6-2 nr. 1 bF. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 12.Kode 214 (Utbetaling over 1,5 G.)All pensjon utbetalt etter dødsfallsmåneden regnessom etterpensjon. Avtale om etterpensjon kan fremgåav statlig/privat regulativ eller privat arbeidsavtale.Etter skatteloven § 5-1 (1), jf. § 5-40 (1), eretterpensjon utover 1,5 G skattepliktig. Etterpensjonanses imidlertid ikke som personinntekt, jf.skatteloven § 12-2 bokstav b.110

Lønns-ABC 2007* Etterpensjon, både skattepliktig og skattefri del,anses ikke som pensjon og går ikke inn i grunnlagetfor arbeidsgiveravgift, jf. Utv. 1991 side 1493.Skattefri etterpensjonSkatteplikt NEI Sktl. § 5-1, jf. § 5-40 (1) inntil 1,5 G.Trekkplikt NEI Sktbl. § 5 nr. 1 e.Avgiftsplikt NEI *Oppgaveplikt NEI Lignl. § 6-2 nr. 1 b.Kode 916(Utbetaling inntil 1,5 G,kan innberettes.)Det er gjort unntak fra skatteplikten for etterpensjon iskatteloven inntil 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp(G), jf. skatteloven § 5-40 (1). Ved fastsettelsenav den skattefrie delen legges grunnbeløpet påtidspunktet for dødsfallet til grunn. Etterpensjon utover 1,5 G er skattepliktig inntekt for gjenlevendeektefelle eller annen arving, eller for dødsboet, jf.ovenfor. Etterpensjon anses imidlertid ikke sompersoninntekt, jf. skatteloven § 12-2 bokstav b.* Etterpensjon, både skattepliktig og skattefri del,anses ikke som pensjon og går ikke inn i grunnlagetfor arbeidsgiveravgift, jf. Utv. 1991 side 1493.Se også punkt 13.6 om pensjon i dødsmåneden.13.3 Individuell pensjonsavtale (IPA)Fradragsrett for innskudd til individuellepensjonsavtaler etter skatteloven (IPA) ble opphevetfra og med 12. mai 2006.Det ble 2. februar 2007 vedtatt overgangsregler iforbindelse med opphevelsen av skatteloven § 6-47første ledd bokstav c. Overgangsreglene gjelder foravtaler inngått før 12. mai 2006. Forskriften trådte ikraft straks med virkning fra og med inntektsåret2007.I henhold til forskriften skal rettighetshaver etter enindividuell pensjonsavtale ha rett til å få samletinnestående midler utbetalt, dersom disse midleneetter kontoutskrift pr. 31. desember 2006 ikke utgjordemer enn 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp.Selskapet skal innen 30. juni 2007 opplyserettighetshaveren skriftlig om retten til å kreveovennevnte utbetaling. Rettighetshaver som vilbenytte adgangen til utbetaling, må sende skriftligmelding om dette til selskapet innen 31. desember2010.Utbetalinger fra IPA-kontrakter skal beskattes sompensjonsinntekt. Det innebærer at utbetalingen erskattepliktig som alminnelig inntekt og sompersoninntekt, men at det skal betales trygdeavgiftetter lav sats.13.4 Kollektiv pensjonsordning (herunderobligatorisk tjenestepensjon)Arbeidsgiver betaler premie/tilskudd til kollektivepensjonsordninger til fordel for arbeidstaker.Skatteplikt NEIFast ligningspraksis, jf. Ot.prp. nr. 7(1987-88).Trekkplikt NEIFast praksis, jf. Ot.prp. nr. 7 (1987-88).Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 4. ledd.OppgavepliktNEIFast praksis, jf. Ot.prp. nr. 7 (1987-88).Med kollektive pensjonsordninger menes her bådeavtaler som behandles som pensjon i forhold tilskattereglene (som foretakspensjon oginnskuddspensjon) og pensjonsordninger som erdekket gjennom kollektiv livrenteforsikring.ForetakspensjonForetakspensjon reguleres i lov 24. mars 2000 nr. 16om foretakspensjon (foretakspensjonsloven). Denvanligste varianten av foretakspensjon er ytelsesbasertalderspensjon, som kjennetegnes av at pensjonen erdefinert som fastsatte ytelser, ofte som en bestemtandel av medlemmets lønn ved pensjonsalder.Pensjonen er garantert av pensjonsinnretningen oguavhengig av den faktiske avkastningen som oppnåspå de innbetalte premiene. Ytelsene fra foretakspensjonsordningenskal sikre arbeidstakerne rett tilalderspensjon i tillegg til de ytelsene som til enhvertid utbetales i henhold til folketrygdloven. Foretakspensjonkan også organiseres som engangsbetaltalderspensjon.InnskuddspensjonInnskuddspensjon reguleres i lov 24. november 2000nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold(innskuddspensjonsloven). Innskuddspensjonkjennetegnes ved at foretaket (arbeidsgiver) betalerinn fastsatte årlige innskudd til pensjonsordningen.Innskuddene skal sikre arbeidstakerne retten tilalderspensjon i tillegg til de ytelsene som til enhvertid utbetales i henhold til folketrygdloven.Innskuddene utgjør, med tillegg av avkastningen på deinnbetalte innskuddene, arbeidstakernespensjonskapital. Pensjonskapitalen kan ved oppnåddpensjonsalder benyttes til kjøp av pensjonsforsikringeller til annen årlig utbetaling av ytelser. Størrelsen på111

Lønns-ABC 2007de årlige utbetalingene vil avhenge av pensjonskapitalensstørrelse ved oppnådd pensjonsalder, daarbeidstakeren i innskuddspensjonsordninger ikkesikres en fastsatt ytelse, slik som i foretakspensjonsordninger.Obligatorisk tjenestepensjonLov 21. desember 2005 nr. 124 om obligatorisktjenestepensjon trådte i kraft 1. januar 2006 oginnebærer at de fleste arbeidsgivere må ha tjenestepensjonsordningfor sine ansatte. Arbeidsgivere somomfattes av loven må da ha pensjonsordning etterforetakspensjonsloven eller innskuddspensjonslovensom sikrer arbeidstakerne alderspensjon i samsvarmed nærmere angitte krav.Kollektiv livrenteforsikringEn kollektiv livrenteforsikring benyttes for å gi ytelserut over det som kan ytes i en tjenestepensjonsordningsom behandles som pensjon i forhold til skattereglene.Dette kan for eksempel være tilleggspensjon forarbeidstakere med lønn over 12G.Som kollektiv livrente regnes i denne sammenhengbare forsikringsordninger hvor forsikringsavtaleninneholder klart definerte objektive vilkår formedlemskap i forsikringsordningen. Ordningen måvære generell og omfatte alle som fyller vilkårene.Videre må vilkårene være de samme for alle som ermedlemmer av ordningen. Se UTV 1996/398.Fra og med inntektsåret 2007 er det innført skattepliktpå arbeidsgivers betaling av premie til kollektivelivrenter. Arbeidsgiveren skal fordele premien til enkollektiv livrenteforsikring på de enkeltearbeidstakerne og innberette beløpet i kode 116-A pålønns- og trekkoppgaven. Premiebeløpet anses som enskattepliktig fordel vunnet ved arbeid forarbeidstakeren, og arbeidsgiveren får fradrag forbeløpet som en del av lønnskostnadene.ArbeidsgiveravgiftDet skal ifølge folketrygdloven § 23-2 fjerde leddbetales arbeidsgiveravgift av arbeidsgivers og detoffentliges tilskudd til livrente- og pensjonsordninger.Dette gjelder blant annet obligatorisk tjenestepensjon(OTP), jf. lov av 21. desember 2005 nr. 124.Arbeidsgivers innbetalinger til premiefond (foretakspensjon)og innskuddsfond (innskuddspensjon) ansessom tilskudd til pensjonsordning og skal tas med iberegningsgrunnlaget for arbeidsgiveravgift.I Skattedirektoratets melding SKD 5/07 er detpresisert at betaling som skal dekke administrasjonskostnaderomfattes av begrepet tilskudd og skal inngåi beregningsgrunnlaget for arbeidsgiveravgift.Avgiftsplikten omfatter også den del av tilskuddet tilen kollektiv pensjonsordning i enkeltpersonforetaksom skal dekke pensjonsrettigheter for eieren, i dengrad eierens andel av premien ikke kanindividualiseres.Avgiftsplikten knytter seg til den faktiskeinnbetalingen, og det skal betales avgift av betalingerforetatt etter 1. januar 1988. Dette gjelder selv omman nå betaler en forhøyet premie som følge av atman har betalt inn for lite i premie før denne dato.De avgiftspliktige beløpene skal tas med i grunnlagetfor beregning av arbeidsgiveravgift på terminoppgavenfor den terminen hvor betalingen er foretatt,jf. forskrift 02.12.1997 nr. 1385 om beregning ogoppgjør mv. av arbeidsgiveravgift til folketrygden § 3.Grunnlaget fordeles på de ulike avgiftssoner i sammeforhold som arbeidsgiverens øvrige avgiftspliktigeytelser i samme termin fordeler seg. Nytt fra 2007 erat avgiftspliktige tilskudd og premier tilpensjonsordninger skal tas med på en egen linje ipunkt 2.3 i terminoppgaven.De avgiftspliktige beløpene skal også føres på egenlinje i årsoppgaven for arbeidsgiveravgift.Arbeidstakers egenbetalingBlir en arbeidstaker trukket i lønn for en egenandel tilforetakspensjon eller innskuddspensjon, skalegenandelen såfremt den er innbetalt til pensjonsordningeninnberettes i kode 312 på lønns- og trekkoppgaven.Arbeidsgiverens avgiftspliktige andelutgjør da årets innbetaling av premie/innskudd ogandre avgiftspliktige tilskudd, fratrukket det som erinnberettet i kode 312.Tilbakeføringer fra premiefond/innskuddsfondVed tilbakeføring til arbeidsgiver av midler frapremiefond/innskuddsfond i medhold av foretakspensjonsloven§ 10-4 jf § 16-2 (19) oginnskuddspensjonsloven § 9-4, skal det ikke foretasnoen tilbakeføring av arbeidsgiveravgiften.Det samme gjelder ved tilbakeføring av midler frapremiefond/ innskuddsfond i forbindelse medavvikling av pensjonsordningen i medhold avforetakspensjonsloven § 15-3 og innskuddspensjonsloven§ 13-3.112

Lønns-ABC 200713.5 Pensjon betalt over driftenPensjon betalt av arbeidsgiver over driftenSkattepliktJASktl. § 5-1 (1), jf. § 5-40 flg.,§ 12-2 bTrekkplikt JA Sktbl. § 5 nr. 1 e.Avgiftsplikt JA Ftrl. § 23-2, 4. ledd.OppgavepliktJAKode 212-ALignl. § 6-2 nr. 1 b, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 7.Pensjon og livrenter som harbegynt å løpe etter 01.01.88211 Pensjon og livrenter225 Etterbetaling av pensjon228-(A)247-(A)BarnepensjonUførepensjonDet skal ifølge folketrygdloven § 23-2 fjerde leddbetales arbeidsgiveravgift av pensjon fra arbeidsgivernår pensjonen har begynt å løpe etter 1. januar 1988.Plikten til å svare arbeidsgiveravgift gjelder ogsåengangsbeløp til avløsning av rett til pensjon iarbeidsforhold som ikke er sikret ved premie ogtilskudd.Sikring av pensjonForeligger det en avtale om førtids- og/eller tilleggspensjonmellom arbeidsgiver og arbeidstaker, hvor deter forutsatt at pensjonen skal betales over driften, ogman ønsker å sikre en slik fremtidig pensjonsutbetaling,kan arbeidsgiver tegne en individuell livrenteeller en kontobasert livsforsikring med sparing, medarbeidsgiver som forsikringstaker/sikrede og arbeidstakerensom den forsikrede. Er forsikringen tegnet tilfordel for arbeidsgiveren, som sikkerhet for hansforpliktelser til å utbetale pensjon over driften, skalpremien ikke behandles som lønn og den er ikkearbeidsgiveravgiftspliktig. Arbeidsgiveren har ikkekrav på fradrag for premieinnbetalingen. Denneordningen kan likestilles med sparing i bank ellertilsvarende, og forutsetter at det er arbeidsgiveren somfår utbetalt forsikringen fra forsikringsselskapet. Nårarbeidsgiveren senere utbetaler pensjon til tidligerearbeidstakere er dette fradragsberettiget for arbeidsgiveren.Arbeidsgiveren skal foreta forskuddstrekk,beregne arbeidsgiveravgift og innberette utbetalingeneunder kode 212-A på lønns- og trekkoppgaven.AvløsningAvløsning av pensjon over driften er skattepliktig somlønn dersom avløsningsbeløpet utbetales til arbeidstakerfør eller i forbindelse med opphør av arbeidsforholdethos vedkommende arbeidsgiver. Arbeidsgiverenskal gjennomføre forskuddstrekk, beregnearbeidsgiveravgift og lønnsinnberette i kode 111-A.I andre tilfeller skal avløsningsbeløpet behandlesskattemessig som pensjon. Arbeidsgiveren skalgjennomføre forskuddstrekk, beregne arbeidsgiveravgiftog lønnsinnberette i kode 212-A.Etterbetaling av pensjonsytelserPensjon er skattepliktig inntekt i det året pensjonsbeløpetutbetales, eventuelt tidligere, hvis det varadgang for mottakeren til å få beløpet utbetalt i ettidligere år (kontantprinsippet). Ved etterbetaling avpensjon skal kode 225 benyttes ved lønnsinnberetningen.Under denne kode innberettesetterbetaling av pensjons- og trygdeytelser for det åretde gjelder. Koden benyttes en gang for hvert av detidligere årene etterbetalingen gjelder og er enspesifikasjon av etterbetaling som er innberettet underkodene 211, 212-A, 217-221, 223-224, 226-228 ogkode 247. Etterbetalingen innberettes under"Etterbetaling". Under "Beløp" innberettes "0".Eksempel:Arbeidsgiveren har betalt ut for lite pensjon til en arbeidstaker.Pensjonen begynte å løpe etter 1.1.1988 (arbeidsgiveravgiftspliktig).Totalt utgjør beløpet kr 3000 og gjelder årene 2000 -2006. Arbeidsgiver må innberette dette på følgende måte:Kode Beløp Tekst212-A kr 3000225 kr 0225 kr 0225 kr 0225 kr 0225 kr 0225 kr 0225 kr 0Etterbet: kr 300 År: 2000Tidsrom: 01.01 - 31.12Etterbet.: kr 350 År: 2001Tidsrom: 01.01 - 31.12Etterbet.: kr 350 År: 2002Tidsrom: 01.01 - 31.12Etterbet.: kr 450 År: 2003Tidsrom: 01.01 - 31.12Etterbet.: kr 450 År: 2004Tidsrom: 01.01 - 31.12Etterbet.: kr 550 År: 2005Tidsrom: 01.01 - 31.12Etterbet.: kr 550 År: 2006Tidsrom: 01.01 - 31.12Arbeidsgiver må gjennomføre forskuddstrekk iutbetalingen etter skattekortet, ev. med 30 %, jf.skattebetalingsloven § 11 nr. 1.113

Lønns-ABC 200713.6 Pensjon i dødsmånedenSkatteplikt NEI Sktl. § 5-1, jf. § 5-10, jf. § 5-50 (3).Trekkplikt NEI Sktbl. § 5.Avgiftsplikt NEI Ftrl. § 23-2.OppgavepliktJAKode 215Lignl. § 6-2 nr. 1 b, jf.F. 23.12.1988 nr. 1083 § 3 nr. 7.Pensjon som avdøde hadde opptjent før dødsfalletanses normalt bare som arv dersom avdøde ikke hadderettslig og faktisk adgang til å få pengene utbetalt førdødsfallet. Skattedirektoratet har imidlertid uttalt atpensjon i dødsmåneden skal anses som skattefri i sinhelhet av praktiske årsaker. Det skal ikke foretasforskuddstrekk eller beregnes arbeidsgiveravgift avdenne type ytelser.Se også punkt 13.2 om etterpensjon.14 Tillegg 2 til kodeoversiktenTillegg 2 til Kodeoversikt for lønns-og trekkoppgaver9. utgave gjelder fra og med inntektsåret 2007(lønns- og trekkoppgaver som leveres i januar 2008)og inntil ny oversikt er fastsattTillegg 2 til Kodeoversikt for lønns- ogtrekkoppgaver 9. utgaveDette tillegget omfatter nye koder og endringer ellerspesifiseringer i opprinnelige koder i Kodeoversikt for lønnsogtrekkoppgaver, 9. utgave og Tillegg 1 til kodeoversikten.Tillegg 2 gjelder fra og med inntektsåret 2007. Vi ber om attidligere tilsendt kodeoversikt blir ajourført med endringenenedenfor. Tilføyelser/realitetsendringer av det som står i 9.utgave og Tillegg 1 er markert med beige farge. Allehenvisninger til sidetall i kodeoversikten og Tillegg 1 nedenforviser til de trykte utgavene av heftene.Kodeoversikt på internettPå www.skatteetaten.no finnes en ajourført versjon avkodeoversikten. Arbeidsgiverne vil finne senereendringer/tilføyelser i kodene i nettversjonen. Ved behov forytterligere eksemplarer av kodeoversikten oppfordresarbeidsgiverne til å bruke nettversjonen.Koder som er tatt bortTo koder er tatt bort f.o.m. inntektsåret 2006.918Beregnet positiv personinntekt tilordnet aktiv aksjonærfra aksjeselskap som ikke faller inn under reglene ombegrensning av beregnet personinntekt for visse typerforetak (liberale yrker)919Beregnet positiv personinntekt tilordnet aktiv aksjonærfra aksjeselskap som faller inn under reglene ombegrensning av beregnet personinntekt (ikke – liberaleyrker)Nye koder110-AFri kost og losjiUnder denne kode innberettes beløp og antall døgn med frieller delvis fri kost og losji (herunder refusjon) etter satserfastsatt av Skattedirektoratet.Om fri kost og losji til privatperson for arbeidsoppdrag ioppdragsgivers hjem, se kode 140.Om fri kost og losji til dagmamma (praktikant) som passerbarn i barnets hjem, se kode 134.Om fri kost til sokkelarbeider, se kode 119-A og527-A.Om trekkfri fri kost og losji, se kode 522 og 525.Når koden omfatter ytelser som ikke er avgiftspliktige, skalkoden brukes uten angivelse av "-A", for eksempel når det vedblankett E-101 eller særskilt melding fra norsktrygdemyndighet fremgår at lønnstakeren er unntatt fra norsktrygd eller arbeidet er utført i utlandet av en utenlandskstatsborger som ikke er medlem i trygden.Opplysningene innberettes slik:Beløp:Ant. døgn med kost:Ant. døgn med losji:Koder med endringer eller spesifiseringer111-ALønn, honorarer mv. (fast rubrikk)(s. 7 i kodeoversikten og s. 5 i Tillegg 1)Femte boblepunkt skal lyde:foreldrepenger og svangerskapspenger i arbeidsgiverperiodenog foreldrepenger og svangerskapspenger som refunderes frafolketrygden112-ATrekkpliktige naturalytelser (fast rubrikk)(s. 8 i kodeoversikten)Niende boblepunkt oppheves.Sjette og syvende avsnitt oppheves.116-ASkattepliktig del av ulykkesforsikring ogyrkesskadeforsikring (merpremie) - andre betalte premiermv. (fast rubrikk)(s. 9 i kodeoversikten)Femte boblepunkt oppheves.117-ATrekkpliktig hyretillegg(s. 4 i Tillegg 1)Koden skal lyde:Under denne kode innberettes skattepliktig og trekkpliktighyretillegg for sjøfolk mv. Når koden omfatter ytelser som ikkeer arbeidsgiveravgiftspliktige, skal koden brukes utenangivelse av ”-A”. Trekkfritt hyretillegg innberettes under kode925(-A).114

Lønns-ABC 2007118-AFri bil(s. 10 i kodeoversikten og s. 5 i Tillegg 1)Første avsnitt annet punktum og nytt tredje punktum skal lyde:Fordelen fastsettes til 30 pst. av bilens listepris som ny inntil etbeløp fastsatt av Skattedirektoratet i forskrift, og 20 pst. avoverskytende listepris. Beløpsgrensen for det enkelteinntektsåret er tilgjengelig på skatteetaten.no.119-ATrekkpliktig fri kost for sokkelarbeider(s. 4 i Tillegg 1)Koden skal lyde:Under denne kode innberettes skattepliktig og trekkpliktig frikost på sokkelinnretning til arbeidstaker. Når koden omfatterytelser som ikke er arbeidsgiveravgiftspliktige, skal kodenbrukes uten angivelse av ”-A”. Trekkfri fri kost forsokkelarbeider innberettes under kode 527(-A).Opplysningene innberettes slik:Beløp:Antall dager:121-AFri bolig i arbeidsforhold(s. 11 i kodeoversikten)Første avsnitt annet punktum oppheves.126-AUtenlandske sjøfolk som er trygdet i Norge uten å væreskattepliktige(s. 12 i kodeoversikten)Koden skal lyde:Under denne kode innberettes lønn og annen godtgjørelse tilutenlandske sjøfolk, dvs. sjøfolk som er skattemessig bosatt iutlandet, som er ansatt om bord i NIS-skip og som er trygdet iNorge uten å være skattepliktige her. I denne koden oppgisogså i hvilket land personen er skattemessig bosatt. Trukkettrygdeavgift innberettes i kode 950. Koden skal brukes utenangivelse av ”-A-” når det ved blankett E-101 eller særskiltmelding fra norsk trygdemyndighet fremgår at lønnstakeren erunntatt fra norsk trygd.Opplysningene innberettes slik:Beløp:Land:130-AElektronisk kommunikasjon – bredbånd, fri telefon(herunder fri mobiltelefon) mv.(s. 12 i kodeoversikten og s. 5 i Tillegg 1)Nytt sjette til åttende avsnitt skal lyde:Kostnader til innholdstjenester skal holdes utenfor totalbeløpetsom danner grunnlag for beregning av det sjablonmessigeinntektspåslaget. Dersom arbeidsgiver dekker kostnader tilinnholdstjenester, må det skilles mellom kostnader til privatbruk av innholdstjenester og kostnader til bruk avinnholdstjenester i yrket. Arbeidstaker skal skattlegges forarbeidsgivers dekning av kostnader til privat bruk avinnholdstjenester i tillegg til sjablonbeløpet. Skattepliktigeinnholdstjenester skal innberettes i kode 112-A, alternativtkode 137, hvis dekningen gjelder arbeidsgivers abonnement.Hvis dekningen gjelder arbeidstakers eget abonnement skaldet skattepliktige beløpet innberettes under kode 149-A.Normalt kan innholdstjenestene beløpsmessig skilles ut frakostnadene til tilgangen ved hjelp av spesifisert regning.Dersom verdien av innholdstjenestene ikke kan skilles fraverdien av tilgangen, må verdien av innholdstjenestenefastsettes skjønnsmessig.Ved dekning av en elektronisk kommunikasjonstjeneste utenoriginalbilag skal totalt dekket beløp innberettes i kode 149-Aog spesifiseres nærmere.134Godtgjørelse til dagmamma eller praktikant som passerbarn i barnets hjem(s. 13 i kodeoversikten)Første avsnitt tredje punktum og nytt fjerde punktum skal lyde:Godtgjørelse for pass av barn i barnets hjem, kan i andretilfeller enn de som er nevnt ovenfor, innberettes i kode 140forutsatt at vilkårene i folketrygdloven § 23-2 syvende ledd eroppfylt. Er ikke vilkårene i oppfylt skal godtgjørelseninnberettes i kode 111-A.137Trekkpliktige naturalytelser for arbeid utført i Norge somikke er avgiftspliktige(s. 15 i kodeoversikten)Første avsnitt nytt siste punktum skal lyde:Fri bolig innberettes i kode 121(-A), fri kost og losji innberettesi kode 110(-A).141-ALønn ved arbeidsmarkedstiltak(s. 15 i kodeoversikten)Første avsnitt tredje punktum skal lyde:Nærmere opplysninger om de ulike tiltak og godtgjørelserdette gjelder, gis av NAV.115

Lønns-ABC 2007149-ADiverse(s. 16 i kodeoversikten)Første avsnitt nytt fjerde punktum skal lyde:Ved dekning av en elektronisk kommunikasjonstjeneste utenoriginalbilag skal totalt dekket beløp innberettes i dennekoden.153-ATrekkpliktig (herunder fast) bil- og båtgodtgjørelse mv.(s. 16 i kodeoversikten)Første avsnitt nytt annet punktum skal lyde:Ekstra kilometergodtgjørelse til ansatte i landpost- oglokalomdelingstjenesten og til lensmenn oglensmannsbetjenter innberettes under denne koden.Første avsnitt nytt sjette og syvende punktum skal lyde:Kilometergodtgjørelse for arbeidsreiser skal behandles somlønn og innberettes i kode 111-A. Hva som anses somarbeidsreiser fremgår av Finansdepartementets forskrift tilskatteloven § 6-44 B.199-AAndre trekkpliktige utgiftsgodtgjørelser(s. 18 i kodeoversikten)Fjerde avsnitt oppheves.225Etterbetaling av pensjons- og trygdeytelser(s. 18 i kodeoversikten)Koden skal lyde:(Denne koden gjelder også for andre enn folketrygden.) Underdenne kode innberettes etterbetaling av pensjons- ogtrygdeytelser for det år de gjelder. Koden benyttes en gang forhvert av de tidligere år etterbetalingen gjelder og er enspesifikasjon av etterbetaling som er innberettet under kodene211, 212-A, 217-221, 223-224, 226-228, 232, 236, 247 ogkode 249. Etterbetalingen innberettes under "Etterbetaling".Type etterbetaling skal spesifiseres og føres opp en gang forhver godtgjørelse. Under "Beløp" innberettes for denne kode0.Opplysningene innberettes slik:Beløp: 0Etterbetaling:Type etterbetaling:År:Tidsrom:313Underholdsbidrag etter pålegg fra NAV (fast rubrikk)(s. 20 i kodeoversikten)Første avsnitt skal lyde:316Underholdsbidrag etter pålegg fra NAV (ikkefradragsberettiget) (fast rubrikk)(s. 20 i kodeoversikten)Første avsnitt skal lyde:Under denne kode innberettes underholdsbidrag som erfratrukket inntekten etter pålegg fra Arbeids- ogvelferdsetatens innkrevingssentral og som ikke girfradragsrett.446Lott eller part (herunder minstelott) til fisker(s. 21 i kodeoversikten)Koden skal lyde:Under denne kode innberettes lott eller part til fisker ogfangstmann. I tillegg må det gis opplysninger om tidsrom fordeltakelse i fiske eller fangst. Her angis antall dager.Opplysningene innberettes slik:Beløp:Antall dager:518Fri reise til og fra arbeidet (fri transport)(s. 21 i kodeoversikten)Første avsnitt nytt tredje punktum skal lyde:Skattefrie arbeidsreiser innberettes i kode 916.711Trekkfri bilgodtgjørelse (fast rubrikk)(s. 25 i kodeoversikten og s. 5 i Tillegg 1)Annet avsnitt skal lyde:Ekstra kilometergodtgjørelse til ansatte i landpost- oglokalomdelingstjenesten og til lensmenn oglensmannsbetjenter innberettes under kode 153-A.Kilometergodtgjørelse for arbeidsreiser, jf.Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 6-44 B, skalbehandles som lønn og innberettes i kode 111-A.Arbeidsreiser som er skattefrie etter Finansdepartementetsforskrift til skatteloven § 5-15-6 innberettes i kode 916.749Diverse(s. 27 i kodeoversikten)Koden skal lyde:Denne kode skal kun brukes hvis ovenstående koderoverhodet ikke kan benyttes. Ytelsen må spesifiseresnærmere. Når koden brukes for flere forskjellige godtgjørelser,skal koden spesifiseres og føres opp en gang for hvergodtgjørelse. Når koden omfatter ytelser som erarbeidsgiveravgiftspliktig, skal koden brukes med angivelse av”-A”.Under denne kode innberettes underholdsbidrag som erfratrukket inntekten etter pålegg fra Arbeids- ogvelferdsetatens innkrevingssentral og som gir fradragsrett.116

Lønns-ABC 2007849Andre trekkfrie utgiftsgodtgjørelser(s. 27 i kodeoversikten og s. 6 i Tillegg 1)Niende boblepunkt oppheves.916Skattefrie utbetalinger(s. 29 i kodeoversikten og s. 6 i Tillegg 1)Sjette boblepunkt oppheves og erstattes av nytt som skal lyde:skattefri etterpensjon etter dødsfall (kan innberettes)Nytt åttende boblepunkt skal lyde:skattefri godtgjørelse til reise mellom hjem og arbeid på grunnav ekstraordinære forhold i arbeidet, herunder tilsikkerhetskjøring971-ALønn mv. for arbeidstaker ansatt på nettolønnsordning -arbeid utført i utlandet(s. 32 i kodeoversikten)Nytt åttende avsnitt skal lyde:Under land oppgis i hvilket land arbeidet er utført.Niende avsnitt skal lyde:Opplysningene skal innberettes slik:Beløp:Oppgrossingsgrunnlag:Kontantlønn:Skattepliktig fordel, trekkpliktige naturalyt., utgiftsgodtgj. mv:Utenlandsk skatt:Land:SPESIELLE KODEREndringer vedrørende spesielle koder som bare blir brukt avArbeids- og velferdsetaten, offentlige kontorer o.l. ogGarantikassen for fiskere. Er ikke tatt med her.15 StikkordregisterStikkordKap/punktAdministrasjonskostnader, pensjonstilskudd 13.1, 13.4Administrativ forpleining 9.23, 10.6ADSL 9.12AFP 9.35, 13.1Aksjer - underkurs 9.1Altinn 1.8Allmennyttig organisasjon 9.27Ambulerende virksomhet 4.3Arbeid i utlandet - norsk arbeidstaker 11.3Arbeid i utlandet - utenlandsk arbeidstaker 11.4Arbeidsgiveravgift 4Arbeidsgiveravgift - arbeidstakere over 62 år 4.2Arbeidsgiverregisteret 6Arbeidsreise8.1, 9.6,9.34Arbeidstakerregisteret 6Arbeidstøy 9.2Artister - utenlandske 11.6Avfinnelsessum 9.13, 9.35Avgiftsgrunnlag 4.1Avgiftssatser 4.2Avløsning pensjon over drift 13.5Avtalefestede feriepenger 9.15Avtalefestet pensjon (AFP) 9.35, 13.1Bankgaranti, skattetrekk 3.4Barnebidrag 3.2Barnehage 9.4Barnepass1.2, 4.1,9.25Bedriftsbarnehage 9.4Bedriftshelsetjeneste 9.24Bedriftshytte 8.8Bedriftsidrett 8.8Bedriftskantine 8.8Bedriftslegeordning 9.24Behandlingsforsikring 12.1Behandlingsutgifter 9.24Besøksreise, pendler 9.6, 11.2Bevertning (kunder og forretningsforb.) 8.6Bilgodtgjørelse 9.6Billettløse reiser 10.2Blandet virksomhet, arbeidsgiveravgift 4.2Bokføringsregler 5Bolig, fri bolig 9.7Bolig, hjemmekontor 9.20Bolig, skattemessig bosted 8.5Boligtelefon 9.12117

Lønns-ABC 2007StikkordBompenger/bompengeabonnement 9.8Bonus 9.25Bot 9.9Brakkesats, diettgodtgjørelse 10.4Bredbånd 9.12Bruspenger 10.6Bryllupsgave 9.19Buss 9.5Bøter/gebyr 9.9Båt 9.29Campingvogn 9.29Kap/punktDatautstyr 9.10, 9.11Diettgodtgjørelse 10Drikkepenger 9.25Dødsfall9.14, 9.15,9.26, 13.6Egen pensjonsforsikring 13.3Ekstern utdanning 9.39Ekstrautstyr – fri bil 9.5Ektefelle/families deltagelse på tjenestereise 9.16Ektefellebidrag 3.2El-bil 9.5Elektronisk signatur 5Elektroniske kommunikasjonstjenester 9.12Endringsoppgaver 1.6Enslige pendlere 8.5Erstatning ved oppsigelse 9.13Ettergivelse av lån 9.28Etterlønn 9.14Etterpensjon 13.2EØS-pendler 11.2Fagforeningskontingent – arbeidsgiversdekning9.22Fagforeningskontingent – fradrag itrekkgrunnlaget3.2Familiependler 8.5Fast arbeidssted 8.1Fast bilgodtgjørelse 9.6Fasttelefon 9.12Fergekostnader 9.8Ferieforsikring 12.4Feriepenger 9.15, 9.26Feriereise/deltakelse på tjenestereise 9.16Firmabil 9.5Foreningskontingent 9.22Forenklet innberetningsordning 1.2Forenklet lønnsinnberetning 1.2Foretakspensjon 13.4StikkordKap/punktFormuesgjenstand – kjøp/salg 9.17Forsikringer 12Forskudd på utgiftsgodtgjørelse 10.5Forskuddstrekk 3Fradrag i trekkgrunnlaget 3.2Fri avis 9.3Fri bil 9.5Fri bolig 9.7Fri kost 9.18Fri telefon 9.12Fri transport 9.34Fribeløp, arbeidsgiveravgift 4.2Fritidsbolig/hytte 9.21Fritidsbåt 9.29Fritidsforsikring 12.4Fritt losji 9.18Fødselspenger 9.25,9.38Følgeskriv til lønns- og trekkoppgaver 2.1Gaver i arbeidsforhold 9.19Gebyr lønns- og trekkoppgaver 1.7Gebyr, bot 9.9Generell næring, arbeidsgiveravgift 4.2Gjeldsforsikring 12.3Grunnfondsbevis – underkurs 9.1Gruppelivsforsikring 12.2Helseforetak, arbeidsgiveravgift 4.2Helsestudio, treningssentre 8.8, 9.24Hjemmekontor 9.20Hjemme-PC 9.11Honorarer 8.3, 9.25Hotell, utgifter til kost og losji 10Husleie (privat utgift) 9.7Hybel/brakke-sats, diettgodtgjørelse 10.4Hytte/fritidsbolig 9.21Idrettsutøvere – utenlandske 11.6Ikke-fast arbeidssted 8.1Individuell livsforsikring 12.3Individuell pensjonsavtale 13.3Innleie arbeidskraft 3.6Innløsning/salg opsjon 9.30Innløsningsverdi opsjoner 9.30Innskuddspensjon 13.4Inntektsår 1.4Intern utdanning 9.39Internett-abonnement 9.12Introduksjonsstønad 4.1IPA (individuell pensjonsavtale) 13.3118

Lønns-ABC 2007StikkordKap/punktIP-telefon 9.12ISDN 9.12IT (datautstyr) 9.10, 9.11Jakt og fiske 8.6, 8.8Jubileumsgave 9.19Julefritak 3.2Julegave 9.19Kantine (bedriftskantine) 8.8Kildeskatt 3.1, 3.5Kilometergodtgjørelse 9.6Kjøp/salg av formuesgjenstand 9.17Kjørebok, fri bil 9.5Kjøregodtgjørelse 9.6Kodeoversikt 1.1Kollektiv livrenteforsikring 13.4Kollektive pensjonsordninger 13.4Kontantytelser 9.25Kontingenter 9.22Kontorgodtgjørelse 9.20Kontrolloppstilling 2.2Kost – fri kost 9.18Kostbesparelse (pendlere) 9.23Kostgodtgjørelse 10Kurs-/konferanseopphold 10.6Landbruk, arbeidsgiveravgift 4.2Lastebil 9.5Legebehandling mv. 9.24Listepris – fri bil 9.5Livrenteforsikring 12.3Livsforsikring (kapitalforsikring) 12.3Losji – fritt losji 9.18Lønn 9.25, 9.26Lønn – allmennyttig organisasjon 1.2, 9.27Lønn – institusjon 1.2, 9.27Lønn – lån – utbytte 8.2Lønn under sykdom 9.38Lønns- og trekkoppgaver 1Lønnsarbeid i hjemmet 1.2, 9.25Lønnskvittering 3.2Lønnsoppgaveplikt 1.2Lønnstaker – næringsdrivende 8.3Lån – lønn – utbytte 8.2, 9.28Lån i arbeidsforhold 8.2, 9.28Matpenger, overtid 9.31Minstegrenser for forskuddstrekk 3.2MMS 9.12Mobiltelefon 9.12StikkordKap/punktMotorsykkel 9.29Måltidstrekk10.3, 10.4,10.6Nattillegg 10.4Naturalytelser – generelt 8.1Nettavis 9.3Nettolønnsordning, utland 11.1Normrentesats 9.28Næringsdrivende 8.3Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) 13.4Omsorgspenger 9.38Oppgjørsliste for påleggstrekk 3.5Opphør av arbeidsforhold, erstatning 9.13Opplysningsplikt SFU 7Oppmerksomhetsgave 9.19Oppsigelse – vederlag, erstatning 9.13, 9.35Opsjoner i arbeidsforhold 9.30Opsjonspremie 9.30OTP (Obligatorisk tjenestepensjon) 13.4Overgangssats, arbeidsgiveravgift 4.2Overtidsmat 9.31Parkeringsgebyr 9.9Pass av barn1.2, 4.1,9.25Passasjertillegg 9.6PC 9.10, 9.118.5, 9.6,Pendlere9.18, 9.23,11.2Pendlergodtgjørelse- bil 9.6, 11.2Pengegaver 9.19Pensjon 13Pensjon i dødsmåneden 13.6Pensjon over drift 13.5Pensjon, etterbetaling 13.5Pensjonatsats, diettgodtgjørelse 10.4Pensjonist, fri bil 9.5Personalrabatt 9.32Piggdekkavgift 9.33Piggdekkgebyr 9.33Premiefond, kollektiv pensjonsordning 13.4Premier 9.19, 9.25Priser/utmerkelser 9.25Privat arbeidsgiver 1.2, 9.25Privat overnatting, utgifter til kost og losji 10Private kostnader 9.25Provisjon 9.25Påleggstrekk 3.3Rabatt (personalrabatt) 9.32119

Lønns-ABC 2007StikkordKap/punktRefusjon av sykepenger 4.1Refusjon av utgifter 10.2Registrering arbeidskraft 6, 7Regnskapsføring – lønnsutbetaling 5Regnskapsføring – skattetrekk 5Regnskapsregler 5Reise etter regning 10.2Reise hjem – arbeid 8.1, 9.34Reise med overnatting 10.4Reise uten overnatting (dagsreise) 10.3Reiseforsikring 12.4Reiseregning 5, 9.6, 10Reisestipend 9.36Reiseutgifter (refusjon) 10.2Rentefordel rimelig lån 9.28Representasjon 8.6Rimelig lunsj 8.8Rimelig lån i arbeidsforhold 9.28Salg/kjøp formuesgjenstand 9.17Selvstendig næringsdrift 8.3Skattekort 3.2Skattemessig bosted (pendlere) 8.5Skattetrekk 3Skattetrekkonto 3.4Skifttillegg 9.25Sluttvederlag 9.35SMS 9.12Smusstillegg 9.2Småutgifter (refusjon) 10.2Solidaransvar 3.6Standardfradrag (utlending) 11.2Statens reiseregulativ 9.6, 10Statsforvaltningen, arbeidsgiveravgift 4.2Stipend 9.36Styregodtgjørelse 9.37, 11.5Styrehonorar 9.37, 11.5Sykdom i hjemmet 9.38Sykeforsikring 12.5Sykepenger 9.25, 9.38Sykepenger, refusjon 4.1Tannlegebehandling 9.24Tap på opsjon 9.30Tariffestet verktøygodtgjørelse 9.40Telefon 9.12Terminoppgave 3.5, 4.3Tilhengertillegg 9.6Tilleggssluttvederlag 9.35StikkordKap/punktTilstelninger 8.8Tjenestebolig 9.7Tjenestereise 9.6, 10Tort og svie 9.13Trafikkbot 9.9Transportforetak, arbeidsgiveravgift 4.2Travel pass 10.2Trekkgrunnlag 3.2Trekkoppgave 3.6Treningssenter, helsestudio 8.8, 9.24Trygdeytelser 9.38Ulempetillegg 9.25Ulykkesforsikring 12.5Underholdsbidrag 3.2Underkurs - aksjer/grunnfondsbevis 9.1Uniform 9.2Utbytte - lønn - lån 8.2Utdanning i arbeidsforhold 9.39Utdanningsstipend 9.36, 9.39Utenlandsk arbeidskraft, registrering 7Utenlandsk arbeidstaker 11Utgifter til kost og losji på tjenestereise 10Utgiftsgodtgjørelser - generelt 8.7Utland 11Utland, pendler 11.2Utland, styrehonorar 11.5Utland, tjenestereiser 10Utleie arbeidskraft 3.6Utleie eiendom 9.20Utvalgsgodtgjørelse 9.37Vareklær 9.2Veldedig organisasjon/ institusjon 1.2, 9.27Velferdstiltak 8.8Verktøygodtgjørelse 9.40Verneklær 9.2Veteranbil 9.5Weekendopphold 8.8Yrkeskjøring - fri bil 9.5Yrkesreise 8.1Yrkesskadeforsikring 12.3Aa-registeret 6Årsoppgave for arbeidsgiveravgift 2.1120