FoU i praksis nr. 1 2011Hva er spesialpedag<strong>og</strong>ikk i den inkluderende skole? Det må besvares i relasjontil lærerprofesjonen, for begge disse profesjonene er nødvendige i eninkluderende skole. Læreren <strong>og</strong> spesialpedag<strong>og</strong>en har en rekke fellesdidaktiske kunnskaper som gjør nært samarbeid på felles arena mulig.Læreren har kompetanse innen skolefag som spesialpedag<strong>og</strong>en ikke har,<strong>og</strong> spesialpedag<strong>og</strong>en har kompetanse på elevers ulike læringsprosesser <strong>og</strong>behov for pedag<strong>og</strong>isk støtte, både generelt <strong>og</strong> spesifikt, som går langt utover lærerutdanningens innhold. Sammen kan de skape inkluderendepraksiser i den polyfone kasse <strong>og</strong> skole. Jeg har prøvd dette – det fungerer.Avsluttende kommentarUtvikling av inkluderende praksiser i skolen krever kontinuerlig bevissthet<strong>og</strong> prioritering av dette perspektivet. Den krever åpent, fleksibelt <strong>og</strong> nærtsamarbeid mellom fylkeskommunal ledelse (for den videregående skole),kommunal ledelse <strong>og</strong> skoleledelse, lærer <strong>og</strong> spesialpedag<strong>og</strong>. Det er den retningennorsk skole<strong>politikk</strong> <strong>og</strong> praksis må ivaretas <strong>og</strong> videreføres i, på veimot en anerkjennende humanistisk aksept av alle elever, <strong>og</strong> av den fremmedei oss profesjonelle så vel som forskere <strong>og</strong> politikere. Det dreier seg omen inderliggjort inkluderende praksis på individ- <strong>og</strong> samfunnsnivå. Her har<strong>Julia</strong> <strong>Kristeva</strong>s etisk-politiske imperativ noe å lære den norske foregangsnasjonen.Det er imidlertid ikke slik at vi kan innarbeide denne anerkjenningenshumanisme <strong>og</strong> pedag<strong>og</strong>ikk en gang for alle gjennom et stort prosjekt. Denfremmede i oss selv forsvinner ikke, den kommer tilbake fra situasjon tilsituasjon, fra generasjon til generasjon.LitteraturBank-Mikkelsen, N. (1980). Denmark. I R. Flynn & K. Nitsch (red.), Normalization,social integration, and community services (s. 51–70). Austin, TX: PRO-ED.Beardsworth, S. (2004). <strong>Julia</strong> <strong>Kristeva</strong> – psychoanalysis and modernity. Albany, NY:State University of New York Press.Engebretsen, E., Johnsen, B.H., & Markussen, I. (2008). Livet bøyes i flertall. Introduksjon.I J. <strong>Kristeva</strong>, Brev til presidenten om mennesker med funksjonshemminger(s. 7–49). Oslo: Cappelen akademisk forlag. (Originalen utgitt i 2003)Flem, A., Moen, T., & Gudmundsdottir, S. (2005). An empirical study of how to putinclusive education into practice. I B.H. Johnsen (red.), Socio-emotional growthand development of learning strategies (s. 323–343). Oslo: Unipub.FN. (1991). FNs konvensjon om barnets rettigheter. New York: Forfatteren. (Vedtattav De forente nasjoner den 20. november 1989, ratifisert av Norge den 8. januar1991)76
Berit H. Johnsen: <strong>Julia</strong> <strong>Kristeva</strong>, <strong>sårbarhetens</strong> <strong>politikk</strong> <strong>og</strong> spesialpedag<strong>og</strong>ikkens <strong>rolle</strong>Johnsen, B. (1985). Utvikling av læreplan for grunnutdanning i spesialpedag<strong>og</strong>ikk forlærere på Øst-Island. Upublisert hovedfagsoppgave, Pedag<strong>og</strong>isk forskningsinstitutt,Universitetet i Oslo.Johnsen, B.H. (2000). Idéhistorisk perspektiv på spesialpedag<strong>og</strong>ikk i skolen for alle.Årbok for norsk utdanningshistorie 1999–2000, 18, 107–126.Johnsen, B.H. (2001a). Special needs education as a university discipline – theDepartment of Special Needs Education, UiO. I B.H. Johnsen & M.D. Skjørten(red.), Education – special needs education. An introduction (s. 173–186). Oslo:Unipub.Johnsen, B.H. (2001b). Introduction to the history of special needs educationtoward inclusion. I B.H. Johnsen & M.D. Skjørten (red.), Education – specialneeds education. An introduction (s. 133–154). Oslo: Unipub.Johnsen, B.H. (2010a). <strong>Julia</strong> <strong>Kristeva</strong> om funksjonshemming, usynliggjøring <strong>og</strong>solidaritet i lys av <strong>og</strong> <strong>sårbarhetens</strong> <strong>politikk</strong>. I S. Reindal & R. Hausstätter (red.),Spesialpedag<strong>og</strong>ikk <strong>og</strong> etikk: Kollektivt ansvar <strong>og</strong> individuelle rettigheter (s. 88–99).Kristiansand: Høyskoleforlaget.Johnsen, B.H. (2010b). Annerledeshet <strong>og</strong> utdanning. Didaktiske muligheter i lys av<strong>sårbarhetens</strong> <strong>politikk</strong>. I E. Engebretsen (red.) & J. <strong>Kristeva</strong>, Annerledeshet –<strong>sårbarhetens</strong> <strong>politikk</strong> (s. 126–147). Oslo: Gyldendal.Kirke- <strong>og</strong> undervisningsdepartementet. (1970). Innstilling om lovregler for spesialundervisningm. v. (Blom-utvalget). Oslo: Forfatteren.Kirke- <strong>og</strong> undervisningsdepartementet. (1975). Lov av 13. juni 1969 om grunnskolenmed endringer av 13. juni 1975. Oslo: Forfatteren.Kirke- <strong>og</strong> undervisningsdepartementet. (1987). Mønsterplan for grunnskolen. M87.Oslo: Forfatteren.Kirke-, utdannings- <strong>og</strong> forskningsdepartementet. (1996). Læreplanverket for den10-årige grunnskolen. Oslo: Nasjonalt læremiddelsenter.Kirke-, utdannings- <strong>og</strong> forskningsdepartementet. (1998). Lov av 17. juli 1998 nr. 61om grunnskolen <strong>og</strong> den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Oslo:Forfatteren.Kirkebæk, B. (2001). Normaliseringens periode. Dansk åndssvageforsorg 1940–1970med særligt fokus på forsorgschef N. E. Bank-Mikkelsen <strong>og</strong> udviklingen af StatensÅndssvageforsorg 1959–1970. Holte: Forlaget SocPol.<strong>Kristeva</strong>, J. (1997a). Revolution in poetic language. I K. Oliver (red.), The portable<strong>Kristeva</strong> (s. 27–136). New York: Columba University Press. (Originalen utgitt i1974)<strong>Kristeva</strong>, J. (1997b). My memory’s hyperbole. I K. Oliver (red.), The portable<strong>Kristeva</strong> (s. 3–21). New York: Columba University Press. (Originalen utgitt i1984)<strong>Kristeva</strong>, J. (1997c). Strangers to ourselves. I K. Oliver (red.), The portable <strong>Kristeva</strong>(s. 264–294). New York: Columbia University Press.<strong>Kristeva</strong>, J. (2008). Brev til presidenten om mennesker med funksjonshemminger.Oslo: Cappelen akademisk forlag. (Originalen utgitt i 2003)<strong>Kristeva</strong>, J. (2010). Frihet, likhet, brorskap <strong>og</strong> … sårbarhet. I E. Engebretsen (red.)& J. <strong>Kristeva</strong>, Annerledeshet – <strong>sårbarhetens</strong> <strong>politikk</strong> (s. 34–59). Oslo: Gyldendal.Kunnskapsdepartementet. (2008). Innføring av Kunnskapsløftet. Rundskriv F-12/2008. Oslo: Forfatteren.Kunnskapsdepartementet. (2009). NOU (2009:18) Rett til læring. Oslo: Forfatteren.77