11.07.2015 Views

Julia Kristeva, sårbarhetens politikk og spesialpedagogikkens rolle i ...

Julia Kristeva, sårbarhetens politikk og spesialpedagogikkens rolle i ...

Julia Kristeva, sårbarhetens politikk og spesialpedagogikkens rolle i ...

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

FoU i praksis nr. 1 2011Hva er spesialpedag<strong>og</strong>ikk i den inkluderende skole? Det må besvares i relasjontil lærerprofesjonen, for begge disse profesjonene er nødvendige i eninkluderende skole. Læreren <strong>og</strong> spesialpedag<strong>og</strong>en har en rekke fellesdidaktiske kunnskaper som gjør nært samarbeid på felles arena mulig.Læreren har kompetanse innen skolefag som spesialpedag<strong>og</strong>en ikke har,<strong>og</strong> spesialpedag<strong>og</strong>en har kompetanse på elevers ulike læringsprosesser <strong>og</strong>behov for pedag<strong>og</strong>isk støtte, både generelt <strong>og</strong> spesifikt, som går langt utover lærerutdanningens innhold. Sammen kan de skape inkluderendepraksiser i den polyfone kasse <strong>og</strong> skole. Jeg har prøvd dette – det fungerer.Avsluttende kommentarUtvikling av inkluderende praksiser i skolen krever kontinuerlig bevissthet<strong>og</strong> prioritering av dette perspektivet. Den krever åpent, fleksibelt <strong>og</strong> nærtsamarbeid mellom fylkeskommunal ledelse (for den videregående skole),kommunal ledelse <strong>og</strong> skoleledelse, lærer <strong>og</strong> spesialpedag<strong>og</strong>. Det er den retningennorsk skole<strong>politikk</strong> <strong>og</strong> praksis må ivaretas <strong>og</strong> videreføres i, på veimot en anerkjennende humanistisk aksept av alle elever, <strong>og</strong> av den fremmedei oss profesjonelle så vel som forskere <strong>og</strong> politikere. Det dreier seg omen inderliggjort inkluderende praksis på individ- <strong>og</strong> samfunnsnivå. Her har<strong>Julia</strong> <strong>Kristeva</strong>s etisk-politiske imperativ noe å lære den norske foregangsnasjonen.Det er imidlertid ikke slik at vi kan innarbeide denne anerkjenningenshumanisme <strong>og</strong> pedag<strong>og</strong>ikk en gang for alle gjennom et stort prosjekt. Denfremmede i oss selv forsvinner ikke, den kommer tilbake fra situasjon tilsituasjon, fra generasjon til generasjon.LitteraturBank-Mikkelsen, N. (1980). Denmark. I R. Flynn & K. Nitsch (red.), Normalization,social integration, and community services (s. 51–70). Austin, TX: PRO-ED.Beardsworth, S. (2004). <strong>Julia</strong> <strong>Kristeva</strong> – psychoanalysis and modernity. Albany, NY:State University of New York Press.Engebretsen, E., Johnsen, B.H., & Markussen, I. (2008). Livet bøyes i flertall. Introduksjon.I J. <strong>Kristeva</strong>, Brev til presidenten om mennesker med funksjonshemminger(s. 7–49). Oslo: Cappelen akademisk forlag. (Originalen utgitt i 2003)Flem, A., Moen, T., & Gudmundsdottir, S. (2005). An empirical study of how to putinclusive education into practice. I B.H. Johnsen (red.), Socio-emotional growthand development of learning strategies (s. 323–343). Oslo: Unipub.FN. (1991). FNs konvensjon om barnets rettigheter. New York: Forfatteren. (Vedtattav De forente nasjoner den 20. november 1989, ratifisert av Norge den 8. januar1991)76

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!