Hva skjer medHjelpekorpsstrategien?Tekst: Christine Ursin Steen LundeArbeidshefteHar arbeidet medimplemen teringen avHjelpekorpsstrategienstoppet opp?Hva skjer videre, og stårresultatet i forhold tilressursbruk; personer,økonomi og tid som er brukt?For et år siden omtalte vi iHjelpekorpsbladet oppstartenav arbeidet med denneimplementeringen,her kommer fortsettelsen.Best på søkog redningfra fjord til fjellHjelpekorpsstrategi2008–2018Identifiseringsøvelse – fra strategi til aksjon– Hvordan utvikle deg og ditt distriktsråd– Hvordan utvikle deg og ditt lokalrådFormålet med strategien erat hjelpekorpsene skal kunneetterleve de forventingenesamfunnet har til oss.Det er Ole Gladsø sammen med ressursgruppe strategisom har stått i spissen for utviklingen av ny Hjelpekorpsstrategi.I 2009 ble mye av tiden fra ressursgruppenbrukt på utvikling av verktøy som hjelpemidler i strategiarbeideti tillegg til opplæring av veiledere.Verktøyene er laget med tanke på strategiarbeidet,men det har samtidig vært et klart mål for gruppen atverktøyene skal kunne brukes som hjelpemidler i enkontinuerlig virksomhetsstyring i utarbeidelse av lokalehandlingsplaner.Nyttige verktøy- Hverken strategien eller verktøyene må bli målet iseg selv, understreker Ole Gladsø. Vår ambisjon er atstrategien skal være styrende for aktivitetsplanlegging,og at verktøyene skal bidra til at denne planleggingengår lettere, som en naturlig prosess i et årshjul.Verktøyene skal samtidig hjelpe oss med å utarbeidetiltak som er enkle å gjennomføre, måle og rapportereresultater fra, fortsetter han.Fremdeles stort behov for opplæring- Det skal etter hvert bli naturlig å bruke strategiverktøyenei planarbeidet, men dette er noe som tar tid. Deter derfor naturlig at ikke alle D-råd eller lokalråd harkommet i gang ennå. Derfor vil det fortsatt være behovfor opplæring, veiledning og at noen er pådrivereunderveis i arbeidet i tiden fremover, understreker han.Alle distrikter har ikke fått opplært sine veiledere ennå,og noen distrikt trenger flere veiledere enn de som hittiler opplært. I <strong>2010</strong> satser landsråd for hjelpekorps i Norgestort på opplæring og kompetanseheving i korpsene.Korpsledersamlingen <strong>2010</strong> samkjøres med en samlingfor opplæring av nye strategiveiledere, en erfaringssamlingfor de veilederne som har kommet i gang, samten samling for landsrådets ressursgrupper. - Her vil detvære gode muligheter for erfaringsutveksling på tversav korpsene, og i invitasjonen til opplæringssamlingenfor nye veiledere, er det tatt høyde for distriktenes behovså benytt dere av denne muligheten, oppfordres detav Gladsø. - Storsamlingen er en god anledning til åsette strategien på dagsordenen, som et av de viktigstestyrings verktøyene vi har fremover, men igjen; verktøyeter ikke selve målet. Avslutningsvis sier Gladsø atressursbruken hittil står godt i forhold til de resultat somer oppnådd, både mht utvikling av verktøy og bruk avdisse i det praktiske korpsarbeidet.Fellessamlingen for korspledere, ressursgruppe ledereog strategiveiledere finner sted i Bergen 28.-30. mai.Det vil bli sendt ut invitasjon på mail til hjelpekorpsenei disse dager.10 18
16 Lørdag 20. februar <strong>2010</strong>Blodig alvorHADSEL: Er du min type?spør Øksnes Røde <strong>Kors</strong>.Blodbanken på Stokmarknessykehus trengerflere blodgivere, og foreningahar tatt initiativtil en regional vervekampanje.S I L J E N I L S E Ns i l j e @ b l v . n o«Tapperom», står det på døratil Blodbanken på Stokmarknessykehus. Uten å nøle forsvinnerhun inn, Marita Annfinnsenfra Øksnes, for å gi bortnær en halv liter livsviktig væske.– Jeg har selv fått blod, ogvet hvor viktig det er, sier Annfinnsen,som ikke lar seg distrahereav at bioingeniør AndersLauritzen stikker hull på henne.Trenger flereRøde <strong>Kors</strong> har på nasjonaltnivå benyttet valentinsdagen14. februar til å sette i gang ennasjonal kampanje for å skaffelandet flere blodgivere.– Blod kan ikke lages, detmå gis, minner foreninga om,og blodgiversituasjonen i Norgeer ikke god nok.I dag er det ifølge Røde <strong>Kors</strong>cirka 95.000 blodgivere i landet,og det burde vært i alle fall30.000 flere. Også på Stokmarkenssykehus trengs flere blodgivere:Blodbanken ønsker 100nye blodgivere.Fem minutterTilbake til tappestolen. 450milliliter blod blitt tappet ut avAnnfinnsen i løpet de drøyt femminuttene som har gått.– Det er rundt 15 prosent avblodet, forteller Lauritzen.En voksen person har normaltmellom 4 og 5 liter blod iårene. For å veie opp for væsketapetforsynes Annfinnsenmed en flaske brus, som hunmå få i seg mens hun tappes.Et lite stikk. Blodgiver Marita Annfinnsen har selv fått blod, og vet hvor viktig det er. (Foto: Silje Nilsen)Blodposen kobles av, og sendesderetter til laboratoriet, derden sentrifugeres og hvor blodet«deles opp» i forskjelligeblodkomponenter.Deretter fryses det ned, og iløpet av 2 til 3 dager er det klarttil bruk.Bør ha 60 enheterHoldbarheten er 35 dager, ogBlodbanken på Stokmarkneshar i dag rundt 60 enheter i fryseren,fordelt på ulike blodtyper.– Det bør ligge på 60 enheter,men av og til havner vi nede på35 til 40, forteller fagansvarligfor Blodbanken, Dorit Holdø.Trenger alle typerDet er spesielt blodgivere medblodtype 0, både rhesus minusog rhesus pluss, Holdø ser atdet er behov for, men alle kanmelde seg som blodgivere.– Hva kreves for å bli blodgiver?– Du må i utgangspunktetvære frisk, sier hun.Aldersgrensen for å meldeseg som blodgiver er 18 til 60,– Å gi blod er å hjelpe andre. Øksnes Røde <strong>Kors</strong> og Blodbanken på Nordlandssykehuset Vesterålendrar nå i gang en vervekampanje. Bak ser vi John Lien, Jostein Johansen, Magne Mortensen, OleWallstad, Anders Lauritzen og Dorit Holdø. Foran: Marita Annfinnsen, Anita Annfinnsen og JanneDreyer. (Foto: Silje Nilsen)men er du først blitt blodgiver,kan du gi til du er 70.SmittePå grunn av smitterisiko måalle blodgivere fylle ut et spørreskjemamed til dels personligespørsmål.Reglene er myket noe oppde siste årene, spesielt i forholdtil reiser.– Men utsetter du deg forsmitterisiko, som ved å skifteseksualpartner, ta piercing, tatoveringog lignende, er karantenetidaet halvt år, fortellerHoldø.VervekampanjeØksnes Røde <strong>Kors</strong> har på egetinitiativ tatt på seg å verveblodgivere i Vesterålen, og torsdagformiddag besøkte engruppe fra foreninga Holdø ogBlodbanken for å få informasjonog for å planlegge vervekampanjen.– Å gi blod er å hjelpe andre.Vi håper å komme i gang såsnart som mulig, sier JohnLien, som selv har vært blodgiveri 10 år.Holdø både tror og håper atpågangen blir stor, og fortellerat Blodbanken vil gjøre sitt bestefor å ta imot alle.– De må ikke miste motethvis det tar tid etter at de harmeldt seg, sier hun, for Blodbankenhar ikke kapasitet til åta imot alle nye på en gang.Bengt Eidem kommerI tillegg til at Øksnes Røde <strong>Kors</strong>blir å finne på stands rundt iVesterålen i tida framover, blirdet i løpet av mars også foredragmed den kjente beinmargs-mottagerenog politikerenBengt Eidem.– 9. mars blir det foredragmed Eidem på Sortland, fortellerHoldø.Er du interessert i å gi blodkan du kontakte Blodbanken,eller registrere seg på www.giblod.no.Kronerullingfor tappestolHADSEL: Blodbanken påStokmarkens sykehus har idag bare én godkjent tappestol,og Øksnes Røde <strong>Kors</strong>setter nå i gang en kronerullingfor å få kjøpt inn entil.En stol koster cirka35.000 kroner, og vil gjørearbeidet mye mer effektivt,fordi det vil gjøre at flerekan gi blod samtidig.– Vi som kommer fraØksnes kan kameratkjøre ién bil, og i løpet av en timekan vi alle ha gitt blod, sierJohn Lien, som håper bedrifterog privatpersoner vilbidra.Donasjoner kan settesinn på Øksnes Røde <strong>Kors</strong>sin konto: 8983.10.51931.Det er viktig at bidragmerkes med «Tappebenk».HJELPEKORPS | 1 | <strong>2010</strong>19