IntervjuetPrisvinnerI eneboligen Faugli/Meyer har Knut Hjeltnes kledd vegger, gulv og himling i kjøkkenet medosp. Hyllene som er murt direkte inn i teglskivene, er 66 mm gran limtre. Innredningen erbjerk kryssfiner. Bildet er hentet fra tidsskriftet Byggekunst. Foto: Knut Hjeltnesmed sansenfor tre- Overfor mine kunder snakker jeg heller om husets karakter enn om estetikk, sier sivilarkitektog professor Knut Hjeltnes.Knut Hjeltnes (43) fremtrer med personlig beskjedenhet,men som arkitekt er det ikke mye beskjedent ihans virke.AV ROLV A. AMDALHan har "utforsket nytt faglig territoriumog gradvis etablert etpersonlig arkitektonisk vokabular".Det uttrykte juryen da hanfikk den prestisjetunge norske TrePrisenfor 2004.Hjeltnes er opptatt av bruken av tresom materiale i husene. Men han er slettingen trefantast. Han har i det hele tattingen spesielle preferanser i valget avmaterialer. Hans poeng er å bruke materialersom kan gi et hus en karakter - eller et"vesen" som han sier. Drømmen er å tegnehus med så sterk karakter eller vesen athusene kan aksepteres slik de er - i segselv.30 <strong>Moelven</strong> Magasinet 2/2004<strong>Moelven</strong> Magasinet 2/200431
IntervjuetI enebolig Dysthe/Lyngstad tillater massivtrekonstruksjonen en heltåpen fasade ut mot dalen. Foto: Knut HjeltnesDet han har sterke meninger omnår det gjelder tre som materiale er at vi iNorge må utnytte de ressursene vi har.Det er greit med gran og furu, men vi harså mye mer; eik, ask, osp og ikke minstmalmfuru og einer. Det dreier seg om åfinne de spesielle kvalitetene som er knyttettil de ulike treslagene og utnytte dem iforhold til deres egenskaper. Han var gladda Materialbanken på Røros gjorde tilgangenpå malmfuru lettere. Malmfuru er etypperlig produkt brukt i vinduer. Men hansdrøm er om noen kan kommersialisere produksjonenav einer. Einer er seigt, det erekstremt varig og ville passe ypperlig somfor eksempel glasslister.“Som arkitektselger jeg tillit”Hjeltnes er altså en arkitekt som bådeer opptatt av de store linjer, men også avsmå detaljer som for eksempel glasslister.Han har tegnet mange boliger og det harhan gjort på en måte som har vakt oppsikt iarkitektkretser. Juryen for TrePrisen 2004viser til at når en tegner boliger vil detvære spesielt forpliktende å eksperimenterefordi de ulike arkitektoniske valg harumiddelbare og varige konsekvenser."Prisvinnerens meget oppfinnsomme brukav forskjellige treslag, med en rekke ulikekonstruktive metoder, bærer preg av densamme arkitektoniske søken fra detaljer tilet overordnet nivå. Dette er oppnådd mednøkterne budsjetter, noe som utvilsomt måkunne sies å være et adelsmerke for enarkitekt", heter det i juryuttalelsen.Interessen for skog og tre må hanha fått inn med morsmelka. Hjeltnes ervokst opp i de næreomgivelser av NorgesLandbrukshøgskolepå Ås med en vennekretshvis fedrehadde professoratereller doktorgrader ide særeste ting. - Dedrev med de mestunderlige ting knyttettil skogen. Det somvar viktig for minegen utvikling var atjeg fikk med meg atnorsk skogbruk varensidig på den måtenat en ikke utnyttet deressursene vi har.Det ble som en referansei mitt egethode. Jeg fikk interessefor de ulike materialenes egenskaperog formet noen tanker i hodet mitt ombruk av tre - ikke bare ut fra estetiske hensyn,men vel så mye ut fra hvordan deulike treslagenes egenskaper best kunnekomme til nytte, sier han.- Men hvorfor ble du arkitekt?- Det var ikke noe bevisst valg. Det varbare slik at jeg fra 10-12 års-alderen tenkteat det var arkitekt jeg skulle bli. Det varmer som en drift i meg.Og allerede som 19-åring var hanpå plass ved arkitektlinjen på daværendeNTH i Trondheim. I løpet av studietidenstoppet han litt opp - og jobbet delvis på etarkitektkontor i Oslo. Overgangen til åbegynne å jobbe med egne prosjekterbeskriver han som glidende. Han fikk ogsåengasjement som timelærer påArkitekthøgskolen i Oslo og fikk, som hansier, til sin store overraskelse fast stillingsom lærer der som 27-åring. Omtrent påsamme tid etablerte han eget arkitektkontor.Men det å kombinere undervisning ogå få en skikkelig arkitektpraksis var ikkebare lett. - Det tok lang tid for meg åkomme skikkelig i gang med mitt eget kontor.Jeg deltok i konkurranser og fikk noenpremier, men jeg vant aldri noe. For å konsentreremeg om min egen praksis sluttetjeg som fast lærer i 1994. Det ble smalhans,men det gikk, sier han. Etter hvertble det mer fart på tingene. Han søkte pågammeljobben på Arkitekthøgskolen i 1997og fikk den. Og i 2003 ble han professorsamme sted ved Institutt for arkitektur -der han underviser i prosjektering.Han setter pris på å kunne kombinereundervisning med egen praksis. - Det ergivende både for studentene og meg selv.I skolen lever vi i en idéverden og formulerervåre egne tanker. Som arkitekt må duføre ideene ut i praksis. Dette vekselspilleter interessant, sier han.Men å ha to jobber har sin pris. - Jeg hartatt et visst valg i den forstand at jeg erforsiktig med å ta på meg større prosjekt.Dessuten er jeg helt passiv i forhold til åskaffe meg prosjekt. Jeg selger meg ikke.Kanskje er det dumt fordi det kunne værtinteressant å jobbe med større prosjekter.Vi spør han om hva som er kjernen ihans tankegang som arkitekt. Det er ikkeså lett å formulere på en kortfattet måte,men han har fire sentrale tema og fenomenhan er spesielt opptatt av når det gjelderboliger. Det ene går på å utnytte stedet derhuset skal bygges; lys, utsikt både inne ogute - og bruke huset som et forsterkende"omverdensfilter" som han uttrykker det.Det andre fenomenet er å tilstrebe at husethar en form for frihet. Allmennrommenesom har en flerbruksfunksjon, må ha generøsiteti seg. Andre rom derimot kan værepresise i forhold til hva de skal brukes til.- Jeg er opptatt av kontrasten mellom de totingene og bruker det ene for å gi frihet tildet andre, sier han. Det tredje han er opptattav er at huset får karakter. - Jeg leteropp kvalitetene i de materialene vi skalbruke enten det er tre, teglstein, betongeller maling og ser gjerne på kombinasjonsmuligheternår det gjelder materialvalg.Huset skal leve lenge og det er viktigat det ikke er finest den første dagen. Detskal ha en karakter som varer. Hans sistetema eller fenomen er at huset har en såsterk karakter at det blir som et landskap,om det kan sies på den måten. - Det hand-I anneks Dobloug/Roede har Hjeltnes benyttetulike treslag utfra deres ulike egenskaper(ask, gran, bjerk, furu).Foto: Knut HjeltnesKnut Hjeltnes er sivilarkitekt med eget arkitektkontori Oslo og professor vedArkitekthøgskolen i Oslo.ler om at huset blir akseptert slik det er iseg selv. Altså at huset er som et vesen.Derfor leter jeg ikke etter det perfekte,men etter de kvaliteter som kan bidra til athuset aksepteres slik det er, sier Hjeltnes.- Som arkitekt selger jeg tillit. De somkommer til meg for å få tegnet et hus vetjo ikke hva de får til slutt. Overfor minekunder snakker jeg heller om husetskarakter enn om estetikk. Faktisk oppleverjeg det som litt farlig å være for opptatt avdet estetiske, hvordan tingene ser ut. Jegforsøker heller å lete fram kvaliteten i tingsom kan gi huset en overlevelseskraft overtid - uavhengig av de ulike moteretningenesom måtte eksistere.Knut Hjeltnes har god erfaringmed bruk av massivtre. Massivtre er etviktig materiale i ett av hans prisbeløntehus. For tiden har han et hus under byggingi Rogaland som er basert på massivtre.- Massivtre åpner for konstruktive nyemuligheter for oss arkitekter, sier han.Massivtre gir store treflater med litenbevegelse og åpner opp for andre typerkonstruksjoner enn de vi har i dag. Bådemed hensyn til det arkitektoniske, konstruksjonog økonomisk er det store mulighetermed massivtre. I ett av husene der vibenyttet massivtre var råbygget oppe på todager.Han kunne ønske seg at produsenteneav massivtre gir muligheter for å øke prefabrikasjonsgraden- og for eksempel lagervegger i massivtre ferdig med vinduer ogkledning. - Tenk om <strong>Moelven</strong> kunne ta denutfordringen (!), sier han. Hjeltnes har etgodt forhold til limtre også. - Det ene erbrannegenskapene, men ikke minst er limtrespennende fordi det gir muligheter til åoverskride treets naturlige størrelse.Dessuten er det stabilt. Det jeg venterspent på er om noen begynner å produserefasademateriale i krysslagte plater. Det viI enebolig Dysthe/Lyngstad tillater massivtrekonstruksjonen en helt åpen fasade ut mot dalen.Foto: Knut Hjeltneskaller krysstre er kjempeinteressant foross arkitekter. Det ville gi et vell av muligheternår det gjelder produktutvikling.Som arkitekt er det få ting Hjeltnesdirekte misliker. Men han sier at mye avdet som er skjedd innen norsk husbyggingde siste årene er trist. - Det er trist fordihus er blitt en salgsvare der profitten erviktigst. Selv om det gjelder visse kvalitetskraver etterspørselen etter hus ipressområdene så stor at en ikke lengerselger på kvalitet. Markedsmekanismen erfor mye i ubalanse til at det framelsker kvalitet.Denne ubalansen setter grenser forhva markedet tillater av ting som er annerledes.Arkitektenes spillerom er blitt mindre,sier han.Ubalansen i markedet har imidlertid ikkesatt noen stopper for utviklingen av hansegen faglige kreativitet og bruken av den.Han fikk prisen for tre av sine hus og juryensbegrunnelse er overstrømmende. Denskriver at husene er preget av høy arkitektoniskkvalitet der tre i de fleste tilfelle harvært et hovedmateriale. "Byggene er pregetav en nøkternhet som nesten kan kallesHaugiansk, men representerer samtidig etoppkomme av faglig oppfinnsomhet".Juryen skriver at "vår profesjon (arkitekt)har alltid vært preget av spenningsforholdetmellom det ideelle og det mulige".Mon tro ikke Hjeltnes har vært med på ågjøre ganske mye av det ideelle mulig?rolv.amdal@moelven.comFakta/Knut HjeltnesFødt: Ås 1961Sivilstatus: Skilt, to barnUtdanning: Sivilarkitekt MNAL fraarkitektlinjen NTH (NTNU),Trondheim. Diplomoppgave 1986Karriere: Eget arkitektkontor i Oslo,professor på Institutt for arkitektur,Arkitekthøgskolen i OsloMeritter: Vinner av TrePrisen 2004og Murprisen 2004Fakta/TrePrisenTrePrisen er en av Norges mestprestisjetunge arkitekturpriser oghar vært delt ut i over 40 år. Prisendeles ut i et samarbeid mellomtrenæringen i Norge og NorskeArkitekters Landsforbund. Mangeav landets mest kjente arkitekterhar opp gjennom årene fått dennehøythengende utmerkelsen. Blantdem er Lund & Slaatto, Sverre Fehnog Arne Henriksen. Knut Hjeltnesfikk TrePrisen 2004 for bl.a. sinstore oppfinnsomhet og nyskapningknyttet til trebruk og arkitektur.32 <strong>Moelven</strong> Magasinet 2/2004<strong>Moelven</strong> Magasinet 2/200433