FRUKTIGE FRISTELSER - Coop

▲– Tvert imot: Showet har på en måte vokst med meg hele livet,og det blir bare morsommere og morsommere – folk ler mer og mer,så mye at de nesten får latterkrampe. Ja, de brøler ordentlig.– Får du smakt på stedets spesialiteter når du er ute og reiser?– I Ålesund spiste jeg fantastiske reker, og i Bergen gleder jegmeg selvfølgelig til å få skikkelig fisk.KOHT-QUIZKoht er kanskje verdens enkleste menneske å prate med og intervjue.Skravla går i ett sett. Og for liksom å gjøre jobben enda enklere,har NRK lagt ut en Koht-quiz på sine hjemmesider– Er det greit om vi tar noen av spørsmålene fra Koht-quizen selv omdu kan alle svarene? Jeg synes spørsmålene er så fine.– Hvor i all verden ligger den quizen?– På hjemmesidene til «Den store klassefesten».– Der, javel. Greit, sett i gang!– Fint. Første spørsmål: «Leser jeg helst krimbøker før jeg sovner?»– Nei, ikke i det hele tatt. Da blir jeg så oppspilt at jeg ikke fårsove. I stedet leser jeg kokebøker, for det roer meg ned. Jeg får ideer.Favoritten min er den som heter «Hot & Spicy», og for tiden holderjeg på med en god en som heter «Goumet for nybegynnere».– Så du som er samboer med krimforfatter Pernille Rygg leser altsåikke krim om kvelden?– Det gjør ikke hun heller. Hun leser store og tunge bøker påengelsk om seriøse ting som Irak og Balkan og USA. Etterpå gir hunmeg et sammendrag.– Neste spørsmål: «Blir jeg kalt for Tante Sofie av tantebarnamine?»– Nei. De kaller meg og Pernille for ”Tanter uten grenser”. Viforsøker å prakke på dem alle mulige usunne og unødvendige ting.Vil dere ha Playstation 3, spør vi, men de svarer nei. Vil dere hamasse godteri og potetgull til frokost, spør vi, men da svarer de ogsånei. De vil heller ha frukt og vanlig mat. I noen år nå har vi tatt demmed på tur til Syden, og da har vi det så gøy at vi ler så vi promperfra morgen til kveld. Når de blir eldre, skal vi ta dem med på safaritil Krügerparken i Sør-Afrika, som er den fineste safarien i verden.– Spørsmål 3: «Er jeg overbevist om at jeg var omgitt av tjenere i mitttidligere liv?»– Absolutt. Jeg er glad i å bli servert. Jeg er kvikk i hodet, menglad i å slappe av. Pernille er snill og har maten klar til meg omjeg kommer hjem fra et sent show. Hun steller, ordner og fikser,og er en helt annen type enn meg. Mer innadvendt og glad i åvære alene. Men jeg er også hjemmekjær, altså. En perfekt fredagskveldfor meg er ikke å gå på fest.Det er kanskje kjedelig å si det, menjeg er mer glad i å gå i skogen ellerhandle i en god butikk. Også er jegglad i å være med hunden vår, Lille-PipPipsen.– Spørsmål 4: «Mener jeg at personligheten min har godt av å værekjendis?»– Akkurat det er satt på spissen, sier Koht.– Det er litt forbudt å si at man liker å være kjendis. Men nårjeg får lage det showet jeg vil, når mange ser det og liker det; ja, jegsynes det er fint å være godt likt, og jeg har et enormt behov foroppmerksomhet. I det å være kjendis ligger en stor frihet. Om jegikke hadde vært det, tror jeg nok at jeg ville gått rundt og drømt omå få gjøre alt det jeg gjør nå. Helt siden jeg var liten har jeg drømtom å være på tv og få applaus. At 600 000 ser på programmet mittgjør at jeg slapper av. For mer beskjedne mennesker er det kanskjeikke like greit å være kjendis, men jeg er den samme privat som jeger på scenen eller på tv – eller kanskje jeg privat er enda verre.– Er det ingen ulemper ved å være kjendis?– På små steder hender det at folk kommer bort til meg for åprate, men det synes jeg da bare er koselig. Om du vil irritere degover ting i verden, finnes det langt alvorligere saker enn slike somfølger med det å være kjent. Nei, jeg vil i grunnen anbefale alle medtrang til oppmerksomhet til å bli kjent.– Siste spørsmål: «Var mor så lei av meg i tenårene at vi ikke snakketsammen på et helt år?»– Det stemmer. Jeg var fryktelig sint på henne. Senere har jeg lestat det som regel går bra med de barna som gjør opprør. I dag er jegog mamma ekstremt gode venner, og vi var det før vi ble uvennerogså. Hun er den jeg alltid har kunnet betro meg til, og, åh – hunbetyr så mye for meg. I dag er det visst slik at barn er mer vennermed foreldrene enn da jeg var yngre. Det var en tid med strengereog mer autoritære holdninger.DEN RARE FAMILIENKoht sier at oppførselen hennes skyldes arvelig belastning.– I min familie har det alltid vært en god ting å være rar. Åh, duer rar du, sier vi. «Rar» er et sånt ord som forandrer mening ettersomhvordan man sier det. Om det blir sagt på en sint eller oppgitt måte,åh – du er skikkelig rar – da er det ikke et hyggelig ord. Men sagtpå en koselig måte blir det bare fint. Å leve med mine foreldre errart. De prøver ut mye, alt fra astrologi til hjemmelagete prosjekter.Da vi var i USA i 1980, plukket vi med oss enorme mengder skjell.Vel hjemme lagde vi førti smykkeskrin med skjell i julegaver. Andreprosjekter var å plukke brennesle for å lage suppe til å gå på søplehaugenfor å finne skatter. Mamma fant metervis med fargerike stoffersom hun brukte til å sy alt fra gymposer til oppheng på badet.Koht sier hun kommer fra en rettut-familie.– Vi tenker ikke før vi snakker. I dag fikk jeg en sms fra mamma.Hun skrev at jeg burde begynne å børste tennene med en litenbørste, for da vil jeg spare tannlegeutgifter når jeg blir gammel.Moren hennes er utdannet sosionom på 70-tallet.– Du kan tenke deg hvordan hun så ut, med lilla, lange frikekjoler,og hun hadde en egen kam hun fløffet opp håret med. Hun16 COOP