Trener-portrettet STÃ LE SOLBAKKEN - trenerforeningen.net

FOTBALL trenerenNR. 4 • OKTOBER 2008 • 22. ÅRGANGUtviklingstrekkogEM-TRENDERTEMAbarnefotballMinstskader iTOPP-KLUBBERTrener-portrettetSTÅLE SOLBAKKENOffisielt organ forI samarbeid medFOTO: IVAR THORESEN

FOTBALLtrenerenOrgan for Norsk Fotball-Trenerforening i samarbeid medNorges Fotballforbund22. årgangStyret i NFTLeder Steinar Høgtun, Blåbærsvingen 16, 9060 Lyngseidet.Tlf. priv.: 77 71 38 09 • Tlf. arb.: 77 70 13 97 • Faks: 77 70 13 81Mobil: 908 34 114 • e-post: steinar.hogtun@lyngen.kommune.noNestleder Karl Johan Haavaag, Brekkene 3C, 5516 HaugesundTlf. priv.: 52 73 11 85 • Tlf. arb.: 52 70 04 80 • Faks: 52 70 04 81Mobil: 906 12 942 • e-post: haavaag@gmail.comTiltaksleder Rolf Magne Walstad, NTG Fotball,Hans Burums v. 30, 1357 Bekkestua. Tlf. arb.: 67 10 15 81Mobil: 900 82 215 • e-post: rolf.magne@ntg.noStyremedlem Frode Thomassen, Alstadenga 13, 8071 BodøTlf. priv.: 75 52 33 97 • Tlf. arb.: 75 51 75 95 Faks: 75 51 75 70Mobil: 917 52 973 • e-post: frode.thomassen@hibo.noStyremedlem Hege Riise, Hammarstoppen 17,2008 Fjerdingby •Tlf. priv.: 63 83 74 27 • Mobil: 986 99 807e-post: riisehege@hotmail.com1. varamedlem Dag Opjordsmoen, Lunders vei 17,2830 Raufoss •Tlf. arb.: 61 19 87 00 • Faks: 61 19 87 01Mobil: 970 77 069 • e-post: adm@raufossfotball.no2. varamedlem Tore Grønning, Væretrøa 80, 7054 RanheimMobil: 907 61 540 • e-post: tore@ranheimfotball.noNFT administrasjonNorsk Fotball-Trenerforening (NFT), adm. leder Teddy MoenPostboks 8069 Vågsbygd, 4675 Kristiansand S.Tlf.: 38 07 22 84 • Faks: 38 07 22 84 • Mobil: 918 85 123org.nr.: 971 267 895 • e-post: tedmoen@online.noweb: www.trenerforeningen.noJuridisk konsulentAdvokatfirmaet Hjort DA.Kontaktperson: Frode Elgesem, partnerBesøksadresse: Akersgata 2, 0105 OsloPostadresse: Postboks 471 Sentrum, 0105 OsloTlf.: 22 47 18 00 • Faks: 22 47 18 18Mobil: 416 96 089 • e-post: frode.elgesem@hjort.noFotballtrenerenRedaktør Ivar ThoresenThorsheimjordet 1, 2560 AlvdalTlf. priv.: 62 48 80 20 • Tlf. arb.: 62 48 97 08 • Faks: 62 48 97 07Mobil: 907 40 551 • e-post: ivar@dmtalvdal.noRedaksjonsutvalg:Dag Riisnæs, Korallsoppveien 4B, 1476 RastaTlf. arb.: 21 02 93 22 • Faks: 21 02 93 01Mobil: 951 83 158 • e-post: dag.riisnaes@fotball.noØyvind Larsen, Kildevn. 28C, 0590 OsloTlf. priv.: 22 65 86 28 • Mobil: 952 41 127e-post: oyvind.larsen@fotball.noTeddy Moen, Jaktoddv. 21, 4621 Kristiansand S.Tlf. priv.: 38 08 74 40 • Tlf. arb.: 38 07 22 84 • Faks: 38 07 22 84Mobil: 918 85 123 • e-post: tedmoen@online.nowww.trenerforeningen.noAnsvarlig redaktør Ivar ThoresenThorsheimjordet 1, 2560 AlvdalTlf. priv.: 62 48 80 20 • Tlf. arb.: 62 48 97 08 • Faks: 62 48 97 07Mobil: 907 40 551 • e-post: ivar@dmtalvdal.noNettredaktør Jan Otto SolbergTøssedalen 9A, 5300 KleppestøTlf. priv.: 56 14 36 75 • Tlf. arb.: 55 59 58 24 • Faks: 55 59 58 29Mobil: 938 58 224 • e-post: jan.otto.solberg@fotball.noWebmedarbeider Teddy MoenJaktoddv. 21, 4621 Kristiansand S.Tlf. priv.: 38 08 74 40 • Tlf. arb.: 38 07 22 84 • Faks: 38 07 22 84Mobil: 918 85 123 • e-post: tedmoen@online.noProduksjon og trykk FotballtrenerenLayout og trykk:DMT Kommunikasjon Alvdal as,Postboks 25, 2561 Alvdal. Tlf.: 62 48 97 08 • Faks: 62 48 97 07e-post: ivar@dmtalvdal.no • www.dmtalvdal.noOpplag: 2.200SAMARBEIDSPARTNEREMEDLEM AVINNHOLDs 7Studiereisen til Danmarks 8-11Euro 2008-10-09s 13-15Cupfinaleseminarets 16-20Trenerportrettet– Ståle Solbakkens 21NFF informerers 22-25Tema barnefotballs 27Lagspill, læring og ledelses 29-31Fotball og skaders 33-35Fotballens utvikling i Brasilog ArgentinaREDAKTØRENsIvar ThoresenREDAKTØRinnleggSju av de åtte trenerne som har ledet sin klubb til seriegulleller cupmesterskap i Norge siden 2004 har av ulikegrunner forsvunnet fra sine jobber umiddelbart ettertriumfen eller i løpet av påfølgende sesong. Gull er tydeligvisikke lenger godt nok.Når gull ikke er godt nokDen eneste som har overlevd en triumf erBranns Mons Ivar Mjelde, etter cupgulleti 2004. Men etter sin andre tittel– fjorårets seriegull – fikk også Branntrenerensmake medaljens bakside da hannylig g jorde det klart at han går fra jobbenetter denne sesongen.Den øvrige lista er dyster:• Ola By Rise trente Rosenborg til seriegulli 2004, men måtte gå rett ettersesongen.• Vålerenga vant serien under KjetilRekdal i 2005, men Rekdal forsvant iløpet av en dårlig 2006-seong.• Knut Tørum hadde ansvaret for Rosenborgs seriemestere i 2006, men fikkikke fortsette da neste sesong ikkesvarte til trøndernes forventninger.• Molde vant Cupfinalen med Bo Johansson som trener i 2005. Han ga segetter NM-triumfen.• Knut Torbjørn Eggen trakk seg somFredrikstad-trener etter å haledet klubben til Cupmesterskap i 2006.• Tom Nordlie tok NM-gullet til Lillestrømi fjor, men ble satt på porten isommer.Når selv ikke titler holder til å beholdejobben som trener på toppnivå i norsk fotballer det urovekkende. For norsk fotballgenerelt, og for yrkesgruppa fotballtrenerespesielt.Årsakene til trenerbyttene er alltid ulike,men trenden er den samme: Det er bestandigtreneren som må blø. Klubbledelsenog spillerne går nesten alltid ”fri”.Bildet er skremmende og bidrar definitivtikke til å styrke fotballtrenerens stillingog posisjon som yrkesgruppe.PS! For alle de som jobber i andreenden av skalaen - breddetrenerne - vilvi anbefale artikkelen om differensieringi barnefotballen på sidene 22-25 idette bladet. Der finnes mange viktige ognyttige tips som dere kan ta med dere inni en ny sesong!FOTBALLtreneren - nr. 4 - 2008 3

SIDEN sistLEDERENs cornerDet 22. Cupfinaleseminaret7.-9. november 2008Cupfinaleseminaret har g jennom 22 år etablert seg som enviktig institusjon i fotball-Norge. Seminaret har de senere årsamlet mellom 350-400 fotballtrenere på NIH hvert år til sosialtsamvær og fagutvikling. Dette året er målsettingen 500deltakere. Gå ikke glipp av årets seminar – vi kan love deg ettopp fagprogram. Påmeldingsfristen er satt til fredag 24. oktober,men prinsippet om ”først til mølla..” g jelder. Seminarethar vært fullbooket de senere år. Mer om seminaret i egenartikkel lenger bak i bladet og på www.cupfinaleseminaret.no .Der kan du også laste ned selve invitasjonen.Husk årsmøtet fredag 7. novemberpå Norges IdrettshøgskoleÅrsmøtet i NFT avholdes fredag 7.november kl. 10.15-11.15 iauditorum D (”gamle” aud) på Norges Idrettshøgskole. Detteer tiden før det offisielle Cupfinaleseminaret åpner. Vi håperat mange medlemmer finner veien til årsmøtet. Alle medlemmeri NFT har anledning til å være med på årsmøtet, selv omman ikke deltar på Cupfinaleseminaret. Årsmøtepapirene vilbli lagt ut på www.trenerforeningen.no for nedlasting innenmandag 3. november.Årets trenerpriser blir delt ut påCupfinaleseminaretNFT har følgende fire trenerpriser som vil bli delt ut underårets Cupfinaleseminar på NIH:Årets trener – Herrer 2008Årets trener – Damer 2008Årets unge trener 2008Årets trenerildsjel 2008Mer om kriteriene for tildeling kan du lese om i selve invitasjonentil Cupfinaleseminaret som er sendt alle medlemmer.Fristen for innmelding av kandidater til trenerprisene er20.oktober.Bli med på CUPFINALEMIDDAG– Scandic EdderkoppenLørdag 8. november kl. 21.00 arrangerer NFT Cupfinalemiddagfor g jester og deltakere på årets Cupfinaleseminar. Dette vilvære etter avsluttet seminarprogram. Middagen avholdes påRestaurant Justers på Scandic Edderkoppen. Prisen for en2-retters (inkl. aperitif) middag er kr 450,- pr. person. Drikkekommer utenom. Muligheten for å melde seg på er fortsatttilstede. Send en e-post til tedmoen@online.no for påmelding.Ønsker du å ha med din ”bedre halvdel”, så er det ogsåanledning til å melde på ham/henne. Vi kan love deg en minnerikfotballkveld sammen med gode trenerkollegaer.AdresseendringerFra tid til annen får NFTs administrasjon melding om adresseendringerblant våre medlemmer. Noen er flinke til å sendeen melding om dette, mens vi andre ganger må ha hjelp avposten til å finne fram til ny adresse når noen av våre medlemmerflytter. Dette medfører mye ekstraarbeid. Den besteforutsetningen for at du skal få den servicen du fortjener erat du melder rett adresseforandring til NFTs administrasjonumiddelbart. Send en e-post til tedmoen@online.no omNFT-ambassadørerØivind Granerud, Svanevein 72, 9512 AltaTlf. arb.: 78 45 02 13 • Mobil: 970 86 745e-post: oivind.granerud@hifm.noPetter-Johan Pettersen, Sollien 59, 5096 BergenTlf. arb.: 55 59 58 23 • priv.: 55 29 49 92 • Mobil: 932 80 575e-post: petter-johan.pettersen@fotball.noKarl-Joahn Haavaag, Brekken 3C, 5516 HaugesundTlf. arb.: 52 70 04 80 • priv.: 51 11 08 06 • Mobil: 906 12 942e-post: haavaag@gmail.comHans Kristian Førlie, Baneveien 72, 3612 KongsbergTlf. mobil: 908 58 083 • e-post: hanskristian.foerlie@oest.noØystein Slemdal, Hexbergveien 34, 2016 FrognerTlf. arb.: 61 41 40 30 • Mobil: 901 51 324 • e-post: oystein@syntec.noFotballsesongen 2008 er snart over. Ekspertenesforhåndstips om hvem som skulle kjempe om medaljerog nedrykk har i liten grad truffet. Norsk toppfotball erinne i en endringsprosess, hvor større ressurser og øktebudsjetter har blitt betraktet som en logisk forutsetningfor å oppnå gode resultater. Pengestrømmen harført til utstrakt handlelyst av nye spillere og ulike typerkompetanse i støtteapparatene rundt lagene. Dette harimidlertid ikke vært nok. Manglende sammenheng mellombudsjettstørrelser og resultater er åpenbar.Gratulerer StabækÅ bygge et lag er en forholdsviskompleks sak. Men har du gode individuellespillere og disse evner åsamarbeide, blir resultatene gode.Det første, å kjøpe gode spillere,er forholdsvis enkelt hvis du harpenger. Det andre, å få til et effektivtsamarbeid, er vanskeligog påvirkes av en rekke faktorer(mellommenneskelige forhold,ledelse, engasjement, tillit osv.)utover det å bli enige om spillesystem,formasjoner og ”samhandlingsregler”.Stabæk Fotball synes å ha lyktes.Muligens fordi kjøp av spilleresynes å være preget av bådelangsiktig tenking og tålmodighet.Det tradisjonelle nordiske perspektivetmed logisk og rasjonell”mål-middel tankegang” medstram defensiv organisering, erispedd med stor grad av frihetog kreativitet offensivt. Pall Gunnarssonog Nannskog har både ifjor og i år utg jort en avg jørendeduo med sin intuitive forståelsefor hverandre. De observererdet samme – ser de samme mulighetene– og dybdepasningenefra Gunnarsson til Nannskogs løpi bakrommet er ofte imponerendegodt timet.Lille Alanzinho så ikke ut som ensuksesspiller for 2 år siden. Denstramme norske defensive organiseringen,aggressiviteten ogfysikken passet tydeligvis ikke denbrasilianske ballkunstneren. Nårman i tillegg praktiserer regelverketmed svært uklare skiller mellombegrepet obstruksjon og ”taut” motspillere (sistnevnte er ethonnørord) og også tillater storgrad av armbruk, gir dette dårligekår for lette teknikere.Men den sindige svenske trenerenJanne Jönsson synes å ha evnertil å vende nedtur til suksess forflere av sine spillere. Han har stoltpå sin egen kunnskap og kompetanseog satset videre på denbrasilianske ballkunsteren. I århar Alanzinho blitt en betydeligtilvekst til Stabæks fra før godeangrepsspill. Hans føringer medball – med retningsforandringerog rykk i høyt tempo – g jør athan forbausende ofte passererhele forsvarsledd. Artisteriet liggerførst og fremst i tett og godballkontroll, men også i en fremragendeevne til å observereforsvarernes bevegelser og vanskeliggjøre deres jakt på godeforsvarsposisjoner.Gjennom sesongen har noe overraskendeFredrikstad og Tromsøvært de sterkeste utfordrerne tilseriemesterskapet. Kollektive verdier– hardtarbeidende med godlagmoral – har vært fremtredendefor disse lagene. I den senere tidhar Rosenborg ig jen fremståttsom et av de beste lagene i Norgeog vil trolig ta medalje.Selv om det i dag g jenstår fireserierunder og det finnes teoretiskemuligheter for at andrekan vinne serien – har Stabækuansett gitt norske fotballkjenneregod fotballunderholdning isesongen 2008. Stabæk har spiltoffensiv og skapende fotball ogbruker sjelden det forslitte begrepet”mangel på kynisme”, nårde en sjelden gang taper.Gratulerer Stabæk!Steinar HøgtunLEDER NFTFOTBALLtreneren - nr. 4 - 2008 5

Erfarne toppkUNG: Russlands unge keeper Igor Akinfeevimponerte i EM.Foto: DIGITALSPORTBEST: Edwin van der Sar var EMs bestekeeper, mener Jan Erik Stinessen.Foto: DIGITALSPORT…og en meget ballsikker ung russerEURO 2008 var preget av erfarne keepere med mange landskamper, et snitt på 56 landskamper, fra van derSar med sine 125 på topp til Benaglio med 14. Aldersmessig skiller også keeperne seg ut med høy g jennomsnittsalder,29,8 år, med Lehmann på 38 som den eldste og Akinfeev på 22 som den yngste.Av Jan Erik Stinessenfagansvarlig keeperutvikling NFF.Jeg forsøker i denne artikkelen ikke å gi noenfullgod statistisk presentasjon av keepernesopptreden eller noen fasit på dette, men jegvil formidle noen oppfatninger og inntrykk,etter å ha sett EM, både live og på TV.van der Sar bestEtter at mesterskapet er over og inntrykkenehar fått satt seg litt, er det betimelig å kommemed et forslag til en rangering av keeperneog noen betraktninger om tendenser ogeventuell utvikling av keeperspillet på internasjonaltnivå. Avisene og media ellers har allekåret turneringens beste keeper, men jeg villlikevel imøtegå disse rangeringene noe.I en rangering som dette er det mange forholdsom spiller inn. Ett moment er i hvor storgrad en skal legge vekt på potensialet til ungekeepere i forhold til eldre rutinerte, et anneter hvor langt i turneringen laget kommer ogmulighetene keeperene dermed har for å fåvist fram sine kvaliteter. Delvis uavhengig avdette er min rangering som følger:1. Edwin van der Sar, Nederland,2. Artur Boruc, Polen3. Iker Casillas, Spania4. Gianluca Buffon, Italia5. Igor Akinfeev, RusslandLovende AkinfeevSistnevnte er med på listen først og fremstfordi han er en meget lovende keeper mednoen spesialferdigheter som virkelig kan væreavg jørende for laget offensivt. Han har enenorm fot og evne til distribusjon som lagetkan utnytte. Jeg vil våge den påstanden athan har det råeste sparket av alle spillerne iEM. Hans distribusjon fra fot er teknisk megetgod, og det ser ikke ut som han bruker krafti det hele tatt. Og han treffer også der hanvil. Dette, kombinert med mange ulike sparkteknikkerpå volley, g jør hans distribusjonnærmest komplett. Valgene hans er ikke alltidfullgode, men noe mer rutine vil bedre detteogså. Ellers var hans opptreden preget av roog trygghet i de aller fleste situasjoner. Athan kom tilbake og spilte flere gode kamperpå ”overraskelseslaget” Russland etter å hasluppet inn fire mål i åpningskampen, talerogså til hans fordel. Kun en gang tidligere harhan sluppet inn mer enn ett mål på sine 25landskamper! Dette er en keeper for framtidasom helt sikkert vil utmerke seg i kommendeturneringer også. Han var med som tredjekeeperallerede i EURO 2004, som 18-åring,og ble russisk mester allerede som 17-åring(!)med CSKA Moskva.Konge på strekenPå fjerdeplass på lista mi er Italias Buffon,som i de seneste årene har stått fram somen av verdens aller aller beste og som varden beste i forrige EM, der han kun slapp innet selvmål og et straffespark. Han har spiltalle Italias kamper i de fire siste sluttspillene.Jeg mener at han fortjener en fjerdeplasseringher på tross av at han ikke var helt heldigi feltarbeidet sitt i noen situasjoner underturneringen. På streken er Buffon en avde aller beste. Han har en enorm rekkeviddemed sin litt uortodokse og ”lave” utgangsstillingi forflytningene sine. Med en enorm krafti skyvet redder han mange vanskelige skudd.Dette sammen med en enorm fysikk og autoritetgenerelt, og innad i laget spesielt, g jør athan er en svært viktig spiller for Italia.Casillas har det mesteMitt tredjevalg som EM-keeper erSpanias Iker Casillas. Han har vært en megetgod keeper for Spania i en årrekke allerede, selvom han ikke er mer enn 27 år. Han ble ChampionsLeague-vinner allerede som 19-åringmed Real Madrid i 1999/00-sesongen. Hanhar vært førstevalg for Spania fra og medVM i 2002. Casillas har for øvrig holdt nullen ihalvparten av sine over 80 landskamper! SomBuffon er han en spiller med pondus i gruppa,selv om han ikke er av de mest ruvende keepernefysisk. Casillas er en keeper som alltidleverer. Med en velutviklet spilleforståelseog g jennomgående flotte keeperferdigheterstår han ofte fram som en matchvinnertype.Hurtig, bevegelig, reaksjonssterk og med godrekkevidde, kombinert med en egen evne til åopptre korrekt i feltarbeidet sitt.Positiv polakkPå andreplass på min liste kommer PolensArtur Boruc, for tiden i Celtic. Han har værtPolens førstekeeper etter at han overtok forDudek for tre år siden. I dette mesterskapetville Polens skjebne vært enda grimmereom det ikke hadde vært for ham. I flere avkampene viste Polen fram slett forsvarspillhvor de ga bort enorme rom bak seg og virketdirekte uorganiserte bakover. Boruc viste dafram enorme ferdigheter ved g jennomspill ogferdigheter i 1 mot 1. I tillegg til disse spissferdigheteneviste han fram keeperspill av høyklasse også i feltarbeid, skuddstopping og distribusjon.For meg var han turneringens storepositive ”overraskelse” på keepersida.Klart bestTurneringens klart beste keeper var formeg gode, gamle van der Sar. Han har værtet soleklart førstevalg for Nederland i allemesterskapene siden EM i 1996, hvilket vil siat dette er hans syvende EM eller VM! Heleturneringen g jennom viste han fram keeperspillfra øverste hylle. Han har en enormrekkevidde og en opptreden i feltet som oserav rutine og trygghet. Han er en keeper somomtrent ikke g jør feil, og det syntes jeg varg jennomgående også i dette mesterskapet.Han innehar alle de ferdigheter som man kanønske seg hos en keeper, like god offensivtsom defensivt.10 FOTBALLtreneren - nr. 4 - 2008

STØRRE - DYPERE - MORSOMMERE Tok Drillo feil? Hvordan tenker Mourinhos læremester i metodikk? Driver vi spiller- eller rolleutvikling inorsk fotball? Blir man best trent av å løpe med eller uten ball? Hvordan kan man takle bunnstrid ellertabelltopp på en psykologisk fornuftig måte? Fotballens” underskog” er stor i Norge – hva er underskogen,og hvordan driver vi fornuftig aktivitet der? Hvordan driver man fornuftig keepertrening?Hvorfor spiller nordmennene lange baller, danskene korte, mens svenskene, som g jør begge deler,kvalifiserer seg til mesterskapene? Bli med på Cupfinaleseminaret 2008 og få noen av svarene.Av Leif Gunnar Smerudog Ivar ThoresenNorsk Fotball-Trenerforening arrangereri nært samarbeid med Norges Fotballforbund,Norsk Toppfotball og NorgesIdrettshøgskole Nordens største og bestetrenerseminar. Vi inviterer trenere på allenivåer, i alle aldre og med alle slags bakgrunnertil to dager med presentasjoner ogdiskusjoner omkring viktige og aktuelle fotballfagligeproblemstillinger.Internasjonale navnDet blir spennende plenumsseanser mednasjonale og internasjonale størrelserbåde fredag og lørdag, før seminardeltakerneslippes løs på sugende dybdeløp innenforfritt valgte og spennende temaerbegge dager. Les mer om dybdeløpene påde neste sidene.Detaljprogrammet og mer informasjonom plenumsdebattene oppdateresfortløpende på den nye nettsiden HYPER-LINK "http://www.cupfinalseminaret.no"www.cupfinalseminaret.noDer kan du også melde deg på og finne altannet av relevant praktisk informasjon.Større, dypere, morsommereÅrets seminar går dypere til verks ennnoensinne med skreddersydde dybdeløpfor din hverdag som en viderutvikling avde work-shopene deltakerne kjenner fratidligere år.Gjennom presentasjon og diskusjon håpervi å legge grunnlaget for at du går hjem ogendrer praksis. Utvikling krever endring avmønstre – når endret DU sist DIN måte åtrene laget/spilleren på?uformell og sosial møteplass hvor guttetrenerenfra Grei deler bord med Eggeneller Nordlie. I år blir det mer rom for denuformelle diskusjonen over kaffekoppenenn noen gang tidligere, og vi byr også desom vil til middag og fest på kvelden.Vi trenere er opptatte avå lære bort.Men hvor opptatte er vi egentlig av å lære?Og hvor kan vi få lært? Cupfinaleseminareter en ypperlig anledning til å forene erfaringerfra en innholdsrik sesong med dennyeste kunnskapen og dagsaktuelle problemstillingersom angår deg. Cupfinalseminareter et ”must” for en hver trener medyrkesstoltheten i behold.PS! Nytt av året er også et tilleggsseminarfor yrkestrenere i norsk fotball, somstarter torsdag den 6. november.Les mer, se hele programmet og meld degpå via: www.cupfinaleseminaret.noMøteplassFotballtreneryrket er ofte et ensomt yrke.Cupfinaleseminaret er kjent for å være enFOTBALLtreneren - nr. 4 - 2008 13

PROGRAM CUPFINALESEMINARET 2008Fredag09.30-11.30 Oppmøte/registrering10.15-11.15 Årsmøte NFT (Aud. D)11.30-12.00 Åpning av det22. Cupfinaleseminaret12.00-13.30 HOVEDSEANSE 1:”Om Fotball”13.30-15.00 Lunsj15.00-18.00 DYBDELØP (i 3 deler)med temaene:• keeper18.00-18.30 Kaffe og frukt18.30-19.30 OPPSUMMERING i plenum19.30-21.00 Vorspiel• spillerutvikling• underskogen• fotballpsykologi• fotballfysiologi• spill- og kampdimensjonen21.00 Festlig lag hvor ”Apoteket”er vårt sted for kvelden1. 2.Keepertrenere:Kan verdens beste keeperkomme fra Norge?Spillerutvikling: Spillerutviklingi Norge –galopperer vi i riktig retning?3. samtidig?Underskogen: Hvordanivareta flere hensyn(Chair: Jan Erik Stinesen)En æra av norske keepere er forbi og vi venterlitt på den neste. I den senere tid harkvaliteten på norske keepere vært et hetttema. Ethvert fotballag som ønsker suksessog gode resultater er avhengig av en godkeeper. Diskusjonen om hva en god keeperer – hvilke ferdigheter han/hun må inneha –og i enda større grad; hvordan vi skal treneog utvikle disse ferdighetene, er meget aktuellog interessant. Vi tar denne diskusjonenher og nå! Over to dager skal vi se grundig pådette, gjennom analyser og i prakt-iske økter.Og kanskje starte en ny æra?fredag:God keeperutvikling- prinsipper, øvelser ogkonkrete tiltak i klubbFor å få fram keepere fra Norge med etbredere spekter av ferdigheter, må vi planleggeog vektlegge keepertreningen på enannen måte! I dag vil vi se på noen muligemåter å gjøre dette på. Hvilke prinsipperlegger vi til grunn, hva slags øvelser kanvi bruke – og hva kan vi iverksette av heltkonkrete tiltak i klubben vår? Spennendeog annerledes klubbmodeller fra Norge blirpresentert og diskutert!lørdag:Keeperferdigheter – hvilkeer viktigst, og hvordan skal vitrene dem?For å drive best mulig keeperutvikling må vilage planer for dette. Hvilke ferdigheter skalvi vektlegge mest, og hvordan skal vi trenedisse best mulig? Er det slik at det viktigstefor å bli en god keeper er at du er rutinertnok, eller kan vi tidligere i alderstrinnene nået høyere nivå ved å trene annerledes? Ogkan vi gjennom dette arbeidet få opp en ellerflere verdenskeepere fra Norge igjen?(Chair: Roger Finjord)Satsingen på spillerutvikling i Norge har aldrivært større. Viljen og entusiasmen er stor ogbackes opp av betydelige økonomiske midlerfra forbund og toppklubb. Hvilken retning harog tar dette arbeidet? Vi debatterer noen avde etablerte sannhetene i dette landskapetog ser nærmere på faginnholdet i norsk spillerutvikling.fredag:Spillerutvikling kontrarolleutvikling?Noen klubber rekrutterer helt bevisst spillereinn i en rolle. Ajax-modellen, som har inspirertflere norske lag, er et godt eksempelpå dette. Andre klubber og miljøer utviklerspillere anderledes - de trener ”alle” tilå kunne ”alt”. Hva er smartest? Hva gir suksess?Hva sertoppklubbene ute i Europaetter når de skal hente spillere?lørdag:Er du gammel nok om du ergod nok?I Norge er vi blitt flinke på hospitering. Viløfter spillere som er gode nok opp til nivåetover for å gi dem ”utfordringer”. I andre lander de opp-tatt av at spillerene ikke skal løftesopp, fordi de da står i fare for å miste viktigeutviklingsfaser. Hva bør vi gjøre? Hospitereopp eller la dem få spille på sitt egentligenivå?(Chair: Dag Opjordsmoen)Underskogen i norsk fotball kjennetegnes avstore variasjoner – både i sammensetning ogvekstgrunnlag. I 2. og 3. divisjon møter gammelmoro ung iver, og i barne- og ungdomsfotballenfinner vi både den som vil bli proff ogden som er mest opptatt av å leke i sanden.Hvordan kan vi differensiere og skape godevilkår for flest mulig? Hva bør kjennetegnedrivkraften og perspektivet for treneren idenne frodige delen av fotball-Norge?fredag:Barne- og Ungdomsfotball –den virkelige trenerutfordringenI barne- og ungdomsfotballen finner vi alleslags. Helt fra han som sitter rett utenforbanen og siler sand til den ivrige som bankeropp den som sitter og leker fordi han ikke erinteressert i å vinne. Variasjonen i motivasjon(og evner/ferdigheter) er stor. Hvordan tarman som trener høyde for dette? Og hvordanopprettholder man giv og tæl hos mange noklenge nok?lørdag:2. og 3. divisjon – bli ved vårlest eller ta sats?Klubber, spillere og trenere i 2 og 3 divisjonfinner seg selv stadig oftere i veiskiller. Skalde satse alt hva remmer og tøy kan holdefor å kjempe seg opp et hakk eller to, ellerskal de bli ved sin lest? Hva skal til for å tasteget? Hvilke utfordringer står trenere overfori miljøer som dette? Hvordan kan de skapedrømmenes skomakergater?14 FOTBALLtreneren - nr. 34 - 2008www.cupfinaleseminaret.no

Bli bedre sammen med de besteLørdag08.30-10.00 HOVEDSEANSE 2:”Tok Drillo feil?”10.00-10.30 Kaffe og frukt10.30-12.15 DYBDELØP (del 1 & 2)med temaene:• keeper• spillerutvikling• underskogen• fotballpsykologi• fotballfysiologi• spill- og kampdimensjonen12.15-13.30 Lunsj13.30-14.15 DYBDELØP (del 3)14.15-14.30 Kaffe og frukt14.30-15.15 OPPSUMMERING i plenum16.00-18.00 NM-finale kvinner på Bislett20.30-01.00 NFTs cupfinalemiddag påScandic EdderkoppenSøndag13.15-15.30 NM-finale menn påUllevaal Stadion4. 5.Fotballpsykologi: Hvordanhåndtere med- og motgangi fotball?Fotballfysiologi: Spesialiteteller Spesifisitet – hva gjøross best trente?6.Spill- og kampdimensjonen:En etterlengtet, nyansertspillestilsdebatt for trenere(Chair: Geir Jordet)Psykologiske aspekter blir stadig viktigerei fotballen. Likevel er det slik at vi mens visystematisk planlegger den fysiske treningenog arbeider mye med lagets struktur, så er detfå trenere og lag som har en mental årsplan.Hvordan trener vi egentlig hodet? Hva er deviktigste fotballpsykologiske faktorene? Oghvordan kan dette bakes inn i treningen vår?Vi debatter med- og motgang, og hvordandette kan håndteres i praksis.fredag:Livet på tabelltoppen – hvordantakle suksess og status?I 2008 har de fem suverent beste norske lagenegjennom alle tider underprestert. Hvaforhind-rer de antatt beste lagene og spillernefra å innfri? Hva er det som skjer i et lag sominntar tabelltoppen for første gang? Hva skjermed spillere som blir lokale helter? Vi ser påhva som skal til for å prestere når forventningeneer skyhøye og en har ”alt å tape”. Og viser på måter å fortsette å utvikle seg selv omen føler at en er ”på topp”.lørdag:Når nedrykksspøkelset uler –veien ut av mørke tider…Hvert år opplever noen at det meste går galt.Ballen går stang ut istedenfor stang inn. Tapeneballer seg på og presset fra omverden-enøker. Hva skjer over tid med en prestasjonsgruppesom ikke får det til å stemme? Og hvaskjer med spissen som ikke klarer å score? Viser på mekanismene som preger motgangsperioder,og inviterer til debatt og praktisketips om hvordan motgangen kan håndteres.(Chair: Pål Arne Johansen)Den fysiske standarden hos de beste lagene iverden begynner å bli imponerende bra. Storeressurser pumpes inn i klubbene for å sikre atspillerene er i stand til å yte maks gjennom enlang sesong. Hva kjennetegner så de bestesmåte å trene utholdenhet og styrke på? Utføresden fysiske treningen ute på feltet ellerinne i treningssalen? Løper de med eller utenball? Fagekspertenes syn er delte – og du inviterestil debatten!fredag:Løpskraft i fotball – 4x4 minuttereller mange løp i bakrom?For noen år siden kom ”4-minutterne” påbanen med voldsom kraft i norsk fotball. Førdet løp vi 17-13, samtidig som Nils Arne Eggensa at ”aill trening i Rosenborg foregårmed ball”. Hva gjør oss best trente – klare tilå ta alle de løpene vi ønsker i kamp? Skal viløpe med joggesko eller fotballsko? Ulike synmøtes her for å diskutere løpskraft i fotball.lørdag:Styrke i fotball – 1RM eller1 arm ut?Mange norske fotballspillere løfter benkpressog knebøy for å øke muskelmassen og for åstå bedre rustet til eksplosive bevegelser ogtøft duellspill. Bruker de tiden sin rett? Burdede heller trent på gjentatte kjappe spurterog på å dytte unna motstanderen? Og vet vihvordan vi skal bruke styrkerommet for å fåtrent de muskelgruppene vi faktisk trengermest i kamp? Vi diskuterer styrke og eksplosiviteti fotball.(Chair: Dag Riisnæs & Leif G. Smerud)Trenere og fotballfagfolk har lenge etterlysten mer nyansert spillestilsdebatt enn dendet finnes rom for i dagens tabloide presse.Vi ønsker å tilby en arena for en mer nyansertspillestilsdebatt, hvor vi får tid til å gå idybden på noen temaer og hvor det er fagetog meningene som står i sentrum – og ikkepersonene bak dem.fredag:Norsken, Svensken og DanskenNorge er de mest gjennombruddshissige,dans-kene de mest ballbesittende, menssvenskene går til EM – og har trenere somvinner i alle landene. Hvordan henger dettesammen? Hva kan vi lære av hverandre iskandinavisk fotball?lørdag:Spillfaser – bare etinternasjonalt fenomen?Norsk fotball kjennetegnes av et jevnt, høyttempo og ”likt” spill uavhengig av resultat.Jose Mourinho lærer lagene sine forskjellenpå å ”dominere” og å ”kontrollere” kampenavhenging av blant annet stilling og tidspunkti kampen. Kan vi lære noe av en slikfasetenkning, eller er spillet for ukontrollerbarttil å ta høyde for slike ting?Påmeldingsfrist: Fredag 24. oktoberwww.cupfinaleseminaret.noFOTBALLtreneren - nr. 34 - 2008 15

faktaSTÅLE SOLBAKKENFødt: 27. februar 1968Sivil status: Gift, 2 barnKlubber som spiller:Grue, HamKam, Lillestrøm, Wimbledon,Aalborg, FC København.Spillernes m«Det viktige for meg er at jeg er dønn ærlig ovtas. Alle skal behandles likt i forhold til prestasTrenerkarriere:Norge U18, Assistenttrener Norge A, HamKam, FC København.Meritter:Kniksen-prisen som årets midtbanespiller (Lillestrøm) 1995,Kåret til SAS-ligaens beste spiller(Aalborg) av trenerne i SAS-liagen i 1998.Kniksen-prisen som årets trener(HamKam) i 2004.Kåret til vårens trener i SAS-ligaen avnettstedet Forza og kapteinene iSAS-ligaen våren 2006.Kåret til årets trener i Danmark i 2007på fotballgallaen til Dansk Boldunion.FC KØBENHAVNStiftet 1. juli 1992 som en overbygningmellom KB og B1903.Trener:Ståle SolbakkenAssistenttrenere:Bård Wiggen, Anders Storskov, Per WindBeste meritter:Seriemester 1993, 2001, 2003, 2004,2006, 2007.Cupmester 1995, 1997, 2004.Kvalifisert for gruppespillet i ChampionsLeague 2006/2007.Kvalifisert for gruppespill i UEFA-cupen2007/2008.Vinner av Royal League 2005 og 2006,andreplass 2007.I 18 måneder svevde Ståle Solbakken nærmest på en sky somtrener for FC København. Så kom motgangen. Ni av de 11 somoftest var på banen da FCK vant alt har reist videre. Ståle måbygge et nytt lag, og vet det tar tid. Samtidig krever omgivelseneumiddelbare resultater. Seier og festspill hver uke. Sånn er det åvære trener i Nordens største klubb. Fotballtreneren har besøktSolbakken og sett hvordan han jobber – som spillernes mann - i dendanske hovedstaden.Av Ivar Thoresen– Alt gikk på skinner. Vi vant to seriegull, komtil Cupfinalen, kvalifiserte oss til gruppespilleti Champions League og spilte to finaler iRoyal League, hvor vi vant den ene og tapteden andre. Vi spilte tilnærmet engelsk sesong,med opp mot 60 kamper og var virkeligi flytsonen, forteller Ståle Solbakken.Vi møter ham på FCKs flotte treningsanleggi Jens Jessens Vej nr. 10 på Fredriksberg,sentralt i København. Han har nettoppg jennomført den siste matchforberedendetreninga før hjemmemøtet med AGF Aarhus(seier 1-0 og arbeidsro noen dager til),skrevet noen autografer til trofaste fanssom alltid følger klubbens treninger ogsmåpratet litt med noen av journalistenesom fast ligger tett på Nordens størsteklubb.God på dårlige dagerStåle virker ikke preget av motgangen. Hanlar seg ikke stresse selv om resultatkraveneer formidable fra både fans og media. Menhan merker at det blåser, synes mye av kritikkensom har kommet er urettferdig ogslår tilbake når det er behov for det.– Etter suksessen mistet vi en del spillereforan fjorårssesongen. Men vi fikk OK erstattereog kvalifiserte oss til UEFA-cupensgruppespill. Så tapte vi 0-4 i en grusomkamp mot Aberdeen 22. desember i 2007.Etter det har det vært mye negativt, ogdet pågår ennå, sier Ståle Solbakken.Det handler om resultater. Resultater iøyeblikket. Alltid. FC København er en storklubb med en dyr spillertropp. Omgivelseneforventer at de skal vinne og være best.Hver uke.– Det mange ikke tenker på er at det bareer to utespillere ig jen fra det laget somspilte Champions League. Det innebærer atvi må bygge et nytt hierarki. Det tar tid, ogfor første gang siden jeg kom hit har vi itillegg hatt mange og langvarige skader.– Det jeg har fått til bra som trener tidligere,og som har vært en viktig suksessfaktor,er at vi har hatt et høyt minstenivå. Vihar holdt en viss klasse selv på dårlige16 FOTBALLtreneren - nr. 4 - 2008

annTRENERportretteterfor spillerne på prestasjon og begrunnelser for avg jørelsene somjonskravene, men ulikt i forhold til hva slags personlighet de har.»SPILLERNES MANN: God stemning på feltet. Ståle Solbakkenbeskriver seg sjøl som en ”spillernes mann” i trenerg jerningen.Foto: IVAR THORESENdager. Det har vi ikke lykkes så godt medden siste tida, og det har g jenspeilet seg iresultatene.Ståle mener det kan skyldes at troppen erannerledes i dag. Han hadde en gruppe somvar veldig fysisk robust. Spillere som stodfor en støyt. Nå er miksen annerledes, ogStåle må selge inn et konsept og integrereen stil bygd på litt andre forutsetninger.– Det krever et lengre perspektiv, men tidfår vi aldri. Kravene fra omgivelsene erresultater hele tida. Det ligger et enormtpress på spillerne i denne klubben. På megogså for så vidt, men jeg bryr meg lite omdet. Det viktige for meg er å ta av pressetpå spillerne så godt det lar seg g jøre, sierStåle Solbakken.Kompromisser– Hva kjenntegner Ståle Solbakken somtrener?– Tror jeg har stor arbeidskapasitet og engasjement.Og ikke minst en klar fotballfilosofisom jeg prøver å selge inn på en bestmulig pedagogisk måte. Her er det slik atjeg noen ganger må inngå noen kompromisseri forhold til det jeg står for.Ståle forklarer nærmere:– Det handler om å få med hele gruppa iet felles arbeid for å oppnå et best muligsluttprodukt. For å få til det er detavg jørende å kunne lese gruppa, og det kanvære store forskjeller fra år til år. For meger det viktigere å få alle spillerne 100% medpå noen avg jørende prinsipper, enn at bare7 av 11 ute på banen er med på måten viønsker å spille på.Ekstremt soneorientert– Hva er filosofien?– Jeg er ekstremt soneorientert i den defensiveorganiseringen. Det er bare i egetfelt og i ekstreme krisesituasjoner vi tyr tilmarkering.– Offensivt ønsker jeg at vi skal spille g jennomledd når det er mulig. Det er ikke alltidlike lett her. Den danske mentalitetener slik at man har behov for å holde ballenlenger enn jeg idéelt sett ønsker. Motetablert forsvar har vi ofte hatt ballen merenn det som godt er, og noen ganger er viblitt straffet for det med overgangsmålmot oss.Slik blir det ofte fordi FCK er laget å slåi Danmark. Mange lag legger seg kompaktog lavt og lar mesterlaget fra hovedstadenspille spillet mens de venter på denlille feilen som kan gi kontringsmulighet ogscoring.– Det pedagogiske er en større utfordringmed den troppen vi har nå, med spillere framange nasjoner og mange individuelt godespillere som liker å ha ballen en del. Jeg måtenke annerledes, men føler vi gradvis fårg jennomslag for tankene og at det går bedreog bedre. Utfordringene vi møter kreverbåde fysisk og mental styrke av spillerne.Vi er på rett vei, men mangler ennå noenprosent.På feltet– Hvordan angriper du det rent pedagogisk?– Vi bruker mye tall og video for å overbevisespillerne om at det vi prøver å få tiler lurt. Vi forklarer og dokumenterer for åselge inn idéene.– Men den aller viktigste jobben er den vig jør på treningsfeltet hver eneste dag.Lærerutdannede Ståle Solbakken er sværtopptatt av pedagogikken og snakker segfort varm om prosessene for å utvikle lagog spillere slik han ønsker, og slik at FCKig jen kan være best i Danmark og markereseg godt i Europa.Veien dit – og pedagogikken bak det – handlerom mye mer enn god fotballkunnskap.Ståle Solbakken er opptatt av å stå oppfor spillerne sine. Ingen skal være i tvil omhvem som er sjefen, men samtidig er tonenog stemningen på FCK-feltet kameratslig.Ståle bruker mye tid på hver enkeltspiller og jobber mye med å skape et klimahvor avstanden mellom trenerteamet ogspillerne ikke er større enn at spillerne kanslippe ned skuldrene og føle trygghet, at deblir sett og får en fair behandling.– Jeg er spillernes mann og har et nærtforhold til dem.– Det er sjølsagt spillere her også som ermisfornøyde, som synes de skulle spilt mereller i andre roller og som er uenige i minelaguttak. Det er slik det skal være. Det viktigefor meg er at jeg er dønn ærlig overforspillerne på prestasjon og begrunnelser foravg jørelsene som tas. Alle skal behandleslikt i forhold til prestasjonskravene, menulikt i forhold til hva slags personlighet dehar.FOTBALLtreneren - nr. 4 - 2008 17

TØFFE TAK: Fullt trøkk når FC København øverdødballer på siste trening før match.Foto: IVAR THORESENFra feilfri til idiotDet er langt fra Kirkenær til København.Det er noe annet å trene Nordens størsteklubb enn HamKam. Ståle Solbakken hartatt det steget, og sin unge alder til trossblitt en av få norske fotballtrenere medsuksess utenfor landets grenser.I følge ham sjøl er det i det hele tatt litttilfeldig at han sitter her, avslappet i sofaenpå FCKs møterom, og forteller om detå være fotballtrener på høyt internasjonaltnivå.– Jeg var ikke forberedt på å sluttesom spiller da jeg ble tvunget til detetter hjertestansen i mars 2001.Følte meg ikke ferdig med fotballen,så da Nils Johan Semb lanserte megsom trener for G18-landslaget vardet ikke vanskelig å si ja. Det gikkbra og det var naturlig å fortsette.Så ble det assistentjobb underSemb på A-landslaget, så et vellykketopphold i HamKam før turengikk tilbake til FC København.– På feltet er det ikke så stor forskjell påHamKam og FCK utover at det jevnt overer høyere kvalitet på alt her. Flere må overbeviseog presset er større.– Her får vi virkelig erfare hvor kort veiener fra feilfri til idiot i dette gamet. Men detmå vi leve med, og jeg sjøl har et avslappetfavorittØVELSENforhold til det. Jeg har lykkes noenlundesom trener hittil, men vet godt at det ikkevil vare evig og er sånn sett forberedt påmotgangen.Sta og viljesterk– Det handler om å være seg selv, stå beinhardtpå det du tror på og står for ogsånår det blåser som mest. Her er det 25.000som ville tatt ut et annet lag enn meg om«Jeg har nok tenkt mer fotball detsiste halvåret enn da vi bare surfet i medgang.Jeg vet at det tar tid å snu trenden,men vet også at den tida får jeg ikke.Da er det ekstremt viktig å tørre å ta deavg jørelsene jeg tror på, selv om de kanvære litt kontroversielle.»vi taper, og det er klart du må være litt staog viljesterk for ikke å bli påvirket av omgivelsene.– Jeg vet at jeg har et spennende lag somforeløpig har klare mangler. Så handler detom hvordan jeg kan påvirke spillerutviklingen,spillerne, transferaktiviteten og til ogOrganisering:• Innenfor 16-meteren – to halvdeler• 16 spillere totalt.• Spill 8 mot 4 i den ene halvdelen av feltet.• De 4 andre ”hviler” på motsatt halvdel• Telle antall pasninger• 2-touch• Når de 4 i undertall vinner ball og etablerer pasningsforbindelse til motsatthalvdel følger de etter og spiller da 8 mot 4 på den halvdelen.Momenter/progresjonmed motstanderne i forhold til å utvikleoss videre fort nok, og samtidig ”skjule” demanglene vi har best mulig.Den siste tida har g jort noe med StåleSolbakken som trener. Kanskje også somperson. Motgang gir nye utfordringer ogkrever andre grep enn når resultateneramler inn rett vei.– Jeg har nok tenkt mer fotball det sistehalvåret enn da vi bare surfet i medgang.Jeg vet at det tar tid å snu trenden,men vet også at den tida får jeg ikke.Da er det ekstremt viktig å tørre åta de avg jørelsene jeg tror på, selvom de kan være litt kontroversielle.– Det er helt sikkert sunt med noensånne perioder også. Jeg lærer myeav det, mener Ståle Solbakken.Toppspiller og topptrener– Du er en av mange tidligeretoppspillere – særlig fra Drillos-perioden– som har gått mer eller mindredirekte fra toppspiller til topptrener.Hva betyr erfaringen som toppspiller fortrenerjobben?– Som toppspiller har jeg sett og erfart endel. Har sett hva som har fungert og hvasom ikke har fungert under flere ulike trenere.Sånn sett er det ingen ulempe.• Press på ballfører – 1. forsvarerjobb• Pasningskvalitet – bevegelse og flere samtidige bevegelser• Retningsforandring – omstilling og vending av spill.• Variere fokusområder, endre betingelser g jennom touchbegrensning osv.18 FOTBALLtreneren - nr. 4 - 2008

TRENERportrettetI FORM: Ståle Solbakken holder seg i form ogutfordrer g jerne spillerne sine i firkanten påtreninga. Foto: IVAR THORESENNORSK DUO: Før denne sesongen hentet Ståle Solbakken innBård Wiggen som sin assistenttrener.Foto: IVAR THORESENMen det er ingen nødvendighet å ha værttoppspiller for å lykkes som trener. Historiener full av eksempler på det, som Sven-Göran Eriksson og Jose Mourinho.– Hvordan vurderer du situasjonen i norskfotball, sett litt fra utsida?– Jeg ser myenorsk fotball fra Danmark, og tror problemstillingeneer mye de samme som vi harher. Det handler om å få fram flere godeunge spillere. Spillerutviklingsarbeidet blirviktigere og viktigere. I dag er det bekymringsfullttynt på noen plasser på landslaget,men hovedinntrykket er at det satsesog jobbes mye og bra med spillerutviklingi klubbene. Dermed står vi ig jen med densamme utfordringen som vi har snakket omher: Kravet om kortsiktige resultater sattopp mot utvikling, som tar tid.Ståle Solbakken er ikke i tvil om at detfinnes nok av talent. Det handler om å gispillerne tid og muligheter.– Som i HamKam da vi i 2003 bestemte ossfor at Petter Vaagan Moen skulle bli en godspiller. Han fikk sjansene. Han fikk tida. Oghan ble god. Samtidig ser jeg at det varto-tre andre som hadde like stort potensialsom ikke fikk de samme mulighetene ogsom ikke er blitt like gode.Ståle er ikke i tvil om at kravet om kortsiktigsuksess har g jort at mange middelmådigesvensker har hevet altfor høy lønni mange norske klubber. Penger som allerhelst skulle vært brukt til å utvikle ungenorske spillere.Ståle utelukker ikke at det hadde vært lurtå fordele mer utviklingsmidler til de mindrebreddeklubbene, og ikke bare til toppklubbene.– Jeg er tilhenger av at spillere utvikler segi sin egen klubb og i sitt eget hjemmemiljøså lenge som mulig, og at de tar de riktigestegene videre til rett tid. Men skal midlerstyres til disse miljøene kreves også bedretrenerkompetanse i klubbene og at fokusetligger på spillerutvikling.Tenk enkelt– Hvordan bør norske barne- og ungdomstrenerejobbe?– Det viktigste er å ha en god treningsgruppe,der spillerne kan lære av hverandre,ikke bare av treneren. Så handler det om åikke g jøre ting for vanskelig. Det g jelder åutvikle basisferdighetene og dyrke den enkeltespiller. Som trener må man finne enform på arbeidet som passer den enkelte.Det er vanskelig å gi noen generelle råd omdet. Vi er alle forskjellige.– Hva er de viktigste suksessfaktorene forat du som trener skal lykkes med å skapeet vinnerlag?– Kontinuitet. Mulighet til å bygge opp noeover tid. Du må bygge et lag som er godtorganisert defensivt, utover det å væregode bare 1 mot 1. Det er det som skillerde beste fra de nest beste, mener StåleSolbakken.– Vi så det under EM også. Og vi ser Mourinhog jøre mye av det samme som Drillo g jordepå 80- og 90-tallet. Stram defensiv organiseringog evne til å utnytte overgangsspilletog motstanderens ubalanse.– Samtidig g jelder det å dyrke individualistene.Det er laget med de beste spillernesom vinner til slutt. Som i EM, der Spaniahadde et lag der spillerne hadde klare roller,de spilte med nesten samme lag hele veienog hadde de beste spillerne. I motsetningtil flere andre lag, som manglet en brikkeeller flere på å være komplett. Portugal, foreksempel, kom som gullfavoritt, men mangletfor tredje sluttspill på rad en skikkeliggod spiss. Dermed nådde de ikke opp dennegangen heller.– Framtida?– Jeg vet ikke. Jeg trives veldig godt her oghar kontrakt i nesten tre år til. Så får tidavise om jeg blir sittende kontraktstida ut. Idenne bransjen er det ingen garantier. Hvasom skjer etter den tid har jeg ingen konkreteplaner for.FOTBALLtreneren - nr. 4 - 2008 19

20 FOTBALLtreneren - nr. 3 - 2008

NFFinformererStadig flereProLisens-trenere i norsk fotballPÅ KURS: Trine Lise Andersen har trentKolbotn, og starter i høst på kurset somgir henne UEFAs ProLisens.Foto: DIGITALSPORTPROLISENS: Jan Jönsson trener Stabæk tilseriegull og starter kurset som gir hamUEFAs ProLisens i høst.Foto: DIGITALSPORTNå ligger det i klubblisensenfor norske Tippeligaklubberat hovedtrener skal ha UEFAsProLisens-utdanning (Trener IV).I dag har kun 25 norske trenereProLisens. Disse er da formeltkvalifisert til å trene hvilket somhelst lag i Europa.Av Dag Riisnæs,trenerutvikler, NFFPå grunn av det lave antallet har NFF etansvar for å kjøre Trener IV-kurset hvertår en kort periode framover, slik at norskeTippeligaklubber har et visst antall trenereå velge blant. Det viktigste er imidlertid atNFF har en best mulig topptrenerutdanningsom gir trenere viktige impulser oget godt supplement til den ballasten dehar fra før. Både internasjonale impulser,mediehåndtering, kamp- og spilleranalyse,fysisk trening og ledelse/trenerrollen ersentrale områder.I tillegg selvsagt et stort fokus på fotballfagligediskusjoner knyttet til ferdighetsutviklingog til det å utvikle og prestere medet lag på høyt nivå.Nye i oktoberI oktober måned avslutter følgende Treneresin ProLisens-utdanning:• Reidar Vågnes• Kjetil Rekdal• Ståle Solbakken• Bård Wiggen• Tor Thodesen• Ivar Morten Normark• Eli Landsem• Arne Sandstø• Dag Opjordsmoen• Per Joar Hansen• Bjarne BerntsenI høst vil da 36 trenere ha ProLisens.Knut Tørum og Dag Eiliv Fagermo mangleren av samlingene, og fullfører i 2009.Nytt kurs i høstNFF starter et nytt kurs i november i år, ogsiste samling for dette kullet blir i september2009. NFFs Topptrenerkomite har tattut følgende 14 trenere:• Henning Berg• Steinar Nilsen• Tor Ole Skullerud• Trine Lise Andersen• Mons Ivar Mjelde• Lars Tjærnås• Bård Flovik• Jarl Torske• Thorbjørn Glomnes• Truls Jenssen• Jan Jönsson• Uwe Rösler• Rune Skarsfjord• Jan Halvor Halvorsen52 med lisens i 2009Neste høst vil da totalt 52 trenere innehaUEFA ProLisens. Da er vi et stykke på vei,men det må utdannes flere i årene somkommer.Samtidig skal det henge høyt å få tilbudom denne utdanningen. Det er viktig at entrener har god nok erfaring/praksis og athan/hun er kvalifisert. Det skal ikke værelett å bli formelt kvalifisert til å praktiseresom trener på høyeste nivå.NFF er opptatt av at treneryrket er enegen profesjon. Det er imidlertid veldiggledelig at stadig flere ser betydningen avtrenerutdanning og at stadig flere har ambisjonersom trener.FOTBALLtreneren - nr. 4 - 2008 21

God differensiering i barnefotballen:Klubb og trener hånd i håndFor NFF er alle spillere like mye verdt. Likhet og likeverd betyr ikke at alle skal være like, men enerkjennelse av at vi er forskjellige og at det bør tilrettelegges med ulike utfordringer i forhold tilspillernes ønske, modning og forutsetninger. Differensiering er egentlig forskjellsbehandling avspillere – men i positiv forstand!Av Øyvind Larsen ogAnders Jacobsen NFFHer kommer virkemidlene til å få til goddifferensiering i klubben din. Vi har deltvirkemidlene inn i fire hovedbolker:1. Klubborganisering for goddifferensiering.2. Differensiering g jennom frivillig treningog spillernes motivasjon.3. Differensiering i kampen.4. Differensiering i økta.Gjennom denne artikkelen vil vi poengtereog eksemplifisere at god differensiering erg jensidig avhengig av klubborganisering ogden gode treneren på feltet.Len deg tilbake – les og reflekter over - hvadin klubb og du som trener kan ta med degvidere til dine spilleres hverdag!1Klubborganisering forgod differensieringDet er flere forutsetninger som må liggetil grunn for at vi skal lykkes med god differensiering.Vi må ha nok plass og vi mååpne dørene mellom de små lagscellene iklubben. Derfor må klubben være ”sjef” ogtilrettelegge det følgende:a) Hvor mye plass har vi tilg jengelig forfotballaktivitet?Tida til den ”gode gamle” banemesteren er iferd med å dø ut! Han som skremtevettet av oss - da vi hadde forvillet oss utpå banen - med grov kjeft er erstattet medhan eller hun som kartlegger og fordelertreningstida på gress, grus, binge og kunstgress!Den nye banemesteren har alltid følgendemålsetting: ”Hvordan få flest mulig ut påbest mulige baner?”. Da må oppgavenevære å:Ta deg en tur ned på banen når ett eller tolag trener på banen samtidig! Du vil se atmasse av areal ligger der brakkFortelle ”A-laget” at de trenger full banekun en gang i uka, og i oppvarmings- ogavslutningsdelen kun en kvart en. Tenk hvadette frig jør av plass!Hvem har trenere som slutter på jobben kl.15.30 og kan starte treninga kl. 16.00?Gjør overgangen fra økt 1 (16.00 – 17.30),økt 2 (17.00 – 18.30), økt 3 (18.00 – 19.30),økt 3 (19.00 – 20.30) og sisteøkta (20.00 –21.30) smidigere ved at de som kommer på”neste økta” setter i gang aktiviteter pålite område.Hvor mange lag kan trene på en bane – samtidig?Ta en test og du vil bli overrasket!Baneansvarlig er således en nøkkelpersoni klubben for mer og bedre aktivitet. Ikkeminst når neste oppgave er neste kabal:Hvem skal trene samtidig?b) La hele årskull trene sammen!Når dere har ”ryddet vei” for mer plass tilfotballtrening er steg 2 å se på hvem somskal trene samtidig. I store og mellomstorebreddeklubber kan antall spillere på hvertårskull være fra 30 til 90 spillere.22 FOTBALLtreneren - nr. 4 - 2008

TEMAbarnefotball– med spilleren i sentrumSvært mange klubber lar de ulike ”lagcellene”på hvert årstrinn trene uavhengig avhverandre. Dette g jør det vanskeligere åsamarbeide. La oss se på fordelene ved å lahele årstrinn trene samtidig:• Alle på årstrinnet blir kjent med hverandresom kamerater, medspillereog motstandere.• De kjenner hverandre på banen ogdermed også i skolegården! Kanskje denviktigste gevinsten?• Kanskje går de på ulike skoler, men skalgå sammen på ungdomstrinnet. Dutreffer klubbkameraten din i ny klasse!Noe nytt og skremmende blir med ettveldig greit.• Fra å være en eller to trenere på ”lagscella” blir dere 6 til 8 trenere ute påbanen samtidig. Med ulik kompetanse:En er god på øvelser, en påorganisering og en på øvelsesbildeog ikke minst: Flere er gode omsorgspersoner.Dette gir muligheter for bedreøkter og kompetanseoverføring.Læregutt, svenn og mester er lik mesterlære på trenersida! Mesterlære er ålære av andre med kunnskap du ikke harsammen i praksis!• Den samme gevinsten får du blantspillerne. Du kan tilrettelegge for differensierte treninger ut ifra ferdighetsnivåog modning. En som er ”suveren” påTIGERNE 4 oppdager at det faktisk er enspiller på TIGERNE 5 som er bedre!Denne oppdagelsen og senere erkjennelsener viktig for spiller og ikke minstforeldre og foresatte! Den fotballfagligedifferensieringa kommer vi tilbake til.• Overgangen fra 5-er til 7-er og 7-er til11-er har også større forutsetninger forå gå bedre ved en slik årskullsorganisering.Spillerne har over tid:• Trent med spillere de nå blir lagkameratermed• Trent med de ”nye” trenerne• Er således vant til lynnet, organiseringa og øvelsene til trenerne• Er trygg i miljøet - hvordan vi har detsammen!• Trent med klubben og ikke lagcellaKontra å ha levd i en liten isolert fotballverden for så å:• Møte med en trener i STOR UMBRO-FRAKK• Være utrygg på nye lagkamerater• Ikke helt vite hva de ”NÅ SKAL VISATSE-greiene” er!• Møte ett nytt lynne, nye kjøreregler,organisering og øvelserc) Treninger sammen med årskull overog underMange klubber har ikke så mange spillere påhvert årstrinn. Da vil en få samme gevinstensom nevn tidligere ved å samarbeide overog under ”eget årstrinn”.De som er mange bør allikevel g jennomføretreninger med lagene over og under. Har eng jort det noen ganger – med stram organisering– kan fint 100 unger trene samtidig!Gevinsten er formidabel:• Mesterlære er undervurdert. De lærermer av hverandre enn vi tror!• Her vil en finne mange spillere på liktferdighets- og modningsnivå som g jørdet lettere å differensiere.• På sikt er vi avhengige av kull under ogover både for å få til gode treningsmiljøog ha tilbud til de som skal kombinerefotballen videre med skolekorpset ogsjakk!• Spillerne kjenner alle mht. hospiteringsordningeri klubben.• Spillerne kjenner hele skolegården!• Og klubben er noe mye mer enn klassekameratene!Ennå har vi ikke direkte begynt å snakke omfotballfaget. Helt bevisst. Vi ønsker å forsterkeviktigheten av at klubben skal være”sjef” og at god klubborganisering er en forutsetningfor mye, riktig og følgelig motiverendefotballaktivitet.2Differensiering g jennomfrivillig trening ogspillernes motivasjonNoen av spillerne våre ønsker aktivitet heletida. Noen litt mindre og andre en treningi uka pluss kamp. Sånn skal det være! Utgangspunkteter at gode opplevelser påtrening og i kamp gir økt motivasjon og merlyst til å spille. Vi må følgelig tilretteleggefor dette g jennom tilbud ukene, månedeneog året ig jennom basert på frivillighet ogmotivasjon. Her er noen forslag:• ”På tvers av årskull– trening”. En gang iuka møtes vi her. Kanskje med ett tema i enmåned - pluss smålagsspill.• Utvid sesongen! Norge er av de land i verdensom har kortest sesong. Er det noengrunn til det? Start utetreninga når snøenhar gått og til snøen tar oss? De som drivermed langrenn, hockey, bandy, håndball etc.er med på det. Suverent det. Sikkert ikkedumt at en fotballspiller har kjent blodsmakenpå skitreninga! Men fotballtreningabestår i frivillighetens og motivasjonenstegn!• Gjennomfør lørdagstrening – på tvers avlagsgrensene - når banen likevel liggerder ledig!• Sett i gang ”Rett etter-skolen-trening/-turnering”.• Legg opp til ” Fritt for alle – aktivitet” påsøndags formiddag eller ettermiddag.• Kanskje en har faste tider hver dag –eller noen dager i uka der 1/4 av banener fri for organisert trening?• Og ikke minst - samarbeid med SFO– g jør den om helt eller delvis til Fotballfritidsordning.Ok!? Nå er aktivitetsnivået på plass. Nei,ikke helt. La oss se litt på – forhåpentligvis– ukas høydepunkt: Kampen.3Differensiering i kampen.Er kampen ukas høydepunkt? Det bør væredet, men det er slett ikke sikkert! Her kommernoen forutsetninger for at det skal bliukas høydepunkt:• Spillerne skal spille mye når kampen eri gang! Det er åpenbart mest morsomt åspille kontra å se kampen fra sidelinja:• Meld på flere lag på årstrinnet• Lån spillere fra de andre lagene påsamme årstrinnet• Lån spillere over og under årstrinnet.Men over bare om du ikke har nokspillere sjøl eller om dere strever med åoppnå jevnbyrdighet i kampene!• Om dere ikke lykkes med å få nokspillere til et lag, ta bota!Det er mye bedre enn at spillernedine sitter størsteparten av tida påsidelinja• Lag jevnbyrdige lag. Bland lagene godtmht. ferdighetsnivå, modning og motivasjon.Bytt på lagsammensetning fra ettår til ett annet. Da blir flere spillereog foreldre/foresatte bedre kjent medhverandre. En øker sjansene for at allevinner og taper like mye!• Meld på lagene i kretsserien etter antattferdighets- og modningsnivå. Er lagenepå ”nybegynner-”, ”midt i mellom”, ellerpå ”et viderekommende” nivå? Har kretsen ikke en slik ordning; Rop ut! Dette eren forutsetning for jevnbyrdighet!• Er noen av spillerne i årsklassen kommetekstra langt? Meld på et lag i årsklassenover slik at en møter motstand! Rullérpå spillerne etter kriteriene oppførsel,innsats, ferdighetsnivå, modning ogmotivasjon. En viktig forutsetning er atdisse spillerne ALLTID er med på ”sitt”årsklasselag. Hvis ikke vil dette laget forvitre og armes ut.Så til kampledelse i kampen. Hvilke virkemidlerhar du her for å optimalisere opplevelsenetil spilleren og laget ditt. ”Alle skalspille like mye” er utgangspunktet. Men detkrever ikke kunnskap – kun ei stoppeklokke.Den er grei, men som trener har du langtflere strenger å spille på:• Kjenn spillerne dine! Hvor påbanen er spillerne tryggest?FOTBALLtreneren - nr. 4 - 2008 23

Klubb og trener hånd i hånd – me• Keeper, i det bakre leddet, sentralt ellerforan• På høyre eller venstre side?• Det minst komplekse er bakersteller mot en langside; da har spillerenstort sett rommet foran og/eller inn ibanen å forholde seg til.• Det mest komplekse er sentralt påbanen, da må en forholde seg til rombak, foran og til siden. Her kan en utifra forutsetninger gi spillerne ulikeutfordringer!• Bytter du ei hel rekke - eksempel 4stykker - er rekka sammensatt av uliketyper som gir trygghet for alle.• Er laget ditt mye bedre enn motstanderlaget kan du;• Flytte den venstrebeinte over påhøyresida• La han som liker seg i den bakre rekkaspille sentral på banen• Har motstanderlaget ei rekke som erbedre enn den andre – det skjer ofte –snu litt på din opprinnelige ”plan”• Er det en spiller som er strålende påmotstanderlaget, har ikke du en somg jør at han eller hun møter jevnbyrdighet?Det vi indikerer her er at kampledelser ernoe langt mer enn stoppeklokka! Om vilagledere er våkne kan vi i stor grad påvirkekampbildet mot jevnbyrdighet. Dog kreverdet forberedelser:• i forkant av seriestart når en setterlagene sammen,• i inngangen til kampen og• under kampenHar vi tatt helt av nå? Nei da! Vi prøver bareå gi råd for flere og enda bedre opplevelserpå banen. Nå vender vi så – avslutningsvis –tilbake til økta! Hvordan optimalisere dennefor alle!4Differensiering i økta.En viktig presisering. Differensiering, dvs.å tilrettelegge i forhold til ønske, modningog forutsetninger g jelder både oppover ognedover. Det er altså like viktig å t i l -rettelegge for riktig fotballaktivitet for desom ikke har kommet så langt som de somhar kommet lenger opp i ”gardintrappa”!La oss starte med det viktigste –smålagsspillet.a) ”Tilrettelagt smålagsspill”.I smålagsspill ligger det masse muligheterfor differensiering. Antall spillere er envariabel. Femmerfotballen for de aller minsteblir for kompleks. 2 mot 2 og 3 mot 3er en ideell smålagsform for nybegynneren.Ønsker du å g jøre det enda mer oversiktigfor noen eller alle spillerne dine:• lar du en voksentrener være med påhvert sitt lag, Treneren vil g jøre sitttil at alle blir involvert og at angrepenevarer ”litt” lenge.• lar en av spillerne som har kommetlengst være ”joker”, dvs. at han eller hunalltid er med på det laget som er iangrep. Da vil det angripende lag alltidvære i overtall. La jokeroppgaven rullere.• Spill i tillegg masser av 1:1 spill og overtallspill! 2:1, 3:2 og 4:3 med keepere.Inntrykket fra feltet er at vi fortsatt spillermed for mange spillere på hvert lag blantbåde de som ligger langt nede på ferdighetskalaenog de som har kommet etpar steg videre.b) Størrelsen på banen kanvi også tilrettelegge i forhold tilferdighetsnivået.Generelt lager vi for store baner på treninga.Men, de som har kommet lenger kanmed hell – innimellom – spille med lengrebaner slik at en må spille seg fram for åkomme til avslutningsposisjoner. En oppleverofte i kampene at spillflata i 9- og10-årsklassen er for liten med den konklusjonat det skytes fra egen fem-meter!c) Hvem spiller med hvem på treningablir da det neste spørsmålet?Husk her at forutsetningene allerede ergitt med jevnbyrdige lag innad i kampene. Iøktene bør vi variere hvem som spiller sammenog mot hverandre;Ideelt bør formelen være slik:Alle spillere bør ha en passe blanding mellommestring og utfordringer.Som en rettesnor over en hel sesong skaldine gutter og/eller jenter 1/3 av tida spillesammen og mot de som er kommet lengerenn seg sjøl, 1/3 av tida spille sammen ogmot de en er jevnbyrdige med og 1/3 avtida med og mot de en sjøl er bedre enn.På ei og samme økt kan en spille sammenog mot dem som er på tilnærmet sammeferdighetsnivå og avslutte økta med spillder lagene innad består av spillere medulikt ferdighetsnivå, men med jevnbyrdigheti forhold til motstanderlaget.Komplisert! Nei, kjenner du spillerne dine erdette en smal sak. Når spillerne blir vant tilsjonglering av lag- og gruppesammensetninger,ja så blir dette etter hvert dennaturligste ting i treningshverdagenDet viktige er ikke å differensieresmålagsspill likt etter mestringsnivå hvergang. Eller for å si det på en annen måte:Permanente løsninger på differensiering erseleksjon!d) Tilpass smålagsspillet slik at detstimulerer til læring.Ofte tror vi at det er trenerens instruksjonsom gir læringsresultatet. Det er det i mindregrad. Det er faktisk spillernes læringsaktivitetsom i størst grad gir læringseffekten.Ut fra ferdighetsnivå kan enogså tilpasse smålagsspillet med spesiellebetingelser slik at læringen skjer i spillet,nærmest skjult. Her noen eksempler:Spillerne er fæle til å klumpe seg sammenog banens bredde og dybde benyttesi liten grad. Skal du da rope og skrike etterbredde eller:• Spille 4 mot 4 med fire mål, to på hverside av kortlinjene, eller• Spille 4 mot 4 med godkjent mål når denlegger den død på kortlinja, eller• Spille 4 mot 4 med godkjent mål nårpasningen slås på spiller inn i sone påkortlinjaHer har vi betinget sjølve aktiviteten slik atdet lønner seg å benytte områder – oftevekk fra ”ballområdet” for å lykkes.Oppgaven i spillet styrer valgene og dermedogså god skjult læring.I selve smålagsspillet er mulighetene for ålegge inn betingelser uendelig. Utfordringener å treffe de riktige.e) Differensiering når vi øver sammenmed kameratene i grupper.Det hender at aktiviteten i ei økt ikke flyterså godt som intensjonen var på tegnebrettetkvelden før.Så faller spillernes konsentrasjon, det blirrør og trenerens stemme øker proporsjonaltmed aktivitetsnivået:Høyst sannsynlig er det noe med vanske24 FOTBALLtreneren - nr. 4 - 2008

d spilleren i sentrumTEMAbarnefotballlighetsgrad og gruppesammensetning somikke stemmer. Og det er trenerens og ikkespillerens ansvar. Jobber vi eksempelvis ifirkanter med pasningsmomenter må vi tilpassevanskelighetsgrad etter nivå;”Gjennom fiendeland”, 4 mot 1, ingenberøringsbegrensninger og god plass erlettere enn5 mot 2, 3 mot 1 eller 4 mot 2, evnt. med 3berøringerPutter en i tillegg en spiller som ikke harkommet langt sammen med noen som harkommet langt i en 5 mot 2 organisering, jada har du garantert tilrettelagt særs dårligaktivitet for den poden! – og resten avgruppa.Det samme g jelder når vi eksempelvistrener 1 mot 1-situasjoner med avslutningermot mål..Hvem ”parrer” vi sammen? I utgangspunktetde spillerne som ligger på likt ferdighetsnivå.Noen ganger selvsagt littover og litt under, men ”tilfeldig parring” ersjelden gunstig! ”Inndeling til 4 er ut!”f) Differensiering når vi vekselvis skalterpe og være i spillsituasjonen.Innimellom terper vi for å få til innsidepasningeneller det loddrette vristsparket. Igjenhandler det om å fange spillerens oppmerksomhetog trigge kvalitet g jennomaktiviteten. Er vi ikke dyktige på øvelsesbildet– bruk mesterlæra rått. I gruppa her duhelt sikkert spillere som har kommet langt!Ellers er en god utførelse den beste feedbackenen spiller kan få! Ballen suste i mål!• Hørte du den klare lyden når du traff?• Kjente du vrista formelig la seg rundtballen?Etter hvert skal du sette kravene i sjølvespillsituasjonen inn i valg av utførelse. Herer et vell av muligheter!Nybegynneren må få lov til;• å skyte på en ball som ligger stille• ha god tid på tilløpet på en ball somkommer rullende mot• få den på godfotenMens de som mestrer dette må få:• ballen fra siden der godfoten er• ballen fra motsatt side• og få gradvis på dårligere tidI tillegg må aktivitetene tilrettelegges slikat det føles meningsfullt for utøveren og atdet er meningsfullt for læring. Et eksempeltil: Vi jobber med pasnings- og skuddfinta.Vi har selvsagt flest høyrebeinte spillere,men alle kan jo ikke spille på høyresida ellerkomme i situasjoner der en lett kommer tilmed høyreslegga;• Jobb med pasnings- og skuddfinta frav. bein til h. bein – for så å avslutte• Sett spillerne så i en venstresideposisjon– finta – skjær inn høyre og avslutt• Så med motstand – fra venstre side:hvordan få flest mulige avslutninger medhøyre?Budskapet her er; terping og g jentakelsermå til – men sett det raskt inn i tilpassedespillsituasjoner så repertoaret får utfordringer.Det er særs spennende å analysere Norgeseneste verdens beste fotballspiller – HegeRiise. Hun hadde verken et stort finterepertoarog ikke var hun spesielt rask. Dethun var god til var nettopp – i tillegg tilballkontroll - å være ekstremt god i retningsforandringerog temposkifte i forholdtil motstanders handlinger!Artikkelen er omfattende. Intensjonen er åkomme inn på flere faktorer knyttet til differensieringi barnefotballen. En helhetliginngang g jennom god klubborganisering,god øktorganisering, innholdsmessig differensieringi øka og i kampen vil g jøre spillerenshverdag langt mer spennende. Lykkes viher – er forutsetningene gode for kvalitet ibarnefotballen. Hvordan er din treningshverdag?Ta en test g jennomkvalitetssjekken – barnefotballpå www.fotball.noDIFFERENSIERING: Alle må få utfordringertilpasset sitt nivå i barnefotballen.Differensiering er forskjellsbehandling i positiv forstand.Foto: IVAR THORESENFOTBALLtreneren - nr. 4 - 2008 25

26 FOTBALLtreneren - nr. 3 - 2008

TEMAbokanmeldelseLagspill, læring og ledelse– Om lagspillenes didaktikkDen tidligere landslagsspilleren i håndball og leder av Seksjonfor coaching og psykologi ved Norges Idrettshøgskole, Lars ToreRonglan, har skrevet en bok om noe av det som er viktigst å kunnefor å drive opplæring og trening av lagspillere - og dermed ogsåfotballspillere.faktaBetydningen av begrepet ”didaktikk” er kanskjeikke like kjent for alle, men det beskrives som undervisningslæresom er vitenskapen ”om praksisfor praksis” som en klok professor innen områdethar uttrykt det.Ballspillenes didaktikk handler kort og godt omhvordan læring i lagspill stimuleres; hvordankan vi som undervisere og trenere bidra til merkonstruktive læringsprosesser i de lagspillfellesskapenevi er en del av?Det er det primære spørsmålet som ligger tilgrunn for boka.Fra det generelle lagspillutgangspunktet, derselvfølgelig lagspillene har mye felles, vurdererjeg fra nå av nytteverdien av boka, naturlig nok,fra et spesifikt fotballutgangspunkt.Og la meg slå det fast med det samme: Her fårman både bevisstg jort og bekreftet noen teoretiskeføringer som er avg jørende for god læringi fotballsammenheng!Det tas utgangspunkt i hva som kjennetegnerlagspillenes/fotballens egenart og hva konsekvensenemå bli for en god læringsprosess idenne konteksten.Bokas intensjon er å integrere kunnskap om lagspillets/fotballensegenart med kunnskap omhvordan læring kan stimuleres og hvordan ledelsenav den kan og bør utøves.Dermed er den første viktige føringen stadfestet:Tilrettelegging for læring må ta utgangspunkti det som skal læres, og da må en forstånettopp egenarten i det.I vår sammenheng er det lagspillet fotball somskal læres. Derfor må vi vite hva som kjennetegnerakkurat dette spillet – og hva blant annet detsentrale ferdighetsbegrepet innebærer.Den som er interessert i et historisk tilbakeblikkpå lagspillenes framvekst og utbredelse, får det ikapittel 2 etter introduksjonskapitlet.I kapittel 3, ”Lagspillenes mangfold og egenart”,nærmer forfatteren seg den faglige kjerneng jennom å beskrive lagspillene ut fra fire begreper;”kroppslig utfoldelse”, ”kamp”, ”samhandling”og ”problemløsning”.I den videre fremstilling utdypes disse g jennomsentrale stikkord som for eksempel spilletsegenverdi, spillets åpenhet, å mestre motstand,relasjonell dimensjon, kommunikasjon, komplementæreferdigheter, spillkompetanse, strukturog handlingsrom, rammer og regler, spenningmellom frihet og styring, skape/hindre rom,skape/hindre g jennombrudd, balanse/ubalanse,risiko/sikkerhet, overtall/undertall, laget på ogutenfor banen, samhold og vi-orientering, fellestro, toleranse overfor ulikhet og sosial kompetanse.Alt dette danner en god basis for de to nestekapitlene som fanget min interesse spesielt.Først kapittel 4, ”Læring i praksis”.Her bevisstg jøres hva læring innebærer i forsjelligefasetter som bl.a. ”learning by doing”, sosialiseringog læring, læring krever egenaktivitet,læring som prosess, læring som relasjon, teoretiskog pratisk læring, erfaringsbasert kunnskap,eksplisitt og implisitt læring, å veilede i praksis,læringsstadier, instruksjon, mesterlære, lagspilletspraksisfellesskap.All grunnleggende og interessant teori som børligge til grunn for praktisk utøvelse av trenergjerningen også i fotball – og som forfatterenfølger opp i det neste kapitlet.Kapittel 5, ”Undervisning i praksis”.Teoriene i de to foregående kapitlene blir hersatt inn i den praktiske sammenhengen; hva blirkonsekvensene for det praktiske arbeidet?Undervisning i lagspill/fotball handler om togrunnleggende forhold: Tilrettelegging og veiledning.I alle praktiske undervisningssituasjoner bør vi sedisse forholdene i sammenheng og i den videreframstillingen ledes vi inn i konkrete retningslinjerfor oppfølging i praksis.Men først etter et kort ekstra teorifokus på begrepenepedagogikk – didaktikk – metodikk.I tilretteleggingen for læring understrekes aktivitetsprinsippet(skap høy aktivitet!), variertaktivitet, funksjonell aktivitet, spesifisitetsprinsippet(understreket av undertegnede!), spillsituasjonersom læringskontekst, integreringav treningsformer, tilpassede spillsituasjoner,forenkling, forsterking, taktisk kompleksitet, utviklingav spillforståelse, teknikktrening i spillkontekster,rolleforståelse og rolleaksept samt endrettrenerrolle.I veiledningsdelen tar forfatteren opp forskjelligeformer for veiledning.Han omhandler instruksjon, coaching og veiledning,det å observere og forstå spilleren, forholdetproblembestemmelse – problemløsning, hvaveiledningen bør handle om samt indre og ytretilbakemelding.Videre kommer han inn på at veiledningen sonderermellom utfordring og støtte, og ikke minstbetydningen av hvor gode vi er til å kommuniseremed spillerne.Fin bevisstg jøring her før kapitlet avsluttes medbetraktninger om kollektiv veiledning, individuellveiledning og spiller – spiller – veiledning.Konklusjonen på dette kapitlet kan like godtoppsummeres med utsagnet som innleder det:”You haven`t taught until they have learned!”I det siste kapitlet, 6 ”Treneren – en reflekterendepraktiker” blir lagspilltrenerens/fotballtrenerenspraksis fokusert i et mer overordnetperspektiv.Hovedspørsmålet blir hvordan treneren kan utvikleseg til å bli mer reflekterende overfor dethan/hun driver med i praksis – som selvfølgeliger både ønskelig og nødvendig.Dette fordi treneren står overfor en nokså kompleksvirkelighet han/hun må forholde seg til ogsom gir mange utfordringer.I den sammenheng introduseres og forklaresmetaforen ”orkestrering” som retter oppmerksomhetenmot hvordan ledelse kan utøves i enkontekst som preges av uforutsigbarhet, uklaremål, motstridende verdier og begrensede styringsmuligheter.Tittel:Lagspill, læring og ledelse.Om lagspillenes didaktikkForfatter: Lars Tore RonglanForlag: Akilles Forlag, utgitt august 2008ISBN: 978-82-7286-200-7Pris: Kr 298,-Selges: Idrettsbutikken.no eller hosnettbokhandlere/bokhandlereAnmeldt av: Andreas MorisbakDernest går forfatteren nærmere inn på trenerenskunnskapsgrunnlag med de meget relevantespørsmålene: Hva slags ideer, forestillinger, ogkunnskap ligger til grunn for trenerens praktiskevirke, og hvordan kan treneren videreutvikle sinrelevante kunnskapsbase?Hva kjennetegner trenerens praksisteori, oghvordan kan den jobbes med?Dette bringes videre over i forholdet mellomhandlingskompetanse og refleksjonsevne.Hvordan kan treneren utvikle sin refleksjonsevnefør, under og etter handling? Hvordan kan vi læreav overraskelser vi møter, forventninger som ikkeinnfris og erfaringer vi g jør som trenere?I siste del av dette kapitlet omhandles trenerensansvar og muligheter som barne- og ungdomsleder.Ig jen leder forfatteren leseren inn i en bevisstgjørende tenkning som vi nok for sjelden eropptatt av, men som vi absolutt trenger for enpositiv egenutvikling.Og dermed kan det konkluderes kort og klart:Denne boken er nyttig og viktig lesestoff forfotballtrenere på alle nivåer!FOTBALLtreneren - nr. 4 - 2008 27

BEST HOS DE BESTE: En undersøkelse av 9000 fotballskaderhos 70 europeiske toppklubber viser at de besteklubbene har færrest skader.Foto: DIGITALSPORTTEMAidrettsskader9000 fotballskader analysertToppklubbeneminst skadeutsattKlubbene som når lengst i Champions League er også de klubbene som er minst utsatt for skaderblant spillerne. Det viser en ny undersøkelse basert på analyse av 9000 fotballskader blant 70 lag i17 ulike nasjoner.Av Ivar ThoresenGjennom åtte sesonger har professor JanEkstrand ved Linköpings Universitet sammenmed forskerkollegene Marcus Walldénog Martin Hägglund fulgt skadeutviklingenhos de største klubbene i Europa.– Av sikkerhetsgrunner kan jeg ikke g jenginoen statistikk for de enkelte klubber, menjeg kan si så mye som at de klubbene somnår lengst i Champions League har en lavereskadefrekvens enn de andre proffklubbene,sier Ekstrand til det svenske magasinetIdrott & Kunskap, som presentererundersøkelsen.Organisering og samarbeidÅrsaken til dette er, i følge Ekstrand, ikkeslik man skulle tro, at de største klubb-enehar de største økonomiske ressursene ogdermed også det beste skadeforebyggendeapparatet.– Det er selvsagt viktig, men vi ser atmange klubber som i denne sammenhengenhar begrensede økonomiske ressurser ersvært gode på skadeforebyggende arbeid.– Nøkkelen til suksess på dette områdetser i stedet ut til å ligge i et godt samarbeidmellom trenere, klubbledelse og medisinskapparat, konkluderer Ekstrand.HemmeligholdEkstrands forskergruppe har med støttefra UEFAs medisinske prosjekt åpnetmange dører knyttet til et område toppklubbenehelst ikke har snakket om tidligere.Jan Ekstrand forteller om utstrakt hemmeligholdrundt arbeidsmetoder knyttettil skadeforebygging og rehabilitering/opptreningi europeiske toppklubber.– Takket være den databasen vi nå harbygget opp vet vi hvilke klubber som liggerbest an i forhold til de vanligste skadene,og vi har nå fått til informasjonsutvekslingmed utgangspunkt i våre funn. Vi rapporterertil klubbene fire ganger i året og bidrarpå denne måten til økt kunnskap omkringskader og skadeforebygging, sier Ekstrandtil Idrott & Kunskap.IndividueltForskningen har definitivt vist at alt skadeforebyggendearbeid må rettes inn på individueltnivå.– Det er tydelig at man må se på hver enkeltspillers belastning for å lykkes med detskadeforebyggende arbeidet. Det har gittdårlige resultater å gi spillerne ulike styrkeogkoordinasjonsprogram. Den medisinskestaben må samarbeide tett med trenerennår det g jelder å bedømme hvilken belastningden enkelte spiller kan takle i en gittsituasjon, understreker Ekstrand.Bla om og les mer om hvaforskningen har avslørt.FOTBALLtreneren - nr. 4 - 2008 29

Unike data om 9000Av Ivar ThoresenKilde: Idrott & Kunskap70 toppklubber fra 17 nasjoner har deltatt i undersøkelsender 9000 fotballskader er analysert i løpet av åttesesonger. Her er fakta fra undersøkelsen.Fysiologiske/tekniske faktorer:AlderJo eldre en spiller er, jostørre risiko for enkelte typerskader, for eksempel muskelskader.Sannsynligheten for at en eldre spilleri løpet av en lang karriere rammes avulike skader er naturligvis større enn hosen yngre spiller. Og har man først fått enskade er det stor risiko for å få sammeskade ig jen. Den som har fått en skadeen sesong, har tre ganger så storsjanse for å få samme skade åretetter, sammenlignet med enspiller som har værtskadefri.KroppsbygningDet er svake bevis for sammenhengenmellom kroppsbygningog skadefrekvens. Det har værtdiskutert om risikoen for slark i leddeneer større hos spillere med ekstrastor bevegelighet, men i følgeEkstrand velger utøvere meddisse egenskapene i størregrad andre idretter, foreksempel turnTeknikkDet er godt dokumentertat de aller fleste skaderoppstår som følge av kontaktsituasjoner.Fysisk sterke spilleresom er involvert i mange dueller harderfor større skaderisiko. Av sammegrunn har teknisk avanserte lag,som Barcelona og Arsenal, færreskader. Rett og slett fordi dereshøye balltempo g jør at de ikkehavner i så mange dueller.StyrkeDet er en utbredtoppfatning at muskulærstyrke beskytter mot ulike typerskader. Men rent vitenskaplighar ingen kunnet vise at styrketreningsprogramhar en skadeforebyggendeeffekt. I følge Ekstrandkan forklaringen på dette likeg jerne være at de vitenskapligemetodene ikke er gode noktil å kunne måle dette.BevegelighetFerske studier som er blittg jort kan ikke vise noen sammenhengmellom en spillersbevegelighet og skadefrekvens.En mulig forklaring kan være at”stretching” i dag er så utbredt atsamtlige spillere på dette nivåethar et akseptabelt minstenivåfor bevegelighet.KVIKK OG RASK: Cesc Fabregas er sjelden skadet ogklubber som Arsenal og Barcelona har færre skader ennandre på grunn av sitt hurtige spill, noe som g jør at de erinvolvert i færre dueller. Foto: DIGITALSPORTKoordinasjonSom for styrke, så finnesdet ingen klare vitenskapligebevis for at god koordinasjonreduserer skaderisikoen. Menogså her kan det være slikat årsaken er at metodenefor å måle sammenhengikke er gode nok.Klima ogomgivelserSkaderisikoen er større inord-europeiske land somNorge, Sverige, Danmark ogTyskland sammenlignet med søreuropeiskeland som Spania ogItalia. En forklaring kan være atbanene er dårligere jo lengernord man kommer.30FOTBALLtreneren - nr. 4 - 2008

fotballskadermulighetene forBelastningen:TreningsleirSkadefrekvensen økerunder treningsleirer. Ensannsynlig forklaring er at treningsdoseneofte øker kraftig. Medtilgang til fine baner er det fristendefor treneren å ville utnytte tidenmaksimalt. Men en plutselig økning avantallet treningsøkter øker sjansenfor ulike belastningsskader, somfor eksempel overbelastning ihælsenen.Dommere og reglerDommerens dyktighet er sværtviktig i forhold til skader. De studiersom FIFA har g jort, hvor dommerne fikkse videoopptak av situasjoner som førtetil skader – og siden ta beslutningen, viserat kvaliteten på dommeravg jørelseneer høy. FIFAs medisinske komité harforeslått frie bytter som et skadeforebyggendetiltak. Forslaget bleimidlertid avvist i frykt for inflasjoni taktiske bytter.SpillnivåRisikoen for å bli skadetpå trening er omtrent like storuavhengig av hvilket nivå man spillerpå. Men når det kommer til kamperøker skadefrekvensen jo høyere nivå manspiller på. Statistikken viser til og medat det for klubbene i Champions Leaguehar betydning hvilken motstand man har.Skadefrekvensen er høyere når ChampionsLeague-lagene møter hverandre enn nårde spiller i hjemlig serie. Forklaringen ernaturligvis at intensiteten er høyerenår de beste lagene møterhverandre.UnderlagetForskergruppens konklusjoner at spill på kunstgress ikkemedfører noen økt skaderisiko.Mønsteret er imidlertid en høyereandel fotledd-skader og færre lårmuskelskaderved spill på kunstgress.På naturgress øker antalletlårmuskel-skader medalderen, men det g jelderikke på kunstgress.RestitusjonReiser sliter og for Europastoppklubber blir det veldigmye reisetid. Spillerne kan innimellomkomme hjem tidlig på morgenen oglikevel ha trening på formiddagen. Interslege fortalte nylig på en medisinsk konferansei Stockholm at det ofte blir flereskader etter de internasjonale ukene.Spillerne er slitne og ikke fokuserte. Ekstrandmener at trenerne ikke alltid erbevisste på dette, og at det i blantkunne vært noe å vinne på ådroppe en trening eller to.TreningsdoserMed et tett kampprogram blirmulighetene for kvalitetstreningbegrenset. Det er godt dokumen-teret at antallet skader øker når kampprogrammeter tett. Skadene kommerriktignok sjelden under de mest intensiveperiodene, men g jerne litt i etterkant.Risikoen for at vi får se mange skaddestjerner rett før et internasjonaltmesterskap er derfor storUtstyrSpillerne vil ha så mykeog tynne sko som mulig fårå få den ”gode følelsen”. Det harvært diskutert om en del korssbåndskaderkan skyldes dette. Noen vitenskapligstudie er riktignok ikke g jort pådette. Det diskuteres også om de nyesmale ”bladeknottene” er en risikofaktor.Blir festet for bra kan spillernebli ”sittende fast” i underlaget vedvendinger. Spissere knotterkan også øke antalle sårskader.Klubbfaktorer:KlubbfilosofiTrenerbytter kan være etproblem i forhold til skader, viserEkstrands studier. Det tar tidfor kroppen å venne seg til bytteav treningsmetoder og sesongopplegg.Det er derfor viktig at klubbenhar en langsiktig strategi,uavhengig av hvem som ertrener for øyeblikket.ArenaerBytte av underlag frakunstgress til naturgressog omvendt er et problem. Etviktig spørsmål som det g jenstårå besvare er hvor lang tiddet tar å tilpasse seg et nyttunderlag. Holder det med entreningsøkt eller tar detlenger tid?TrenerenAntakelig den viktigsteenkeltfaktoren for skadesituasjoneni et lag. Trenerenhar hovedansvaret for densportslige virksomheten ogdet avg jørende er i hvilkengrad han lar det medisinsketeamet være delaktig ibeslutningene.DenmedisinskestabenFor å kunne jobbe fullgodtindividuelt med spillerne kreveset medisinsk apparat av en vissstørrelse. Klubbene i studiethar i g jennomsnitt tre-fireheltidsansatte fysioterapeuterog en eller flereleger.FOTBALLtreneren - nr. 4 - 200831

SPONTANT: Spontanfotball på en potreroi utkanten av Buenos Aires.Foto: STELLAN DANIELSSONInvandringen och den etniskamångfaldens betydelseför fotbollens utveckling i Argentina och BrasilienFör närvarande, i maj 2008, rankas Argentina och Brasilien av FIFA som världens bästa landslag. Ifjolutsågs brasilianaren Kaká till världens bästa fotbollspelare. Inget annat land i världen lyckas få framså många spelare av internationellt status som Argentina och Brasilien och inget annat land i världenexporterar så många spelare till utländska klubbar som Argentina och Brasilien.Av Stellan DanielssonFotbollsprogrammet ElitidrottsgymnasietKatrinelund, Göteborg. School of GlobalStudies, Göteborgs UniversitetArgentina och Brasilien har uppnått oproportionerligtstora framgångar i en internationelljämförelse. VM i fotboll har spelats 18 gånger,nio gånger har lag från Sydamerika vunnit,Brasilien med fem VM titlar, Argentina och Uruguaymed två vardera. Lika många gånger harlag från Europa blivit världsmästare, men baralag från Sydamerika har vunnit VM utanför denegna kontinenten. Det kan påpekas att det italienskalandslag som vann VM 1934 innehöll fyraargentinska spelare på bärande platser i laget(Arcchetti 1999: 169) och i laget som vann VM2006 ingick också en argentinsk spelare, MauroCamoranese. På ungdomsnivå har framgångarnavarit än större. U-20 VM, har spelats 16gånger sedan 1977, två gånger har mästerskapetgenomförts i Sydamerika.Argentina har blivit världsmästare sex gångeroch Brasilien fyra. Två gånger har Argentina ochBrasilien mötts i final.Också på klubbnivå har argentinska och brasilianskalag dominerat. Sedan 1960 har de sydamerikanskaoch de europeiska cupmästarnamötts för att avgöra vilket som är världensbästa klubblag. 47 gånger har man spelat motvarandra, 25 gånger har lag från Sydamerikavunnit och 22 gånger lag från Europa. Nio titlarvardera har vunnits av lag från Argentina ochBrasilien. Det bör tilläggas att de sydamerikanskaklubbarna i betydligt större grad förlitat sigpå inhemska spelare. Hos de lag som möttes ifinalen 2006 var 28 av 30 (93%) brasilianare iInternacionals trupp (www.internacional.com.br,tillgänglig 070517) medan det i FC Barcelonasbara ingick åtta spanjorer (35%), resten bestodav sex brasilianare, två argentinare, två fransmän,och en vardera från Holland, Island, Italien,Kamerun och México (www.fcbarcelona.com/web/castellano/futbol/temporada_06-07/plantilla/plantilla.html,tillgänglig 070517). Vad liggerbakom fenomenet? Är det så att det i Argentinaoch Brasilien finns speciella förutsättningar somgör det lättare att få fram spelare med exceptionelltalang?FOTBALLtreneren - nr. 4 - 2008 33

Centrala begreppJag har valt att utgå från teorier som byggerpå arbeten av Eduardo Archetti och MattiBergström. Jag vill använda Archettis teori omdet han kallar ”hybridization” (Archetti 1999).Hur det när människor av olika etnisk ursprungblandats bidragit till framkomsten av en speciellfotbollskultur i Argentina, som tagit sig speciellauttryck. Archetti behandlar bara Argentina, menjag anser att hans teori också har giltighet iBrasilien. Båda länderna är en produkt av invandring,kulturell och genetisk blandning. I fotbollensvärld var det immigranterna och deraskreativitet som bidrog till att en särskild nationellstil skapades, och som med tiden förstärktesoch reproducerades. Den nationella identitetsom fotbollen gett upphov till tillhör immigranternasbarn. (Archetti 1999: 71).Jag vill använda Matti Bergströms teori omvikten av frihet, plats och rum för barn attutveckla sin kreativitet, en viktig ingrediensi framgångsrika argentinska och brasilianskafotbollspelares identitet. Matti Bergströmsteori handlar om barns behov av ett frittspelrum där de i lek får utlopp för sin fantasioch skaparkraft. Bergström menar i korthetatt barn behöver utrymme, tid och tillåtelseatt leka fartfyllda lekar med hela kroppen.Lekar med stora kroppsrörelser som stimulerarden motoriska utvecklingen.Barn är av naturen kreativa och söker spänning,de experimenterar med alt de ser samtidigtsom de förverkligar sin fantasi ochkreativitet. Barn lever i möjligheternas värld,där de leker sina lekar, som föds ur fantasioch drömmar. Lek är ur hjärnans synvinkel,tillförsel av kaos som leder till utvecklinggenom de turbulenser som kaoset förorsakar(Bergström 1996: 32).Fotbollen kommer tilArgentina och BrasilienDet var engelsmännen som under den senarehälften av 1800-talet introducerade fotbollenoch stod bakom de första klubbarna.Invandrade européer i de större städerna iArgentina och Brasilien lade grunden till deförsta klubbarna, som enbart vände sig tillinvandrare. I början var den engelska spelstilenhelt dominerande, men skulle ersättas av enlatinamerikansk stil med sin egen speciella karaktärsom hade att göra med hur samhällena utvecklades.Det är denna egna stil med utomordentligttekniskt begåvade spelare, som manas på avpassionerade och översvallande entusiastiskaåskådare, som har fört kontinentens stormakter,Brasilien och Argentina, till otaliga internationellaframgångar. Sociologer i Latinamerikahar menat att det var fotbollen som sörjde föratt ett nytt livsrum skapades i stadsmiljön (BiriottoDel Burgo 1995: 52-53). Det var det spontanai fotbollen som i början på det förra århundradetg jorde fotbollen till ett så unikt fenomeni Sydamerika. Det fanns kulturella skillnader mellanländerna som kom till utryck inom fotbollen,men de hade det gemensamt att den överalltvilade på en arbetarklassbakgrund. I Brasilienmåste fotbollen också förstås i sitt speciellakulturella sammanhang. Det går tillbaka tillden populärkultur som skapades i brasilianskastäder i början på förra seklet. Fotboll i Brasilienskall därför inte sorteras ihop med andrasporter utan tillsammans med andra kulturellauttrycksformer som karneval, afro-brasilianskareligioner, populärmusik och katolicism. Fotbollenär bara ett annat sätt för att leva ut fiendskapoch konflikt, glädje och entusiasm. De rika,vita européernas fritidsnöje hade tagits över avde fattiga massorna av skiftande etnisk bakgrund(Biriotti Del Burgo 1995: 54).Det sociala och kulturella arvetAtt olika etniska grupper så tidigt som på1500-talet kom att leva tillsammans inom ettgeografiskt område är unikt för den amerikanskakontinenten. Att de skulle blanda sig medvarandra var en logisk följd. Befolkningen i Latinamerikahar därför redan från början beståttav en stor andel av blandat etniskt ursprung.POTRERO: Et ekte barn av spillet på små flater– ”Potrero” – Diego Maradona.Uppblandningen kan ses som något positivt somrepresenterar kreativitet, mångfald, gemenskap,vitalitet och styrka (Archetti 1999: 24).Den brasilianska spelstilenI Brasilien var det eliten som övervägde blanddem som spelade klubbfotboll. Fotbollen var iförsta hand de välsituerades fritidsnöje, manspelade utan ekonomiskt intresse. Amatöridealetvar betydelsefullt för aristokratins idrottsutövande.Fotboll spelades av pojkar och män somvar knutna till vissa skolor eller företag, menockså av representanter ur arbetarklassen.Rasism tillhörde vardagen. Svarta var till enbörjan utestängda från den organiserade fotbollen.Rioklubben Vasco da Gama g jorde mycketför demokratiseringsprocessen när mani början på 1930-talet mönstrade ett lag somtill större delen bestod av mulatter och svarta.Det var en djärv satsning, som upplevdes somen seger för folket och förnedrande för deelitiska konkurrentklubbarna. Det var de svartaspelarna och de av varierande blandras som varpionjärerna inom det som kom att kallas för denbrasilianska spelstilen. Det var de som med sinuppfinningsrikedom, improvisationsförmåga,spontanitet och kreativitet skapade ”futebolarte”,fotboll som en skön konst. Ett mera teknisktspelsätt som skiljde sig från det europeiska,ett sätt som kom att utgöra en viktig del av dennationella brasilianska identiteten (Freire Rodrigues2004: 273-274).Freire Rodrigues ser två speciella orsaker tillhur den genuint typiska brasilianska spelstilenskapades. En var rasism, den andra var hur bristfälligtspelets regler efterlevdes. Rasismeninom fotbollen innebar att svarta och mulattermåste vara ytterligt försiktiga så att de intevidrörde de vita spelarna, för det skulle kunnaleda till bråk.Detta tillsammans med att man tolkade reglernafelaktigt, att kroppskontakt var regelvidrigoch något som skulle undvikas. Dettatvingade de mörkhyade spelarna att utvecklaen fantastisk dribblingsteknik som byggde påmjuka svängiga rörelser för att få motståndarnaur balans, för att de på så vis kundepasseras utan kroppskontakt (Freire Rodrigues2004: 275-277).Gilberto Freyre, en av Brasiliens största kulturpersonligheter,erkänd i hela världen försina sociologiska, historiska och etnologiskastudier, förklarade på sitt kontor i Recife förden danske journalisten Christian Wohlert sinsyn på brasiliansk fotboll:”Jag anser att brasilianarna återuppfann fotbollen.Till en början, när spelet för mångaår sedan kom till Brasilien, var det en mycketsnobbig engelsk sysselsättning, ändatills det utvecklade sig till det vi ser idag, etthelt igenom brasiliansk spel för alla samhällsklasser.Till rytmen skiljer sig vårt spelfrån engelsmännens, som är disciplineratoch präglat av nästan matematiska kombinationer.Brasiliansk fotboll är, som mångaredan har sagt, en slags fotbollssamba, endans. Sett ur ett sociologiskt perspektivskulle jag kalla spelet hos oss för dionysisk(hänryckande/livsberusande), jämfört meddet engelska som är apolloniskt (måttfullt/behärskat), hierarkiskt och ordnat, i motsatstill det brasilianska som är spontant och medsina danssteg mer liknar en idrottsballet.Det stämmer överens med brasilianarnasinställning till livet överfört till idrottsutövande.Jag kommer ihåg en intressant anmärkning somden store engelske författaren Aldous Huxleyg jorde en dag han besökte mig. ’Allt jag ser häri Brasilien är helt osannolikt, men det fungerar!’Så är det också med vår fotboll, för, sett med enfotbollsexperts ögon, är det som en brasilianarekan göra med bollen, helt otroliga saker”(Høm och Wohlert 1984: 36).Den argentinska spelstilenI Archettis bok Masculinities pekar två av författarensintervjupersoner på betydelsen avspelet på små ytor, att ha en ”potrero” (fälteller äng, Norstedts spanska ordbok 1999: Enspelyta vilken som helst, var som helst ofta medojämnt underlag). De menar att detta ligger tillgrund för spelsättet som argentinarna kallar”la nuestra”, vårat spel, som bygger på dygdersom har med barndomen att göra; oskuld, ömsinthet,kreativitet och spjuveraktighet. Underförståttatt fotboll är ett bekymmerslöst spelsom kommer att försvinna när pojkar blir män,när spekulation och planering ersätter barnasinnetsom varje man bär inom sig.34 FOTBALLtreneren - nr. 4 - 2008

”El potrero” ses som en yta som implicerarfrihet och som hör barndomen till. Fotboll,precis som andra spel, står i motsatsförhållandetill arbete, plikter och familjeansvar(Archetti 1999: 173).Juvenal (Julio César Pasquato), en av Argentinasmest uppskattade fotbolljournalister,kallade ”el potrero” för den argentinska fotbollensvagga, ”la gran cuna del fútbol argentino”.Han berättar att det bästa exempletpå någon som kommer från spel på enpotrero är Diego Armando Maradona. (Juvenal1997: 57-58). Maradona var 9 år närhan kom till sin första klubb, Argentinos Juniors.Då kunde han redan dribbla, var redanen utmärkt spelare, vad han hade lärt sig imatcherna på sin potrero kunde han inte halärt sig någon annan stans, hans framgångarhar varit lika mycket potrerons (Archetti1999: 187).Enligt Juvenal är spontanfotboll på små ochojämna ytor en grundläggande faktor omman vill förstå det viktigaste i spelet: denbångstyriga och lynniga bollen, som baralyder den som har lärt sig att tygla dessoväntade infall och studsar, som vet hurman lugnar ner den med en mjuk och känsligvrist för att placera den tryggt under sulan.För Ernesto Duchini, legendarisk argentinskungdomstränare, är det en sak som gällerframför alla andra: ”När jag skall kolla in enny kille till ett av våra pojklag är det förstajag tittar på är om han kan dribbla. Kan handribbla då räcker det. Då tar jag med honomdirekt, och jag misstar mig aldrig” (Juvenal1997: 58). Det betyder inte att fotboll barahandlar dribblingar, finter och tricks, menatt det utgör en mycket viktig del av spelet.God teknik är oersättlig om man skall kunnaspela enkelt, säkert och effektivt.Att Argentina och Brasilien historisk settalltid har varit ledande vad det gällerproduktionen och exporten av talanger, attdet alltid funnits mer än tillräckligt medspelare för att vinna internationella turneringar,en avundsvärd mängd titlar och medständigt nya stjärnor att ersatta de gamlahar en förklaring. Deras talangfabriker finnsöver allt där det finns plats för två stolparsom man kan sätta fast en ribba mellan(Adauto 1999: 121).Vikten av frihetoch utlopp för kreativitetNär Matti Bergströms skriver att barn avnaturen är kreativa och söker spänning, experimenterarmed allt de ser samtidigt somde förverkligar sin fantasi och kreativitet.Att deras kreativitet ger dem idéer som kananvändas vid oförutsedda förändringar, dåär han utan att referera till det inne på vadfotboll och spel handlar om. Lek är, ur hjärnanssynvinkel, tillförsel av kaos som leder tillutveckling genom de turbulenser som kaosetförorsakar (Bergström 1996: 32). Ett intressantfaktum är att i Argentina beskrivsmånga av landets största fotbollsstjärnorsom ”pibes”, smågrabbar. Och att vara ettfaderlöst barn ses som något positivt ochkraftfullt, något som skapar en bild av frihetoch kreativitet. Samtidigt blir det någotnegativt att vara en pojke som har sin pappahemma, ett tecken på undertryckelse ochkontroll. Kreativitet i argentinsk fotboll harofta förknippats med spelare som är pojkarsom aldrig blivit vuxna. Begreppet pibe haranvänts hundratals gånger om Maradona.Att vara och förbli en pibe är viktigt, för inomfotbollen sammanfaller många spelaresmest kreativa period samtidigt som defortfarande är ganska omogna. Speluppfattning,taktisk förmåga och fysisk automatiseringkommer med erfarenhet som dettar år att uppnå, kvaliteter som är viktigai ett lag. Men en pibe är oförutsägbar, enspelare som hittar oväntade lösningar påsvåra situationer. Enligt Archetti var Maradonasmagi hans ”performing skill”, för hankunde producera ”inexplicable effects andillusions”, som paralyserade motståndareoch charmade publiken. ”This is defined asa powerful, bewitching quality.” ”The imageryof Maradona” –som Archetti kallar det- ärännu mera fullständigt för att han kommerfrån en av Buenos Aires fattigaste områden,där det fortfarande finns potreros(Archetti 1999: 186-187).Fotboll i Argentina och Brasilien kännetecknasav improvisation, individualism och inspiration,att kunna dribbla och kontrollerabollen är viktigare än spelsystem. Den enskildespelarens betydelse kan inte överdrivas.Med sin enorma mångfald av rörelser,atletiska uttrycksfullhet och överraskningsmoment,representerar fotbollen ettmotgift, en antidot till det rutinmässiga ochfrihetsbegränsande vardagslivet. Sättetatt spela fotboll manifesterar myten om hurspontanitet kommer till uttryck i kampenmot auktoritet.På fotbollsplanen kan man göra det som förövrigt är förbjudet. Att lura motståndareoch dribbla sig igenom livets svårigheter.Spelaren är en hjälte för han förkroppsligarmotståndet mot auktoritet (Biriotto DelBurgo 1995: 65).SlutsatserFotbollen i Argentina och Brasilien blev ettredskap som gav människor av olika nationelloch kulturell bakgrund en gemensamegen identitet. Fotboll blev folkets konstartoch stora passion. Invandringen hjälpte tillatt forma argentinarnas och brasilianarnasenastående passion och hängivenhetför fotboll. I båda länderna upplevs bollensom en levande varelse som barn lär sig attumgås med från tidig ålder, de lär sig attgöra allt med bollen, av ren intuition, list ochden sortens intelligens man utvecklar i livetshårda skola i de dagliga dusterna på enpotrero.I denna miljö har argentinska och brasilianskaspelare utvecklat sin förmåga att dribbla,en fundamental del av deras spelstil,en talang de har tillåtits att utveckla i detkaos som fritt spel innebär. Eftersom dribblingär en individuell färdighet, inte kollektiv,leder det till att lagbyggen i Argentina ochBrasilien utgår från de individuelt skickligastespelarna, de som är bäst på att dribbla.Den individuella tekniken har fått stå iförgrunden, och karakteristisk för världensbästa spelare är att de har en exceptionelldribblingsförmåga. Det är den individuellatekniken som har g jort fotbollen till ettunikt fenomen i Argentina och Brasilien.Referanser:Böcker:• Adauto, Flávio 1999 ”O futebol da cidade nãomorreu só modou de lugar” i Futebol espectáculo do século, red. Márcia Regina da Costa, JoséPaulo lorenzano, Elizabeth Quintilho, Silvia CarboneD’Allevedo och Marco Antônio S. Santos, 119-121.São Paulo: Musa.• Archetti, Eduardo P. 1999 Masculinities, Football,Polo and the Tango in Argentina, Oxford: Berg.• Biriotti Del Burgo, Maurice 1995 ”Don’t Stop theCarnival: Football in the Societies of LatinAmerica” i Giving the Game Away, Football, Politics& Culture on Five Continents, red. Wagg, Stephen,52-71. London: Leicester University Press.• Bergström, Matti 1996 Barnet – den sista slaven,Stockholm: Wahlström & Widstrand.• Høm, Jesper och Wohlert, Christian 1984Brasiliansk Fodbold: utgivningsort saknas: Borgen.• Pasquato, Julio César ”Juvenal” 1997 Fútbol en elAlma, Buenos Aires: Biblioteca El Gráfico.Artiklar i vetenskapliga tidskrifter:• Freire Rodrigues, Francisco Xavier. 2004“Modernidade, disciplina e futebol: uma análise sociologica da producão social do jogador de futebolno Brasil”, Porto Alegre: Sociologias nr 11 (2004):260-299.Webadresser:• www.fifa.com• www.internacional.com.br/home.php• www.fcbarcelona.com/web/index_idiomes.htmlFOTBALLtreneren - nr. 4 - 2008 35

SIDEN sistFagforeningskontingent og seminardeltagelseHvis du er blant de som har benyttet deg av NFTs nye standard trenerkontrakt,er det viktig å merke seg følgende punkt: ”Klubben dekker trenerensmedlemsavgift i NFT eller annen fagforening for fotballtreneresamt deltagelse på NFTs årlige seminar eller annen fotballmessig videreutdannelse,med inntil maksimalt samlet 0,05 G (grunnbeløp)”. Det betyrat klubben er pliktig til både å betale din medlemskontingent i NFT samtdekke kursavgiften på Cupfinaleseminaret. Ikke glem å minne klubben dinpå det!Studiereisen til Kroatia avlyst – bli med til DanmarkStudiereisen til Zagreb og kroatisk fotball fra 20.-23. november er dessverreavlyst grunnet liten påmelding. Vi hadde måtte ha inntil 40 trenerehvis NFT skulle kunne gi deltakerne et innblikk i spennende utviklingsmiljøeri kroatisk fotball. Som ”et plaster på såret” for dette, vil NFT arrangereen egen Studiereise til dansk fotball den samme helgen. Turen går til dendanske hovedstaden og besøk hos Ståle Solbakkens FC København samtbesøk hos det danske fotballforbundet (DBU). Mer om turen i egen annonsei bladet.Benytt standard trenerkontrakt denne høsten!NFT er i disse dager i sluttfasen med å utarbeide nye standardkontrakterfor trenere både i breddefotballen og i toppfotballen (lønnede trenere).Dette er et arbeid som g jøres i samarbeid med jurister i AdvokatfirmaetHjort DA. De nye kontraktene vil bli å finne i både et word-format og etpdf-format på www.trenerforeningen.no (kan lastes ned derfra). De leggesut etter NFT sitt årsmøte 7. november.Verv et medlem – motta gave fra NFTNFT har i dag ca. 1650 medlemmer. Målsettingen er å øke dette antalletbetraktelig. Vi vil derfor oppfordre medlemmer av NFT til å verve andretrenerkolleger til foreningen. Vi sender en ”oppmerksomhet” (vervepremie)til de medlemmer som lykkes i å verve ett medlem eller flere til NFT.Send inn navn og adresse på medlem(mer) som er vervet, til administrasjonen,og vi sender deg en gave i retur. Husk å påføre eget navn ogadresse på innrapporteringen! MoldeTrondheimdalHamarOslo

www.sportsprofil.no