Trener-portrettet STÃ LE SOLBAKKEN - trenerforeningen.net

Klubb og trener hånd i hånd – me• Keeper, i det bakre leddet, sentralt ellerforan• På høyre eller venstre side?• Det minst komplekse er bakersteller mot en langside; da har spillerenstort sett rommet foran og/eller inn ibanen å forholde seg til.• Det mest komplekse er sentralt påbanen, da må en forholde seg til rombak, foran og til siden. Her kan en utifra forutsetninger gi spillerne ulikeutfordringer!• Bytter du ei hel rekke - eksempel 4stykker - er rekka sammensatt av uliketyper som gir trygghet for alle.• Er laget ditt mye bedre enn motstanderlaget kan du;• Flytte den venstrebeinte over påhøyresida• La han som liker seg i den bakre rekkaspille sentral på banen• Har motstanderlaget ei rekke som erbedre enn den andre – det skjer ofte –snu litt på din opprinnelige ”plan”• Er det en spiller som er strålende påmotstanderlaget, har ikke du en somg jør at han eller hun møter jevnbyrdighet?Det vi indikerer her er at kampledelser ernoe langt mer enn stoppeklokka! Om vilagledere er våkne kan vi i stor grad påvirkekampbildet mot jevnbyrdighet. Dog kreverdet forberedelser:• i forkant av seriestart når en setterlagene sammen,• i inngangen til kampen og• under kampenHar vi tatt helt av nå? Nei da! Vi prøver bareå gi råd for flere og enda bedre opplevelserpå banen. Nå vender vi så – avslutningsvis –tilbake til økta! Hvordan optimalisere dennefor alle!4Differensiering i økta.En viktig presisering. Differensiering, dvs.å tilrettelegge i forhold til ønske, modningog forutsetninger g jelder både oppover ognedover. Det er altså like viktig å t i l -rettelegge for riktig fotballaktivitet for desom ikke har kommet så langt som de somhar kommet lenger opp i ”gardintrappa”!La oss starte med det viktigste –smålagsspillet.a) ”Tilrettelagt smålagsspill”.I smålagsspill ligger det masse muligheterfor differensiering. Antall spillere er envariabel. Femmerfotballen for de aller minsteblir for kompleks. 2 mot 2 og 3 mot 3er en ideell smålagsform for nybegynneren.Ønsker du å g jøre det enda mer oversiktigfor noen eller alle spillerne dine:• lar du en voksentrener være med påhvert sitt lag, Treneren vil g jøre sitttil at alle blir involvert og at angrepenevarer ”litt” lenge.• lar en av spillerne som har kommetlengst være ”joker”, dvs. at han eller hunalltid er med på det laget som er iangrep. Da vil det angripende lag alltidvære i overtall. La jokeroppgaven rullere.• Spill i tillegg masser av 1:1 spill og overtallspill! 2:1, 3:2 og 4:3 med keepere.Inntrykket fra feltet er at vi fortsatt spillermed for mange spillere på hvert lag blantbåde de som ligger langt nede på ferdighetskalaenog de som har kommet etpar steg videre.b) Størrelsen på banen kanvi også tilrettelegge i forhold tilferdighetsnivået.Generelt lager vi for store baner på treninga.Men, de som har kommet lenger kanmed hell – innimellom – spille med lengrebaner slik at en må spille seg fram for åkomme til avslutningsposisjoner. En oppleverofte i kampene at spillflata i 9- og10-årsklassen er for liten med den konklusjonat det skytes fra egen fem-meter!c) Hvem spiller med hvem på treningablir da det neste spørsmålet?Husk her at forutsetningene allerede ergitt med jevnbyrdige lag innad i kampene. Iøktene bør vi variere hvem som spiller sammenog mot hverandre;Ideelt bør formelen være slik:Alle spillere bør ha en passe blanding mellommestring og utfordringer.Som en rettesnor over en hel sesong skaldine gutter og/eller jenter 1/3 av tida spillesammen og mot de som er kommet lengerenn seg sjøl, 1/3 av tida spille sammen ogmot de en er jevnbyrdige med og 1/3 avtida med og mot de en sjøl er bedre enn.På ei og samme økt kan en spille sammenog mot dem som er på tilnærmet sammeferdighetsnivå og avslutte økta med spillder lagene innad består av spillere medulikt ferdighetsnivå, men med jevnbyrdigheti forhold til motstanderlaget.Komplisert! Nei, kjenner du spillerne dine erdette en smal sak. Når spillerne blir vant tilsjonglering av lag- og gruppesammensetninger,ja så blir dette etter hvert dennaturligste ting i treningshverdagenDet viktige er ikke å differensieresmålagsspill likt etter mestringsnivå hvergang. Eller for å si det på en annen måte:Permanente løsninger på differensiering erseleksjon!d) Tilpass smålagsspillet slik at detstimulerer til læring.Ofte tror vi at det er trenerens instruksjonsom gir læringsresultatet. Det er det i mindregrad. Det er faktisk spillernes læringsaktivitetsom i størst grad gir læringseffekten.Ut fra ferdighetsnivå kan enogså tilpasse smålagsspillet med spesiellebetingelser slik at læringen skjer i spillet,nærmest skjult. Her noen eksempler:Spillerne er fæle til å klumpe seg sammenog banens bredde og dybde benyttesi liten grad. Skal du da rope og skrike etterbredde eller:• Spille 4 mot 4 med fire mål, to på hverside av kortlinjene, eller• Spille 4 mot 4 med godkjent mål når denlegger den død på kortlinja, eller• Spille 4 mot 4 med godkjent mål nårpasningen slås på spiller inn i sone påkortlinjaHer har vi betinget sjølve aktiviteten slik atdet lønner seg å benytte områder – oftevekk fra ”ballområdet” for å lykkes.Oppgaven i spillet styrer valgene og dermedogså god skjult læring.I selve smålagsspillet er mulighetene for ålegge inn betingelser uendelig. Utfordringener å treffe de riktige.e) Differensiering når vi øver sammenmed kameratene i grupper.Det hender at aktiviteten i ei økt ikke flyterså godt som intensjonen var på tegnebrettetkvelden før.Så faller spillernes konsentrasjon, det blirrør og trenerens stemme øker proporsjonaltmed aktivitetsnivået:Høyst sannsynlig er det noe med vanske24 FOTBALLtreneren - nr. 4 - 2008