Trener-portrettet STÃ LE SOLBAKKEN - trenerforeningen.net

TEMAbokanmeldelseLagspill, læring og ledelse– Om lagspillenes didaktikkDen tidligere landslagsspilleren i håndball og leder av Seksjonfor coaching og psykologi ved Norges Idrettshøgskole, Lars ToreRonglan, har skrevet en bok om noe av det som er viktigst å kunnefor å drive opplæring og trening av lagspillere - og dermed ogsåfotballspillere.faktaBetydningen av begrepet ”didaktikk” er kanskjeikke like kjent for alle, men det beskrives som undervisningslæresom er vitenskapen ”om praksisfor praksis” som en klok professor innen områdethar uttrykt det.Ballspillenes didaktikk handler kort og godt omhvordan læring i lagspill stimuleres; hvordankan vi som undervisere og trenere bidra til merkonstruktive læringsprosesser i de lagspillfellesskapenevi er en del av?Det er det primære spørsmålet som ligger tilgrunn for boka.Fra det generelle lagspillutgangspunktet, derselvfølgelig lagspillene har mye felles, vurdererjeg fra nå av nytteverdien av boka, naturlig nok,fra et spesifikt fotballutgangspunkt.Og la meg slå det fast med det samme: Her fårman både bevisstg jort og bekreftet noen teoretiskeføringer som er avg jørende for god læringi fotballsammenheng!Det tas utgangspunkt i hva som kjennetegnerlagspillenes/fotballens egenart og hva konsekvensenemå bli for en god læringsprosess idenne konteksten.Bokas intensjon er å integrere kunnskap om lagspillets/fotballensegenart med kunnskap omhvordan læring kan stimuleres og hvordan ledelsenav den kan og bør utøves.Dermed er den første viktige føringen stadfestet:Tilrettelegging for læring må ta utgangspunkti det som skal læres, og da må en forstånettopp egenarten i det.I vår sammenheng er det lagspillet fotball somskal læres. Derfor må vi vite hva som kjennetegnerakkurat dette spillet – og hva blant annet detsentrale ferdighetsbegrepet innebærer.Den som er interessert i et historisk tilbakeblikkpå lagspillenes framvekst og utbredelse, får det ikapittel 2 etter introduksjonskapitlet.I kapittel 3, ”Lagspillenes mangfold og egenart”,nærmer forfatteren seg den faglige kjerneng jennom å beskrive lagspillene ut fra fire begreper;”kroppslig utfoldelse”, ”kamp”, ”samhandling”og ”problemløsning”.I den videre fremstilling utdypes disse g jennomsentrale stikkord som for eksempel spilletsegenverdi, spillets åpenhet, å mestre motstand,relasjonell dimensjon, kommunikasjon, komplementæreferdigheter, spillkompetanse, strukturog handlingsrom, rammer og regler, spenningmellom frihet og styring, skape/hindre rom,skape/hindre g jennombrudd, balanse/ubalanse,risiko/sikkerhet, overtall/undertall, laget på ogutenfor banen, samhold og vi-orientering, fellestro, toleranse overfor ulikhet og sosial kompetanse.Alt dette danner en god basis for de to nestekapitlene som fanget min interesse spesielt.Først kapittel 4, ”Læring i praksis”.Her bevisstg jøres hva læring innebærer i forsjelligefasetter som bl.a. ”learning by doing”, sosialiseringog læring, læring krever egenaktivitet,læring som prosess, læring som relasjon, teoretiskog pratisk læring, erfaringsbasert kunnskap,eksplisitt og implisitt læring, å veilede i praksis,læringsstadier, instruksjon, mesterlære, lagspilletspraksisfellesskap.All grunnleggende og interessant teori som børligge til grunn for praktisk utøvelse av trenergjerningen også i fotball – og som forfatterenfølger opp i det neste kapitlet.Kapittel 5, ”Undervisning i praksis”.Teoriene i de to foregående kapitlene blir hersatt inn i den praktiske sammenhengen; hva blirkonsekvensene for det praktiske arbeidet?Undervisning i lagspill/fotball handler om togrunnleggende forhold: Tilrettelegging og veiledning.I alle praktiske undervisningssituasjoner bør vi sedisse forholdene i sammenheng og i den videreframstillingen ledes vi inn i konkrete retningslinjerfor oppfølging i praksis.Men først etter et kort ekstra teorifokus på begrepenepedagogikk – didaktikk – metodikk.I tilretteleggingen for læring understrekes aktivitetsprinsippet(skap høy aktivitet!), variertaktivitet, funksjonell aktivitet, spesifisitetsprinsippet(understreket av undertegnede!), spillsituasjonersom læringskontekst, integreringav treningsformer, tilpassede spillsituasjoner,forenkling, forsterking, taktisk kompleksitet, utviklingav spillforståelse, teknikktrening i spillkontekster,rolleforståelse og rolleaksept samt endrettrenerrolle.I veiledningsdelen tar forfatteren opp forskjelligeformer for veiledning.Han omhandler instruksjon, coaching og veiledning,det å observere og forstå spilleren, forholdetproblembestemmelse – problemløsning, hvaveiledningen bør handle om samt indre og ytretilbakemelding.Videre kommer han inn på at veiledningen sonderermellom utfordring og støtte, og ikke minstbetydningen av hvor gode vi er til å kommuniseremed spillerne.Fin bevisstg jøring her før kapitlet avsluttes medbetraktninger om kollektiv veiledning, individuellveiledning og spiller – spiller – veiledning.Konklusjonen på dette kapitlet kan like godtoppsummeres med utsagnet som innleder det:”You haven`t taught until they have learned!”I det siste kapitlet, 6 ”Treneren – en reflekterendepraktiker” blir lagspilltrenerens/fotballtrenerenspraksis fokusert i et mer overordnetperspektiv.Hovedspørsmålet blir hvordan treneren kan utvikleseg til å bli mer reflekterende overfor dethan/hun driver med i praksis – som selvfølgeliger både ønskelig og nødvendig.Dette fordi treneren står overfor en nokså kompleksvirkelighet han/hun må forholde seg til ogsom gir mange utfordringer.I den sammenheng introduseres og forklaresmetaforen ”orkestrering” som retter oppmerksomhetenmot hvordan ledelse kan utøves i enkontekst som preges av uforutsigbarhet, uklaremål, motstridende verdier og begrensede styringsmuligheter.Tittel:Lagspill, læring og ledelse.Om lagspillenes didaktikkForfatter: Lars Tore RonglanForlag: Akilles Forlag, utgitt august 2008ISBN: 978-82-7286-200-7Pris: Kr 298,-Selges: Idrettsbutikken.no eller hosnettbokhandlere/bokhandlereAnmeldt av: Andreas MorisbakDernest går forfatteren nærmere inn på trenerenskunnskapsgrunnlag med de meget relevantespørsmålene: Hva slags ideer, forestillinger, ogkunnskap ligger til grunn for trenerens praktiskevirke, og hvordan kan treneren videreutvikle sinrelevante kunnskapsbase?Hva kjennetegner trenerens praksisteori, oghvordan kan den jobbes med?Dette bringes videre over i forholdet mellomhandlingskompetanse og refleksjonsevne.Hvordan kan treneren utvikle sin refleksjonsevnefør, under og etter handling? Hvordan kan vi læreav overraskelser vi møter, forventninger som ikkeinnfris og erfaringer vi g jør som trenere?I siste del av dette kapitlet omhandles trenerensansvar og muligheter som barne- og ungdomsleder.Ig jen leder forfatteren leseren inn i en bevisstgjørende tenkning som vi nok for sjelden eropptatt av, men som vi absolutt trenger for enpositiv egenutvikling.Og dermed kan det konkluderes kort og klart:Denne boken er nyttig og viktig lesestoff forfotballtrenere på alle nivåer!FOTBALLtreneren - nr. 4 - 2008 27