Syndrom nr 2 - 2009.indd - Arbeidsmiljøskaddes landsforening

trygt forvart i hendene på våreleger og helsevesenet og at dissetil enhver tid vet best hva som erbra for oss.Dette er noe vi alle snarest børta opp til ny vurdering da vårhelse først og fremst er vårt egetansvar, ganske enkelt fordi vi erde eneste som bor i våre kropperog det er vi som får lide når tinggår galt.De fleste av oss som leser “Syndrom”har fått vår helse ødelagtgjennom mange års eksponeringtil skadelige stoffer eller omstendigheterog jeg mener ikkeat det er vår egen skyld. Det jegvil frem til er at nå som skadeneer oppdaget er det opp til oss selvhva vi vil velge for å bøte på problemene.Mange av oss er, innen skadeneblir oppdaget for hva de er, så ødelagtat det er lite håp for en “kur”.Det er likevel mange ting vi kangjøre for å bedre vår situasjon oggjøre hverdagen mindre smertefullog vanskelig.Det er her våre frie valg og vårteget ansvar kommer inn i bildet.Skal vi ha utført omfattende arbeiderpå huset eller bilen vår er detansett for helt i orden å innhenteanbud fra flere forskjellige fagfolkog vi sjekker gjerne deres kvalifikasjoner,bakgrunn og referanserfør viktige avgjørelser blir tatt.Vi skal jo tross alt betale massepenger for dette og vi skal levelenge med utfallet.Selv har jeg etter hvert inntattden samme holdningen til de jegvelger som mine leger eller terapeuterog jeg er slett ikke lengerredd for å spørre dem direkte omderes kunnskaper på områder jegfinner det vesentlig at de bør beherskefør jeg slipper dem løs påmin kropp. Jeg skal tross alt betaleregningen og leve med utfallet avdet som blir gjort.Her vil jeg også få skyte inn at“magefølelsen” er utrolig viktig,hvordan du føler deg sammenmed vedkommende lege ellerterapeut. Energien som oppstårmellom to mennesker er veldigviktig i slike sammenhenger ogom du føler at din lege snakker“ned” til deg eller ikke tar deg påalvor så er det viktig å si fra omdette eller finne en annen legemed en gang.Prøv å tenke deg hvordan utviklingenvil gå om stadig flerepasienter snur i døren når de fårhøre at nei denne legen har ingenkunnskap om ernæring, mineralereller vitaminer.Enten må de etter hvert oppdateresine kunnskaper eller belageseg på å selge det flotte huset ogden dyre bilen da pasientene vilflokke seg til dem som kan ogsom vil.Det kan kanskje høres ut somom jeg har noe imot vanlige legermen dette er slett ikke tilfellet.Det jeg har problemer med er likegyldighetog manglende innsiktRune Bergmannog respekt hos de som har påtattseg stort ansvar for andre menneskersve og vel.Jeg tror at verden nå har kommettil en milepel, et alvorlig veiskillemellom to verdisystemer. Det eneer styrt av profitt og grådighet ogdet andre er styrt av integritet oghelhet og vi må alle gjøre våreegne valg om hvilken vei vi ønskerå følge.Dette vil i årene som kommer ståmer og mer sentralt i våre dagligeliv. Hvem vi selv velger å være,hvem vi selv velger å ha omgangmed og hvem vi velger å kjøpetjenester fra.Det er derfor jeg sier ja takk– begge deler, fordi jeg tror deter rikelig med rom for alle, bådevanlige leger og andre behandleremen de må på begge siderlære å skjerpe seg og vokse medoppgavene om de ønsker å få blimed inn i fremtiden.Syndrom - Juni 2009 www.alfnorge.no15