Syndrom nr 2 - 2009.indd - Arbeidsmiljøskaddes landsforening

er bra. Verneutstyr kan man ikkefå for mye av men alt utstyret erneppe nødvendig.Det er allikevel en kjensgjerning atalt for mange dør og blir syke avkjemikalie-eksponering i Norge.Hvis like mange døde eller bleskadet i bilulykker ville det værten nasjonal skandale. Det er ingennasjonal skandale at over 800 dørhvert år som følge av kjemikalieeksponering.For meg ser det uttil at myndighetene synes detteer helt ok.A.L.F forsøkte i sin tid å medvirketil bedre forståelse for giftigekjemikalier på arbeidsplassen ogformidle dette fra A.L.F til arbeidstakerenslik at folk flest kanbeskytte seg selv. Utrolig nok vardet ingen interesse fra Folkehelseinstituttet,regioner eller fylkefor denne tanken.Dette viser at myndighetene kunsetter sin lit til det HMS arbeidetsom skjer i dag. I 2007 besøktejeg en HMS konferanse i OsloSpektrum. Der var det kun 1200besøkende i løpet av den helgen.Jeg har ikke vært på særlig mangeav disse konferansene og andreHMS møter, men felles for de jeghar oppsøkt er at det fokuseres litepå kjemikalie-eksponering.Jeg har ofte lurt på når norskemyndigheter velger å trekke hodetopp av sanden og se på hva somegentlig skjer ute på arbeidsplasseneog andre ovennevnte steder.Jeg mener at HMS arbeidet somskal forhindre sykdom og skaderarbeider seg haltende baklengsinn i fremtiden uten klare mål ogmeninger i det viktige forebyggendearbeidet dette kan være forfolk flest.Arbeidet blir litt sånn at KOLSkommer av røyking og man informererikke om at det også kankomme av støveksponering og atman overreagerer på andre ting.A.L.F er en forening med godkompetanse som kan bidra medmye også innen folkeopplysning.Dette blir imidlertid vanskelignår myndighetene struper tilgangentil midler og ser ut til totaltå neglisjere det faktum at samfunnskostnadeneer enormt storei tillegg til alle de menneskeligetragediene.A.L.F arbeider for og ønsker etnasjonalt kompetansesenter blantannet med fokus på kjemikalieeksponeringog skadene dettemedfører. Jeg håper også hvis vifår dette til at et slikt senter ogsåkan forestå generell folkeopplysningom temaet. Hvis myndigheteneevner å se problemene kankanskje dette bli en realitet engang i fremtiden, men da må mantenke nytt og være villig til å trekkehodet opp av sanden.Slik som situasjonen er i dag bareøker problemene med kjemikalieeksponeringer.Etter hvert somkjemikalier blir ulovlige har jeginntrykk av at produsentene gjøren liten ”vri” og får en nytt kjemikaliebestående av omtrent detsamme som før men med et nytt”nummer” og dette blir da lovligfordi den blandingen ikke er registrertulovlig - and the businessgoes on as usual. Det er imidlertidet faktum at man trenger kjemikalienetil forskjellig arbeid menutfordringen i fremtiden er at manmå vite hva man arbeider med ogselv sørge for egen beskyttelse.VG hadde i april en dobbeltsidigreportasje om fiskemangel påEkofiskfeltet og begrunnet dettemed at det hadde kommet sel tilområdet. Det faktum at man harsluppet ut tonnevis med sværtgiftig produsert vann var ikketema. Til tross for at, i følge myndighetene,norsk oljeutvinning erden reneste i hele verden slippesdet ut hundretusenvis av tonnmed produsert vann i Nordsjøen.Ingen skal fortelle meg at detteikke går utover dyrelivet i sjøenog selvfølgelig også de som arbeidermed svineriet.Jeg har lagt merke til at jo meren bransje eller firma forurenserarbeidsmiljøet eller naturen jogrønnere er deres miljøsider ogHMS sider. Man kan kanskje siat IT avdelingene i disse firmaenetenker litt miljø ved at de lagerdisse sidene – et sted må man jostarte.Uansett bør vår parole være: Nyttkompetansesenter for kjemikalieeksponeringernå!Ved adresseforandring vennligst gi beskjed tilmedlemsservice NHF på tlf 24 10 24 00.Syndrom - Juni 2009 www.alfnorge.no21