Fokus på <strong>ARGENTINA</strong>16SPEIDER: Terje Liverød speiderstadig etter nye spillere i Argentina,og mener norsk fotball harmye å lære.Foto: IVAR THORESEN.langt etter de større fotballnasjonene.Ikkebare rent fotballmessig,men også hva gjelder ledelse og visjoner.Ikke unaturlig. Men det betyr ikke at viikke kan lære, bli bedre og høste fremganger.Norge har ressurser, det er stor fotballinteresseog ikke minst har vi kommetgledelig langt hva gjelder bygging av nye stadionanlegg.(NB! Pass bare på at kunstgressetikke blir utbredt på landetshovedarenaer. Det skaper en annen typefotball og vil hemme oss, snarere enn hjelpeoss i utviklingen.) Skal norsk fotball kommevidere er det tvingende nødvendig å retteblikket utad for å lære og høste erfaringerder hvor de best kan høstes.NORGES FOTBALLFORBUND var på besøki Argentina (jfr. artikkel i Fotballtrenerennr.2.07), et av de land man etter min oppfatningkan lære mest av. Undertegnedehadde gleden av å hjelpe NFF med å tilretteleggeoppholdet. Ett av formålene var å fåinnblikk i hvorfor Argentina er en så storfotballnasjon med så mange gode spillere oghvordan det arbeides på ungdomssiden.Svarene fikk man selvsagt ikke i løpet av endrøy uke, som også Dag Riisnæs påpekte ien artikkel. Derfor kan jeg kanskje bidra littmed å utdype noen svar, som jeg selv fortsattleter etter til tross for over 20 års erfaringpå kontinentet.Argentinsk fotballArgentina har 37 millioner innbyggere, oger et relativt fattig land hvor befolkningener spredd utover et område på størrrelsemed Vest Europa. I syd er det kaldt med snøog is mens det i nord er varmt og jungel. Iprovinsen sulter folk og i Buenos Aires(hvor en fjerdedel av innbyggerne bor) erdet tett og dårlig luft, få fotballbaner ogsvake forutsetninger for fotball som breddeidrett.Allikevel er landet stort sett alltidblant de tre-fire beste på FIFA rankingen, deer blitt verdensmestre to ganger (1978 og1986) og tapt en finale (1990). Likevel er deregjerende olympiske mestere og regjerendeU20-verdensmestre og er en bedre fotballnasjonenn de større og mye mer ressurssterkelandene England og Spania, og delykkes med å få fram langt flere toppspillereenn Tyskland. Og, til tross for dette, har dealltid en rekke spillere i verdensklasse somer med å dominere flere av de beste klubblagenei verden.Sør-Amerika vs. Afrika?I Inter, årets italienske mestre, spiller det åtteargentinere, fire brasilianere og to uruguayere.På hele det afrikanske kontinentet bordet rundt 900 millioner mennesker fordeltpå 53 nasjoner. Likevel er Argentina alene,med sine nærmere 40 millioner innbyggere,en bedre fotballnasjon enn hele Afrika tilsammen. Intet afrikansk land har vært i næhetenav å vinne noe internasjonalt. I de fireseriemesterne i de fire største ligaene sesongen2006/07; Inter, Barcelona (ellerReal), Stuttgart og Man. United var det 16sør-amerikanere mot 1 afrikaner. I de firetopplagene i hver av disse ligaene finner vi76 sør-amerikanere mot 12 afrikanere. Avde 76 var over en tredjedel argentinere oguruguayere. Det spilte nesten dobbelt såmange argentinere (20) som alle afrikaneretil sammen. Vesle Uruguay, Argentinas lillebror(3 millioner innbyggere), hadde seksspillere på disse topplagene, eller halvdelenav hele Afrika tilsammen. Hva gjør at vi iSchalke 04 og en rekke andre toppklubber iverden foretrekker argentinere og diverseandre sør-amerikanere? Og hva gjør atnorsk toppfotball, i motsetning til de internasjonaletoppklubbene, ikke gjør det, menvender nesa mot Afrika? Til tross for at deter langt flere bedre spillere i et eneste landsom Argentina og til tross for at afrikanerei tillegg også er vanskeligere å selge igjen?Sportslig og forretningsmessig er det hverkenrasjonelt eller fornuftig.ÅRSAKENE til at argentinere (og uruguayerefor den del) er så gode, dvs. oppnår sågode internasjonale resultater og dyrkerfrem toppspillere på løpende bånd, er <strong>net</strong>toppgrunnen til at vi i f.eks. Schalke 04,som mange av våre kolleger i andre toppklubberpå kontinentet, svært gjerne sermot Argentina. (I 2006 ble det forøvrig,med stort og smått, registrert 144 overgangerfra Uruguay til utenlandske klubber.Det tilsvarer omtrent hele den norske Tippeligaen,på ett år!!)Vinne med stil!Svarene finner man ikke på treningsfeltet,men delvis i kulturen, i mentaliteten, i prioriteringene,i drømmene, i organiseringen,i hvordan man betrakter fotballen og hvasom er skjønt og vakkert. Skal man redegjørefor årsakene må man bevege seg overi det filosofiske og skrive en bok. Årsakenehar også med det å gjøre at i Argentina så erdet ikke nok å vinne, det skal vinnes medstil og eleganse. Estetikk. Årsakene har dogi korte trekk med følgende å gjøre:• Sterk fotballkultur dypt forankret ifolkesjelen• Utbredt vinnerkultur• Meget god disiplin• Gode holdninger• Svært gode individuelle ferdigheter• Spillerne får tidlig erfaring på toppnivå(slipper til i ung alder)• God treningskultur• Generelt god fysikk• Skolerte trenere fra lave aldersklasser• Meget høyt nivå på dommerne• Vestlig mentalitetDet blir for omfattende å gå i detaljer, mendersom en spiller besitter disse egenskapeneså ligger det i sakens natur at spilleren relativtlett vil tilpasse seg nærmest en hvilkensom helst kultur, land og ikke minst fotballag.Det er en grunnleggende sterk fotballkulturi landet og det er lov å vinne og noeskitt å tape, også for barn. I klubbene, selvfattige og småklubber, er det fra den tidligalder orden og system. De kan gjernemangle komplette draktsett, baller og myean<strong>net</strong>, men man vil alltid finne system ogdisiplin. Kostholdet til spillerne legges detFOTBALLtreneren • nr. 2 • 2007
etterhvert også stor vekt på. Det stilles krav, bådegjelder oppførsel og trening fra tidlig alder. Dettebidrar til god disiplin og gode holdninger. Det erpåfallende, og imponerende å se hvilken disiplinspillerne i toppligaen har. I Norge har man en oppfatningom at det er mye stygt spill, protester ogslåsskamper. Ingenting er mer feil! Når dette skrives,har jeg den siste uken sett tolv 1. og 2. divisjonskamper,flere reservelagskamper og enjuniorkamp pluss noen treninger. Det spilles ofte iet svært høyt tempo med tøffe nærkamper, men ialle disse kampene var det ikke en eneste protestmot en dommeravgjørelse, riktig eller gal, og ikkeen eneste krangel mellom to spillere. Det er bradisplin og ikke minst gjensidig respekt spillerne imellom.Klubbene som utdanningsinstitusjonerI Argentina ivaretar klubbene en del av oppfostringenav ungdommen. Klubbene blir referanserog holdepunkter som barna og ungdom oftemangler i sine hjem, med en del fattigdom, uregelmessigeforhold, ofte kriminalitet osv. I tilleggkommer de fleste av spillerne til klubbene i storbyenefra provinsen i tidlige ungdomsår. De bor påinternat hos klubbene. Boca Juniors og River Plateser på rundt 10.000 ungdomsspillere fra hele landethvert år. De plukker ut de beste som flyttes tilBuenos Aires. Barn og ungdom har behov for rammerog regler, og det får de i klubbene.FRA TIDLIG alder blir spillerne vant med disiplin,orden og systematikk. De må lære å innordne seg.Og de får et forhold til sine klubber, det skapesidentitet. I tillegg trenes det godt og systematisk fratidlig alder, og ikke minst er det generelt et megethøyt nivå på trenerne selv ned i de laveste alderstrinn.Jeg er overbevist om at <strong>net</strong>topp dette er en avflere viktige årsaker til fremgangene i argentinskfotballTreningsinnholdetTreningene er ikke så helt ulike de man finner iNorge. Forskjeller er i intensiteten på treningene. IArgentina trener man generelt med lavere intensitet,men med større vekt på kvalitet og utføringav øvelser. Det lekes mer. I tillegg trenes det mermed vekter enn i Norge. Det er en hard oppkjøringsperiodepå 5-6 uker før hver halvårssesong oglavere intensitet i sesongen. Dette har noksammenheng med antallet kamper man spiller i destørre ligaene. I Norge derimot er det en tendens tilå legge stor vekt på intensiteten under sesongen.Man er ikke fornøyd med en trening dersom spillerneikke har fått skrubbsår på knærne og har hatt200 i puls. Jeg er overbevist om at dette medførerlavere kvalitet på treningene, mer oppjagethet ogmas. Jeg er ganske sikker på at spillerne tar dissetreningene med seg til neste kamp: høy intensitetmed mange personlige feil og få ballberøringer. Itillegg flytter det fokuset fra detaljene, touchen,”det vakre” og leken til fysikk og lange pasninger.Og gjør man det gjenom generasjoner, over tid ogi alle alderstrinn, så blir fotballen og spillerne deretter.HOVEDÅRSAKEN til at argentinerne generelt hargode individuelle ferdigheter vil vi nok hovedsakligfinne i måten man betrakter fotballen på. I Argentinaer det å vinne alene ikke nok. Det skalvinnes med stil og med blendende individuelleprestasjoner. At en spiller gjør noen dårlige valgbetyr mindre så lenge han i samme kampen demonstrerergode individuelle ferdigheter. Gjenomfotballen søkes det skjønne, perfekte og nærmestuoppnåelige. Målene skal helst komme etter flottekombinasjoner og avsluttes med et kanonmål.Laget ditt skal latterliggjøre motstanderen som skalnedverdiges av en nærmest arrogant overlegenhet.Fotballen, eller drømmen om fotball, i Argentinaer en kombinasjon av macho og vakker prosa (fullbyrdeti Argentinas 6-1 seier over Serbia og Montenegroi VM, og ikke minst gjennom 3-0 målet tilCambiasso. Jeg husker ikke antall ballberøringerfør målet, men det var over 20).Individuelle ferdigheter i sentrumDet som gjør Argentina til et topp landslag er at deindividuelle ferdighetene tilpasses et enormt kollektivmed høy lagmoral og disiplin. Dette er enkonsekvens av oppfostringen i klubbene. Man kanriktignok til tider bli frustrert når man ser på kamperi Argentina. I det daglige er de ofte langt unnaprosaen og nærmere machoen. Jeg har opplevdkamper som har blitt avbrutt fordi hjemmelagetikke har ydmyket, men blitt ydmyket! Dette harblitt for mye for publikum og hvor det ville værtuansvarlig og farlig å fortsette kampen. Det er oftetaktisk dårlige kamper og det snirkles og småspillesi kombinasjoner som ikke fører til noen verdensting. Men, og dette tror jeg er av betydning: det eregentlig bra. Nettopp dette utvikler individuelleferdigheter, noe som etter min oppfatning er langtviktigere enn taktikk. Eller for å si det på en annenmåte: god taktikk gjenomføres best av individueltskolerte spillere. Kun gjennom å søke på en høyerehylle finner man noe på den hyllen, og kungjennom å søke det uoppnåelige når man detuoppnåelige. En spiller som har gode nok individuelleferdigheter, og i tillegg besitter de andreegenskapene som beskrevet ovenfor, tilpasser segnærmest ethvert lag og enhver taktikk i enhver liga.Det eneste det da er snakk om er tilpasningstid.Hva kan vi lære?Hva kan norsk fotball lære av dette? I korte trekkfølgende:• Sett fokus (klubb, krets og forbund) allerede itidlig alder på individuelle ferdigheter, ballspilletog ”det uoppnåelige” fremfor taktikk.Mer småbanespill har vært nevnt. Norge vilneppe få frem like mange gode fotballspilleresom Argentina, men det er absolutt ingengrunn til at vi ikke skal få frem like gode, dersomvi endrer fokuset.• Vær åpne for å revurdere treninger og treningsintensitet.Vurder større fokus på kvalitetog detaljer• La barn få lov til å vinne, og tape. Tell poeng oglag tabeller og premier. Ta ikke dette bort frabarna, men stimuler vinnermentaliteten fratidlig alder. Internasjonal fotball er ingen barnehage…• Sett krav til spillerne, både unge og voksne!Ikke bare som spillere, men som personer sålenge de har med klubben å gjøre. Lær dem å respektere,lær dem å ta ansvar.• Lær de unge hva gode holdninger og hva suntkosthold er for noe.• Vær nøye med at selv aldersbestemte lag opptrersom en gruppe, la de f.eks. få likt utstyr oglike klær som de benytter til viktige kamper ogturneringer. Det medfører automatisk gruppetilhørighet og disiplin, samt stolthet og detlærer de at individualsimen skal underordnesfelleskapet og laget.• Lær dem å sette fokus påseg selv og spillet fremfordommeren. Få hylende foreldre vekk fra treningog kamper.• Vær selvkritiske og ydmykeMange likhetstrekk mellom landeneDet er kanskje etter hvert flere likhetstrekk mellomNorge og Argentina enn hva vi tror. I dagens Norgeer det bl.a. tildels sterke oppløsningstendenser i familiene,Norge har verdens høyeste skillsmisseprosent,fellesmåltidene i hjemmet har forsvun<strong>net</strong>,kostholdet blir dårligere og mer usunt, Norge harEuropas høyeste ungdomskriminalitet (!!), verdens3. høyeste alkoholforbruk og et av de høyeste stoffmisbrukblant ungdom. Det er mange tendenser idet norske samfun<strong>net</strong> som ikke er like bra. Mye erlangt fra så bra som nordmenn har blitt opplærttil å tro. Mange ungdommer mangler i dag de referenseri familien som tidligere var vanlig. Liksomi deler av det argentinske samfun<strong>net</strong> av helt andreårsaker. Konsekvensene av dette er alkohol, stoff,mangel på disiplin og økt kriminalitet, i Norge somi Argentina. I tillegg har de unge i Norge i dag mindreansvar, det er ingen ”farer” noen sted, de kanikke sulte, og det er alltid en jobb å få. Sportsdirektøri Odd-Grenland (og tidligere U21-landslagssjef)Hallvar Thoresen har helt korrekt påpektmangelfulle holdninger blant unge norske spillere.Og i og med at samfun<strong>net</strong> og ungdommens situasjonendrer seg raskt, så ville fotballen også værttjent med å tilpasse seg tilsvarende og i større gradsimpelthen overta en del av de referanserollene ogrammene som ungdommen i dag i stadig større utstrekningmangler i hjemmene. Dette, kombinertmed flere skolerte trenere, mer orden og ikke minstøkt fokus på individuelle ferdigheter, vil heve nivåetpå norske spillere. Her kan norsk fotball henteideer og lære mye av Argentina. Kanskje kan norskfotball tilpasse en del av dette til lokale norske forhold.Kankje også i enda større grad samarbeidemed skolene og skolefritidsordningene?Er TV-avtalen et gode for utviklingenav norsk fotball?Avslutningsvis drister jeg meg til å kaste frem enbrannfakkel hva gjelder det å være selvkritiske. Jeger usikker på hvorvidt TV2-avtalen over tid er brafor norsk fotball. Jeg har sett en del Tippeligakamperi det siste, og det jeg har sett har ikke vært bra!En rekke enkle individuelle feil i et tempo som spillerneikke mestrer. Samtidig får man inntrykk avat norsk fotball er veldig bra og at nivået er blittbedre. Dette tror jeg ikke. Jeg kan selvfølgelig ta feil,men ser eksempelvis ikke en eneste norsk spiller iTippeligaen som pr. i dag kan være interessant foren større klubb i Europa, knapt nok en middelmådig.Gjennom et TV- og mediamonopol er jeg redd forat den kritiske debatten kan ha blitt kneblet. TV2har betalt mye for et produkt som skal selges, ogda er man ikke tjent med å fortelle publikum atproduktet kanskje ikke er så bra som mange tror.De kritiske debatter er påfallende langt mer utstraktei andre land. Både i Tyskland og ikke minstArgentina, hvor man kan se fotball og debatter påflere kanaler døg<strong>net</strong> rundt. Unngår man dette iNorge og samtidig gjenom hovedmedia (TV2) fårinntrykk av at alt er ganske bra blir det vanskelig ågå i seg selv og være konstruktiv. Det kan bli somå sage av den greinen man sitter på.FOTBALLtreneren • nr. 2 • 2007 17
Change language