niku rapport 57 samiske kulturminner 1920-1951

kulturminner fra nyere tid, vil være utslagsgivende for hvilken arealbruk som kan tillates etterkulturminneloven. I områder med fleretnisk befolkning kan slike spørsmål være vanskelige å avgjøre,kanskje særlig når det kommer til bygninger. I motsetning til arkeologiske kulturminner er bygningersom regel knyttet til «manns minne» og fortellertradisjon. Eieren har oftest kunnskap om hvem somvar tidligere eiere, om bruk og en mening om etnisk tilskriving. I slike sammensatte områder, og iområder der fornorskningen har hatt stort gjennomslag, kan det være lite gehør for at en bygning eret samisk kulturminne. Den samiske fortiden representerer for noen en strevsom, ubehagelig fortidsom man over generasjoner har brukt tid og krefter på å legge bak seg (jf Krogh 1999; Pramli 1999). Islike områder vil det utvilsomt by på utfordringer å definere en bygning som automatisk fredet ogsamisk, hvis nåværende eier er av en annen oppfatning.Figur 7: På vei mot tuft - falleferdig utedo i Lávvárvuotna/Lafjord, Nordkapp kommune.28