niku rapport 57 samiske kulturminner 1920-1951

8 KonklusjonEn endring fra flytende til fast fredningsgrense for automatisk fredete samiske kulturminner oginnføring av muligheten for å erklære kulturminner fra perioden 1920-1951 for automatisk fredet, eri samsvar med Sametingets øvrige retningslinjer for forvaltning av samiske bosettingsområder. Denvil også i større grad speile internasjonale konvensjoner og deklarasjoner om urfolks rettigheter somNorge har sluttet seg til.En felles mal eller retningslinjer vil skape forutsigbarhet og etterprøvbarhet i en eventuell utvelgelseav samiske kulturminner fra perioden 1920-1951 som erklæres som automatisk fredet. Detforeliggende veiledningsmateriellet for verdisetting av kulturminner vil være et naturligutgangspunkt og grunnlag for en slik differensiert verdisetting. Metodikken og de verdiparametrenesom utdypes i Håndbok for lokal registrering (Riksantikvaren 2012b) peker seg ut som særliganvendelige.Innføring av en fast fredningsgrense og muligheten for å erklære samiske kulturminner fra 1920 til1951 som automatisk fredet, fordrer imidlertid en overordnet strategi fra myndighetenes side. Idenne rapporten har vi drøftet hvordan fokuset på autentisitet, særlig for bygninger, i for stor gradkan komme til å fokusere på tilblivelsesår og ikke på kulturminnets totale historie. Det er videre pektpå og åpnet for større toleranse overfor de endringsprosesser som alle kulturminner er utsatt for. Etfor stort fokus på bygningers bruksverdi kan føre til at forfalne bygninger devalueres somkulturminner, rives og fjernes. I stedet bør kanskje enkelte objekter overlates til nedbryting ogendringsprosesser slik tilfellet har vært for alle arkeologiske kulturminner i dag.Bestemmelsene for automatisk fredning vil fortsatt gjelde for de kulturminnene fra perioden 1920-1951 som erklæres som automatisk fredet. Vi foreslår at det vurderes om en i større grad kan åpnefor fortsatt bruk, og videre akkumulasjon av spor etter bruk, på kulturminner som er erklærtautomatisk fredet. I stedet for å se denne type endringer og tilføyelser som en forringelse avkulturminner, er det mulig å se dem som en styrking av kulturminneverdien og som en del avkulturminnenes samlete historie.37