niku rapport 57 samiske kulturminner 1920-1951

De vi intervjuet pekte på at kulturminner ikke må sees som isolerte enkeltobjekter, men må settesinn i større landskapsmessige og kulturhistoriske sammenhenger. En overordnet strategi utgått frakulturminnemyndighetene vil kunne peke på både geografiske områder og typer av kulturmiljøersom er særlig aktuelle. Noen kulturminner står i et direkte forhold til hverandre og viser et bredtspekter av aktiviteter og landskapsbruk til ulike tider. Her kan nevnes samiske helligsteder. Noen avdisse utgjør markante landskapsformasjoner og inngår i siktlinjer til fiskeplasser på sjø eller har endirekte relasjon til flytteveier mellom reinens vinterbeiter og sommerbeite (Myrvoll 2008). Samiskehelligsteder er automatisk fredet og følgelig underlagt et vern, men man kan tenke seg at også nyerekulturminner er kommet til eller generert i relasjon til disse. I tillegg vil det også finnes forekomsterav kulturmiljøer som bare består av nyere kulturminner (fra etter 1920) og som sammen utgjør etstørre hele enn hver for seg. Den samiske husmannsplassen Kjelvik i Sørfold kommune og densamiske bygda Skárfvággi/Skardalen i Gáivuona suohkan/Kåfjord kommune er eksempler på dette.Skárfvággi/Skardalen er i dag ett av 22 utvalgte kulturlandskap i jordbruket i Norge. Kulturmiljøetbestår av et rikt utvalg stående bygninger som våningshus, fjøs, sommerfjøs, uthus og naust samtgammetufter og andre arkeologiske kulturminner (figur 12). Noen av kulturminnene som inngår erautomatisk fredet mens andre ikke er det.I denne rapporten har vi drøftet ulike aspekter knyttet til en differensiert verdisetting av samiskekulturminner fra 1920-1951 og muligheten av å erklære enkelte kulturminner som automatisk fredet.Etter dagens lovverk (kulturminneloven §3) tillates ikke endring av automatisk fredete kulturminner.Denne bestemmelsen kan innebære at enkelte kulturminner er til hinder for en videreføring av debrukstradisjoner som kulturminnet er en del av. Selv om kulturminnelovens bestemmelser i § 3 ikkeligger innenfor rammen av de problemstillingene som drøftes i denne rapporten, er det likevel nærtknyttet til diskusjonen om innføring av fast fredningsgrense og muligheten av å erklære samiskekulturminner fra perioden 1920-1951 som automatisk fredet. Hvis det innføres en fastfredningsgrense ved 1920, vil bestemmelsene for automatisk fredning også fortsatt gjelde for dekulturminnene fra perioden 1920-1951 som erklæres som automatisk fredet. Hvis loven endres tilinnføring av en fast fredningsgrense, vil det derfor kunne være behov for å åpne i større grad forfortsatt bruk og videre akkumulasjon av spor etter videre bruk i/på disse kulturminnene. Dette vilbåde kunne gjelde enkeltkulturminner og større lokaliteter og kulturmiljøer. I stedet for å se dennetype endringer som en forringelse av kulturminner, er det mulig å se dem som en økning avkulturminneverdien.35