niku rapport 57 samiske kulturminner 1920-1951

More documents

Recommendations

Info

denne tidsperioden burde ha en felles mal og felles retningslinjer (Holm-Olsen et al. 2011). Fellesretningslinjer vil sikre forutsigbarhet i planprosessene og bidra til lik håndhevelse fra myndighetenesside. Videre vil slike felles retningslinjer både kunne være et viktig redskap for kommunene i deresplanarbeid og for Sametinget som kulturminnemyndighet.Flere veiledere og håndbøker som foreslår retningslinjer for verdisetting og verdivurdering avkulturminner (jf. kapittel 3) er allerede utarbeidet av kulturminnemyndighetene. En av de nyeste erHåndbok for lokal registering (Riksantikvaren 2012b). Metodikken som presenteres i denneveilederen utdyper på en oversiktlig og instruktiv måte verdisetting og vekting av kulturminneverdier.Håndboken peker i særlig grad på kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og bruksverdi somgrunnleggende parametere i verdivurderingen. Den bygger på og sammenfatter det som har værtgrunnprinsipper i myndighetenes verdisetting av kulturminner de siste årene, og derfor vil det værehensiktsmessig at metoden og prinsippene som foreslås i veilederen også benyttes som grunnlag i eneventuell differensiert verdisetting av samiske kulturminner fra tidsrommet 1920-51. Å anvendeverdikriterier og metodikk som allerede er i bruk og som er innarbeidet hos kulturminnemyndigheter,kommuner og hos aktører i privat virksomhet og i utredningssektoren, vil trolig ha størst mulighet forå kunne vinne aksept og legitimitet.I tillegg til metodikk og verdikriterier som vist i Håndbok for lokal registrering (Riksantikvaren 2012b),fordrer innføring av en eventuell differensiert verdisetting en overordnet utdyping av hvilkekulturminner, kulturminnetyper og aktiviteter som man særlig vil rette oppmerksomhet mot. I ogmed at Sametinget er regional myndighet for samiske kulturminner, må en overordnet utdypningutarbeides av og forankres hos Sametinget. I en slik utdyping vil det være viktig å drøfte forholdetmellom representativitet og sjeldenhet. En rekke kulturminnetyper fra mellomkrigstiden vil utgjøreet stort antall, som bygninger samt spor etter jordbruksaktivitet, fiske og reindrift. Mange avbygningene vil være preget av sterkt forfall og være gått ut av bruk, særlig bygninger i utmark ogmindre uthus og buer. Andre vil være preget av ombygging, gjenbruk og ulike tiders materialbruk(figur 6 og 9). Et mindretall av bygningene vil trolig framstå som autentiske i den forstand at de visertil et bestemt tidsavsnitt (byggeår) og tradisjonell bruk av never, torv og trevirke.Hvis fokuset på autentisitet blir dominerende, kan det føre til at bygningene som eventuelt erklæresautomatisk fredet i for stor grad faller inn under denne kategorien. Også eksempler på bygningersom er i forfall og bygninger som bærer preg av årtier med skiftende vedlikehold og bruk, må kunneerklæres automatisk fredet eller gis et vern. Imidlertid trenger ikke fredningen i alle tilfeller åinnebære direkte tiltak i form av istandsetting. Også de som ble intervjuet påpekte at istandsettingburde finne sted på et tidlig stadium før forfallet var kommet for langt. Noen objekter kan i stedetfredes nettopp med tanke på at naturlige nedbrytningsprosesser skal få finne sted. De skal få gå ut avbruk, forfalle, omskapes til ruin og tuft. De fleste arkeologiske kulturminner vi har i dag har blitt tilgjennom slike prosesser. Hvis alle bygninger som opp gjennom tiden ikke var i bruk, hadde blittrevet, ville vi i dag hatt svært få arkeologiske kulturminner. Gjennom å erklære enkelte slikebygninger som automatisk fredet, vil det sette fokus på at slike prosesser hele tiden foregår og atogså de kan ha en verdi. Ved fredning av denne type objekter må det for øvrig ta hensyn til sikkerhet.Det vil ikke være hensiktsmessig at de inngår i tettbygde strøk eller får en dominerende rolle ibygningsmiljøer som er i aktiv bruk. Siden slike bygninger har liten bruksverdi, vil trolig denne typevedtaksfredninger fordre et særlig fokus på dialog med grunneiere.32
200420112012Figur 10: Skjå i forfall, Unjárgga gielda/Nesseby kommune. I 2012 var skjåen revet.33
Page 1: NIKU RAPPORT 57SAMISKE KULTURMINNER
Page 4 and 5: 4NIKU Rapport 57
Page 7 and 8: NIKU Rapport 57Innholdsfortegnelse1
Page 9 and 10: 1 InnledningEt stort antall samiske
Page 11 and 12: 2 Kulturminneloven i lys av avtalev
Page 13 and 14: variasjon når det gjelder valg av
Page 15 and 16: 3 Verdikriterier og veiledningsmate
Page 17: Egenskapene spesifiseres nærmere s
Page 20 and 21: Figur 2: Stø som er i bruk, Hammer
Page 23 and 24: 6 Forvaltningsmessige utfordringerE
Page 25 and 26: De yngste automatisk fredete samisk
Page 27 and 28: Figur 6: Automatisk fredet samisk v
Page 29 and 30: Et annet forhold som byr på utford
Page 31: 7 Fast fredningsgrense og differens
Page 35 and 36: De vi intervjuet pekte på at kultu
Page 37: 8 KonklusjonEn endring fra flytende
Page 40 and 41: Krogh, M. 1999. Tradisjoner, landsk
Page 42: Norsk institutt for kulturminnefors

niku rapport 57 samiske kulturminner 1920-1951

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?