niku rapport 57 samiske kulturminner 1920-1951

Foruten bygninger vil det være en rekke andre spor etter reindrift og jordbruksaktivitet. Fra demsom deltok i intervjuene var det, med unntak av bakerovner, ikke nevnt noen kulturminnetyperinnen denne gruppen som ble vurdert som særlig verdifulle for tiden etter 1920. Enkeltekulturminnetyper har imidlertid fått lite fokus, også innenfor gruppen av automatisk fredetekulturminner fra tiden før 1920. Et eksempel her kan være torvuttak og dyrkingsflater sompotetåkrer. Disse er så vanlige og tallrike at de på mange vis er blitt usynlige. Per dags dato finnes detbare 12 eksempler på dyrkingsflater i Finnmark som er registrert i den nasjonalekulturminnedatabasen Askeladden (Riksantikvaren 2012a). Potetåkrer kan i dag være vanskelige åidentifisere siden de har vært del av en småskala driftsform. De er gjerne små og i noen tilfelleromgitt av jordvoller (figur 11). De vanligste og mest alminnelige kulturminnene kan bli glemt hvissjeldenhet får for stort fokus. Likeledes er det registrert 31 torvuttak i Finnmark hvor av hele 26 erregistrert i Kvalsund kommune (Riksantikvaren 2012a).Figur 11: Potetåker omgitt av jordvoller, Porsáŋggu/Porsangin/Porsanger kommune.Et annet forhold som kan drøftes, er hvorvidt utvalget av erklærte automatisk fredete samiskekulturminner skal speile generelle trekk ved den faktiske distribusjonen og forekomsten avkulturminner. Noen kulturminnetyper er mer utbredt i bestemte områder mens andre typer ervanlig forekommende i hele det samiske bosettingsområdet. Samlet sett kan man tenke seg aterklærte automatisk fredete samiske kulturminner sett under ett, ikke vil tilsvare den faktiskedistribusjonen. Man kan for eksempel tenke seg at en uforholdsmessig stor andel av de erklærteautomatisk fredete samiske kulturminnene vil kunne komme til å bestå av objekter som preges avsjeldenhet og autentisitet.34