Nr 4 - desember 2012 - Fellesforbundet

fellesforbundet.no
  • No tags were found...

Nr 4 - desember 2012 - Fellesforbundet

lederAvdeling 850Oslo grafiske fagforeningI løpet av høsten har norsk fagbevegelsefått flere varsel om at vår unike situasjoni et kriserammet Europa kan være høystusikker.Starter vi med transportsektoren harvi sett stadig nye angrep på arbeidsforhold.Innen havnearbeid, busstransportog godstransport. Et nytt direktiv om privatiseringav jernbanetransport er ogsålansert.Den siste måneden er arbeidslivets avtalersatt ut av spill i SAS. Det de ansattei selskapet har vært presset til å godta,og ikke minst måten det er gjennomførtpå, savner sidestykke i Norden. Detkan vi også si om næringsministerensInnholdnr. 42012:grafiskeTYPO-MEDDELELSERMedlemsblad forFellesforbundet, avd. 850,Oslo grafisk fagforening.Utkom første gang i 1876.Ansvarlig utgiver: Terje FjellumSterkt møte med PalestinaHer er alt bra.rolle som pådriver for reduserte arbeidsbetingelser.For arbeidsfolk i Europa er ikke sliketilstander unike i det hele tatt.Der har vi sett hva de såkalte kriseløsningerinnebærer for fagbevegelsen.En politikk som øker ledigheten, slipperfinanskapitalen løs på både land og folkog stiller rigide krav til landenes utenlandsgjeldog budsjetter.I realiteten er dette en traktatfestetstrategi for å redde hele EU-prosjektet ogderes felles valuta.Derfor aksjonerte fagbevegelsen i enrekke land mot EUs kriseløsninger, spesieltinnstrammingspolitikken. I seks landble det etter oppfordring fra Euro-LOgjennomført generalstreik samtidig forførste gang. Samme organisasjon er imotfinans- og stabilitetspakten og er med detfor første gang imot en EU-traktat.Målet for høyresida og arbeidsgiverneer ikke vanskelig å få øye på. Det er etsamfunn uten en sterk fagbevegelse, hvorOpptrinn i gamlebyen i Hebron. Israelske soldater drar med seg enung gutt. Foto: Else Ruud.Vi ønsker våre lesere en riktig god jul og godt nyttår!Side 3 : De grafiske overenskomstene Side 4 - 5: Et lite stykke Island Side 6 -7: splitter nyttavistrykkeri - Fellesseminar for klubbene i Nr 1 Trykk Side 8 - 9 : Siste blad stiftet på FrysjaSide 10 - 11 - 12: Her avholdes NM i mediegrafikerfaget Side 13: Motstand mot endring -sluttstrek for GPS Side 14 - 15: Ungdomstur til Hamar og meld deg på julebordetSide 16 - 17: Bedriftsbesøk hos Didriksen Papirindustri Side 18: Halvårsmøte med pensjonsforedragSide 19: Nytt fra byen - APPer og annet Side 20: Bokanmeldelse: «ABC for voksne»Side 21 - 22 -23: Noen av våre medlemmer har vært i Palestina Side 24: Bokanmeldelse:«Trykking i den digitale tidsalder...» Side 25: Arbeidere av annen rang Side 26: Samling iHelsingør 27: Klimasmart er bare for svensker 28: Vi vil ha noe å stemme på29: Historiespalte: Hurtigpressen - et 200 års jubileum 30 - 31: Vi gratulerer vår jubilanter ogmøtedager for OGF Pensjonistforening i 2013 Side 32: Invitasjon til juletrefestAnitA FrølAndAndvord Grafisk - anita.froland@andvord.noEvA-lill BEkkEvAdlO media - eva-lill@lo-media.nolArs PEnicklchri-pe@online.noFinn JEnsEnfinn.jensen@bluezone.nokJEtil lArsEnkjetil.larsen@fellesforbundet.orgvi skal konkurrere med hverandre omlønns- og arbeidsforhold.Det vil bli nye direktiv, og det vil bli etstadig sterkere press mot kollektive avtalerog lovbestemte minimumslønninger.Også i Norge ser vi på norske byggeplasseren reaksjon på vår kamp forlikebehandling. Innleie blir forsøkt kamuflertmed falske underentrepriser,flere midlertidige ansatte og flere falskeenkeltmannsforetak.Lærdommen vi i fagbevegelsen skaltrekke, både av utviklingen i Europa,og av SAS er at vi må høyne vår egenberedskap, og søke samarbeid i Europa.Det hver enkelt av oss kan bidra med er åsørge for at organisasjonsprosenten holdesoppe.I tillegg til å være organisert selvmå vi også sørge for at alle de vi jobbersammen med er det; faglærte og ufaglærte,kvinner og menn, vikarer og fastansatte!AdOlF lArsEnadolf.larsen@fellesforbundet.orgtrykk: Andvord Grafisk as,et Staples selskapRedaksjonen ble avsluttet 23.november.Her er det god plass tilflere som har lyst væremed på å lage TgM!Når det gjelder stoff og andre henvendelser, ta kontakt med Adolf på telefon 22 80 98 75.De grafiske overenskomstene20 foreventningsfulle deltakerefra Harstad i nord til Grålumi sør stilte opp på kurs på Thorbjørnrud.Tre dager i oktobervar satt av til grafisk tariffkurs.Tekst og illustrasjonKristin Mulleng SezerVi skulle blant annet få en kort innføringi den kollektive arbeidsretten, og degrafiske overenskomstenes historie. Høreskanskje kjedelig ut, men det er alltidinteressant å lære noe nytt, og få akseptfor at man faktisk kan mer enn man tror.Deltakere fra de fleste overenskomstområdenevar til stede og vi haddemange gruppeoppgaver hvor vi fikk utveksleterfaringer som tillitsvalgte.Dette er noe av det mest nyttige medslike kurs, at man får høre hvordan dehar det i andre bedrifter, og hvordande løser problemer som oppstår på sinarbeidsplass. For bransjen vår er ikkefritatt for dem, og vi møtes med en hissignedbemanningsprosess i mange bedrift-erfor tiden.Historie og utviklingNiels Killi startet som innleder, og haddeen grundig presentasjon av de grafiskeoverenskomstenes historie og utvikling.Vi var fem personer fra Ogf på kurset,og det er spesielt gledelig at det var nettoppKristiania som fikk sin første avtalei 1851. Det var typografene som varførst ute, og denne avtalen regulerte kunarbeidstid og betaling. De første avtalenevar lokale og gjaldt kun den byen avtalenvar laget for. Den første landsomfattendeavtalen kom først i 1913, og der var ogsåtypografene først ute.I dag er det seks landsomfattendetariffavtaler innenfor de grafiske fag ogbransje.Det er startet utvalgsarbeid for å slåsammen flere av disse. Først ute er avisogpakkerioverenskomsten. Dette varogså grunnen til at flere fra pakkerienedeltok på dette kurset, slik at de skullelære mer om avisoverenskomsten.Den grafiske tradisjonenVi fikk høre om viktigheten av klubberog klubbarbeid. Her ble det pekt på dentillitsvalgtes oppgaver og klubbens rolle.Lokal forhandlingsstyrke har pregetden grafiske bransjen, og vært en sterktradisjon.Alt kan det forhandles om, og overenskomsteneer minstebestemmelsersom kan gjøres bedre i lokale forhandlinger.Mange bestemmelser som i utgangspunktetvar lokale, har etter hvert kommetinn i overenskomstene våre.I den senere tid har styrken til detlokale leddet blitt svekket, og det har blittdesto viktigere at de sentrale tilleggeneer gode. Vi fikk videre en gjennomgangpå de tariffestede ordningene som GU,UGE, Grafisk stipendordning og LOsutdanningsfond. Disse er det viktig åbenytte seg av i etter- og videreutdanning.I mange tilfeller kan man fådekket hele kursavgiften gjennom disseordningene.Sentrale emnerKnut Øygard ledet oss gjennom utvalgtesentrale emner i overenskomstene. Deter alltid bra å sette fokus på de viktigstebestemmelsene vi har i avtaleverket.Fra 1. januar 2013 vil innleide fravikarbyråer og bemanningsselskap bliomfattet av overenskomsten i innleiebedriften.Da skal lønns- og arbeidsvilkårvære de samme som for de ansatte iinnleiebedriften. Fra samme tidspunktkan bemanningsselskap omfattes av deordinære overenskomstene, ut fra hva deutleide arbeidstakerne jobber med.Den kollektive arbeidsretten er et omfattendetema, og det ble bare tid til enkort innføring i denne. Fra krangel medsjefen til arbeidsretten – tvistebehandlingfra A til Å, var tittelen på temaet.Det ble lagt opp til en dialog med kursdeltakerne,og man kunne stille spørsmålunderveis. Deltakerne kom også medproblemstillinger som de ville ha besvarti forhold til egen arbeidsplass, og omavtaleverket hadde blitt fulgt der. Oghvordan skulle man løse det hvis avtaleverketikke var blitt fulgt?GruppeoppgaverVi fikk flere gruppeoppgaver vi skulleløse underveis. I den gruppen jeg varmed i, var det en svært engasjert gjeng.Det var heller ikke alltid vi var enig i løsningenevi skulle frem til.Åpning for tolkning i avtaleverketer nok en del av grunnen til dette, fordiavtalene våre inneholder mye synsing.I tillegg var det også diskusjoner påhvilke paragrafer som skulle brukeshvor. Hvilke som var best egnet til åoppnå det beste resultatet for den enkeltearbeidstaker.Var det best å bruke Arbeidsmiljøloven,Hovedavtalen eller overenskomsten?En kombinasjon av alle egnet segsom regel best.Takk for noen fine dager med flinkeinnledere og flotte, aktive deltakere.2TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2012 TYPOgrafiskemeddelelser - desember 20123


Et lite stykke IslandIsland har knapt 380 000 innbyggere.Av disse bor ca halvparten i hovedstaden Reykjavik.Hovednæring er fiske og fiskeprodukter.I dag er Island ledet av Alltinget i Reykjavik.Det avholdes presidentvalg hvert fjerde år.Presidenten på Island deltar ikke i dendaglige politiske debatt.gammeldags bokbinding. Her fikk vi engod kopp kaffe og omvisning.Alle nordmenn burde ha spesiell interesseav å bruke en time eller to på å sehva våre forfedre vikingene puslet medpå Island for tusen år siden. Også vi. Selvom Islands historie er forholdsvis kort,er den veldokumentert av herremennsom Snorre Sturlason og nært knyttet tilvår egen historie. Turen gikk derfor tilNasjonalmuseet. Her var det blant anneten håndskriftutstilling som startet medruner hugget i fjell til skriften vi kjenneri dag håndskrevet på pergament.Kvelden ble avsluttet på en restaurantav ukjent navn, men som til gjengjeld gavoss en matopplevelse vi sent vil glemme.Noe vi fort mistet kontrollen på var antallretter som ble plassert foran oss. Detvar kjøtt og fisk i alle former og fasonger.Rått, kokt, grillet og stekt. Og da vi troddevi var mette hadde måltidet så vidt begynt.En flott avslutning på en flott dag.I naturenKlokken ni lørdag morgen ventet to stkarctic trucks utenfor hotellets inngang.Dette er virkelig biler som er bygd forterreng. Litt malplassert på en motorvei,men når bilene vrenger av veien og begynnerå kjøre oppover elven og nedoversteinura, som du ikke trodde var mulig,så er de i sitt rette element. En fantastisktur som tok oss over fjellet til Tingvellir,Islands gamle tingsted fra årene rundt1000 e. Kr. Videre gikk turen til Geysirhvor vi fikk se Strokkur i aksjon. Et utrolignaturfenomen som er akkurat likefasinerende som på film. Isbreen Hofsjøkullfikk vi også oppleve på nært hold.Bilene lot seg selvfølgelig ikke stoppe avat veien tok slutt, breen var vei god somnoen. Gullfoss fikk vi også med oss. Herfikk vi i oss en deilig matbit før vi gikkned og beundret den vakre fossen.En lett sliten gjeng kom tilbake tilhotellet for å ta en høneblund og gjøreseg klare til nok en kveld ute.Atter en gang hadde våre islendingervalgt en utmerket restaurant. Fisk sto ifokus og er det noe Island er god på så erdet fisk. Det har virkelig vært en nytelseå spise i Reykjavik.Søndag var avreisedag. Flyet gikkikke før om ettermiddagen så vi har godtid til å se oss litt om i Reykjavik by.Buss til Keflavik, en rolig flytur i solnedgang,alle fikk bagasjen og en litt slitengjeng takker for turen. Det har vært enfenomenal tur. I morgen er en ny arbeidsdagog vi har fått masse faglig inspirasjon.Og også mange minner og situasjonerog prate om og le av. Takk for turen.Og ikke minst takk for støtte fra bådeGrafisk Utdanningsfond og Oslo grafiskefagforening.En engasjert gjeng som gransker arbeidene til islandske kollegaer.Etter lenge å ha pratet om åreise på studietur er det endeligblitt noe av.Vi har snakket om Italia,Danmark, Sveits, Skottland ogflere andre spennende bokbinderdestinasjoner.Til sluttfalt valget på Island.Tekst Kristine BekkevoldFoto Hans Petter SyversenVi er så heldige å ha to islendinger ivårt firma med gode kontakter i bransjenog masse lokal kunnskap. De syddesammen et kjempefint program for turenslik at vi fikk oppleve noen av de fantastiskeseverdighetene som øya har å by på,sammen med en god porsjon faglig stimuli,blant annet firmabesøk hos noen avvåre islandske bransjekollegaer.Torsdag morgen møtte vi opp på Gardermoen.Været var bra og vi håpet virkeligat vi fikk med oss finværet over. Vi sattsom klistret til vinduet da vi nærmet ossSagaøya. Et helt fantastisk landskap medvulkaner og isbreer sett i fugleperspektivog ikke en sky på himmelen.Det sto en buss og ventet på oss påKeflavik, og etter litt klabb og babb medJulius Ørenberg Bokbinderi AS påstudietur 20. – 23. september 2012.bortkommen bagasje bar det avsted tilden Blå lagune. Det var som å kjøre påmånen. Et goldt landskap uten noe annenvegetasjon enn litt mose på den vulkanskesteinen. Utrolig fasinerende.Og mer fasinerende blir det når vi ankommerden Blå lagune. Vannet er hvittsom melk og vi svømmer rundt med hvitvulkansk leire smurt i ansiktet. Velværeer vel det eneste riktige ordet å bruke.Dampbadstue, vanlig badstue og bar ibassenget. En absolutt pangstart på vårtopphold på Island.Etter noen timer i bløt dro vi videretil Reykjavik og sjekket inn på vårthotell, Center Hotel Thingholt. Det låmidt i smørøyet med det meste i gåavstand.Her pakket vi ut og slappet avnoen timer før vi skulle ut å spise enbedre middag på en av byens aller besterestauranter, Perlan. Den roterende restaurantenligger litt utenfor sentrum,bygget over byens seks store vanntårn oghar en fabelaktig utsikt over Reykjavik.Nydelig mat og god service.Faglig innhold og historieFredagen var satt av til faglig innhold.Dagen startet tidlig med solid frokostog en liten gåtur til Boka og SkjalasafnSedlabanka Island. Dette er et stort bibliotek/arkivog et lite håndarbeidsbokbinderihvor en av våre sjefer SigurjonEinarsson hadde læretiden sin. Her vardet mye spennende å se. Det var virkelighåndarbeid på høyt nivå og vi fikk en engasjertdirektør til å vise og forklare. Detvar som å dra tilbake i tid både når detgjaldt teknikker og utstyr. Vi følte ossmed andre ord som hjemme.Turen gikk videre til vår egen tid ogdigitaltrykkeriet Pixler. Vi mister vårkjære kollega Pètur som flytter tilbaketil Island, og dette er hans nye arbeidsplass.Pixler driver den sjeldne kombinasjonendigitalt trykkeri og litt godT.h.: Detalj franasjonalmuseet.Lengst t.h.: Et lite utvalgmed sirlig utførthåndforgylling.4 TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2012 TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2012 5


Splitter nytt avistrykkeriDet kommer ikke bare gladnyheterfra avissektoren for tiden,men her er en: Over nyttårdrar Nr 1 trykk Innlandet i ganget helt nytt avistrykkeri på Biri.Tekst Kjetil LarsenFoto Adolf LarsenHvis du kommer kjørende fra Oslo, liggerBiri noen kilometer forbi Gjøvik. Sålangt er stedet mest kjent for Biri travbane.I de siste månedene har imidlertidet nytt bygg vokst opp her. Nr 1 trykkInnlandet, som er en del av Amediakonsernet,bygger nytt trykkeri som skalerstatte dagens trykkerier i Gjøvik og påElverum.– Alle som jobber i dagens trykkerierog ønsker å være med over til det nyehar fått fortsette, kan klubbleder ved Nr1 trykk Gjøvik, Øystein Engen fortelle.De ansatte og tillitsvalgte føler at de harvært relativt godt involvert i et prosjektsom har vært på trappene i mange år.Det meste nytt –noe fra DagbladtrykkBåde bygg og presse er helt nye, menCTP og deler av pakkeriutstyret kommerfra nedlagte Dagbladtrykk.Trykkmaskinen er en MAN RolandUniset avisrotasjon med en fals og firetrykktårn. Pressa kan kjøre inntil 64 sidermed 4-fargerstrykk på alle sider. Hvis detkreves flere sider kan man kjøre legg påforhånd og rulle disse opp på pakkeriet,for så å stifte dem inn i avisa når hovedleggetkjøres. Det er satt av plass til ettrykktårn til hvis det skulle bli behovfor det i framtida. Pressa er utstyrt meddet mest avanserte innen fargestyring ogregisterkontroll fra svenske DCOS, noesom gjør det lettere å ha riktig og jevnkvalitet på avisene gjennom hele opplaget.Maks fart ved enkelproduksjon er37500 eks pr. time, ved dobbelproduksjon76000 eks. Maskinen har semiautomatiskplateinnspenning.Pakkeriet har mange muligheter forinnstikk av bilag, produksjon av trimmedeprodukter og produkter som skalha et eget omslag. Pakkeriutstyret kommerfra velrenommerte sveitsiske Ferag.Bygget er tilpasset arbeidsflyten i etavistrykkeri; papiret kommer inn i denene enden på samme plan som rullstelleneog avispakkene går fra pakkerietpå transportbånd rett ut til bilene pådistribusjonsrampa. Totalt er det investertcirka 75 millioner kroner på bygg og likemye på maskiner.Lav bemanning – høy produksjonHele dette anlegget skal betjenes av 12personer fordelt på to skift. Det er trepersoner på pressa og tre i pakkeriet. Avdelingenedeler kjørebu.– Men vi er ikke presentert for noenplaner om at yrkesgruppene skal gåom hverandre. Med så få folk tror jegalle vil ha nok med sitt, sier klubblederEngen.Trykkerneskalitilleggtilpresseogrullstell, også ta i mot filer og kjøre platerpå de to CTPene.Produksjonssjef Arne Skau kan fortelleat redaksjonene sender ferdige sidertil førtrykksavdelingene ved Nr 1 trykkpå Lillestrøm eller Larvik, som så senderfiler med ferdig utskutte former tilBiri. Trykkerne skal så fordele jobbenemellom de to CTPene og kontrollerekvaliteten på platene.– Produksjonen vil bestå av 6-7daglige titler og like mange ukentlige,sier Skau. – Onsdag kveld vil det blitravelt, for det er da de fleste av de ukentligeproduktene skal trykkes. Opplageneligger fra 25 000 eks og nedover. Ioppstartsfasen vil det være en personekstra til å holde styr på plateutkjøring påonsdager.På pakkeriet skal tre personer håndterepakkelinjene, innstikk, opprull ogeventuell trimming. De to skiftene gårfra kl. 14.00-22.00 og 22.00- 02.30. Deter fire kvelder og seks netter i syklusen.– Det er i hvert fall sånn det ser ut nå,sier klubblederen. – Hvis det kommerflere produkter eller andre endringermå det jo diskuteres. Løpende vedlikeholdskal gjøres på kveldsskiftet førDagfinn Johansen, Øystein Engen og gjest fra Lillestrøm Christian Bøhm.dagens produksjon starter.Administrasjonen består av to personerpå dagtid. Nr 1 trykk Innlandettihører det samme selskapet innenAmedia-konsernet som Nr 1 trykk påLillestrøm, og vil få hjelp til administrativetjenester derfra. Konsernet planleggerå etablere et eget selskap for alletrykkeriene på sikt.Mekanisk og elektro er det eksternefirmaer som skal ta seg av. YIT har detekniske installasjonene, og har sendtegne folk på kurs på MAN fabrikken.Det mekaniske skal ivaretas av et lokaltmekanisk verksted.TgM kommer tilbake med ny reportasjenår anlegget er idrift, da har de kanskjeogså en løsning på hvordan ferieavviklingskal løses innenfor den planlagtebemanninga…Fellesseminar for klubbene i Nr 1 TrykkKlubbygging er ofte enunderprioritert aktivitetmange steder, også hos oss.Av Anne RønningsbakkI vårt tilfelle har det ført til dårligeresamhold, mindre aktivitet blant medlemmer,og vi som tillitsvalgte har tiltider følt oss veldig alene i fronten.Som ett ledd i samarbeidet, og i arbeidetmed å slå sammen grafisk klubbog pakkeriklubben, kom vi i klubbstyrenei vår til at her måtte noe gjøres.Vi inviterte styrelederen i Amedia,Roar Flåthen, til fellesklubbmøte påLillestrøm – det kunne du lese om iforrige nummer av Typografiske Meddelelser.Videre la vi, ambisiøst nok, opp til tohelger med klubbseminar på Sørmarka.Måtte favne alle, også søndagsavisprodusenter,vettu.Det kokte ned til at ingen meldte seg tilhelg nummer to, så den ble avlyst, menvi var cirka 20 stk som stilte til lunsj,på et nyoppusset Sørmarka, lørdag 29.september.Gjennom et innholdsrikt døgn underkyndig veiledning av Terje Fjellum,gikk vi gjennom noen av utfordringenevi har i Nr1Trykk i dag med vektpå hvor vi kan bli bedre når det gjelderinformasjon til og involvering avmedlemmene. I en hektisk hverdag erdet fort gjort å bli fanget av møtekalenderen.Til tider har vi knapt tid tilå snakke med oss selv mellom slagene.Dette vil, hvis vi greier å settenoen av ideene ut i livet, forhåpentlighjelpe oss til å bli bedre og mersammensveiset som klubb(er).Vi hadde også en veldig hyggelig lørdagkveld med god mat og samvær. Vivar den eneste gruppa på Sørmarkaden helga, noe som naturlig gjorde atvi holdt sammen.Ut fra diskusjonene og de punktenesom kom frem under seminaret, anbefalteTerje i første omgang følgendeprioriteringsliste• Faste åpningstider på klubbkontoret.• Informasjon ut til medlemmer –opprette e-postliste og rydde påtavler.• Valg av skifttillitsvalgte.• Skiftmøter/ha møter på skiftene –spesielt under forhandlinger.• Valgkomité – velges på medlemsmøte.Greier vi å gjennomføre noe av dette,samt ha et oppfølgingsseminar tilvåren, der hver enkelt av deltakernedenne gang tar med seg én hver, ervi på god veg til å bli det vi vil være,stolte, sterke og solidariske trykkeriogpakkeriarbeidere.Vi vil anbefale flere å arrangere slikeseminarer, enten man sliter som oss,eller ikke. Det finnes midler å få i forbundettil gjennomføring.6 TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2012 TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2012 7


garantier for fortsatt drift. Erfaringeneer at garantier fra en ledelse ikke er noeverdt, innvesteringer er det eneste som erreelt. Da blir så mye kapital bundet opp,at dette overstyrer eventuelle trenderog urasjonelle argumenter som ledelsenlærer på lederkursene.I stedet for en ny presse kom det samtalermed Aller-Trykk om samarbeid ogfusjon. Og på tross av en klar forvissningom det ville kostet arbeidsplasser, var degrafiske klubbene ved begge bedriftenepositive, det samme var de lokale ledernei Norge. I de danske konsernene samarbeidetman overhodet ikke, og planeneble lagt til side.To alvorlige herrer: Trond Olimb (t.h) og Kjetil Larsen på HMT etter stans i produksjonen.Siste blad er stiftet på Frysja«Trykking er ikke en del av vårkjernevirksomhet, men en viktigdel av verdiskapningen.»Etter denne uttalelsen iEgmontkonsernet i 2002 varegentlig skjebnen til trykkerieti Norge beseglet. Etter det hardet handlet om å holde flestmulig ansatte i arbeid lengstmulig.Tekst og foto Adolf LarsenTgM har samlet tre sentrale aktører frade siste års klubbarbeid på HjemmetMortensen trykkeri. To av dem er tidligereklubbledere; Kjetil Larsen (2006-2010) og Tron Olimb som var den sisteklubblederen på trykkeriet. Tanken er atbåde klubben og bedriften fortjener noenord ved reisens slutt, men uten at vi skallage en ny begravelsesreportasje. Som enbonus ønsker vi å lære noe av dem somsto i sentrum.For å hjelpe oss med et kritisk blikkog distanse har vi invitert Roar Eilertsenfra Defacto. Roar har vært en sentral rådgiverog samtalepartner for begge klubbledernegjennom årene.Innvesteringer og fusjonsplanerIkke mange år før den famøse uttalelsenfra konsernet, så framtida temmeliglys ut for trykkeriet. I 2000 ble det kjørti gang både en ny 3000 fra Heidelberg påtrykkeriet, og en ny Ferag samlestifterpå binderiet. Økonomisk var tidene lyse,med god inntjening. Etter den klare markeringenfra styret i Egmontkonsernetom framtidig trykkerivirksomhet, somkom som en følge av at flertallet i konsernetmente framtida lå i andre nisjerenn trykking, ble det svenske trykkeriet ikonsernet avviklet.Så fulgte noen rolige år for organisasjoneni følge klubblederne, men i 2006utgikk det bud fra det danske konsernetom at det europeiske nivået for trykkingskulle identifiseres, og deretter innføres,for trykking av blader i Norge ogDanmark.Kjetil, som da hadde overtatt somklubbleder etter Dag Johanson, fortellerom markedsundersøkelser som varmer villedende enn klargjørende, og enutstrakt befaring i Europa på jakt ett-ertrykkerier med lavest mulig bemanningpå pressene. På tross av det vedtatteprinsippet om trykkerivirksomheten, bledet også i denne omgangen lokket medmulige innvesteringer hvis de ansatte«viste litt mer samarbeidsvilje». I praksis,derimot gikk investeringsprosjektetover til et rent rasjonaliseringsprosjektmed all oppmerksomhet på trykkpriser.– Det klubber alt for ofte gjør feil i enslik fase, presiserer Roar, er at de blandersammen løfter om investeringer medNy ledelse, og klare alternativerI stedet for det, som etter Tron og Kjetilssyn kunne blitt en konkurransedyktigenhet, ble alt arbeid fra 2008 rettet innmot rasjonalisering og sparing. Det vilsi bare på trykkeriet, for i forlaget skulledet investeres – i utvikling av nettbaserteløsninger. 80 prosent av inntektene komfra trykkeriet…Det dannet seg en nå opposisjon motforverrede betingelser, men flertallet varvillige til å strekke seg langt i innsparinger,på grunn av alderssammensetningenhos de ansatte.Her vil Eilertsen inn i diskusjonenigjen, og bemerker at fagbevegelsen etterhans syn i hovedsak skal si ja tildeltakelse i rasjonaliseringstiltak. Men,understereker Roar, det er veldig demobiliserendemed stadig nye forverringer,og ganske tidlig må klubben stille noenspørsmål før de blir med videre. Hvilketrusler er reelle? Det er lett, spesielt foruerfarne tillitsvalgte, å vurdere ledelsensutspill etter personlige trekk, mens demangler en analyse av maktforholdene.Tron og Kjetil svarer at for ikke å fåsplittelse i klubben, for eksempel mellomunge og eldre medlemmer, bruktede medlemsmøter, avstemminger omviktige avgjørelser og informasjon tilalle medlemmer så snart det skjedde noe.De hadde også flere sosiale tiltak somskøytemesterskap og fester for å styrkesamholdet.Ny eier – nye tider?Før salgskortet ble spilt kom det nyledelse. Ny konserndirektør ble AnneBritt Berentsen og Jon Urdal, med bakgrunnfra Arcus og Elanders, ble ny dagligleder for trykkeriet.Fra da gikk det unna. Først kom denoverraskende beskjeden at trykkerietskulle selges til danske Stibo ved envirksomhetsoverdragelse, og at 60 millionerkroner skulle spares uansett omdet ble salg eller ikke. Her er Olimb ogLarsen enige om at klubben strakk segfor langt. Kantina og mange av de sosialetiltakene forsvant, og det skulle være fullgjennomgang av alle avdelinger.De ansatte skulle ned 10 prosent ilønn. Spesielt at denne forverringen blegjort permanent er et vedtak klubblederneikke er stolte av. Men, som Kjetilsier, det var noen flotte spareseminarerpå Losby gods!– Også var det viktig at noen i klubbstyrettok fri fra produksjonen for åkunne forberede seg på linje med ledelsen,understreker Kjetil. Det var ogsåhelt sentralt, poengterer han, at vi brukteavtaleverket for å få bedriften til å betalefor klubbens egen konsulent og at vihadde en solid klubbøkonomi. Og ikkeminst at klubben hadde samtalepartneresom kollegene ved Egmont Magasiner iKøbenhavn og Roar i Defacto.Prosessen med Stibo skar seg totaltda de danske interessentene skulle gåløs på pensjonsavtalene. Etter å ha gåttflere runder med stadig nye krav om forverredebetingelser. Klubben fikk ansvaretfor at forhandlingene havarerte og demener bruddet var en lykke for de ansatte.I påsken 2009 kom så vedtaket fraDanmark om tre års videre drift, men davar grensen nådd for de ansatte når detgjaldt videre innsparing. Og i september2012 ble siste bladet produsert.Olimb er selvfølgelig ikke fornøydmed utgangen, men han er fornøyd meddet klubben har fått til når det gjeldersluttpakker og løsninger for de eldste ansatte.De som var nærmest pensjonsalderer sikret ansettelse i bedriften fram til 62år. Mange har også gått til Aktietrykkeriet,mens Olimb selv skal jobbe påFrysja minimum ut desember. Han erogså forespurt om et engasjement iSaudi-Arabia hos dem som har kjøpt utstyretfra HMT, men det har han ikkesvart på ennå.Olimb har hatt mange gode år påHMT, og er ikke verken bitter eller desillusjonert.Han syns han har hatt godnytte av både Eilertsen og Ogf, men leggerikke skjul på at foreningens posisjonble litt svekket i sluttfasen.– Det var mange som reagerte påen litt arrogant holdning når det gjaldtproduksjonen av forlagets blader. Det varspesielt det siste medlemsmøte på trykkeriethvor temperaturen ble vel høy, ogrepresentanten fra avdelingen ble oppfattetslik at for Ogf sin del kunnebladene like godt bli produsert på enbedrift i Danmark med tariffavtale. Deter heller ikke til å stikke under stol atmange hadde en overdreven tro på Ogfsmuligheter til å handle, avslutter Olimb.– Kampen vår ble hemmet av at viville sikre flest mulig av medlemmeneen verdig avslutning med AFP, oppsummererklubblederne. Men om ikke kampenble kronet med seier, fikk vi 12 årsekstra drift, og mange fikk også pensjonog leve av. I ei tid hvor fagbevegelsensholdninger ikke står sterkt og hvor det åeie et trykkeri ikke betyr noe for kapitalen,er ikke det så verst resultat. Åjobbe på Hjemmet Mortensen Trykkerikunne heller ikke være så verst, siden detbare var forhandlingsutvalget som toksluttpakke i prosessen, mens ungdommenfortsatte!8TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2012 TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2012 9


HER AVHOLDES NM I MEDIEGRAFIKERFAGETGlade vinnere i yrkes-NM. 1. plass: Joakim Viken. 2.plass: Ida Solbaklken Sæterdahl og 3. plassen gikk til Helen Fjeld Langgrid.Varemesen på Lillestrømen morgen i begynnelsen avnovember: Busslast på busslastmed ungdomsskoleeleverkjøres opp til hovedinngangen,dørene åpner og ungdommenevelter ut.Tekst og foto Kristin von HirschEvent: Andre konkurransedag i Yrkes-NM.Utenfor i regnværet tevles deti det truede smedfaget og i gravmaskinføring.Hall A, B og C syder av folk. Pølsemakerlærerenfra kjøttfaget snakkerengasjert om læremetodene som har fåttsøkningen opp med førti prosent de tosiste årene og gjennomføringsgraden opptil hundre. Hemmeligheten? Hele skoletideni bedrift. Enten selvstartet elevbedriftmed ekstern hjelp fra skole og fagfolk, elleri allerede godt etablerte bedrifter deryrkesstolthet henger sammen med knakendegode pølser. Elevene trives, blirflinke og ansvarsbevisste. På standensteker og serverer de pølsesnabber til tusenvisav nysgjerrige ungdommer. Køenhos ismakeren er lengst, og brett medskillingsboller bys frem hos bakerenmens frisørene danderer hår på levendeog dukker, og det sys, snekres, bygges,sveises, dreies, tegnes, repareres, kokkeleres,roboteres, serveres. Helsefagarbeidernekjører helsefagimpro som konkurranseform,og rundt hjørnet får en frivilligbesøkende førstehjelp av ambulansesjåførene.Hos blomsterdekoratørene gårdet i kreativt oppsatte brudebuketter,rundt hjørnet kan alle som vil bli forevigeti fotostudio, og nå og da overdøveslarmen fra tusenvis av ungdom i fri flytmellom standene av en snerrende motor.Her avholdes NM imediegrafikerfagetInngjerdet og sentralt plassert sitter sekskonsentrerte typer ved hver sin datamaskin,med ryggen vendt mot publikum.Mediegrafikernes grunnposisjoner som kjent med nesa i en diger skjerm,men på skjermen produseres det til gjengjeldover en lav sko. Farger, fonter, linjer,former, tekst, bilder. Det ene grafiskeproduktet etter det andre trylles frem iløpet av de tre dagene konkurransenvarer. Morgenøktene besettes av hoveddeltakernei Yrkes-NM, ungdom mellom17 og 23 år i skole eller læresituasjon,alternativt helt nyutlærte mediegrafikere.Ettermiddagsøktene er satt av til deltakerei årets elevkonkurranse, der seks utvalgteelever fra MK2 får prøve seg. Førstedags arbeider er allerede utstilt og forbipasserendeog tilskuere bes høflig oma avgi stemme. Hvilken logo, hvilkenmaskot er best? Hvilken reklamefolder?Årets tema for begge gruppene er sterkog sunn takeaway-mat. Chillien er gjenganger.Andre dags oppgave bygger videre påarbeidet fra første dag. Lærlingene erderfor i ferd med å konstruere og designeemballasje for det samme produktetde allerede har laget logo, maskot ogklistremerke for. Hva emballasjen angår:ingen stablekriterier, men strekkode, ingredienser,pluss redesign av en resirkuleringslogoskal på plass, ellers frittfrem. Verktøykasse? Adobepakka.Fokus og utfordringerTidligere NM-vinner og deltaker i EMog VM i yrkesfag, Rino Martinsen, hardenne gangen inntatt rollen som dommer.Han forteller om en superfokusertgjeng som har kastet seg over oppgaveneog arbeidet konsentrert og medstor iver. Men én, Joakim Viken, fikk ennervepirrende og oppstykket førstedagpå grunn av gjentatte krasjlandinger påden ene maskinen etter den andre, – somviste seg å ha rot i en korrumpert font.Nå ser han ut til å ha det helt fint med emballasjeoppgaven.Ansvarlig arrangør for mediegrafikerneunder Yrkes-NM, Anne CappelenGrandt fra Opplæringssenteret for visuellkommunikasjon, kan bekrefte at «noeer det alltid».– Første dag kan være stress og kaosfor mange, så ordner det seg andredagen, og de merker ikke engang hordeneav ungdom som står rett bak demog ser. De er langt inne i det de holderpå med.På spørsmål om hva deltakerne selvser som de største utfordringene er tidsaspektettilbakevendende, for det kreverat man evner å jobbe effektivt og fokusertmed veldig stramme marginer. I tilleggskal man være kreativ hele tiden.For at det skal være mulig er det kjempeviktigat de tekniske ferdighetene sitter ifingertuppene. Inspirasjonsinnhenting erogså en liten utfordring når man er avskåretfra både nett og «turgåing».Hvem vant?Under fredagens premieutdeling vistedet seg at Joakim Viken, lærling hosGrøseth og mannen som sleit medkrasjlandinger, gikk ut som seierherre.Gratulerer Joakim! Andre plass tilfaltConcorde-lærling Ida Solbakken Sæterdalog på tredje kom Helen Fjeld Langgrindfra 07.Alt i alt besøkte over 25000 ungdommermellom femten og atten varemessapå Lillestrøm disse dagene. Det er fjerdeår på rad at Yrkes-NM arrangeres. Åretsarrangement er hittil det største, med280 deltkere, 125 dommere, og over 30yrkeskonkurranser.Trykkefaget er ikke representertunder NM. Rolf Wesenberg fra Opplæringsenteretsier det er et kostnadsspørsmåli og med at lærlingene er fåog maskineriet som behøves er kostbart.– Men vi stiller med trykkere underEM og VM.Euroskills til NorgeUnder medaljeseremonien på Lillestrømkunne utdanningsminister KristinHalvorsen annonsere at hun har fåttflertall for å søke Euroskills til Norge i2018.– Norge har aldri tidlige arrangertinternasjonale yrkeskonkurranser. EtEuroskills i 2018 vil sette kvaliteten iyrkesfagene på kartet. Vi ser at dennetypen konkurranser bidrar til å økeskolemotivasjonen for elevene, og ogsåfolks bevissthet rundt dette med yrkesfagene,sier Halvorsen.PERNILLE HJERPSETH, MK2, MAILANDVIDEREGÅENDE SKOLE, AKERSHUSHELEN FJELD LANGGRIND –LÆRLING HOS 07, OSLOIDA SOLBAKKEN SÆTERDAL –LÆRLING HOS CONCORDE, OSLOBENDIK BERNÅS –LÆRLING HIS 07, OSLOCHRISTOFFER WILHELM LARSEN –LÆRLING HOS MERKURTRYKK, OSLOJOAKIM VIKEN –LÆRLING HOS GRØSET, OSLO10TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2012 TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2012 11


Her avholdes NM i mediegrafikerfaget forts.Vinnere skolekonkurransen: 1. plass: Donjete Haziri. 2. plass: Morten Hillbom.3. plass: Mathias Hagebakken LienOver: Første runde erendelig over.Th.: Juryen i arbeid.DELTAKERE I YRKES-NM:HELEN FJELD LANGGRIND –LÆRLING HOS 07.JOAKIM VIKEN –LÆRLING HOS GRØSET.BENDIK BERNÅS –LÆRLING HOS 07.IDA SOLBAKKEN SÆTERDAL –LÆRLING HOS CONCORDE.PERNILLE HJERPSETH –MAILAND VGS, AKERSHUS.CHRISTOFFER WILHELM LARSEN –LÆRLING HOS MERKURTRYKK.DELTAKERE I SKOLE-KONKURRANSEN:DONJETE HAZIRI –DRØMTORP SKI, AKERSHUSMORTEN HILLBOM –DRØMTORP SKI, AKERSHUSMONA ANGELTUN –RØYKEN, BUSKERUDMARTINE HAGEBAKKEN –GJØVIK, OPPLANDMATHIAS HAGEBAKKEN LIEN –GJØVIK, OPPLANDANNE CATHRINE KNUDSENKLEVEN –MAILAND LØRENSKOG,AKERSHUSDEN GLADEVINNERJoakim Viken kommer fra Nord-Odal iHedemark. Han gikk tre år på Sentrumvideregående i Kongsvinger.– Jeg ville ha studiekompetanse, menhadde også bestemt meg for å bli lærling.Det er jo praktisk lærdom som teller mestfor et fag som dette, og jeg ville tett på virkeligheten.Etter endt tredjeår tok Joakim kontaktmed opplæringssenteret i Hedemark, og såi Akershus, samt Opplæringssenteret.– Der fikk jeg hjelp av Rolf Wesenberg.Samtidig søkte jeg på egenhånd, så jegvar til intervju tre steder og endte med å fåtre tilbud om læreplass. Ikke akkurat forventet,så det var moro. Og så valgte jegGrøseth. Grunnen var en veldig engasjertleder som fortalte at de var i utvikling pådesignområdet. Det hørtes spennende ut.Jeg hadde jobbet som markedsansvarlig iungdomsbedrift, der jeg drev med logoerog designutvikling, og fikk på følelsen avat jeg kunne fortsette i dette sporet hosGrøseth. Dessuten er det en liten bedrift, –vi er bare fem designere, så da er det størremuligheter for å bli godt tatt vare på.I mai 2013 går Joakim opp til svenneprøven.– Læretiden har vært helt fantastisk.Mye bedre enn hva jeg hadde håpet på,or jeg har fått lære ting jeg ikke troddejeg skulle få lære. Blant annet web. Det erjeg som lager og driver websidene for bedrift-en.Jeg har også vært på NHO og holdtforedrag for elever om det å være lærling.Kjempemorsomt. Og jeg har fått jobbe medstore foretak, som Coa Cola… Vært på møter… Fra dag en har jeg blitt behandlet somen vanlig ansatt og fått de utfordringenesom følger med. Jeg trives veldig godt, såjeg håper egentlig at jeg får fortsette etterendt læretid, men hvis det ikke blir slik, harjeg også tro på at jeg skal finne et annet brasted.I 2013 deltar Joakim i WorldSkills iLeipzig.Motstand mot endringer – sluttstrek for GPSEtter at TgM har gjennomførten runde intervjuer på noen avde lokale bedriftene som deltari GPS-prosjektet var tankenat vi skulle avslutte med etkritisk blikk fra sidelinjen.Av Adolf LarsenFoto Tommy NormannEn av dem som har fulgt prosjektet frastart er Harald Meyer Ottho, heretterHarald, som er konsulent hos HartmarkConsulting.Konsulenten er ikke helt enig at hans betraktningerkommer fra sidelinjen, menføler seg mer som deltaker i prosessenmed oppgave å drive den framover. Ogikke minst er det han som har hatt kontaktenmed bedriftene, og sett til at detlokale arbeidet har fungert.I tillegg til Harald har også Gun BenteJohansen fra Hartmark fulgt prosjektet,med sine kunnskaper innen endringsledelse.Harald er ikke uten erfaring fra grafiskområde, men i helt andre roller ennden nåværende. Utdannet siviløkonom,med tre år i Orkla Media på salgssiden,tre år som markedssjef hos en dagligvareleverandør,to år som leder i etgründerselskap og fjorten år som leder iTetra Pak. Et selskap med mye trykking,men i en annen størrelse enn de som hardeltatt i GPS.Få deltakere – bra innholdHeller ikke konsulenten er fornøyd meddeltakelsen. Det startet med fjortenbedrifter og havnet på ni i siste runde.– Den manglende oppslutningen er etresultat av at flere av bedriftene er så småat ledelsen daglig er tungt inne i selveproduksjonsprosessen og har lite tid tilovers for prosjekter. For andre er detutenforliggende faktorer som har gjortat de ikke har fullført prosjektet. I tillegger det ikke til å stikke under stol atdette prosjektet skiller seg ut fra de tidligere,som har vært temmelige uforpliktende.Denne gangen skal hele prosessenmunne ut i konkrete og nye forretningsplaner,presiserer Harald.– Men, så er mulighetene for konkreteresultater desto større. Alle deltakernehar forstått at bransjen ikke kan snusmed noen felles samlinger, og jeg menerat de som har jobbet hardt lokalt har fåttmye ut av innsatsen, forsetter han.Harald tror at forståelsen for endringsledelsesom et fag har sunket innHarald Meyer Ottho, er konsulent hosHartmark Consulting.hos de fleste av deltakerne. Selv om detteskal være et partsbasert prosjekt menerhan det er helt nødvendig for resultatet atledelsen i bedriftene stiller opp og «eier»prosjektet, og setter av tid.– At det er motstand mot endring ibransjen er udiskutabelt, ellers haddebedriftene vært på et annet og bedre stedi 2012, utdyper Harald.”Det ville i så fall være ethelt revolusjonerendeskifte, fra taktikken omå sitte stille, til alleandre konkurrenter harforsvunnetInvestering som medisinI forrige nummer av vårt medlemsbladbeskrev vi hvordan strukturrasjonaliseringeni papirindustrien ble drevet gjennomav en samlet bransje. En av grunnenetil at noe slikt har vært umulig ivår bransje er etter vår mening den manglendebransjetenkning som har hersket igrafisk i flere tiår. Eller manglende styrkei bransjen, og bransjeforeningen.Dette er ingen karakteristikker somHarald vil underskrive på, men han trekkerselv fram en av de observasjonenehan gjorde tidlig i prosjektet, nemligat bransjens aktører gjenspeilte ufatteligmye optimisme. Og det meste av denubegrunnet!– Her var det mye å ta tak i konstatererhan. Grafisk er vel den eneste bransjeni Norge som ikke er rasjonalisert –kapitalen har investert andre steder ogfor få ledere makter å få eierne til å forståat bransjen må endres, og få dem til ågå inn for konkrete tiltak i egen bedrift,konkluderer han.Hjelp til alle?– En annen av dine påstander underveisi prosjektet er at de som gjør det bester de som er mest kritiske til egen rolle.Det høres ut som mye av den tidligerearrogansen i bransjen er på retur?– Et dilemma i slike prosesser, hvorbransjen, og ikke enkeltbedrifter involvert,er om man spesielt skal bidra tilat de dårligste får mest hjelp, forklarerHarald. Årsaken til at det er feil strategier todelt; tiltakene blir et tynt lag somskal smøres ut over mange. Og det eradskillig lettere å få bedrifter som tjenerpenger til å tjene mer, enn å løfte dem ibunnen opp fra røde tall i regnskapet.– En av påstandene til prosjektlederGrjotheim har vært at det i tider hvordet er som dårligst at kundene skal oppsøkes.Det ville i så fall være et heltrevolusjonerende skifte, fra taktikken omå sitte stille til alle andre konkurrenterhar forsvunnet?– For det første deler jeg Grjotheimsbetraktninger når det gjelder strategi idårlige tider. Og her snakker jeg av erfaring;det er én tjeneste kundene droppertil og med før trykksaker. Og det erkonsulenttjenester, poengterer Harald.– Jeg er innsatt i skrekkhistoriene ominvesteringsstrategien i grafisk, med altfra scannere til 8-fargemaskiner, menjeg mener bestemt at en annen virkelighetsforståelsenå er etablert. Mangeav deltakerne har kommet opp med nyeplaner for bedriften hvor de skal oppfyllekundens ønsker, til dels med tjenesterogproduksjonsomerlangtutoverdentradisjonelle bransjen. Deltakerne harogså delt erfaringene under veis, bådenår det gjelder praktiske opplevelser, oginnhold i forretningsplanene.– Vi har fått en orientering mot merfaktabasert tenkning: Hvor stort ermarkedet, og hva vil kunden betale? Ogikke minst må bransjen ut av den unikesituasjon de er i, med familiebedrift-ersom gjennom mange år har puttetpenger inn i bedriften og ikke tattnoen ut,avslutter Harald.12TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2012 TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2012 13


Ungdomstur til HamarInnleder Ann-Helen deltok også her, på lag med HakonHalldal (bildet).Flere nye fjes var med på turen, og på søndagorienterte Kjetil Larsen om aktivitetenetil Ogf, og det ble gruppearbeid der tema varny fane for foreningen. Til slutt ble det avholdtvalg av nytt undomsutvalg, som nå består avleder Carsten Østby Håkonsen, nestleder TrymBerglie, Håvard Kløvås og Line Marie Madsen.Interessen for ungdomsgruppa har vært stabilhele året og med en slik tur friskt i minnethar vi tro på godt oppmøte også i året som kommer.Først med juleavslutning 14. desember,og arbeid med rekruttering av nye medlemmergjennom 2013. Forhåpentligvis vil den relativtferske tradisjonen med høsttur for ungdommen væreet trekkplaster for nye lærlinger som ikke helt klarerå bestemme seg for om fagforening er noe de vilvære en del av før de ser hvor morsomt vi kan ha detsammen!Har du lyst til å følge med på hva ungdomsgruppaholder på med av kurs og aktiviteter?Meld deg inn i Facebookgruppa vår:Oslo grafiske Ungdomsgruppe, http://bit.ly/GrafiskUngHåkon Halldal og Ann-Helen Bergan Amundsen er klare til start på gocartbanen.Etter fjorårets suksess medkurs og hygge på Scandic hotellpå Hamar bestemte vi oss forå gjenta bedriften også i år.18 deltakere var med på diskusjonom verving, svennefest oggokart-kjøring.Av Carsten Østby Håkonsenleder i Ogf, ungdomsutvalgFørste helga i oktober var 18 representanterfor ungdommen i Ogf på Hamar.Mange av medlemmene har tatt svennebrevden siste tiden – i alt seks svennerskulle feires. Det ble derfor arrangertsvennefest etter svartekunstlaugetseldgamle regler fredag kveld. Stig OveKubberud, Jørgen Knudsen og KjetilLarsen stod for den høytidelige seremoniender de nye trykker- og mediegrafikersvennenelovet å yte sitt beste forfagets framtid og holde gamle tradisjoneri hevd.Lørdag fikk vi besøk av Ann-HelenBergan Amundsen fra LO Oppland, sominnledet med foredrag og ledet diskusjonom hvordan vi kan rekruttere flere medlemmertil fagbevelsen. Etter litt gruppearbeidkom det flere gode forslag til tiltakog effekter som kan virke positivt pårekrutteringen. T-skjorter, mer aktivitetpå sosiale medier og diverse markedsføringsprodukterer eksempler på detsom kom fram, og som vi kan jobbe videremed.For å styrke samholdet i gruppa og gideltakerne et friminutt, tilbragte vi ettermiddagenpå Hamar Gokart der vi gjennomførteet timelangt Le Mans-løp medflere lag. Her var det flere kreative innspill,blant annet hadde Rino Martinsentrådd til med kroppsmaling og logofor laget sitt, The Crushers. Vinnernepå, og kanskje også utenfor banen, varTeam Honeybadgers, med Stig Ove Kubberud,Line Marie Madsen og JørgenKnudsen som satte beste tid, men ogsåstilte med spesialproduserte gensere!Julebord!i Sagveien 24, fredag 14. desemberTYPOgrafiskeMEDDELELSERFrist for materiell som skalvære med i neste nummer måvære i redaksjonen 1. mars.Bladet kommer i postenuke 11.Vi arrangerer julebord for våre unge medlemmer til og med 35 år.Dørene åpner kl. 18.00Velkomstgløgg, julemat, øl, vin og mineralvann.Spør om de vil bli med, da vel!Egenandel kr 50 betales til kontonummer 9001.06.06151(merk betalingen «U-julebord + navn»)Påmelding innen 10. desembertil avd850@fellesforbundet.org14 TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2012 TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2012 15


Blanketter ved en utfartsveiAlle som har kjørt riksvei 4 utav Oslo har sett det gule byggetmed en digelpresse på verandaenlike før rundkjøringa vedGjelleråsen. Det er her Didriksenpapirindustri produsererblanketter og forretningstrykksaker.Det har de gjort siden1890.Tekst Kjetil LarsenFoto Adolf LarsenVi blir tatt i mot av de to dagligelederne og største aksjonærene ibedriften, Torkil Horne og MagneBorgen. Borgen har jobba i bedriftennesten fra begynnelsen, i hvert fall fra1970. Han kan fortelle at det var rundt 30ansatte da han begynte. I dag er det 7ansatte med stort og smått.Bedriften lå tidligere i Apotekergata,ikke langt fra Aftenpostens trykkeripå den tida, og historien forteller at nårbegge bedriftene kjørte i gang maskinenesvaiet den gamle trebygningen kraftig tilforskrekkelse for forbi passerende.Blanketter i en virtuell verdenDidriksen Papirindustri er spesialist iproduksjon av blanketter, og mange avoppdragene er gjengangere fra de sammekundene.– Blanketter er nok ikke det segment-etinnen grafisk produksjon som vokser,men det er fremdeles god etterspørseletter våre produkter, sier daglig lederMagne Borgen.– Blanketter på sammenhengendebane går tilbake. Det er først og fremstselvkopierende sett og laserblanketter vilever av nå.Et annet produkt som nesten er heltborte er fakturabrev med giro. De flestesom fremdeles sender ut regninger påpapir printer dem selv, eller får produsertdem på bedrifter som driver med variabeldata.– Vi må vel erkjenne at nettbank ogregninger på mail er kommet for å bli, deter jo sånn vi betaler våre egne regningerogså, sier Borgen.Bedriften er både direkte leverandørtil sluttbruker og underleverandør tilandre trykkerier, og mener de har klartdenne balansen godt opp gjennom åreneuten å tråkke noen på tærne.– I dag omsetter vi for om lag 12-13millioner og har positive resultater.Hovedgrunnen til at vi klarer det er engod og stabil stab som er fleksible og villigetil å ta i et tak når det trengs. Vi iledelsen jobber også på ferdiggjøringog tar i mot varer. En av fordelene medå være en liten organisasjon er at vi kankaste oss rundt og levere på kort tid hvisoppdrag haster.Langt hår og læregutthjemBedriften er ikke plaget med stor gjennomtrekk.I de senere årene har folki gjennomsnitt vært ansatt i 16-17 år.Aller lengst har Kai Sørli vært her. Hanhar faktisk vært ansatt helt siden han begyntei bokbinderlæra i bedriften i 1968.– Det var jo i starten av hippi-tida, ogjeg husker far min gav meg beskjed om atjeg måtte klippe håret hvis jeg skulle hasjanse på jobb. Så det gjorde jeg, og fikkjobb. Siden vokste det nok litt ut igjen,forteller Sørli, men da var jeg jo ansatt!Jeg bodde på læregutthjem like ved detgamle Rikshospitalet. Der var det veldigBEDRIFTS-BESØKstrengt og jeg husker vi måtte være inneklokka elleve om kvelden. Det blir jo endel skurkestreker når det er så mangeungdommer på et sted. Jeg kom jo fralandet og lærte bygutta å gå på epleslangpå vestkanten!I læretida og i årene etter var det innbindingav protokoller som utgjorde myeav arbeidet på bokbinderavdelingen. Idag betjener Sørli en samlemaskin forblankettsett.– Denne maskinen fikk vi kjøpt da detbrant hos Wittusen og Jensen for en delår siden. De hadde akkurat kjøpt maskinen.Den sto nedpakka på brygga ogplutselig hadde de ikke noe sted å gjøreav den. Vi fikk kjøpt maskinen billig, ogde ble kvitt et problem.På ferdiggjøringsavdelingen møter viHåkon Nilsen mellom store og små maskiner.Avdelingen er utstyrt for de flesteformål. Her hersker han stort sett aleine,Håkon Nilsen bestyrer ferdiggjøringsavdelingen.men får hjelp fra sjefene når det er ekstramye å gjøre.SmalbanerotasjonPå trykkeriet har det også skjedd omveltningerde siste årene. Fra å ha bådeboktrykk og ark offset, er det nå kun formularrotasjonertilbake. Tre i tallet. Tomaskiner kjører fra rull til ark, og haregne innfargingsverk. På den måtensparer de utgifter til å kjøpe ferdig fargetpapir, og slipper å ha et utall papirvarianterå holde styr på. Den siste rotasjonenstår på loftet. Der er den ganske myealeine, for den kan bare kjøre formularerpå løpende bane og det er det ikkeså mange som bestiller lengre.– Vi har jo en arkmaskin igjen også,sier Borgen, det er en Vinge. Det er jo enmeget fleksibel maskin som vi bruker tilkrasjtrykk, stansing og andre ting.Det er trykkerne Marco Moreno ogJuan Mota som betjener trykkmaskinene.Marco har jobbet ved bedriften i 5år, og Juan i 13, han er også blitt medeieri bedriften.Trykkeriet blander også sin egenfarge på en Colormatic fargeblandingsmaskin.De kjører såpass mye spesialfargerat det er mer lønnsomt å blandefargene selv fremfor å kjøpe dem ferdigblandahos trykkfargeleverandøren. Detvar Bjelland, en av de tidligere eierne,som var med å utvikle maskinen.Filer inn – plater utBjørn-Ove Stensbøl regjerer i ensommajestet på førtrykksavdelingen. Hanhar ansvar for filmottak og produksjonav trykkplater, satsarbeid, korrekturerog noe kundekontakt.- Fordi vi har mange jobber som gåri opptrykk for de samme kundene erdet ikke noe problem å holde unna foren mann, sier han. I ferier og ved annetfravær stepper Torkil Horne inn. –Jeg pleier å holde meg tilgjengelig påtelefon når jeg er borte, så kan jeg gisupport hvis de skulle sitte fast i problemerde ikke klarer å løse når jeg ikke erher!Da har TgM fullført turen rundt på alleavdelingene ved Didriksen papirindustri,en hyggelig bedrift helt i utkantenav Oslo. Men hvem var Didriksen?Se det er det ingen som veit svaret pålenger…Trykker Marco Moreno.Kai Sørli (tv) sammen med daglig leder Magne Borgen.16 TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2012 TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2012 17


Halvårsmøte med pensjonsforedragMang av de frammøtte fulgte nøye med i presentasjonen av de nye reglene for AFPsom ble presentert av Hilde Nordstoga fra firmaet Steenberg & Plathe.Til årets halvårsmøte hadde viinvitert en ekstern innleder tilet foredrag før forsamlingengikk løs på de ordinære dagsordensakene.Tekst og foto Adolf LarsenÅrets innleder var Hilde Nordstoga frafirmaet Steenberg & Plathe. Firmaet erblant de fremste ekspertene på pensjon,og Ogf har tidligere brukt ansatte derfrabåde i et medlemsmøte om AFP, og somkonsulent i enkeltsaker for medlemmer.Hilde gikk gjennom regler både forfolketrygden, som nå også har muligheterfor uttak fra 62 år, og regler for nyAFP-avtale.Det var en aktiv forsamling som fikktatt opp det de hadde av spørsmål, ogsom fikk gode svar.Da avdelingens leder ønsket velkommen,og åpnet halvårsmøtet var det 29medlemmer til stede i Sagveien.Etter de formelle vedtektspunktenefikk forsamlingen høre beretning forperioden fra avdelingens årsmøte i mars.Av den framgikk det at avdelingen harfortsatt sitt prosjekt med organisasjonsarbeider.Der er Kjetil Larsen nå ansatt,etter at Merete Warsla sa opp sin stillingi april.Det har vært arrangert et jubileummed boklansering, og hele markeringeninkludert bokprosjektet, kom på 30 000under budsjettet på 150 000.Som avslutning på avdelings innsamlingsprosjektfor et eget grafisk forbund iPalestina, er det blitt arrangert en studieturfor 10 medlemmer.Beretningen fortalte også om fusjon-er,nedleggelser og nye tariffavtaler.Det framgikk at avdelingens medlemstallminsker sakte, mens økonomiener under kontroll.Etter dette gikk halvårsmøtet over tilbehandlingen av de innsendte forslagene,som alle var fra styret.Tradisjonen tro ble det bevilget pengertil deltakelse for barn fra Palestina iNorway Cup, og til annonser i NorskFolkehjelps medlemsblad.Halvårsmøtet vedtok også en oppfordringom at styret organiserer en innsamlingtil de ledige medlemmene i forbindelsemed julen.De siste to forslagene refereres her isin helhet:«I anledning Ogfs 140 års-jubileumbevilges 25.000 kroner til arbeidet medå få laget et nytt minnesmerkeover Osvald-gruppa.Arbeidet er godt i gang medrepresentanter fra mangeLO- forbund. Komiteen ledesav Hans Felix, leder i EL& IT- forbundet, som har garantertfor 200.000 kroner.Et foreløpig budsjettoverslagregner med en pris for heleprosjektet med et nytt minnesmerkepå ca. 2,2 millioner.»«Halvårsmøtet i Ogf er positivetil at Fellesforbundet iinnværende tariff-periode skal drive utvalgsarbeidmed arbeidsgiverne om tariffavtaleneinnen sivilområdet.Utvalget skal videreføre utvalgsarbeidetfra forrige tariffperiode ogarbeide videre med å redigere og tilpasseoverenskomstenes bestemmelser medhenblikk på å harmonisere de tre overenskomstene,Oslo grafiske fagforeningmener at forbundet skal utnytte denunike posisjonen som skifte av tariffmotparttil Norsk Industri kan bety forsamarbeidet, og benytte utvalgsarbeidettil en rask harmonisering av overenskomstenepå sivilområdet.Prinsipielt mener Ogf at også overenskomstenfor kartonasjeområdetburde være med i dette arbeidet, ellerbli knyttet til utvalgsarbeidet etter atNorsk Industri har overtatt ansvaretinnen NHO fra 1. januar 2013. Ogf viladvare mot en videre utvidelse avIndustri overenskomsten før våreoverenskomster, utenom avisområdet, erharmonisert og slått sammen til en overenskomst.»Halvårsmøtet oppnevnte deretter valgkomitefor årsmøtet i 2013, før det vartid for mat, drikke og prat til langt påkveld!Tidligere leder i Norsk grafisk forbund,Roger Andersen hygget seg og haddemange gode råd å komme med.To tidligere klubbledere. T.v. Kjetil Larsen og NielsEdvard Killi.APPer og annetOgf har tidligerearrangert kurs med fagrelatertetemaer med stordeltagelse.Denne ideen ble plukket oppigjen og alle medlemmer somjobber med Indesign ble inviterttil et kurs i regi av IGM hvor manskulle få en introduksjon i produksjonav APPer i regi av IGM.Dette var åpenbart noe somtraff; fire minutter etter at invitasjonenble sendt ut var de 15plassene på kurset fulltegnet!IGM hadde bare kapasitet til åarrangere et kurs til før jul, menheller ikke det var nok til at allesom var interessert fikk plass.Totalt var det nesten 70 personersom meldte sin interesse for kurset.- Det er hyggelig at så mangeav våre medlemmer fant dettekurset interessant, og styret i Ogfhar på planen for neste år at vi vilsatse på liknende arrangementer.Det å kombinere fag og fagligpolitisketemaer på kurs har ogsåvært diskutert, sier leder av Ogf,Terje Fjellum.- Hvis noen av våre medlemmerhar ideer på temaer detønskes kurs i er vi glad for å fåtips, både kurs som kan brukes ifagforeningssammenheng og somman kan ha profesjonell glede av.- Dette kurset var midt i blinkenfor meg og det jeg driver med,sier Ida Nygaard som driver forseg selv som grafisk designer.– Kurset var veldig kompakt, ogjeg skulle ønsket at det varte littlenger. Jeg håper foreninga vilkomme med flere liknende kurs.Jeg synes også det var hyggeligog nyttig at foreningslederen varinnom og snakket litt om hva somforegår der.Ogf sender ut informasjon direktetil de medlemmene vi har e-postadressentil i tillegg til å sende tilklubbene. Derfor er det viktig ågi oss beskjed om hvilken e-postdu ønsker å få tilsendt informasjontil, hvis du for eksempel vilvære raskt ute for å melde deg påarrangementer.NYTT FRA BYENGratulerer med svennemedalje!Ogf gratulerer Linn Therese Andersenmed bestått svenneprøve og med svenneprøvemedaljei mediegrafikerfaget. Deter noen ytterst få blant svenne- og fagbrevkandidatenehvert år som får denneutmerkelsen, som gis til kandidater somleverer et svennestykke langt utover deten kan forvente. - Jeg er kjempeglad forutmerkelsen, sier Linn, som nå har ethalvt års engasjement ved 07 Oslo hvorhun også gikk i lære. – Hvis det er muligvil jeg gjerne fortsette i denne bedriftenhvor jeg trives veldig godt. Og gjernejobbe enda mer med design og kreativeoppgaver etter hvert. Linn er, i likhetmed de fleste som har gått i lære i mediegrafikerfaget,medlem av Ogf og aktiv ivårt ungdomsutvalg.Fra Opplæringssenteretmeldes det at de, i tillegg til sine lærlingkurs,arrangerer kurs for ufaglærtei bransjen. De tilbyr teorikursfor ufaglærte med fartstid i mediegrafiker-,trykker- eller bokbinderfaget.Som dermed har mulighet til åavlegge svenneprøve som praksiskandidater.Videre tilbyr de kurs i digitaltrykkfor printeroperatører og andre somønsker å heve sin digitale kompetanse.Ta kontakt med Rolf Wesenberg påtlf. 905 99 784 ellerrolf@opplaringssenteret.no fornærmere informasjon og tilbudNilz og OttoFor de av dere som tror dette er denpopulære sangduoen fra din ungdom, såmå vi korrigere oppfatningen. Dette eret resultat av en fusjon i Oslo sentrum.Bedriftene som slo seg sammen i høst erOtto Stenersen trykkeri og Nilz Trykkerier.De har vært naboer i Hausmannsgatei mange år.De er nå delvis samlokalisert påsamme adresse. I tillegg beholder Nilzsin avdeling i Oslo Kongressenteret medkundemottak og digitaltrykk.Ikke vet vi om fusjoner er den senestetrenden innen grafisk, noe som kanskjeikke hadde vært dumt, men vi kan meldeom en til. Fra årsskiftet blir det fusjon iStanseveien. Merkur Trykk og FlexiTrykk går sammen til en bedrift. Sommed den forrige er det også her snakk tobedrifter med ulik teknologi.Merkur har spesialisert seg på offsetproduksjoni større formater, mens Flexihar offset opp til A3, og i tillegg en avdelingmed digitaltrykk og storformatutstyr.Den nye bedriften vil ha 46 ansatte ogen omsetning på 90 millioner.Aftenposten og Media Trykk NorgeHer er prosessen i full gang, og det erikke så mange opplysninger som eroffentlige. I Aftenposten er de klare medinnplassering av mennesker på annonseavdelingen.Det er vedtatt at konsernetskal bygge opp et eget annonsesenter pålik linje med andre aviskonsern. Senteretskal plasseres i Kristiansand.For de ansatte på desken er situasjonenuavklart.I Media Norge Trykk Oslo er det forhandlingerom nye skiftavtaler. Trykkeriethar mistet VGs helgemagasintil Danmark, og Aften blir vedlegg imorgenutgaven fra 2013.AIT-OttaEn av Ottas største arbeidsplasser erslått konkurs. AIT Otta AS er den enestenorskeide trykkeribedrift som hadde førtrykk,trykk og innbinding under sammetak for alle typer bokproduksjon.Trykkeriet, som var eid av Aktietrykkerieti Trondheim, har gjennom mangeår vært en ledende bedrift innen mangfoldiggjøringav grafiske produktersom romaner, skole- og lærebøker ogtidsskrifter.Tidligere i høst kom vedtaket om åavvikle offsettrykkeriet, noe som dengang ble begrunnet med at lønnsomhetenhar gått ned og konkurransen i trykkeribransjen,særlig fra Baltikum, harøkt de senere årene. Forlagene i Norgehar også bestilt færre bøker i år.Nå er altså hele bedriften lagt ned.18 TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2012 TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2012 19


ABC for skriftinteressertebokanmeldelseChristopher Haanes er en av demest profilerte formidlerne avskriftkunnskap i Norge.I sommer utga han den lekrelille boka «ABC for voksne».Av Torbjørn Eng, DagbladetBoka består av korte artikler om hver enkeltav vårt alfabets bokstaver. Her formidleshistorisk informasjon, personligeoppfatninger, det være seg antipatier ellersympatier for enkelte skrifttyper, anekdoter,påpekninger av særegenheter vedbokstavenes former, samt annet snadderfor skriftinteresserte.Haanes er en svært dyktig kalligraf,som ikke bare har skapt seg et navn iNorge, men også gjort seg bemerketinternasjonalt med sin bredpenn. Artiklenei boka står i oppslag med hansvakre, håndskrevne bokstaver, trykt isvart og rødt.Kalligrafi basert på den karolingiskeminuskel er det viktigste grunnlaget forvåre bokstavformer, og kalligrafi haralltid vært en inspirasjonskilde forformgiverne av typografiske skrifter.Det var derfor naturlig for kalligrafenChristopher Haanes å lage en skrifttypeselv (Litterat, for Cappelen Damm2008).På bokas omslag omtales Haanes ogsåsom typograf. Selv uten fagbrev i typografier han utvilsomt kvalifisert i typografien.Det er interessant å merke seg atnå når fagbrevene i grafisk bransje lyderpå mediegrafiker, er hedersbetegnelsentypograf tilsynelatende ledig.Boka inneholder masse informasjonog kan gi inspirasjon til å ytterligerefordype seg i skrifthistorien, bokstavenesformer og skrifttypenes detaljer.Haanes skriver f.eks. at Times NewRoman (brødskriften i Typografiskemeddelelser) ikke er en spesielt god antikvaskrift:den «mangler sjarm, vitalitetog spenst». – Ja, Times er nok ikke etspennende valg i dag. Men hva er en godskrift? Times har svært god lesbarhet,og vil etter min mening for alltid væreen del av skriftrepertoaret på nivå medf.eks. Garamond og Bodoni.«ABC for voksne» er satt med AdobeGaramond på 40 sider. Boka har softcoverog er trådheftet. Den er trykt idigitaltrykk av Zoom Grafisk AS. Omdet er trykkmetoden som er årsaken tilat detaljer i skriftbildet er noe svekket viljeg ikke uten videre påstå, men jeg vet atforfatteren selv hadde foretrukket offsettrykk.Boka koster kr 150,- fra nettbokhandelenAudiatur (audiatur.no).«I den grad det er mulig å ha en favorittbokstav så er min en romersk majuskel R», skriver Christopher Haanes i boka.20TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2012


Rapport fra OGFsPalestina-turMuren og palestinsk flytningeleirVi som hadde trukket det lengstestrået og fått være med tilPalestina møttes på Gardermoen.Ingen av oss hadde vært derfør, og vi var ganske spent påhva som ville møte oss. De flesteav oss hadde vel en forestillingog mening om Israel-Palestinakonflikten på forhånd,men som det skulle vise seg, énting er teoretisk kunnskap, noehelt annet er å oppleve selv!Med oss hadde vi reiseleder, Tone GranbergLøvlien fra Dagbladet, en veteranmed 12 opphold i Palestina bak seg, og TomasGrøndal, som har vært med til Vestbreddenen gang før.JERUSALEM, AL RAM, RAMALLAHFørste dag gikk med til omvisning i Jerusalemsgamleby med Suheil Khader, PGF-TUs (palestinsk LO) ansvarlige i Jerusalem.Fra toppen av bymuren var det en fantastiskutsikt over byen, som er delt inn idet muslimske, det kristne og det jødiskekvarter. Vi gikk i søndagsstille gater nedVia Dolorosa til kirken over Jesu grav. Vipasserte også huset som Ariel Sharon okkupertei den muslimske delen av byen,med israelsk flagg og en svær tradisjonelllysestake på taket. Han har aldri bodd der,det var en politisk markering.Voldsomt inntrykk gjorde den politisketuren dagen etter gjennom de israelske bosettingene,de palestinske flyktningeleireneog de mange checkpoints gjennom den famøsemuren. Vår meget gode guide dennedagen var Abu Hassan, som viste oss hvordanflyktningeleiren Shufa er omringet avmuren på alle kanter med bare ett passeringspunkt.Innbyggertallet er raskt voksende,men de har ingen ekspansjonsmuligheter.Det har derimot bosetterne, med vakrehus, hager, gatebelysning og renovasjon.Al Ram er en bydel i Jerusalem som harblitt delt av muren, slik at de som bor på«gal» side plutselig bor på Vestbredden ogmå ha tillatelse for å komme inn i egen by,på skole, jobb og besøke familie. Bor du iJerusalem og er gift med en fra Vestbreddden,får du ikke innreisetillatelse for ektefellen,og barn har ingen rettigheter til forekselmpel skolegang.Abu Hassan tok oss med til familier somblir kastet ut av hjemmene sine av jødiskeultraortodokse aktivister fra Jewish DefenseLeague i USA. Ungdommer mellom16 og 20 år fra denne organisasjonenhar bl.a. overtatt halvdelen av huset til endame på 93 år og hennes sønn. De kommerover på turistvisum hver tredje måned,sover hele dagen og spiller høy musikkhele natten for å plage dem.I Ramallah, fungerende hovedstad påVestbredden og sete for selvstyremyndighetene,dro vi via Arafats grav til et møtemed Ahmad Aton, medlem av nasjonalforsamlingenfor Hamas, flerårig beboer av israelskefengsler og i «husarrest» i Ramallah.Fremdeles sitter 15 parlamentsmedlemmerfra alle partier i israelske fengsler.Deretter besøkte vi ministerråd JanDybfest på det norske representasjonskontoreti Al Ram (på den «riktige» siden avmuren). Han fortalte at palestinerne er heltavhengige av giverlands donasjoner for åoverleve, og Norge er leder for giverlandene.Han bekreftet ellers det Abu Hassanfortalte, om enn i litt mer diplomatiskevendinger.TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2012 21


Skolejentene i Qalqilya ved checkpoint på vei hjem blir kontrollert hver dagav væpnede soldater. Fotos: Lisen Doxrud, Else Ruud og Simon StoresandPå gata i NablusMøtene ble kanskje litt lange for noen...Sperringer i Gamlebyen i HebronMiddagen var hjemme hos Suheil Khaderog hans kone Fadwa, en utrolig hyggeligkveld etter alt det uhyggelige.NABLUSNablus var på sett og vis hovedmålet forreisen vår, med besøk i Palestinsk LO oggrafisk forbund. Sistnevnte har de sistetre årene fått støtte fra OGF for å reetableredet grafiske forbundet, og vi skullese hvordan de har nyttiggjort seg støtten,hva de har gjort og oppnådd og hvordande ser på fremtiden. Her var vi da ito dager med møter, workshops og omvisninger.Vi traff en rekke representanterfor palestinsk grafisk fagbevegelse, nestenalle var blitt medlemmer de siste treårene. De fortalte oss om sine problemeri forhold til okkupasjonen og til egen regjering.De arbeidet med opplysning ogrekruttering blant arbeiderne, de var opptattav helse og sikkerhet på arbeidsplasseni forhold til arbeidsgiverne. Forbundetteller nå 1500 medlemmer under lederenAbd Alkareem Lefdawi. Palestinsk LOjobbet med regjeringen i forhold til minstelønn.Det er et problem at de kun harkontakt med medlemmer i Gaza på videolink,at de ikke kan besøke medlemmeri Jerusalem og at mange arbeider for israelere,der de betaler full skatt, men har ingenrettigheter.I en av møtepausene besøkte vi Nablusbrannstasjon, der de fortalte om den israelskeoffensiven under den andre intifadaeni 2002, da de to utkjørslene ble sperretmed tanks og 28 brannmenn ble stengtinne på stasjonen i 16 dager. Gikk de ut,ble de skutt. Der satt de og kunne bare sepå alle brannene rundt i byen.Vår guide i Nablus, Majdi Shella, tokoss med til flyktningeleiren Balata fra1948, med 48 000 innbyggere. Her varforholdene ganske ubeskrivelige, med såknøttsmå hus og så trange smug at dagslysetknapt kunne skimtes! Vi besøkteet kvinnesenter, som med støtte fra flereland og FN, organiserer en rekke kurs ogselger kvinnenes håndarbeider.Det ble ellers tid til besøk på såpefabrikk,rundtur i byen, renselse på byenshamam og et hyggelig aftensbesøk hjemmehos Abd Alkareem Lefdawi og hanskone Saana.QALQILYADenne byen ligger helt på grensen til Israelog har 60 000 innbyggere, stuet sammenpå 4 kvadratkilometer, omringet av murerog gjerder på alle kanter, som skillerdem fra jordene sine. Innbyggerne er hovedsakeligbønder. Vi besøkte guvernøren,Rabieh Khandqji, som fortalte at debare hadde adgang til jorden sin tre gangerom dagen, tre kvarter hver gang, noesom gjorde det nesten umulig å komme tilmarkedene med varene sine i tide. Vi opplevdeen skolebuss med småpiker, som mågjennom sperringene to ganger om dagen,og som ble bordet av soldater med maskingeværhver gang – for security reasons! Vibesøkte er bonde som hadde fått gårdensin delt av muren. Overalt er det bosettingersom må «beskyttes».Mange av innbyggerne må arbeide inne22TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2012


Israelske soldater skjøt hull i familiensvanntank i Hebron.Israelske soldater i Gamlebyen i JerusalemForbundsleder AbdAlkareem Lefdawii Israel, og de møter opp midt på nattenved en gedigen checkpoint for å være sikrepå å komme seg tidsnok på jobb om morgenen.Her blir de stående i kø i timesvisog så sluset igjennom som kveg. Kommerde ikke igjennom i tide, mister de jobben.BETLEHEM OG HEBRONVi dro til Hebron med et kort stopp i Betlehemog besøk i Fødselskirken som vartettpakket med turister/pilegrimer.Hebron er den største byen på Vestbreddenmed sine 250 000 palestinske innbyggereog ca 500 ulovlig bosatte israelere. De blirpasset på av 4000 soldater, væpnet til tennene,som løper rundt i gatene eller sitter påen rekke kontrollposter rundt i byen. Oppgaventil disse ultraortodokse jødene er å trakasserepalestinerne ut av hjemmene sine,så de kan overta «sitt hellige land». De sitteri øverste etasje i markedsgatene og kastersøppel og poser med urin ned på varerog mennesker og skyter med paintballkuler!Palestinerne prøver å beskytte seg ved åhenge opp plastduk og nett over gatene.Mens vi gikk gjennom gamlebyen, kom4-5 soldater plutselig løpende og dro medseg en ung gutt på ca 14-15 år. Vi løp ettersammen med to damer fra en kanadiskobservasjonsgruppe. Det likte soldatenedårlig, pekte på oss med maskingeværene,men lot gutten gå, så denne gangen slapphan med skrekken.Abu Hassan tok oss med til en lutfattigpalestinsk familie der israelske soldaterhar drept to av sønnene, inntatt familienstoppetasje om natten til soveromog skutt hull i vanntanken deres på taket,alt for å overta huset deres. Hebron var entung opplevelse!JERIKO OG DØDEHAVETDødehavet ligger på jordens laveste punkt,ca 400 m under havoverflaten. Fathy Khdiratfra Jordan Valley Solidarity Committeeviste oss hvordan israelske bosetterefaktisk har stjålet alt vannet ved å boreved kildene og legge dem i rør. Slik har deovertatt palestinernes engang så frodigefrukthager, henvist dem til gold ørken ogtil å kjøpe alle varer og vann i dyre dommerfra sine okkupanter. Før okkupasjonenhadde dalen et innbyggertall på 320000, nå etter 44 år er det bare 60 000 igjen.På denne tiden har det blitt bygget 36 bosettingermed 7000 kolonister, og de eier98% av vannet.Khdiratsorganisasjon bygger skoler og sykestuerfor palestinerne i området, som er forvisttil små brakkebyer uten strøm og vann.Etterpå fikk vi en dupp i Dødehavet også var det å vende nesen hjemover, medsterke opplevelser i bagasjen. Den sistefikk vi på flyplassen i Tel Aviv, der vi blegjerdet inn i over en time og deretter blenoen plukket ut til «forhør», med truslerom at det ville gå oss ille hvis vi løy, ogde hadde sine metoder til å finne det ut....Inntrykkene har vært mange, gode ogvonde, men jeg tror ikke noen av oss villevært dem foruten, så stor takk til OGFsom tok oss med.På vegne av delegasjonenLisen DoxrudTYPOgrafiskemeddelelser - desember 2012 23


Ny lærebok i grafisk trykkArbeidere av annen rangbokanmeldelseI den grafiske bransjen harbruken av digital teknologieskalert de siste tiårene.Av Ottar SkarsteinFremfor alt gjelder det førtrykksområdet.Men etter hvert er også trykkerensarbeidsområde langt på vei blitt digitalisert.Trykkeren benytter digitale verktøytil styring og kontroll av trykkprosessenog av trykk-kvaliteten. Både computertil-plateog digitale trykkpresser betjenesnå av trykkere. Det gjør at trykkerenogså må ha kunnskaper om filformater,fargemodeller og fargestyring, omstandarder for reproduksjon og trykk, ogom de måleteknikkene som benyttes tilkontroll av farger og trykkparametere.Som tittelen indikerer, har boka «Trykkingi den digitale tidsalder» særlig fokuspå det nye som er kommet til i trykkerfagetde siste årene. Som lærebok forfaget grafisk trykk er boka blitt et tidsmessigog godt læremiddel for den somskal lære faget og bruken av de digitaleteknikkene som er kommet til.Forklaringer og informasjon er formulerti et språk som er godt forståelig forleseren. Prosesser og faguttrykk er godtforklart, slik at de som skal lære trykkerfagetfår tilgang til god fagkunnskap påOttar Skarstein har svennebrev på området trykk og førtrykk (mediegrafiker). Han var i 26 årfaglærer (adjunkt med tillegg) i i grafiske fag. Siden august har han vært pensjonistSven Erik Skarsbø«Trykking i den digitale tidsalder -lærerbok i trykkerfaget».Fagbokforlaget 2012265 sider, 17 x 24 cm, tospråklig utgavetrykt i firefarger. Kr 398,-.Oslo Grafiske FagforeningsPensjonistforeningVi ønsker alle OGF pensjonister velkommentil vårt møte onsdag 16. januar kl. 12.00 påOppsal Samfunnshus.Tidligere LO-leder Yngve Hågensen vil innledeom LOs rolle i samfunnet i fortid og nåtid.Vi kan også opplyse om at møtet12. desember ER AVLYST pga foreningensjuletur til Liatoppen.Styreten forståelig måte. Men boka er også velegnetfor faglærte trykkere som vil oppdatereseg faglig.Lærebøker utgis nå i stor grad som kombinertelæremidler. Ved siden av ei bokhar læremidlene en digital nettressurs.Så også denne boka. Nettressursen inneholderkontrolloppgaver, utdypninger,animasjoner og linker til relevante nettsteder.Kontrolloppgavene er interaktivei den forstand at en får vite om svareneen gir er riktige. Nettressursen er ikkeavsluttet, men er dynamisk, fortellerforlaget. Det betyr at den kan kompletteresmed mer stoff når det er ønskelig.Det kan være fordi leserne etterlyser fordypninger,eller fordi utviklingen i fagetkrever det. Fornuftig nok har nettressursenogså en spalte for rettelser.Jeg gratulerer Fagbokforlaget og forfatterSven Erik Skarsbø med et godt gjennomførtlæremiddelprosjekt.Vil du være med?Vi i redaksjonen i TgM har aldri vært mange.På grunn av at to medlemmer i redaksjonen harmistet arbeidet på Hjemmet Mortensen trykkeri,og er overført til annet forbund er vi nå endafærre.Vi vil ha kontakt med dere som vil være med.Enten du vil komme med ideer, eller skrive. Ellervil være med å gjøre bladet vårt bedre på andremåter!Ta kontakt med redaksjonen.Adolf Larsen på mobil 97527464adolf.larsen@fellesforbundet.org.Når debatten om vikarbyrådirektivetraste på det varmesteble vi motstandere gjortoppmerksom på at europeiskfagbevegelse jublet for direktivetog «så på det som en storseier». Dette er en sannhetmed store modifikasjoner, omikke en rein løgn.Av Petter Vellesen,leder Oslo Bygningsarbeiderforening,Fellesforbundet avd 603Selv om direktivet inneholder bestemmelserom likebehandling har det ført tilen kraftig innskrenkning av handlingsrommetfor fagbevegelsen og andre somvil leievirksomheten til livs.Denne spenningen har årsak i vikarbyrådirektivetskarakter av å være etkompromiss. Vi har fått likebehandling,men i bytte må man anerkjenne vikarbyråenesom arbeidsgivere på lik linje medalle andre arbeidsgivere. Man kan angripesymptomet, men ikke årsaken. Avden grunn kan man kjempe for bedre vilkårfor de som jobber i et vikarbyrå, menmå godta alle de negative samfunnsmessigefølgene av uvesenet.Det er i den skvisen europeisk fagbevegelsebefinner seg i. Verdens størstefagforbund, IG Metall, har måttet konsentreredet tariffmessige arbeidet omkampen for å heve minstelønna for deinnleide, og selv med likebehandlingsprinsippetgår dette seint. Det er langtigjen til lik lønn for likt arbeid. Og imellomtida blir det mer leiearbeid,flere faste ansatte fortrenges og ulikhetenevokser.Lite lystig lesingIkke det at IG Metall ikke har øyneneåpne for de negative konsekvenseneav leievirksomheten. Tvert i mot, mendenne kampen må altså føres på andremåter. I mars i år ga forbundet ut«Schwarzbuch Leiharbeit,» en gedig-entrykksak fylt med statistikk, øyenvitneskildringerog utredninger, i tilleggtil en solid argumentsamling mothele leieuvesenet.Dette er ikke lystig lesing. I det sistetiåret har antallet leiearbeidere i Tysklandtredobla seg og runder nå enmillion. Enda verre er det at 40 prosentav alle tyskere under 35 år nå arbeider«prekär», det vil si i atypiske ansettelsesforhold.Detteerikkefordidevildetselv,men fordi de har måttet ta til takke medPetter Vellesen forteller om forholdene i det tyske fagforbundet IG Metall.midlertidige løsninger som de ikkekommer seg ut av.Leiearbeiderne er fortsatt grovt underbetalt.Mens månedslønna for enufaglært tysk arbeider gjennomsnittliger 2331 Euro tjener en ansatt i et bemanningsbyråbare 1253. I 2011 måtte over91 000 tyskere ansatt i bemannings-bransjenmotta sosialhjelp i tillegg til lønna.Blir en leiearbeider arbeidsløs har haneller hun svært ofte så lavt inntjeningsgrunnlagat de må ta til takke med lavestesats i arbeidsløshetstrygd.Svartboka slår i hjel en rekke myter. Enav dem er at midlertidige ansettelserog leiearbeid fører til fast jobb. Det eringenting som tyder på at det virkelig erslik. Halvparten av leieforholdene varer itre måneder eller mindre, ti prosent varerunder en uke. Det er bare sju av hundreleieforhold som ender i fast ansettelse.FremmedgjøringDet sterkeste i svartboka er de mangevitnesbyrdene fra leiearbeideres hverdag.Boka bygger på intervjuer av over4 000 organiserte leiearbeidere. Gjennomkorte sitater og intervjuer får vi et innblikki den fremmedgjøringa leievirksomhetenfører til, og den avmakten,mismotet og raseriet leiearbeiderneføler. Dette er ikke noe vi kan lese osstil av statistikk og tall, men likefullt endel av det store bildet og egentlig det verstemed hele virksomheten: Utelukkelsenfra kollektivet og diskrimineringen.«Jeg føler meg som et annenklassesmenneske", sier en leiearbeider. «Vi erstedfortrederne som gjør drittjobben forandre», sier en annen.Alt dette kommer tydelig fram i «Svartbokenleiearbeid» og dermed blir fagforeningenesavmakt også tydelig.IG Metall har et klart standpunkt motleievirksomheten og alt dens vesen, menden makter ikke å gjøre noe med detannet enn en puslete lønnskamp. Lønnslukentil de fast ansatte tettes kanskje,men det drives fortsatt ikke fagopplæringi vikarbransjen. Hverken innleiebedriften eller utleiebedriften vil ta etordentlig ansvar for den innleide.Stillingsvernet vil fortsatt være elendig.Leievirksomheten fører oss tilbake tillausarbeider-samfunnet, og lik lønnforandrer ikke på det. En mer rettferdiglønn for leiearbeiderenfører selvsagt tilat han blir dyrere, men det avskaffer ikkevirksomheten. Det er i tilstanden somknekt under to herrer at leiearbeiderenblir utnytta. Det endrer ikke EUs vikarbyrådirektivnoe på.24 TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2012 TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2012 25


Samling i HelsingørKlimasmart er bare for svenskerDet er flere år siden det bleavholdt konferanse for tillitsvalgtei heatset- og dyptrykksektoreni Norden. Derfor vardet viktig at NGU i oktober var istand til å samle et stort antalltillitsvalgte og forbundsrepresentanterfra de nordiske landog Polen. Fra Norge var alleklubbene invitert til å delta ogto av de tre klubbene sendte enrepresentant.Av Niels KilliPress på lønns- og arbeidsvilkårHeatset- og dyptrykkerier er den storindustrielledelen av det grafiske sivilområdetder arbeidsplassene ofte er storeog konkurransen mellom trykkeriene erinternasjonal. I de senere årene har konsentrasjonsprosesseni sektoren gåttvidere. Derfor er det for eksempel iDanmark kun to trykkerier tilbake, iNorge tre. En forskjell på situasjonen iDanmark og Norge er at i Danmark harett trykkeri (Stibo) vokst seg store vedå kjøpe opp flere av konkurrentene, iNorge har trykkeriene fortsatt å værelike små som tidligere – de er bare blittfærre. Ettersom konkurransen er internasjonal,og i all hovedsak handler om prisfor standardprodukter, er lønns- og arbeidsvilkårog øvrige rammebetingelseravgjørende for bedriftenes konkurransekraft.I sektoren har det i flere år værtbetydelig overkapasitet og angrep pålønns- og arbeidsvilkår har vært kraftig iså godt som alle trykkerier i Europa.Konferanser og samarbeid medpolske tillitsvalgteI sektoren har det i mange år vært etfokus på å styrke båndene både mellomforbund og tillitsvalgte på bedriftsnivå.I regi av NGU og det danske forbundetHK/Privat har det i nyere tid vært avholdtkonferanser i 2006, 2007 og 2008. Dethar hele tiden vært ønske om å bidra tilorganisering og styrking av tillitsvalgtei Polen og Baltikum. Derfor har polskekolleger vært med på alle de nevnte konferanseneog konferansen i 2008 ble avholdti Polen. I de baltiske landene harikke NGU lykkes med å få forbindelsemed tillitsvalgte i trykkeriene.På årets konferanse deltok tillitsvalgteog forbundsrepresentanter fra Sverige,Finland, Island, Danmark, Norge ogPolen. Fra Polen deltok representanterfor begge de to forbundene som er aktivei sektoren, Forbundet for grafiskearbeidere (KRZZZPP) og Solidarnoscog fra trykkeriene deltok tillitsvalgte fraDrukarnia Prasowa i Lodz og QuadGraphics i Wyszkow.LandrapporterEn viktig del av programmet er rapport-erog erfaringsutveksling. Fra trykkerieri Sverige og Danmark ble det rapportertat det for tiden er for lite kapasiteti noen av trykkeriene, noe som ikke harvært tilfelle på mange år. Det tyder på atkapasiteten nå er bedre tilpasset markedet.Trykkeriet JMS leier inn trykkerefra Polen og Danmark for å kjøre produksjoni helgene ettersom de ikke fårtak i kvalifiserte trykkere i Sverige. Dedanske trykkerne betales med danskelønninger som er langt høyere ennde svenske. Arbeidstiden for dem somarbeider kun helg er 31 timer fordelt overto dager med 15 og 16 timers skift. ISverige ligger retten til å inngå avvikendearbeidstidsordninger hos de lokaleparter i den enkelte bedrift.Tillitsvalgt fra Sørmlands Grafiska, somer en del av konsernet Circle Printers,opplyste om at bedriften nå har besluttetå ikke produsere trykksaker med tap.Det samme ble meldt for en tid siden fraEn av de mange små hyggelige gatene i Helsingør.konsernets østerrikske trykkeri. I mangeår har det vært et problem i bransjen attrykkerier kjører med tapspriser for åkonkurrere ut andre og det er gledeligat et så stort trykkeri nå har gått bort fradenne praksisen. Et annet trykkeri somhar fulgt samme prispolitikk, Colorprinti Danmark, gikk konkurs i sommer ogdet kan se ut til at trykkeriene nå begynnerå se at «last man standing»-strategiener livsfarlig.Fra Polen kunne tillitsvalgt fra QuadGraphics fortelle at trykkeriet har 1400ansatte og at klubben som ble stiftet imars 2012 med 13 medlemmer nå har160 medlemmer. Forbundet for grafiskearbeidere fortalte at i Polen er det ikke ennasjonal tariffavtale, men det finnes noenlokale tariffavtaler på bedriftsnivå, blantannet i seddeltrykkeriet med 2000 ansatteog en organisasjonsgrad på 40 prosentog i RR Donnelley. I Polen har deet system for tillitsvalgte som synes åligne det tyske der forhandlingsretten påbedriften ligger hos tillitsvalgte som ervalgt blant alle ansatte – uavhengig avom de er organisert eller ikke.Fra alle deltagerne var det stor åpenhetom forholdene både i bransjen og ibedriftene. Dette viser blant annet verdienav god kontakt og jevnlige møtersom skaper grunnlaget for tillitsfulltsamarbeid.Det skal innrømmes at noenbutikker er vanskeligere å gåforbi enn andre. For mitt vedkommendeer det helt klartbokhandelen, og som utdannetboktrykker snakker vi ikke ominnkjøp av lesebrett. Slikhavnet jeg på avdelingen forsvenske bøker og oppdagettil min store glede at Bonnierforlagetutgir sine pocketbøkerunder merket «Klimasmart».Tekst Adolf LarsenI forrige utgave av Typografiske meddelelserhadde vi en artikkel om kortreistetrykksaker. Bakgrunnen var en undersøkelseom miljøperspektiv og konkurranseforholdi grafisk bransje. Studentenebak rapporten som vi omtalte,stilte spørsmål ved den eksisterendemiljømerkingen. Både fordi snart allegrafiske bedrifter har miljømerketproduksjon, men mest fordi miljøbelastningeneved transport ikke inngår i kriterienefor miljømerkene.Derfor er det ekstra gledelig å se atden svenske bokbransjen har tatt taki saken og laget sitt eget miljøprosjekt.Det er forlaget Bonnier som i samarbeidmed Kungliga tekniska Högskolanhar lansert et prosjekt for å gjøre pocketbøkeneså miljøvennlige som mulig.Forlaget, som produserer fem millionerslike bøker i året, har lagt vekt påat alle faktorer skal regnes inn i dereseget miljøregnskap. Dette innebærer atbøkene skal produseres på mest muligmiljøvennlig papir, og at trykkingen skalforegå så nær markedet som mulig forå unngå lange transporter. Her er nemlig,i motsetning til hos svanemerkingen,transporten tatt med som en faktor imiljøregnskapet.Dette er også, i følge forlaget, en avgrunnene til at det ikke er noe samarbeidmed Nordiske svanemerkingen i detteprosjektet.For bøkene fra Bonnier, som er utgittunder merket Klimasmart, er alle klimabelastningerregnet inn; Skogbruk,transport fra skogen, papirproduksjonog transport av papir og ferdige produkter.De utslipp som ikke kan unngåsbetales det klimakompensasjon for.Når det gjelder transportregnskapethar svanemerkingen gitt følgende svar.«Vi vil innledningsvis minne om atSvanen stiller krav til hele livsløpet –skogsdrift, produksjon av papirmasse,produksjon av papir og trykkeridriften.Og at vi i disse kravene ikke kun ser pået parameter (f. eks. klima/CO2), men påflere relevante så som: Kjemikaliebruk(mengde og type), energi- og CO2-bruk,avfallsbehandling, utslipp til luft ogvann, makulatur mm.»Norden i EstlandInnad i bransjen er det også en utbredtirritasjon over at Svanemerket, som varen nordisk sertifisering nå brukes avtrykkerier i Estland og Romania uten atbedriftene kontrolleres.Vi har tidligere her i TgM omtalt produksjonenav prislistene for Vinmonopolet.Her gikk oppdraget til UnitedPress i Latvia for noen titusener kronerunder tilbudet fra norske produsenter. Nårdet kom til spørsmålet om miljømerkinguttalte direktøren ved Vinmonopolet atdet latviske trykkeriet i anbudsdokumentethar «beskrevet svanemerking»,mens næringsminister Giske var lengerfra sannheten da han sa at trykkeriet«viser til at de har både svanemerking ogEU-blomsten.»På spørsmål fra TgM om hva de somadministrerer svanemerkingen sine lisensermener om sannheten, utalerde følgende: «Vinmonopolet krevde idette anbudet ikke Svanemerking ogUnited Press påsto ikke at de varSvanemerket. De la derimot ved ISO14001 sertifikat og annen miljødokumentasjon.Miljømerking kunneønsket seg at Vinmonopolet stilteenda tydeligere krav og håper degjør det i framtiden. United Presshadde liggende en gammel pressemeldingpå sine hjemmesider der de sier devil søke om Svanemerket, men UnitedPress er ikke Svanemerket.Miljømerking ønsker konkurransevelkommen, også fra Baltikum. OgMiljømerking ønsker strengere miljøkravved innkjøp, slik at Baltiske trykkerierogså Svanemerker seg. Transportavstandenfra Baltikum er ikke så stor at denavgjør miljøbelastningen fra trykkeriene.Det er andre prosesser i papir ogtrykksaksproduksjon som er langt merviktige i klimasammenheng. BoktrykkerietLivonia Print er svanemerket for åkunne levere Svanemerkede bøker tilforlagene.»Liten tvil om både vi og bedrifter igrafisk bransje må satse på andre samarbeidspartnereenn den nordiske svanemerkingeni framtida.26 TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2012 TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2012 27


Vi vil ha noe å stemme påHurtigpressen – et 200års jubileumVi, som representerer Felleforbundetsavdelinger i Oslo vilsom overskriften indiker-er, haen politikk å stemme på. Erfaringenefra valgene i 2005 og2009 tilsier at uten enmobilisering av fagbevegelsensmedlemmer vil valgkampenbli vanskelig.Vi er derfor meget betenkt når vi serhvordan ledelsen i LO møter den voksendediskusjon om EØS og faglige rettigheter.Det kan se ut som medlemmeneskal skremmes med at alternativet,Høyre/FRP er så mye verre, og at kritikkav regjeringa vil ødelegge valgkampen.En slik skremsel må i så fall knyttes tilhvordan en slik regjering vil utnytte nyedirektiv fra EU.Vi mener det er meget beklagelig atikke LO-lederen forstår at det sterke engasjementeti fagbevegelsen omkringEØS ikke er en kamp mot den sittenderegjeringa, men et oppriktig engasjementut fra de konkrete erfaringer som medlemmenehar gjort seg ute på arbeidsplassene.Konsekvensen er at ledelsen i LO bliret haleheng til debatten ute blant tillitsvalgte.Vi beklager også at ledelsen iFellesforbundet forsøker å legge lokk pådebatten, med henvisning til et vedtak pålandsmøtet i 2011. Det eneste vi som varder har vedtatt er en setning om at EØSavtalener en bærebjelke i Norges forholdtil EU, og sikrer norsk industri like konkurransevilkår.Vi vil klargjøre at vårtstandpunkt foran kongressen er at detnorske lov- og avtaleverk, med AML ogtariffavtaler, skal tas ut av EØS. Og ikkeen oppsigelse av avtalen. Og ikke minstså betyr selvfølgelig ikke vårt standpunktat vi plutselig skulle blitt motstandere avfri flyt av arbeidskraft!Medlemmenes interesserI tillegg til regjeringspropaganda harogså ledelsen i LO presentert sitt oppleggtil medlemsdebatt foran kongresseni 2013. Denne er avslørende for denavpolitisering som har funnet sted fra2005. EØS-debatt er ikke funnet verdigtil en plass blant de utvalgte emnene, ogflere av kravene som er kommet med ervage og nærmest upolitiske.Vi kan ikke forstille oss at noen partiervil svare negativt på kravet om«Arbeid til alle» eller «Gode og tryggepensjonsrettigheter». Slike krav er, ettervår mening, med på å tilsløre motsetninger,og vil ikke kunne mobilisere eneneste velger.I stedet kunne LO ta tak i problemersom opprører våre medlemmer; Hvorforskal de som mister jobben på Follumogså miste retten til AFP, på tross av enalder på 59 og 40 års ansettelse?Og ikke minst kunne ledelsen i fagbevegelsenallerede nå påpeke det som våremedlemmer ser; at det nye pensjonssystemetinneholder klare sosiale skjevheter.Hvorfor er det eneste kravet som gjelderboligpolitikk et krav alle partier vilstå inne for, nemlig flere studentboliger,og ikke en tanke om reguleringstiltak forå bryte med markedet. Vårt minimumskravmå være 40 000 nye boliger i året,hvorav 5 000 utleieboliger. Vi har observerten økende bekymring for regjeringasskjebne hvis våre krav om en merradikal politikk skal bli hørt, og spesielthvis kravet om arbeidsliv og EØS skullebli vedtatt av kongressen. Vi vil oppfordrevår ledelse til å være mindre opptattav bekymringer som kommer fram iDagens Næringsliv og Aftenposten, ogheller rette blikket mot rapportene frafagbevegelsen i Europa. Her er det ikkebekymringer om markedstilgang somframheves, men en fagbevegelse som underEUs innstamningspakker, pressesover på defensiven i stadig flere spørsmål.Og hvor myndigheter over heleVest-Europa lovregulerer forverredebetingelser for arbeidsfolk.Vi vil ha en engasjert ledelse i fagbevegelsensom maner tilkamp for våresaker, og ikke en som vil dempe engasjementeti egne rekker.- Fellesforbundet avd 1 Oslo – Akershus- Fellesforbundet avd 246 Oslo/AkershusHotell & Restaurant- Fellesforbundet avd 249Oslo Servitørforening- Fellesforbundet avd. 601Tømrer og Byggfagforeningen- Fellesforbundet avd 603Oslo Bygningsarbeiderforening- Fellesforbundet avd 605Rørleggernes Fagforening- Fellesforbundet avd 850Oslo Grafiske FagforeningFoto: Fellesforbundet, avd. 2, FredrikstadI år er det et 200-års jubileumsom har vært lite påaktet. Jegtenker på jubileet for Koenigshurtigpresse – en konstruksjonsom revolusjonerte trykkingen.Av Niels KilliFra Gutenbergs dager og opp til rundt1800 foregikk trykking på trykkpressersom mer eller mindre var laget av tre.De fikk flere og flere metalldeler, men ihovedsak var det treverk som utgjordekonstruksjonen. Rundt 1800 ble den førstetrykkpressen som var bygget heltav metall konstruert av Lord Stanhope.Fremdeles var det imidlertid snakk omsamme type konstruksjon, en presse dertrykkbildet ble overført til papiret vedat en plate presset papiret mot trykkformen.Det revolusjonerende med Koenigstrykkmaskin var at det i stedet for detteflattrykket ble tatt i bruk en metode deren trykksylinder holdt papiret og rulletover trykkformen og på den måten overførtetrykkbildet. Trykkformen ble ogsåinnfarvet i maskinen ved help av fargevalsersom rullet over trykkformen. Vedinnføring av et rotasjonprinsipp kunnedrivkraften endres fra håndkraft tilmekaniske kraftkilder.Som med mange epokegjørende oppfinnelser,er det ikke Koenig alene somskal tilskrives æren for konstruksjonen.Flere hadde i forveien sett mulighetenesom lå i konstruksjonsprinsippet. Noenhadde også tatt ut patenter, men det blemed trykkmaskinen som med mangeKONTAKT OSS:LEDER:Terje Fjellum.Mobil: 916 74 227terje.fjellum@fellesforbundet.orgNESTLEDER:Adolf Larsen.Mobil: 975 27 464adolf.larsen@fellesforbundet.organdre oppfinnelser, at den som førstklarer å omsette gode tanker til praktisknytte blir regnet som oppfinneren.Likevel må Koenig dele æren medAndreas Bauer, som nok var avgjørendei å få Koenigs tanker omsatt i praktiskmaskineri. Firmaet de stiftet for å produseretrykkmaskiner heter da ogsåKoenig & Bauer.Virkningen av hurtigpressen påarbeidsproduktiviteten var formidabel.Fra å være i stand til å trykke noen fåtitalls sider i timen på en trepresse ved1800-tallets begynnelse kunne det vedStanhope, ca 1870 modell.HISTORIESpAlTAår-hundrets slutt trykkes mer ennhundretusen sider i timen.Koenigs hurtigpresse ble begynnelsenpå mekanisering av trykkingen, og trykkerfagetvar et av de tidligste håndverksfagenesom ble mekanisert. Det var imidlertidikke bare trykkingen som ble utvikletgjennom oppfinnelsen av hurtigpressen.Med den store trykkapasitetenble det også et behov for teknologiskendring av satsfremstillingen – håndsatsvar tidkrevende og det skulle flere ogflere håndsettere til for å produsere satsi det tempo trykkmaskinene krevet. Detble derfor gjennom store deler av 1800-tallet gjort forsøk på å lage en fungerendesettemaskin.Utviklingen av trykkmaskinen førteogså snart til behov for å utvikle papirproduksjonenslik at den kunne leveretilstrekkelig papir til å tilfredsstille behovet.Virkelig kjent ble hurtigpressen i 1814da avisen The Times i London installerteto av Koenigs forbedrede hurtigpresserfor å trykke avisen. Dette jubileet vil nokmarkeres, men det er i år, faktisk i desember,at det er jubileum for hurtigpressen.Fellesforbundet avd. 850.Oslo grafiske fagforening. Sagveien 24, 0459 Oslo. Telefon: 22 80 98 70.Mail: avd850@fellesforbundet.org - www.fellesforbundet.no/avd.850ORGANISASJONSARBEIDER:Kjetil Larsen.Mobil: 951 21 541kjetil.larsen@fellesforbundet.orgSEKRETÆR:Ingunn Berger.Telefon: 22 80 98 70.avd850@fellesforbundet.org28 TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2012 TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2012 29


50 ÅR :120163 Hagen Kari MonicaDramstadåsen 2 C, 1812 ASKIM190163 Johansen Tom ArneLunden 26 A, 0598 OSLO260163 Ostrø Skjalg ErlingKorallsoppv. 6 C, 1476 RASTA090263 Phan Phu PhucPrestmoen 12 A, 2040 KLØFTA040363 Stenholen BjørnFarexvegen 1, 2016 FROGNER110363 Furulund RolfAnt Tschudis V 2 B, 0583 OSLO110363 Jakobsen Mona TønderTheresesgate 3 F, 0358 OSLO200363 Hagen EvenIrisv. 20 D, 0870 OSLO60 ÅR:170153 Gulbrandsen HansBjørnsrudveien 17, 2072DAL190153 Lailey Andrew FrancisBekkefaret 4, 1481 HAGAN290153 Halvorsen BjørnJohan Selmers V 5 B,1472FJELLHAMAR260153 Kallestad Turid BergNorderhovgt. 22, 0654 OSLO050253 Andersen Morten SverreKarl Staaffs vei 46, 0665 OSLO110253 Tveteås Joran KristiansenGurinestubben 7, 0584 OSLO210253 Hansen Bjørn ReidarSverdrupsgt. 24 B, 0559 OSLO070353 Rode Per RemyDragv. 36 B, 1363 HØVIK100353 Roald SolfridRisløkkallèen 6 B, 0583 OSLO110353 Helgesen Tore WillyKringsjåv. 13 A, 1415 OPPEGÅRD190353 Nymann Bjørn LampePostdamveien 1 C, 1164 OSLO210353 Haugseth ErikHurdalsg. 14, 2003 LILLESTRØM230353 Breivik Aud MariGamlegrensa 4 A (flytter utenlands frades 08.) 3747 SKIEN300353 Johansen EgilAvlangruds vei 12, 1285 OSLO310353 Nordlie LasseEidsbergv. 62, 1811 ASKIMOslo Grafiske fagforening gratulerer sine jubilanter70 ÅR :020143 Gundersen BjørnJess Carlsensgt 6, 0183 OSLO040143 Schmidt AageNedre Prinsdals V 85 B, 1263 OSLO240143 Kristiansen Roy OliverSkeppargatan 3 D, Se 67 151 Arvika,SVERIGE250143 Larsen BjørnSolbergliv. 109, 0683 OSLO290143 Schultze Svein ErikKalbakkv. 11 B, 0953 OSLO060243 Kaas Henrik GeorgBuerveien 40, 1820 SPYDEBERG240243 Wick Edmund GünterÅsmyrv. 17, 1476 RASTA260243 Sogge OddLandingsveien 114, 0767 OSLO030343 Fuentes AngelByframgrinna 5, 1832 ASKIM030343 Nymoen BjørnEinerhaugveien 17,1940 BJØRKELANGEN040343 Dad QadarRadarveien 49, 1152 OSLO060343 Thune EgilMellomenga 22, 3400 LIER120343 Pedersen GustavHarald Hårfagres Vei 341412 SOFIEMYR240343 Larsen John ErikVevelstadåsen 12, 1405 LANGHUS300343 Halck Leif Axel GeorgesLandstadsgate 28,3210 SANDEFJORD300343 Johannesson Nils SverreHolmsåsveien 16,3070 SANDE I VESTFOLD75 ÅR:220138 Andersen Asta KristineGamle Enebakkv. 1071, 1188 OSLO270138 Marthinsen KristineKonvallv. 17, 2742 GRUA020238 Andersen AlfredStrømsveien 55, Leilighet 301,2010 STRØMMEN030238 Gisleberg IvarKrepsv. 1, 1481 HAGAN040238 Knoff IvarSigrud Undsets vei 1,0669 OSLO060238 Marthinsen Jan TerjeJomfru Winthers V 22, 1540 VESTBY090238 Hovland ToreRavnåsv. 17 B, 1254 OSLO130238 Stene EllenorVittenbergv. 52, 1472 FJELLHAMAR150238 Kristiansen FinnSelvbyggerveien 29, 0591 OSLO180538 Svendsen Jørgen GustavRoald Amundsens G 7,2004 LILLESTRØM200238 Hansen Sven ArildLindebergåsen 18 A, 1068 OSLO200238 Olaussen Erik AageAlvernlia 47, 1453 BJØRNEMYR210238 Johansen KariAmtmann Meinichs G 20 D,0482 OSLO270238 Johnsen Tore OlavKrangev. 26, 1450 NESODDTANGEN090338 Jamaris Harison BinLibakkvn 25 C, 1184 OSLO100338 Hopland Bjørn HelgeSørumsg. 18, 2004 LILLESTRØM110338 Knudsen RogerErlends V 68, 0669 OSLO150338 Ingebretsen RagnhildKirsebærhagan 29 A,3070 SANDE I VESTFOLD190338 Hansen KjellTosletta 20, 1453 BJØRNEMYR210338 Hokseng Oddbjørn GunnarSandvegen 2, 2166 OPPAKER220338 Førnes WillyTandbergv. 55, 1929 AULI280338 Johansen IvarOle Bulls G 44, 2000 LILLESTRØM80 ÅR:130133 Lindberg Per HalvardLarviksgate 3, 0468 OSLO130133 Knudsen EgilThv Meyersgt 5, 0555 OSLO260133 Iversen Oluf HilmarBeverveien 23, 0596 OSLO310133 Bech Romar WilliamNissetoppen 6 A, 2050 JESSHEIM170133 Lundgren BjørnBerglyv. 3, 1262, OSLO240133 Nebben Arvid MadsenMagnhildrud Alle 12, 1809 ASKIM220233 Nilsen Ivar ØivindLangbølgen 44, 1150 OSLO010333 Letnes OttoKristinsvei 39, 0669 OSLO070333 Holmen EinarØkriv. 48, 1349 RYKKINN070333 Kristensen Arne KåreRådhusv. 2 A,1940 BJØRKELANGEN130333 Johansen Kjell SverreOdvar Solbergs V 124, 0973 OSLO150333 Celdran Jose GomarizEnerhaugg. 5, 0651 OSLO210333 Evensen Knut APostboks 187, 1301 SANDVIKA300333 Tømmervik Bjørn CatoRegnbuev. 25, 0664 OSLO310333 Brændeland BjørnØvre Bjertnes 15, 1482 NITTEDAL85 ÅR:120128 Eriksen Erling TormodGrefsenv. 34 A, 0485 OSLO270128 Foseidberget OlavSarsgt. 50, 0564 OSLO020328 Sønderland Ingrid Christianev/ Harry Solvang (hun er pås.hjem, stopp post), Vækerøveien 133,0383 OSLO070328 Karlstrøm Kjell ReidarKjelsåsv. 27, 0488 OSLO90 ÅR:070123 Eriksen Odvar NormanRuths vei 4, 0980 OSLO140123 Jensen Borgny BoreHagapynten 23, 0673 OSLOjulemøte, 12. desember:030223 Kristiansen ConnieBenterudg. 8, 3511 HØNEFOSS040223 Pedersen Arne WillyKonglestien 23, 1412 SOFIEMYR240223 Fevang Knut JacobSimon Darres V 67, 0669 OSLO310323 Berg Arnlaug Ingebjørg GuJerikov. 23 B, 1067 OSLO95 ÅR:Onsdag, kl. 12.00 - 14.00i OPPsAl sAmFuNNsHus, Vetlandsveien 99-101.Møtedager 2013 i Oppsal Samfunnshus,Vetlandsveien 99 - 10116. januar 28. august20. februar (årsmøte) 18. september20. mars 16. oktober17. april 27. november22. mai 18. desember (julemøte)12. juniHer kan du treffe gamle kjente/kolleger og blikjent med nye. Vi tar opp aktuelle saker og harf.eks. sang/musikk, kåserier, lotteri og andreaktiviteter. det arrangeres også dagsturer oglengre turer.Alle er velkommen!Oslo Grafiske FagforeningsPensjonistforeningAVLYST!stYret i OGF’s pensjonistforening130118 Pettersen Clarice OlaugKjelsåsv. 102, 0491 OSLO080318 Hillmann Aslaug SynøveEindrides V 4, 0575 OSLOOslo GrafiskeO30 TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2012 TYPOgrafiskemeddelelser - desember - 2012 31


Returadresse:Oslo Grafiske Forening Sagveien 24, 0459 Oslo. ISSN 0809-758Juletrefest medOslo grafiske fagforeningSøndag 6. januar 2013 kl. 16.00 –18.00 i Folkets hus.Gang og leker rundt juletreet, under ledelse av Oppsal Janitsjar.Servering til barn. Julenissen kommer med poser, salgsdisk til de voksne.Billetter kr. 50,– for barn (kr. 10,– for voksne) blir å få kjøpt i Ogf`slokaler i Sagveien 24 fra mandag 10. desember.På grunn av bestilling av poser må billettsalget avsluttes tirsdag28. desember. Vi oppfordrer klubber til å ta opp felles bestilling.Det kan også bestilles billetter ved å sende inn på bankgiro.Kontonummer: 9001 06 06151. Senest mandag 27. desember.Merk tydelig antall barn/voksne billetter samt navn og adresse.Avdeling 850Oslo grafiske fagforeningTYPOgrafiskemeddelelser - desember 2012

More magazines by this user
Similar magazines