Nr 3 - september - Fellesforbundet

Typografene og journalistenei Aftenposten starter høsten2007 sitt eget godkjente pilotprosjekt.Etter omfattendekompetanseheving for beggeparter regner AftenpostensGrafiske Klubb ved klubbformannTerje Johansen, og journalistenei Aftenposten vedleder Håkon Letvik, å vær e pågata med avissider fra pilotprosjekteti løpet av desember2007.Tekst og foto: Ole Magus Blakisrud- Pilotprosjektet går ut på at tre navngitteredigerere og tre navngitte typografersammen skal dekke arbeidsfeltene: Redigeringog ombrekking av avissider,sier Terje Johansen, klubbformann i AftenpostensGrafiske Klubb (AGK) til TypografiskeMeddelelser.Hva er bakgrunnen for prosjektet?- Vi så at andre redaksjoner og deskerforandret arbeidsorganiseringen, blantannet kom Dagbladet og Dagens Næringslivmed enpersonløsningerpå sinedesker. Dessuten fikk vi et stort innslagpå desken her i Aftenposten av folk fraVårt Land som var vant til en annen arbeidsorganiseringenn den vi praktiserte.Det var i grunnen omverdenen somsatte oss på sporet av at vi måtte finneSjefen for devår egen modell på en ny arbeidsordning,sier Terje, og legger til: Vi haddebehov for å komme på o ffensiven, ogå finne en modell der vi sjøl hadde kon -trollen. Vi søkte en arbeidsmodell somennå ikke var prøvd ut, og som innebaren større grad av samarbeid for å få til etennå bedre produkt.Hvem er initiativtaker for det nyepilotprosjektet?- Journalistlaget her i huset og grafiskklubb har et godt samarbeid. Pilotprosjekteter et prosjekt mellom de tre lokaleparter; grafisk klubb, redaksjonsklubbenog ledelssen. Det er dette tette samarbeidetmellom Håkon Letvik i journalistlagether i huset, og AGK, som fikk matri -alisert det nye pilotprosjektet ned i en sågod avtale. I tillegg til å ha full kontrollover hvem som jobber i pilotprosjektethar vi kontroll i tilfelle konflikt, vi h arfått en glimrende opplæringsplan, vi erkommet på offensiven i forhold til andredesker, og vi skal evaluere hele ordningeni slutten av 2008. Hvis det skullevise seg at dette ikke var en organiseringvi trivdes med kan vi gå tilbake, føyerTerje til og kaster et oppløftende blikkpå kompetansehevingsplanene som skalgjelde både for typografene og redigerernei Aftenposten.Hva går opplæringsplanene ut på?- Opplæringsplanene er delt opp i tredeler: En del for felles kompetanseheving,en del for typografene, og en delfor journalistene. Vi skal sammen gjennomopplæring som legger vekt på følgendeforhold: Skriveteknikker, språk,presseetikk og pressejus. Typografeneskal i tillegg gjennom tekstredigering ogpresentasjonsjournalistikk. Redigererneskal lære seg typografiske basiskunnskaperog CCI Layoutchamp. I tillegg til detteskal begge grupper igjen sammen læreFotoshop, dypetsing og bildebehandling.Dette harde opplæringsprogrammet skalvi i gang med rett over ferien. En til -leggsdimensjon er også den flermedialedesk, som pilotprosjektet skal forholdeseg til med tida, men dette ligger litt lengerfram, avhengig av hvilken policy bedriftenvelger. Det flotte er jo at redigererne,som i utgangspunktet skal ha myeav disse felleskunnskapene inne, i den neplanen får en høyst nødvendig oppfriskningav sine basiskunnskaper. DessutenHva er forbundets kommentarertil avtalen i Aftenposten?Forbundssekretær og leder forGrafisk seksjonsråd i Fellesforbundet,Anders Skattekjær,har følgende kommentarer tilavtalen i Aftenposten.:- Aftenposten AS, Aftenpostens Grafis -ke Klubb og Aftenpostens Redaksjons -klubb har utarbeidet en lokal avtale omgjennomføring av et pilotprosjekt vedrørendeutvikling av ny arbeidsorganiseringog kompetansehevende tiltak pådeskene. Gjennomføringen av pilotprosjektetforutsetter at ansatte uten grafiskfagutdannelse gis anledning til å utføreoppgaver som ligger innenfor grafiskfortrinns-/enerettsområde (§§ 24-26).Arbeidsoppgavene vil bli organisert etterhovedsaklighetsprinsippet, slik atansatte uten grafisk fagutdanning kunvil utføre grafiske oppgaver i begrensetomfang og tilsvarende at grafiske med -arbeidere utfører journalistisk arbeid ibegrenset omfang.- Til avtalen foreligger omforent detaljertopplæringsplan. Det er gitt garantiermot oppsigelser eller nedjusteringav lønns- og arbeidsvilkår forklubbenes medlemmer, også ved eventuellsenere implementering i ordinærdrift. Ved eventuell arbeidskonflikt derNorsk Journalistlag (NJ) og/eller Fellesforbundeter part, skal arbeidet organiseressom før avtalen ble undertegnet.Avtalen inneholder detaljert beskrivelseav hvilke forhold som minst skal inngåi evalueringen og at evalueringen skalforelegges NJ, Fellesforbundet og Med -iebedriftenes Landsforening (MBL).Dersom de lokale parter ønsker å videreførearbeidsorganisasjonen som pilotprosjektetlegger til rette for, skal detopptas nye forhandlinger om permanentavtale som betinger godkjenningaav NJ, Fellesforbundet og MBL.- Avtalen mellom de tre parter i Aftenpostener interessant for forbundet.Den representerer en samarbeidsmodell,gir rom for fleksibilitet, og girøkt kompetanse for begge yrkesgruppenepå desken. Innretningen på avtalenforutsetter at det ikke skjer endringeri gjeldende tarifforhold og at partenehar avtalt hvordan arbeidet skal organiseresved eventuell arbeidskonflikt.En grunnleggende forutsetning er at deter en lokal trepartsavtale med godkjenningav de tre organisasjonene; Fellesforbundet,Norsk Journalistforbund ogMediebedriftenes Landsforening.Hvordan virker §24-26 i år 2007?- Teknologi og arbeidsorganiseringen4TYPOgrafiske meddelelser - sePTember 2007

t heleer det en miljøforfriskning at redigererneog typografene tar en del av denneopplæringen sammen, da d e skal jobbe iteam både i opplæringsperioden og seinerei praktisk arbeid. Kursingen skaletter planen, hvis rett pris oppnås, foregåbåde i Fredrikstad og i Oslo.Hva innebærer dispensasjonen fra§ 24-26 i overenskomsten?- Dispensasjonen innebærer at også redigerernekan plassere tekst på siden. Vi erlikevel godt deket opp i tilfelle konflikt.Da skal arbeidet organiseres som tidligere.Videre bygger avtalen på hovedsaklighetsprinsippetsom tilsier at det ikkeblir endringer i overenskomstforhold ogorganisasjonstilhørighet. Flere har stilltmeg spørsmålet: Er dette å bryte medfilmsatsparagrafen? Jeg har alltid svartat vi søker en dispensasjon med henvisningtil pilotprosjektet. Dette er langt ifra å tolke som om filmsatsparagrafen erpå vei ut. Tvert i mot står dispensasjonenvår på samarbeidets grunn, der § 24-26ligger i bunn. Vi snakker her om et flek -sibelt arbeidsfellesskap mellom typogra -fer og journalister i en bestemt form somvi har kontroll over, og som, slik vi serOFFENSIV: - Vi hadde behov for å komme på offensiven, sier AGKs formann Terje Johansen.det nå; begge parter har interesse av åfå denne arbeidsorganiseringen til å lykkes.Det er ikke miljø her i klubben forå oppfatte dette som et angrep på vårerettigheter. Slik vi ser det er ingen skviset,vi opprettholder alle arbeidsplasser,øker kompetansenivået og får et bedrearbeidsmiljø med samarbeid som en tileggseffekti det nye pilotprosjektet, avslutteren fornøyd Terje Johansen.rundt om i avisene har endret seg myei de snart 20 årene som har gått sidenArbeidsrettens dom i 1978. Gjennomen rekke sentrale dispensasjonsogteknikkavtaler og lokale dispensasjonsavtalerhar forbundet og klubbenemedvirket til omfattende rasjonalisering,effektivisering og bedre arbeidsflyt.Vårt hovedfokus og formåletmed vår tilpasningspolitikk har vært åfinne realistiske og gode måter å tryggemedlemmenes arbeidsplasser, bedrelønns- og arbeidsvilkår og at våremedlemmer har meningsfylte arbeidsoppgaver.Gjennomføring av kompe -tansehevende tiltak og hvordan arbeidetorganiseres og fordeles er de størsteutfordringene i dag.Hvordan bør filmsatsparagrafenvirke i framtida?- Forbundets politiske valg har vært åbruke filmsatsparagrafen strategisk.Det har vært lange og til dels tungeprosesser både internt i forbundet ogoverfor avisarbeidsgiverne før vi harkommet fram til de ulike dispensasjons-og teknikkavtalene. Å forhand -le bort filmsatsparagrafen har ikkevært aktuelt. Vår linje er at tilpasnin -gene må skje lokalt. Til dels store lokaleforskjeller i kultur, bemanning, teknologimv. tilsier lokale tilpasningerog løsninger. Det som er en formåls -tjenlig og nødvendig løsning i èn bedrift,kan være til stor skade for våremedlemmer i andre aviser dersom arbeidsgivernefritt skulle få benytte sinstyringsrett. Jeg mener at vår politikkframover må bygge på en videreføringav den politikk vi har ført siste 20 årene.Utfordringen er at utviklingen ogomstillingene skjer stadig raskere ogproblemet forsterkes ved at mange avaviseierne er mer kyniske overfor sineansatte enn tidligere.Bør vi ha et annet navn,nå som filmsatsen er utgått?- «Filmsatsparagrafen» er et kjent begrep.Jeg tror ikke navnet er problemet.Det er heller et problem at det etterhvert er få representanter i hovedorganisasjonenesom har gode kunnskaperom forhistorie og utvikling at dentariffpolitikk og de ulike tariffbestemmelsersom er knyttet til betjeningsregleneog filmsatsparagrafen. Jeg stillermeg derfor positiv til en redigering avordlyden i betjeningsreglene og de ulikedispensasjons- og teknikkavtaleneslik at man får en språkdrakt og forenklingsom gjorde det enklere for dagensklubbtillitsvalgte og ledere rundtom å forstå regelverketbedre. Åsynliggjøre formålog hovedelementenebedrehadde vært en absoluttfordel.Anders Skattekjærom avtalen.TYPOgrafiske meddelelser - sePTember 2007 5

JUBILEUMS-FESTENPÅ MÅNEFISKENFoto: Finn JensenOslo Grafiske Fagforening feiretsitt 135 års jubileum på Månefiskenpå Sagene i juni. I flotteomgivelser og utrolig fint sommerværble det en fin kveld foross som deltok.Foreningen er meget fornøyd medMånefisken som arrangør; et megetprofesjonelt opplegg, og i tillegg hadde deskaffet oss Frank Snort orkester som sattefart på feiringen.Det var gjester fra Fellesforbundet, defleste grafiske avdelin gene og klubblederefra pakkeriklubbene i avistrykkeriene.Medlemmer og gjester koste seg vedAkerselva. Det var åpenbart mye som skullediskuteres.6TYPOgrafiske meddelelser - sePTember 2007

Arve Bakke fra Fellesforbundet her med Frank Snort orkester. Bakke sin appell med løfter omen bedre AFP enn den vi har, ble meget godt mottatt.TYPOgrafiske meddelelser - sePTember 2007 7

Arbeidsplassen min2400@dagbladet.no«When the going gets weird,the weird turns pro.»Hunter S. ThompsonAv: Pedros Pedros GaliFoto: Bjørn LangsemDet følgende finner sted mellom09.00 og 10.00.Sted: Bakgården, grunnplan.Jeg har forsovet meg igjen. Trekker kortetgjennom sikkerhetsbarriere 1. Kaldulyd, porten opp. Stanser i nedkjøringafor å trekke kortet i sikkerhetsbarriere2. Stille bønn, «la meg ikke være fjernetfra lista over de som har tilgang medmotorisert …». Carport opp, jeg rullerned og helt innerst i lokalet. Mot verkstedettil vaktmesteren som ikke er mer.Jeg velger samme vei ut til bakgårdenframfor å dra kortet i sikkerhetsbarriere3, døra opp til det aller helligste, avishuset,kremmerhuset. Jeg registrererat våre leietakere hele tiden har noe deskal kaste. Det har Dagbladet også. Søppel-og papirpressa går jevnlig. Tungesukk, tunge stønn. Det er vanskelig åpresse papir, men det står ikke på innsatsen.De av oss som prioriterer morgensiggensamles ved det indre hjørnetav lasterampa. En duefamilie avdet bigamistiske slaget har også tatt tilholdher i sommer. De driter ned sofaenytterst mot nedkjøringa og er blitt generelthusvarme.Brevduer? Er det de som er ansvarligefor lekkasjene til DN?Ingen blir klokere her. Må videre.Inne i gangen slår vissheten til: «Detskal gå av en bombe i Akersgata 49 idag». Jeg titter inn til kantinegjengen.De er i full gang med dagens lunsj: kanse ut som det står junk på menyen. Barnoen nettoppbortenlitersflaske cyanid ..?Det følgende finner sted mellom10.00 og 11.00.Sted:Suppebrukerkontoret, 2. etg.2. etasje er fraflyttet med unntak av mar -ked og salg som finnes helt innerst, gjennomen intrikat labyrint. Det sies at menneskerhar gått inn her, men aldri kommetut igjen. Jeg vet ikke, det forsvinnerså mangt nå om dagen. Forsvant det medopplaget? Hva forsvant først?Her holder også jeg til. Jeg er suppebruker.Dette er selvsagt et dekke. Egentligdriver jeg med så mangt, men meddisse lekkasjene er det best å holde kortatett til brystet. På hver side av kottetmitt ligger henholdsvis billedarkivet ogprosjektgruppa som planlegger vår egensorti til Havnelageret. De igjen er veggi-veggmed sparegruppa P10. Er det herbomben ligger?Jeg logger meg på og sjekker epost ogintranett. Jeg leter etter spor, men innserat noe av betydning allerede ville stått påtrykk i Dagens Næringsliv. Helvetes lekkasjer… må komme dem til livs. Hvordrypper det ut, alt dette om Dagbladet?Hvem er ansvarlig? Hvem slipper alledisse små håndgranatene? Er det virkeligduene i bakgården? Eller er det fysioterapeuten?Hun har jo halve staben innetil behandling. Hun vet antageligvis alt.Jeg lager et notat til meg selv. Må forhørehenne subtilt neste gang jeg er til behandling.Pokkers lekkasjer …Jeg går ut av kottet. Langt der inne i8TYPOgrafiske meddelelser - sePTember 2007

andre enden, bak lettvegger og arbeids -lamper ser jeg noe som henger fra taket.«Kjøttkrok» hvisker jeg til meg selv.Henger det noe der? Hørte jeg ikke etskrik her forleden dag? Er stillerommetflyttet uten at noen h ar fortalt meg det?Jeg noterer «deodorant» i håndflaten. Enmelding som seinere skal vise seg å væreuleselig fordi jeg har svettet den bort.Det følgende finner sted mellom11.00 og 12.00.Sted: Café Nordengen, bakgården.Ned til lasterampa igjen, skuer utoverrøykekontingenten. Miljøet er mer gjennomsiktignå som vi ikke kan gjemmeoss bort på de respektive etasjers røykerom.Hun som sitter her nå er proff pårøykringer. VG har takterrasse ett kvartalunna … satan, men det kan jo ogsåbare være et røykteppe.Lekkasjer, lekkasjer.Et par annonseselgere sitter lett henslengtpå det borterste bordet. De sitterpå noen udetonerte bomber. «Rentebomber».«Boligmarkedsbomber». De settergrå hår i hodet på desken med trekantedeannonser og panoramaformat somligger midt på våre dyrebare midtsider,men hva kan vi gjøre? De betaler lønnavår og de er forbasket blide, er de for blide?Vet de noe jeg ikke vet? Antageligvisen hel drøss. Kan det bli et problemfor meg?Det følgende finner sted mellom12.00 og 13.00.Sted: Kantina, grunnplan.Må videre, videre inn i komplekset. Jeglurer på hvor backup-en min er, men harikke tid til å vente. Telefonsystemet erkaputt. Jeg er alene. Ingenting mistenkeligi kantina rent bortsett fra at noensitter her og spiser. Vaskehjelpa svingermoppen i den delen som ligger motAkersgata. Han er en hyggelig kar.Er han for hyggelig?Jeg trår varsomt så jeg ikke skal gli pådet våte flisgulvet …Det følgende finner sted mellom13.00 og 14.00.Sted: Nyhetsdesken, 3. etg.Jeg må finne dagens aksjonsplan. Denfinnes ikke. Jeg leter etter skiftlistene.De finnes ikke. Jeg må vite hvor man -ge operative mann vi har. Jeg teller hoder,men har for mange fingre. Ingen vilsi hva de planlegger. Kan det være forå unngå lekkasjene? Disse satans lekkasjene…Det går rykter om at vi øker fra 64 til72 sider. Ingen er sikre. Hvor kom beskjedenfra? Faktor-pulten er tom. Logistikkener nede. Ingen telefoner kommerinn, helvetes telefonidrittleverandør.Mange samtaler går ut. Beskjedener den samme overalt: «Ja, i kveld ... kandu komme?» Jeg brøler «Gi jernet!» oghaster videre til fjerde etasje før jeg rekkerå møte blikket til noen.Det følgende finner sted mellom14.00 og 15.00.Sted: 4. etg. Sport. Kultur. Leder.Jegkjenner megtrygg og velfungerende.Det følgende finner sted mellom15.00 og 16.00.Sted: Magasindesken, 5. etg.Jeg vifter fluene unna fruktfatet. Vi slåssstadig oftere om godbitene. Jeg spør omde har fulle Magasin. Får til svar at deter fullt til fredag og søndag, men ikkekomplett til lørdag. Jeg ber dem fylle påmed det de har, men spare den siste kulatil seg selv. Kjenner rare blikk i nakkennår jeg stresser ut. Noen spør «Hva serdu etter?» Jeg forstår saktens at stemmenvirker hektisk når jeg repliserer«Arbeid!» en oktav høyere enn normalt.Det følgende finner sted mellom16.00og17.00.Sted:Bedriftshelsetjenesten, 7. etg.Døra er åpen og venterommet er tomt.Jeg har sett sånne scener før, på film,skummel film. Derfor snur jeg.Går tilbake. Snur.Går tilbake. Snur.Går tilbake …Det følgende finner sted mellom17.00 og 18.00.Sted:Styrerommetsbalkong,8.etg.Jeg er på toppen, utenfor styrerommet.Døra er stengt så jeg åpner vinduet i mellomgangen,klatrer på en stol og kommermeg ut. Lister meg på huk til jeg er undervinduet og titter så forsiktig opp. Detstår to menn der inne. «Slips»? Gjentarordet mange nok ganger til at det lyderfornuftig. Jeg blir opprømt, setter megned igjen og tenner en røyk. Må tenke.Var det ikke et ansikt der inne som ikkehører hjemme her? Jeg kjente igjen denandre i alle fall. Han kjører el-bil. Detstår «Buddy» på den. De klemte hverandreshender. Hvem, hvem, hvem er han?”Navn:Peder KvelloAlder: 38 årUtdannelse: TypografStilling: Typograf/sup(p)erbruker på CCISivilstatus: SamboerHobbyer: Når jeg har tid:Motorsykkel og er også gladi musikk.Jeg kikker opp mot Oslo-himmelen. Etfly styrter. En enslig regndråpe kommermot meg. Jeg følger den med blikketnoen meter helt til den lander dønn pågloa. Sigaretten slukker. «David Montgomery».Jeg slenger sneipen over rekkverket,klyver tilbake gjennom vinduetog beinflyr ned trappene. Forbi bedriftslegen.Han holder opp noen skjema. Jegtyder ordet «sykemelding». Det går hurtignedover i spiral. Må varsle noen.Det følgende finner sted mellom18.00 og 23.00.Sted: Trappa.Det går hurtig nedover i spiral ...Det følgende finner sted mellom23.00 og 04.00.Sted: Trappa.Det går hurtig nedover i spiral ...Det følgende finner sted mellom04.00 og 08.59.Sted: Trappa.Det går hurtig nedover i spiral,må varsle noen ...Det følgende finner sted 08.59Sted: Resepsjonen, grunnplan.Griper telefonen på disken, løfter telefonrøret,sier «redaksjonssjefen» og førto sekunder er gått repliserer den digitalekvinnestemmen: «Du får nå redaksjonssjef-i-DN».To hvite frakker tar meg under armene,henter meg ut til en hvitlakkert bilmed sotede vinduer.Det lukter enveisbillett.Det følgende finner sted klokka09.00.Jeg har forsovet meg igjen.Trekker kortet …TYPOgrafiske meddelelser - sePTember 2007 9

Trykkerutdanningenendresringunder§3-5.Dennyeogmeromfatten-de læreplanen for VG3 Trykkerfaget blirgjort gjeldende for 2008, men det blir enovergangsordning f or de som har startetopplæringen i 2007. Den siste yrkesteorieksamenetter den gamle læreplanen blirarrangert i juni 2008. Det er ikke avklarthvilke krav til yrkesteori som vil gjeldefor praksiskandidat er etter de nye læreplanene.Etter mange lange runder serdet endelig ut til at trykkerutdanningenkanfinneenform.Høsten 2006 startet«kunnskapsløftet»i den videregåendeskolen – og nye trykkere bli åfinne blant dem som starter påstudieretningen «teknikk ogindustriell produksjon (TIP)».Av: Knut ØygardFra hele landet rapporteres det om mangelpå trykkere. Behovet for folk kommerbare til å øke. Det er ikke bare flygelederesom kommer til å lide under flereår med manglende rekruttering.Hvem er trykkerne?Aldersfordeling blant trykkereAvis >30 30-40 40-50 50-60 < 60 TotalTrykkere 37 87 113 146 23 406Assistenter 13 22 54 27 5 121SivilTrykkere 96 154 161 152 27 590Assistenter 31 62 61 44 5 203Kilde: Utvalgsinnstilling og framtidig fagopplæring i avistrykkeriene - fra MBL ogNGF 2005. Statistisk sentralbyrå opererer med langt høyere tall, men vi kan regnemed at aldersfordelingen er den samme.Hva skal læres?«Kunnskapsløftet»ernavnetpåenreformsom endrer alle læreplaner fra barnehagenog ut videregående skole. Innenforyrkesfagene fortsetter man utviklingenmed færre linjer og bredere opplæring– da mister man også noe i dybdekunnskapeninnenfor det enkelte fag.Trykkerfaget har blitt et lite fag. Detvises også i utdanningstilbudet. Trykkerfagetplasseres sammen med rundt 50andre fag det første skoleåret - i studieretningforTeknikk og industriellproduksjon(VG1 TIP). I det andre skoleåretpå VG2 Produksjons- og industriteknikk(VG2 PIT) konkurrerer trykkerieneom elevene med 19 andre fag, deriblantdet andre grafiske produksjonsfa -gene bokbind, serigrafi og grafisk emballasje.På skolen skal det læres mye om driftog vedlikehold av maskiner og annetteknisk utstyr – men ikke nødvendigvistrykkmaskiner. Man kan ikke regne medat elevene vil lære noe som helst om detman tidligere lærte på trykkerlinja:Hvis elever skal kunne gå dyperei trykkerfaget på skolen må det skje ivalgfag – eller det som i «kunnskapsløftet»kalles «prosjekt til fordypning».Endringene behøver ikke å bety atdet blir en dårligere opplæring – men detkommer til å stille nye og større krav tilopplæringsbedriftene. Det som ikke blirundervist på skolen må nå bedriftene taseg av. Det er allerede laget omfattendelæreplaner – skal de kunne oppfylles vilnok mange bedrifter være avhengig av atdet etableres eksterne kursleverandører.Rekruttering til vårt fagDet er ikke bare kravene til opplæring ibedrift som vil utfordre oss. Nå vil elevenefra skolen kunne velge mellom mangealternative fag når de er ferdig medsine to år på skolen. Hvordan skal vida sikre at mange nok synes trykkerfageter verdt å satse på? Vi vil trenge ensolid rekruttering – hvis bransjenikke gjør noe kan det fort skje atvi drukner blant alle de andre tilbudene.Endringene i skolen kommer til åstille krav til bransjen – det kan fortbli kamp om rekrutteringen.Hva med «paragraf 20»?Retten å avlegge svenneprøve sompraksiskandidat basertpå praksis i bedrifter videreført i Lov om fagopplæ-Rapportenom trykkeropplæringenLink til ogf:http://www.fellesforbundet.no/templates/DocumentList.aspx?id=20355Sven Erik Skarsbø har laget en rapportfor Grafisk Utdanningsfondom utviklingen i trykkerfaget. OGFhar lagt den ut på sine hjemmesider.Her finner du en større beskrivelseav hva som skjer med faget vårt.Link til læreplanerLæreplanene som skoleverket erallerede fastsatt. De finner man på:http://www.udir.no/Læreplanene for opplæring ibedrift er ute på høring.Høringsfristen er 1. oktober.http://skolenettet.no/laereplaner/login_lp.aspx?id=40890&scope=ScopeLaerAns&epslanguage=NOSamme plan forbokbindereMed den nye læreplanen får bokbinderneden samme opplæringenpå skolen som trykkerne. Også herutgjør TIP skolegangen – så blir detopp til bedriftene å sørge for selvefagopplæringen.10TYPOgrafiske meddelelser - sePTember 2007

Fagløpet fram til trykk er– Hva slags fag? – EtterutdanningsbehovDe nye læreplanene utvidertrykkeropplæringen. Det blirmer fokus på drift og vedlikeholdav teknisk utstyr. Vildet også få konsekvenser fortrykkernes arbeidsoppgaver?Nye læreplaner bør også utløse et behovfor etterutdanningstilbud for allesom er opplært etter de gamle læreplanene.Iårevis har det vært snakketom etterutdanning av trykkere – ogi sannhetens navn har det også værtgjort noe. Digitaltrykk skolen i regiav IGM var en av de største satsningene.Felles for dem alle har vært atetter en eller to runder har de løpt uti sanden fordi påmeldingene har uteblitt.Det kan være mange grunner tildet. Skiftarbeid og en presset bemanninghar gjort det vanskelig å finnetid eller få fri. Men det er også enkjensgjerning at trykkerne ikke akkurathar stått i kø for mer opplæring.De opplever heller ikke at deer under det samme presset for etterutdanningsom grafikerne.Uansett grunner har det somoftest blitt med mye snakk. Nå er«alle» enige i at noe mer bør skje –det settes ned utval g og lages utredninger– men konkrete tiltak uteblir.Nå er det snakk om en etterutdanningsom sikrer erfarne trykkere sammefaglige bakgrunn som de nyutlærtekommer til å få. Om det kommer tilå bli resultater vil likevel nok en gangavhenge av at trykkerne kjenner sinbesøkelsestid – og at klubbene sørgerfor at det blirrammerrundt opplæringensom gjør den gjennomførbar.Bildet er fra A-pressens «Nr 1Trykk» på Kjeller.Foto: Ola SætherTYPOgrafiske meddelelser - sePTember 2007 11

GjestespaltaAFP – verdt å streike for?Veit du hva som er i ferd medå skje med din pensjonen din?Er vi i ferd med å miste Avtalefestapensjon (AFP)? Vet du hvaden store pensjonsreformengjør med Folketrygden –systemet noen kaller selvebærebjelken i velferdsnorge? I2010 skal et nytt system værepå plass. Jeg tror ikke folk flestveit så mye om hva som skjer.Men dette veit vi: Reformen skal strammeinn Folketrygdens ytelser. Det skalspares titalls milliarder hvert enesteår. Hvordan? I hovedsak på to måter:Høyere pensjonsalder eller lavere utb e -taling. Pensjonsalderen, som i dag er 67år, skal settes opp etter hvert som gjennomsnittliglevealder øker. Den som gårav før pensjonsalder skal straffes hardtmed redusert pensjon livet ut.Hvor store utslag snakker vi om?Klubben ved Aker Værdal har regnet utdette for noen av sine medlemmer. SveiserTor Olav Bjerkan, født i 1949, harlagt igjen deler av helsa si på jobben, ogønsker å gå av med AFP som 62-åring i2011. Hvis han lever til han er 84, kommerhan med de nye reglene til å tapeover en million kroner totalt!Dette er hvis AFP faller vekk. StatsrådBjarne Håkon Hanssen har imidlertidkommet opp med at det skal gis et«AFP-tillegg» i det nye systemet. DetteAFP-tillegget skal gis fram til pensjonistener 77 år. Går du av som 62-åring, kandu få 38.000 kroner i året i femten år. Detblir totalt 570.000 kroner. Så er det slutt.Da mangler fortsatt over 430.000 kronersom sveiser Bjerkan taper på pensjonsreformen.Og han blir en fattig 78-åring.Jens Stoltenberg og andre tilhengereav denne reformen argumenterer medat det nye systemet vil være mer rettferdigenn dagens Folketrygd. Men kan detvære rettferdig å tvinge fram en økt pen -sjonsalder, når servitører og renholdere igjennomsnitt lever til de er 71, mens desom underviser på universitetet i snittblir 81 år? Hvordan kan den foreslåtteinnstramminga være rettferdig, når desom lever lengst også har høyest lønn?De slipper jo å følge den høyere pensjonsalderen,siden de kan spare opp iprivate fond og ha råd til å gå av tidlig.AFP er det heteste spørsmålet akkuratnå. Da Stoltenberg fikk med seg etflertall på LO-kongressen i 2005, somaksepterte innstramminger i Folketrygden,var det bare ved å love dyrt oghellig at vi skal få beholde en god AFPordning.Men hvordan skal det væremulig å beholde AFP, når hele milliardinnstrammingaskal skje ved åinnføre pisk mot dem som går av tidligog gulrot for dem som jobber forbipensjonsalder? AFP går jo ut på atdu kan gå av etter fylte 62 uten å misterettigheter i forhold til om du gikk avved 67. Dette frontkolliderer med pensjonsreformen.Derfor er det stor farefor at de høytidelige løftene om AFPgår i glemmeboka, etter hvert som reformenskal innføres.Men selv om den politiske elitenglemmer sine løfter, er det vel ingengrunn til at LOs medlemmer skal glemmedem? Fordelen med Avtalefesta pensjoner blant annet at den er avtalefesta.Den er et forhandlingstema. Og dermedknytta til streikeretten. En rett som er tilfor å brukes.Innstramminga i Folketrygden haraldri vært tema i noen valgkamp. Denpolitiske eliten prøver å gjennomførehele reformen så å si bak ryggen på befolkninga.Men hvordan skal de kunnegå bak ryggen på hele LO under tariffoppgjøreti 2008? Det blir vanskelig. Såvi kan trolig vente oss kompromisser og«geniale» løsninger fra toppen av systemet,når det nærmer seg tarifftider. Noener nok villige til å finne på alt mulig for åunngå en konfrontasjon om AFP.Men skal LO-familien bevare sin verdighetog troverdighet, tror jeg det barefinnes én løsning som kan hindre storkonflikti 2008: En garantert videreføringav en AFP-ordning som er minstlike god som dagens ordning. Den skalvære minst like god for den som går avsom 62-åring, den skal være minst likegod når pensjons-alderen økes og denskal være minst like god livet ut.En pensjonsordning som tar hensyntil arbeidsfolks helse og verdighet.Kan det være for mye forlangt, i verdensrikeste land?Magnus E. MarsdalStyreleder i Stiftelsen Manifest ogforfatter av «Frp-koden»135 årOslo Grafiske Fagforening vil på denne måten få takke for alle gaver ogoppmerksomhet i forbindelse med vårt jubileum.Vi satte stor pris på all hyllest. Både i form av konkrete gaver, og fra deresom benyttet dere av muligheten til å gi gaven til Norsk Folkehjelp.Styret i OGF12TYPOgrafiske meddelelser - sePTember 2007

Avd246 –hørtomoss?– Fellesforbundet avdeling 246– Oslo og Akershus hotell- ogrestaurantarbeiderforening.Du snakker med Birgit.Det er en god munnfull nårBirgit Tandberg, frikjøpt tillitsvalgtog nestleder iavdelingen, svarer på en telefonoppringing.Hun presenterer oss med det nye navnetvi har fått etter at Hotell- og restaurantarbeiderforbundetslo seg sammen medFellesforbundet. – Ja hvis arbeidsgiverendin ikke betaler lønna di, så kan vihjelpe. Er du medlem, forsetter Birgit ogsmiler når oppringeren forteller at det erhan. Det er alltid like trist å måtte avviseet medmenneske som ikke har fått lønnpå 2 måneder med ordene – Dessverre,forbundet tar kun saker for medlemmer.Har du hørt om fri rettshjelp?Birgit begynner å kartleggesakenMedlemmet jobber som oppvasker i enrestaurant. Det er der vi har de verste sakene.Hoteller og kantiner fungerer gje rnenoe bedre, men i restaurantbransjen erarbeidstakere fritt vilt. – Har du fått kontraktog har du lønnsslipper, spør Birgit.Det har medlemmet ikke. Han begynte ijobben for 6 måneder siden.– Hvem ble du ansatt av, lurer Birgitpå, og får vite at han ble ansatt av Petter.Han harikke noe etternavn påvedkommende,kunetmobilnummer.Birgitsjekkerpågulesider og får opp et etternavn ogenadresse.– Har du fått lønna rett i hånda ellerhar du fått den inn på konto, spør hun.Det er gode nyheter at medlemmet harfått de første 4 lønningene inn på konto.– Fint, sier Birgit – da har vi i alle falldokumentasjon på at noen har betalt degfor noe. Hun får navn, telefonnummerog gateadresse til restauranten.ProblembedriftDet viser seg at det ikke bare er medlemmetsom mangler lønn. Først fikk deansatte vite at lønna var forsinket fordiregnskapsfører var på ferie, så var detdataproblemer. –Han har kone og 4 barn, fortellerBirgit. – Og han har lånt penger av kompisenefor å betalte husleia.Birgit forsøker å lete opp firmaet pånettet, men hun finner ingenting i Brønn -øysund-registeret. – Det er nok registrertunder et driverselskap, sier Hogne Lynes,sekretær i foreningen. Birgit ringerPetter og gjør seg offisiell i stemmen.Hun sier at hun har blitt kontaktetav mange ansatte som forteller atde ikke får lønn. Det viser seg at Petterkun er ansatt som restaurantsjef.Han har heller ikke fått lønn den sistemåneden, men i motsetning til medlemmethar Petter mye informasjon om bedriftensom han villig deler med oss, underforutsetning at eieren ikke får vitehvor vi har fått opplysningene fra.LovbruddDipa Kaur og Mobaraak Omer, beggefrikjøpte tillitsvalgte, har sittet og hørtpåBirgits telefonsamtale. Sammen diskutererde saken og hva som bør gjøres. Medsleipe arbeidsgivere vil Birgit bare kjørepå. Hun ringer opp styreformann og eier,og gjør det klart for dem at å holde tilbakelønn er et brudd både på arbeidsmiljølovenog straf feloven. Hun slår fastat dersom de ikke kan betale lønn så måde permittere eller si opp sine ansatte.Hun forventer at de ansatte får etterbetaltlønn, får en formriktig oppsigelseog får lønn i oppsigelsestiden. Samtidigkontakter hun Lønnsgarantifondet påvegne av medlemmet. – Nå får vi venteå se, sier Birgit. – Kanskje jeg klarteå skremme dem til å betale. Uansett måvi få medlemmet bort derfra. Vi får beham komme inn, så kontakter vi NAVarbeid.TillitsvalgteAvdelingen har også frikjøpt RandiStenseth, som hovedsakelig jobber påog rundt Gardermoen, og Jorid Tveita,som er leder i avdelingen. Vi har merenn 2200 medlemmer blant kokker, resepsjonister,romrenholdere, cafémedarbeidere,oppvaskere og kantinemedarbeidere.Alle utenom servitører og bartendere,som hører til i Fellesforbundetsavdeling 249 – OsloServitørforening.– Halvparten av medlemmene vårehar innvandrerbakgrunn, flestepartenavdisse er født og oppvokst i utlandet,forteller Mobaraak. Dette gjør kommunikasjoneni avdelingen svært utfordrende.– Vi bruker mye tid på tilrettelagtskolering av medlemmer og tillitsvalgte,forteller Dipa, – men med en turn-overi medlemsmassen på rundt 30 prosentføles det mange ganger som vi forsøker åfylle et uendelig behov.– Likevel gagner det resten av fagbevegelsenog samfunnet som helhetat vår avdeling gir mennesker opplæringi sine grunnleggende rettigheter.Når ikke staten klarer dette, fårvi gjøre det.Fagbevegelsen har i mer enn et århundresikret samfunnets menneskeligeog sosiale bunnlinje. Det kommer vi til ågjøre i de kommende 100 år. Solidaritetpå tvers av yrkesgrupper, det er ryggradeni fagbevegelsen.Det er det vi med glede ser fram til fraFellesforbundet og dets medlemmer.Noen av våre nye fagforeningskamerater i Oslowww.ohraf.noTYPOgrafiske meddelelser - sePTember 2007 13

Er det mulig med en selvstendigpalestinsk stat? Eller ereneste muligheten for fred ogvekst i Midt-Østen at israelereog palestinere klarer å l eveside om side i samme land?Dette fikk en faglig delegasjonfra Palestinakomiteen mangesvar på under et studiebesøk imai.Tekst og foto: Kjetil LarsenTo foLKTo foLKPalestinakomiteen arrangerte i sluttenav april/begynnelsen av mai i år en studie-reisetil Palestina, med deltagere fraTransportarbeiderforbundet, Fagforbundetog Fellesforbundet i Oslo. Målet medturen var å se og lære om forholdene forden palestinske befolkningen etter langtid med boikott fra den vestlige verden,etter at Hamas vant det første virkeligdemokratiske valget i Palestina.Dette studiebesøket ble avslutta før konfliktenmellom Fatha og Hamas kuliminertemed regelrette kamper på Gazastripen, men at konfliktnivået var høytkunne vi merke også mens vi var der.Det hadde for eksempel vært valg tilstudentparlamentet ved det palestinskeuniversitetet i Jerusalem, hvor det komtil hånd-gemeng mellom tilhengere avFatha og Hamas under valgkampen.Våre verter var det palestinske LO(PGFTU) og det er vel ikke noe å stikkeunder en stol at her er det Fathafolk i defleste ledende posisjoner. De ville hellerikke ta oss med til Gaza, av sikkerhetsgrunner,så våre erfaringer er fra Vestbreddenog Jerusalem.1.maiVi fikk oppleve en 1.mai-demonstrasjonsom vi vil huske lenge. Demonstrantenesamlet seg i utkanten av Ramahlla sentrum,og marsjen skulle gå mot sjekk -punktet under parolen «Riv SkammensMur». Det var møtt opp mye folk; unge,gamle, barn, kvinner og menn. Allemarsjerte mot israelerne på sjekkpunktet.Da de israelske soldatene prøvde ålukke den store jernporten, hang mangeav demonstrantene seg på med generalsekretæreni palestinsk LO i spissen, ogville holde den åpen så vi kunne marsjereigjennom. Da begynte soldatene å sky -te med tåregassgranater (hvorav mange«tilfeldigvis» havna i landsbyen nedenfor)og den norske delegasjonen gjordeen hastig retrett. Etterpå var det festmøtepå«lokalet» med mange engasjerteinnlegg fra unge og gamle.Bildet viser Skammens mur- av Israel også kalt «Sikkerhetsmuren».MurenDen såkalte «sikkerhetsmuren» israelernebygger er en av tingene som gjørlivet vanskelig på Vestbredden. I denisraelske propagandaen blir den framstiltsom om den skiller palestinske ogisraelske områder fra hverandre, mensannheten er at den i oftere skiller palestinerefra hverandre. I tillegg er detså få åpninger at folk som før hadde 10min kjøring til jobb nå ofte bruker 1.5time. Og så kommer ventinga på sjekk -punktene. Åpningene i muren blir ogsååpna og lukka helt vilkårlig, så ofterisikerer folk og måtte snu og kjøre tilen annen åpning. Noen områder er ogsåhelt innestengt, som for eksempel Nabulussom ikke fikk noe verken ut eller inni flere måneder sist vinter, da israelernestengte alle innfartsveier. Dette har førttil at industrien går helt på sparebluss,og folk mister jobben. Ofte er murenlagt sånn at folk blir stengt ute fra jorda1.mai demonstrasjonen på vei mot sjekkpunktet på vei14TYPOgrafiske meddelelser - sePTember 2007

– To LanD?– ETT LanD?Lærer og en enfarge GTO på en videregåendeskole i Jerusalem. Palestinerne eropptatt av utdannelse, og prøver å motivereungdommene til å fullføre skolen.Men mange slutter fordi de ser at de utdannestil arbeidsledighet.en til Ramallah.Dette var tredje gangen dette huset hadde hatt«besøk» av den Israelske hæren!de lever av. Også veier blir brukt til åsplitte folk og land. Stadig nye motorveierblir anlagt med dette for øyet.En palestinsk stat mulig?Vi besøkte mange byer og snakkamed mange ulike folk på turen. Detspørsmålet mange stiller seg er om deter mulig å få en fungerende palestinskstat,med manglende støtte fra verdenssamfunnet,en mur som gjør det veldigtungvint for samfunnet å fungere ogmed settlere som stadig okkuperer nyeområder.Særlig under samtaler med folk iHebron kom det fram at den løsningensom mange ønsker seg mest er et landmed to folk som lever i fredelig sameksistens.Men å komme dit i dagens politiskeklima virker nesten håpløst.En av de viktigste tingene når man kjemperom retten til land er hvemsom befolker området. Ogsåher er palestinerne på vikendefront. Muren, alle sjekkpunk -tene, arbeidsløsheten og usikkerhetengjør at nesten alle somfår en mulighet emigrer til utlandet.Dette, i tillegg til massivisraelsk boligbygg-ing, har bl.a.ført til at det i Øst-Jerusalemsnart er flere israelere enn palestinerebosatt. Dette kan denisraelske staten bruke når manskal diskutere hvem byen skaltilhøre i internasjonale foraDet er alltid mer å fortelle enndet er plass til etter en slikstudietur. Flere burde dra til Palestinaog selv se og høre omlidelsene og urettferdighetensom begås, men også opplevestoltheten, gjestfriheten og håpeti det palestinske folket.TYPOgrafiske meddelelser - sePTember 2007 15

Landsmøtet 2007OGF sine deleGater til FellesFOrbundets landsmøte 2007Fellesforbundet sam les til sitt5. ordinære landsmøte i FolketsHus i Oslo 6. oktober. Lands -møtet som varer fram til 11.oktober, blir en stormønstring.551 representanter med stemmeretthvorav 470 er valgt fraavdelingene. I tillegg kommergjester fra inn- og utland ogfunksjonærer.Av: Anita FrølandVi kommer til å fylle Folkets Hus storesal til siste benkerad – som vanlig. Detvil være cirka 900 deltakere i salen underlandsmøtetForut for dette landsmøtet har det værten betydelig aktivitet når det gjelder åsende inn forslag. Det har kommet innikke mindre enn bortimot 1200 forslag.De er samlet i nærmere 200 innstillingenesom delegatene skal ta stilling tilpluss eventuelle forslag som representantenemåtte reise under møtet. Det skalbli noe å tygge på.Følgende temaer peker seg ut som hovedsaker:• Pensjon – med spesielt vekt på AFP• Sosial dumping og kampen motuseriøsitet i arbeidslivet• Kontingenten• Endringer i vedtektene• Rekruttering – medlemspleieRepresentantskapet har gått inn for enviss endring i den daglige politiske ledelsenav forbundet. Ifølge forslaget villedelsen bestå av fem.Men landsmøtet skal ikke bare velgetoppledelsen. Valgkomiteen vil ha enformidabel jobb. Det er cirka 250 navnsom skal på plass for å fylle tillitsverv påalle nivåer.Terje FjeLLum:Terje Fjellum er leder i OGF, og sitteri forbundsstyret i Fellesforbundet. Hanser frem imot et spennende landsmøte,og møte med den store organisasjonen.Terjes sine ønsker for landsmøtet er atFellesforbudet kommer med en krystallklaruttalelse på AFP. Samtidig ønskerhan at det fremtidig e forbundsstyret bli rmer politisk enn det er i dag, at Fellesforbundetblir klarere og mer aktivt støtterinternasjonalt arbeid, og knytter seg oppmot organisasjoner som «Nei til Atomvåpen»og «Fellesutvalget for Palestina».Andre viktige saker er å opprettholdekontingentfordelingen som i dag, arbeidsledigeblir skjermet for kontingentog at forbundet kommer ut med en klartariffpolitikk fra dette landsmøtet.AdOLF LArsen:Adolf Larsen er nestleder i foreningen,og sitter i representantskapet i Fellesforbundet.Han synes det blir morsomtå være med på et så stort og profesjoneltarrangement som det kommendelandsmøte. Det blir viktig å få på plasset skikkelig forbundsstyre, i tillegg tilat vi får et klart og entydig standpunkttil AFP. En annen viktig sak er at likestillingsspørsmålfor første gang blir tattpå alvor, og får sin rettmessige plass iFellesforbundet.nIeLs edvArd KILLI:Niels Killi er klubbleder på Aller Trykkog sitter i foreningen sitt styre. Han serfor seg litt av et kultursjokk for delegatenesom kommer fra grafisk. Et landsmø -te i Fellesforbundet er i formen og størrelsenmer som en LO kongress. Det erveldig mange delegater og debattene vilbli preget av lange talerlister og spenneover store tema. Den aller største forventningener at landsmøtet skal gjøreet fantastisk godt vedtak om AFP - somsikrer at dette fortsatt vil være en godordning for dem som har bruk for den. Itillegg til AFP er hovedsaken for landsmøtetå legge kursen for forbundet for deneste fire årene. Niels har bare så vidt begyntå kikke på stabelen med forslag ogvil ikke trekke frem noen spesielle herog nå. Når det er sagt så har de grafiskemiljøene fremmet en rekke viktige sakersom skal følges opp.KrIsTIn muLLeng sezer:Kristin Mulleng Sezer sitter i styret i foreningen,og er klubbleder på BudstikkaMedia. Hun regner med at det kommendelandsmøtet blir spennende, men ogsålitt overveldende. AFP blir viktig, mendet er også det at vi f år alliert oss medandre foreninger, bl.a. i Oslo, slik at vihar en mulighet til å få gjennomslag forforeningens saker. Kvinneperspektiveti Fellesforbundet er også viktig, og huner glad at foreningen sender like mangekvinner som menn, blant de valgte delegatene.KjeTIL LArsen:Kjetil Larsen er klubbleder på HjemmetMortensen Trykkeri, og sitter i OGF sittstyre. Han håper at vi fra grafisk vil settesitt preg på debatten, nå da grafisk forførste gang møter med fulle rettigheterpå det kommende landsmøtet. Den viktigstefor Fellesforbundet, er at vi kommermed et viktig vedtak på AFP.evA-LILL BeKKevAd:Eva-Lill Bekkevad er klubbleder i LOMedia, og er styremedlem i OGF. Det ermed skrekkblandet fryd hun ser frem motlandsmøtet, det er både stort og nytt. Etsterkt vedtak på AFP og pensjon, er viktigfor Fellesforbundet. Hun ser for segat et slikt vedtak vil danne retningen påhvor debatten skal gå fremover. Kampenmot sosialdumping, et verdig standpunkti Palestina-saken, og kvinnekravog likestillingskrav er også andre sakersom er viktig.KnuT ØygArd:Knut Øygard er klubbleder i Dagbladetog styrerepresentant i foreningen.Landsmøtet blir for han den beste anledningentil å bli kjent med resten av Fellesforbundet.Det er her hvor politikkenfor de kommende 4 årene blir utformet,og vi vet at Fellesforbundet følger opp devedtakene som blir gjort. Tariff blir enviktig sak, og det at alle de ulike områdeneblir ivaretatt. Landsmøtets vedtakom AFP kan bli avgjørende om hva somskjer med AFP i fremtiden.AnITA FrØLAnd:Anita Frøland jobber på Andvord Grafiskog sitter i foreningens styre. Hun erspent på hva det kommende landsmøtevil bringe, og hvilken påvirkning OGFsin delegasjon kan ha både på debatten16TYPOgrafiske meddelelser - sePTember 2007

og de vedtakene som blir gjort. I tilleggtil AFP er det viktig for henne at foreningenssaker og solidaritetslinje blir fulgtopp. Det er også viktig at likestillingsperspektiveti Fellesforbundet blir satt påagendaen, og at vi kny tter kontakter medde andre gruppene i forbundet.Terje jOHAnsen:Terje Johansen er klubbleder i Aften -postens grafiske klubb. Han er spent påhvordan landsmøtet vil bli, og om det«gamle» grafisk sine delegater blir få iden store sammenhengen. AFP vil væredet viktigste punktet på agendaen, og detviktig at vi har en klar holdning til hvasom skal gjøres i tariffoppgjøret.BrITA BØrresen:Brita Børresen er tidligere klubbleder påJulius Ørenberg Bokbinderi, og sitter iOpplysningsutvalget i foreningen. Hunføler at det blir spennende å være delegatpå et så stort landsmøte, og håper atforeningen ikke blir oversett i sammenhengen.AFP og utfallet av denne sakenvil bli det viktigste, men personlig er hunogså opptatt av at kvinneorganiseringeni Fellesforbundet kommer på bordet.TERJEFJELLUMADOLFLARSENNiELSEDvARDkiLLikRiSTiNMULLENgSEzERkJETiLLARSENEvA-LiLLbEkkEvADkNUTøygARDANiTAFRøLANDTERJEJOhANSENbRiTAbøRRESENdenne gangen skal dethistoriske tilbakeblikket handleom teknikk – noe som til alletider har opptatt kollegene.Problemstillingen er kanskjeikke helt aktuell lengre, meninteressant er den uansett.Typografiske meddelelser Nr 4431 oktober 1931Det «svenske» ÅDen nye rettskrivning har velsignet ossnorske typografer med det «svenske» Åog derved gitt oss mye hodebry, fordi hodetstadig bryter av. Ja, det er så galt medVersal-Åen, at det var meget bedre omstøperiene lot være å levere denne type,da kom man ikke i fristelse å benytteden og sparte mye tid, ergrelse, makulaturog kavringer. Jeg har ofte lurt påhvorfor svenskene ikke for lenge sidenskaffet denne tekniske uhyrlighet av veien.En svensk kollega sa en gang til mig,at denne förb--- Å hadde nok satt hamog mange andre grå hår i hodet. Men iSverige var det nu en gang slik i umindeligetider, og da trodde man vel det måtteså være. Ja, det kunde vel gå an i de gamledagers bedagelige tempo og pusle medå sette prikken over Åen, men idag passerdette ikke lenger.Ved store grader kan man ennu forholdsvislett sette º over ved hjelp av ornamentstykkeeller Medivæl-nuller etc.Og til enkelte typesorter leveres jo løseº for de større grader. Men hvad hjelperdet når også korpus og petit Å brekker ikompress sats? At reformer er gjennemførlig,viser enkelte nye skrifttyper hvorº prikken er trykket ned i kegelen.«Gammel vane er vond å vende,» heterdet jo – og det er vel grunnen til atdet ikke er gjort noget i Sverige for åreformere denne sak. Men her i Norgekom det nu nylig over oss, og da føler viulempen desto hårdere.Nu skulle denne fastholden ved det gamleÅ ennu være å forklare, om man kundetale om tekniske vanskeligheter med åavhjelpe mangelen. Men noget sådant erdet ikke tale om. Heller ikke de estetiskehensyn hvad typebilledet angår, vildelide ved en fornuftig reform. Jeg vet ogsåat saken har vært fremme i Boktrykkerforeningen,og det er betegnende for denkonservative ånd i denne forening, at dederhen gående bestrebelser blev undertrykt.Her burde det være et nyttig tiltakfor det nye grafiske selskap, for faktorforeningen,jaselv for Den typ. Forening.Typen ved kassen.HistorikkTYPOgrafiske meddelelser - sePTember 2007 17

Dyktige fagfolkhos JuliusBrita Børresen viser frem en bokrygg hvor trådene skal synesDenne gang skal vi langt tilbakei tid: Sånn som det blegjort før bokbinderiene ble tilhele bokbindergater og industri.Sånn som det så ut påbinderiet den gang Einar Gerhardsenvar ung og femmilsløpernei Kollen rakk å forelskeseg på Blankvannsbråten førde spiste medbrakt matpakke.Tekst: Per Christian JohansenFoto: Finn Jensen– Den gang ikke alt ble målt i omdreininger,eksemplarer og sider ut per time.Den gang bits og bytes, prosessorer ogservere, ikke hadde planta en enestekommando over hodene våre. Og lengefør moderne innbinding harva alt over enmalforåpassetilpallelogistikkogpostensportogrenser. Før alt av moderne bokbindble til en sanselig opplevelse påhøyde med industribakt kneipbrød til kr.7,90.Fortsatt levendeVi skal tilbake noen tidsperioder, men tilen høyst levende håndverksbedrift oppei Nydalen. Der nytt og gammelt, nåtid ogfortid, gammelt håndverk og modernehitech lever side om side.Vi skal inn til Julius – Ørenbergsbokbinderi AS, midtveis inn i KristofferAamotsgt. på venstre hånd. Inn i et lokalesom kan være fra 50-60 åra, hvor detjobber cirka 18 mennsker.Alle er travelt opptatt med forskjelligeåtak: Her er framstilling oginnbinding av påkosta bokserier. Førstehjelpog oppfølging av slitne bøker.Minner og gaver med affeksjonsverdi.Mindre bokopplag som skal bindes inn– inntil 500 eksemplarer. Tidsskrifter,protokoller og periodiske skrifter somskal tas vare på. Blant annet. Alt det somikke er gullgruve for store innbindingsmaskiner,og som de antageligvis ikkehar kunnskaper til å gjøre heller.Men det har folka hos Julius Ørenberg.En bedrift som lever i beste velgående.En bedrift som stort sett lever av tradisjonellbokbinding og dens forløpere til -bake til 1500-tallets Europa.Den gang gründeren Gutenberg droi gang trykkinga. Og den ryddige bokbindersjelenAldusManutiussamla altrotetetter Gutenbergs trykksaker og bandtdet inn, riktignoknoentiåretterpå.Binding i 500 årHer på berget fikk vi på 1500 tallethjelp av bokbindern Caspar og kompisenehans. De hadde verktøykassa stappafull av bokbinder-kit. Enten det varfalsebein, som kunne brukes til å brettearkene til legg eller bokbinderhammer,som ble brukt til å avrunde boka for ågjøre det lettere å bla. Jeg tror jaggudem hadde en hel heftelader også, enganske så stor innretning som ble bruktnår leggene skulle syes sammen. Ogistedenfor skjærmaskin brukte man bokbinderhøvel.Mendetta varmiddelalderensteknologiskenerder.Selv om mangeavprinsippenefølges den dag idag, erlikevel hjelpemidleneflereogbedre,menikke merennat det fortsatt er et håndverk livlaga.18TYPOgrafiske meddelelser - sePTember 2007

-Ørenberg bokbinderi AS• Som nårMarie Pedersen og LivMoesetterpåbindfor hånd og limer• Og når Arne Mathiesen fester forsatsog speil, såkalt anpapping• Ellernår BjørnOlsen preger omsla geneog bruker løse typer. Enten avblyellermessing,men messingerbest.• Bokbind som blir pressforgylt medgullfolie eller annen folie som råmateriale.• Og når Randi Ingvaldsen hefter altsomermulig og ikke mulig, løse leggfalsa medinnoverskru og utoverskru,en DavidBeckham verdig.Godt håndverkDa skjønner vi at håndverkstradisjoneneblir tatt godt vare på. Ikke minst av folksom Arne Mathiesen som har vært 49 åribransjen:– Det er med meg som med skomakeren,jeg kan ikke tenke meg noeannetogblirved minlest. I1959telte jeg70 bokbinderier i telefonkatalogen, oghvaerdet idag.?Håpfor faget?Men bransjen består ikke bare avfolkmedlangfartstidifaget. Ilagoppstillingahos Julius –Ørenberg finner vi en rekkeyngremennesker som:• Thomas Støyva. Han er utlært protokollmaker.• Brita Børresen som viser oss en syddrygg på en kunstkatalog. Spesielt fordenne eratdet ikke skal være noenrygg utapå ,slik attrådene iryggenskal synes.• Marie Bendiksen som ertravelt opptattmedåfjernebindemidler frabokblokker,slik at disse kan heftes oglimespånytt• Dessuten og ikke minst, klubblederGunn Schanke. Som når hun ikkeholderstyrpådefemtenmedlemmeneKlubbleder Gunn Schanke restaurerer gamle bøkerav grafisk, restaurerer bøker som kanvære så gamle som fra 1500-1600-tallet.Så tradisjonene er tydligvis i gode henderog vil bli videreført, slik at vi ogsåframtida vil få se liknende arbeidersom Thomas Støyva viser oss: En helskinnsmmappesom skal inneholde etdiplom, et ganske så krevende stykke arbeid.– Ellers så går det mye i protokollermed skinnrygg og marmorerte snitt, fortellerThomas.Han er den siste som er utlært her påstedet, men hvor er de nye lærlingene?Ifølge klubbleder Gunn Schanke, harikke bedriften noen lærlinger akkuratnå. Men regner med at noen må tas oppom ikke alt for lenge.– For det er et spennende og nøyaktigarbeid med store utfordringer. Her harjeg et omslag laget av pergament somhar blitt steinhardt, og i grunnen er hel eboka i ferd med å løses opp i de enkeltedelene. En slik restaurering kan ta flereuker, forteller klubblederen.Terningkast?Som regel er bedriftsbesøk «ålreit».Men noen ganger er bedriftsbesøk merenn bare «ålreit». For eksempel det å fåse en bedrift holde i hevd gamle tradisjoner.Og til og med leve av det, er merenn bare «ålreit». I en tid hvor alt skalgå så fort.Ifølge Odd Børretzen er detikke engangfort nok at det går fort. Selvikke det atjapanerne har fått ned spilletidapå Beethovens 5.symfoni til litt overfire minutter, er «ålreit» fort nok. Hvisman da ikke bare begynner å spille førstestrofe av hver sats.Tenk det!Thomas Støyva med helskinnsmappe somskal inneholde et diplom.Humor kommer godt med når MariePedersen og Liv Moe jobber.Her er Arne Mathiesen med 49 år i faget ifull gang med dagens oppgaver.TYPOgrafiske meddelelser - sePTember 2007 19

Så er sommeren over oghøsten er like rundt hjørnetTekniskhjørneApple har bruk sommerenflittig.Store deler av det nye operativsystemeter vist frem for publikum og flerenyheter om innholdet siver strategiskut med jevne mellomrom, selv om det ihenhold til visse kilderblirtilbakeholdtinformasjon om enkelt funksjonerfrem til lanseringen nå i oktober. Somtidligere har operativsystemet fått etnavn i kattefamilien, denne gangen erdet Leopard.Den største nyheten rundt Apple hardog vært lanseringen av iPhone i sluttenav juni, trass i at den bare fant stedi USA på det tidspunktet.For Europa sin del ser det ut til at destore landene (Tyskland, Frankrike ogEngland) får en mulighet til å få den uti salg på denne siden av nyåret. Restenmå nok vente et stykke ut i 2008, i påventeav at Apple forhåpentligvis etterhvert får i stand avtaler med de mindreteleselskapene i Europa.Produktene som de lanserte derettervar en flunkende ny samling av iMacvarianter med et helt nytt design. SomMacPro og MacBook Pro maskine -ne tidligere har den ny iMacen ogsåfått et børstettaluminium utseende, itillegg til at den har fått en ordentligslankekur (Såpass at en amerikanskorganisasjon for anorektikere har reagertpå slagord-et til den nye iMa -cen, «You can´t be to thin. Or to powerful»).Nå i august kom de da endelig ogsåut med de nye versjonene av iLife- ogiWork programpakkene. Trenden tidligereår har vært at disse har kommet ijanuar, så det antas at forsinkelsen harvært at disse 08-versjonene er ment åkunne utnytte mulighetene i det nyeoperativsystemet Leopard fullt ut.Med disse to pakkene har nå maceneen arsenal av brukerprogrammersom enhver «ikke-spesialist» noensinnehar bruk for til hverdags.iPhoto for billedredigering og katalogisering,iMovie for film redigering,iWeb for den som vil lage sineegne nettsider, iDVD for DVD produsering,Garageband for den som likerå lage sin egen musikk samt fra iWork´08 pakken det ny programmet Num -bers som er et regneark, Keynote somer et presentasjonsprogram og til sluttPages som er et sideombrekningsprogram.Fordesomhelstønskernoeendameravansert så kommer Microsoft med sinOffice 2008 noe forsinket ut på nyåret.Deres Excel tilsvarer Numbers ogPowerpoint tilsvarer Keynote.De andre programmene fra Applehar sine mer avanserte likesinnede iIndesignogQuarkXpressnårdetgjelderPages. Dreamweaver i stedet foriWeb, samt Photoshop og katalogiseringsprogrammersom ExtensisPortfolio, og Micro soft ExpressionMedia (tidligere iView MediaPro)gjeldende ved iPhoto.De avanserte lyd og film alternativenekan både Adobe og Apple trå tilmed i programpakker som Adobe CS3production Premium og Apple FinalCut Studio 2.Nå i begynnelsen av september ble detogså lansert nye iPoder.Denne artikkelen er skrevet førdenne lanseringen, men ryktene gårom at iPoden nå bl.a. vil få berøringspanelslik som iPhone har for tidspunktetog et display som også lignerpå Apple sin mye omtalte telefon.Apple har hatt det travelt, men de hvilernok ikke på laurbærene for det. Nåi oktober kommer som sagt Leopardlanseringenmed det medieoppstyretdet vil bidrar med. Og mange venterallerede på de nye MacPro maskinenesom ryktes å komme en gang motslutten av året.Terje SvensenAvdelingsleder PrepressPrinting AS? Visste du at?Om du får behov for juridisk bistand, eller bare et rådav privat karakter, ta kontakt med foreningen. Vi haren gratis ½ time ved advokatfirma Klomsæth.Om du får behov for juridisk bistand i arbeidsforholdet,ta kontakt med tillitsvalgt i bedriften. Jobberdu i en bedrift uten tariffavtale ta direkte kontakt medforeningen. Om nødvendig, og hvis LOs juridiskekontor mener saken er prosedabel for domstolene,kan sak-en, om nødvendig kjøres helt til Høyesterett.Uansett koster det deg som medlem ingen ting.20TYPOgrafiske meddelelser - sePTember 2007

KlubbeniarbeidThorbjørnrud kurshotell 7.-9. september 2007Ivrige tilitsvalgte fra Stenqvist og Munksjø Inpak.Diskusjonen gikk like livlig ute, som inne.Det er mange grafiske klubberpå østlandet og enda flere tillitsvalgteog styreme dlemmer.Høstens kurstilbud til disse var «Klub -ben i arbeid» arrangert av Terje Fjellumog Adolf Larsen, henholdsvis leder ognestleder i Oslo grafiske fagforening.Kurset var lagt til Thorbjørnrud kurshotellpå Jevnaker, rett ved siden av HadelandGlassverk. Kurshotellet er forøvrigen opprinnelig direktørbolig forglassverket og ble kjøpt av Norsk JernogMetallarbeiderforbund i 1982. Sidener hotellet bygd på i flere omganger ogfremstår som et flott og moderne hotellmed egen strandlinje til Randsfjorden.Kursdeltagerne var tillitsvalgte fra omtrentti forskjellige bedrifter, så mangfoldetvar stort og vi hadde stor nytteav å utveksle erfaringer. Noen var merrutinerte enn andre i klubbarbeid, mendet var bred enighet om at kurset varveldig nyttig. Relevant oppgaveløsingi grupper, kombinert med relativt kortediskusjoner eller problemstilling er iplenum gjorde sitt til at vi hele tiden bleaktivert. Måten kurset var lagt opp pågjorde at et i utgangspunktet tungt stoffom lover og regler ble lettere tilgjengelig.Vi fikk hyppige oppgaver og bladdelike hyppig i avtaleverk og lover for åløse oppgavene. Veldig lærerikt.Vi var omtrent 25 personer på kurset ogvi møttes til felles middag begge kveldene.Vi sørget også for at serveringspersonalethadde nok å gjøre etter middagen.Mye å snakke om, man rekker ikke åbli kjent med alle, men det er alltid gøy åmøte kolleger fra andre bedrifter.Viktigheten av kursing av tillitsvalgteer stor. For at vi skal kunne gjøreen enda bedre jobb for medlemmeneer det både nyttig og lærerikt å gåslike kurs. Vi må vite hvordan ting hengersammen og hvordan vi kan jobbe forå skape en levende klubb som er tilstedefor medlemmene.Thomas JohansonKlubbstyremedlem i Aftenpostengrafiske klubbAvisgruppa har avsluttet gruppearbeidet i idylliske omgivelser.Foto: Bjørn OlsenTYPOgrafiske meddelelser - sePTember 2007 21

Kollegaen minFraLindextil layoutDama fra og Linderud, Ann eMerethe Finnøen, er en drevenombrekker. Aftenpostensideneflyr unna til alles tilfredshet.Hektisk får hun jobbene unna.Jo travlere jo blidere. P å sluttenav arbeidsdagen har hunalltid jobbet seg opp et Colgate-smilsom er den vennligeauraen verdig. Ikke rart hun varstorselger i damekonfeksjonfør grafisk grabbet henne.- Hva jobber du med for tiden ?- Jeg jobber i redaksjonen med ombrekking av Aftenpostensider.- Hva er det beste med jobben din?- De kreative utfordringene, og det hyggelige arbeidsmiljøet, og alle de flotte menneskenesom jobber her. Dessut en triiiives jeg veldig g odt på jobben.- Hvordan får du dagen til å gå i stille perioder?- Her er det aldri stille, men det er alltids en hyggelig kollega å slå aven prat med.- Hvordan er en idealmedarbeider skrudd sammen?- He, he, vedkommende må i alle fall være samarbedsvillig, og ha humoren innabords.Da ordner det meste seg.- Hva er dine beste jobbsjekketriks?- De har jeg aldri prøvd ut, men glimt i øyet og godt humører jo en god start.- Hvilke typer liker du best? (Grotesk eller antikva)- Jeg tror jeg velger nyantikva som har snitt av begge deler!Har du en god kollega du vil kaste lyskilden på, still de sammespørsmål, eller varianter som passer på din arbeidsplass, og senddem inn til TGM (helst m/bilde) til:omb@dagbladet.no22TYPOgrafiske meddelelser - sePTember 2007

Ny trykkeristruktur iavis-NorgeAvisbransjen i Norge er i stadigendring. Edda-media o g Media-Norge er to eksempler fra d ensenere tid. Nå er turen kommettil trykkeriene.Av: Kjetil Larsenkjetla@bbse.noDet pågår sonderinger og diskusjonermellom tre av de store aktørene innenavistrykking i Norge for tiden. A-pressenmed sitt trykkeriselskap Nr.1 Trykk,Edda-media trykkeriene i Ålesund ogElverum og Adressa-trykk er de som erinnblandet.TrøndelagA-pressa har besluttet å legge ned trykkerienepå Namsos og Sunndalsøra. Devil bygge opp et nytt trykkeri i Orkangeri samarbeid med Adressa-trykk. Adressavil legge ned sitt trykkeri på Orkanger(ST-trykk).Detnyetrykkerietvilværeeid50/50 av Adressa trykk og A-pressa. Detteselskapet vil kunne ta unna det mesteav lokal- og regionalaviser i midt-Norge,og vil også satse i siviltrykkmarkedet.Det nye felles trykkeriet antas å ville haca. 14 årsverk.InnlandetDette igjen betyr at Nr1 Trykk sin fili -al på Gjøvik blir skilt ut fra nr.1 Trykkpå Lillestrøm, og lagt ned. Samtidig blefilialen på Mysen lagt ned fra 1. mai iår. Edda-trykk sitt trykkeri på Elverumblir også lagt ned, og det etableres et nyttfelles trykkeri på Rudshøgda. Det manønsker her er et portefølje bytte mellomEdda-media og A-pressa, hvor detnye trykkeriet på Rudshøgda vil få porteføljen til Østlendingens trykkeri på Elverum.Motytelsen vil bli at Edda mediasitt trykkeri i Ålesund får A-pressasin portefølje fra Sunndalsøra. Det nyetrykkeriet skal være i full drift på ny året2011. Trykkeriet skal eies og drives avA-pressa, men Edda-media har opsjonpå åkjøpe inntil 30 %avaksjene.ArbeidsplasserMålet med denne rokad en innen avistrykkbransjener selvfølgelig rasjonaliseringog gjennom det fåsynergieffekter,stordriftsfordeler og tilslutt større lønnsomhet.Når alt dette er gjennomført vilvi stå igjen med tre færre avistrykkerieri Norge, og selvfølgelig færre grafiskearbeidsplasser.På Namsos er det allerede inngått avtalerom sluttvederlag og de som ønskerdet vil bli tilbudt jobb i det nye trykkerietpå Orkanger. På Sunndalsøra er detforhandlinger i gang, men avtale endaikke inngått.På Elverum er det ikke påbegynt noenprosess med de ansatte, men klubblederved Østlendingen, Arvid Rotbakken,sier at de ansatte betrakter dette som enrein virksomhetsoverdragelse og regnermed at reglene om dette blir fulgt.!FAKTA OM:Behersket positive i TrondheimBjørn Sletvold, tillitsvalgt i Adressatrykker ikke i utgangspunktet negativtil et nytttrykkerii samarbeid medA-pressa og Nr.1 Trykk. – Alternativetkunne fort bli at A-pressaetablerte et nytt trykkeri påHeimdal nærmest vegg i veggmed oss, og i direkte konkurranseom særlig sivilkundene.Adressa-trykk eier i dag ST-trykkpå Orkanger, som primært produsererAdressakonsernets lokalaviser.Adressatrykk eier tomt på Orkanger,og det nye trykkeriet skaletableres her.- Det er to ting man må finneløsninger på i samarbeid med A-pressa: Hvordan skal vi håndtere delokale pensjonsrettighetene folk hari Adressakonsernet. Dette er avtalerfolk nødig vil gi slipp på. Og det måfinnes løsninger for de ansatte påSunndalsøra og Namsos. Utover dettar vi de planene vi har fått skissert tilnå til etterretning, samtidig som vier opptatt av at det ikke må gå «forrasktisving-ene»iensåpassviktigsaksom dette, sier Sletvold. - Nå kan detheldigvis se ut som at problemet blir åfå bemanna opp det nye trykkeriet,ikke at folk kastes ut i arbeidsløshet,avslutter han.A-pressa og nr.1 trykk haretablert et felles trykkeri påOrkanger, som primært skal produserebegge konserneneslokalaviser i Midt-Norge. Det nyetrykkeriet skal erstatte A-pressaog Adressa-trykks trykkerier påNamsos, Sunndalsøra ogOrkanger. Det nye trykkeriet skalstarte prøvetrykking høst-en2008 og være fullt operativt vedårsskiftet 2008/2009. Det nyetrykkeriet vil ha 14 årsverk i produksjonen.Trykkeriet vil væreeid 50/50 av Adressa ogA-pressa.På Sunndalsøra er det forhandlingeri gang om sluttpakker.Nr. 1- trykk og Edda-trykk skalsamarbeide om et nytt trykkeri iområdet rundt Rudshøgda.Dette trykkeriet vil erstatte Eddatrykksitt trykkeri påElverum (Østlendingen) og NR1-trykk på Gjøvik.Som et resultat av hele dennepakka vil Edda-trykk i Ålesundoverta trykkinga av Tidens Kravfra A-pressas trykkeri på Sunndalsøra.TYPOgrafiske meddelelser - sePTember 2007 23

Sommeren 2007 er på hell, ogmange synes sommeren harvært regnfull og elendig. Detsom alltid er spennende er å sehva som blir agurkstoff imedia. I år kom saker somskulle bli ganske så store. Førstute var opsjonssaken i Hydro.Deretter Engleskolen til prinsessen og tilslutt ordførersaken i Oslo. Jeg har ønskeom å kommentere opsjonssaken og ordførerskandaleni Oslo. Engler ellerhva det måtte vær e får seile sinegen sjø, men kongehuset er formeg underholdning og der er verdienganske stor!Opsjonssaken i Hydro er ettermitt syn noe av det styggestevi har sett i moderne tid. Når styreti Hydro besluttet å avvikle sinomstridte opsjonsordning ved atalle de 35lederne som har opsjonerfår saftige kontantutbetalingerpå til sammen 210 millioneri bytte mot opsjoner de har. Hvaer en opsjonspør mange? Opsjonbrukes som prestasjonsrettet belønningi næringslivet. Opsjonergir en rett, men ikke en plikt til åkjøpe en aksje til en på forhåndavtalt kurs. Konsernsjef EivinReiten fikk største delen av pottenpå 27,8 millioner kroner, jeg gjentar27,8 millioner kroner!Når denne saken dukket opp i Aftenpostenmidt i fellesferien ble deten voldsom storm mot styrelederJan Reinås. Stormen ble så kraftigat næringsminister Dag Terje Andersenmåtte avbryte sommerferienfor å rydde opp.Det endte medat styreleder Jan Reinås ble kastet.Jeg har spurt meg selv om hvorforikke hele styret måtte gå av,men jeg tror tilliten til Hydro ikkekan gjenopprettes før hele styreter fjernet. Det er mange spørsmålsom kan stilles i denne sak også tilregjeringens håndtering. Derfor skal detbli spennende å følge saken utover høsten.Jeg for min del stiller spørsmål omReitens vurdering av hele saken og Reitener ingen hvem som helst i det norskesamfunn.Hvordan kunne Reiten tro at ved å tilbakebetale 8 millioner, så skulle sakenroe seg ned? Reiten har lang fartstid i detpolitiske miljø, og i et parti (SP) som harsom varemerke rettferdighet og nøysomhet.Reiten har vokst opp i etpolitisk miljømed Anne Enger Lanstein og JohanJ. Jakobsen. Derfor er det heltumulig å forståhans dømmekraft idenne saken. Selskapet Hydro somhar værtflaggskipet for norsk næringslivhar kommet svært dårligut takket være grådigheten til bedriftensledere.Jeg håper at det fusjonerteselskapet Statoil-Hydro vilgjenskapeeller bygge opp tillitenigjen, men jeg klarer ikke å se detved at Reiten skal være sjef i Hydroog styreleder i selskapet Statoil-Hydro. Det som har skjedd i sommerer antakelig det mest dramatiskesom har skjedd siden Sam Eydeble presset til å gå av som generaldirektøri 1917.Hornet påveggenDen andre saken som dukket opp isommer var skattesaken til ordførerPer Ditlev-Simonsen. Detsomskulle bli æresrunden i valgkampenfor den avtroppende ordførerenble plutselig et politisk mareritt.Per Ditlev-Simonsen hadde et langtpolitisk rulleblad. Han hadde værtstortingsrepresentant, forsvarsministerog 12 år som ordfører. Manskulle jo tro at han hadde fått medseg noe på alle disse årene, nemligat det å holde noe skjult blir gravdfram og brukt mot deg. Denne gangenvar det ikkepressen som gravde,men et opprivende skillsmisseoppgjørmellom ordførerens datterog hennes eksmenn. På pressekonferansengikk han til frontalangreppå sine eks-svigersønner som hanmente drev en svertekampanje mot ham.Jeg forstår bitterheten, men det er ikkeder saken ligger. Saken dreier seg kortog godt om skattesnusk med hemmeligekontoer i Sveits. Når så saken dukkeropp i starten på valgkampen blir det somet gufs fra partiets fortid. For noen tiårsiden hadde Høyre et rykte somet partibare for «rikinger» – folk sommente atnæringslivet burde få gjøresom det ville,og at de rike burdebetale minst muligi skatt. Med ErlingNorvik som partibyggerklarte partiet å sanke stemmerfra hele landet. I sine velmaktsdager på80-tallet nådde Høyre en oppslutning framer enn 30 prosentav velgerne.Høyre ønsker fortsatt å stå fram somet parti for alle, men det som skjedde iOslo under starten av valgkampen måfortone seg som en personlig katastrofefor Erna Solberg. For henne er valget etvære eller ikke være.PS:JeghuskerFinnGustavsenengangsa for mange ti-år siden, at de størsteskattesnyterne var de med de lengste17- mai sløyfene. Om ikke Per Ditlev-Simonsen er noen stor skattesnyter vilhan gå over i historien, om han som måttegå av pga skattesnusk.Av Rune KristiansenNeste Nummer kommer 15. desemberFrist for levering av stoff til neste nummer er20.november.Vil du bli med? Vi vil gjerne ha flere med på ålage TgM. Har du noe å bidra med, så ta kontakt medredaksjonen- se side 2.Foto: Ole Magnus Blakkisrud Foto: Ola SætherTERJEJOHANSENOM AfTENPOSTENSPiLOTPROSJEKTS ide 4-5grafiskeMEDDELELSERTRYKKERiUTDANNiN-GENENDRESS ide 10-11Utgitt av Oslo Grafiske FagforeningNummer 3 I 2007 I 92. årgangTYPO-Palestina:TO FOLK – TO LAND?TO FOLK – ETT LAND?Reisebrev fraKjetil Larsen,side 14-15Se flere bilder fra festen på side 2524TYPOgrafiske meddelelser - sePTember 2007

N RWAY CUP 2007Også i år var det problemerknyttet til utreisen for lagenefra de palestinske områdene.På tross av dette ble de sportsligeresultatene gode.Sabra & Shatila kom videre til sluttspilletter 2 seirer og 2 uavgjorte kamper ipuljespillet. De røyk ut med tap 2-0 forDFI Sogsti i første cupkampen.Jerico Juniors vant sin pulje suverent,med 3 seirer og 24-0 i målforskjell.Største seier var 14-0 over Førde. Lagetvant første kampen i sluttspillet med 5-0 over Vestnes, og andre kampen med3-2 over Bergsøy, i en spennende kampmellom to jevnbyrdige lag.I kvartfinalen ble det seier med3-0 over Oksfjord/Straumfjord (Nord-Troms).I semifinalen tok Jerico ledelsenetter ca. ett minutt, men Moskovskayazastava lagde deretter to kjappe mål. 2-1ble også sluttresultatet.Norsk fagbevegelse har i mange år bevilgetpenger til dette arrangementet. Ilikhet med vår egen forening har ogsåLO og forbund som Fagforbundet og IndustriEnergi støttet arbeidet for at depalestinske lagene skal fådelta iturneringen.I år er summen fra LO og forbund ogforeninger 200 000 kroner. UD har bevilgetet tilsvarende beløp. ArrangørenNorway Cup bidrar også både økonomisk,og ikke minst med masse arbeidfor at lagene skal kunne få delta.Bader Mckky, fra det palestinske fotballforbundetuttaler at «det betyr myefor vår identitet og verdighet og spillemed det palestinske flagget på brysteti Norway Cup. For spillerne er det enmåte og overleve på», uttaler formannensom spesielt roser palestineren Fuad,som sammen med Kjell Bygstad har gåtti spissen for å få de p alestinske lagenetil Norge.Laget fra Gaza, som også skulle delta,fikk ikke utreisetillatelse fra den israel -ske hæren i første omgang, og kom ikkefram til turneringen. Lagets trener fikkikke visum og kom ikke ut av landet.Ved hjelp av Frode Kyvåg i NorwayCup fikk 13 av lagets totalt 18 spilleretilslutt utreisetillatelse og kom til Norge,men for sent til å delta i turneringen.Med økonomisk hjelp av LOsm distriktskontori Kristiansund, og velvilligearrangører, fikk laget delta påKristiansund Fotballfestival.SportsredaksjonenTYPOgrafiske meddelelser - sePTember 2007 25

Oslo Grafiske fagforeni nggratulerer sine jubilanterJubilanter oktober 200750 år011057 Håkenstad, Sonja Elisabeth, Kjerringbråten 12,1730 ISE181057 Iversen, Bjørn Roger, Follov. 29, 1400 SKI231057 Kristiansen, Glenn Aasvang, YlserødsGård,S-45292 Strømstad, SVERIGE281057 Edvardsen, Merete, Bjørnemyrv. 16 A,1453 BJØRNEMYR60 år021047 Faksvaag, Jon-Erik, Løvenskioldsv. 17,1358 JAR021047 Kristoffersen, Bjørn, Ragnh. Schibbyesv. 60,0968 OSLO021047 Nordlie, Tom,Brinkv. 14, 2050 JESSHEIM111047 Bryn, Kjell Magne, Skjeggerudv. 9B,3408 TRANBY151047 Hendriks, Frans Otto, Ludv Karstensv. 14,1064 OSLO161047 Olafsson, Frank, Høyåsv. 28, 1405 LANGHUS201047 Zahl, Toril, Ullevålsalleen 16,0852 OSLO70 år151037 Hansen, Alfred Elias, Folke BernadottesVei 2,0862 OSLO261037 Halvorsen, John-Erik, Krokliv. 54, 0584 OSLO291037 Moe, Finn, Sannergt 1B,0557 OSLO281037 Sogn, Halvor, Lønnv. 4, 1344 HASLUM75 år031032 Iversen, Kjell Ingar, Rettenveien 10,2010 STRØMMEN051032 Haneef, Abdul, Jerikov. 97B,1052 OSLO051032 Johnsen, Unni Vera, Bøgt. 25, 0655OSLO091032 Kristoffersen, Odd, Nico Hambrosv. 6,0969 OSLO101032 Thorkildsen, Finn, Nadderudlia 42,1357 BEKKESTUA231032 Nedgården, Olav Thor, Ogmundsv. 20, 0488 OSLO251032 Antonsen, Gunnar, Brekkev. 5, 0884 OSLO281032 Eidsem, Øystein, Askergata 2, 0475 OSLO80 år011027 Granly, Birgitt Kjelborg, Sloreåsen 8,1257 OSLO011027 Magnusson, HansOskar, TorsNybråtv. 33,1832 ASKIM061027 Tvinnereim, Gerd Johanne, Nedre Bjergg. 13 A,3181 HORTEN211027 Walderhaug, Aagne, Vollsv. 72, 1358 JAR261027 Sollie, Arne Kjell, Vetlandsv. 100, 0685 OSLO85 år041022 Benediktsson, Jonas, Toppåsv. 8A,1262 OSLO111022 Haugerud, Odd Toralv, Sveav. 99, 1263 OSLO271022 Eriksen, Elsa Henny Luhr, Bølerskrenten 4,Leil. 609, 0691 OSLO90 år051017 Aasbrenn, Signe, Dr Dedichensv. 100, 0675 OSLO261017 Bjørklund, Jens Olsen, Birkelundv. 3,1481 HAGANJubilanter november 200750 år031157 Olsen, Vidar, Klinkerveien 21, 0683 OSLO101157 Nielsen, Erling, Bleikerfaret 21,1387 ASKER281157 Amundsdatter, May, Jacob Aallsgt. 52, 0364OSLO60 år031147 Selnes, Kristian Bjørnar, Ringv. 5,2010 STRØMMEN70 år021137 Aasrud, Kjell Dagfin, Tårnbyveien 53,2013 SKJETTEN031137 Myhre, Bjørn, Nordbyhagen 2,1540 VESTBY161137 Moen, Knut, Ravnkollbakken 41,0971 OSLO161137 Venstad, Bjørn Håvard, Bregneveien 12,2007 KJELLER171137 Wilhelmsen, Knut, Haugerudv. 78, 0674 OSLO271137 Fossum, Knut, NilsBaysv. 48, 0876 OSLO281137 Karlsen, Karin, Elgtråkket 31, 2870 DOKKA281137 Lein, Arne Henry, Skullerudveien 81, 1188 OSLO75 år051132 Aarstad, Birgit, Frysjav. 21 A, 0883 OSLO061132 Tandberg, Tore, Vardeheimv. 12, 1088 OSLO211132 Eng, Roald, Plogv. 17,0679 OSLO80 år021127 Bodan, Kjell Olai, Skolev. 11, 2240 MAGNOR051127 Vernan,Odd, Mekanikerv. 10,0683 OSLO081127 Oppåsen, Gerd, Åkerv. 11A,3024 DRAMMEN101127 Kjelsberg, Kate, Glåmlivegen 13,2213 KONGSVINGER121127 Jullum, Kjell, Johan Hirsh Vei 18,0678 OSLO141127 Ouren, Øivind Vidar, Vetlandsv. 76, 0685 OSLO181127 Hermansen, Esther Helene, Vollsv. 204,1359 EIKSMARKA26TYPOgrafiske meddelelser - sePTember 2007

85 år021122 Jøsøy, Bjørg Sofie, Løvsetdalen 12 A, 1188 OSLO141122 Lie Finn, Mellombølgen 149, 1157 OSLO261122 Berntzen, PetterJørgen, Betzy Kjelsbergsv. 13,0486 OSLO95 år041112 Svensson, Edit Elvira, Østerleden 62F,35242 Växsjø, SVERIGE251112 Sandin, Gudrun Karen Julie, Stovner Senter 14,0985 OSLO271112 Melanchton, Solveig Elfrid, Karl Staaffsv. 66,0665 OSLOJubilanter desember 200750 år081257 Hansen, Børre Juul, Elgtråkket 104, 1270 OSLO111257 Søderholm, Jan Otto, Guldhaugsletta 13,2013 SKJETTEN151257 Vestgård, Erik, Torstadåsen 32,1396 BILLINGSTAD161257 Høgsaas, Bente, Togangen 28, 1453 BJØRNEMYR241257 Natvik, Finn Joralf, Etterstadgt. 23, 0658 OSLO261257 Nicolaysen, PetterG., Åkersvingen 7,1923 SØRUM60 år051247 Dalsbø, Alf, Hovseterveien 68A,0768 OSLO091247 Stillesby, Tore, Heiasvingen 9,1177OSLO111247 Westby, Jan Petter, Kringsjå, 1929 AULI181247 Vesterhagen, Lisbeth, Fossv. 12 B, 1405 LANGHUS221247 Jensen, Finn Martin, Brennalia 60, 1481 HAGAN291247 Nilsen, Knut Alve, Idunsv 2 ,1445 HEER70 år171237 Skaarup, Svend, Stasjonsvegen 7,2040 KLØFTA221237 Holmsen, Svein Arild, Strømsv. 108 B,2010 STRØMMEN281237 Danielsen ,Svein-Erik, Chr Krohgsv. 110,1415 OPPEGÅRD75 år061232 Flatner, Rolf, Maridalsv. 374 B,0881 OSLO111232 Stensvold, Arne Jørgen, 2730 LUNNER121232 Eriksen, Arild, Gartnerveien 8B,0678 OSLO191232 Framnes, PerJohann, Selvbyggerv. 6, 0591 OSLO201232 Lindboe, Edgar, Landskronav. 78, 2013 SKJETTEN291232 Kristiansen, Knut Kristian, Plogv. 12, 0679 OSLO301232 Kvakland, Kn ut Einar, OdvarSolbergsv. 24,0970 OSLO311232 Mathiesen, Ragnar, Grevlinglia 15, 1270 OSLO80 år031227 Kjellsen, Roald, Åbyfaret 39, 1392 VETTRE041227 Lerstad, Frank Einar, Kjelsåsv. 56A,0488 OSLO051227 Solhaug, Per, Evenstuveien 23,1450 NESODDTANGEN061227 Jahren, Øivind Hroar, Birchreichenwaldsgt. 31,0483 OSLO231227 Bergersen, Odd Reidar, KMNordangersv. 10,2003 LILLESTRØM271227 Johansen, Gulborg, Lillebergsvingen 2,0662 OSLO291227 Nystrøm, Erling Rolf, St. Hansveien 1,1400 SKI85 år061222 Wetlesen, Rigmor, Munthesgt. 30, 0260 OSLO081222 Wien, Johan, Markatun 4,2760 BRANDBU131222 Skånsar, Per, Lutvannsv. 34, 0676 OSLO201222 Simensen, Kirsten, Trondheimsv. 531 B, 0962 OSLO90 år101217 Arnesen, Lissie Emmy, Agmund Bolts v. 5,0664 OSLO301217 Granshagen, Gudbrand, 2260 KIRKENÆRHEI ALLE PENSJONISTER!Kan det være noe for deg å treffe tidligere kollegaer en gang i blant?Du har muligheten hvis du besøker Oslo-typografenes pensjonistforening,Vetlandsveien 99-101 (Oppsals Samfunnshus),kl 12.00-14.00. Vi har fine turer og teaterbesøk! Møtedager for 2007 er:Onsdag 3/10, 31/10 - 21/11 Og 19/12.En fin sosial sammenkomst! Ta en tur! Vel møtt!Ring Steinar Bjerkelund - tlf. 22 75 50 73 - mob.906 83 317TYPOgrafiske meddelelser - sePTember - 2007 2007 27

B-bladReturadresse:Oslo Grafiske ForeningSagveien 240459 OsloISSN 0809-758HALVÅRSMØTE 2007Oslo GrafiskeFagf oreningavholder halvårsmøteiSamfunnssaleniSamfunnshusetArbeidersamfunnets plass. Dato:Fredag26. oktober kl.17.00.Vi har vært så heldige og få Cecilie Holtan fra KirkensNødhjelp til og komme og fortelle om livet som ledsager i depalestinske områdene. Hennes beretning om hverdagen forfolk der, er noe medlemmene bør få med seg.Hennes innledning med spørsmål fra salen vil foregå førdet ordinære halvårsmøtet.Forslag til dagsorden:1. Åpning2. Konstituering3. Muntlig beretning4. Innkomne forslag5. Valg av valgkomiteEtter møtet blir det:Sosialt samværMiddagCaffe avec og forfriskningerForslag som ønskes behandlet på halvårsmøtet må værekommet inn til styret innen tirsdag 2. oktober.Dersom du vil være tilstede på middagen, må vi ha beskjed iforeningen innen mandag 22. oktober.Styret i Oslo Grafiske FagforeningTrykk: Aktuell GrafiskTYPOgrafiske meddelelser - sePTember 2007