Nr 3 - september - Fellesforbundet

Dyktige fagfolkhos JuliusBrita Børresen viser frem en bokrygg hvor trådene skal synesDenne gang skal vi langt tilbakei tid: Sånn som det blegjort før bokbinderiene ble tilhele bokbindergater og industri.Sånn som det så ut påbinderiet den gang Einar Gerhardsenvar ung og femmilsløpernei Kollen rakk å forelskeseg på Blankvannsbråten førde spiste medbrakt matpakke.Tekst: Per Christian JohansenFoto: Finn Jensen– Den gang ikke alt ble målt i omdreininger,eksemplarer og sider ut per time.Den gang bits og bytes, prosessorer ogservere, ikke hadde planta en enestekommando over hodene våre. Og lengefør moderne innbinding harva alt over enmalforåpassetilpallelogistikkogpostensportogrenser. Før alt av moderne bokbindble til en sanselig opplevelse påhøyde med industribakt kneipbrød til kr.7,90.Fortsatt levendeVi skal tilbake noen tidsperioder, men tilen høyst levende håndverksbedrift oppei Nydalen. Der nytt og gammelt, nåtid ogfortid, gammelt håndverk og modernehitech lever side om side.Vi skal inn til Julius – Ørenbergsbokbinderi AS, midtveis inn i KristofferAamotsgt. på venstre hånd. Inn i et lokalesom kan være fra 50-60 åra, hvor detjobber cirka 18 mennsker.Alle er travelt opptatt med forskjelligeåtak: Her er framstilling oginnbinding av påkosta bokserier. Førstehjelpog oppfølging av slitne bøker.Minner og gaver med affeksjonsverdi.Mindre bokopplag som skal bindes inn– inntil 500 eksemplarer. Tidsskrifter,protokoller og periodiske skrifter somskal tas vare på. Blant annet. Alt det somikke er gullgruve for store innbindingsmaskiner,og som de antageligvis ikkehar kunnskaper til å gjøre heller.Men det har folka hos Julius Ørenberg.En bedrift som lever i beste velgående.En bedrift som stort sett lever av tradisjonellbokbinding og dens forløpere til -bake til 1500-tallets Europa.Den gang gründeren Gutenberg droi gang trykkinga. Og den ryddige bokbindersjelenAldusManutiussamla altrotetetter Gutenbergs trykksaker og bandtdet inn, riktignoknoentiåretterpå.Binding i 500 årHer på berget fikk vi på 1500 tallethjelp av bokbindern Caspar og kompisenehans. De hadde verktøykassa stappafull av bokbinder-kit. Enten det varfalsebein, som kunne brukes til å brettearkene til legg eller bokbinderhammer,som ble brukt til å avrunde boka for ågjøre det lettere å bla. Jeg tror jaggudem hadde en hel heftelader også, enganske så stor innretning som ble bruktnår leggene skulle syes sammen. Ogistedenfor skjærmaskin brukte man bokbinderhøvel.Mendetta varmiddelalderensteknologiskenerder.Selv om mangeavprinsippenefølges den dag idag, erlikevel hjelpemidleneflereogbedre,menikke merennat det fortsatt er et håndverk livlaga.18TYPOgrafiske meddelelser - sePTember 2007