INDUSTRIOVERENSKOMSTENE 2010 - 2012 - Fellesforbundet

fellesforbundet.no

INDUSTRIOVERENSKOMSTENE 2010 - 2012 - Fellesforbundet

DEL IHovedavtalen LO - NHO(utgitt i særtrykk av LO og NHODEL IIInnholdsfortegnelsenSideVERKSTEDSOVERENSKOMSTEN ................................................. 5TEKNOLOGI- OG DATAOVERENSKOMSTEN .......................... 71NEXANSOVERENSKOMSTEN ..................................................... 125TEKOOVERENSKOMSTEN .......................................................... 181KARTONASJEOVERENSKOMSTEN .......................................... 219FELLESBILAGENE.......................................................................... 251F.bilag 1 Avtale om sluttvederlag LO-NHO .................................... 253F.bilag 2 Avtale om ny AFP-ordning ............................................... 269F.bilag 3 Avtale om et opplysnings- og utviklingsfond .................... 274F.bilag 4 Avtale om retningslinjer for prosentvis trekk avfagforeningskontingent - “Trekkavtale” ............................ 277F.bilag 5 Nedsettelse av arbeidstiden per 1. januar 1987(NB! Gjelder ikke for Kartonasjeoverenskomsten) ........... 282F.bilag 6 Hovedorganisasjonenes arbeid med likestilling mellomkvinner og menn ................................................................ 292F.bilag 7 Ferie m.v. ........................................................................... 297F.bilag 8 Tjenestepensjoner .............................................................. 300F.bilag 9 Riksmeklingsmannens forslag ved tariffrevisjonen 2010for frontfagene ................................................................... 302


VERKSTEDSOVERENSKOMSTENVerkstedsoverenskomstenInnholdSideKap. I Virkeområde .................................................................................. 7§ 1.1 Virkeområde ................................................................................... 7Kap. II Overenskomstens omfang ............................................................. 7§ 2.1 Teknologiindustri ............................................................................ 7§ 2.2 Faggrupper og øvrige stillinger ....................................................... 7§ 2.3 Definisjoner .................................................................................... 8Kap. III Kompetanse ................................................................................... 9§ 3.1 Kompetanseutvikling ...................................................................... 9§ 3.2 Realkompetanse ............................................................................ 10Kap. IV Likestilling og likeverd ............................................................... 10§ 4.1 Likestilling mellom kvinner og menn ........................................... 10§ 4.2 Eldre arbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt helse ............... 11§ 4.3 Etniske minoriteter ........................................................................ 12Kap. V Arbeidstid, ferie og korte velferdspermisjoner ........................ 12§ 5.1 Ordinær arbeidstid ........................................................................ 12§ 5.2 Skiftarbeid ..................................................................................... 13§ 5.3 Overtid .......................................................................................... 15§ 5.4 Ferie .............................................................................................. 15§ 5.5 Korte velferdspermisjoner............................................................. 16Kap. VI Lønnsfastsettelse m.m. ................................................................ 18§ 6.1 Minste timefortjeneste .................................................................. 18§ 6.2 Regulering av satser ...................................................................... 18§ 6.3 Garantert fortjeneste ...................................................................... 19§ 6.4 Lønnsbestemmelser for lærlinger .................................................. 20§ 6.5 Lønnsbestemmelser for unge arbeidstakere .................................. 22Kap. VII Lønnssystemer og lønnsfastsettelse ........................................... 22§ 7.1 Lønnssystemer og lønnsfastsettelse .............................................. 22§ 7.2 Lokale forhandlinger og kriterier for lønnsregulering .................. 23§ 7.3 Fastsettelse av individuelle tillegg etter drøftinger ....................... 26§ 7.4 Tidlønn/fastlønn ............................................................................ 26§ 7.5 Bonussystem ................................................................................. 26§ 7.6 Produktivitetsavtale - produktivitetstillitsvalgte ........................... 27§ 7.7 Akkordarbeid ................................................................................ 28§ 7.8 Månedslønn ................................................................................... 285


VerkstedsoverenskomstenKap. VIII Spesielle lønnsbestemmelser ...................................................... 28§ 8.1 Godtgjøring for helligdager og 1. og 17. mai ............................... 28§ 8.2 Betaling for arbeid på de store høytidsdager ................................ 32§ 8.3 “Ordinær timelønn” ...................................................................... 32Kap. IX Overtids-, skift- og andre tillegg ................................................ 32§ 9.1 Overtidstillegg .............................................................................. 32§ 9.2 Overtidsgrunnlaget ....................................................................... 33§ 9.3 Skifttillegg .................................................................................... 34§ 9.4 Deltid ............................................................................................ 35§ 9.5 Særlig smussig arbeid og arbeidstøy ............................................ 35Kap. X Arbeid utenfor bedrift ................................................................ 36§ 10.2 Betalingsgrunnlag for reisetid og tillegg for arbeid utenforbedrift ........................................................................................... 36§ 10.3 Arbeidsoppdrag med tilsagt fremmøte utenfor bedriften, menhvor overnatting utenfor hjemmet ikke er nødvendig. .................. 36§ 10.4 Arbeidstidsoppdrag hvor overnatting utenfor hjemmet er nødvendig(herunder arbeid inshore med adgang til nattkvartereller daglig fritid) .......................................................................... 37§ 10.5 Arbeidsoppdrag på faste mobile plattformer i forbindelse medpetroleumsvirksomhet på den norske kontinentalsokkel, der detikke er adgang til nattkvarter eller daglig fritid i land (offshorearbeid)........................................................................................... 40§ 10.6 Reiser og oppdrag i utlandet ......................................................... 40Kap. XI Andre bestemmelser ................................................................... 41§ 11.1 Arbeidsmiljø og vernetiltak .......................................................... 41§ 11.2 Partenes gjensidige plikter ............................................................ 41§ 11.3 Uorganiserte bedrifter - tariffrevisjoner ........................................ 41Kap. XII Varighet, oppsigelse, bilag og omfang ....................................... 43§ 12.1 Varighet og oppsigelse ................................................................. 43§ 12.2 Reguleringsbestemmelser for 2. avtaleår ...................................... 43§ 12.3 Bilag til overenskomsten .............................................................. 43Bilag 1 Tariffavtale for arbeid offshore .................................................... 44Bilag 2 Innleie av arbeidstakere og utsetting av arbeid m.m. .................... 57Bilag 3 Rammeavtale om arbeidstidsordning for store anlegg .................. 61Bilag 4 Rammeavtale for innarbeidingsordninger på land med dagligarbeidstid ut over 10,5 timer med/uten søndagsarbeid ................. 636


Kap. IVirkeområde§ 1.1 VirkeområdeDenne overenskomsten kan gjøres gjeldende på bedrifter i verksteds-og teknologiindustrien og samhørige bransjer etter kravfra LO og Fellesforbundet på den ene side og NHO og NorskIndustri på den andre side.VerkstedsoverenskomstenKap. IIOverenskomstens omfang§ 2.1 TeknologiindustriTeknologiindustrien er kunnskapsbasert. Utvikling og konkurranseevnefor denne industrien vil i stor grad være avhengig avarbeidstakernes kunnskaper og kompetanse.Dette tilsier at overenskomsten både på sentralt nivå og lokaltnivå må tilpasses denne utvikling, jf. § 7.2.§ 2.2 Faggrupper og øvrige stillingerOverenskomsten omfatter fag-, spesial- og hjelpearbeiderstillinger.Overenskomsten omfatter også stillingsgrupper hvor det krevesspesielle kvalifikasjoner og/eller kunnskaper utover ovenfornevnte stillingsgrupper.De sentrale parter vil anbefale at de lokale parter tilpasser sinebedriftsinterne avtaler til kompetansekrav og ansvar m.m.Overenskomsten omfatter også arbeidstakere i stillinger somsjåfører, i stillinger i vakttjeneste og i stillinger på lager, samtkantine og rengjøringspersonalet.Overenskomsten kan etter lokal avtale gjøres gjeldende for arbeidstakerei ovenfor nevnte stillingsgrupper som midlertidig7


Verkstedsoverenskomstenhar stillinger innen funksjonærområder og/ eller har stillingersom arbeidsledere.§ 2.3 Definisjoner2.3.1 FagarbeiderMed fagarbeider menes arbeidstaker som har bestått fagprøve isamsvar med lov om fagopplæring i arbeidslivet, enten etter utståttlæretid på kontrakt eller praksis i samsvar med opplæringsloven§ 3-5.2.3.2 SpesialarbeiderMed spesialarbeider menes arbeidstaker som er fylt 18 år og harfått slik øvelse, at vedkommende selvstendig og under eget ansvarkan betjene utstyr og maskiner eller utføre annet spesialarbeidsom er et nødvendig ledd i produksjonen.2.3.3 HjelpearbeiderArbeidstaker som ikke fyller vilkårene for spesialarbeider, dvs.arbeidstaker som utfører enklere arbeid i produksjonen er hjelpearbeider.8En arbeidstaker må være fylt 18 år for å få hjelpearbeiders minstelønn.2.3.4 SjåførSjøfør anerkjennes som spesialarbeider med mindre hun/han harrelevant fagbrev2.3.5 LagerarbeiderLagerarbeider anerkjennes som spesialarbeider med mindrehun/han har relevant fagbrev2.3.6 VaktmennVaktmenn plasseres i gruppen hjelpearbeider eller spesialarbeideravhengig av arbeidets art og omfang.2.3.7 Rengjørings- og kantinepersonellRengjørings- og kantinepersonell plasseres i gruppen hjelpearbeidereller spesialarbeider med mindre de har relevant fagbrev.


KAP. IIIKompetanse§ 3.1 KompetanseutviklingVerksteds- og teknologiindustriens fremtidige konkurranseevnevil blant annet være avhengig av tilpasning til ny teknologi ogtilgang på fagarbeidere og annen kvalifisert arbeidskraft.VerkstedsoverenskomstenMed sikte på at arbeidstakerne som omfattes av denne overenskomstskal kunne kvalifisere seg for nye arbeidsoppgaver, ogkunne oppfylle bedriftenes fremtidige krav, er partene enige om:- at det er av stor betydning å øke interessen og mulighetene forfagutdanning, samt å legge forholdene til rette slik at bedriftersom har forutsetninger for det, i større utstrekning tar inn lærlinger,- at bedrift og tillitsvalgte drøfter behov for inntak av lærlinger,- i fellesskap å arbeide for en kontinuerlig oppdatering av fagopplæring,slik at denne til enhver tid er mest mulig i samsvarmed industriens behov,- å arbeide for at ordningen med å kunne avlegge fagprøve etter§ 3-5 i opplæringslova i arbeidslivet - ”praksiskandidatordningen”,opprettholdes også i fremtiden,- at de faglige rådene søker å utarbeide opplæringstilbud forajourføring av fagarbeidernes kvalifikasjoner, som endrede arbeidskrav,arbeidsforhold og ny teknologi m.v. vil kreve,- at ved innføring av ny teknologi skal berørte arbeidstakere gisnødvendig opplæring. Opplæringens karakter og omfang skaldrøftes mellom partene i det enkelte tilfellet, jf. kap. V i tilleggsavtaleIV til Hovedavtalen. Opplæring innenfor den enkeltearbeidstakers ordinære arbeidstid skal skje uten tap avfortjeneste,- at videreutdanning er en oppgave for ulike utdanningsinstitusjoner,bedrifter og de enkelte arbeidstakere. Partene vil søke åpåvirke myndighetene slik at tilbud om videreutdanning kangis så vel i arbeidstiden som i fritiden, avhengig av lokale forhold,9


Verkstedsoverenskomsten4.2.3 For eldre arbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt helse kandet inngås individuelle avtaler om arbeidsoppgaver, hvilepauser,hjemme-/fjernarbeid, deltidsarbeid mv. mellom den enkelte ansatteog bedriften.§ 4.3 Etniske minoriteter4.3.1 Partene er enige om at det både sentralt og lokalt må arbeidesfor å tilrettelegge forholdene slik at etniske minoritetsgrupper istørre grad velger å ta arbeid innenfor verksteds- og teknologiindustrien.På denne bakgrunn bør derfor partene lokalt diskuterebedriftsaktuelle problemstillinger knyttet til rekruttering avminoritetsgrupper, som for eksempel praktisk tilrettelegging ogholdningsspørsmål.Kap. VArbeidstid, ferie og korte velferdspermisjoner§ 5.1 Ordinær arbeidstidVed fastsettelse av arbeids- og hviletider skal det forhandlesmed arbeidstakernes tillitsvalgte.For øvrig vises det til Fellesbilag 7.Den ordinære arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig37,5 timer per uke.5.1.1 Fastleggelse av ordinær arbeidstidDen daglige arbeidstid legges i tiden mellom kl. 06.00 ogkl. 17.00 de første 5 virkedager i uken. Hvor saklige grunnergjør det nødvendig, kan ordinær arbeidstid legges til lørdagermellom kl. 06.00 og kl. 12.00.Ved fastsettelse av arbeidstid bør det legges vekt på ansattesønsker og på bedriftens behov for å utnytte produksjonsutstyreffektivt. Hvis enighet - eventuelt med bistand fra organisasjonene,ikke oppnås, fastsetter bedriften arbeidstiden innenforkl. 07.00 - kl.16.00.12


Partene peker på at det av hensyn til effektiv utnyttelse av produksjonsutstyrvil være av stor betydning å praktisere fleksiblearbeidstidsordninger, herunder hvilepauser. Det anbefales derformed utgangspunkt i Riksmeklingsmannens forslag ved tariffoppgjøreti 1986, avsnitt C, punkt 5, at det på de enkelte bedrifterinngås avtale om slike ordninger innenfor tidsrommetkl. 06.00 til kl. 18.00.Verkstedsoverenskomsten5.1.2 Fleksibel arbeidstid (fleksitidsavtaler)Innenfor rammen av denne overenskomst kan partene lokalt avtalefleksibel arbeidstid for alle ansatte eller for grupper av ansattei bedriften.Avtalen må inneholde bestemmelser om rammetid, kjernetid ogglidetid. Kjernetiden skal være lik alle dager.5.1.3 DeltidPrinsippene for deltidsarbeid fastsettes i skriftlig avtale mellompartene lokalt. Det samme gjelder permanente omlegginger i detetablerte mønster for deltidsarbeid.Ved deltidsarbeid utover 5 ½ time på den enkelte dag (jf. arbeidsmiljøloven§ 10-9) skal det fastsettes en hvilepause. Ovenståendeer ikke til hinder for å endre arbeidstidsordninger vedbehov og etter avtale med den enkelte deltidsansatte.§ 5.2 Skiftarbeid5.2.1 Generelt om skiftarbeidDet skal være adgang til å anvende skiftarbeid, jf. arbeidsmiljøloven§ 10-11.Ved fastsettelse av skiftplan skal det forhandles med arbeidstakernestillitsvalgte.Før beslutning om igangsetting av skift skal det på forhånd drøftesmed arbeidstakernes tillitsvalgte.Skiftene i en 2-skiftsordning forutsettes å veksle hver uke mellomformiddag og ettermiddag. Skiftene i en 3-skiftsordning fo-13


Verkstedsoverenskomstenrutsettes å veksle hver uke i kombinasjoner av formiddagsskift,ettermiddagsskift og nattskift. Hvor produksjonsmessige forholdtilsier det, kan bedriften iverksette andre ordninger. Det sammegjelder når partene på bedriften er enige om det.Varsel om endringer av arbeidstiden skal gis i så god tid sommulig.5.2.2 Arbeidstid på skift m.m.Arbeidstiden på 2-skift skal ikke overstige gjennomsnittlig 36,5timer per uke.Arbeidstiden på 3-skift skal ikke overstige gjennomsnittlig 35,5timer per uke.Arbeidstiden på helkontinuerlig skiftarbeid skal ikke overstigegjennomsnittlig 33,6 timer per uke.Arbeidstiden for offshorearbeid fremgår av overenskomstensbilag 1 - Tariffavtale for arbeid offshore.Arbeidstidsordninger for store anlegg fremgår av overenskomstensbilag 3 ”Rammeavtale om arbeidstidsordninger for storeanlegg” og overenskomstens bilag 4 ”Rammeavtale for innarbeidingsordningerpå land med daglig arbeidstid ut over 10,5timer med/uten søndagsarbeid”.5.2.3 Kompensasjon for manglende timer ved overgang til skiftHvis en arbeidstaker ved overgang fra dagarbeid til skift får korterearbeidstid regnet over en skiftsyklus, skal det gis kompensasjonfor manglende timer. Det samme gjelder ved overgangfra skiftarbeid til dagarbeid.5.2.4 Kompensasjon ved midlertidig overgang til skiftVed midlertidig overgang fra dagarbeid til skift og fra 2- til 3-skift, gis kompensasjon for arbeidstidsnedsettelsen ved at skiftarbeidernesfortjeneste på skift inkl. eventuell overtid på skiftfor hver lønningsperiode påplusses kompensasjonen:14


- fra 37,5 timer til 36,5 timer: 2,74 %- fra 37,5 timer til 35,5 timer: 5,63 %- fra 37,5 timer til 33,6 timer: 11,61 %- fra 36,5 timer til 35,5 timer: 2,82 %- fra 36,5 timer til 33,6timer: 8,63 %- eventuelt den prosentsats som forekommer hvor arbeidstidsnedsettelsenskjer fra andre timetall.Verkstedsoverenskomsten§ 5.3 Overtid5.3.1 Generelt om overtidBruk av overtid reguleres av arbeidsmiljøloven § 10-6.Arbeidstakere skal også innenfor rammen av arbeidsmiljøloven§ 10-6 ved særlige anledninger som møter m.v. samt også andreprivate grunner være berettiget til fritakelse fra overtid.Før overtid benyttes når bedriften er i en permitteringssituasjonskal dette om mulig drøftes med de tillitsvalgte.Tillitsvalgte skal ha adgang til å se overtidslister for innleide arbeidstakeresom er underlagt bedriftens styring og ledelse, jf.overenskomstens bilag 2.5.3.2 Definisjon av overtidsarbeidOvertidsarbeid er alt arbeid utenfor den ordinære arbeidstid forvedkommende arbeidstaker ved den enkelte bedrift, med fradragav spise- og hviletid.5.3.3 Avtale om avspasering av opparbeidet overtidDe lokale parter kan inngå avtale om avspasering av opparbeidetovertid.Overtidstillegg skal utbetales. Avtalen skal inneholde bestemmelserom når og hvordan avspaseringer skal foretas.§ 5.4 FerieFerie skal gis i samsvar med ferieloven. For avtalefestet ferie, seFellesbilag 7.15


Verkstedsoverenskomsten§ 5.5 Korte velferdspermisjonerI tilslutning til Riksmeklingsmannens forslag av 1972 vedrørendelikestilling mellom arbeidere og funksjonærer når det gjelderkorte velferdspermisjoner, skal det på alle bedrifter inngås avtaleom slike permisjoner. Med korte velferdspermisjoner etternedenstående regler menes permisjoner for nødvendig tid, inntil1 dags varighet, betalt med ordinær lønn. Ordningene skal minstomfatte følgende tilfeller av velferdspermisjon:5.5.1 Permisjon ved dødsfall og for deltakelse i begravelse når detgjelder den nærmeste familie. Med nærmeste familie siktes dettil personer som står i nært slektskapsforhold til arbeidstakeren,så som ektefelle/ samboer, barn, søsken, foreldre, svigerforeldre,besteforeldre eller barnebarn. Permisjon ved begravelse av ansatte,slik at de ansatte på vedkommendes avdeling kan være representert.5.5.2 Permisjon for undersøkelse, behandling og kontroll av tannlegespesialistog lege samt behandling av fysioterapeut og kiropraktornår trygden gir stønad til behandlingen.16Det dreier seg her om tilfeller hvor det ikke er mulig å få timeutenfor arbeidstiden.I enkelte tilfeller vil arbeidstakeren også måtte reise langt. Sliketilfeller faller utenfor bestemmelsene, som bare gjelder for kortevelferdspermisjoner. Forøvrig vil arbeidstakeren i de sistnevntetilfeller som oftest være sykmeldt.5.5.3 Permisjon til å følge barn første gang det begynner i barnehageog første gang det begynner på skolen.5.5.4 Permisjon når foreldre blir innkalt til konferansetime i grunnskole,og denne ikke kan legges utenfor arbeidstiden. Slik permisjongis for inntil to timer5.5.5 Kvinner som ammer barn har rett til den fritid hun av den grunntrenger og minst en halv time to ganger daglig, eller hun kankreve arbeidstiden redusert med inntil en time per dag. Betaling


for dette er begrenset til maksimalt 1 time om dagen og opphørernår barnet fyller 1 år.5.5.6 Permisjon for resten av arbeidsdagen i de tilfeller arbeidstakerenpå grunn av sykdom må forlate arbeidsstedet.Verkstedsoverenskomsten5.5.7 Permisjon på grunn av akutte sykdomstilfeller i hjemmet. Detsiktes til akutte sykdomstilfeller i hjemmet, forutsatt at annenhjelp ikke kan skaffes, og arbeidstakerens tilstedeværelse ihjemmet er ubetinget nødvendig. Også her gjelder bestemmelsenom korte permisjoner for at arbeidstaker skal kunne få ordnetseg på annen måte.5.5.8 Permisjon for ektefelle/samboer når det er nødvendig i forbindelsemed fødsel i hjemmet eller ved innleggelse på sykehus.5.5.9 Permisjon ved flytting til ny fast bopel.5.5.10 Permisjon for oppmøte på sesjon.5.5.11 Permisjon i forbindelse med blodgiving dersom det er vanskeligå få dette gjennomført utenfor arbeidstiden.5.5.12 Permisjon ved deltakelse i egne barns konfirmasjon.5.5.13 Med samboer menes person som har hatt samme bopel som denansatte i minst 2 år, og har vært registrert i Folkeregisteret påsamme bopel som den ansatte i samme tidsrom.5.5.14 Partene på den enkelte bedrift treffer nærmere avtale om retningslinjerfor ordningens praktisering.Når permisjon etter ovenstående regler skal betales, fastsettesbetalingens størrelse etter forhandlinger med utgangspunkt i denfaktiske fortjeneste.17


VerkstedsoverenskomstenKap. VILønnsfastsettelse m.m.§ 6.1 Minste timefortjeneste6.1.1 Generelt om minste timefortjenesteVed bedrifter som omfattes av denne overenskomsten skal ingenvoksen arbeidstaker per arbeidet time betales under den fastsatteminste timefortjeneste hvis ingen annen bestemmelse i overenskomstenhjemler dette.18De tillitsvalgte skal på anmodning få utlevert lister som viserstatus og timefortjeneste for det siste kjente kvartal, eventueltdet nødvendige materiale som gir grunnlag for slik oversikt.6.1.2 Regulering av satsene for minste timefortjenesteRegulering av satsene for minste timefortjeneste foretas ved tariffoppgjørog ved tilpasningsforhandlingene ved mellomoppgjøri tråd med tidligere praksis.Ved bedrifter hvor et lønnssystem krever det, avtales det en akkordberegningstimelønn.Akkordberegningstimelønnen differensieresi henhold til § 7.2.1.6.1.2 Satsene for minste timefortjeneste6.1.2.1 Fagarbeider: kr 138,07Etter 1 års arbeid som fagarbeider: kr 139,336.1.2.2 Spesialarbeider: kr 131,78Etter 1 års arbeid som spesialarbeider: kr 133,126.1.2.3 Hjelpearbeider: kr 125,56Etter 1 års arbeid som hjelpearbeider: kr 126,82§ 6.2 Regulering av satserFra og med 1. april 2010 heves alle timefortjenester med kr 1,00per time. For 2-skiftarbeidere som har 36,5 timers uke hevestimefortjenesten med kr 1,03 per time. For 3-skiftarbeidere somhar 35,5 timers uke heves timefortjenesten med kr 1,06, og for3-skiftarbeidere med 33,6 timers uke med kr 1,12 per time.


Partene på den enkelte bedrift kan avtale at timefortjenesten hevesmed den prosent som kr. 1,00 utgjør av gjennomsnittligtimefortjeneste for voksne arbeidere ved den enkelte bedrift i4. kvartal 2009. Hvis partene er enige, kan grupperinger av ansattelegges til grunn for omreguleringer av fortjenestetillegget.Ved beregningen skal det tas hensyn til generelle tillegg sommåtte være gitt på bedriften, og som ikke har gitt seg utslag påstatistikkens fortjenestetall for 4. kvartal 2009.VerkstedsoverenskomstenLønnsforhøyelsene gjøres ikke gjeldende for arbeidstakere somer sluttet i bedriften før forslagets vedtakelse. Det foretas ikkeomregning og etterbetaling av overtidstillegg, skifttillegg m.v.for arbeid som er utført før vedtakelsen.§ 6.3 Garantert fortjenesteArbeidstakernes lønnsforhold skal kontrolleres 2 ganger årlig,på grunnlag av SSBs lønnsstatistikk for 3. kvartal og lønnsindeksenfor industrien for 1. kvartal. Regulering skal foretas dersomden gjennomsnittlige timefortjeneste eksklusive alle tilleggfor gruppene fag-, spesial- og hjelpearbeidere ikke utgjør minsthenholdsvis 86 %, 86 % og 82 % av den gjennomsnittlige timefortjeneste,eksklusiv alle tillegg for de tilsvarende grupper iverkstedsindustrien. Satsene for 1. kvartal fremkommer ved atlønnsstatistikken fra 3. kvartal justeres med utviklingen i SSBskvartalsvise lønnsindeks for industrien.Arbeidende formenn skal ikke tas med ved utregningen av bedriftensgjennomsnittlige timefortjeneste.Skulle den gjennomsnittlige timefortjeneste et kvartal på grunnav spesielle omstendigheter ikke være representativ for bedriften,skal det tas hensyn til dette ved vurderingen. Hvis uenighetoppstår på bedriften i forbindelse med denne vurderingen, kansaken på vanlig måte bringes inn for organisasjonene.Bestemmelsene om minste gjennomsnittlige timefortjeneste omfatterikke arbeidstakere under opplæring og arbeidstakere somhar delvis uførepensjon. Unntatt er også betaling i henhold tilVerkstedsoverenskomstens pkt. 7.2.8.19


VerkstedsoverenskomstenVed vurderingen sammenlignes bedriftens fortjenestetall i sistkjente kvartal med SSBs lønnsstatistikk for samme kvartal. Detskal tas hensyn til reguleringer som måtte være foretatt på bedriftenog som ikke har gitt seg fullt utslag i bedriftens fortjenestetalli det kvartal som legges til grunn ved vurderingen.§ 6.4 Lønnsbestemmelser for lærlinger6.4.1 Lærlinger etter Reform ‘94Hovedmodellen for yrkes- og fagopplæring har 2 års opplæringi videregående skole (GK og VG1), pluss 2 års læretid i bedriftmed 50 % opplæringstid og 50 % verdiskapingstid.Lærlingenes timefortjeneste utgjør en prosentandel av ordinærlønn for nyutdannede fagarbeidere i bedriften. Dette inkluderereventuell bonus som er en del av fagarbeidernes timefortjeneste.1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. halvårSkole 30 40 50 80 prosent6.4.1.1 Lærlinger i fag som har 3 års opplæring i videregående skole(GK, VG1 og VG2) pluss 1 års læretid i bedrift, følger følgendelønnsskala:7. 8. halvår50 80 prosent6.4.1.2 Lærlinger i fag som har 3 års opplæring i videregående skole(GK, VG1 og VG2) pluss 1,5 års læretid i bedrift, følger følgendelønnsskala:7. 8. 9. halvår40 50 80 prosent6.4.1.3 For lærlinger som ikke har GK og VG1 i videregående skole etterReform ’94, avtales lokalt fordelingen av samlet en fagarbeiderslønn i løpet av læretiden. Bedriften skal påmelde lærlingertil den pliktige skoleundervisning.20


6.4.1.4 Lærling i teknisk- allmennfag (TAF-lærlinger)For den tiden lærlingen er utplassert i bedrift de to første årene,betales 30 % av nyutdannet fagarbeider. De to siste årene betaleslønn for verdiskapningstiden, slik at de samlet over alle 4årene opparbeider en samlet lønn tilsvarende en årslønn for nyutdannetfagarbeider.VerkstedsoverenskomstenRetningsgivende tabell:1 2 3 4 halvår55 55 70 75 prosent6.4.1.5 Norsk Industri og Fellesforbundet er enige om at det er viktig åsikre rekruttering til bransjen. På denne bakgrunn anbefalerNorsk Industri og Fellesforbundet de lokale parter å drøfte aktuelleordninger som støtte til læremateriell, støtte til oppholdsutgifterog støtte til reise- og flytteutgifter. Norsk Industri og Fellesforbundetanmoder derfor de lokale parter om å vurdere behovfor tiltak som øker mobiliteten og tilgangen av lærlinger.Lærlinger og ikke-lærlinger skal være fritatt for utgifter i forbindelsemed prøveavleggelsen. Det er enighet om at eventuellenye fagområder så snart som mulig skal søkes lagt inn under lovom fagopplæring i arbeidslivet som nye lærlingfag. Ved bedrifterhvor arbeidstakere utfører høyt kvalifisert spesialarbeid somikke kan legges inn under Lov om fagopplæring i arbeidslivetsom fag, kan partene avtale at arbeidstakeren etter 3¾ år i arbeidetog fylte 22 år avlegger en dyktighetsprøve som internt girrett til lønnsmessig plassering som fagarbeider.Dyktighetsprøven som fastsettes av partene på bedriften, skal ivanskelighetsgrad kunne sammenliknes med fagprøver fastsatt ihenhold til opplæringslova. Bestått dyktighetsprøve skal bekreftesskriftlig overfor den enkelte.6.4.1.6 Overtid for lærlinger, TAF-lærlinger og lærekandidater som erfylt 18 år betales minst som for bedriftens hjelpearbeider.21


Verkstedsoverenskomsten6.4.1.7 Ansatte spesial- og hjelpearbeidere som inngår lærekontraktmed bedriften beholder sin lønn. For ansatte fagarbeidere sominngår lærekontrakt med bedriften avtales lønnen lokalt.6.4.1.8 Arbeidsgiver dekker lønn ved prøveavleggelse og ved den teoretiskedel av fagprøven for lærlinger. Arbeidsgiver er ikke forpliktettil å dekke lønn mer enn en gang innen samme fag.6.4.1.9 Partene er enige om at ovennevnte lønnsbestemmelser knyttet tilReform ‘94 benyttes under forutsetning av at statens støtte tillærlingeordningen blir slik som forutsatt under innføringen avreformen.§ 6.5 Lønnsbestemmelser for unge arbeidstakere6.5.1 Unge arbeidstakereUnge arbeidstakeres fortjeneste skal utgjøre en prosentandel avbegynnerlønn eksklusive alle tillegg for bedriftens hjelpearbeidere.15 15 1 / 2 16 16 1 / 2 17 17 1 / 2 år53 56 61 70 80 90 prosent6.5.2 Dersom bedriften tar imot utplasserte elever fra ungdomsskoler,videregående skoler eller AMO, skal opplegget for utplasseringpå forhånd drøftes med de tillitsvalgte.6.5.3 Praktikanter lønnes etter lærlingskalaen. Det gis opprykk forgrunnkurs og videregående kurs i henhold til fradragsreglene foropplæringsplan.22Kap. VIILønnssystemer og lønnsfastsettelse§ 7.1 Lønnssystemer og lønnsfastsettelse7.1.1 Lønnssystemer genereltForskjellige typer av lønnssystemer som tidlønn/fastlønn, bonussystemerog akkord skal kunne avtales. Hvis partene ikkeblir enige om hvilket lønnssystem som skal anvendes, kan be-


driften sette arbeidet ut på akkord. For øvrig henvises til felleserklæringenom lønnssystem inngått mellom NHO og LO:Organisasjonene understreker betydningen av et aktivt arbeid forøkt produktivitet og lønnsomhet på den enkelte bedrift. Dette ernødvendig for å styrke bedriftens konkurranseevne og muliggjøreinvesteringer som sikrer bedriftene på lang sikt.Partene i arbeidslivet vil derfor arbeide for at lokal lønnsfastsettelsei fremtiden knyttes til påviselige ytelses og/eller resultatforbedringerbasert på lønnssystem utviklet i et samarbeid på bedriften.Verkstedsoverenskomsten7.1.2 Utvikling og vedlikehold av lønnssystemerNorsk Industri og Fellesforbundet vil påpeke at det er av avgjørendebetydning at utvikling og vedlikehold av lønnssystemerinngår i arbeidet for forbedring av den enkelte bedrifts totaleproduktivitet. Dette må gjøres ved en kontinuerlig tilpasning tilforbedringer vedrørende maskiner og utstyr, lokaler og arbeidsplasser,råmaterialer og halvfabrikata, metoder og prosesser,planlegging og arbeidsorganisasjon, samt andre tiltak somfremmer et godt arbeidsmiljø og en rasjonell og effektiv produksjon.Det må også arbeides for en effektiv utnyttelse av maskinerog utstyr og av arbeidstiden. Det er nødvendig at partenetil enhver tid samarbeider om dette, og erkjenner et felles ansvarfor en positiv utvikling.§ 7.2 Lokale forhandlinger og kriterier for lønnsreguleringEn gang i hvert avtaleår skal det foretas en vurdering og gjennomføresforhandlinger om eventuell regulering av fortjenestenivået.Tidspunktet for vurderingen skal være fastlagt i lokal avtale.Partene kan i forbindelse med den årlige vurdering avtale atet eventuelt tillegg skal oppdeles slik at en del av tillegget blirutbetalt senere i avtaleåret.Grunnlaget for vurderingen skal være:- bedriftens økonomi- produktivitet- fremtidsutsikter- konkurranseevne- den aktuelle arbeidskraftssituasjon23


VerkstedsoverenskomstenEkstern lønnsstatistikk, andre bedrifters lønnsnivå eller lønnsutviklingskal ikke kunne påberopes som grunnlag for reguleringutover det som fremgår ovenfor. Ved vurderingen skal det tashensyn til eventuelle tariffmessige tillegg gitt siden forrige vurdering.7.2.1 Individuelle tilleggEtter dyktighet, kompetanse, praksis, ansvar og jobbinnhold,skal den enkelte betales et tillegg til minste timefortjeneste.Norsk Industri og Fellesforbundet forutsetter at partene på denenkelte bedrift vurderer om arbeidstakere med spesielle kvalifikasjonerutover det som normalt kreves av fag- spesial- og hjelpearbeidere,herunder arbeidstakere som kvalifiserer seg til denye arbeidsoppgaver som innføring av ny teknologi fører medseg (jf. § 3), skal gis en høyere fortjeneste.De sentrale parter forutsetter også at kriterier for lønnsdifferensieringpå bakgrunn av kvalifikasjoner og kunnskap vurderes.7.2.2 LønnsdifferensieringVed den lokale lønnsreguleringen bør også den etablerte lønnsdifferensieringenmellom fag-, spesial- og hjelpearbeidere vurderes.Fagarbeidere med fagbrev som kreves for arbeidet, lønnessom fagarbeidere.7.2.3 LikelønnPartene er enige om at kvinner og menn etter Verkstedsoverenskomstenunder ellers like forhold skal vurderes likt, så vel fortjenestemessigsom faglig. Ved lokale lønnsforhandlinger skalderfor partene gjennomgå både menns og kvinners lønnsforholdog vurdere årsakene til eventuelle lønnsforskjeller. Se likestillingsloven§ 5 og § 3.7.2.4 ForeldrepermisjonBedriften skal i forbindelse med de lokale lønnsforhandlingeneogså foreta en lønnsvurdering av arbeidstakere som er fraværendepå grunn av foreldrepermisjon.24


7.2.5 Lønnsansiennitet ved førstegangstjeneste, fødselspermisjon mmAvtjent førstegangstjeneste i Forsvaret og pålagt tjeneste somsivilarbeider godskrives som lønnsansiennitet.VerkstedsoverenskomstenArbeidstakere som har permisjon fra arbeidet for å utføre tilsvarendetjeneste, gis lønnsansiennitet på samme måte.Arbeidstakere som har permisjon i forbindelse med svangerskap/fødsel og adopsjon, opparbeider lønnsansiennitet i inntil ett år,såfremt arbeidstaker oppebærer rett til fødselspenger eller adopsjonspengeretter folketrygdloven § 14-4 og 14-4.7.2.6 Bas, førstemann og midlertidige arbeidsledereArbeidstakere som utnevnes til bas eller førstemann eller somfungerer midletidig som arbeidsleder skal utbetales et tillegg ilønn. Nærmere retningslinjer, og tilleggets størrelse, fastlegges ilokal avtale.7.2.7 Oppsigelse av avtaler om lønnssystemAvtaler om lønnssystemer kan, dersom ikke annet er avtalt, siesopp med 1 - en - måneds varsel. Det forutsettes at partene påbedriften har ført forhandlinger før oppsigelse finner sted.Dersom en av partene krever organisasjonenes medvirkning tilutforming av lønnssystem eller for å få avklart tolkningsspørsmålvedrørende tariffavtale, skal slikt møte avholdes utenugrunnet opphold.Det samme gjelder hvis organisasjonene blir enige om å avholdeet organisasjonsmessig møte for å drøfte spørsmålet om lønnsregulering.Oppsigelsen utstår inntil slikt forhandlingsmøte eravholdt.7.2.8 Uenighet om satsene i lønnssystemetOppnås ikke enighet om satsene i et lønnssystem, og avtalen ersagt opp i henhold til Verkstedsoverenskomsten punkt 7.2.7, betalesden enkelte arbeidstaker 45 % av sin gjennomsnittligetimefortjeneste eksklusiv alle tillegg i sist kjente kvartal. Det forutsettestilsvarende arbeidsytelse.25


VerkstedsoverenskomstenPartene kan avtale at gjennomsnittlig timefortjeneste eksklusivalle tillegg for henholdsvis fag-, spesial- og hjelpearbeidere skallegges til grunn.§ 7.3 Fastsettelse av individuelle tillegg etter drøftingerTillegg for dyktighet, kompetanse, praksis, ansvar og jobbinnholdkan fastsettes etter avtale mellom bedriftens leder ellerdennes representant og hver enkelt arbeidstaker, og eventuelt etterkonferanse med de tillitsvalgte.Hvis den enkelte arbeidstaker eller de tillitsvalgte mener at deter urimeligheter til stede som gir grunnlag for fornyet vurdering,kan saken tas opp i konferanse med bedriftsledelsens representant.For å fremme mest mulig objektiv vurdering av den enkelte arbeidstaker,skal det drøftes retningslinjer for fastsettelse av dissetillegg.§ 7.4 Tidlønn/fastlønn7.4.1 DefinisjonMed tidlønn/fastlønn menes et lønnssystem hvor fortjenestenberegnes i henhold til arbeidet tid (per år, måneder, uker, timer).7.4.2 Tidlønnssystemer/fastlønnssystemerForskjellige tidlønnssystemer/fastlønnssystemer skal kunne brukesfor deler av bedriften eller felles for hele bedriften. Tidlønnssystemer/fastlønnssystemerskal avtales skriftlig.Det kan avtales at fortjenesten i et tidlønnssystem/fastlønnssystemskal være oppdelt. Jf. § 7.7.§ 7.5 Bonussystem7.5.1 DefinisjonBonussystemer består av en fast lønnsandel og en mindre, bevegeligandel, felles for hele bedriften, avdelingen eller grupper.26


7.5.2 Ulike bonussystemerForskjellige former for bonussystemer kan anvendes. Bonussystemerskal avtales skriftlig.Verkstedsoverenskomsten7.5.3 Bonussystem - fast lønnsandel og bevegelig lønnsandelDen faste lønnsandel behandles i henhold til bestemmelsene iVerkstedsoverenskomsten § 7.4 Tidlønn/fastlønn.Den bevegelige lønnsandel gjøres avhengig av bedriftens, eventueltgruppers, produksjonsresultat og behandles i henhold tilVerkstedsoverenskomsten § 7.7 Akkord.Også andre kriterier skal kunne avtales, men målekriterier somskadefrekvens og sykefravær bør unngås. Det avtales retningslinjerfor beregning av denne del.Ved bonussystemer er arbeidstakerne garantert lønnsystemetsfaste del.Andre arbeidstakerkategorier kan etter avtale delta i bonussystemer.7.5.4. Bonussystemer og produktivitetsavtalerPartene anbefaler at det opprettes produktivitetsavtaler på bedriftermed bonussystem.§ 7.6 Produktivitetsavtale - produktivitetstillitsvalgteNår et lønnssystem med spesiell produksjons- eller produktivitetsavtalekrever det, kan det inngås avtale om at arbeidstakernevelger en produktivitetstillitsvalgt, som lønnes av bedriften forden tid partene er enige om skal brukes til dette arbeid.Den produktivitetstillitsvalgte skal være en arbeidstaker medgod kjennskap til bedriften (jf. Hovedavtalen § 5-9). Vedkommendeskal arbeide i nær kontakt med alle ledd vedrørende produktivitetsspørsmål,og skal ha et særlig ansvar for rent genereltå øke forståelsen for at hver enkelte kan bidra til å bedre bedrifteneskonkurranseevne og derved skape økonomiske forutsetningerfor trygge og gode arbeidsforhold.27


Verkstedsoverenskomsten§ 7.7 AkkordarbeidPartene er enige om at det skal være adgang til akkordarbeid.Det vises til Riksmeklingsmannens møtebok av 8.4.2002.§ 7.8 MånedslønnDet er anledning for de lokale parter å avtale at månedslønn skalkunne anvendes i stedet for timelønn.Ved bruk av månedslønn gjelder alle Verkstedsoverenskomstensbestemmelser som er basert på timer, men med omregningsfaktorpå 162,5 timer per måned. Månedslønnede beholder sin månedslønnuavkortet også i uker med bevegelige helligdager eller1. og 17. mai, med mindre retten til godtgjøring tapes i henholdtil bestemmelsene i punkt 8.1.3.28Kap. VIIISpesielle lønnsbestemmelser§ 8.1 Godtgjøring for helligdager og 1. og 17. maiTil erstatning for arbeidsfortjeneste utbetales uke-, dag-, timeellerakkordlønnede arbeidstakere som ikke er i ordinært arbeidpå de nedenfor nevnte dager, en godtgjøring etter disse regler:8.1.1 Godtgjøringen8.1.1.1 Godtgjøringen betales for nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag,2. påskedag, Kristi himmelfartsdag, 2. pinsedag samt 1. og 2. juledag,når disse dager faller på en ukedag som etter fast arbeidsordningi bedriften ellers ville vært vanlig virkedag.8.1.1.2 Betalingen for 1. og 17. mai og bevegelige helligdager innenforden enkelte bedrift for gruppen fag-, spesial- og hjelpearbeiderefastsettes tilsvarende bedriftens gjennomsnittlige timefortjenestefor hver av de nevnte grupper.8.1.1.3 For de bevegelige helligdager i julen og nyttårshelgen benyttesforegående 3. kvartal som beregningsperiode, for de øvrige bevegeligehelligdager samt for 1. og 17. mai benyttes foregående4. kvartal.


Hvis det innen overenskomstområdet gis generelle tillegg i tidsrommetetter beregningsperioden, skal disse tillegges ved utbetalingenav godtgjøringen.Verkstedsoverenskomsten8.1.1.4 Godtgjøringen utbetales for det antall timer som ville vært ordinærarbeidstid på vedkommende dag.Godtgjøringen reduseres forholdsvis hvis det etter gjeldende arbeidsordningved bedriften drives med innskrenket arbeidstid påvedkommende ukedag.I godtgjøringen gjøres fradrag for dagpenger eller lignende somarbeidstakeren i tilfelle får utbetalt for vedkommende dag av arbeidsgivereneller trygdeinstitusjon som helt eller delvis finansieresved pliktmessig bidrag fra arbeidsgiveren.8.1.1.5 For unge arbeidstakere og lærlinger fastsettes betalingen tilsvarendeden gjennomsnittlige timefortjeneste i bedriften for disseunder ett.8.1.1.6 For arbeidstakere ved bedrifter som praktiserer fastlønnssystemer,betales en godtgjøring beregnet etter den enkeltes timefortjenestei den uke høytids- eller helligdagen faller.8.1.1.7 Ukelønnede arbeidstakere beholder sin ukelønn uavkortet også iuker med bevegelige helligdager eller 1. og 17. mai.Disse bestemmelser er ikke til hinder for at partene på bedriftenkan bli enige om en annen betalingsordning eller beregningsperiode.I denne forbindelse er Fellesforbundet og Norsk Industri enigeom følgende:For arbeidstakere med varierende fortjeneste betales en godtgjøringtilsvarende den enkeltes timefortjeneste i siste lønningsperiodefør helligdag eller 1. og 17. mai, eventuelt den enkeltestimefortjeneste i sist kjente kvartal, hvis en lønningsperiode ikkeer representativ.29


Verkstedsoverenskomsten8.1.1.8 I tillegg til den betaling vedkommende arbeidstaker skal ha etteroverenskomsten, utbetales helkontinuerlige skiftarbeidere forhvert fulle arbeidet skift på helligdager som faller på en ordinærukedag, kr 36,84.30Det regnes inntil 3 skift per helligdag. Som regel regnes tidenfra kl. 22.00 før vedkommende helligdag til kl. 22.00 på helligdagen,eventuelt siste helligdag. Ovennevnte bestemmelse gjelderi den utstrekning følgende dager faller på en ordinær ukedag:Nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 2. påskedag, Kristi himmelfartsdag,2. pinsedag samt 1. og 2. juledag.Feriegodtgjøringen beregnes av ovennevnte kr 36,84, derimotikke skift- eller overtidsprosenter.8.1.1.9 Skiftarbeidere som mister skift foran bevegelige helligdager pågrunn av arbeidstidsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven, skal hagodtgjøring for disse skift som for en helligdag. Hvis det tapesen del av skiftet på disse dager, skal godtgjøringen være forholdsvisetter den tid de taper.8.1.2 OpptjeningsreglerRett til godtgjøring har arbeidstakere som har hatt sammenhengendeansettelse ved samme bedrift minst 30 dager forut forhelligdagen, eller er ansatt senere når arbeidet er av minst 30dagers varighet. Når det gjelder denne opptjening, regnes de trehelligdager i påsken som en enhet og de to helligdager i julensammen med nyttårsdag som en enhet.8.1.3 Tapsregler8.1.3.1 Retten til godtgjøring tapes hvis arbeidstakeren er fraværendebåde virkedagen før og virkedagen etter helligdagen. Retten tilgodtgjøring tapes ikke hvis det er avtalt fri dagen før og dagenetter helligdagen med arbeidsgivers samtykke.8.1.3.2 Retten tapes også hvis arbeidstakeren forsømmer sitt arbeid entenvirkedagen før eller virkedagen etter helligdagen, med mind-


e fraværet skyldes tjenestefrihet med arbeidsgiverens samtykke,ferie, legitimert sykdom, ivaretakelse av offentlig ombudsplikteller annen uforskyldt fraværsgrunn.Verkstedsoverenskomsten8.1.3.3 Retten til godtgjøring tapes ikke for helligdager og 1. og 17. maisom faller innenfor tidsrom hvor arbeidstakeren har ferie eller erpermittert på grunn av driftsstans, men reglene ovenfor følgesdog for så vidt angår fraværet siste virkedag før og første virkedagetter slik ferie- eller permisjonstid.8.1.3.4 Dersom en arbeidstaker med minst 5 års sammenhengende ansettelsei bedriften blir oppsagt uten at det skyldes eget forholdog oppsigelsesfristen utløper siste virkedag i april eller desembermåned, skal arbeidsgiveren betale ham godtgjøring for henholdsvis1. mai og 1. januar.ProtokolltilførselI forbindelse med tariffrevisjonen 1978 kan Næringslivets Hovedorganisasjonbekrefte at vi vil henstille til våre medlemmer åpraktisere tapsregelen i Verkstedsoverenskomstens punkt8.1.3.2, slik at den i konkrete tilfeller ikke gir urimelige resultater.Vi nevner spesielt at vi vil oppfordre bedriftene til å praktiserebestemmelsen med konduite i forbindelse med værhindringer,men understreker at avgjørelsen i siste omgang må bli å treffeav den enkelte bedrift etter en konkret vurdering.8.1.4 UtbetalingGodtgjøringen betales senest 2. lønningsdag etter helligdagen.For de helligdager som regnes som en enhet, betales den senest2. lønningsdag etter henholdsvis 2. påskedag og nyttårsdag.Opphører tjenesteforholdet før dette tidspunkt, utbetales godtgjøringensammen med sluttoppgjøret.8.1.5 Godtgjøringen regnes som en del av arbeidsfortjenesten og tasmed ved beregningen av feriegodtgjøringen. Den regnes ikkemed ved beregning av tillegg for overtidsarbeid.31


Verkstedsoverenskomsten§ 8.2 Betaling for arbeid på de store høytidsdagerSkiftarbeidere som tjenestegjør noen av de store høytider1. juledag, 1. påskedag eller 1. pinsedag, regnet fra kl. 14.00,jul-, påske- og pinseaften til kl. 06.00 annen helligdag, skal i tilleggtil feriegodtgjøringen ha 0,4 % av årsinntekten for hver arbeidethelligdag, dog ikke utover 2 dager til sammen. Med årsinntektenmenes den i året 1. januar - 31. desember i vedkommendebedrift opptjente lønn.§ 8.3 “Ordinær timelønn”Med begrepet “ordinær timelønn” i Hovedavtalens § 8-3 nr. 6forstås 80 % av den enkeltes timefortjeneste.Kap. IXOveritds-, skift- og andre tillegg§ 9.1 Overtidstillegg9.1.1 Vanlig overtidDe 5 første virkedager i uken betales 50 % tillegg etter endt ordinærarbeidstid inntil kl. 21.00.Etter kl. 21.00 betales 100 % tillegg.Arbeidstakere som møter til tilsagt overtidsarbeid, skal betalesfor 2 timer selv om overtidsarbeidet utføres på kortere tid. Dettegjelder ikke ved overtidsarbeid i tilknytning til den ordinære arbeidstid.9.1.2 Forskjøvet arbeidstidForskjøvet arbeidstid betales som for overtid bestemt.9.1.3 Arbeid på avtalte fridagerFor arbeid på frilørdager og andre avtalte fridager betales arbeidstakeresom skulle hatt fri, 50 % tillegg. Etter kl. 12.00 pålørdager og etter kl. 16.00 på øvrige hverdager betales dog100 %.32


9.1.4 Overtid på søn- og helligdager og dager før disseEtter endt ordinær arbeidstid på lørdager og dager før helligdagerog på søn- og helligdager inntil siste helligdagsaftenkl. 22.00 betales 100 %.Verkstedsoverenskomsten9.1.5 Overtid på skift lørdag formiddagFor overtidsarbeid på skift som utløper før bedriftens ordinæredagarbeidstids utløp lørdag middag betales dog fra skiftets utløptil lørdag middag bare 50 %.9.1.6 Overtid direkte tilknyttet skiftetSkiftarbeider som arbeider overtid før eller etter skiftet, skal hade ordinære overtidsprosenter i tillegg til skifttillegget for sittskift.9.1.7 Forberedende arbeidFor arbeid med oppfyring og andre forberedende arbeider forden daglige drift som påbegynnes kl. 04.00 eller senere på hverdagerog går over i den ordinære dagarbeidstid betales 50 % tillegginntil den ordinære dagarbeidstid begynner.9.1.8 Når en arbeidstaker blir tilsagt til overtidsarbeid samme dag, ogovertiden varer minst 2 timer, betales kr 74,00 i matpenger. Istedet for matpenger kan partene bli enige om at bedriften sørgerfor gratis middag eller annen forpleining.Ved overtidsarbeid som vil vare utover 5 timer, forutsettes atbedriften sørger for ytterligere forpleining, eventuelt at det avtaleset beløp til dekning av matutgifter..§ 9.2 OvertidsgrunnlagetOvertidsgrunnlaget utgjør timefortjenesten eksklusive overtidsogskifttillegg for gruppene fag-, spesial- og hjelpearbeidere innenforden enkelte bedrift i sist kjente kvartal. Partene kan avtaleat den enkelte arbeidstakers timefortjeneste eksklusive overtids-og skifttillegg skal legges til grunn.33


Verkstedsoverenskomsten§ 9.3 Skifttillegg9.3.1 For 2-skiftarbeid (36,5 timer per uke) betales følgende tilleggper time:- 1. skift: inntil lørdag kl. 14.00: Intet- 2. skift: kr 15,25- For skiftarbeid etter kl. 14.00på dager før søn- og helligdager: kr 32,58- Fra kl. 14.00 på jul-, nyttårs-,påske- og pinseaften: kr 46,72Enhver time utover kl. 24.00 betales med tillegg som for3. skift.9.3.2 For 3-skiftarbeid (35,5 timer per uke) betales følgende tilleggper time:- 1. skift: inntil lørdag kl. 14.00: Intet- 2. skift: kr 15,72- 3. skift: kr 23,39- For skiftarbeid etter kl. 14.00på dager før søn- og helligdager: kr 33,53- Fra kl. 14.00 på jul-, nyttårs-,påske- og pinseaften: kr 48,039.3.3 For helkontinuerlig 3-skiftarbeid (33,6 timer per uke) betalesfølgende tillegg per time:- 1. skift: inntil lørdag kl. 14.00: Intet- 2. skift: kr 16,66- 3. skift: kr 24,71- For skiftarbeid etter kl. 14.00på dager før søn- og helligdager: kr 35,40- Fra kl. 14.00 på jul-, nyttårs-,påske- og pinseaften: kr 50,759.3.4 Vaktmenn på 3-skiftordninger skal utbetales overenskomstensskiftsatser.34


9.3.5 Ved overgang fra vanlig dagarbeid til skiftarbeid og fra 2-skifttil 3-skift, betales for de første 6 dager som for overtid bestemt.(5 dager når lørdag ikke er arbeidsdag.)VerkstedsoverenskomstenDenne bestemmelse er ikke til hinder for at det på den enkeltebedrift kan treffes annen avtale med tilsvarende ytelse fra bedriftensside.9.3.6 Skiftarbeidere (og deltidsarbeidere) som mister skift foran bevegeligehelligdager og 1. og 17. mai på grunn av arbeidstidsbestemmelseni arbeidsmiljøloven, skal ha godtgjøring for disseskift som for en helligdag. Hvis det tapes en del av skiftet pådisse dager, skal godtgjøringen være forholdsvis etter den tid detaper, jf. Verkstedsoverenskomstens § 8.1.§ 9.4 DeltidFor produksjonsarbeid som utføres på deltid betales kr. 6,80 frakl. 15.30, evt. fra det tidspunkt partene lokalt blir enige om.§ 9.5 Særlig smussig arbeid og arbeidstøy9.5.1 Særlig smussig arbeidDersom partene lokalt ikke blir enige om noe annet betales forsærlig smussig arbeid et tillegg på kr. 6,82 per time.Hva som er særlig smussig arbeid må avgjøres i forhold til arbeidetsalminnelige art ved den enkelte bedrift. Det skal avgjøresfør arbeidet påbegynnes om arbeidet er særlig smussig.Hvis det ved en bedrift oppstår tvist om hvorvidt et arbeid skalbetales med smusstillegg eller ikke, kan arbeidstakerne av dengrunn ikke nekte å utføre arbeidet eller fremkomme med kravom overflytting til annet arbeid.Ved bedrifter hvor det ofte forekommer arbeid av mer smussigart, forutsettes at det er tatt hensyn til dette allerede ved fastsettelsenav bedriftens alminnelige lønninger.35


Verkstedsoverenskomsten9.5.2 ArbeidstøyBedriften holder nødvendige vareklær og arbeidstøy, og besørgerdette vasket hvis partene ikke blir enige om en annen ordning.Nærmere retningslinjer for utlevering, vask mv. avtales påden enkelte bedrift. Arbeidstøyet skal være bedriftens eiendom.Arbeidstøyet utleveres ved tiltredelse i bedriften.36Kap. XArbeid utenfor bedrift§ 10.1 OmfangDette kapittel omfatter alle arbeidstakere som blir sendt på arbeidsoppdragutenfor bedriften.Unntak:- arbeidstakere som blir inntatt på arbeidsstedet- arbeidstakere som daglig registrer arbeidstidens begynnelse ogslutt på bedriften- sjåfører- arbeidstakere som blir sendt på kurs. (Dersom opplæringen ihovedsak omfatter betjening av maskiner og produksjonsutstyr,skal arbeidstakeren likevel omfattes av bestemmelsene idette kapittel).For andre pålagte oppdrag inngås avtale i det enkelte tilfelle.§ 10.2 Betalingsgrunnlag for reisetid og tillegg for arbeid utenforbedriftBetalingsgrunnlaget for reisetid og tillegg for arbeid utenfor bedrifter den enkelte arbeidstakers individuelle timelønn.§ 10.3 Arbeidsoppdrag med tilsagt fremmøte utenfor bedriften,men hvor overnatting utenfor hjemmet ikke er nødvendig.10.3.1 ReiseutgifterØkte reiseutgifter ved fremmøte utenfor bedriften, dekkes avbedriften. Det skal på forhånd treffes lokal avtale om hvordandisse utgiftene skal dekkes.


10.3.2 Betaling for reisetid utenfor arbeidstidenForlenget reisetid (reisetid utover 20 minutter hver vei) somikke regnes med i arbeidstiden betales iht. § 10.2. Det er dog anledningtil å avtale et fast beløp fastsatt ved gjennomsnittsberegningfor den aktuelle arbeidsstyrke.Verkstedsoverenskomsten10.3.3 ArbeidstidsordningerInnenfor arbeidsmiljøloven og Verkstedsoverenskomstens rammerkan det avtales en spesiell arbeidstid eller skiftordning vedoppdrag utenfor bedriften.På arbeidsplasser hvor det arbeider personell fra flere firmaer,må arbeidstakerne være forberedt på at deres ordinære arbeidstidfor oppdragstiden omlegges, slik at den blir overensstemmendemed de arbeidstidsordninger som på forhånd er lagt oppav hovedbedriften i samarbeid med de tillitsvalgte for denne bedrift.Det forutsettes at dette blir avklaret før arbeidsoppdragetpåbegynnes.§ 10.4 Arbeidstidsoppdrag hvor overnatting utenfor hjemmet ernødvendig (herunder arbeid inshore med adgang til nattkvartereller daglig fritid)10.4.1 Spesielle reiseregler ved oppdragets begynnelse og avslutning1. Tid til forberedelse og avslutning av oppdragDen tid som medgår på bedriften til forberedelse og avslutningav oppdraget, betales etter vanlige regler for arbeid ibedriften.Dersom arbeidstidsordningen ikke gir fritid hjemme etterendt arbeidsoppdrag (avspasering), gis arbeidstakeren frimed lønn (§ 10.2) før nytt arbeidsoppdrag påbegynnes: 4timer fritid ved oppdrag mer enn 8 døgn og 7,5 timer vedoppdrag som har vart i 4 uker.2.Reiseutgifter (begynnelse/avslutning)Reiseutgifter betales etter regning. Det bør velges reisemåtersom ikke påfører bedriften unødige kostnader.37


Verkstedsoverenskomsten3.Ved bruk av egen bil etter avtale med bedriften betales etterstatens satser, eventuelt etter intern avtale.Kostpenger under reise (begynnelse/avslutning)Kostpenger under reise betales etter regning hvis det ikkeer inngått avtale om et fast beløp.4.5.Betaling for reisetid (begynnelse/avslutning)Reisetid som faller innenfor den ordinære arbeidstid betalesmed timefortjeneste eksklusiv alle tillegg.Reisetid som faller utenfor den ordinære arbeidstid betalesiht. § 10.2.Dersom arbeidstaker på reise har soveplass, for eksempelpå tog el. båt betales for reisetid inntil kl. 20.00 iht. § 10.2.Reise på søn- og helligdager50 % tillegg for reisetid som faller innenfor tidsrommetlørdag kl. 13.00 til søndag kl. 22.00, og på andre helligdagerog 1. og 17. mai mellom kl. 7.00 og kl. 22.00.Reise i jul, påske og pinse100 % tillegg for reisetid som faller innenfor tidsrommetjul-, påske- og pinseaften kl. 13.00 til siste helligdagkl. 22.00.Ved fri hjemreise, jf. pkt. 10.4.12 ytes ikke betaling.Daglig reisetid på oppdragsstedetDersom daglig reisetid (gangtid) mellom innlosjeringsstedog arbeidssted en vei overskrider 20 minutter, skal overskridendetid betales iht. pkt. 10.2.Forlenget reisetid som ikke regnes med i arbeidstiden skalikke overskride 1 time hver vei.38


6.Tillegg for arbeid utenfor bedriftenFor arbeidet tid skal det betales et tillegg på 20 % av lønnssatseniht. § 10.2.Verkstedsoverenskomsten7.8.9.Servicearbeidere som under slik oppdrag innenfor ordinærarbeidstid reiser mellom forskjellige arbeidsplasser, skalogså utbetales 20 % -tillegget for reisetiden.MontørtilleggMontør som leder arbeidslag eller som alene har ansvar utoverdet som ligger i hans vanlige arbeidsoppgaver, skal haet tillegg som er rimelig til sin timefortjeneste. Tilleggetsstørrelse skal avtales på forhånd.Arbeidstid i oppdragsperiodenInnenfor Arbeidsmiljølovens og Verkstedsoverenskomstensrammer kan det avtales spesiell arbeidstid eller skiftordning.Partene kan også avtale arbeidstidsordninger eller innarbeidingsordningersom gir ekstra fritid ved hjemreise, jf. aml§ 10-5. Se også 10.4.1 nr. 11 og overenskomstens bilag 3og 4. Den innarbeidede arbeidstiden godtgjøres som vanligarbeidstid uten overtidsgodtgjøring.På arbeidsplasser hvor det arbeider personell fra flere firmaer,må arbeidstakerne være forberedt på at deres ordinærearbeidstid for oppdragsperioden omlegges, slik at denblir i samsvar med de arbeidstidsordninger som på forhånder lagt opp av hovedbedriften i samarbeid med de tillitsvalgtefor denne bedrift. Det forutsettes at dette blir avklartfør arbeidsoppdraget påbegynnes.Kost- og losjigodtgjøring i oppdragsperiodenDet skal på forhånd avtales om bedriften skal sørge for tilfredsstillendekost eller dekke kostutgiftene etter regning.Det er også adgang til å treffe avtale om et fast beløp avpassetetter de faktiske kost- og losjiutgifter på oppdragsstedet.39


Verkstedsoverenskomsten10.InnkvarteringDet skal sørges for tilfredsstillende innkvartering i rimeligavstand fra arbeidsstedet med enkeltrom som skal være iforsvarlig stand.11.Som norm for bedømmelse av vanlig krav til innkvarteringi brakker, legges de til enhver tid gjeldende retningslinjerfra helseråd og arbeidstilsyn til grunn. Fra og med15.5.2002 skal innkvarteringsstandard i brakker være enkeltrommed dusj og toalett på hvert rom.Hvor det ikke er egnet kjøkken og kantineanlegg, skal spiserommetha kokemuligheter, kjøleskap, oppvaskkum ogminimum 1,2 m 2 spiseplass per person.Hjemreise i oppdragsperiodenHvis partene ikke blir enige om en annen ordning, skal detgis en fri hjemreise etter 4 uker, deretter en fri hjemreisehver 3. uke. Bedriften sørger for fri hjemreise i forbindelsemed jul og påske samt ved den enkeltes sommerferie. Dissereiser inngår i ovennevnte ordning.Betaling for reisetid iht. 10.4.1 nr. 3 ytes ikke ved fri hjemreise.§ 10.5 Arbeidsoppdrag på faste mobile plattformer i forbindelsemed petroleumsvirksomhet på den norske kontinentalsokkel,der det ikke er adgang til nattkvarter eller daglig fritid iland (offshorearbeid)Bestemmelsene er inntatt i overenskomstens bilag 1.§ 10.6 Reiser og oppdrag i utlandetFor reiser i utlandet inngås avtale for enkelte tilfelle. Dog anbefalesat bestemmelsene i § 10.4 så vidt mulig legges til grunn foroppdrag i Danmark og Sverige.40


Kap. XIAndre bestemmelser§ 11.1 Arbeidsmiljø og vernetiltak11.1.1 Fellesforbundet og Norsk Industri er enige om at det på den enkeltebedrift skal drives planmessig verne- og miljøarbeid. Idenne sammenheng vil partene arbeide aktivt for at også bedriftermed færre enn 10 ansatte bør ha verneombud. Verneombudog bedriftsleder oppfordres til i fellesskap å gjennomgå grunnkursi verne- og miljøarbeid (40 timers kurset).Verkstedsoverenskomsten§ 11.2 Partenes gjensidige plikter11.2.1 De bedrifter som denne overenskomst omfatter kan ikke ansettenoen arbeidstakere til bedriftens regelmessige arbeid på ringerevilkår enn fastsatt i overenskomsten.11.2.2 Fellesforbundet og Norsk Industri forplikter seg så lenge denneoverenskomst gjelder, til ikke å gi økonomisk støtte til partenepå den enkelte bedrift under dagtidssituasjoner i henhold tilVerkstedsoverenskomstens punkt 7.2.8.11.2.3 Avtaler mellom arbeidstakere vedrørende arbeidet eller andreforhold som angår bedriften, er virkningsløse uten forbundetsgodkjennelse.11.2.4 KontingenttrekkBedrifter som etter Hovedavtalens § 11-3 skal sørge for trekk avfagforeningskontingent for de organiserte arbeidstakere, skal foretakontingenttrekk og rapportering av dette etter systemer ellerordninger godkjent av Fellesforbundet og Norsk Industri. Detforutsettes at det skal foreligge et samlet antall systemer ellerordninger som er godkjent av de to organisasjoner, og som bedriftenefritt kan velge mellom.§ 11.3 Uorganiserte bedrifter - tariffrevisjonerFor uorganiserte bedrifter som er bundet av denne overenskomstgjennom direkte avtale med forbundet (såkalte ”tiltredelsesavtaler”,”hengeavtaler” eller ”erklæringsavtaler”), der partene er41


Verkstedsoverenskomstenenige om å tiltre ”den til enhver tid gjeldende overenskomst”,gjelder følgende:Disse bedrifter omfattes av tariffrevisjoner mellom overenskomstensparter, uten at ”erklæringsavtalen” sies opp.Som følge av at forbundet og de uorganiserte bedrifter er enigeom å tiltre den til enhver tid gjeldende overenskomst, gjennomføresdet ikke særskilt forhandling og/eller mekling mellom forbundetog de uorganiserte bedrifter, idet forhandling/meklingmellom overenskomstens parter også omfatter/gjelder mellomforbundet og de uorganiserte bedrifter.Når LO/forbundet sier opp overenskomsten, varsles de uorganisertebedrifter om dette ved kopi av oppsigelsen. Dette varselregnes som forutgående oppsigelse av tariffavtalen og tilfredsstillerarbeidstvistlovens krav for iverksettelse av lovlig arbeidskamp.Forbundet har rett til å ta medlemmer i disse bedrifter ut i arbeidskampmed varsling av plassoppsigelse og eventuell plassfratredelseiht. fristene i Hovedavtalens § 3-1 nr. 1, 2 og nr. 4,samtidig som det varsles plassoppsigelse/ plassfratredelse i hovedoppgjøret.Eventuell arbeidskamp i uorganiserte bedrifteropphører samtidig med opphør av arbeidskampen i hovedkonflikten.Når det er sluttet ny avtale mellom partene i overenskomsten,gjelder denne for de uorganiserte bedrifter uten særskilt vedtakelse.Disse bestemmelser er en nødvendig konsekvens av Hovedavtalens§ 3-1 nr. 3.Dersom forbundet eller bedriften ønsker å gjennomføre en selvstendigtariffrevisjon må ”erklæringsavtalen” sies opp iht. deoppsigelsesregler som gjelder.42


Kap. XIIVarighet, oppsigelse, bilag og omfang§ 12.1 Varighet og oppsigelseDenne overenskomst trer i kraft per l. april 2010 og gjelder til3l. mars 2012 og videre 1 - ett - år om gangen dersom den ikkeav en av partene blir sagt opp skriftlig med 2 - to - månedersvarsel.Verkstedsoverenskomsten§ 12.2 Reguleringsbestemmelser for 2. avtaleårFør utløpet av 1. avtaleår skal det opptas forhandlinger mellomNHO og LO eller det organ LO bemyndiger om eventuellelønnsreguleringer for 2. avtaleår. Partene er enige om at forhandlingeneskal føres på grunnlag av den økonomiske situasjonpå forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår samt prisoglønnsutviklingen i 1. avtaleår.Endringene i tariffavtalene for 2. avtaleår tas stilling til i LOsrepresentantskap eller det organ LO bemyndiger og NHOs hovedstyre.Hvis partene ikke blir enige, kan den organisasjon somhar fremsatt krav innen 14 - fjorten - dager etter forhandlingenesavslutning, si opp de enkelte tariffavtaler med 14 - fjorten - dagersvarsel (dog ikke til utløp før 1. april 2011).§ 12.3 Bilag til overenskomstenSom egne bilag til denne overenskomst følger:Bilag 1 Tariffavtale for arbeid offshoreBilag 2 Innleie av arbeidstakere og utsetting av arbeid m.m.Bilag 3 Rammeavtale om arbeidstidsordning for store anleggBilag 4 Rammeavtale om arbeidstidsordning på land med dagligarbeidstid ut over 10,5 timer med/uten søndagsarbeid43


VerkstedsoverenskomstenBILAG 1Tariffavtale for arbeid offshore1. DefinisjonerMed offshore menes innretning som er plassert på olje-/gassfelti rom sjø.44Med innretning forstås en konstruksjon plassert ute i havet forleting etter og drift/produksjon av olje- og gass.Med arbeidsperiode menes det tidsrom (vanligvis 12 timer) somarbeidstakeren er i arbeid for arbeidsgiveren i løpet av ett døgn.Med hvileperiode menes tidsrommet (vanligvis 12 timer) mellomto arbeidsperioder.Med oppholdsperiode menes det tidsrom arbeidstakeren oppholderseg i sammenheng på innretninger som faller inn underforskriftens virkeområde.Friperiode er tiden mellom oppholdsperiodene.Flotell er en frittliggende innretning for overnatting, opphold/verkstedvirksomhet.Flotellet er tilknyttet hovedinnretningenmed gangbru eller helikopterforbindelse.Med shuttling menes transport i oppholdsperioden mellom fasteog/eller flytende innretninger.Merknad:Hvis enkelte oppdrag unntaksvis skulle kreve nattekvarter iland, henvises til 2.2, første setning, under hensyntagen til definisjonenav avtalens virkeområde i 2.12. Virkeområde2.1 Denne avtale gjelder for arbeidsoppdrag på faste og mobile innretningeri forbindelse med petroleumsvirksomheten på den delav kontinentalsokkelen som er undergitt norsk statshøyhet, derdet ikke er adgang til nattekvarter eller daglig fritid i land.


BILAG 12.2 Tariffspørsmål som reiser seg i forbindelse med uforutsette situasjoner,skal i det enkelte tilfellet søkes løst av partene i fellesskap.Er spørsmålet av generell art skal organisasjonene orienteresmed sikte på eventuelt å avtalefeste spørsmålet.Verkstedsoverenskomsten2.3 Partene er enige om å holde hverandre gjensidig orientert omnye lover og forskrifter som får innflytelse på arbeidsforholdeneinnen petroleumsvirksomheten på den del av kontinentalsokkelensom er undergitt norsk statshøyhet.2.4 Avtalen skal i prinsippet gjelde alle typer oppdrag, men partenekan treffe særskilt avtale for arbeid av kortere varighet enn envanlig oppholdsperiode på 14 dager med tilhørende avspasering.Protokolltilførsel:Ved tariffrevisjonen 2002 diskuterte partene den praksis som eretablert med hensyn til uspesifiserte oppholdsperioder, som foreksempel 1 til 14 dager. Partene er enige om at denne praksismed hensyn til uspesifiserte turer, når det ikke er mulig å fastsetteoppholdsperiodens lengde, ligger innenfor bilagets §§ 2.4og 3.2 sine bestemmelser når det før avreise er avtalt med arbeidstaker.3. Arbeidstid, overtid m.v.3.1 ArbeidstidArbeidsordningen bygger på den til enhver tid gjeldende tariffavtaleog forskrifter for arbeid offshore.Den alminnelige arbeidstid skal ikke overstige 12 timer i døgnet.Den ukentlige arbeidstid skal ikke overstige 33,6 timer igjennomsnitt over et tidsrom på høyst 12 måneder.3.2 OppholdsperiodeOppholdsperiodens lengde avtales mellom arbeidstakerne vedderes tillitsvalgte og arbeidsgiver. Normal rotasjonsordning baserespå 14-21-14-28, jf. Rammeforskriften (FOR 2010-02-12nr. 158).45


VerkstedsoverenskomstenBILAG 1Der hvor de lokale parter mener det er hensiktsmessig/ praktiskmulig kan det avtales 14-28-rotasjon.Arbeidstakere som arbeider 14-28-rotasjon skal ikke pålegges åinnarbeide manglende timer, men utlønnes i henhold til laveretimetall/årstimetall som følger av 14-28-rotasjon. Bedriften skal,så langt praktisk mulig, tilrettelegge slik at arbeidstakere somønsker å innarbeide manglende tid, i henhold til sin stilling, fårmulighet til dette. Partene lokalt kan avtale andre elementer tilinndekning av manglende timer.3.3 OvertidArbeidet tid utover 12 timer i døgnet er å betrakte som overtid.Den samlede arbeidstid inkl. overtid skal ikke overstige 16 timeri døgnet. Den samlede overtid offshore skal ikke overstige 200timer i kalenderåret, jf. Rammeforskriften (FOR 2010-02-12nr. 158).46Bruken av overtid skal begrenses til det minst mulige og søkesfordelt blant arbeidstakerne. Overtid skal søkes lagt i direkte tilknytningtil arbeidsperioden.3.4 HvilepauserHvilepausen skal være minst 30 minutter dersom arbeidstiden er8 timer i døgnet, og 60 minutter dersom arbeidstiden er 12 timer.Tiden regnes fra en ankommer spisesalen til en forlater denne.Eventuell gang-, skifte- og vasketid kommer i tillegg. Hvilepausenskal medregnes i arbeidstiden.Merknad:Når oppdragsgiver i kontraktsform krever det, kan partene lokaltavtale oppdeling av hvilepausen i samsvar med forskriftene.3.5 Arbeid utover oppholdsperiodeDersom uforutsette hendinger gjør at mannskapsbytte ikke kangjennomføres til avtalt tid, må de ansatte være forberedt på åfortsette arbeidet. Hvis partene i det enkelte tilfelle ikke blir


BILAG 1enige om at arbeidstiden utover normal oppholdsperiode skalbetales med overtidsgodtgjørelse, (100 %), skal avspasering finnested.Verkstedsoverenskomsten(I de tilfeller der man etter avtale velger å kompensere den opparbeidedeavspaseringstid med overtidstillegg, skal overtidstilleggetberegnes av det beregningsgrunnlag, jf. Verkstedsoverenskomstens§ 6.2, som gjelder på det tidspunkt etterbetalingskjer.)3.6 Arbeidsfri periodeDet skal være en arbeidsfri periode på minst 8 timer i sammenhengmellom to arbeidsperioder med adgang til kvalifisert hvile.3.7 ArbeidsplanVedrørende arbeidsplan vises til Rammeforskriften (FOR 2010-02-12 nr. 158) og arbeidsmiljølovens § 10-3.3.8 Endring av arbeidsperiodeVarsel om endring av arbeidsperiode skal gis den enkelte så tidligsom mulig.Det forutsettes at det skal være dagarbeidsperiode med mindrevedkommende får beskjed om nattarbeidsperiode før avreise frahjemsted.Ved endring fra dag- til nattarbeidsperiode (eller omvendt) betales100 % tillegg (timefortjeneste) for inntil 36 timer, minimum24 timer. Disse timer registreres ikke som overtid.Godtgjørelsen betales ikke hvis arbeidstakeren før avreise frahjemsted er varslet om endringen, og heller ikke ved tilbakeføringtil opprinnelig planlagt arbeidsperiode.Tapte arbeidstimer som følge av overføringer skal kompenseresmed offshorelønn.47


VerkstedsoverenskomstenBILAG 13.9 Forskjøvet arbeidstidForskjøvet arbeidstid utenfor den fastlagte arbeidstidsordningfor den enkelte arbeidstaker, betales med overtidsgodtgjøring(100 %).3.10.1 Avregning av arbeidstiden for personell som arbeider offshore,og vekselvis arbeider offshore, på landanlegg og ved faste driftstederder arbeidstiden er gjennomsnittsberegnetDen enkeltes totale arbeidstid skal avregnes der all arbeidet tidoffshore, på landanlegg og ved faste driftsteder skal inngå i dentotale arbeidstid og gjøres opp minimum en gang per 12 måneder.Årlig avregningstidspunkt avtales lokalt.I perioden for avregning legges til grunn at den enkelte har startetmed en oppholdsperiode offshore eller en arbeidsperiode påland og avsluttet med en fullført avspaseringsperiode.All arbeidet tid utover tariffestet tid skal avspaseres. Hvis dissetimer ikke er påbegynt avspasert ved avregningstidspunktet utbetalesdisse timer som for overtid bestemt. Partene lokalt kanavtale at den enkelte etter eget ønske kan overføre inntil 200 timerfor avspasering på et senere tidspunkt.3.10.2 Modell for avregning av arbeidstidAlle arbeidede timer utenom overtid/ekstra tid som allerede eroppgjort og betalt i henhold til overenskomsten omregnes til37,5 timer per uke jf. pkt 2.2.5.Perioder med ferie og fravær skal det tas hensyn til i avregningen.Ved beregning av korrekt mertid skal det legges til grunn atfravær ikke skal innarbeides.3.10.3 AvregningDe lokale parter kan avtale praktiske løsninger slik at bedriftenkan benytte det samme avregningstidspunktet for alle arbeidstakerne,herunder overføring av minus/plusstid for dette formålet.48


BILAG 13.10.4 DisposisjonstilleggArbeidstakere som arbeider etter pkt. 3.2 andre ledd (14-28-rotasjon),og stiller sin arbeidskraft til disposisjon for innarbeidingav manglende tid, betales inntil 30 timer lønn per år (3,5 timerper oppholdsperiode). Dette disposisjonstillegget kommer i tilleggtil manglende tid som er innarbeidet.Verkstedsoverenskomsten4. Reisebetingelser - Mønstring4.1 Reise - ventetid - reiseutgifterReisetid og ventetid fra bopel til boliginnretning godtgjøresikke. Det samme gjelder tilbakereise og tiltredelse og fratredelsefra prosjektet. Partene på bedriften drøfter hensiktsmessige reiseordninger,men NI og Fellesforbundet forutsetter at etablertereiseopplegg ikke blir endret til ugunst for de ansatte.Dersom bedriftens opplegg forårsaker at arbeidstakeren taperarbeidstimer, skal disse timer kompenseres med timefortjeneste+ offshoretillegg.Reiseutgifter dekkes etter regning. Det kan avtales andre ordningermht. reiseutgifter på den enkelte bedrift.Denne bestemmelse trer i stedet for eventuelle lokale avtaler,med virkning fra og med bedriftens lokale forhandlingsdato1992.4.2 Diett under reiseDiettpenger under reise betales etter regning. Det er også adgangtil å treffe avtale om et fast beløp. Jf. Verkstedsoverenskomstenspkt. 7.3.1.3.4.3 Ventetid på land på utreisebase (helikopterbase e.l.)Dersom uforutsette hendinger etter ankomst på helikopterbasee.l. forårsaker at arbeidet offshore ikke kan påbegynnes til avtalttid, betales tapte arbeidstimer med timefortjeneste (max. 12 timerper døgn) + 11,61 % + en kompensasjon per time tilsvarendeoffshoretillegget. Arbeidstakeren kan i slike tilfeller anvisesarbeid i land.49


VerkstedsoverenskomstenBILAG 14.4 Avbrudd, kansellering av offshoreperiodeDersom arbeidsgiveren på grunn av uforutsette hendinger måkansellere eller avbryte offshoreperioden, skal de ansatte, oghvis mulig også de tillitsvalgte, varsles så tidlig som mulig. Deansatte kan, etter at nødvendig avspasering er avtalt, tilvises annetarbeid. Retningslinjer for avspasering avtales mellom bedriftsledelsenog arbeidstakernes tillitsvalgte.4.5 Ventetid offshoreDersom uforutsette hendinger gjør at planlagt avreise fra plattformikke kan gjennomføres, betales ventetid offshore etter endtoppholdsperiode med individuell timelønn. (80% av timefortjeneste,eksklusive alle tillegg.) Ventetid betales for inntil 12 timerper døgn (arbeidsperiode).Dersom den ansatte blir satt i arbeid, reduseres antall timer medventetid tilsvarende.4.6 Hvile før arbeidet påbegynnesReise for tiltredelse av oppholdsperiode må legges slik opp atarbeidstakeren gis mulighet til nødvendig hvile før arbeidet påbegynnes.Inntil forskrifter foreligger, må dette i det enkelte tilfelletvurderes av partene lokalt. Normalt skal arbeidstid + reisetidikke overstige sammenhengende 16 timer.4.7 ShuttlingShuttling utenfor arbeidstiden og tilhørende ventetid skal ikkeregnes som arbeidet tid, og tiden som medgår skal ikke registreressom overtid. Medgått tid kompenseres med timefortjeneste +offshoretillegg, minimum 1/2 time.Når arbeidstakere som bor i eget boligkvarter adskilt fra arbeidsstedet,blir sittende fast på grunn av stopp i shuttling e.l.,vil dette bli kompensert som for arbeid offshore for max 12 timerper døgn. Arbeidstakerne er forpliktet til å påta seg tilvistarbeid i ventetiden.50


BILAG 14.8 MønstringMønstringssted er på innretningen hvor det skal arbeides.Mønstringstidspunktet kan variere for den enkelte arbeidstakerog skal på forhånd være avtalt.Verkstedsoverenskomsten5. Ferie og feriepengerFeriens lengde og feriepenger gis i samsvar med Ferieloven. Foravtalefestet ferie, se Fellesbilag 7.Hvis ikke annet er avtalt lokalt, skal følgende gjelde:- Arbeidstakeren skal være fritatt for alt arbeid i de første 3 ukeneav den første friperiode etter 1. juni hvert år og de 12 førstedagene (2 uker) av den første friperiode etter 30. september.Når arbeidstakerne tiltrer offshorearbeid etter at opparbeidet ferietider avviklet, må bedriften i samarbeid med arbeidstakeren -eventuelt tillitsvalgte - ta hensyn til dette i forbindelse med denansattes rotasjonsordning.6. Offshorekurs/FagopplæringVed kurs, opplæring, nysertifisering etc. pålagt av bedriften i enavspaseringsperiode, betales med den enkeltes timefortjeneste.Dette gjelder ved følgende opplæring:I) sikkerhetskurs, repetisjonskurs, kjentmannskurs og andrekurs som er påkrevd av hensyn til helse, miljø og sikkerhetsgrunnerfor opphold og arbeid offshore.II) kurs og kompetanseheving som er nødvendig og påkrevd forutførelse av den enkeltes arbeid offshore.Partene vil presisere at når bedriften har behov for å oppgradereden ansattes kompetanse i henhold til den daglige drift, skal betalingenskje som ved pålagte kurs.51


VerkstedsoverenskomstenBILAG 17. NødinnkvarteringPartene lokalt avtaler hvorledes det skal forholdes/kompenseresi de tilfeller uforutsette situasjoner fører til at personell etter dendaglige arbeidsperiode offshore ikke kommer tilbake til boliginnretning.8. Sikkerhetsbestemmelser8.1 Sikkerhetsmøter m.v.Sikkerhetsarbeid skal foregå i medhold av gjeldende offentligeregler og forskrifter. De ansatte skal gjøres kjent med lover ogforskrifter/arbeidsreglement før arbeid offshore påbegynnes.Overtredelse av samme vil kunne medføre hjemsending.Sikkerhetsmøter/øvelser, livbåt- og brannøvelser utenfor arbeidstidenskal ikke regnes som arbeidet tid, og tiden som medgårskal ikke registreres som overtid.Partene avtaler lokalt den godtgjørelse som skal betales for sikkerhetsøvelserm.v. som finner sted utenfor arbeidstiden.TilkomstteknikkPersonell som skal utføre inspeksjon/arbeid ved bruk av tilkomstteknikk,må fremlegge dokumentasjon på bestått kurs fordenne type arbeid.8.2 Arbeidstøy, verneutstyr, redningsdressArbeidsgiveren skal holde nødvendig verneutstyr og arbeidstøy,jf. forskriftene. Verneutstyret og arbeidstøyet, som er bedriftenseiendom, skal være i forsvarlig stand og rengjort ved utlevering.Alt yttertøy skal under arbeid offshore være oransjefarget ogflammesikkert.Rettighetshaver eller bedriften skal holde arbeidstakeren medoverlevingsdrakt under transport fra utreisebase innretning,shuttling og under transport fra innretning til utreisebase.52


BILAG 19. VelferdspermisjonerPermisjon med lønn uten offshoretillegget (12 timer per dag)skal gis ved dødsfall og begravelse i nærmeste familie, akutt, alvorligsykdom i hjemmet og ved innleggelse på sykehus. Dessutenskal permisjon uten lønn gis på de vilkår som arbeidsmiljølovenhjemler. Avtalens bestemmelser legges til grunn. Ved utløpetav permisjonen kan bedriften anvise arbeid i land for dettimetall som gjenstår i arbeidsperioden.VerkstedsoverenskomstenI de tilfeller hvor vilkårene for velferdspermisjon foreligger ogkan forutses, skal bedriften varsles så tidlig som mulig før avreiseoffshore, slik at den eventuelt i stedet kan anvise vedkommendearbeid i land angjeldende oppholdsperiode.10. Forsikringer/Sykepengeordninger/Helsekontroll10.1 Forsikring/sykepengerSykepenger betales i henhold til Rikstrygdeverkets fastsatte forskrifter.Partene må lokalt avtale den del av offshoretilleggetsom skal inngå i inntektsgrunnlaget for sykepenger. Sykdom iavspaseringsperioden gir ikke anledning til utvidet avspasering.Arbeidstakeren skal gjennom forsikring tegnet av bedriften,ulykkesforsikres basert på en sum tilsvarende minst 20 x grunnbeløpeti Folketrygden ved død, og 40 G ved 100 % invaliditet.Forsikringen gjelder for reise mellom bosted og offshoreanleggetog for den periode vedkommende befinner seg om bord påinnretningen.Hvis bedriften har tilsvarende forsikring eller bedre for sine arbeidstakerefra tidligere, er den ikke forpliktet til å tegne ytterligereforsikringer.10.2 Helsekontroll/legeundersøkelseArbeidstakeren skal dokumentere at han har gjennomgått en obligatorisklegeundersøkelse før arbeid offshore påbegynnes. Tidmedgått til slike undersøkelser kompenseres ikke.53


VerkstedsoverenskomstenBILAG 1Legeundersøkelse skal foretas i henhold til gjeldende forskrifterog/eller når bedriftslegen finner det nødvendig.Ved sykdom i avspaseringsperioden skal friskmelding fremleggesfør nytt offshorearbeid påbegynnes, og sykmelding fremleggeshvis arbeidstakeren på grunn av sykdom ikke kan tiltre nyoffshoreperiode.11. Lønnsbestemmelser11.1 TimefortjenesteDen enkelte arbeidstaker skal utbetales lønn iht. den lønnsavtalesom gjelder ved bedriften med eventuell kompensasjon for detlavere antall timer per uke han måtte få offshore. (fra 37,5 timertil 33,6 timer 11,61 %.54Kompensasjon for forkortet arbeidstid utbetales for inntil 12 timerper arbeidsperiode og inngår ikke i overtidsgrunnlaget.11.2 OffshoretilleggI tillegg til timefortjenesten gis et offshoretillegg per time påkr 59,22 Offshoretillegget skal dekke alle særtillegg etter Verkstedsoverenskomstenog alle tillegg for spesielle forhold knyttettil arbeidssituasjonen, samt reisetid og ventetid fra bopel til boliginnretning- og retur.I forbindelse med kommende avtalerevisjoner skal offshoretilleggetreguleres med den prosentvise stigning for Verkstedsoverenskomstenbasert på NHOs statistikk for denne overenskomsten.Det fortjenestebegrepet som legges til grunn er "avtaltlønn". Det er økningen i perioden fra siste måletidspunkt før forrigeregulering og frem til siste måletidspunkt før den aktuellereguleringen, som skal legges til grunn. Ved eventuell reguleringav overenskomstens øvrige satser ved mellomoppgjør, skalogså offshoretillegget reguleres som ovenfor bestemt.11.3 OvertidstilleggArbeid utover 12 timer i døgnet er å betrakte som overtid oggodtgjøres med 100 % overtidstillegg.


BILAG 111.4 Arbeid på bevegelige hellig- og høytidsdager og arbeid på nyttårs-,påske-, pinse- og julaften etter kl. 12.00.Det betales 100 % i overtidsgodtgjørelse for arbeid på følgendedager:Nyttårsaften .............. 6 timer 17. mai ..................... 12 timer1. nyttårsdag............ 12 timer Kr. himmelfartsdag . 12 timerSkjærtorsdag ........... 12 timer Pinseaften .................. 6 timerLangfredag .............. 12 timer 1. pinsedag .............. 12 timerPåskeaften ................. 6 timer 2. pinsedag .............. 12 timer1. påskedag ............. 12 timer Julaften ...................... 6 timer2. påskedag ............. 12 timer 1. juledag ................. 12 timer1. mai ...................... 12 timer 2. juledag ................. 12 timerVerkstedsoverenskomstenOvertid utover 12 timer betales med 200 %.I tillegg betales timefortjeneste for 7,5 timer for bevegelige hellig-og høytidsdager som faller i oppholdsperioden. Disse bestemmelserer ikke til hinder for at partene på bedriftene - innenforovennevnte ramme - blir enige om en annen betaling.Ovennevnte betales også hvis dagene faller på lørdager og søndager.11.5 NattilleggFor nattarbeid utbetales et tillegg per time på kr 27,92. Tilleggetbetales ikke for timer som godtgjøres med overtidsprosenter.11.6 TilkomstteknikkPersonell som utfører klatreoppdrag, jf. pkt. 8.1 Tilkomstteknikk,kompenseres med kr 36,84 per time for godkjent klatretid itillegg til offshorelønnen.Merknad:Partene er innforstått med at dette er et enkeltstående unntak fraprinsippet i 11.2.55


VerkstedsoverenskomstenBILAG 112. Tillitsvalgte/VerneombudNorsk Industri og Fellesforbundet anbefaler at det for offshorearbeidog når arbeidsgruppen gjennomsnittlig har minst 25 arbeidstakere,velges tillitsvalgte, jf. for øvrig Hovedavtalens kap.V. For så vidt gjelder verneombud, henvises til arbeidsmiljølovenmed forskrifter.De særegne forhold gjør det nødvendig med kontinuitet innenfortillitsvalgtapparatet offshore. Partene skal så langt det er muligta hensyn til dette ved demobilisering/ omplassering.13. TvistebehandlingHvis det oppstår tvist om forståelsen eller praktiseringen avdette bilag, følges reglene i Hovedavtalens § 2-3.14. VarighetAvtalen inngår som et bilag til Verkstedsoverenskomsten, oghar samme varighet og oppsigelsestid som denne. Partene erenige om at forhandlinger om vesentlige endringsforslag bør foretasi eget offshoreutvalg, og slik at forslag til ny offshoreavtaleved tariffoppgjøret kan inngå i, og omfattes av, avstemmingover ny overenskomst.56


BILAG 2Innleie av arbeidstakere og utsetting av arbeid m.m.Partene er enige om at det er viktig å arbeide for at bransjen skal væreattraktiv og seriøs, og at innleide arbeidstakere og arbeidstakere ansatthos underleverandører har ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Partene eropptatt av å hindre ”sosial dumping” og at de utfordringene et internasjonaltmarked og fri bevegelighet på arbeidsmarkedet og tjenestemarkedetmedfører, behandles på en god måte, og i tråd med norsk lov- ogavtaleverk og internasjonalt regelverk.Verkstedsoverenskomsten1. Innleie av arbeidstakereSå tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie innarbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljølovenkap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftesmed de tillitsvalgte, jf. Hovedavtalen § 9-3 - 9-6.1.2 Avtale om arbeidsleie mellom produksjonsbedrifterOrganisasjonene anbefaler at bedriftene avtaler retningslinjerom arbeidsleie bedriftene imellom for å møte produksjonsmessigesvingninger og motvirke oppsigelser og permitteringer. Detforutsettes at arbeidsleien er i samsvar med arbeidsmiljøloven§ 14-13 samt øvrige lover og avtaler. Slike avtaler opprettes iforståelse med tillitsvalgte.Ved slik innleie skal bedriften på anmodning fra de tillitsvalgtedokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos virksomhetennår innleide arbeidstakere skal arbeide innen Verkstedsoverenskomstenvirkeområde, jf. § 1.1.3 Innleie av arbeidstakere fra bemanningsvirksomheter (vikarbyråer)Ved innleie av arbeidstakere fra bemanningsvirksomheter (vikarbyråer)gjelder arbeidsmiljøloven § 14-12. Ved innleie etter§ 14-12 (2 ) skal bedriften på anmodning fra de tillitsvalgte dokumenterelønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos bemanningsvirksomheten(vikarbyrået) når innleide arbeidstakere skalarbeide innen Verkstedsoverenskomstens virkeområde, jf. § 1.57


VerkstedsoverenskomstenBILAG 22. Utsetting av arbeid og entrepriselignende ordningerSå tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale med underleverandørom utsetting av arbeid skal behov og omfang drøftesmed de tillitsvalgte, jf. Hovedavtalen § 9-3 - 9-6.Bedriften har ansvar for å påse at underleverandør bedrifteninngår avtale med har arbeidsavtale med sine ansatte iht. forskriftom utsendte arbeidstakere (2005-12-16-1566 § 2). Dersomunderleverandør som bedriften har inngått avtale med, benytterseg av underleverandør må denne/disse underleverandører påtaseg tilsvarende forpliktelse overfor sine ansatte.Bedriften skal på anmodning fra de tillitsvalgte dokumenterelønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos underleverandørnår underleverandørs ansatte arbeider innen Verkstedsoverenskomstensvirkeområde, jf. § 1.Ved bedrifter som jevnlig benytter underleverandører oppfordresde lokale parter til å utarbeide egne rutiner til bruk i slikesammenhenger.3. Personvern og taushetspliktDet er en forutsetning at de lønns- og arbeidsvilkår som bedriftenblir bedt om å dokumentere er tilstrekkelig anonymisert ogikke strider mot lov. Virksomhetens behov, eksempelvis konkurransemessigeforhold, kan tilsi at informasjon ikke bør gisvidere. I slike tilfeller kan arbeidsgiver pålegge tillitsvalgte ogeventuelle rådgivere taushetsplikt. Taushetsplikten gjelder ogsåetter utløpet av vedkommendes mandatperiode. Det er ingentaushetsplikt i forhold til å gi informasjon videre til relevant offentligmyndighet.4. Bo- og oppholdsforhold for arbeidstakere ansatt hos underleverandørersom utfører oppdrag i NorgeBedriften skal på anmodning fra tillitsvalgte informere de tillitsvalgteom hvordan det er tilrettelagt for at arbeidstakere ansatthos underleverandører som midlertidig utfører arbeid i bedriften58


BILAG 2har bo- og oppholdsforhold i samsvar med den standard somnormalt brukes på oppdragsstedet.Verkstedsoverenskomsten5. Bruk av vikarerVikarer, jf. Arbeidsmiljøloven § 14-9 nr. 1 b) erstatter navngittepersoner for et bestemt arbeid eller tidsrom.6. Andre forholdI bedrifter som har, eller står i fare for å gå til oppsigelser ogpermitteringer vises det i denne sammenheng spesielt til reglerom permittering og oppsigelse i Hovedavtalen kap. VIII, Hovedavtalen§ 10 - 4 og arbeidsmiljøloven kapittel 15.ProtokolltilførselTiltak mot et useriøst arbeidslivFellesforbundet og Norsk Industri ser med uro på den økende tendens tiluseriøsitet og ulovligheter i arbeidslivet. Selv om de aller fleste bedrifteropptrer seriøst og lovlig, er det mange som ikke gjør det, særlig i denuorganiserte del av arbeidslivet. Dette rammer alle parter i samfunnet.Arbeidstakere som får dårlige og usikre lønns- og arbeidsforhold, seriøsebedrifter som taper i konkurransen med de useriøse og samfunnet iform av tapte skatte- og avgiftsinntekter. Partene har også registrert enutvikling der mange av de som begår ulovligheter gjør det på en kyniskog mer utspekulert måte enn før. Partene mener derfor at det må gjøresmer for å få et seriøst og lovlig arbeidsliv.Norsk Industri og Fellesforbundet er enige om å samarbeide om tiltaksom tar sikte på at underleverandører som benyttes er seriøse. Eksempelpå tiltak kan være å arrangere felles seminar/ konferanse og å utarbeidemateriell til bruk ved valg av underleverandører. Norsk Industri og Fellesforbundetvil avsette nødvendige ressurser til å utvikle og gjennomførede aktuelle tiltak.Utover de endringer som partene er enige om i Verkstedoverenskomstenbilag 2, slike tiltak som er nevnt ovenfor og den informasjons-, motivasjons-og opplæringskampanje som Norsk Industri skal gjennomføre itariffperioden rettet mot bedriftsledere om nødvendige tiltak og forplik-59


VerkstedsoverenskomstenBILAG 2telser for å hindre et useriøst arbeidsliv, er partene enige om følgendetiltak:a) Be myndighetene om å sikre de offentlige tilsyn ressurser til å utøvetilstrekkelig kontroll av de til enhver tid gjeldende lover og forskriftersom er etablert for å sikre et seriøst arbeidsliv i Norge.b) Be myndighetene om å gi de aktuelle tilsyn selvstendige fullmaktertil å iverksette økonomiske sanksjoner, i tillegg til andre sanksjoner,mot bedrifter som bryter de lover og forskrifter for arbeidslivet somtil enhver tid gjelder.c) Be myndighetene å sikre at politi- og påtalemyndigheter i nødvendiggrad prioriterer oppfølging av sannsynliggjort bruddPartene viser også til Regjeringens tiltredelseserklæring (”Soria Moriaerklæringen”)under overskriften Sosial dumping.Partene forutsetter at de tiltak som iverksettes ikke skal komme i konfliktmed relevante problemstillinger knyttet til personvernet, og at deligger innenfor rammene av Norges EØS-forpliktelser.60


BILAG 3Rammeavtale om arbeidstidsordning for store anleggPartene er enige om følgende rammeavtale om arbeidstidsordning forstore anlegg:Verkstedsoverenskomsten1. Denne avtale gjelder for arbeidsoppdrag på store anlegg, medarbeidstid 37,5 timer/uke, hvor arbeidstakeren overnatter utenforhjemstedet. Avtalen kan i særlige tilfeller også gjøres gjeldendefor andre arbeidstakere.2. Når det foreligger lokal enighet om bruk av arbeidstid i henholdtil rammeavtalen og innenfor Verkstedsoverenskomstens bestemmelser,sendes denne avtale NI og Fellesforbundet. Ordningenkan ikke settes i verk før aksept fra begge organisasjonerforeligger. Partene skal ha svar så raskt som mulig, og senestinnen 3 dager fra avtalen er mottatt av organisasjonene. Hvis enav organisasjonene ikke finner å kunne akseptere forslaget, tasdette umiddelbart opp med den andre organisasjon.3. Det forutsettes at den kun gjøres gjeldende for enkelte anlegg oger avgrenset i tid.4. Det benyttes en 12-9-rotasjon med en arbeidstid inntil 10 1/2time per dag og som fortrinnsvis legges i tidsperioden 07.00 -18.00. (Se vedlagte eksempel på arbeidsplan).5. Det forutsettes at med en slik arbeidstidsordning vil behovet forovertid i hovedsak være eliminert.6. Det vil ikke være nødvendig med dispensasjon fra Arbeidstilsynetnår arbeidstid i henhold til denne avtale følges.7. Eventuelle avtaler utover disse rammer behandles i hvert enkelttilfelle i samsvar med bestemmelsene i arbeidsmiljølovens§ 10-12 (4).8. Rammeavtalen hjemler skiftordninger. Hvis arbeidstiden påskiftordninger går utover kl. 24.00, kreves det på vanlig måte61


VerkstedsoverenskomstenBILAG 3dispensasjon for nattarbeid, jf. Arbeidsmiljølovens § 10-11. Arbeidstidenpå 2-skiftordninger skal være 35,5 timer.9. Ved avregning av arbeidstid for personell som arbeider på forskjelligelandanlegg og/eller faste driftsteder som har gjennomsnittsberegningav arbeidstiden, gjøres prinsippene for avregningi overenskomstens bilag 1 pkt 3.10.1 og 3.10.2 gjeldende.10 Godtgjørelse for bevegelige hellig- og høytidsdagera) For arbeid på hellig- og høytidsdager betales lønn + 100 %(som for overtid bestemt) + tilsvarende godtgjørelse som forhellig- og høytidsdager i henhold til arbeidsplan.b) Ved fri i oppholdsperioden betales godtgjørelse for hellig- oghøytidsdager i henhold til arbeidsplan.c) I friperioden betales godtgjørelse for hellig- og høytidsdagerfor 7,5 timer.Eksempel på arbeidsplan:Arbeidsplanen er en innarbeidingsordning med 12 dager på og 9dager av. Arbeidsstyrken vil bli delt opp i tre lag og arbeidstidenblir som følger inkl. 1/2 times matpause:62Lag 1 Lag 2 Lag 3Mandag kl. 07.00 - 18.00 avspasering kl. 10.00 - 18.00Tirsdag kl. 07.00 - 18.00 avspasering kl. 07.00 - 18.00Onsdag kl. 07.00 - 18.00 avspasering kl. 07.00 - 18.00Torsdag kl. 07.00 - 18.00 avspasering kl. 07.00 - 18.00Fredag kl. 07.00 - 18.00 avspasering kl. 07.00 - 18.00Lørdag fri fri kl. 07.00 - 18.00Søndag fri fri friMandag avspasering kl. 10.00 - 18.00 kl. 07.00 - 18.00Tirsdag avspasering kl. 07.00 - 18.00 kl. 07.00 - 18.00Onsdag avspasering kl. 07.00 - 18.00 kl. 07.00 - 18.00Torsdag avspasering kl. 07.00 - 18.00 kl. 07.00 - 18.00Fredag avspasering kl. 07.00 - 18.00 kl. 07.00 - 18.00Lørdag fri kl. 07.00 - 18.00 friSøndag fri fri friMandag kl. 10.00 - 18.00 kl. 07.00 - 18.00 avspaseringTirsdag kl. 07.00 - 18.00 kl. 07.00 - 18.00 avspaseringOnsdag kl. 07.00 - 18.00 kl. 07.00 - 18.00 avspaseringTorsdag kl. 07.00 - 18.00 kl. 07.00 - 18.00 avspaseringFredag kl. 07.00 - 18.00 kl. 07.00 - 18.00 avspaseringLørdag kl. 07.00 - 18.00 fri friSøndag fri fri friTotalt 112,5 timer 112,5 timer 112,5 timer


BILAG 4Rammeavtale for innarbeidingsordninger på land med dagligarbeidstid ut over 10,5 timer med/uten søndagsarbeidVerkstedsoverenskomstenRammeavtalen er inngått mellom Fellesforbundet og Norsk Industri fortariffperioden 2010-2012 i henhold til arbeidsmiljøloven (aml) § 10-12(4). Partene skal ved tariffrevisjonene avtale om rammeavtalen skal videreføresfor neste tariffperiode.1 OmfangDenne avtale regulerer innarbeidingsordninger for personellmed overnatting utenfor hjemmet og er basert på gjennomsnittsberegningav den ukentlige arbeidstiden med daglig effektiv arbeidstidut over 10,5 timer. Ordningen kan i særlige påkomnetilfeller også gjøres gjeldende for andre arbeidstakere. Dette skalklart fremgå av søknaden. Ved behov for bruk av ordningen forarbeidstakere som ikke fremgår av søknaden forutsettes egensøknad og godkjenning.Det forutsettes at ordningen kun gjøres gjeldende for store anlegg/driftssteder og er avgrenset i tid.For øvrig vises til Verkstedoverenskomsten.På grunnlag av lokal enighetsprotokoll sender bedriften søknadtil Fellesforbundet som gir sin innstilling til LO. Den lokale protokollenskal følge søknaden. Når bedriften har mottatt meldingfra Fellesforbundet om at ordningen er godkjent kan den iverksettes.Norsk Industri skal på forespørsel til Fellsforbundet få fremlagtoversikter over søknader og resultater av Fellesforbundet ogLOs saksbehandling.63


VerkstedsoverenskomstenBILAG 42 Krav til HMS og velferdInnarbeidingsordningene må ivareta hensynet til HMS og ansattesfamiliesituasjon og velferd, samt bedriftens produktivitet ogprosjektgjennomføring.Bedriften plikter å sørge for at de ufravikelige krav som oppstillesi aml § 10-2 (1), (2) og (4) samt § 10-11 (7) ved nattarbeid,er ivaretatt i den enkelte arbeidstidsordning. Hvordan dette erivaretatt, skal fremgå av lokal avtale.Arbeidsgiver som benytter arbeidstidsordninger etter denne avtaleskal som hovedregel ikke pålegge arbeidstakere å arbeide ifriperioden. Eksempel på avvik fra hovedregelen er sporadiskereiseoppdrag, og for innarbeiding av manglende tid i henhold tilstatus.Reise til/fra anlegget skal fortrinnsvis foregå på oppstart- og avslutningsdagi arbeidstidsordninger etter denne avtale.3 ArbeidstidDenne avtalen omfatter ordninger med arbeid på søndager oghellig- og høytidsdager og ordninger uten arbeid på slike dager.Det kan benyttes inntil 12 timers arbeidsdag.For dager med effektiv arbeidstid utover 10,5 timer skal detvære minst en time pause hvorav 30 minutter inngår i arbeidstiden.Betalt tid blir da 11,5 timer ved 12 timers arbeidsdag.Det kan benyttes inntil 15 påfølgende dager hvorav maksimalt14 arbeidsdager kan være på 12 timer.Der det foreligger et velbegrunnet behov, kan ordninger med tofridager i oppholdsperioden benyttes. Der andre ordninger ikkeer valgt skal det fremkomme av søknaden.64


BILAG 4Det skal fortrinnsvis arbeides dag. Arbeidstiden legges fortrinnsvismellom kl. 07.00 og kl. 19.00. Det er ikke anledning tilå legge arbeidstiden utenfor tidsrammen kl. 06.00 og kl. 20.00.VerkstedsoverenskomstenOvertid skal, som hovedregel, ikke benyttes i forbindelse medslike rotasjonsordninger. Ved behov for overtid i særlige tilfeller,skal dette kun skje etter avtale med tillitsvalgt.Der hvor det godkjennes nattarbeid legges arbeidstiden fortrinnsvismellom kl. 19.00 og kl. 07.00 med kompensasjon etterlokal avtale og/eller overenskomsten. For øvrig vises det til Arbeidsmiljøloven§ 10-11 om bruk av nattarbeid.Arbeidstidsordninger etter denne avtale skal ikke fortrenge lokaltansatte og arbeidstidsbestemmelser som følger av Verkstedoverenskomstenog Arbeidsmiljøloven.4 Inngåelse av lokale avtalerInformasjon og drøftelser om arbeidsoppdrag og evt. bruk avarbeidstidsordninger etter denne avtale skal tas opp med de tillitsvalgtei henhold til Hovedavtalens § 9-3.Forhandlinger om arbeidstidsordninger skal tas med utgangspunkti hvilke arbeidstidsordninger som kan være mulige/aktuellei det enkelte tilfellet. Det skal ved inngåelse av lokalavtale legges vekt på HMS og hensynet til de ansattes familielivog velferd samt bedriftens produktivitet og prosjektgjennomføring.For øvrig vises til Verkstedsoverenskomstens § 10.4.1 ”Arbeid ioppdragsperioden” tredje ledd.5 GodkjenningDen enkelte arbeidstidsordnings varighet skal knyttes til prosjektetseller oppdragets lengde, dog begrenset til maksimalt 1år av gangen.65


VerkstedsoverenskomstenBILAG 4Det kan kreves evaluering av HMS og velferdsmessige erfaringersom ledd i Fellesforbundets behandling av søknad om forlengelse.Dersom en av de lokale parter krever det, og evalueringforeligger, skal evaluering medfølge søknaden om forlengelse.Fellesforbundet skal normalt anbefale forlengelse medmindre ordningen er urimelig belastende.6 Lokal oppsigelseDe tillitsvalgte/hovedverneombudet kan med 1 måneds varselkreve endring, eller si opp ordningen, dersom de mener at den erurimelig belastende. Før slikt krav fremsettes kan det krevesevaluering av HMS og velferdsmessige erfaringer.Dersom bedriften er uenig i kravet kan den, uten ugrunnet opphold,bringe saken inn til Fellesforbundet for vurdering. NorskIndustri kan be om organisasjonsmessig møte med Fellesforbundetom saken dersom bedriften ønsker det. Oppsigelsen utstårtil Fellesforbundet har konkludert i saken.Oppsigelsestiden iht. dette punktet angår ikke den oppsigelsestidLO benytter i sin godkjenning i forhold til evt. brudd på godkjenningsvilkårene.7 Elementer til bruk for fremme av fritidsløsninger (manglendeinnarbeiding)For å sikre berørte arbeidstakere mest mulig sammenhengendefritidsløsninger for å ivareta deres familiære og velferdsmessigebehov og å få hensiktsmessige arbeidstidsordninger, kan følgendelegges inn i arbeidstidsordningen som kollektiv avtale:a) Ferie skal gjennomføres i medhold av ferieloven. Det kanbenyttes ferie i hver rotasjon for å oppnå sammenhengendefritidsløsninger. Det er imidlertid ikke anledning til å forskuttereferie fra påfølgende ferieår til bruk i rotasjoner etterdenne rammeavtalen.Arbeidstakere som ikke har ferie å benytte, skal ikke bli skadelidende(få redusert sin stilling/lønn).66


BILAG 4b) Som del av denne rammeavtalen gis en særskilt kompensasjonpå 15 minutter per arbeidsdag i arbeidstidsordninger/rotasjonermed effektiv arbeidstid utover 10,5 timer somlegges som plusstid i avregningen. Evt. mertid som genereresi avregningen som følge av dette er ment som bidrag til atordninger lettere kan gå i balanse i hver rotasjon, og skalikke håndteres som mertid etter reglene om avregning i pkt.8 nedenfor.VerkstedsoverenskomstenI tillegg kan bl.a. følgende individuelt avtalte løsninger benyttes:c) Arbeidstakere som, istedenfor å benytte ferie jf. p. 7 a, ønskerå innarbeide evt. minustid som oppstår som følge av ordningensmanglende timer i arbeidsperioden, kan gis anledningtil dette etter nærmere avtale med arbeidsgiver. Slikinnarbeiding må ikke skje i konflikt med amls HMS-krav.d) Det er adgang til å inngå avtale med den enkelte arbeidstakerom avspasering av manglende timer tilsvarende godtgjøringenfor bevegelige hellig- og høytidsdager, ved at dette tasmed i avregningen. Dette gjelder overtidsgodtgjørelsen i pkt.9 a) og godtgjørelse for høytids- og helligdager som faller ifriperioden under pkt. 9 c).e) Mertid samt kursing og opplæring som legges i friperioden,kan etter avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker brukesfor avregning av evt. skyldig tid.8 Avregning for ordninger i henhold til denne rammeavtalenArbeidstidsordninger etter denne avtale skal fortrinnsvis gå opp,evt. med bruk av de virkemidler som ligger under punkt 7. Ansatteskal være sikret sin stillingsbrøk og lønn.Ved avregning av arbeidstid for personell som arbeider på forskjelligelandanlegg og/eller faste driftsteder som har gjennomsnittsberegningav arbeidstiden, gjøres prinsippene for avregningi overenskomstens bilag 1 pkt 3.10.1, 3.10.2 og 3.10.3gjeldende.67


VerkstedsoverenskomstenBILAG 4Eventuell minustid i ordninger etter denne avtale som kan overførestil neste avregningsperiode begrenses til 37,5 timer per år.Alt utover 37,5 timer minustid strykes ved årlig avregning utentap av lønn.Dersom arbeidstaker må slutte grunnet sykdom, ulykke eller bliroppsagt av arbeidsgiver på grunn av arbeidsgivers forhold, strykesevt. minustid uten tap av lønn og eventuell mertid utbetalessom for overtid bestemt.Ved oppsigelse fra arbeidstaker skal det foretas sluttavregning iforhold til rotasjoner i henhold til denne avtalen. Det kan gjøresfradrag for inntil 37,5 timer minustid. Alt ut over dette strykesuten trekk i lønn. En eventuell mertid som ikke er avtalt bruktpå annen måte utbetales som for overtid bestemt. Oppgjør skjerpå første ordinære lønningsdag.Etter sporadiske reiseoppdrag skal arbeidstaker ha opplyst status.Eventuell minustid som er opparbeidet etter pkt. 7 c) (individuellavtale om innarbeiding), og som ikke er innarbeidet ved avregningstidspunktet,kommer i tillegg til den minustid som ernevnt i denne bestemmelsens andre, femte og sjuende ledd.9 Godtgjørelse for bevegelige hellig- og høytidsdagera) For arbeid på hellig- og høytidsdager betales lønn + 100 %(som for overtid bestemt) + tilsvarende godtgjørelse som forhellig- og høytidsdager i henhold til arbeidsplan.b) Ved fri i oppholdsperioden betales godtgjørelse for hellig- oghøytidsdager i henhold til arbeidsplan.c) I friperioden betales godtgjørelse for hellig- og høytidsdagerfor 7,5 timer.68


BILAG 410 VentetidDersom uforutsette hendelser forårsaker at arbeidet ikke kan påbegynnestil avtalt tid, betales tapte arbeidstimer med den enkelte bedriftsavtalte timelønn for prosjektet.VerkstedsoverenskomstenDersom uforutsette hendelser knyttet til reisen (transportforsinkelsermv.) gjør at planlagt hjemreise ikke kan gjennomføres, betales ventetidmed timelønn, første dag fra 3 timer etter planlagt avreise, maksimumbetalt tid 7,5 timer ventetid. Neste dag betales medgått tidinntil 7,5 timer per døgn.69


TEKNOLOGI- OG DATAOVERENSKOMSTENInnholdSideKap. 1 Overenskomstens omfang ........................................................... 73§ 1.1 Virkeområde ................................................................................. 73§ 1.2 Faggrupper .................................................................................... 73§ 1.3 Opplæring ..................................................................................... 73§ 1.4 Likestilling mellom menn og kvinner ........................................... 75§ 1.5 Eldre arbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt helse ............... 77Kap. 2 Arbeidstid .................................................................................... 77§ 2.1 Ordinær dagarbeidstid ................................................................... 77§ 2.2 Overtidsarbeid ............................................................................... 78§ 2.3 Skiftarbeidstid ............................................................................... 79§ 2.4 Korte velferdspermisjoner............................................................. 80§ 2.5 Ferie .............................................................................................. 82Kap. 3 Lønnsfastsettelse ......................................................................... 83§ 3.1 Lønnsnivå og lønnsdifferensiering ................................................ 83§ 3.2 Individuell lønnsfastsettelse .......................................................... 85§ 3.3 Kollektiv lønnsfastsettelse ............................................................ 85§ 3.4 Lønnsbestemmelser for lærlinger og unge arbeidstakere .............. 86§ 3.5 Retningslinjer for organisasjonsmessige møter i henhold til§ 3.1.2 ........................................................................................... 88Kap. 4 Resultatlønn/prestasjonslønn ..................................................... 89§ 4.1 Bonussystem ................................................................................. 89§ 4.2 Akkordarbeid ................................................................................ 89§ 4.3 Produktivitetsavtale - produktivitetstillitsvalgt ............................. 90Kap. 5 Spesielle lønnsbestemmelser ....................................................... 90§ 5.1 Godtgjøring for helligdager og 1. og 17. mai ................................ 90§ 5.2 "Ordinær tidlønn" .......................................................................... 94Kap. 6 Overtid, skift og andre tillegg .................................................... 94§ 6.1 Overtidstillegg .............................................................................. 94§ 6.2 Overtidsgrunnlag........................................................................... 95§ 6.3 Skiftkompensasjon ........................................................................ 95§ 6.4 Arbeidstøy ..................................................................................... 96§ 6.5 Andre tillegg ................................................................................. 96Teknologi- og dataoverenskomsten71


Teknologi- og dataoverenskomstenKap. 7 Reiser i bedriftens tjeneste ......................................................... 96§ 7.1 Reisegodtgjørelse ......................................................................... 96§ 7.2 Kompensasjon for reisetiden utenom den enkeltes ordinærearbeidstid ...................................................................................... 96Kap. 8 Andre bestemmelser ................................................................... 97§ 8.l Helse, miljø og sikkerhet .............................................................. 97§ 8.2 Partenes gjensidige plikter ............................................................ 97Kap. 9 Varighet, oppsigelse, bilag og omfang ....................................... 98§ 9.1 Varighet oppsigelse ...................................................................... 98§ 9.2 Reguleringsbestemmelser for 2. avtaleår ...................................... 98§ 9.3 Bilag til overenskomsten .............................................................. 98Bilag 1 Tariffavtale for arbeid offshore .................................................... 99Bilag 2 Innleie av arbeidstakere og utsetting av arbeid m.m. .................. 112Bilag 3 Rammeavtale om arbeidstidsordning for store anlegg ................ 116Bilag 4 Rammeavtale for innarbeidingsordninger på land med dagligarbeidstid ut over 10,5 timer med/uten søndagsarbeid ............... 11872


Kap. 1Overenskomstens omfang§ 1.1 Virkeområde1.1.1 Denne overenskomst kan, etter krav fra NHO/NI ellerLO/Fellesforbundet gjøres gjeldende for bedrifter i teknologiindustrienog samhørige bransjer.1.1.2 Overenskomsten omfatter ikke eventuelle medlemmer av Fellesforbundetsom utgjør bedriftens øverste ledelse. Det sammegjelder medlemmer av Fellesforbundet som er bedriftens representanterved fastleggelse av generelle lønns- og arbeidsvilkår.Teknologi- og dataoverenskomstenGrenseoppgangen vil kunne avhenge av bedriftsorganisasjon ogi noen tilfeller av bedriftens størrelse.Hvis det skulle oppstå avgrensningsproblemer, skal disse søkesløst ved lokale forhandlinger. Oppnås ikke enighet avgjøresspørsmålet av Fellesforbundet og NI.§ 1.2 Faggrupper1.2.1 Ved enhver bedrift skilles det mellom voksne arbeidstakere etterkvalifikasjoner og etter arbeidets art.1.2.2 Vilkår for anerkjennelse som fagarbeider er bestått fagprøve isamsvar med lov om fagopplæring i arbeidslivet, enten etter utståttlæretid på kontrakt, eller praksis i samsvar med lovens§ 3.5 (tidligere § 20).§ 1.3 OpplæringLærlinger og ikke lærlinger skal være fritatt for utgifter i forbindelsemed prøveavleggelsen. Det er enighet om at eventuelt nyefagområder så snart som mulig skal søkes lagt inn under lov omfagopplæring i arbeidslivet som nye lærlingfag. Ved bedrifterhvor arbeidstakere utfører høyt kvalifisert arbeid som ikke kanlegges inn under lov om fagopplæring i arbeidslivet som fag,kan partene avtale at arbeidstakeren etter 3¾ år i arbeid og fylte22 år avlegger en dyktighetsprøve som internt gir rett til lønns-73


Teknologi- og dataoverenskomstenmessig plassering som fagarbeider. Dyktighetsprøven som fastsettesav partene på bedriften, skal i vanskelighetsgrad kunnesammenlignes med fagprøver fastsatt i henhold til lov om fagopplæringi arbeidslivet. Bestått dyktighetsprøve skal bekreftesskriftlig overfor den enkelte.1.3.1 Fagopplæring, etterutdanning og videreutdanning skjer i samsvarmed lov om videregående opplæring og lov om fagopplæringi arbeidslivet og de bestemmelser som til enhver tid blir gitti henhold til disse lover og til Hovedavtalens bestemmelser.1.3.2 Den enkelte arbeidstaker har rett til å få dokumentert sin realkompetanse.1.3.3 Teknologi- og dataindustriens fremtidige konkurranseevne vilbl.a. være avhengig av tilpasning til ny teknologi og tilgang påfagarbeidere og annen kvalifisert arbeidskraft.Med sikte på at arbeidstakerne som omfattes av denne overenskomstskal kunne kvalifiseres til de nye arbeidsoppgavene somutviklingen fører med seg, og skal kunne oppfylle de krav som ifremtiden vil bli stilt til dem, er partene enige om:1.3.3.1 at det er av stor betydning å øke interessen og mulighetene forfagutdanning samt å legge forholdene til rette slik at bedriftersom har forutsetning for det, i større utstrekning tar inn lærlinger,1.3.3.2 at det mellom bedriften og tillitsvalgte drøftes behovet for inntakav lærlinger,1.3.3.3 i fellesskap å arbeide for en kontinuerlig oppdatering av fagopplæringslik at denne til enhver tid er mest mulig i samsvar medindustriens behov,1.3.3.4 å arbeide for at ordningen med å kunne avlegge fagprøve etter§ 3.5 i lov om fagopplæring i arbeidslivet ”praksiskandidatordningen”(tidligere § 20 i lov om fagopplæring) opprettholdesogså i fremtiden,1.3.3.5 at "Faglig råd for teknikk og industriell produksjon" søker å utarbeideopplæringstilbud for ajourføring av fagarbeidernes kva-74


lifikasjoner som endrede arbeidskrav, arbeidsforhold og ny teknologim.v. vil kreve,1.3.3.6 at ved innføring av ny teknologi skal berørte arbeidstakere gisnødvendig opplæring. Opplæringens karakter og omfang skaldrøftes mellom partene i det enkelte tilfellet, jf. kap. V i tilleggsavtaleII til Hovedavtalen.Opplæring innenfor den enkelte arbeidstakers ordinære arbeidstidskal skje uten tap av fortjeneste,1.3.3.7 at videreutdanning er en oppgave for ulike utdanningsinstitusjoner,bedrifter og de enkelte arbeidstakere. Partene vil søke å påvirkemyndighetene slik at tilbud om videreutdanning kan gis såvel i arbeidstiden som i fritiden, avhengig av lokale forhold,1.3.3.8 at bedriften og tillitsvalgte drøfter generelle opplæringsspørsmålmed tanke på å øke de ansattes kompetanse-nivå.Teknologi- og dataoverenskomsten1.3.4 NI og Fellesforbundet vil anbefale at de lokale parter tilpassersin arbeidsorganisasjon og sine bedriftsinterne avtaler med tankepå de krav ny teknologi vil medføre.§ 1.4 Likestilling mellom menn og kvinnerI forbindelse med tariffrevisjonen 2010 er partene enige om enfelleserklaring om likestilling mellom kjønnene, jf. Fellesbilag9, pkt. 3.1.1.4.1 Partene er enige om at arbeid som utføres under denne overenskomstskal vurderes etter samme prinsipper for menn og kvinner.For øvrig vises også til Fellesbilag 6.1.4.2 Partene er enige om både sentralt og lokalt å fortsette arbeidetmed å tilrettelegge forholdene, slik at kvinner og menn gis likemuligheter til å ta del i de forskjellige arbeidsoppgaver innenforoverenskomstens virkeområde.1.4.3 Bedriftene skal i sin personalpolitikk ivareta likestillingsperspektivetved ansettelser, forfremmelser og kompetansegivendeetter- og videreutdanning.75


Protokolltilførsel:Partene på den enkelte bedrift skal i løpet av avtaleperioden foretanødvendig gjennomgang av sine lokale avtaler, for å sikreat disse er i samsvar med likestillingslovens bestemmelser.Teknologi- og dataoverenskomsten1.4.4 Dersom en av partene krever det, skal de lokale parter i tariffperiodendrøfte forhold omkring likestilling og likelønn med henblikkpå å opprette en bedriftstilpasset likestillingsavtale. Formåletmed en slik avtale skal være å oppnå at alle arbeidstakere- uansett kjønn - gis samme mulighet til arbeid og faglig utvikling,og likestilles med hensyn til ansettelse, lønn, opplæring ogavansement samt videre å bidra til at flere kvinner vil finne segen arbeidsplass innenfor overenskomstens virkeområde.76I forbindelse med eventuell opprettelse av likestillingsavtale ogsom grunnlag for likestillingsarbeidet i bedriftene, vil NI og Fellesforbundetbl.a. peke på at:- likestilling er et lederansvar- likestilling mellom kjønnene omfatter mer enn lønnsspørsmål- likestilling gjelder også holdninger og normer, og krever sterkmedvirkning fra de tillitsvalgte- likestillingsarbeidet bør drøftes og følges opp i etablerte samarbeidsforai bedriften1.4.5 Der overflytting er mulig, har gravide arbeidstakere krav påoverflytting til annet arbeid i bedriften under graviditet, dersomarbeidet kan være skadelig for fosteret eller arbeidstakeren. Slikoverflytting skal, om mulig, også skje dersom graviditetenvanskeliggjøre arbeidet. Ved midlertidig overflytting til annetarbeid skal lønnen ikke reduseres.1.4.6 Partene er enige om at menn og kvinner etter Teknologi- og dataoverenskomstensbestemmelser under ellers like forhold skalvurderes likt, så vel fortjenestemessig som faglig. Ved lokalelønnsforhandlinger skal derfor partene gjennomgå både mennsog kvinners lønnsforhold og vurdere årsakene til eventuellelønnsforskjeller.


§ 1.5 Eldre arbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt helse1.5.1 Fellesforbundet og NI er enige om både sentralt og lokalt å arbeidefor at det legges til rette for en personalpolitikk slik at eldrearbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt helse, kan fortsetteå arbeide frem til ordinær pensjonsalder.1.5.2 Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift diskuterer arbeidssituasjonenfor eldre arbeidstakere og arbeidstakere mednedsatt helse. Det bør særlig tas hensyn til at tunge løft, skift,overtid, reiseoppdrag og særlig smussig arbeid kan medføre belastningersom kan være spesielt uheldige for disse arbeidstakere.Av denne grunn bør eldre arbeidstakere og arbeidstakeremed nedsatt helse så vidt mulig ut fra en leges vurdering elleretter eget ønske, kunne fritas for slike arbeidsoppgaver.Teknologi- og dataoverenskomsten1.5.3 For eldre arbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt helse kandet inngås individuelle avtaler om arbeidsoppgaver, hvilepauser,hjemme-/fjernarbeid, deltidsarbeid m.v. mellom den enkelte ansatteog bedriften.§ 1.6 Etniske minoriteter1.6.1 Partene er enige om at det både sentralt og lokalt må arbeidesfor å tilrettelegge forholdene slik at etniske minoritetsgrupper istørre grad velger å ta arbeid innenfor verkstedindustrien. Pådenne bakgrunn bør derfor partene lokalt diskutere bedriftsaktuelleproblemstillinger knyttet til rekruttering av minoritetsgrupper,som for eksempel praktisk tilrettelegging og holdningsspørsmål.Kap. 2Arbeidstid§ 2.1 Ordinær dagarbeidstid2.1.1 Før fastsettelse av arbeids- og hviletider skal det forhandles medarbeidstakernes tillitsvalgte. For øvrig vises det til Fellesbilag 7.77


2.1.2 Den ordinære arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig37,5 timer pr. uke. Hvor saklige grunner gjør det nødvendig, kanordinær arbeidstid legges til lørdager mellom kl. 06.00 ogkl. 12.00.Teknologi- og dataoverenskomsten2.1.3 Partene peker på at det av hensyn til en effektiv utnyttelse avproduksjonsutstyr vil være av stor betydning å praktisere fleksiblearbeidstidsordninger herunder hvilepauser. Det anbefalesderfor med utgangspunkt i Riksmeglingsmannens forslag vedtariffoppgjøret i 1986 avsnitt c), pkt. 5, at det på den enkelte bedrifttreffes avtale om slike ordninger.2.1.4 Partene på den enkelte bedrift kan avtale fleksibel arbeidstid foralle ansatte eller grupper av ansatte. Avtalen må inneholde bestemmelserom rammetid, kjernetid og glidetid.2.1.5 Prinsippene for deltidsarbeid fastsettes i skriftlig avtale mellompartene lokalt. Ved deltidsarbeid ut over 5½ time på den enkeltedag, jf. arbeidsmiljølovens § 10-9, skal det fastsettes en hvilepause.Ovenstående er ikke til hinder for tidvis endrede arbeidstidsordningerved behov og etter avtale for den enkelte deltidsansatte.2.1.6 Arbeidstiden ved offshorearbeid jf. overenskomstens bilag 1.2.1.7 Arbeidstiden ved store anlegg jf. overenskomstens bilag 3”Rammeavtale om arbeidstidsordninger for store anlegg” ogoverenskomstens bilag 4 ”Rammeavtale for innarbeidingsordningerpå land med daglig arbeidstid ut over 10, 5 timermed/uten søndagsarbeid”.§ 2.2 Overtidsarbeid2.2.1 Overtidsarbeid kan anvendes i den utstrekning som gjeldendelov hjemler (jf. arbeidsmiljølovens § 10-6). Overtidsarbeid børinnskrenkes til det minst mulige og i særdeleshet ikke overdrivesav eller overfor den enkelte arbeidstaker. Før overtid vedpermittering iverksettes, skal dette, om mulig, drøftes mellompartene på bedriften.78


2.2.2 Som overtidsarbeid regnes alt arbeid utenfor den ordinære arbeidstidfor vedkommende arbeidstaker ved den enkelte bedriftmed fradrag av den tid som har gått med til å spise og hvile.2.2.3 Arbeidstakere skal også innenfor rammen av den i loven fastsattebegrensning av adgangen til overtidsarbeid enkeltvis være berettigettil fritagelse for overtidsarbeid ved særlige anledningersom møter m.v. samt også andre private grunner.Protokolltilførsel til § 2.2Partene har ved årets tariffoppgjør drøftet forskjellige forhold itilknytning til overtid. Bruk av overtid kan ha mange årsakssammenhengersom varierer fra bedrift til bedrift og over tid.Partene oppfordrer til at man ved den enkelte bedrift, med basisi gjeldende lov- og avtalebestemmelser, drøfter hvordan manbest kan oppnå en bedre styring og riktig bruk av overtid.Teknologi- og dataoverenskomstenI drøftelsene bør årsaker til overtiden og belastningen på arbeidstakernebelyses, og eventuelle tiltak vurderes.§ 2.3 Skiftarbeidstid2.3.1 Det skal være adgang til å anvende 2- og 3-skiftarbeid (jf. arbeidsmiljølovens§§ 10-11 og 10-12).2.3.2 Arbeidstiden på 2-skift skal ikke overstige gjennomsnittlig36,5 timer pr. uke.Arbeidstiden på 3-skift skal ikke overstige gjennomsnittlig35,5 timer pr. uke (33,6 timer pr. uke for helkontinuerlig3-skift).2.3.4 Hvis en arbeidstaker ved overgang fra dagarbeid til skift får korterearbeidstid regnet over en skiftsyklus, skal det gis kompensasjonfor manglende timer. Det samme gjelder ved overgangfra skiftarbeid til dagarbeid.2.3.5 Ved midlertidig overgang fra dagarbeid til skift og fra 2- til 3-skift, gis kompensasjon for arbeidstidsnedsettelsen ved at skift-79


Teknologi- og dataoverenskomstenarbeiderens fortjeneste på skift inkl. eventuell overtid på skiftfor hver lønningsperiode påplusses kompensasjonen:- fra 37,5 timer til 36,5 timer: 2,74 %- fra 37,5 timer til 35,5 timer: 5,63 %- fra 37,5 timer til 33,6 timer: 11,61 %- fra 36,5 timer til 35,5 timer: 2,82 %- fra 36,5 timer til 33,6timer: 8,63 %- eventuelt den prosentsats som forekommer hvor arbeidstidsnedsettelsenskjer fra andre timetall.2.3.6 Ved fastsettelse av skiftplan skal det forhandles med arbeidstakernestillitsvalgte.2.3.7 Ved igangsetting av skift skal det på forhånd konfereres med arbeidstakernestillitsvalgte. Fra konferansen skal det settes oppreferat.2.3.8 Skiftene i en 2-skiftsordning forutsettes å veksle mellom formiddagog ettermiddag. Skiftene i en 3-skiftsordning forutsetteså veksle i kombinasjoner av formiddagsskift, ettermiddagsskiftog nattskift.Hvor produksjonsmessige forhold tilsier det, kan bedrifteniverksette andre ordninger. Det samme gjelder når partene påbedriften er enige om det.2.3.9 Varsel om endring av arbeidstiden skal gis i så god tid som mulig,og uten ugrunnet opphold.§ 2.4 Korte velferdspermisjonerI tilslutning til riksmeklingsmannens forslag av 1972 vedrørendelikestilling mellom arbeidere og funksjonærer når det gjelderkorte velferdspermisjoner, skal det på alle bedrifter inngås avtaleom slike permisjoner. Med korte velferdspermisjoner etternedenstående regler menes permisjoner for nødvendig tid, inntil1 dags varighet, betalt med ordinær lønn.80


Ordningene skal minst omfatte følgende tilfelle av velferdspermisjon:2.4.1 Permisjon ved dødsfall og for deltakelse i begravelse når detgjelder den nærmeste familie.Med nærmeste familie siktes det til personer som står i nærtslektskapsforhold til arbeidstakeren, så som ektefelle/samboer,barn, søsken, foreldre, svingerforeldre, besteforeldre eller barnebarn.Permisjon ved begravelse av ansatte, slik at de ansattepå vedkommendes avdeling kan være representert.Teknologi- og dataoverenskomsten2.4.2 Permisjon for undersøkelse, behandling og kontroll av tannlegespesialistog lege samt behandling av fysioterapeut og kiropraktornår trygden gir stønad til behandlingen.Det dreier seg her om tilfeller hvor det ikke er mulig å få timeutenfor arbeidstiden.I enkelte tilfeller vil arbeidstakeren også måtte reise langt. Sliketilfeller faller utenfor bestemmelsene, som bare gjelder for kortevelferdspermisjoner. For øvrig vil arbeidstakeren i de sistnevntetilfeller som oftest være sykmeldt.2.4.3 Permisjon til å følge barn første gang det begynner i barnehaveog først gang det begynner på skolen.2.4.4 Permisjon når foreldre blir innkalt til konferansetime i grunnskole,og denne ikke kan legges utenfor arbeidstiden. Slik permisjongis for inntil to timer.2.4.5 Kvinner som ammer barn har rett til den fritid hun av den grunntrenger og minst en halv time to ganger daglig, eller hun kankreve arbeidstiden redusert med inntil en time pr. dag. Betalingfor dette er begrenset til maksimalt 1 time om dagen og opphørernår barnet fyller 1 år.81


2.4.6 Permisjon for resten av arbeidsdagen i de tilfeller arbeidstakerenpå grunn av sykdom må forlate arbeidsstedet.Teknologi- og dataoverenskomsten2.4.7 Permisjon på grunn av akutte sykdomstilfeller i hjemmet.Det siktes til akutte sykdomstilfeller i hjemmet, forutsatt at annenhjelp ikke kan skaffes, og arbeidstakerens tilstedeværelse ihjemmet er ubetinget nødvendig. Også her gjelder bestemmelsenom korte permisjoner for at arbeidstakeren skal kunne fåordnet seg på annen måte.2.4.8 Permisjon for ektefelle/samboer når det er nødvendig i forbindelsemed fødsel i hjemmet eller ved innleggelse på sykehus.2.4.9 Permisjon ved flytting til ny fast bopel.2.4.10 Permisjon for oppmøte på sesjon.2.4.11 Permisjon i forbindelse med blodgiving dersom det er vanskeligå få dette gjennomført utenfor arbeidstiden.2.4.12 Permisjon ved deltakelse i egne barns konfirmasjon2.4.13 Med samboer menes person som har hatt samme bopel som denansatte i minst 2 år, og har vært registrert i Folkeregisteret påsamme bopel som den ansatte i samme tidsrom.2.4.14 Partene på den enkelte bedrift treffer nærmere avtale om retningslinjerfor ordningens praktisering.Ved permisjon etter ovenstående regler fastsettes betalingensstørrelse etter forhandlinger med utgangspunkt i den faktiskefortjeneste.§ 2.5 FerieFerie gis i samsvar med ferieloven. For avtalefestet ferie, se Fellesbilag7.82


Kap. 3Lønnsfastsettelse§ 3.1 Lønnsnivå og lønnsdifferensiering3.1.1 Lønnsnivået på en bedrift skal avpasses etter bedriftens økonomiskestilling, produktivitetsmessige utvikling, fremtidsutsikterog konkurransesituasjon. Ekstern lønnsstatistikk, andre bedrifterslønnsutvikling eller lønnsnivå skal ikke kunne påberopessom grunnlag for lønnsregulering.3.1.1.1 Minste timefortjenesteNyansatte: kr 131,78 pr. timeEtter 1 års ansettelse: kr 133,12 pr. timeTeknologi- og dataoverenskomstenLønn for ferievikarer/ekstrahjelp kan avtales lokalt uavhengigav satsene ovenfor.3.1.2 En gang i hvert avtaleår skal det foretas en vurdering og eventuellregulering av fortjenestenivået. Tidspunktet for reguleringenskal være fastlagt i lokal avtale. Et eventuelt tillegg kan oppdeles,slik at en del av tillegget blir utbetalt senere i avtaleåret.Bedriften skal i forbindelse med de lokale lønnsforhandlingeneogså foreta en lønnsvurdering av arbeidstakere som er fraværendepå grunn av foreldrepermisjon.Oppnås ikke lokal enighet om rammen for regulering av fortjenestenivået kan Fellesforbundet ta saken opp med NI. Oppnåsikke enighet i møte mellom Fellesforbundet og NI kan partenebringe saken inn for endelige forhandlinger mellom NHO ogLO. Nærmere retningslinjer for slike møter er gitt i § 3.5.3.1.3 Lønnsdifferensieringen mellom de enkelte ansatte i en bedriftskal tilstrebes foretatt så rettferdig som mulig under hensyntagentil de nedenfor fastsatte retningslinjer for individuell lønnsfastsettelse,jf. § 3.2.83


3.1.4 Hvis lønnssystemet ikke gir oversikt over den enkelte arbeidstakerslønnsforhold, skal de tillitsvalgte etter anmodning utleveresajourførte lister som viser status og fortjeneste, for alle ansattesom omfattes av denne overenskomst.Teknologi- og dataoverenskomsten3.1.5 Etter avtale kan lønnsfastsettelsen for spesifiserte arbeidstakerkategorierfastsettes kollektivt, jf. § 3.3. I forbindelse med opprettelsenav Teknologi- og dataoverenskomsten ved nye bedrifterskal de lokale parter, eventuelt med NI og Fellesforbundetsbistand gå gjennom og se hvilke områder/deler av bedriftenhvor det ville være naturlig at avtalen gjøres gjeldende kollektivt.3.1.6 TimefortjenesteFra og med 1. april 2010 heves alle timefortjenester med kr 1,00per time. For 2-skiftarbeidere som har 36,5 timers uke hevestimefortjenesten med kr 1,03 per time. For 3-skiftarbeidere somhar 35,5 timers uke heves timefortjenesten med kr 1,06, og for3-skiftarbeidere med 33,6 timers uke med kr 1,12 per time.84Partene på den enkelte bedrift kan avtale at timefortjenesten hevesmed den prosent som kr. 1,00 utgjør av gjennomsnittligtimefortjeneste for voksne arbeidere ved den enkelte bedrift i4. kvartal 2009. Hvis partene er enige, kan grupperinger av ansattelegges til grunn for omreguleringer av fortjenestetillegget.Ved beregningen skal det tas hensyn til generelle tillegg sommåtte være gitt på bedriften, og som ikke har gitt seg utslag påstatistikkens fortjenestetall for 4. kvartal 2009.Lønnsforhøyelsene gjøres ikke gjeldende for arbeidstakere somer sluttet i bedriften før forslagets vedtakelse. Det foretas ikkeomregning og etterbetaling av overtidstillegg for arbeid utførtfør vedtakelsen.Protokolltilførsel til § 3.1Teknologi- og dataoverenskomsten forutsetter at det lokalt føresreelle forhandlinger. Derfor inneholder overenskomsten svært fålønnsbestemmelser.


NI og Fellesforbundet ber derfor de lokale parter å anstrenge segfor at de lokale forhandlinger føres i samsvar med overenskomstenskriterier for lønnsfastsettelse.I forbindelse med de lokale forhandlinger skal partene også vurdereskifttilleggenes størrelse.§ 3.2 Individuell lønnsfastsettelse3.2.1 Bedriften fastsetter den enkelte arbeidstakers lønn individuelt ogetter en saklig vurdering av vedkommendes kompetanse dvs. etteren så god skjønnsmessig eller systematisk stillings- og ytelsesvurderingsom mulig.Teknologi- og dataoverenskomsten3.2.2 Retningslinjer og vurderingskritetier for individuell lønnFor å fremme bedriftens lønnsomhet og trygghet for de ansattegjennom en mest mulig objektiv og motiverende lønnsfastsettelse,skal bedriften og de tillitsvalgte drøfte de retningslinjer ogvurderingskriterier som skal legges til grunn for fremtidigelønnsfastsettelser, med sikte på å komme til enighet.3.2.2.1 Med stillingsvurdering menes vurdering av den enkelte arbeidstakersarbeids- og ansvarsområde, utdannelse og erfaring somkreves i stillingen eller er av betydning for vedkommendes arbeid,fysiske og psykiske arbeidsforhold o.l.3.2.2.2 Med ytelsesvurdering menes vurdering av den enkelte arbeidstakersmåte å utføre arbeidet på, så som arbeids- og samarbeidsevneog -vilje, initiativ, anvendelighet m.v.§ 3.3 Kollektiv lønnsfastsettelse3.3.1 Forskjellige lønnssystem skal kunne benyttes for kollektivlønnsfastsettelse. Lønnssystemet skal avtales skriftlig.3.3.2 Etter dyktighet, kompetanse, praksis, ansvar og jobbinnhold skalden enkelte arbeidstaker betales et tillegg.85


Avtjent førstegangstjeneste i Forsvaret og pålagt tjeneste somsivilarbeider godskrives som lønnsansiennitet.Teknologi- og dataoverenskomstenArbeidstakere som har permisjon fra arbeidet for å utføre tilsvarendetjeneste, gis lønnsansiennitet på samme måte.Arbeidstakere som har permisjon i forbindelse med svangerskap/fødselog adopsjon, opparbeider lønnsansiennitet i inntil ettår, så fremt arbeidstaker oppebærer rett til fødselspenger elleradopsjonspenger etter folketrygdloven § 14-4 og § 14-14.86For å fremme mest mulig objektiv vurdering av den enkelte arbeidstakerskal det avtales retningslinjer for fastsettelse av dissetillegg.3.3.3 Dersom sentrale tarifftillegg gis basert på overenskomstenesgjennomsnittlige lønn, og Teknologi- og dataoverenskomstenligger over dette gjennomsnittet på grunn av sin vertikale karakter,skal det i de etterfølgende lokale forhandlingene vurderesom det likevel skal gis slike tillegg ved regulering av de kollektivelønnssatsene for operatørene.§ 3.4 Lønnsbestemmelser for lærlinger og unge arbeidstakere3.4.1 Lærlinger etter Reform `94Hovedmodellen for yrkes- og fagopplæring har 2 års opplæringi videregående skole (GK og VG1), pluss 2 års læretid i bedriftmed 50 % opplæringstid og 50 % verdiskapingstid.Lærlingens timefortjeneste utgjør en prosentandel av ordinærlønn for nyutdannede fagarbeidere i bedriften. Dette inkluderereventuell bonus som er en del av fagarbeidernes timefortjeneste.1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. halvårSkole 30 40 50 80 prosent3.4.1.1 Lærling i teknisk- allmennfag(TAF-lærlinger)For den tiden lærlingen er utplassert i bedrift de to første årene,betales 30 % av nyutdannet fagarbeider. De to siste årene betaleslønn for verdiskapningstiden, slik at de samlet over alle 4


årene opparbeider en samlet lønn tilsvarende en årslønn for nyutdannetfagarbeider.Retningsgivende tabell:1 2 3 4 halvår55 55 70 75 prosent3.4.1.2 Lærlinger i fag som har 3 års opplæring i videregående skole(GK, VG1 og VG2) pluss 1 års læretid i bedrift, følger følgendelønnsskala:7. 8. halvår50 80 prosentTeknologi- og dataoverenskomsten3.4.1.3 Lærlinger i fag som har 3 års opplæring i videregående skole(GK, VG1 og VG2) pluss 1,5 års læretid i bedrift, følger følgendelønnsskala:7. 8. 9. halvår40 50 80 prosent3.4.1.4 For lærlinger som ikke har GK og VG1 i videregående skole etterReform `94, gjelder følgende bestemmelser:For hele lærlingperioden utbetales til sammen ett års lønn fornyutdannet fagarbeider. Partene lokalt avtaler fordelingen overperioden.Bedriften skal påmelde lærlinger til den pliktige skoleundervisning.3.4.1.5 Overtid for lærlinger, TAF-lærlinger og lærekandidater over 18år betales minst som for laveste trinn for voksne arbeidere i bedriftenslønnssystem.3.4.1.6 Ansatte som inngår lærekontrakt med bedriften beholder sinlønn. For ansatte fagarbeidere som inngår lærekontrakt med bedriftenavtales lønnen lokalt.87


3.4.1.7 Arbeidsgiver dekker lønn ved prøveavleggelse og ved den teoretiskedel av fagprøven for lærlinger. Arbeidsgiver er ikke forpliktettil å dekke lønn mer enn en gang innen samme fag.Teknologi- og dataoverenskomsten3.4.1.8 Partene er enige om at ovennevnte lønnsbestemmelser knyttet tilReform `94, benyttes under forutsetning av at statens støtte tillærlingordningen blir slik som forutsatt under innføringen av reformen.3.4.2 Unge arbeidstakereTimefortjenesten til unge arbeidstagere under 18 år skal utgjøreen prosentandel av minste timefortjeneste for nyansatte(3.1.1.1).15 15 1 / 2 16 16 1 / 2 17 17 1 / 2 år53 56 61 70 80 90 prosent3.4.3 Dersom bedriften tar imot utplasserte elever fra ungdomsskolen,videregående skole eller AMO skal opplegget for utplasseringpå forhånd drøftes med de tillitsvalgte.3.4.4 Praktikanter lønnes etter pkt. 3.4.1. Det gis opprykk for grunnkursog videregående kurs i henhold til fradragsreglene for opplæringsplan.§ 3.5 Retningslinjer for organisasjonsmessige møter i henhold til§ 3.1.23.5.1 MålsetningMed bakgrunn i bestemmelsene i overenskomstens § 3.1.2 vilmålsetningen med det organisasjonsmessige møtet være å finneen løsning på den lokale lønnstvist.3.5.2 Innhold- Grunnlag for møtet er den lokale protokoll- Partenes krav og tilbud, og eventuelle justeringer/endringer avdisse- De lokale parter redegjør hver for seg for prosessen frem tilkonklusjonen i tilbud/krav. I redegjørelsen skal følgende inngå:88


· Hvilket bakgrunnsmateriell og øvrig informasjon som erfremlagt.· Om det er ført reelle forhandlinger og om partene har vistvilje til å komme frem til et resultat.· Gjennomgang av de forhold som vektlegges i henhold tiloverenskomsten.- Sikre at partene har samme forståelse av fakta.3.5.3 LøsningMed bakgrunn i opplysninger som er fremkommet skal de sentraleparter påvirke de lokale parter til å finne en løsning på denlokale lønnstvist.Teknologi- og dataoverenskomstenKap. 4Resultatlønn/prestasjonslønn§ 4.1 Bonussystem4.1.1 Bonussystem består av en fast lønnsandel og en mindre bevegeligandel felles for hele bedriften, avdelingen eller grupper.4.1.2 Forskjellige former for bonussystemer kan anvendes. Bonussystemerskal avtales skriftlig. Målekriterier som skadefrekvens ogsykefravær bør unngås.4.1.3 Ved bonussystemer er arbeidstakerne garantert lønnssystemetsfaste del.4.1.4 Alle arbeidstakerkategorier ved bedriften kan etter avtale delta ibonussystemer.4.1.5 Partene anbefaler at det opprettes produktivitetsavtaler på bedriftermed bonussystem.§ 4.2 Akkordarbeid4.2.1 Med akkordarbeid forstås arbeid hvor hele fortjenesten eller endel av den varierer med ytelse, produsert mengde o.l.89


4.2.2 Forskjellige akkordsystemer skal kunne anvendes. Det skal påforhånd treffes skriftlig avtale om hvilket akkordsystem somskal legges til grunn.Teknologi- og dataoverenskomsten§ 4.3 Produktivitetsavtale - produktivitetstillitsvalgt4.3.1 NI og Fellesforbundet vil påpeke at det er av avgjørende betydningat det arbeides for forbedring av den enkelte bedrifts totaleproduktivitet. Dette må gjøres ved en kontinuerlig forbedringvedrørende maskiner og utstyr, lokaler og arbeidsplasser, råmaterialer,halvfabrikata og produkter, metoder og prosesser, planleggingog arbeidsorganisasjon, opplæring og kompetanse samtandre tiltak som fremmer et godt arbeidsmiljø og en rasjonell ogeffektiv virksomhet. Det må også arbeides for en effektiv utnyttelseav maskiner og utstyr, og av arbeidstid. Det er nødvendigat partene til enhver tid samarbeider om dette og erkjenner etfelles ansvar for en positiv utvikling.4.3.2 Når et lønnssystem med en spesiell produksjon eller produktivitetsavtalekrever det, kan det inngås avtale om at arbeidstakernevelger en produktivitetstillitsvalgt, som lønnes av bedriften forden tid partene er enige om skal brukes til dette arbeid. Denproduktivitetstillitsvalgte skal være en arbeidstaker med godtkjennskap til bedriften (jf. Hovedavtalens § 5 - 10). Vedkommendeskal arbeide i nær kontakt med alle ledd vedrørende produktivitetsspørsmål,og skal ha et særlig ansvar for generelt åøke forståelsen for at hver enkelt kan bidra til å bedre bedriftenskonkurranseevne og dermed skape økonomiske forutsetningerfor trygge og gode arbeidsforhold.Kap. 5Spesielle lønnsbestemmelser§ 5.1 Godtgjøring for helligdager og 1. og 17. maiTil erstatning for arbeidsfortjeneste utbetales uke-, dag-, timeellerakkordlønte arbeidstakere som ikke er i ordinært arbeid påde nedenfor nevnte dager, en godtgjøring etter disse regler:90


5.1.l Godtgjøringen5.1.1.1 Godtgjøringen betales for nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag,2. påskedag, Kristi himmelfartsdag, 2. pinsedag samt 1. og 2. juledagnår disse dager faller på en ukedag som etter fast arbeidsordningi bedriften ellers ville vært vanlig virkedag.5.1.1.2 Betalingen for 1. og 17. mai og bevegelige helligdager innenforden enkelte bedrift for gruppene fag-, spesial- og hjelpearbeidere,fastsettes tilsvarende bedriftens gjennomsnittlige timefortjenestefor hver av de nevnte grupper.Teknologi- og dataoverenskomsten5.1.l.3 For de bevegelige helligdager i julen og nyttårshelgen benyttesforegående 3. kvartal som beregningsperiode; for de øvrige bevegeligehelligdager samt for 1. og 17. mai benyttes foregående4. kvartal.Hvis det innen overenskomstområdet gis generelle tillegg i tidsrommetetter beregningsperioden, skal disse tillegges ved utbetalingenav godtgjøringen.5.1.l.4 Godtgjøringen utbetales for det antall timer som ville vært ordinærarbeidstid på vedkommende dag.Godtgjøringen reduseres forholdsvis hvis det etter gjeldende arbeidsordningved bedriften drives med innskrenket arbeidstid påvedkommende ukedag.I godtgjøringen gjøres fradrag for dagpenger e.l. som arbeidstakereni tilfelle får utbetalt for vedkommende dag av arbeidsgivereneller av trygdeinstitusjon som helt eller delvis finansieresved pliktmessig bidrag fra arbeidsgiveren.5.1.l.5 For unge arbeidstakere og lærlinger fastsettes betalingen for disseunder ett.5.1.l.6 For arbeidstakere ved bedrifter som praktiserer fastlønnssystemer,betales en godtgjøring beregnet etter den enkeltes timefortjenestei den uke høytids- eller helligdagen faller.91


5.1.l.7 Ukelønnede/månedslønnede arbeidstakere beholder sin ukelønn/månedslønnuavkortet også i uker med bevegelige helligdagereller 1. og 17. mai.Teknologi- og dataoverenskomstenDisse bestemmelser er ikke til hinder for at partene på bedriftenkan bli enige om en annen betalingsordning eller beregningsperiode.I denne forbindelse er Fellesforbundet og NI enige omfølgende:- For arbeidstakere med varierende fortjeneste, betales en godtgjøringtilsvarende den enkeltes timefortjeneste i siste lønningsperiodefør helligdagen eller 1. og 17. mai, eventuelt denenkeltes timefortjeneste i sist kjente kvartal hvis en lønningsperiodeikke er representativ.5.1.l.8 I tillegg til den betaling vedkommende arbeidstaker skal ha etteroverenskomsten, utbetales helkontinuerlig skiftarbeidere forhvert fulle arbeidet skift på helligdager som faller på en ordinærukedag, kr. 36,84.92Det regnes inntil 3 skift pr. helligdag. Som regel regnes tiden frakl. 22.00 før vedkommende helligdag til kl. 22.00 på helligdagen,eventuelt siste helligdag. Ovennevnte bestemmelse gjelderi den utstrekning følgende dager faller på en ordinær ukedag:Nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 2. påskedag, Kristi himmelfartsdag,2. pinsedag samt 1. og 2. juledag.Feriegodtgjøringen beregnes av ovennevnte kr. 36,84, derimotikke skift- eller overtidsprosenter.5.1.1.9 Skiftarbeidere som mister skift foran bevegelige helligdager pågrunn av arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven, skal hagodtgjøring for disse skift som for en helligdag. Hvis det tapesen del av skiftet på disse dager, skal godtgjøringen være forholdsvisetter den tid de taper.5.1.2 OpptjeningsreglerRett til godtgjøring har arbeidstakere som har hatt sammenhengendeansettelse ved samme bedrift i minst 30 dager forut


for helligdagen, eller er ansatt senere når arbeidet er av minst 30dagers varighet. Når det gjelder denne opptjening, regnes de 3helligdager i påsken som en enhet, og de to helligdager i julensammen med nytt-årsdag som en enhet.5.1.3 Tapsregler5.1.3.1 Retten til godtgjøring tapes hvis arbeidstakeren er fraværendebåde virkedagen før og virkedagen etter helligdagen. Retten tilgodtgjøring tapes ikke hvis det er avtalt fri dagen før og dagenetter helligdagen med arbeidsgivers samtykke.Teknologi- og dataoverenskomsten5.1.3.2 Retten tapes også hvis arbeidstakeren forsømmer sitt arbeid entenvirkedagen før eller virkedagen etter helligdagen, med mindrefraværet skyldes tjenestefrihet med arbeidsgiverens samtykke,ferie, legitimert sykdom, ivaretakelse av offentlig ombudsplikteller annen uforskyldt fraværsgrunn.5.1.3.3 Retten til godtgjøring tapes ikke for helligdager og 1. og 17. maisom faller innenfor tidsrom hvor arbeidstakeren har ferie eller erpermittert på grunn av driftsstans, men reglene ovenfor følgesdog for så vidt angår fraværet siste virkedag før og første virkedagetter slik ferie- eller permisjonstid.5.1.3.4 Dersom en arbeidstaker med minst 5 års sammenhengende ansettelsei bedriften blir oppsagt uten at det skyldes eget forhold,og oppsigelsesfristen utløper siste virkedag i april eller desembermåned, skal arbeidsgiveren betale vedkommende godtgjøringfor henholdsvis 1. mai og 1. januar.ProtokolltilførselI forbindelse med tariffrevisjonen 1978 kan Næringslivets Hovedorganisasjonbekrefte at vi vil henstille til våre medlemmer åpraktisere tapsregelen i ovennevnte avtales pkt. 5.1.3, slik at deni konkrete tilfelle ikke gir urimelige resultater.Vi nevner spesielt at vi vil oppfordre bedriftene til å praktiserebestemmelsen med konduite i forbindelse med værehindringer,93


men understreker at avgjørelsen i siste omgang må bli å treffeav den enkelte bedrift etter en konkret vurdering.Teknologi- og dataoverenskomsten5.1.4 UtbetalingGodtgjøringen betales senest 2. lønningsdag etter helligdagen.For de helligdager som regnes som en enhet, betales den senest2. lønningsdag etter henholdsvis 2. påskedag og 1. nyttårsdag.Opphører tjenesteforholdet før dette tidspunkt, utbetales godtgjøringensammen med sluttoppgjøret.5.1.5 Godtgjøringen regnes som en del av arbeidsfortjenesten og tasmed ved beregningen av feriegodtgjøringen. Den regnes ikkemed ved beregningen av tillegg for overtidsarbeid.§ 5.2 "Ordinær tidlønn"Med begrep "ordinær tidlønn" i Hovedavtalens § 10-8 nr. 1 forstås80 % av den enkeltes timefortjeneste.Kap. 6Overtid, skift og andre tillegg§ 6.1 Overtidstillegg6.1.1 Bestemmelsene om godtgjørelse for overtidsarbeid gjelder barefor arbeidstakere som omfattes av arbeidstidskapitlet i arbeidsmiljøloven.6.1.2 De 5 første virkedager i uken betales 50 % inntil kl. 21.00. Deretterbetales 100 % tillegg. Arbeidstakere som møter til tilsagtovertidsarbeid skal betales for 2 timer selv om overtidsarbeidetutføres på kortere tid. Dette gjelder ikke ved overtidsarbeid i tilknytningtil den ordinære arbeidstid.6.1.3 Forskjøvet arbeidstidForskjøvet arbeidstid betales som for overtid bestemt.94


6.1.4 Arbeid på avtalte fridagerFor arbeid på frilørdager og andre avtalte fridager betales arbeidstakernesom skulle hatt fri, 50 % tillegg. Etter kl. 12.00 pålørdag og etter kl. 17.00 på øvrige hverdager betales dog 100 %,hvis ikke annet er avtalt.6.1.5 Overtid på søn- og helligdager, offentlige høytidsdager og dagerfør disseEtter endt ordinær arbeidstid på lørdager og dager før helligdager,offentlige høytidsdager og på søn- og helligdager betales100 %.Teknologi- og dataoverenskomsten6.1.6 Overtid direkte tilknyttet skiftetSkiftarbeidere som arbeider overtid før eller etter skiftet, skal hade ordinære overtidsprosenter i tillegg til skifttillegget for sittskift.6.1.7 Når en arbeidstaker blir tilsagt til overtidsarbeid og overtidenvarer minst 2 timer sørger bedriften for middag eller annen forpleining.Hvis dette ikke lar seg gjennomføre betales i stedetkr. 74,- i matpenger. Ved overtidsarbeid som vil vare ut over5 timer forutsettes at bedriften sørger for ytterligere forpleining,eventuelt at det avtales et beløp til dekning av matutgifter.§ 6.2 OvertidsgrunnlagOvertidsgrunnlaget for timelønnede utgjør timefortjenesten eksklusiveovertid og skift for den enkelte arbeidstaker i sist kjentekvartal. For månedslønnede finnes overtidsgrunnlaget ved å dividerevedkommendes månedslønn med det aktuelle uketimetallx 4 1 / 3 .§ 6.3 Skiftkompensasjon6.3.1 SkifttilleggFor første skift betales ikke tillegg, for øvrig avtales skifttilleggetlokalt. Det skal avtales egne tillegg for skift etter kl. 14.00på dager før søn- og helligdager og for jul-, nyttårs-, påske- ogpinseaften.95


6.3.2 Når overgang fra vanlig dagarbeid til skiftarbeid og fra 2-skifttil 3-skift varsles med mindre en 14 - fjorten - dager, skal det betalesen lokalt avtalt engangskompensasjon.Teknologi- og dataoverenskomsten§ 6.4 ArbeidstøyBedriften holder nødvendig vareklær og arbeidstøy av godtnorsk fabrikat og besørger dette vasket hvis ikke partene blirenige om en annen ordning. Nærmere retningslinjer for utlevering,vask m.v. avtales på den enkelte bedrift. Arbeidstøyet skalvære bedriftens eiendom. Arbeidstøy utleveres ved tiltredelseved bedriften.§ 6.5 Andre tilleggDet kan lokalt avtales tillegg for særlig smussig arbeid.Kap. 7Reiser i bedriftens tjeneste§ 7.1 Reisegodtgjørelse7.1.1 Reiser i bedriftens tjeneste godtgjøres etter bedriftens reiseregulativ.7.1.2 Hvis bedriften ikke har reiseregulativ skal det før arbeidstakerenreiser ut på tjenestereise treffes avtale om en av følgende treordninger:- en fast diett og losjigodtgjørelse pr. dag, uke eller måned- bedriften holder kost og losji uten utgift for vedkommende- utgifter til kost og losji betales etter regningBenyttes egen bil i tjeneste skal det fastlegges en godtgjørelsefor dette. Hvis ikke annet er avtalt benyttes Statens satser.§ 7.2 Kompensasjon for reisetiden utenom den enkeltes ordinærearbeidstid7.2.1 Kompensasjon for reiser utenom arbeidstid gis etter bedriftensretningslinjer for slik kompensasjon.96


7.2.2 Dersom egne retningslinjer ikke finnes, kan det for enkeltståendereiser utenom ordinær arbeidstid i stedet avtales en godtgjørelsei det enkelte tilfellet. En slik avtale bør så vidt mulig inngåsfør avreise.Kap. 8Andre bestemmelser§ 8.l Helse, miljø og sikkerhetFellesforbundet og Norsk Industri er enige om at det på den enkeltebedrift skal drives planmessig verne- og miljøarbeid. Idenne sammenheng vil partene arbeide aktivt for at også bedriftermed færre enn 10 ansatte bør ha verneombud. Verneombudog bedriftsleder oppfordres til i fellesskap å gjennomgå grunnkursi verne- og miljøarbeid (40 timers kurset).Teknologi- og dataoverenskomsten§ 8.2 Partenes gjensidige plikter8.2.1 De bedrifter som denne overenskomst omfatter kan ikke ansettenoen arbeidstakere til bedriftens regelmessige arbeid på ringerevilkår enn fastsatt i overenskomsten.ProtokolltilførselPartene er enige om at bedriften bør føre en personalpolitikksom ut ifra bedriftens og den enkelte gruppes situasjon, tar utgangspunkti at permisjonsordninger, velferdsordninger og sosialeordninger er like, uavhengig av hvilken tariffavtale den enkelteansatte er omfattet av.8.2.2 KontingenttrekkBedrifter som etter Hovedavtalens § 11-3 skal sørge for trekk avfagforeningskontingent for de organiserte arbeidstakere skal foretakontingenttrekk og rapportering av dette etter systemer ellerordninger godkjent av Fellesforbundet og NI. Det forutsettes atdet skal foreligge et samlet antall systemer eller ordninger somer godkjent av de to organisasjoner og som bedriftene fritt kanvelge mellom.97


Kap. 9Varighet, oppsigelse, bilag og omfangTeknologi- og dataoverenskomsten§ 9.1 Varighet oppsigelseDenne overenskomst trer i kraft pr. 1. april 2010 og gjelder til31. mars 2012 og videre 1 - ett - år om gangen dersom den ikkeav en av partene blir sagt opp skriftlig med 2 - to - månedersvarsel.§ 9.2 Reguleringsbestemmelser for 2. avtaleårFør utløpet av 1. avtaleår skal det opptas forhandlinger mellomNHO og LO eller det organ LO bemyndiger om eventuellelønnsreguleringer for 2. avtaleår. Partene er enige om at forhandlingeneskal føres på grunnlag av den økonomiske situasjonpå forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår samt prisoglønnsutviklingen i 1. avtaleår.Endringene i tariffavtalene for 2. avtaleår tas stilling til i LOsrepresentantskap eller det organ LO bemyndiger og NHOs hovedstyre.Hvis partene ikke blir enige, kan den organisasjon somhar fremsatt krav innen 14 - fjorten - dager etter forhandlingenesavslutning, si opp de enkelte tariffavtaler med 14 - fjorten - dagersvarsel (dog ikke til utløp før 1. april 2011).§ 9.3 Bilag til overenskomstenSom egne bilag til denne overenskomst følger:Bilag 1 Tariffavtale for arbeid offshoreBilag 2 Innleie av arbeidstakere og utsetting av arbeid m.m.Bilag 3 Rammeavtale om arbeidstidsordning for store anleggBilag 4 Rammeavtale om arbeidstidsordning på land med dagligarbeidstid ut over 10,5 timer med/uten søndagsarbeid98


BILAG 1Tariffavtale for arbeid offshore1. DefinisjonerMed offshore menes innretning som er plassert på olje-/gassfelti rom sjø.Med innretning forstås en konstruksjon plassert ute i havet forleting etter og drift/produksjon av olje- og gass.Med arbeidsperiode menes det tidsrom (vanligvis 12 timer) somarbeidstakeren er i arbeid for arbeidsgiveren i løpet av ett døgn.Teknologi- og dataoverenskomstenMed hvileperiode menes tidsrommet (vanligvis 12 timer) mellomto arbeidsperioder.Med oppholdsperiode menes det tidsrom arbeidstakeren oppholderseg i sammenheng på innretninger som faller inn underforskriftens virkeområde.Friperiode er tiden mellom oppholdsperiodene.Flotell er en frittliggende innretning for overnatting, opphold/verkstedvirksomhet.Flotellet er tilknyttet hovedinnretningenmed gangbru eller helikopterforbindelse.Med shuttling menes transport i oppholdsperioden mellom fasteog/eller flytende innretninger.Merknad:Hvis enkelte oppdrag unntaksvis skulle kreve nattekvarter iland, henvises til 2.2, første setning, under hensyntagen til definisjonenav avtalens virkeområde i 2.12. Virkeområde2.1 Denne avtale gjelder for arbeidsoppdrag på faste og mobile innretningeri forbindelse med petroleumsvirksomheten på den del99


BILAG 1av kontinentalsokkelen som er undergitt norsk statshøyhet, derdet ikke er adgang til nattekvarter eller daglig fritid i land.Teknologi- og dataoverenskomsten2.2 Tariffspørsmål som reiser seg i forbindelse med uforutsette situasjoner,skal i det enkelte tilfellet søkes løst av partene i fellesskap.Er spørsmålet av generell art skal organisasjonene orienteresmed sikte på eventuelt å avtalefeste spørsmålet.2.3 Partene er enige om å holde hverandre gjensidig orientert omnye lover og forskrifter som får innflytelse på arbeidsforholdeneinnen petroleumsvirksomheten på den del av kontinentalsokkelensom er undergitt norsk statshøyhet.2.4 Avtalen skal i prinsippet gjelde alle typer oppdrag, men partenekan treffe særskilt avtale for arbeid av kortere varighet enn envanlig oppholdsperiode på 14 dager med tilhørende avspasering.Protokolltilførsel:Ved tariffrevisjonen 2002 diskuterte partene den praksis som eretablert med hensyn til uspesifiserte oppholdsperioder, som foreksempel 1 til 14 dager. Partene er enige om at denne praksismed hensyn til uspesifiserte turer, når det ikke er mulig å fastsetteoppholdsperiodens lengde, ligger innenfor bilagets §§ 2.4og 3.2 sine bestemmelser når det før avreise er avtalt med arbeidstaker.3. Arbeidstid, overtid m.v.3.1 ArbeidstidArbeidsordningen bygger på den til enhver tid gjeldende tariffavtaleog forskrifter for arbeid offshore.Den alminnelige arbeidstid skal ikke overstige 12 timer i døgnet.Den ukentlige arbeidstid skal ikke overstige 33,6 timer igjennomsnitt over et tidsrom på høyst 12 måneder.100


BILAG 13.2 OppholdsperiodeOppholdsperiodens lengde avtales mellom arbeidstakerne vedderes tillitsvalgte og arbeidsgiver. Normal rotasjonsordning baserespå 14-21-14-28, jf. Rammeforskriften (FOR 2010-02-12nr. 158).Der hvor de lokale parter mener det er hensiktsmessig/praktiskmulig kan det avtales 14-28-rotasjon.Arbeidstakere som arbeider 14-28-rotasjon skal ikke pålegges åinnarbeide manglende timer, men utlønnes i henhold til laveretimetall/årstimetall som følger av 14-28-rotasjon. Bedriften skal,så langt praktisk mulig, tilrettelegge slik at arbeidstakere somønsker å innarbeide manglende tid, i henhold til sin stilling, fårmulighet til dette. Partene lokalt kan avtale andre elementer tilinndekning av manglende timer.Teknologi- og dataoverenskomsten3.3 OvertidArbeidet tid utover 12 timer i døgnet er å betrakte som overtid.Den samlede arbeidstid inkl. overtid skal ikke overstige 16 timeri døgnet. Den samlede overtid offshore skal ikke overstige 200timer i kalenderåret, jf. Rammeforskriften (FOR 2010-02-12nr. 158).Bruken av overtid skal begrenses til det minst mulige og søkesfordelt blant arbeidstakerne. Overtid skal søkes lagt i direkte tilknytningtil arbeidsperioden.3.4 HvilepauserHvilepausen skal være minst 30 minutter dersom arbeidstiden er8 timer i døgnet, og 60 minutter dersom arbeidstiden er 12 timer.Tiden regnes fra en ankommer spisesalen til en forlater denne.Eventuell gang-, skifte- og vasketid kommer i tillegg. Hvilepausenskal medregnes i arbeidstiden.101


BILAG 1Merknad:Når oppdragsgiver i kontraktsform krever det, kan partene lokaltavtale oppdeling av hvilepausen i samsvar med forskriftene.Teknologi- og dataoverenskomsten3.5 Arbeid utover oppholdsperiodeDersom uforutsette hendinger gjør at mannskapsbytte ikke kangjennomføres til avtalt tid, må de ansatte være forberedt på åfortsette arbeidet. Hvis partene i det enkelte tilfelle ikke blirenige om at arbeidstiden utover normal oppholdsperiode skalbetales med overtidsgodtgjørelse, (100 %), skal avspasering finnested.(I de tilfeller der man etter avtale velger å kompensere den opparbeidedeavspaseringstid med overtidstillegg, skal overtidstilleggetberegnes av det beregningsgrunnlag, jf. Teknologi- ogdataoverenskomstens § 6.2, som gjelder på det tidspunkt etterbetalingskjer.)3.6 Arbeidsfri periodeDet skal være en arbeidsfri periode på minst 8 timer i sammenhengmellom to arbeidsperioder med adgang til kvalifisert hvile.3.7 ArbeidsplanVedrørende arbeidsplan vises til Rammeforskriften(FOR 2010-02-12 nr. 158) og arbeidsmiljølovens § 10-3.3.8 Endring av arbeidsperiodeVarsel om endring av arbeidsperiode skal gis den enkelte så tidligsom mulig.Det forutsettes at det skal være dagarbeidsperiode med mindrevedkommende får beskjed om nattarbeidsperiode før avreise frahjemsted.Ved endring fra dag- til nattarbeidsperiode (eller omvendt) betales100 % tillegg (timefortjeneste) for inntil 36 timer, minimum24 timer. Disse timer registreres ikke som overtid.102


BILAG 1Godtgjørelsen betales ikke hvis arbeidstakeren før avreise frahjemsted er varslet om endringen, og heller ikke ved tilbakeføringtil opprinnelig planlagt arbeidsperiode.Tapte arbeidstimer som følge av overføringer skal kompenseresmed offshorelønn.3.9 Forskjøvet arbeidstidForskjøvet arbeidstid utenfor den fastlagte arbeidstidsordningfor den enkelte arbeidstaker, betales med overtidsgodtgjøring(100 %).Teknologi- og dataoverenskomsten3.10.1 Avregning av arbeidstiden for personell som arbeider offshore,og vekselvis arbeider offshore, på landanlegg og ved faste driftstederder arbeidstiden er gjennomsnittsberegnetDen enkeltes totale arbeidstid skal avregnes der all arbeidet tidoffshore, på landanlegg og ved faste driftsteder skal inngå i dentotale arbeidstid og gjøres opp minimum en gang per 12 måneder.Årlig avregningstidspunkt avtales lokalt.I perioden for avregning legges til grunn at den enkelte har startetmed en oppholdsperiode offshore eller en arbeidsperiode påland og avsluttet med en fullført avspaseringsperiode.All arbeidet tid utover tariffestet tid skal avspaseres. Hvis dissetimer ikke er påbegynt avspasert ved avregningstidspunktet utbetalesdisse timer som for overtid bestemt. Partene lokalt kanavtale at den enkelte etter eget ønske kan overføre inntil 200 timerfor avspasering på et senere tidspunkt.3.10.2 Modell for avregning av arbeidstidAlle arbeidede timer utenom overtid/ekstra tid som allerede eroppgjort og betalt i henhold til overenskomsten omregnes til37,5 timer per uke jf. pkt 2.2.5.Perioder med ferie og fravær skal det tas hensyn til i avregningen.Ved beregning av korrekt mertid skal det legges til grunn atfravær ikke skal innarbeides.103


BILAG 13.10.3 AvregningDe lokale parter kan avtale praktiske løsninger slik at bedriftenkan benytte det samme avregningstidspunktet for alle arbeidstakerne,herunder overføring av minus/plusstid for dette formålet.Teknologi- og dataoverenskomsten3.10.4 DisposisjonstilleggArbeidstakere som arbeider etter pkt. 3.2 andre ledd (14-28-rotasjon),og stiller sin arbeidskraft til disposisjon for innarbeidingav manglende tid, betales inntil 30 timer lønn per år (3,5 timerper oppholdsperiode). Dette disposisjonstillegget kommer i tilleggtil manglende tid som er innarbeidet.4. Reisebetingelser - Mønstring4.1 Reise - ventetid - reiseutgifterReisetid og ventetid fra bopel til boliginnretning godtgjøresikke. Det samme gjelder tilbakereise og tiltredelse og fratredelsefra prosjektet. Partene på bedriften drøfter hensiktsmessige reiseordninger,men NI og Fellesforbundet forutsetter at etablertereiseopplegg ikke blir endret til ugunst for de ansatte.Dersom bedriftens opplegg forårsaker at arbeidstakeren taperarbeidstimer, skal disse timer kompenseres med timefortjeneste+ offshoretillegg.Reiseutgifter dekkes etter regning. Det kan avtales andre ordningermht. reiseutgifter på den enkelte bedrift.Denne bestemmelse trer i stedet for eventuelle lokale avtaler,med virkning fra og med bedriftens lokale forhandlingsdato1992.4.2 Diett under reiseDiettpenger under reise betales etter regning. Det er også adgangtil å treffe avtale om et fast beløp. Jf. Teknologi- og dataoverenskomstenskap. VII.104


BILAG 14.3 Ventetid på land på utreisebase (helikopterbase e.l.)Dersom uforutsette hendinger etter ankomst på helikopterbasee.l. forårsaker at arbeidet offshore ikke kan påbegynnes til avtalttid, betales tapte arbeidstimer med timefortjeneste (max. 12 timerper døgn) + 11,61 % + en kompensasjon per time tilsvarendeoffshoretillegget. Arbeidstakeren kan i slike tilfeller anvisesarbeid i land.4.4 Avbrudd, kansellering av offshoreperiodeDersom arbeidsgiveren på grunn av uforutsette hendinger måkansellere eller avbryte offshoreperioden, skal de ansatte, oghvis mulig også de tillitsvalgte, varsles så tidlig som mulig. Deansatte kan, etter at nødvendig avspasering er avtalt, tilvises annetarbeid. Retningslinjer for avspasering avtales mellom bedriftsledelsenog arbeidstakernes tillitsvalgte.Teknologi- og dataoverenskomsten4.5 Ventetid offshoreDersom uforutsette hendinger gjør at planlagt avreise fra plattformikke kan gjennomføres, betales ventetid offshore etter endtoppholdsperiode med individuell timelønn. (80% av timefortjeneste,eksklusive alle tillegg.) Ventetid betales for inntil 12 timerper døgn (arbeidsperiode).Dersom den ansatte blir satt i arbeid, reduseres antall timer medventetid tilsvarende.4.6 Hvile før arbeidet påbegynnesReise for tiltredelse av oppholdsperiode må legges slik opp atarbeidstakeren gis mulighet til nødvendig hvile før arbeidet påbegynnes.Inntil forskrifter foreligger, må dette i det enkelte tilfelletvurderes av partene lokalt. Normalt skal arbeidstid + reisetidikke overstige sammenhengende 16 timer.4.7 ShuttlingShuttling utenfor arbeidstiden og tilhørende ventetid skal ikkeregnes som arbeidet tid, og tiden som medgår skal ikke registreressom overtid. Medgått tid kompenseres med timefortjeneste +offshoretillegg, minimum 1/2 time.105


BILAG 1Teknologi- og dataoverenskomstenNår arbeidstakere som bor i eget boligkvarter adskilt fra arbeidsstedet,blir sittende fast på grunn av stopp i shuttling e.l.,vil dette bli kompensert som for arbeid offshore for max 12 timerper døgn. Arbeidstakerne er forpliktet til å påta seg tilvistarbeid i ventetiden.4.8 MønstringMønstringssted er på innretningen hvor det skal arbeides.Mønstringstidspunktet kan variere for den enkelte arbeidstakerog skal på forhånd være avtalt.5. Ferie og feriepengerFeriens lengde og feriepenger gis i samsvar med Ferieloven. Foravtalefestet ferie, se Fellesbilag 7.Hvis ikke annet er avtalt lokalt, skal følgende gjelde:- Arbeidstakeren skal være fritatt for alt arbeid i de første 3 ukeneav den første friperiode etter 1. juni hvert år og de 12 førstedagene (2 uker) av den første friperiode etter 30. september.Når arbeidstakerne tiltrer offshorearbeid etter at opparbeidet ferietider avviklet, må bedriften i samarbeid med arbeidstakeren -eventuelt tillitsvalgte - ta hensyn til dette i forbindelse med denansattes rotasjonsordning.6. Offshorekurs/FagopplæringVed kurs, opplæring, nysertifisering etc. pålagt av bedriften i enavspaseringsperiode, betales med den enkeltes timefortjeneste.Dette gjelder ved følgende opplæring:I) sikkerhetskurs, repetisjonskurs, kjentmannskurs og andrekurs som er påkrevd av hensyn til helse, miljø og sikkerhetsgrunnerfor opphold og arbeid offshore.II) kurs og kompetanseheving som er nødvendig og påkrevd forutførelse av den enkeltes arbeid offshore.106


BILAG 1Partene vil presisere at når bedriften har behov for å oppgradereden ansattes kompetanse i henhold til den daglige drift, skal betalingenskje som ved pålagte kurs.7. NødinnkvarteringPartene lokalt avtaler hvorledes det skal forholdes/kompenseresi de tilfeller uforutsette situasjoner fører til at personell etter dendaglige arbeidsperiode offshore ikke kommer tilbake til boliginnretning.Teknologi- og dataoverenskomsten8. Sikkerhetsbestemmelser8.1 Sikkerhetsmøter m.v.Sikkerhetsarbeid skal foregå i medhold av gjeldende offentligeregler og forskrifter. De ansatte skal gjøres kjent med lover ogforskrifter/arbeidsreglement før arbeid offshore påbegynnes.Overtredelse av samme vil kunne medføre hjemsending.Sikkerhetsmøter/øvelser, livbåt- og brannøvelser utenfor arbeidstidenskal ikke regnes som arbeidet tid, og tiden som medgårskal ikke registreres som overtid.Partene avtaler lokalt den godtgjørelse som skal betales for sikkerhetsøvelserm.v. som finner sted utenfor arbeidstiden.TilkomstteknikkPersonell som skal utføre inspeksjon/arbeid ved bruk av tilkomstteknikk,må fremlegge dokumentasjon på bestått kurs fordenne type arbeid.8.2 Arbeidstøy, verneutstyr, redningsdressArbeidsgiveren skal holde nødvendig verneutstyr og arbeidstøy,jf. forskriftene. Verneutstyret og arbeidstøyet, som er bedriftenseiendom, skal være i forsvarlig stand og rengjort ved utlevering.Alt yttertøy skal under arbeid offshore være oransjefarget ogflammesikkert.107


BILAG 1Rettighetshaver eller bedriften skal holde arbeidstakeren medoverlevingsdrakt under transport fra utreisebase innretning,shuttling og under transport fra innretning til utreisebase.Teknologi- og dataoverenskomsten9. VelferdspermisjonerPermisjon med lønn uten offshoretillegget (12 timer per dag)skal gis ved dødsfall og begravelse i nærmeste familie, akutt, alvorligsykdom i hjemmet og ved innleggelse på sykehus. Dessutenskal permisjon uten lønn gis på de vilkår som arbeidsmiljølovenhjemler. Avtalens bestemmelser legges til grunn. Ved utløpetav permisjonen kan bedriften anvise arbeid i land for dettimetall som gjenstår i arbeidsperioden.I de tilfeller hvor vilkårene for velferdspermisjon foreligger ogkan forutses, skal bedriften varsles så tidlig som mulig før avreiseoffshore, slik at den eventuelt i stedet kan anvise vedkommendearbeid i land angjeldende oppholdsperiode.10. Forsikringer/Sykepengeordninger/Helsekontroll10.1 Forsikring/sykepengerSykepenger betales i henhold til Rikstrygdeverkets fastsatte forskrifter.Partene må lokalt avtale den del av offshoretilleggetsom skal inngå i inntektsgrunnlaget for sykepenger. Sykdom iavspaseringsperioden gir ikke anledning til utvidet avspasering.108Arbeidstakeren skal gjennom forsikring tegnet av bedriften,ulykkesforsikres basert på en sum tilsvarende minst 20 x grunnbeløpeti Folketrygden ved død, og 40 G ved 100 % invaliditet.Forsikringen gjelder for reise mellom bosted og offshoreanleggetog for den periode vedkommende befinner seg om bord påinnretningen.Hvis bedriften har tilsvarende forsikring eller bedre for sine arbeidstakerefra tidligere, er den ikke forpliktet til å tegne ytterligereforsikringer.


BILAG 110.2 Helsekontroll/legeundersøkelseArbeidstakeren skal dokumentere at han har gjennomgått en obligatorisklegeundersøkelse før arbeid offshore påbegynnes. Tidmedgått til slike undersøkelser kompenseres ikke.Legeundersøkelse skal foretas i henhold til gjeldende forskrifterog/eller når bedriftslegen finner det nødvendig.Ved sykdom i avspaseringsperioden skal friskmelding fremleggesfør nytt offshorearbeid påbegynnes, og sykmelding fremleggeshvis arbeidstakeren på grunn av sykdom ikke kan tiltre nyoffshoreperiode.Teknologi- og dataoverenskomsten11. Lønnsbestemmelser11.1 TimefortjenesteDen enkelte arbeidstaker skal utbetales lønn iht. den lønnsavtalesom gjelder ved bedriften med eventuell kompensasjon for detlavere antall timer per uke han måtte få offshore. (fra 37,5 timertil 33,6 timer 11,61 %.Kompensasjon for forkortet arbeidstid utbetales for inntil 12 timerper arbeidsperiode og inngår ikke i overtidsgrunnlaget.11.2 OffshoretilleggI tillegg til timefortjenesten gis et offshoretillegg per time påkr 59,22 Offshoretillegget skal dekke alle særtillegg etter Teknologi-og dataoverenskomsten og alle tillegg for spesielle forholdknyttet til arbeidssituasjonen, samt reisetid og ventetid frabopel til boliginnretning - og retur.I forbindelse med kommende avtalerevisjoner skal offshoretilleggetreguleres med den prosentvise stigning for Verkstedsoverenskomstenbasert på NHOs statistikk for denne overenskomsten.Det fortjenestebegrepet som legges til grunn er "avtaltlønn". Det er økningen i perioden fra siste måletidspunkt før forrigeregulering og frem til siste måletidspunkt før den aktuellereguleringen, som skal legges til grunn. Ved eventuell regule-109


BILAG 1ring av overenskomstens øvrige satser ved mellomoppgjør, skalogså offshoretillegget reguleres som ovenfor bestemt.Teknologi- og dataoverenskomsten11.3 OvertidstilleggArbeid utover 12 timer i døgnet er å betrakte som overtid oggodtgjøres med 100 % overtidstillegg.11.4 Arbeid på bevegelige hellig- og høytidsdager og arbeid på nyttårs-,påske-, pinse- og julaften etter kl. 12.00.Det betales 100 % i overtidsgodtgjørelse for arbeid på følgendedager:Nyttårsaften ............... 6 timer 17. mai ..................... 12 timer1. nyttårsdag ............ 12 timer Kr. himmelfartsdag.. 12 timerSkjærtorsdag ........... 12 timer Pinseaften .................. 6 timerLangfredag .............. 12 timer 1. pinsedag ............... 12 timerPåskeaften ................. 6 timer 2. pinsedag ............... 12 timer1. påskedag ............. 12 timer Julaften ...................... 6 timer2. påskedag ............. 12 timer 1. juledag ................. 12 timer1. mai ...................... 12 timer 2. juledag ................. 12 timerOvertid utover 12 timer betales med 200 %.I tillegg betales timefortjeneste for 7,5 timer for bevegelige hellig-og høytidsdager som faller i oppholdsperioden. Disse bestemmelserer ikke til hinder for at partene på bedriftene - innenforovennevnte ramme - blir enige om en annen betaling.Ovennevnte betales også hvis dagene faller på lørdager og søndager.11.5 NattilleggFor nattarbeid utbetales et tillegg per time på kr 27,92. Tilleggetbetales ikke for timer som godtgjøres med overtidsprosenter.110


BILAG 111.6 TilkomstteknikkPersonell som utfører klatreoppdrag, jf. pkt. 8.1 Tilkomstteknikk,kompenseres med kr 36,84 per time for godkjent klatretid itillegg til offshorelønnen.Merknad:Partene er innforstått med at dette er et enkeltstående unntak fraprinsippet i 11.2.12. Tillitsvalgte/VerneombudNorsk Industri og Fellesforbundet anbefaler at det for offshorearbeidog når arbeidsgruppen gjennomsnittlig har minst 25 arbeidstakere,velges tillitsvalgte, jf. for øvrig Hovedavtalens kap.V. For så vidt gjelder verneombud, henvises til arbeidsmiljølovenmed forskrifter.Teknologi- og dataoverenskomstenDe særegne forhold gjør det nødvendig med kontinuitet innenfortillitsvalgtapparatet offshore. Partene skal så langt det er muligta hensyn til dette ved demobilisering/ omplassering.13. TvistebehandlingHvis det oppstår tvist om forståelsen eller praktiseringen avdette bilag, følges reglene i Hovedavtalens § 2-3.14. VarighetAvtalen inngår som et bilag til Teknologi- og dataoverenskomsten,og har samme varighet og oppsigelsestid som denne. Parteneer enige om at forhandlinger om vesentlige endringsforslagbør foretas i eget offshoreutvalg, og slik at forslag til ny offshoreavtaleved tariffoppgjøret kan inngå i, og omfattes av, avstemmingover ny overenskomst.111


BILAG 2Innleie av arbeidstakere og utsetting av arbeid m.m.Teknologi- og dataoverenskomstenPartene er enige om at det er viktig å arbeide for at bransjen skal væreattraktiv og seriøs, og at innleide arbeidstakere og arbeidstakere ansatthos underleverandører har ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Partene eropptatt av å hindre ”sosial dumping” og at de utfordringene et internasjonaltmarked og fri bevegelighet på arbeidsmarkedet og tjenestemarkedetmedfører, behandles på en god måte, og i tråd med norsk lov- ogavtaleverk og internasjonalt regelverk.1. Innleie av arbeidstakereSå tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie innarbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljølovenkap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftesmed de tillitsvalgte, jf. Hovedavtalen § 9-3 - 9-6.1.2 Avtale om arbeidsleie mellom produksjonsbedrifterOrganisasjonene anbefaler at bedriftene avtaler retningslinjerom arbeidsleie bedriftene imellom for å møte produksjonsmessigesvingninger og motvirke oppsigelser og permitteringer. Detforutsettes at arbeidsleien er i samsvar med arbeidsmiljøloven§ 14-13 samt øvrige lover og avtaler. Slike avtaler opprettes iforståelse med tillitsvalgte.Ved slik innleie skal bedriften på anmodning fra de tillitsvalgtedokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos virksomhetennår innleide arbeidstakere skal arbeide innen Teknologi-og dataoverenskomsten virkeområde, jf. § 1.1.3 Innleie av arbeidstakere fra bemanningsvirksomheter (vikarbyråer)Ved innleie av arbeidstakere fra bemanningsvirksomheter (vikarbyråer)gjelder arbeidsmiljøloven § 14-12. Ved innleie etter§ 14-12 (2 ) skal bedriften på anmodning fra de tillitsvalgte dokumenterelønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos bemanningsvirksomheten(vikarbyrået) når innleide arbeidstakere skal112


BILAG 2arbeide innen Teknologi- og dataoverenskomstens virkeområde,jf. § 1.2. Utsetting av arbeid og entrepriselignende ordningerSå tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale med underleverandørom utsetting av arbeid skal behov og omfang drøftesmed de tillitsvalgte, jf. Hovedavtalen § 9-3 - 9-6.Bedriften har ansvar for å påse at underleverandør bedrifteninngår avtale med har arbeidsavtale med sine ansatte iht. forskriftom utsendte arbeidstakere (2005-12-16-1566 § 2). Dersomunderleverandør som bedriften har inngått avtale med, benytterseg av underleverandør må denne/disse underleverandører påtaseg tilsvarende forpliktelse overfor sine ansatte.Teknologi- og dataoverenskomstenBedriften skal på anmodning fra de tillitsvalgte dokumenterelønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos underleverandørnår underleverandørs ansatte arbeider innen Teknologi- og dataoverenskomstensvirkeområde, jf. § 1.Ved bedrifter som jevnlig benytter underleverandører oppfordresde lokale parter til å utarbeide egne rutiner til bruk i slikesammenhenger.3. Personvern og taushetspliktDet er en forutsetning at de lønns- og arbeidsvilkår som bedriftenblir bedt om å dokumentere er tilstrekkelig anonymisert ogikke strider mot lov. Virksomhetens behov, eksempelvis konkurransemessigeforhold, kan tilsi at informasjon ikke bør gisvidere. I slike tilfeller kan arbeidsgiver pålegge tillitsvalgte ogeventuelle rådgivere taushetsplikt. Taushetsplikten gjelder ogsåetter utløpet av vedkommendes mandatperiode. Det er ingentaushetsplikt i forhold til å gi informasjon videre til relevant offentligmyndighet.113


BILAG 2Teknologi- og dataoverenskomsten4. Bo- og oppholdsforhold for arbeidstakere ansatt hos underleverandørersom utfører oppdrag i NorgeBedriften skal på anmodning fra tillitsvalgte informere de tillitsvalgteom hvordan det er tilrettelagt for at arbeidstakere ansatthos underleverandører som midlertidig utfører arbeid i bedriftenhar bo- og oppholdsforhold i samsvar med den standard somnormalt brukes på oppdragsstedet.5. Bruk av vikarerVikarer, jf. Arbeidsmiljøloven § 14-9 nr. 1 b) erstatter navngittepersoner for et bestemt arbeid eller tidsrom.6. Andre forholdI bedrifter som har, eller står i fare for å gå til oppsigelser ogpermitteringer vises det i denne sammenheng spesielt til reglerom permittering og oppsigelse i Hovedavtalen kap. VIII,Hovedavtalen § 10-4 og arbeidsmiljøloven kapittel 15.ProtokolltilførselTiltak mot et useriøst arbeidslivFellesforbundet og Norsk Industri ser med uro på den økende tendens tiluseriøsitet og ulovligheter i arbeidslivet. Selv om de aller fleste bedrifteropptrer seriøst og lovlig, er det mange som ikke gjør det, særlig i denuorganiserte del av arbeidslivet. Dette rammer alle parter i samfunnet.Arbeidstakere som får dårlige og usikre lønns- og arbeidsforhold, seriøsebedrifter som taper i konkurransen med de useriøse og samfunnet iform av tapte skatte- og avgiftsinntekter. Partene har også registrert enutvikling der mange av de som begår ulovligheter gjør det på en kyniskog mer utspekulert måte enn før. Partene mener derfor at det må gjøresmer for å få et seriøst og lovlig arbeidsliv.Norsk Industri og Fellesforbundet er enige om å samarbeide om tiltaksom tar sikte på at underleverandører som benyttes er seriøse. Eksempelpå tiltak kan være å arrangere felles seminar/ konferanse og å utarbeidemateriell til bruk ved valg av underleverandører. Norsk Industri og Fel-114


BILAG 2lesforbundet vil avsette nødvendige ressurser til å utvikle og gjennomførede aktuelle tiltak.Utover de endringer som partene er enige om i Verkstedoverenskomstenbilag 2, slike tiltak som er nevnt ovenfor og den informasjons-, motivasjons-og opplæringskampanje som Norsk Industri skal gjennomføre itariffperioden rettet mot bedriftsledere om nødvendige tiltak og forpliktelserfor å hindre et useriøst arbeidsliv, er partene enige om følgendetiltak:a) Be myndighetene om å sikre de offentlige tilsyn ressurser til å utøvetilstrekkelig kontroll av de til enhver tid gjeldende lover og forskriftersom er etablert for å sikre et seriøst arbeidsliv i Norge.b) Be myndighetene om å gi de aktuelle tilsyn selvstendige fullmaktertil å iverksette økonomiske sanksjoner, i tillegg til andre sanksjoner,mot bedrifter som bryter de lover og forskrifter for arbeidslivet somtil enhver tid gjelder.c) Be myndighetene å sikre at politi- og påtalemyndigheter i nødvendiggrad prioriterer oppfølging av sannsynliggjort bruddTeknologi- og dataoverenskomstenPartene viser også til Regjeringens tiltredelseserklæring (”Soria Moriaerklæringen”)under overskriften Sosial dumping.Partene forutsetter at de tiltak som iverksettes ikke skal komme i konfliktmed relevante problemstillinger knyttet til personvernet, og at deligger innenfor rammene av Norges EØS-forpliktelser.115


BILAG 3Rammeavtale om arbeidstidsordning for store anleggTeknologi- og dataoverenskomstenPartene er enige om følgende rammeavtale om arbeidstidsordning forstore anlegg:1. Denne avtale gjelder for arbeidsoppdrag på store anlegg, med arbeidstid37,5 timer/uke, hvor arbeidstakeren overnatter utenforhjemstedet. Avtalen kan i særlige tilfeller også gjøres gjeldendefor andre arbeidstakere.2. Når det foreligger lokal enighet om bruk av arbeidstid i henholdtil rammeavtalen og innenfor Teknologi- og dataoverenskomstensbestemmelser, sendes denne avtale NI og Fellesforbundet. Ordningenkan ikke settes i verk før aksept fra begge organisasjonerforeligger. Partene skal ha svar så raskt som mulig, og senest innen3 dager fra avtalen er mottatt av organisasjonene. Hvis en avorganisasjonene ikke finner å kunne akseptere forslaget, tas detteumiddelbart opp med den andre organisasjon.3. Det forutsettes at den kun gjøres gjeldende for enkelte anlegg oger avgrenset i tid.4. Det benyttes en 12-9-rotasjon med en arbeidstid inntil 10 1/2 timeper dag og som fortrinnsvis legges i tidsperioden 07.00 - 18.00.(Se vedlagte eksempel på arbeidsplan).5. Det forutsettes at med en slik arbeidstidsordning vil behovet forovertid i hovedsak være eliminert.6. Det vil ikke være nødvendig med dispensasjon fra Arbeidstilsynetnår arbeidstid i henhold til denne avtale følges.7. Eventuelle avtaler utover disse rammer behandles i hvert enkelttilfelle i samsvar med bestemmelsene i arbeidsmiljølovens§ 10-12 (4).116


BILAG 38. Rammeavtalen hjemler skiftordninger. Hvis arbeidstiden på skiftordningergår utover kl. 24.00, kreves det på vanlig måte dispensasjonfor nattarbeid, jf. Arbeidsmiljølovens § 10-11. Arbeidstidenpå 2-skiftordninger skal være 35,5 timer.9. Ved avregning av arbeidstid for personell som arbeider på forskjelligelandanlegg og/eller faste driftsteder som har gjennomsnittsberegningav arbeidstiden, gjøres prinsippene for avregning ioverenskomstens bilag 1 pkt 3.10.1 og 3.10.2 gjeldende.10 Godtgjørelse for bevegelige hellig- og høytidsdagera) For arbeid på hellig- og høytidsdager betales lønn + 100 %(som for overtid bestemt) + tilsvarende godtgjørelse som forhellig- og høytidsdager i henhold til arbeidsplan.b) Ved fri i oppholdsperioden betales godtgjørelse for hellig- oghøytidsdager i henhold til arbeidsplan.c) I friperioden betales godtgjørelse for hellig- og høytidsdagerfor 7,5 timer.Teknologi- og dataoverenskomstenEksempel på arbeidsplan:Arbeidsplanen er en innarbeidingsordning med 12 dager på og 9dager av. Arbeidsstyrken vil bli delt opp i tre lag og arbeidstidenblir som følger inkl. 1/2 times matpause:Lag 1 Lag 2 Lag 3Mandag kl. 07.00 - 18.00 avspasering kl. 10.00 - 18.00Tirsdag kl. 07.00 - 18.00 avspasering kl. 07.00 - 18.00Onsdag kl. 07.00 - 18.00 avspasering kl. 07.00 - 18.00Torsdag kl. 07.00 - 18.00 avspasering kl. 07.00 - 18.00Fredag kl. 07.00 - 18.00 avspasering kl. 07.00 - 18.00Lørdag fri fri kl. 07.00 - 18.00Søndag fri fri friMandag avspasering kl. 10.00 - 18.00 kl. 07.00 - 18.00Tirsdag avspasering kl. 07.00 - 18.00 kl. 07.00 - 18.00Onsdag avspasering kl. 07.00 - 18.00 kl. 07.00 - 18.00Torsdag avspasering kl. 07.00 - 18.00 kl. 07.00 - 18.00Fredag avspasering kl. 07.00 - 18.00 kl. 07.00 - 18.00Lørdag fri kl. 07.00 - 18.00 friSøndag fri fri friMandag kl. 10.00 - 18.00 kl. 07.00 - 18.00 avspaseringTirsdag kl. 07.00 - 18.00 kl. 07.00 - 18.00 avspaseringOnsdag kl. 07.00 - 18.00 kl. 07.00 - 18.00 avspaseringTorsdag kl. 07.00 - 18.00 kl. 07.00 - 18.00 avspaseringFredag kl. 07.00 - 18.00 kl. 07.00 - 18.00 avspaseringLørdag kl. 07.00 - 18.00 fri friSøndag fri fri friTotalt 112,5 timer 112,5 timer 112,5 timer117


BILAG 4Rammeavtale for innarbeidingsordninger på land med dagligarbeidstid ut over 10,5 timer med/uten søndagsarbeidTeknologi- og dataoverenskomstenRammeavtalen er inngått mellom Fellesforbundet og Norsk Industri fortariffperioden 2010-2012 i henhold til arbeidsmiljøloven (aml) § 10-12(4). Partene skal ved tariffrevisjonene avtale om rammeavtalen skal videreføresfor neste tariffperiode.1 OmfangDenne avtale regulerer innarbeidingsordninger for personell medovernatting utenfor hjemmet og er basert på gjennomsnittsberegningav den ukentlige arbeidstiden med daglig effektiv arbeidstid ut over10,5 timer. Ordningen kan i særlige påkomne tilfeller også gjøresgjeldende for andre arbeidstakere. Dette skal klart fremgå av søknaden.Ved behov for bruk av ordningen for arbeidstakere som ikkefremgår av søknaden forutsettes egen søknad og godkjenning.Det forutsettes at ordningen kun gjøres gjeldende for store anlegg/driftssteder og er avgrenset i tid.For øvrig vises til Verkstedoverenskomsten.På grunnlag av lokal enighetsprotokoll sender bedriften søknad tilFellesforbundet som gir sin innstilling til LO. Den lokale protokollenskal følge søknaden. Når bedriften har mottatt melding fra Fellesforbundetom at ordningen er godkjent kan den iverksettes.Norsk Industri skal på forespørsel til Fellsforbundet få fremlagt oversikterover søknader og resultater av Fellesforbundet og LOs saksbehandling.2 Krav til HMS og velferdInnarbeidingsordningene må ivareta hensynet til HMS og ansattesfamiliesituasjon og velferd, samt bedriftens produktivitet og prosjektgjennomføring.118


BILAG 4Bedriften plikter å sørge for at de ufravikelige krav som oppstilles iaml § 10-2 (1), (2) og (4) samt § 10-11 (7) ved nattarbeid, er ivaretatti den enkelte arbeidstidsordning. Hvordan dette er ivaretatt, skalfremgå av lokal avtale.Arbeidsgiver som benytter arbeidstidsordninger etter denne avtaleskal som hovedregel ikke pålegge arbeidstakere å arbeide i friperioden.Eksempel på avvik fra hovedregelen er sporadiske reiseoppdrag,og for innarbeiding av manglende tid i henhold til status.Reise til/fra anlegget skal fortrinnsvis foregå på oppstart- og avslutningsdagi arbeidstidsordninger etter denne avtale.Teknologi- og dataoverenskomsten3 ArbeidstidDenne avtalen omfatter ordninger med arbeid på søndager og helligoghøytidsdager og ordninger uten arbeid på slike dager.Det kan benyttes inntil 12 timers arbeidsdag.For dager med effektiv arbeidstid utover 10,5 timer skal det væreminst en time pause hvorav 30 minutter inngår i arbeidstiden. Betalttid blir da 11,5 timer ved 12 timers arbeidsdag.Det kan benyttes inntil 15 påfølgende dager hvorav maksimalt 14 arbeidsdagerkan være på 12 timer.Der det foreligger et velbegrunnet behov, kan ordninger med to fridageri oppholdsperioden benyttes. Der andre ordninger ikke er valgtskal det fremkomme av søknaden.Det skal fortrinnsvis arbeides dag. Arbeidstiden legges fortrinnsvismellom kl. 07.00 og kl. 19.00. Det er ikke anledning til å legge arbeidstidenutenfor tidsrammen kl. 06.00 og kl. 20.00.Overtid skal, som hovedregel, ikke benyttes i forbindelse med slikerotasjonsordninger. Ved behov for overtid i særlige tilfeller, skal dettekun skje etter avtale med tillitsvalgt.119


BILAG 4Der hvor det godkjennes nattarbeid legges arbeidstiden fortrinnsvismellom kl. 19.00 og kl. 07.00 med kompensasjon etter lokal avtaleog/eller overenskomsten. For øvrig vises det til Arbeidsmiljøloven§ 10-11 om bruk av nattarbeid.Teknologi- og dataoverenskomstenArbeidstidsordninger etter denne avtale skal ikke fortrenge lokalt ansatteog arbeidstidsbestemmelser som følger av Verkstedoverenskomstenog Arbeidsmiljøloven.4 Inngåelse av lokale avtalerInformasjon og drøftelser om arbeidsoppdrag og evt. bruk av arbeidstidsordningeretter denne avtale skal tas opp med de tillitsvalgtei henhold til Hovedavtalens § 9-3.Forhandlinger om arbeidstidsordninger skal tas med utgangspunkt ihvilke arbeidstidsordninger som kan være mulige/aktuelle i det enkeltetilfellet. Det skal ved inngåelse av lokal avtale legges vekt påHMS og hensynet til de ansattes familieliv og velferd samt bedriftensproduktivitet og prosjektgjennomføring.For øvrig vises til Verkstedsoverenskomstens § 10.4.1 ”Arbeid ioppdragsperioden” tredje ledd.5 GodkjenningDen enkelte arbeidstidsordnings varighet skal knyttes til prosjektetseller oppdragets lengde, dog begrenset til maksimalt 1 år av gangen.Det kan kreves evaluering av HMS og velferdsmessige erfaringersom ledd i Fellesforbundets behandling av søknad om forlengelse.Dersom en av de lokale parter krever det, og evaluering foreligger,skal evaluering medfølge søknaden om forlengelse. Fellesforbundetskal normalt anbefale forlengelse med mindre ordningen er urimeligbelastende.120


BILAG 46 Lokal oppsigelseDe tillitsvalgte/hovedverneombudet kan med 1 måneds varsel kreveendring, eller si opp ordningen, dersom de mener at den er urimeligbelastende. Før slikt krav fremsettes kan det kreves evaluering avHMS og velferdsmessige erfaringer.Dersom bedriften er uenig i kravet kan den, uten ugrunnet opphold,bringe saken inn til Fellesforbundet for vurdering. Norsk Industri kanbe om organisasjonsmessig møte med Fellesforbundet om saken dersombedriften ønsker det. Oppsigelsen utstår til Fellesforbundet harkonkludert i saken.Teknologi- og dataoverenskomstenOppsigelsestiden iht. dette punktet angår ikke den oppsigelsestid LObenytter i sin godkjenning i forhold til evt. brudd på godkjenningsvilkårene.7 Elementer til bruk for fremme av fritidsløsninger (manglendeinnarbeiding)For å sikre berørte arbeidstakere mest mulig sammenhengende fritidsløsningerfor å ivareta deres familiære og velferdsmessige behovog å få hensiktsmessige arbeidstidsordninger, kan følgende leggesinn i arbeidstidsordningen som kollektiv avtale:a) Ferie skal gjennomføres i medhold av ferieloven. Det kan benyttesferie i hver rotasjon for å oppnå sammenhengende fritidsløsninger.Det er imidlertid ikke anledning til å forskuttere ferie frapåfølgende ferieår til bruk i rotasjoner etter denne rammeavtalen.Arbeidstakere som ikke har ferie å benytte, skal ikke bliskadelidende (få redusert sin stilling/lønn).b) Som del av denne rammeavtalen gis en særskilt kompensasjon på15 minutter per arbeidsdag i arbeidstidsordninger/rotasjoner medeffektiv arbeidstid utover 10,5 timer som legges som plusstid i avregningen.Evt. mertid som genereres i avregningen som følge avdette er ment som bidrag til at ordninger lettere kan gå i balanse ihver rotasjon, og skal ikke håndteres som mertid etter reglene omavregning i pkt. 8 nedenfor.121


BILAG 4Teknologi- og dataoverenskomstenI tillegg kan bl.a. følgende individuelt avtalte løsninger benyttes:c) Arbeidstakere som, istedenfor å benytte ferie jf. p. 7 a, ønsker åinnarbeide evt. minustid som oppstår som følge av ordningensmanglende timer i arbeidsperioden, kan gis anledning til dette etternærmere avtale med arbeidsgiver. Slik innarbeiding må ikkeskje i konflikt med amls HMS-krav.d) Det er adgang til å inngå avtale med den enkelte arbeidstaker omavspasering av manglende timer tilsvarende godtgjøringen for bevegeligehellig- og høytidsdager, ved at dette tas med i avregningen.Dette gjelder overtidsgodtgjørelsen i pkt. 9 a) og godtgjørelsefor høytids- og helligdager som faller i friperioden underpkt. 9 c).e) Mertid samt kursing og opplæring som legges i friperioden, kanetter avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker brukes for avregningav evt. skyldig tid.8 Avregning for ordninger i henhold til denne rammeavtalenArbeidstidsordninger etter denne avtale skal fortrinnsvis gå opp, evt.med bruk av de virkemidler som ligger under punkt 7. Ansatte skalvære sikret sin stillingsbrøk og lønn.Ved avregning av arbeidstid for personell som arbeider på forskjelligelandanlegg og/eller faste driftsteder som har gjennomsnittsberegningav arbeidstiden, gjøres prinsippene for avregning i overenskomstensbilag 1 pkt 3.10.1, 3.10.2 og 3.10.3 gjeldende.Eventuell minustid i ordninger etter denne avtale som kan overførestil neste avregningsperiode begrenses til 37,5 timer per år. Alt utover37,5 timer minustid strykes ved årlig avregning uten tap av lønn.Dersom arbeidstaker må slutte grunnet sykdom, ulykke eller bliroppsagt av arbeidsgiver på grunn av arbeidsgivers forhold, strykesevt. minustid uten tap av lønn og eventuell mertid utbetales som forovertid bestemt.Ved oppsigelse fra arbeidstaker skal det foretas sluttavregning i forholdtil rotasjoner i henhold til denne avtalen. Det kan gjøres fradrag122


BILAG 4for inntil 37,5 timer minustid. Alt ut over dette strykes uten trekk ilønn. En eventuell mertid som ikke er avtalt brukt på annen måte utbetalessom for overtid bestemt. Oppgjør skjer på første ordinærelønningsdag.Etter sporadiske reiseoppdrag skal arbeidstaker ha opplyst status.Eventuell minustid som er opparbeidet etter pkt. 7 c) (individuell avtaleom innarbeiding), og som ikke er innarbeidet ved avregningstidspunktet,kommer i tillegg til den minustid som er nevnt i dennebestemmelsens andre, femte og sjuende ledd.Teknologi- og dataoverenskomsten9 Godtgjørelse for bevegelige hellig- og høytidsdagera) For arbeid på hellig- og høytidsdager betales lønn + 100 % (somfor overtid bestemt) + tilsvarende godtgjørelse som for hellig- oghøytidsdager i henhold til arbeidsplan.b) Ved fri i oppholdsperioden betales godtgjørelse for hellig- oghøytidsdager i henhold til arbeidsplan.c) I friperioden betales godtgjørelse for hellig- og høytidsdager for7,5 timer.10 VentetidDersom uforutsette hendelser forårsaker at arbeidet ikke kan påbegynnestil avtalt tid, betales tapte arbeidstimer med den enkelte bedriftsavtalte timelønn for prosjektet.Dersom uforutsette hendelser knyttet til reisen (transportforsinkelsermv.) gjør at planlagt hjemreise ikke kan gjennomføres, betales ventetidmed timelønn, første dag fra 3 timer etter planlagt avreise, maksimumbetalt tid 7,5 timer ventetid. Neste dag betales medgått tidinntil 7,5 timer per døgn.123


NEXANSOVERENSKOMSTENInnholdSideKap. I Overenskomstens omfang ......................................................... 127§ 1.1 Virkeområdet .............................................................................. 127§ 1.2 Fagopplæring .............................................................................. 127§ 1.3 Opplæring ................................................................................... 127§ 1.4 Likestilling mellom menn og kvinner ......................................... 129§ 1.5 Eldre arbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt helse ............. 130§ 1.6 Etniske minoriteter ...................................................................... 130Kap. II Arbeidstiden .............................................................................. 131§ 2.1 Ordinær dagarbeidstid ................................................................. 131§ 2.2 Overtidsarbeid ............................................................................. 132§ 2.3 Skiftarbeidstid ............................................................................. 133§ 2.4 Korte velferdspermisjoner........................................................... 134§ 2.5 Ferie ............................................................................................ 136Kap. III Lønnsfastsettelse ....................................................................... 136§ 3.1 Generelt ....................................................................................... 136§ 3.2 Minste timefortjeneste ................................................................ 136§ 3.3 Lønnsbestemmelser for lærlinger og unge arbeidere .................. 137§ 3.4 Statistikk ..................................................................................... 140§ 3.5 Bas, førstemann, midlertidig arbeidsleder................................... 140Kap. IV Lønnssystemer ........................................................................... 140§ 4.1 Lønnsbestemmelser generelt ....................................................... 140§ 4.2 Tidlønn/fastlønn .......................................................................... 143§ 4.3 Bonussystem ............................................................................... 143Kap. V Spesielle lønnsbestemmelser ..................................................... 144§ 5.1 Godtgjøring for helligdager og l. og l7. mai og andre avtaltefridager ........................................................................................ 144Kap. VI Overtids-, skift- og andre tillegg .............................................. 144§ 6.1 Overtidstillegg ............................................................................ 144§ 6.2 Overtidsgrunnlaget ...................................................................... 145§ 6.3 Skifttillegg .................................................................................. 146§ 6.4 Smussig arbeid - arbeidstøy ........................................................ 147Nexans--overenskomsten125


Nexans--overenskomstenKap. VII Arbeid utenfor bedriften .......................................................... 147§ 7.1 Generelle bestemmelser .............................................................. 147§ 7.2 Oppdrag utenfor bedriften .......................................................... 148§ 7.3 Reiser til utlandet ........................................................................ 149§ 7.4 Permittering/alternativt arbeid .................................................... 149Kap. VIII Andre bestemmelser ................................................................. 149§ 8.1 Verne- og miljøarbeid ................................................................. 149§ 8.2 Partenes gjensidige plikter .......................................................... 153Kap. IX Varighet, oppsigelse og bilag ................................................... 154§ 9.1 Varighet oppsigelse .................................................................... 154§ 9.2 Reguleringsbestemmelser for 2. avtaleår .................................... 154§ 9.3 Bilag til overenskomsten ............................................................ 154Bilag 1 Tariffavtale for arbeid offshore .................................................. 155Bilag 2 Innleie av arbeidstakere og utsetting av arbeid m.m. .................. 168Bilag 3 Rammeavtale om arbeidstidsordning for store anlegg ................ 172Bilag 4 Rammeavtale for innarbeidingsordninger på land med dagligarbeidstid ut over 10,5 timer med/uten søndagsarbeid ............... 174126


Kap. IOverenskomstens omfang§ 1.1 VirkeområdetDenne overenskomst kan gjøres gjeldende på bedrifter innenNexans-konsernet etter krav fra LO og Fellesforbundet på denene side og NHO og Norsk Industri (NI) på den annen side.§ 1.2 Fagopplæring1.2.1 Vilkår for anerkjennelse som fagarbeider er bestått fagprøve isamsvar med Opplæringslova, enten etter utstått læretid på kontrakt,eller praksis i samsvar med lovens § 3-5.1.2.2 Lærlinger og ikke-lærlinger skal være fritatt for utgifter i forbindelsemed prøveavleggelsen.§ 1.3 Opplæring1.3.1 Fagopplæring, etterutdanning og videreutdanning skjer i samsvarmed Opplæringslova, og de bestemmelser som til enhvertid blir gitt i henhold til disse lover og til Hovedavtalens bestemmelser.Nexans--overenskomsten1.3.2 Den enkelte arbeidstaker har rett til å få dokumentert sin realkompetanse.1.3.3 Verkstedindustriens fremtidige konkurranseevne vil bl.a. væreavhengig av tilpasning til ny teknologi og tilgang på fagarbeidereog annen kvalifisert arbeidskraft.Med sikte på at arbeidstakerne som omfattes av Nexansoverenskomstenskal kunne kvalifiseres til de nye arbeidsoppgavenesom utviklingen fører med seg og skal kunne oppfylle dekrav som i fremtiden vil bli stilt til dem, er partene enige om:1.3.3.1 at det er av stor betydning å øke interessen og mulighetene forfagutdanning samt å legge forholdene til rette slik at bedriftersom har forutsetning for det, i større utstrekning tar inn lærlinger,127


1.3.3.2 at det mellom bedriften og tillitsvalgte drøftes behovet for inntakav lærlinger,1.3.3.3 i fellesskap å arbeide for en kontinuerlig oppdatering av fagopplæring,slik at denne til enhver tid er mest mulig i samsvar medindustriens behov,1.3.3.4 å arbeide for at ordningen med å kunne avlegge fagprøve etter §3-5 i Opplæringslova opprettholdes også i fremtiden,Nexans--overenskomsten1.3.3.5 at "Faglig råd for teknikk og industriell produksjon" søker å utarbeideopplæringstilbud for ajourføring av fagarbeidernes kvalifikasjonersom endrede arbeidskrav, arbeidsforhold og ny teknologim.v. vil kreve,1.3.3.6 at ved innføring av ny teknologi skal berørte arbeidstakere gisnødvendig opplæring. Opplæringens karakter og omfang skaldrøftes mellom partene i det enkelte tilfellet, jf. kap. V i TilleggsavtaleIV til Hovedavtalen. Opplæring innenfor den enkeltearbeidstakers ordinære arbeidstid skal skje uten tap av fortjeneste,1.3.3.7 at videreutdanning er en oppgave for ulike utdanningsinstitusjoner,bedrifter og de enkelte arbeidstakere. Partene vil søke å påvirkemyndighetene slik at tilbud om videre utdanning kan gisså vel i arbeidstiden som i fritiden avhengig av lokale forhold,1.3.3.8 at bedriften og tillitsvalgte drøfter generelle opplæringsspørsmålmed tanke på å øke de ansattes kompetanse-nivå.1.3.4 NI og Fellesforbundet vil anbefale at de lokale parter tilpassersin arbeidsorganisasjon og sine bedriftsinterne avtaler med tankepå de krav ny teknologi vil medføre.1.3.5 Partene er enige om at bedriftens opplæringsplaner skal vurderesi allerede etablerte samarbeidsorganer, så som BU, DU ellerAU, minst en gang årlig, eller på annen egnet måte partene lokaltmåtte bli enige om.128


§ 1.4 Likestilling mellom menn og kvinnerI forbindelse med tariffrevisjonen 2010 er partene enige om enfelleserklaring om likestilling mellom kjønnene, jf. Fellesbilag9, pkt. 3.1.1.4.1 Partene er enige om både sentralt og lokalt å fortsette arbeidetmed å tilrettelegge forholdene, slik at kvinner og menn gis likemuligheter til å ta del i de forskjellige arbeidsoppgaver innenforoverenskomstens område.1.4.2 Bedriftene skal i sin personalpolitikk ivareta likestillingsperspektivetved ansettelser, forfremmelser og kompetansegivendeetter- og videreutdanning.Protokolltilførsel:Partene på den enkelte bedrift skal i løpet av avtaleperioden foretanødvendig gjennomgang av sine lokale avtaler for å sikre atdisse er i samsvar med likestillingslovens bestemmelser.Nexans--overenskomsten1.4.3 I tariffperioden bør de lokale parter drøfte forhold omkring likestillingog likelønn med henblikk på å opprette en bedriftstilpassetlikestillingsavtale. Formålet med en slik avtale skal være åoppnå at alle arbeidstakere - uansett kjønn - gis samme mulighettil arbeid og faglig utvikling, og likestilles med hensyn til ansettelse,lønn, opplæring og avansement samt videre å bidra til atflere kvinner vil finne seg en arbeidsplass innenfor overenskomstensområde.I forbindelse med eventuell opprettelse av likestillingsavtale ogsom grunnlag for likestillingsarbeid i bedriftene, vil NI og Fellesforbundetbl.a. peke på at:- Likestilling er et lederansvar.- Likestilling mellom kjønnene omfatter mer enn lønnsspørsmål.- Likestilling gjelder også holdninger og normer, og krever sterkmedvirkning fra de tillitsvalgte.- Likestillingsarbeidet bør drøftes og følges opp i etablerte samarbeidsforai bedriften.129


§ 1.5 Eldre arbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt helse1.5.1 Fellesforbundet og NI er enige om både sentralt og lokalt å arbeidefor at det legges til rette for en personalpolitikk slik at eldrearbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt helse, kan fortsetteå arbeide frem til ordinær pensjonsalder.Nexans--overenskomsten1.5.2 Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift diskuterer arbeidssituasjonenfor eldre arbeidstakere og arbeidstakere mednedsatt helse. Det bør særlig tas hensyn til at tunge løft, skift,overtid, reiseoppdrag og særlig smussig arbeid kan medføre belastningersom kan være spesielt uheldige for disse arbeidstakere.Av denne grunn bør eldre arbeidstakere og arbeidstakeremed nedsatt helse så vidt mulig, ut fra en leges vurdering elleretter eget ønske, kunne fritas for slike arbeidsoppgaver.1.5.3 For eldre arbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt helse kandet inngås individuelle avtaler om arbeidsoppgaver, hvilepauser,hjemme-/fjernarbeid, deltidsarbeid m.v. mellom den enkelte ansatteog bedriften.Til forhandlingsprotokollen:Enkelte eldre arbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt helseblir i forbindelse med innskrenkninger og bedriftsnedleggelsergående flere år uten et reelt arbeidstilbud. Fellesforbundet og NIer enige om at det er viktig å kunne gi også disse arbeidstakerneet tilbud.Offentlig medvirkning er nødvendig for å få flere av de eldrearbeidsledige i arbeid. Partene vil derfor foreslå at man sammenmed myndighetene vurderer tiltak som kan være aktuelle for åfremme sysselsettingen blant eldre arbeidstakere.§ 1.6 Etniske minoriteter1.6.1 Partene er enige om at det både sentralt og lokalt må arbeidesfor å tilrettelegge forholdene slik at etniske minoriteter i størregrad velger å ta arbeid innenfor verkstedsindustrien. På dennebakgrunn bør derfor partene lokalt diskutere bedriftsaktuelle130


problemstillinger knyttet til rekruttering av minoritetsgrupper,som for eksempel praktisk tilrettelegging og holdningsspørsmål.Kap. IIArbeidstiden§ 2.1 Ordinær dagarbeidstid2.1.1 Ved fastsettelse av arbeids- og hviletid skal det forhandles medarbeidernes tillitsvalgte. For øvrig vises til Fellesbilag 7.2.1.2 Ordinær arbeidstidDen ordinære arbeidstid skal gjennomsnittlig ikke overstige37,5 timer pr. uke. Den daglige arbeidstid legges i tiden mellomkl. 06.00 og kl. l7.00 de 5 første virkedager i uken.Det samme gjelder dager før helligdager som ikke faller på lørdag,unntatt jul- og nyttårsaften, da arbeidet er innstilt som følgeav lokale avtaler om inneklemte arbeidsdager og ferieavvikling.Nexans--overenskomstenPartene peker på at det av hensyn til en effektiv utnyttelse avproduksjonsutstyr vil være av stor betydning å praktisere fleksiblearbeidstidsordninger herunder hvilepauser. Det anbefalesderfor at det på de enkelte bedrifter treffes avtale om slike ordningerinnenfor tidsrommet kl. 06.00 til kl. l8.00.2.1.3 Der partene lokalt er enige om det, kan det som en forsøksordningiverksettes . bedriftstilpassede ordninger som går ut overoverenskomstens bestemmelser for så vidt gjelder arbeidstid oggodtgjørelser for dette. Slike ordninger skal forelegges forbundog landsforening til godkjennelse.2.1.4 Det er adgang til å gjennomsnittsberegne arbeidstiden etter reglenei Arbeidsmiljølovens § 10-5. Tariffavtalens parter kan bidratil at slike avtaler etableres.131


2.1.5 Det kan foreligge individuelle behov for avvikende arbeidstidsordninger,fritidsønsker m.v. Slike ordninger avtales med denenkelte eller de tillitsvalgte, for eksempel i form av gjennomsnittsberegnetarbeidstid eller time kontoordning. Individuelleavtaler står tilbake for avtaler inngått med de tillitsvalgte.2.1.6 Fleksibel arbeidstidPartene på den enkelte bedrift kan avtale fleksibel arbeidstid foralle ansatte eller grupper av ansatte. I avtalen må det fremgåhvilke arbeidstakere som omfattes av avtalen.Nexans--overenskomstenAvtalen må videre inneholde bestemmelser om rammetid, kjernetidog glidetid. Med hensyn til den daglige arbeidstids lengdeog overtidsarbeid, vises til arbeidsmiljølovens og overenskomstensbestemmelser.2.1.7 Prinsippene for deltidsarbeid fastsettes i skriftlig avtale mellompartene på bedriften.Ved deltidsarbeid utover 5 ½ time på den enkelte dag (jf. arbeidsmiljøloven§ 10-9) skal det fastsettes en hvilepause.Ovenstående er ikke til hinder for tidvis endrede arbeidstidsordningerved behov og etter avtale med den enkelte deltidsansatte.§ 2.2 Overtidsarbeid2.2.1 Overtidsarbeid kan anvendes i den utstrekning som gjeldendelov hjemler (jf. arbeidsmiljøloven § 10-6). Overtidsarbeid børinnskrenkes til det minst mulige, og i særdeleshet ikke overdrivesav, eller overfor, den enkelte arbeidstaker.Før overtid ved permittering iverksettes, skal dette, om mulig,drøftes mellom partene på bedriften.2.2.1.1 Tillitsvalgte skal ha adgang til å se overtidslister for innleid arbeidskraftsom er underlagt bedriftens styring og ledelse, jf.overenskomstens bilag 2.132


2.2.2 Som overtidsarbeid regnes alt arbeid utenfor den ordinære arbeidstidfor vedkommende arbeidstaker ved den enkelte bedrift,med fradrag av den tid som er gått med til å spise og hvile.2.2.3 Ved lokal enighet, kan partene id en enkelte bedrift inngå avtaleom avspasering av opparbeidet overtid. Overtidstillegg skal utbetales.Avtalen skal inneholde bestemmelser om når og hvordan avspaseringskal foretas.§ 2.3 Skiftarbeidstid2.3.1 Det skal være adgang til å anvende 2- og 3-skiftarbeid (jf. arbeidsmiljøloven§§ 10-11 og 10-12).2.3.2 Arbeidstiden på 2-skift skal ikke overstige gjennomsnittlig 36,5timer pr. uke.2.3.3 Arbeidstiden på 3-skift skal ikke overstige gjennomsnittlig 35,5timer pr. uke (33,6 timer pr. uke for helkontinuerlig 3-skift).Nexans--overenskomsten2.3.4 Skiftarbeid blir å utføre i de tidsrom det er nødvendig og i denutstrekning loven hjemler adgang til det. Bedriftens ledelse skalså vidt mulig legge produksjonen slik an at det blir jevn beskjeftigelsefor arbeiderne. Skiftarbeid skal som regel igangsettes vedukens begynnelse (mandag) og så vidt mulig med 48 timers varsel.2.3.5 Hvis en arbeidstaker ved overgang fra dagarbeid til skift får korterearbeidstid regnet over en skiftsyklus, skal det gis kompensasjonfor manglende timer. Det samme gjelder ved overgangfra skiftarbeid til dagarbeid.2.3.6 Ved fastsettelse av skiftplan skal det forhandles med arbeidstakernestillitsvalgte.133


2.3.7 Ved igangsetting av skift skal det på forhånd konfereres med arbeidstakernestillitsvalgte. Fra konferansen skal det settes oppreferat.2.3.8 Skiftene i en 2-skiftordning forutsettes å veksle hver uke mellomformiddag og ettermiddag. Skiftene i en 3-skiftordning forutsetteså veksle hver uke i kombinasjoner av formiddagsskift,ettermiddagsskift og nattskift.Hvor produksjonsmessige forhold tilsier det, kan bedrifteniverksette andre ordninger. Det samme gjelder når partene påbedriften er enige om det.Nexans--overenskomsten2.3.9 Varsel om endring av arbeidstiden skal gis i så god tid som mulig.2.3.10 Ved offshorearbeid vises til offshoreavtalen mellom NI ogFellesforbundet (overenskomstens bilag 1).2.3.11 Dersom det oppstår individuelle medisinske problemer for arbeidstakeresom går på skift, vil disse søkes løst i et samarbeidmed vedkommende tillitsvalgt, helseavdelingen (herunder ogsåattføringsutvalget) og personalavdelingen.§ 2.4 Korte velferdspermisjoner2.4.1 I tilslutning til Riksmeklingsmannens forslag av l972 vedrørendelikestilling mellom arbeidere og funksjonærer når det gjelderkorte velferdspermisjoner, er det ved bedriften inngått avtale omslike permisjoner. Det vises til stedlig avtale og gjeldende permisjonsinstrukssom er lik for alle ansatte.134Denne avtalen omfatter følgende tilfeller av velferdspermisjoner:− Sykdom i hjemmet− Inngåelse av ekteskap− Dødsfall i familien− Flytting


− Eksamen og eksamensforberedelser− Behandling av lege, tannlege etc.− Behandling av fysioterapeut og kiropraktor når trygden girstønad til behandlingen− Ved utførelse av offentlige verv− Permisjoner for enkelte timer− Blodgiving− Deltakelse i egne barns konfirmasjon− Resten av dagen når arbeidstaker må forlate arbeidsstedetgrunnet sykdom− Permisjon til å følge barn første gang det begynner i barnehage,og første gang det begynner på skolen.− Permisjon når foreldre blir innkalt til konferansetime i grunnskole,og denne ikke kan legges utenfor arbeidstiden. Slikpermisjon gis for inntil to timer.− Permisjon for oppmøte på sesjon.− Kvinner som ammer barn har rett til den fritid hun av dengrunn trenger, og minst en halv time to ganger daglig, ellerhun kan kreve arbeidstiden redusert med inntil en time pr. dag.Betaling for dette er begrenset til maksimalt 1 time om dagen,og opphører når barnet fyller 1 år.Nexans--overenskomstenMed korte velferdspermisjoner etter ovenstående regler menespermisjoner for nødvendig tid, inntil 1 dags varighet, betalt medordinær lønn.2.4.2 Ektefelle/samboer stiller på lik linje etter denne avtalen.Med samboer menes person som har hatt samme bopel som denansatte i minst 2 år, og har vært registrert i Folkeregisteret påsamme bopel som den ansatte i samme tidsrom.Det kan inngås avtaler mellom de lokale parter som omfatterandre typer velferdspermisjoner i stedet for de som er nevnt idenne overenskomst.135


Oppstår det tvil med hensyn til praktiseringen av ordningen, kandette tas opp med personalavdelingen og/eller organisasjonene.§ 2.5 FerieFerie gis i samsvar med ferieloven. For avtalefestet ferie, se Fellesbilag7.Kap. IIILønnsfastsettelseNexans--overenskomsten§ 3.1 Generelt3.1.1 Lønnsgruppe og lønnssatsene framgår av de stedlige avtaler.3.1.2 Fra og med 1. april 2010 heves alle timefortjenester med kr 1,00per time. For 2-skiftarbeidere som har 36,5 timers uke hevestimefortjenesten med kr 1,03 per time. For 3-skiftarbeidere somhar 35,5 timers uke heves timefortjenesten med kr 1,06, og for3-skiftarbeidere med 33,6 timers uke med kr 1,12 per time.Partene på den enkelte bedrift kan avtale at timefortjenesten hevesmed den prosent som kr. 1,00 utgjør av gjennomsnittligtimefortjeneste for voksne arbeidere ved den enkelte bedrift i4. kvartal 2009. Hvis partene er enige, kan grupperinger av ansattelegges til grunn for omreguleringer av fortjenestetillegget.Ved beregningen skal det tas hensyn til generelle tillegg sommåtte være gitt på bedriften, og som ikke har gitt seg utslag påstatistikkens fortjenestetall for 4. kvartal 2009.Lønnsforhøyelsene gjøres ikke gjeldende for arbeidstakere somer sluttet i bedriften før forslagets vedtakelse. Det foretas ikkeomregning og etterbetaling av overtidstillegg, skifttillegg m.v.for arbeid utført før vedtakelsen.§ 3.2 Minste timefortjenesteBedriften forplikter seg til ikke å ansette noen arbeidere på ringerevilkår enn det som er fastsatt i overenskomsten.136


§ 3.3 Lønnsbestemmelser for lærlinger og unge arbeidere3.3.1 Henvises til at lærlinger etter "gammel ordning" fortsatt lønnesetter gammel skala i STK-overenskomsten 96/983.3.1.1 Bedriften skal påmelde lærlinger til den pliktige skoleundervisningog gi lærlingene nødvendig fri til denne uten tap av arbeidsinntekt.3.3.1.2 Voksne arbeidstakere med minimum 2 års erfaring som lærling ibedriften, gis et tillegg på et ansiennitetstrinn som fagarbeider ihenhold til stedlig lønnsskala. Det forutsettes at den teoretiskedel av fagopplæringen er gjennomført og fagprøve avlagt oggodkjent.3.3.2 Lærlinger etter Reform `94Hovedmodellen for yrkes- og fagopplæring har 2 års opplæringi videregående skole (GK og VG1), pluss 2 års læretid i bedriftmed 50% opplæringstid og 50% verdiskapingstid.Nexans--overenskomstenLærlingenes fortjeneste utgjør en prosentandel av ordinær lønnfor nyutdannede fagarbeidere i bedriften. Dette inkluderer eventuellbonus som er en del av fagarbeidernes timefortjeneste.1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. halvårSkole 30 40 50 80 prosent3.3.2.1 Lærlinger i fag som har 3 års opplæring i videregående skole(GK, VG1 og VG2) pluss 1 års læretid i bedrift følger følgendelønnsskala:7. 8. halvår50 80 prosent3.3.2.2 Lærlinger i fag som har 3 års opplæring i videregående skole(GK, VG1 og VG2) pluss 1,5 års læretid i bedrift, følger følgendelønnsskala:7. 8. 9. halvår40 50 80 prosent137


3.3.2.3 For lærlinger som ikke har GK og VG1 i videregående skole etterReform '94, gjelder følgende bestemmelser:For hele lærlingperioden utbetales til sammen ett års lønn fornyutdannet fagarbeider. Partene lokalt avtaler fordelingen overperioden.Bedriften skal påmelde lærlinger til den pliktige skoleundervisning.Nexans--overenskomsten3.3.2.4 Lærling, teknisk allmennfag (TAF-lærlinger)For den tiden lærlingen er utplassert i bedrift de to første årene,betales 30 % av nyutdannet fagarbeider. De to siste årene betaleslønn for verdiskapningstiden, slik at de samlet over alle 4årene opparbeider en samlet lønn tilsvarende en årslønn for nyutdannetfagarbeider.Retningsgivende tabell:1 2 3 4 halvår55 55 70 75 prosent3.3.2.5 Overtid for lærlinger, TAF-lærlinger og lærekandidater som erfylt 18 år betales minst som for laveste trinn for voksne arbeiderei bedriftenes lønnssystemer.3.3.2.6 Ansatte som inngår lærekontrakt med bedriften beholder sinlønn. For ansatte fagarbeidere som inngår lærekontrakt med bedriftenavtales lønnen lokalt.3.3.2.7 Arbeidsgiver dekker lønn ved prøveavleggelse og ved den teoretiskedel av fagprøven for lærlinger. Arbeidsgiver er ikke forpliktettil å dekke lønn mer enn en gang innen samme fag.3.3.2.8 Partene er enige om at ovennevnte lønnsbestemmelser knyttet tilReform `94, benyttes under forutsetning av at statens støtte tillærlingordningen blir slik som forutsatt under innføringen av reformen.138


Til forhandlingsprotokollen:NI og Fellesforbundet er enige om at det er viktig å sikre rekrutteringav lærlinger til teknologiindustrien. NI og Fellesforbundetanmoder derfor de lokale parter om å vurdere behov for tiltaksom øker mobilitet og tilgang av lærlinger.På denne bakgrunn anbefaler NI og Fellesforbundet de lokaleparter å drøfte aktuelle ordninger som: støtte til læremateriell,støtte til oppholdsutgifter, og støtte til reise- og flytteutgifter.Fellesforbundet og NI retter en felles henvendelse til KUF om ålikebehandle lærlinger og elever i den videregående skole mhtskyssgodtgjøring.For lærlinger som ikke består ordinær fagprøve, kan ny fagprøveavlegges etter Opplæringslova § 19. Partene anmoder bedrifteneom å inngå slik frivillig avtale mellom lærebedrift og lærlingom forlenget læretid, slik at ny prøve kan avlegges.Nexans--overenskomsten3.3.3 Unge arbeidstakereUnge arbeidstakeres lønnssatser skal utgjøre en prosentandel avbegynnerlønn for første (laveste) lønnsgruppe etter fylte år:15 15 1 / 2 16 16 1 / 2 17 17 1 / 2 år53 56 61 70 80 90 prosentDersom bedriften tar imot utplasserte elever fra ungdomsskoler,videregårende skoler eller AMO, skal opplegget for utplasseringpå forhånd drøftes med de tillitsvalgte.3.3.4 Elever som er midlertidig fritatt for skoleplikt skal ved arbeidved bedriften betales etter skala for unge arbeidere.Elever som har valgt arbeid som valgfag eller er i utplasseringsuke,skal ved arbeid ved bedriften utenfor den ordinære skoletidog på dager det ikke er skole betales etter skala for unge arbeidere.Jf. for øvrig arbeidsmiljøloven § 11-1. Skoleelever underl5 år betales etter l5-årssats for unge arbeidere.139


§ 3.4 StatistikkBedriften fører lønnsstatistikk som skiller mellom de enkeltegrupper. Statistikken sendes bedriftsklubbene hvert kvartal.Partene er enige om at det statistikkunderlag som er ønsket utifra avtale mellom LO, NHO, eventuelt også NI og Fellesforbundet,stilles til disposisjon for disse. Dette underlaget gjøresogså tilgjengelig for lokale fagforeninger som omfattes av denneoverenskomst.Nexans--overenskomstenI tillegg er partene enige om eventuelt å stille ytterligere statistikktil disposisjon for dette overenskomstområdet etter nærmereavtale mellom partene lokalt.§ 3.5 Bas, førstemann, midlertidig arbeidslederArbeidstaker som utnevnes til bas eller førstemann eller fungerermidlertidig som arbeidsleder, skal utbetales et tillegg i lønn.Nærmere retningslinjer, og tilleggets størrelse, fastlegges i lokalavtale.Kap. IVLønnssystemer§ 4.1 Lønnsbestemmelser generelt4.1.1 Forskjellige typer av lønnssystemer som tidlønn/fastlønn og bonussystemerskal kunne avtales.For øvrig henvises til felleserklæringen om lønnssystemer inngåttmellom NHO og LO:Organisasjonene understreker betydningen av et aktivt arbeid forøkt produktivitet og lønnsomhet på den enkelte bedrift. Dette ernødvendig for å styrke bedriftenes konkurranseevne og muliggjøreinvesteringer som sikrer bedriftene på lengre sikt.Partene i arbeidslivet vil derfor arbeide for at lokal lønnsfastsettelsei fremtiden knyttes til påviselige ytelses- og/eller resultatforbedringerbasert på lønnssystem utviklet i et samarbeid på bedriften.140


4.1.2 Avtaler om lønnssystemer kan, dersom ikke annet er avtalt, siesopp med 1 - en - måneds varsel. Det forutsettes at partene påbedriften har ført forhandlinger før oppsigelse finner sted.Dersom en av partene krever organisasjonenes medvirkning tilutforming av lønnssystem eller for å få avklart fortolkningsspørsmålvedrørende tariffavtale, skal slikt møte avholdes utenugrunnet opphold. Det samme gjelder hvis organisasjonene blirenige om å avholde et organisasjonsmessig møte for å drøftespørsmålet om lønnsregulering. Oppsigelsen utstår inntil sliktforhandlingsmøte er avholdt.4.1.3 Den enkeltes lønnsplassering skal foretas på grunnlag av dyktighet,kompetanse, praksis, ansvar og jobbinnhold. Lønnsplasseringenforetas på basis av stedlig avtale.4.1.3.1 Avtjent førstegangstjeneste i Forsvaret og pålagt tjeneste somsivilarbeider godskrives som lønnsansiennitet.Nexans--overenskomstenArbeidstakere som har permisjon fra arbeidet for å utføre tilsvarendetjeneste, gis lønnsansiennitet på samme måte.Arbeidstaker som har permisjon i forbindelse med svangerskap/fødselog adopsjon, opparbeider lønnsansiennitet i inntil ettår, såfremt arbeidstaker oppebærer rett til fødselspenger elleradopsjonspenger etter folketrygdloven § 14-4 og § 14-14.4.1.3.2 Partene er enige om at menn og kvinner etter Nexansoverenskomstensbestemmelser under ellers like forhold skal vurdereslikt, så vel fortjenestemessig som faglig. Ved lokale lønnsforhandlingerskal derfor partene gjennomgå både menns og kvinnerslønnsforhold, og vurdere årsakene til eventuelle lønnsforskjeller.4.1.4 En gang i hvert avtaleår skal det foretas en vurdering og eventuellregulering av fortjenestenivået. Tidspunktet for vurderingenskal være fastlagt i lokal avtale. Partene kan i forbindelse medden årlige vurdering avtale at et eventuelt tillegg skal oppdelesslik at en del av tillegget blir utbetalt senere i avtaleåret. Grunn-141


laget for vurderingen skal være bedriftens økonomi, produktivitet,framtidsutsikter, konkurranseevne og den aktuelle arbeidskraftsituasjon.Ekstern lønnsstatistikk, andre bedrifters lønnsnivåeller lønnsutvikling skal ikke kunne påberopes som grunnlagfor regulering ut over det som framgår av foregående setning.Ved vurderingen skal det tas hensyn til eventuelle tariffmessigetillegg gitt siden forrige vurdering.Bedriften skal i forbindelse med de lokale lønnsforhandlingeneogså foreta en lønnsvurdering av arbeidstakere som er fraværendepå grunn av foreldrepermisjon.Nexans--overenskomsten4.1.4.1 NI og Fellesforbundet anbefaler at partene på den enkelte bedriftvurderer om arbeidstakere med spesielle kvalifikasjoner ellerkunnskaper ut over det som normalt kreves av fag-, spesialoghjelpearbeidere, skal gis en høyere fortjeneste.4.1.4.2 Ved den lokale lønnsreguleringen bør også den etablerte lønnsdifferensieringenmellom fag-, spesial- og hjelpearbeidere vurderes.Fagarbeider med fagbrev som kreves for arbeidet, lønnes somfagarbeider.4.1.5 NI og Fellesforbundet vil påpeke at det er av avgjørende betydningat det arbeides for forbedring av den enkelte bedrifts totaleproduktivitet. Dette må gjøres ved en kontinuerlig forbedringvedrørende maskiner og utstyr, lokaler og arbeidsplasser, råmaterialerog halvfabrikata, metoder og prosesser, planlegging ogarbeidsorganisasjon samt andre tiltak som fremmer et godt arbeidsmiljøog en rasjonell og effektiv produksjon.Det må også arbeides for en effektiv utnyttelse av maskiner ogutstyr, og av arbeidstiden. Det er nødvendig at partene til enhvertid samarbeider om dette, og erkjenner et felles ansvar for enpositiv utvikling.142


§ 4.2 Tidlønn/fastlønn4.2.1 Den faste lønnsandel fastsettes som årslønn. Det regnes l950 timerpr. årsverk (l732 timer ved helkontinuerlig skiftarbeid).4.2.2 Forskjellige tidlønnssystemer/fastlønnssystemer skal kunne anvendesfor deler av Nexans-konsernet. Tidlønnssystemer/ fastlønnssystemerskal avtales skriftlig.§ 4.3 Bonussystem4.3.1 Bonussystemer består av en fast lønnsandel og en mindre bevegeligandel, felles for hele bedriften, avdelingen eller grupper.4.3.2 Forskjellige former for bonussystemer kan anvendes. Bonussystemerskal avtales skriftlig.4.3.3 Den faste lønnsandel behandles i henhold til bestemmelsene itidlønn/fastlønn.4.3.4 Den bevegelige lønnsandel gjøres avhengig av bedriftens, eventueltgruppers, produksjonsresultat. Også andre kriterier skalkunne avtales. Det avtales retningslinjer for beregning av dennedel, men målekriterier som skadefrekvens og sykefravær børunngås.Nexans--overenskomsten4.3.5 Ved bonussystemer er arbeidstakerne garantert lønnssystemetsfaste del.4.3.6 Andre arbeidstakerkategorier kan etter avtale delta i bonussystemer.4.3.7 Partene anbefaler at det opprettes produktivitetsavtaler på bedriftermed bonussystem.Protokolltilførsel til § 4.3Partene er enige om å drøfte opprettelsen av bonusavtaler sombør omfatte alle ansatte innen de enkelte måleområder.143


Kap. VSpesielle lønnsbestemmelser§ 5.1 Godtgjøring for helligdager og l. og l7. mai og andre avtaltefridager5.1.1 Tapt arbeidstid på skjærtorsdag, langfredag, 2. påskedag, Kristihimmelfartsdag, 2. pinsedag, l. og 2. juledag, nyttårsdag, l. ogl7. mai og avtalte fridager betales med normallønn.5.1.2 Ved skiftarbeid som avkortes dagen før Kristi himmelfartsdag,betales for full arbeidstid (dag med normalt skifttillegg etterkl. l8.00).Nexans--overenskomstenOvenstående gjelder under forutsetning av at arbeidsforholdet erav minst 30 dagers varighet.5.1.3 Ved helkontinuerlig skiftarbeid mellom kl. l4.00 dager før helligdagerog kl. 22.00 siste helligdagsaften betales et tillegg pål00% av ordinær lønn i stedet for vanlig skifttillegg. Denne ordninggjelder også fra lørdag kl. l4.00 til søndag kl. 22.00.Kap. VIOvertids-, skift- og andre tillegg§ 6.1 Overtidstillegg6.1.1 Vanlig overtidsarbeid de 5 første virkedager i uken betales med50 % tillegg etter endt ordinær arbeidstid. Etter kl. 2l.00 betalesl00 % tillegg.Arbeidstakere som møter til pålagt overtidsarbeid som ikkekommer umiddelbart før eller etter ordinær arbeidstid, skal betalesfor 2 timer ekstra i tillegg til den faktisk innstemplede tid.Dette gjelder ikke ved overtidsarbeid som ut ifra driftsmessigeforhold kan utføres i tilknytning til den ordinære arbeidstid.6.1.2 Ved forskjøvet arbeidstid gjelder bestemmelsene i pkt. 6.l.l.144


6.1.3 Arbeid som er pålagt på lørdager, avtalte fridager og dager førhelligdager etter endt ordinær arbeidstid/skiftplan, og pålagt arbeidpå søndager, l. og l7. mai og helligdager inntil ordinær arbeidstids/skiftplansbegynnelse betales med l00% innstemplettid.6.1.4 Skiftarbeider som arbeider overtid før eller etter skiftet skal haordinær overtidsprosent i tillegg til skifttillegg for sitt skift.6.1.5 Forpleining/matpenger for overtidVed overtidsarbeid de fem første virkedager i uken som varerminst 2 timer, sørger bedriften for gratis middag eller annenforpleining.Ved overtidsarbeid som vil vare over 5 timer, sørger bedriftenfor ytterligere forpleining. Dersom forpleining ikke kan besørgesfordi overtiden er tilsagt på kort varsel vil matpenger bli utbetaltmed kr. 74,- for overtidsarbeid etter minst 2 timer og vedover 5 timer.Nexans--overenskomstenVed overtidsarbeid tilsagt på en lørdag, søndag, helligdag, l. ogl7. mai og andre avtalte fridager, og som vil vare over 5½ time,skal bedriften besørge en gratis forpleining. Varer overtidsarbeidetpå ovennevnte dager over 8 timer, skal bedriften besørgeen gratis forpleining i tillegg.Dersom forpleining ikke kan besørges, vil matpenger bli utbetaltmed kr. 74,- for minst 5½ time, og med nye kr. 74,- ved over 8timer.§ 6.2 OvertidsgrunnlagetVedrørende beregningsgrunnlag for overtid henvises til stedligeavtaler.145


§ 6.3 Skifttillegg6.3.1 For 2-skiftarbeid (36,5 timer per uke) betales følgende tilleggper time:- 1. skift: inntil lørdag kl. 14.00: Intet- 2. skift: kr 15,25- For skiftarbeid etter kl. 14.00på dager før søn- og helligdager: kr 32,58- Fra kl. 14.00 på jul-, nyttårs-,påske- og pinseaften: kr 46,72Nexans--overenskomstenEnhver time utover kl. 24.00 betales med tillegg som for3. skift.6.3.2 For 3-skiftarbeid (35,5 timer per uke) betales følgende tilleggper time:- 1. skift: inntil lørdag kl. 14.00: Intet- 2. skift: kr 15,72- 3. skift: kr 23,39- For skiftarbeid etter kl. 14.00på dager før søn- og helligdager: kr 33,53- Fra kl. 14.00 på jul-, nyttårs-,påske- og pinseaften: kr 48,036.3.3 Overgang normaltid/skiftarbeidVed overgang fra normaltid til skiftarbeid og omvendt, likesåforandring av skiftrytmen, betales for de resterende arbeidsdageri uken (inntil fem arbeidsdager) som for overtid bestemt. I dennesammenheng kan det lokalt avtales andre ordninger.6.3.4 Skiftarbeider som mister skift foran høytidsdager på grunn avoverenskomsten, stedlige avtaler og arbeidstidsbestemmelsene iarbeidsmiljøloven, skal ha godtgjørelse for disse skift som foren helligdag. Hvis det tapes en del av skiftet på disse dager, skalgodtgjørelsen være forholdsvis etter den tid de taper, jf. § 5.1.146


6.3.5 For produksjonsarbeid som utføres på deltid betales et deltidstillegg(minimum satsen for overenskomstens 2. skifttillegg) frakl. 15.30, eventuelt fra det tidspunkt partene lokalt blir enigeom.§ 6.4 Smussig arbeid - arbeidstøyVed arbeidsoperasjoner hvor det ofte forekommer og må påregnesarbeid av mer smussig art, forutsettes tatt hensyn til ved arbeidsvurderingenog at arbeidsoperasjonen dermed er plassert ilønnsgruppe som gir lønnsmessig dekning for dette.Hvordan en skal forholde seg ved særlig smussig arbeid av mersporadisk og uforutsett karakter og som det derfor ikke er tatthensyn til under arbeidsvurderingen, vil bli tatt hånd om i stedligeavtaler. Hvis det i denne forbindelse ikke oppnås enighet,vises til Hovedavtalens kap. II.6.4.1.1 SmussBedriften vil i forbindelse med de årlige "lønns- og trekkoppgaver"sørge for at den som har mottatt smussgodtgjøring fårdet underlag han/hun trenger for sin selvangivelse. Det vil blisørget for at tariffmessige reguleringer av smussgodtgjøringenskal slå ut både i godtgjøringen for sporadisk smuss og i den delsom ligger i den faste lønnen.Nexans--overenskomsten6.4.2 ArbeidstøyBedriften holder nødvendig arbeidstøy og vareklær. Nær-mereretningslinjer for utlevering, vask m.v. avtales på den enkeltebedrift. Arbeidstøyet skal være bedriftens eiendom. Utlevert antistatiskarbeidstøy o.l. skal benyttes.Kap. VIIArbeid utenfor bedriften§ 7.1 Generelle bestemmelserDette kapittel omfatter alle arbeidstakere som blir satt til oppdragutenfor bedriften, dog ikke arbeidstakere som blir inntatt på147


oppdragstedet. Disse omfattes for øvrig av bestemmelsene ioverenskomsten.§ 7.2 Oppdrag utenfor bedriften7.2.1 Reise til og fra oppdragstedet.7.2.1.1 Den tid som etter forholdene i hvert enkelt tilfelle trengs til åforberede reisen, betales med timefortjenesten. På samme måtebetales timefortjenesten for 4 timer etter hjemkomsten, når fraværethar vart mer enn 8 døgn. Har fraværet vart over 4 uker betalesfor l dag (7,5 timer).Nexans--overenskomsten7.2.1.2 Billettutgifter godkjennes etter regning for båt (1. kl.), tog(2. kl.) og fly.7.2.1.3 Når soveplass ikke kan skaffes, betales all reisetid med samlettimefortjeneste. Med soveplass betales for den reisetid som fallerinnenfor den ordinære arbeidstid og inntil kl. 20.00.148Arbeidstiden skal rettes etter de stedlige forhold, men beregnessom fastsatt i Kap. II.7.2.1.4 For reiser ved de store høytider, jul, påske og pinse, fra kl. l3.00jul-, påske- og pinseaften til siste helligdagsaften kl. 22.00, skaldet betales l00 % tillegg til timefortjenesten.7.2.2 For arbeidstiden beregnes 20 % tillegg til timefortjenesten nårarbeidsstedet er så langt borte at arbeideren ikke kan ha nattkvarteri sitt hjem. For øvrig beregnes overtids- og skifttilleggsom angitt i Kap. VI.7.2.3 Bedriften skal skaffe tilfredsstillende husvære. Retningslinjerfor innlosjering og retningslinjer for spise-, vaske- og skifteromsamt sanitære forhold på arbeidsstedet skal avtales mellom partene.Retningslinjer skal være i samsvar med Arbeidstilsynets forskrifternr. 39l.


Innen 15.5.2002 skal innkvarteringsstandard i brakker være enkeltrommed dusj og toalett på hvert rom.Til forhandlingsprotokollen:Fellesforbundet vil rette en henvendelse til myndighetene for åfå utarbeidet en forskrift for brakker som innkvartering.7.2.4 Kostgodtgjøring under reise-, kost- og losjigodtgjøring på arbeidsstedetbetales etter regning eller etter nærmere avtale (likhetmellom arbeidere og funksjonærer).7.2.5 HjemreiseOppdrag av en måneds varighet i Norge berettiger til en gratishjemreise. Deretter gis fri hjemreise en gang pr. 3. uke, heri inkluderthjemreise i forbindelse med jul og påske og ved den enkeltesfastsatte ferie. Hjemreise skal tilpasses den driftsmessigesituasjon og avtales i hvert enkelt tilfelle med driftslederen.§ 7.3 Reiser til utlandetFor reiser til utlandet treffes avtale i hvert enkelt tilfelle.Nexans--overenskomsten§ 7.4 Permittering/alternativt arbeidArbeidstakere ved de forskjellige Nexansavdelinger som pågrunn av sysselsettingsvanskeligheter kan risikere permitteringog/eller alternativt arbeid ved andre Nexansavdelinger. I sliketilfeller gjelder ikke bestemmelsene i pkt. 7.2.2., første setning.Kap. VIIIAndre bestemmelser§ 8.1 Verne- og miljøarbeid8.1.1 Målsetting for arbeidetGjennom et systematisk arbeid med fysiske og psykiske miljøfaktorerskal bedriften søke å fjerne helsefarlige arbeidsplasser.Dette skal skje ved å forandre betingelsene på selve arbeidsplassen,dvs. å fjerne årsaken til helserisikoen gjennom tekniske ogadministrative tiltak. Der dette ikke kan skje umiddelbart skal149


alle mulige foranstaltninger benyttes for å avverge den helsefarligevirkningen av arbeidet.8.1.1.1 Ansatte som av helsemessige grunner ikke lenger kan fylle sinnåværende stilling, skal som hovedregel bli tilbudt et rimelig ogreelt alternativt arbeid ved bedriften.8.1.2 Organisering av arbeidetDet er opprettet et sentralt arbeidsmiljøutvalg (AMU) ved bedriften.Nexans--overenskomsten8.1.2.1 I tråd med desentraliseringsprosessen er divisjonsutvalg/avdelingsutvalgetablert som lokale AMU. Sentralt og lokaleAMU skal være sammensatt i henhold til bestemmelsene i arbeidsmiljølovenog forskrifter om verneombud og arbeidsmiljøutvalg.Det er et mål å engasjere samtlige ansatte i miljøarbeidet. For åoppnå dette, fungerer samarbeidsorganene i divisjoner og avdelingerogså som lokale AMU.8.1.2.2 Mandat1. AMU skal bidra til at det drives et systematisk miljøarbeid idet enkelte område. Det enkelte AMU er et styrende og besluttendeorgan i miljøspørsmål.1502. En forutsetning for at det enkelte AMU skal kunne bidra til åtilrettelegge det best mulige arbeidsmiljø, er at det i god tidfår seg forelagt planer om utvidelse, forandringer eller investeringeri maskiner, utstyr, nye arbeidsopplegg etc.Detaljer om sammensetning, organisering etc. er regulert i stedligeavtaler.8.1.3 Akutte problemer som måtte oppstå, bør umiddelbart søkes løstpå bedriften i samsvar med tariffavtale, lov og forskrifter. Omnødvendig tas kontakt med Arbeidstilsynet eller andre offentligeorganer.


8.1.4 Med sikte på å motvirke helsefare og forebygge skader kan detforuten bruk av verneutstyr også være aktuelt å ta opp til drøftelsemellom partene på bedriften innføring av spesielle tekniskehjelpemidler, jobbrotasjon eller andre organisatoriske tiltak(herunder ekstra hvilepause) (jf. arbeidsmiljøloven § 7-2 (5)).8.1.5 VerneutstyrBedriften skal holde nødvendig verneutstyr etter behov. Nærmereretningslinjer utarbeides på bedriften.8.1.5.1 Bedriftens arbeidsmiljøutvalg kan fremme eventuelle forslag ompåbud om bruken av verneutstyr, herunder personlig verneutstyr- (jf. arbeidsmiljøloven § 3-2 (2)). Personlig verneutstyr og vernefottøy,der det er nødvendig skal tildeles arbeidstakerne etterbehov. Utlevert verneutstyr skal benyttes.8.1.6 Partene er enige om betydningen av en effektiv yrkesmessig attføringbasert på bedriftsinterne tiltak av ulik art.Nexans--overenskomstenAttføringsarbeidet har som hovedmål at alle som ønsker det børfå mulighet til å gjøre en arbeidsinnsats i samsvar med sine forutsetninger,og fortrinnsvis i det vanlige arbeidet.I bedrifter som har opprettet arbeidsmiljøutvalg, skal utvalgetsamordne alt attføringsarbeid på bedriften, med mindre parteneblir enige om en annen ordning. Det forutsettes at man på denenkelte bedrift avtaler nærmere retningslinjer for dette arbeid.Arbeidsmiljøutvalget vurderer tiltak med sikte på at yrkeshemmedearbeidstakere skal kunne beholde eller få et arbeid som erhøvelig for vedkommende. Mulighetene for arbeid utenfor bedriftenvil også kunne komme på tale, såfremt dette bedre vil tilfredsstillearbeidstakernes behov. Arbeidstakernes egne ønskerbør tillegges vekt i slike tilfeller.Som ledd i bedriftens attføringsopplegg og i de tilfeller det foreliggeren medisinsk vurdering fra lege/bedrifts-lege, kan spørsmåletom kombinasjon av tilpasset arbeidstid og trygd for den151


yrkeshemmede inngå i bedritens samlede vurdering av aktuelletiltak for vedkommende. (jf. aml §§ 4-1 (4) og 4-6)8.1.7 Bestemmelsene i arbeidsmiljøloven har bl.a. som målsetting atdet skal tas hensyn til den enkelte arbeidstakers forutsetninger.Dette innebærer at bedriften så langt det er mulig legger forholdeneslik til rette at yrkeshemmede også kan arbeide der. Dettefremgår bl.a. av arbeidsmiljøloven §§ 4-1 (4) og 4-6.Nexans--overenskomstenArbeidsmiljølovens målsetting er å gi arbeidstakerne:- full trygghet mot skadevirkninger- trygge tilsettingsforhold- meningsfylt arbeidssituasjon• Arbeidstakerne skal selv medvirke til dette spesielt gjennombestemmelsene i lovens § 2-3• Arbeidsgiver skal sørge for dette spesielt gjennom bestemmelsenei lovens §§ 2-1, 3-1, 3-2, 4, 10-2 (1), 10-11 (7), 11-4(1), 18-6 (3) (4)• Verne- og helsepersonell skal bistå partene.152Partene innser at det ut over et forebyggende miljøarbeid vilvære ansatte som har behov for attføring.Med sikte på å stimulere til økt attføringsvirksomhet har myndigheteneetablert ulike økonomiske støtteordninger.Arbeidsmiljøutvalget vil sørge for hensiktsmessig materiell medsikte på rettledning til partene på den enkelte bedrift i forbindelsemed organisering og gjennomføring av bedriftsintern attføring.8.1.8 Partene er innforstått med at høy alder og nedsatt helse er forholdsom det i dag blir lagt vekt på og tatt hensyn til i arbeidsmiljølovenog som partene vil legge vekt på i den enkelte bedrift.Videre er partene klar over at tunge løft, skift, overtid, reiseoppdragog særlig smussig arbeid kan medføre belastninger som


kan være spesielt uheldige for disse arbeidstakere. Av dennegrunn bør eldre arbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt helse,så vidt mulig ut fra en leges vurdering eller etter eget ønske,kunne fritas for dette.Partene har ut over det som er nevnt i denne paragraf, oppretteten mønsteravtale om bedriftsintern attføring mellom bedriftsledelsen,de ansatte og stedlige arbeidsformidling.8.1.9 Avtalefestet forsikringsordning for yrkesskader og yrkessykdommerFor alle arbeidstakere som omfattes av denne avtale, har bedriftentegnet forsikring som på objektivt grunnlag dekker yrkesskaderog yrkessykdommer i henhold til gjeldende lovbestemmelser.8.1.10 Bedriften har innført internkontroll, og det er derfor behov for atde som daglig er ansvarlig for et systematisk miljøarbeid (ledere,hovedverneombud, verneombud samt medlemmer i AMU)får nødvendig opplæring for å oppfylle de krav internkontrollstiller.Nexans--overenskomsten8.1.11 Der overflytting er mulig, har gravide arbeidstakere krav påoverflytting til annet arbeid i bedriften under graviditet dersomarbeidet kan være skadelig for fosteret eller arbeidstakeren. Slikoverflytting skal om mulig også skje dersom graviditeten vanskeliggjørarbeidet. Ved midlertidig overflytting til annet arbeidskal lønnen ikke reduseres.§ 8.2 Partenes gjensidige plikter8.2.1. KontingenttrekkDet vises til Hovedavtalen § 11-3.153


Kap. IXVarighet, oppsigelse og bilag§ 9.1 Varighet oppsigelseDenne overenskomst trer i kraft pr. 1. april 2010 og gjelder til31. mars 2012 og videre 1 - ett - år om gangen dersom den ikkeav en av partene blir sagt opp skriftlig med 2 - to - månedersvarsel.Nexans--overenskomsten§ 9.2 Reguleringsbestemmelser for 2. avtaleårFør utløpet av 1. avtaleår skal det opptas forhandlinger mellomNHO og LO eller det organ LO bemyndiger om eventuellelønnsreguleringer for 2. avtaleår. Partene er enige om at forhandlingeneskal føres på grunnlag av den økonomiske situasjonpå forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår samt prisoglønnsutviklingen i 1. avtaleår.Endringene i tariffavtalene for 2. avtaleår tas stilling til i LOsrepresentantskap eller det organ LO bemyndiger og NHOs hovedstyre.Hvis partene ikke blir enige, kan den organisasjon somhar fremsatt krav innen 14 - fjorten - dager etter forhandlingenesavslutning, si opp de enkelte tariffavtaler med 14 - fjorten - dagersvarsel (dog ikke til utløp før 1. april 2011).§ 9.3 Bilag til overenskomstenSom egne bilag til denne overenskomst følger:Bilag 1 Tariffavtale for arbeid offshoreBilag 2 Innleie av arbeidstakere og utsetting av arbeid m.m.Bilag 3 Rammeavtale om arbeidstidsordning for store anleggBilag 4 Rammeavtale om arbeidstidsordning på land med dagligarbeidstid ut over 10,5 timer med/uten søndagsarbeid154


BILAG 1Tariffavtale for arbeid offshore1. DefinisjonerMed offshore menes innretning som er plassert på olje-/gassfelti rom sjø.Med innretning forstås en konstruksjon plassert ute i havet forleting etter og drift/produksjon av olje- og gass.Med arbeidsperiode menes det tidsrom (vanligvis 12 timer) somarbeidstakeren er i arbeid for arbeidsgiveren i løpet av ett døgn.Med hvileperiode menes tidsrommet (vanligvis 12 timer) mellomto arbeidsperioder.Med oppholdsperiode menes det tidsrom arbeidstakeren oppholderseg i sammenheng på innretninger som faller inn underforskriftens virkeområde.Nexans--overenskomstenFriperiode er tiden mellom oppholdsperiodene.Flotell er en frittliggende innretning for overnatting, opphold/verkstedvirksomhet.Flotellet er tilknyttet hovedinnretningenmed gangbru eller helikopterforbindelse.Med shuttling menes transport i oppholdsperioden mellom fasteog/eller flytende innretninger.Merknad:Hvis enkelte oppdrag unntaksvis skulle kreve nattekvarter iland, henvises til 2.2, første setning, under hensyntagen til definisjonenav avtalens virkeområde i 2.12. Virkeområde2.1 Denne avtale gjelder for arbeidsoppdrag på faste og mobile innretningeri forbindelse med petroleumsvirksomheten på den del155


BILAG 1av kontinentalsokkelen som er undergitt norsk statshøyhet, derdet ikke er adgang til nattekvarter eller daglig fritid i land.2.2 Tariffspørsmål som reiser seg i forbindelse med uforutsette situasjoner,skal i det enkelte tilfellet søkes løst av partene i fellesskap.Er spørsmålet av generell art skal organisasjonene orienteresmed sikte på eventuelt å avtalefeste spørsmålet.2.3 Partene er enige om å holde hverandre gjensidig orientert omnye lover og forskrifter som får innflytelse på arbeidsforholdeneinnen petroleumsvirksomheten på den del av kontinentalsokkelensom er undergitt norsk statshøyhet.Nexans--overenskomsten2.4 Avtalen skal i prinsippet gjelde alle typer oppdrag, men partenekan treffe særskilt avtale for arbeid av kortere varighet enn envanlig oppholdsperiode på 14 dager med tilhørende avspasering.Protokolltilførsel:Ved tariffrevisjonen 2002 diskuterte partene den praksis som eretablert med hensyn til uspesifiserte oppholdsperioder, som foreksempel 1 til 14 dager. Partene er enige om at denne praksismed hensyn til uspesifiserte turer, når det ikke er mulig å fastsetteoppholdsperiodens lengde, ligger innenfor bilagets §§ 2.4og 3.2 sine bestemmelser når det før avreise er avtalt med arbeidstaker.3. Arbeidstid, overtid m.v.3.1 ArbeidstidArbeidsordningen bygger på den til enhver tid gjeldende tariffavtaleog forskrifter for arbeid offshore.Den alminnelige arbeidstid skal ikke overstige 12 timer i døgnet.Den ukentlige arbeidstid skal ikke overstige 33,6 timer igjennomsnitt over et tidsrom på høyst 12 måneder.156


BILAG 13.2 OppholdsperiodeOppholdsperiodens lengde avtales mellom arbeidstakerne vedderes tillitsvalgte og arbeidsgiver. Normal rotasjonsordning baserespå 14-21-14-28, jf. Rammeforskriften (FOR 2010-02-12nr. 158).Der hvor de lokale parter mener det er hensiktsmessig/ praktiskmulig kan det avtales 14-28-rotasjon.Arbeidstakere som arbeider 14-28-rotasjon skal ikke pålegges åinnarbeide manglende timer, men utlønnes i henhold til laveretimetall/årstimetall som følger av 14-28-rotasjon. Bedriften skal,så langt praktisk mulig, tilrettelegge slik at arbeidstakere somønsker å innarbeide manglende tid, i henhold til sin stilling, fårmulighet til dette. Partene lokalt kan avtale andre elementer tilinndekning av manglende timer.3.3 OvertidArbeidet tid utover 12 timer i døgnet er å betrakte som overtid.Den samlede arbeidstid inkl. overtid skal ikke overstige 16 timeri døgnet. Den samlede overtid offshore skal ikke overstige 200timer i kalenderåret, jf. Rammeforskriften (FOR 2010-02-12nr. 158).Nexans--overenskomstenBruken av overtid skal begrenses til det minst mulige og søkesfordelt blant arbeidstakerne. Overtid skal søkes lagt i direkte tilknytningtil arbeidsperioden.3.4 HvilepauserHvilepausen skal være minst 30 minutter dersom arbeidstiden er8 timer i døgnet, og 60 minutter dersom arbeidstiden er 12 timer.Tiden regnes fra en ankommer spisesalen til en forlater denne.Eventuell gang-, skifte- og vasketid kommer i tillegg. Hvilepausenskal medregnes i arbeidstiden.157


BILAG 1Merknad:Når oppdragsgiver i kontraktsform krever det, kan partene lokaltavtale oppdeling av hvilepausen i samsvar med forskriftene.3.5 Arbeid utover oppholdsperiodeDersom uforutsette hendinger gjør at mannskapsbytte ikke kangjennomføres til avtalt tid, må de ansatte være forberedt på åfortsette arbeidet. Hvis partene i det enkelte tilfelle ikke blirenige om at arbeidstiden utover normal oppholdsperiode skalbetales med overtidsgodtgjørelse, (100 %), skal avspasering finnested.Nexans--overenskomsten(I de tilfeller der man etter avtale velger å kompensere den opparbeidedeavspaseringstid med overtidstillegg, skal overtidstilleggetberegnes av det beregningsgrunnlag, jf. Nexansoverenskomstens§ 6.2, som gjelder på det tidspunkt etterbetalingskjer.)3.6 Arbeidsfri periodeDet skal være en arbeidsfri periode på minst 8 timer i sammenhengmellom to arbeidsperioder med adgang til kvalifisert hvile.3.7 ArbeidsplanVedrørende arbeidsplan vises til Rammeforskriften(FOR 2010-02-12 nr. 158) og arbeidsmiljølovens § 10-3.3.8 Endring av arbeidsperiodeVarsel om endring av arbeidsperiode skal gis den enkelte så tidligsom mulig.Det forutsettes at det skal være dagarbeidsperiode med mindrevedkommende får beskjed om nattarbeidsperiode før avreise frahjemsted.Ved endring fra dag- til nattarbeidsperiode (eller omvendt) betales100 % tillegg (timefortjeneste) for inntil 36 timer, minimum24 timer. Disse timer registreres ikke som overtid.158


BILAG 1Godtgjørelsen betales ikke hvis arbeidstakeren før avreise frahjemsted er varslet om endringen, og heller ikke ved tilbakeføringtil opprinnelig planlagt arbeidsperiode.Tapte arbeidstimer som følge av overføringer skal kompenseresmed offshorelønn.3.9 Forskjøvet arbeidstidForskjøvet arbeidstid utenfor den fastlagte arbeidstidsordningfor den enkelte arbeidstaker, betales med overtidsgodtgjøring(100 %).3.10.1 Avregning av arbeidstiden for personell som arbeider offshore,og vekselvis arbeider offshore, på landanlegg og ved faste driftstederder arbeidstiden er gjennomsnittsberegnetDen enkeltes totale arbeidstid skal avregnes der all arbeidet tidoffshore, på landanlegg og ved faste driftsteder skal inngå i dentotale arbeidstid og gjøres opp minimum en gang per 12 måneder.Årlig avregningstidspunkt avtales lokalt.Nexans--overenskomstenI perioden for avregning legges til grunn at den enkelte har startetmed en oppholdsperiode offshore eller en arbeidsperiode påland og avsluttet med en fullført avspaseringsperiode.All arbeidet tid utover tariffestet tid skal avspaseres. Hvis dissetimer ikke er påbegynt avspasert ved avregningstidspunktet utbetalesdisse timer som for overtid bestemt. Partene lokalt kanavtale at den enkelte etter eget ønske kan overføre inntil 200 timerfor avspasering på et senere tidspunkt.3.10.2 Modell for avregning av arbeidstidAlle arbeidede timer utenom overtid/ekstra tid som allerede eroppgjort og betalt i henhold til overenskomsten omregnes til37,5 timer per uke jf. pkt 2.2.5.Perioder med ferie og fravær skal det tas hensyn til i avregningen.Ved beregning av korrekt mertid skal det legges til grunn atfravær ikke skal innarbeides.159


BILAG 13.10.3 AvregningDe lokale parter kan avtale praktiske løsninger slik at bedriftenkan benytte det samme avregningstidspunktet for alle arbeidstakerne,herunder overføring av minus/plusstid for dette formålet.3.10.4 DisposisjonstilleggArbeidstakere som arbeider etter pkt. 3.2 andre ledd (14-28-rotasjon),og stiller sin arbeidskraft til disposisjon for innarbeidingav manglende tid, betales inntil 30 timer lønn per år (3,5 timerper oppholdsperiode). Dette disposisjonstillegget kommer i tilleggtil manglende tid som er innarbeidet.Nexans--overenskomsten4. Reisebetingelser - Mønstring4.1 Reise - ventetid - reiseutgifterReisetid og ventetid fra bopel til boliginnretning godtgjøresikke. Det samme gjelder tilbakereise og tiltredelse og fratredelsefra prosjektet. Partene på bedriften drøfter hensiktsmessige reiseordninger,men NI og Fellesforbundet forutsetter at etablertereiseopplegg ikke blir endret til ugunst for de ansatte.Dersom bedriftens opplegg forårsaker at arbeidstakeren taperarbeidstimer, skal disse timer kompenseres med timefortjeneste+ offshoretillegg.Reiseutgifter dekkes etter regning. Det kan avtales andre ordningermht. reiseutgifter på den enkelte bedrift.Denne bestemmelse trer i stedet for eventuelle lokale avtaler,med virkning fra og med bedriftens lokale forhandlingsdato1992.4.2 Diett under reiseDiettpenger under reise betales etter regning. Det er også adgangtil å treffe avtale om et fast beløp. Jf. Nexansoverenskomstenskap. VII.160


BILAG 14.3 Ventetid på land på utreisebase (helikopterbase e.l.)Dersom uforutsette hendinger etter ankomst på helikopterbasee.l. forårsaker at arbeidet offshore ikke kan påbegynnes til avtalttid, betales tapte arbeidstimer med timefortjeneste (max. 12 timerper døgn) + 11,61 % + en kompensasjon per time tilsvarendeoffshoretillegget. Arbeidstakeren kan i slike tilfeller anvisesarbeid i land.4.4 Avbrudd, kansellering av offshoreperiodeDersom arbeidsgiveren på grunn av uforutsette hendinger måkansellere eller avbryte offshoreperioden, skal de ansatte, oghvis mulig også de tillitsvalgte, varsles så tidlig som mulig. Deansatte kan, etter at nødvendig avspasering er avtalt, tilvises annetarbeid. Retningslinjer for avspasering avtales mellom bedriftsledelsenog arbeidstakernes tillitsvalgte.4.5 Ventetid offshoreDersom uforutsette hendinger gjør at planlagt avreise fra plattformikke kan gjennomføres, betales ventetid offshore etter endtoppholdsperiode med individuell timelønn. (80% av timefortjeneste,eksklusive alle tillegg.) Ventetid betales for inntil 12 timerper døgn (arbeidsperiode).Nexans--overenskomstenDersom den ansatte blir satt i arbeid, reduseres antall timer medventetid tilsvarende.4.6 Hvile før arbeidet påbegynnesReise for tiltredelse av oppholdsperiode må legges slik opp atarbeidstakeren gis mulighet til nødvendig hvile før arbeidet påbegynnes.Inntil forskrifter foreligger, må dette i det enkelte tilfelletvurderes av partene lokalt. Normalt skal arbeidstid + reisetidikke overstige sammenhengende 16 timer.4.7 ShuttlingShuttling utenfor arbeidstiden og tilhørende ventetid skal ikkeregnes som arbeidet tid, og tiden som medgår skal ikke registreressom overtid. Medgått tid kompenseres med timefortjeneste +offshoretillegg, minimum 1/2 time.161


BILAG 1Når arbeidstakere som bor i eget boligkvarter adskilt fra arbeidsstedet,blir sittende fast på grunn av stopp i shuttling e.l.,vil dette bli kompensert som for arbeid offshore for max 12 timerper døgn. Arbeidstakerne er forpliktet til å påta seg tilvistarbeid i ventetiden.4.8 MønstringMønstringssted er på innretningen hvor det skal arbeides.Mønstringstidspunktet kan variere for den enkelte arbeidstakerog skal på forhånd være avtalt.Nexans--overenskomsten5. Ferie og feriepengerFeriens lengde og feriepenger gis i samsvar med Ferieloven. Foravtalefestet ferie, se Fellesbilag 7.Hvis ikke annet er avtalt lokalt, skal følgende gjelde:- Arbeidstakeren skal være fritatt for alt arbeid i de første 3 ukeneav den første friperiode etter 1. juni hvert år og de 12 førstedagene (2 uker) av den første friperiode etter 30. september.Når arbeidstakerne tiltrer offshorearbeid etter at opparbeidet ferietider avviklet, må bedriften i samarbeid med arbeidstakeren -eventuelt tillitsvalgte - ta hensyn til dette i forbindelse med denansattes rotasjonsordning.6. Offshorekurs/FagopplæringVed kurs, opplæring, nysertifisering etc. pålagt av bedriften i enavspaseringsperiode, betales med den enkeltes timefortjeneste.Dette gjelder ved følgende opplæring:I) sikkerhetskurs, repetisjonskurs, kjentmannskurs og andrekurs som er påkrevd av hensyn til helse, miljø og sikkerhetsgrunnerfor opphold og arbeid offshore.II) kurs og kompetanseheving som er nødvendig og påkrevd forutførelse av den enkeltes arbeid offshore.162


BILAG 1Partene vil presisere at når bedriften har behov for å oppgradereden ansattes kompetanse i henhold til den daglige drift, skal betalingenskje som ved pålagte kurs.7. NødinnkvarteringPartene lokalt avtaler hvorledes det skal forholdes/kompenseresi de tilfeller uforutsette situasjoner fører til at personell etter dendaglige arbeidsperiode offshore ikke kommer tilbake til boliginnretning.8. Sikkerhetsbestemmelser8.1 Sikkerhetsmøter m.v.Sikkerhetsarbeid skal foregå i medhold av gjeldende offentligeregler og forskrifter. De ansatte skal gjøres kjent med lover ogforskrifter/arbeidsreglement før arbeid offshore påbegynnes.Overtredelse av samme vil kunne medføre hjemsending.Nexans--overenskomstenSikkerhetsmøter/øvelser, livbåt- og brannøvelser utenfor arbeidstidenskal ikke regnes som arbeidet tid, og tiden som medgårskal ikke registreres som overtid.Partene avtaler lokalt den godtgjørelse som skal betales for sikkerhetsøvelserm.v. som finner sted utenfor arbeidstiden.TilkomstteknikkPersonell som skal utføre inspeksjon/arbeid ved bruk av tilkomstteknikk,må fremlegge dokumentasjon på bestått kurs fordenne type arbeid.8.2 Arbeidstøy, verneutstyr, redningsdressArbeidsgiveren skal holde nødvendig verneutstyr og arbeidstøy,jf. forskriftene. Verneutstyret og arbeidstøyet, som er bedriftenseiendom, skal være i forsvarlig stand og rengjort ved utlevering.Alt yttertøy skal under arbeid offshore være oransjefarget ogflammesikkert.163


BILAG 1Rettighetshaver eller bedriften skal holde arbeidstakeren medoverlevingsdrakt under transport fra utreisebase innretning,shuttling og under transport fra innretning til utreisebase.Nexans--overenskomsten9. VelferdspermisjonerPermisjon med lønn uten offshoretillegget (12 timer per dag)skal gis ved dødsfall og begravelse i nærmeste familie, akutt, alvorligsykdom i hjemmet og ved innleggelse på sykehus. Dessutenskal permisjon uten lønn gis på de vilkår som arbeidsmiljølovenhjemler. Avtalens bestemmelser legges til grunn. Ved utløpetav permisjonen kan bedriften anvise arbeid i land for dettimetall som gjenstår i arbeidsperioden.I de tilfeller hvor vilkårene for velferdspermisjon foreligger ogkan forutses, skal bedriften varsles så tidlig som mulig før avreiseoffshore, slik at den eventuelt i stedet kan anvise vedkommendearbeid i land angjeldende oppholdsperiode.10. Forsikringer/Sykepengeordninger/Helsekontroll10.1 Forsikring/sykepengerSykepenger betales i henhold til Rikstrygdeverkets fastsatte forskrifter.Partene må lokalt avtale den del av offshoretilleggetsom skal inngå i inntektsgrunnlaget for sykepenger. Sykdom iavspaseringsperioden gir ikke anledning til utvidet avspasering.164Arbeidstakeren skal gjennom forsikring tegnet av bedriften,ulykkesforsikres basert på en sum tilsvarende minst 20 x grunnbeløpeti Folketrygden ved død, og 40 G ved 100 % invaliditet.Forsikringen gjelder for reise mellom bosted og offshoreanleggetog for den periode vedkommende befinner seg om bord påinnretningen.Hvis bedriften har tilsvarende forsikring eller bedre for sine arbeidstakerefra tidligere, er den ikke forpliktet til å tegne ytterligereforsikringer.


BILAG 110.2 Helsekontroll/legeundersøkelseArbeidstakeren skal dokumentere at han har gjennomgått en obligatorisklegeundersøkelse før arbeid offshore påbegynnes. Tidmedgått til slike undersøkelser kompenseres ikke.Legeundersøkelse skal foretas i henhold til gjeldende forskrifterog/eller når bedriftslegen finner det nødvendig.Ved sykdom i avspaseringsperioden skal friskmelding fremleggesfør nytt offshorearbeid påbegynnes, og sykmelding fremleggeshvis arbeidstakeren på grunn av sykdom ikke kan tiltre nyoffshoreperiode.11. Lønnsbestemmelser11.1 TimefortjenesteDen enkelte arbeidstaker skal utbetales lønn iht. den lønnsavtalesom gjelder ved bedriften med eventuell kompensasjon for detlavere antall timer per uke han måtte få offshore. (fra 37,5 timertil 33,6 timer 11,61 %.Nexans--overenskomstenKompensasjon for forkortet arbeidstid utbetales for inntil 12 timerper arbeidsperiode og inngår ikke i overtidsgrunnlaget.11.2 OffshoretilleggI tillegg til timefortjenesten gis et offshoretillegg per time påkr 59,22 Offshoretillegget skal dekke alle særtillegg etter Nexansoverenskomstenog alle tillegg for spesielle forhold knyttettil arbeidssituasjonen, samt reisetid og ventetid fra bopel til boliginnretning- og retur.I forbindelse med kommende avtalerevisjoner skal offshoretilleggetreguleres med den prosentvise stigning for Verkstedsoverenskomstenbasert på NHOs statistikk for denne overenskomsten.Det fortjenestebegrepet som legges til grunn er "avtaltlønn". Det er økningen i perioden fra siste måletidspunkt før forrigeregulering og frem til siste måletidspunkt før den aktuellereguleringen, som skal legges til grunn. Ved eventuell regule-165


BILAG 1ring av overenskomstens øvrige satser ved mellomoppgjør, skalogså offshoretillegget reguleres som ovenfor bestemt.11.3 OvertidstilleggArbeid utover 12 timer i døgnet er å betrakte som overtid oggodtgjøres med 100 % overtidstillegg.11.4 Arbeid på bevegelige hellig- og høytidsdager og arbeid på nyttårs-,påske-, pinse- og julaften etter kl. 12.00.Nexans--overenskomstenDet betales 100 % i overtidsgodtgjørelse for arbeid på følgendedager:Nyttårsaften ............... 6 timer 17. mai ..................... 12 timer1. nyttårsdag ............ 12 timer Kr. himmelfartsdag.. 12 timerSkjærtorsdag ........... 12 timer Pinseaften .................. 6 timerLangfredag .............. 12 timer 1. pinsedag ............... 12 timerPåskeaften ................. 6 timer 2. pinsedag ............... 12 timer1. påskedag ............. 12 timer Julaften ...................... 6 timer2. påskedag ............. 12 timer 1. juledag ................. 12 timer1. mai ...................... 12 timer 2. juledag ................. 12 timerOvertid utover 12 timer betales med 200 %.I tillegg betales timefortjeneste for 7,5 timer for bevegelige hellig-og høytidsdager som faller i oppholdsperioden. Disse bestemmelserer ikke til hinder for at partene på bedriftene - innenforovennevnte ramme - blir enige om en annen betaling.Ovennevnte betales også hvis dagene faller på lørdager og søndager.11.5 NattilleggFor nattarbeid utbetales et tillegg per time på kr 27,92. Tilleggetbetales ikke for timer som godtgjøres med overtidsprosenter.166


BILAG 111.6 TilkomstteknikkPersonell som utfører klatreoppdrag, jf. pkt. 8.1 Tilkomstteknikk,kompenseres med kr 36,84 per time for godkjent klatretid itillegg til offshorelønnen.Merknad:Partene er innforstått med at dette er et enkeltstående unntak fraprinsippet i 11.2.12. Tillitsvalgte/VerneombudNorsk Industri og Fellesforbundet anbefaler at det for offshorearbeidog når arbeidsgruppen gjennomsnittlig har minst 25 arbeidstakere,velges tillitsvalgte, jf. for øvrig Hovedavtalens kap.V. For så vidt gjelder verneombud, henvises til arbeidsmiljølovenmed forskrifter.De særegne forhold gjør det nødvendig med kontinuitet innenfortillitsvalgtapparatet offshore. Partene skal så langt det er muligta hensyn til dette ved demobilisering/ omplassering.Nexans--overenskomsten13. TvistebehandlingHvis det oppstår tvist om forståelsen eller praktiseringen avdette bilag, følges reglene i Hovedavtalens § 2-3.14. VarighetAvtalen inngår som et bilag til Nexansoverenskomsten, og harsamme varighet og oppsigelsestid som denne. Partene er enigeom at forhandlinger om vesentlige endringsforslag bør foretas ieget offshoreutvalg, og slik at forslag til ny offshoreavtale vedtariffoppgjøret kan inngå i, og omfattes av, avstemming over nyoverenskomst.167


BILAG 2Innleie av arbeidstakere og utsetting av arbeid m.m.Partene er enige om at det er viktig å arbeide for at bransjen skal væreattraktiv og seriøs, og at innleide arbeidstakere og arbeidstakere ansatthos underleverandører har ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Partene eropptatt av å hindre ”sosial dumping” og at de utfordringene et internasjonaltmarked og fri bevegelighet på arbeidsmarkedet og tjenestemarkedetmedfører, behandles på en god måte, og i tråd med norsk lov- ogavtaleverk og internasjonalt regelverk.Nexans--overenskomsten1. Innleie av arbeidstakereSå tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie innarbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljølovenkap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes medde tillitsvalgte, jf. Hovedavtalen § 9-3 - 9-6.1.2 Avtale om arbeidsleie mellom produksjonsbedrifterOrganisasjonene anbefaler at bedriftene avtaler retningslinjer omarbeidsleie bedriftene imellom for å møte produksjonsmessigesvingninger og motvirke oppsigelser og permitteringer. Det forutsettesat arbeidsleien er i samsvar med arbeidsmiljøloven § 14-13samt øvrige lover og avtaler. Slike avtaler opprettes i forståelsemed tillitsvalgte.168Ved slik innleie skal bedriften på anmodning fra de tillitsvalgtedokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos virksomhetennår innleide arbeidstakere skal arbeide innen Nexansoverenskomstenvirkeområde, jf. § 1.1.3 Innleie av arbeidstakere fra bemanningsvirksomheter (vikarbyråer)Ved innleie av arbeidstakere fra bemanningsvirksomheter (vikarbyråer)gjelder arbeidsmiljøloven § 14-12. Ved innleie etter§ 14-12 (2 ) skal bedriften på anmodning fra de tillitsvalgte dokumenterelønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos bemanningsvirksomheten(vikarbyrået) når innleide arbeidstakere skalarbeide innen Nexansoverenskomstens virkeområde, jf. § 1.


BILAG 22. Utsetting av arbeid og entrepriselignende ordningerSå tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale med underleverandørom utsetting av arbeid skal behov og omfang drøftesmed de tillitsvalgte, jf. Hovedavtalen § 9-3 - 9-6.Bedriften har ansvar for å påse at underleverandør bedriften inngåravtale med har arbeidsavtale med sine ansatte iht. forskrift omutsendte arbeidstakere (2005-12-16-1566 § 2). Dersom underleverandørsom bedriften har inngått avtale med, benytter seg av underleverandørmå denne/disse underleverandører påta seg tilsvarendeforpliktelse overfor sine ansatte.Bedriften skal på anmodning fra de tillitsvalgte dokumenterelønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos underleverandør nårunderleverandørs ansatte arbeider innen Nexansoverenskomstensvirkeområde, jf. § 1.Ved bedrifter som jevnlig benytter underleverandører oppfordresde lokale parter til å utarbeide egne rutiner til bruk i slike sammenhenger.Nexans--overenskomsten3. Personvern og taushetspliktDet er en forutsetning at de lønns- og arbeidsvilkår som bedriftenblir bedt om å dokumentere er tilstrekkelig anonymisert og ikkestrider mot lov. Virksomhetens behov, eksempelvis konkurransemessigeforhold, kan tilsi at informasjon ikke bør gis videre. Islike tilfeller kan arbeidsgiver pålegge tillitsvalgte og eventuellerådgivere taushetsplikt. Taushetsplikten gjelder også etter utløpetav vedkommendes mandatperiode. Det er ingen taushetsplikt iforhold til å gi informasjon videre til relevant offentlig myndighet.4. Bo- og oppholdsforhold for arbeidstakere ansatt hos underleverandørersom utfører oppdrag i NorgeBedriften skal på anmodning fra tillitsvalgte informere de tillitsvalgteom hvordan det er tilrettelagt for at arbeidstakere ansatt169


BILAG 2hos underleverandører som midlertidig utfører arbeid i bedriftenhar bo- og oppholdsforhold i samsvar med den standard somnormalt brukes på oppdragsstedet.5. Bruk av vikarerVikarer, jf. Arbeidsmiljøloven § 14-9 nr. 1 b) erstatter navngittepersoner for et bestemt arbeid eller tidsrom.Nexans--overenskomsten6. Andre forholdI bedrifter som har, eller står i fare for å gå til oppsigelser og permitteringervises det i denne sammenheng spesielt til regler ompermittering og oppsigelse i Hovedavtalen kap. VIII, Hovedavtalen§ 10 - 4 og arbeidsmiljøloven kapittel 15.ProtokolltilførselTiltak mot et useriøst arbeidslivFellesforbundet og Norsk Industri ser med uro på den økende tendens tiluseriøsitet og ulovligheter i arbeidslivet. Selv om de aller fleste bedrifteropptrer seriøst og lovlig, er det mange som ikke gjør det, særlig i denuorganiserte del av arbeidslivet. Dette rammer alle parter i samfunnet.Arbeidstakere som får dårlige og usikre lønns- og arbeidsforhold, seriøsebedrifter som taper i konkurransen med de useriøse og samfunnet iform av tapte skatte- og avgiftsinntekter. Partene har også registrert enutvikling der mange av de som begår ulovligheter gjør det på en kyniskog mer utspekulert måte enn før. Partene mener derfor at det må gjøresmer for å få et seriøst og lovlig arbeidsliv.Norsk Industri og Fellesforbundet er enige om å samarbeide om tiltaksom tar sikte på at underleverandører som benyttes er seriøse. Eksempelpå tiltak kan være å arrangere felles seminar/ konferanse og å utarbeidemateriell til bruk ved valg av underleverandører. Norsk Industri og Fellesforbundetvil avsette nødvendige ressurser til å utvikle og gjennomførede aktuelle tiltak.Utover de endringer som partene er enige om i Nexansoverenskomstenbilag 2, slike tiltak som er nevnt ovenfor og den informasjons-, motiva-170


BILAG 2sjons- og opplæringskampanje som Norsk Industri skal gjennomføre itariffperioden rettet mot bedriftsledere om nødvendige tiltak og forpliktelserfor å hindre et useriøst arbeidsliv, er partene enige om følgendetiltak:a) Be myndighetene om å sikre de offentlige tilsyn ressurser til å utøvetilstrekkelig kontroll av de til enhver tid gjeldende lover og forskriftersom er etablert for å sikre et seriøst arbeidsliv i Norge.b) Be myndighetene om å gi de aktuelle tilsyn selvstendige fullmaktertil å iverksette økonomiske sanksjoner, i tillegg til andre sanksjoner,mot bedrifter som bryter de lover og forskrifter for arbeidslivet somtil enhver tid gjelder.c) Be myndighetene å sikre at politi- og påtalemyndigheter i nødvendiggrad prioriterer oppfølging av sannsynliggjort bruddPartene viser også til Regjeringens tiltredelseserklæring (”Soria Moriaerklæringen”)under overskriften Sosial dumping.Partene forutsetter at de tiltak som iverksettes ikke skal komme i konfliktmed relevante problemstillinger knyttet til personvernet, og at deligger innenfor rammene av Norges EØS-forpliktelser.Nexans--overenskomsten171


BILAG 3Rammeavtale om arbeidstidsordning for store anleggPartene er enige om følgende rammeavtale om arbeidstidsordning forstore anlegg:1. Denne avtale gjelder for arbeidsoppdrag på store anlegg, med arbeidstid37,5 timer/uke, hvor arbeidstakeren overnatter utenforhjemstedet. Avtalen kan i særlige tilfeller også gjøres gjeldendefor andre arbeidstakere.Nexans--overenskomsten2. Når det foreligger lokal enighet om bruk av arbeidstid i henholdtil rammeavtalen og innenfor Nexansoverenskomstens bestemmelser,sendes denne avtale NI og Fellesforbundet. Ordningenkan ikke settes i verk før aksept fra begge organisasjoner foreligger.Partene skal ha svar så raskt som mulig, og senest innen 3dager fra avtalen er mottatt av organisasjonene. Hvis en av organisasjoneneikke finner å kunne akseptere forslaget, tas detteumiddelbart opp med den andre organisasjon.3. Det forutsettes at den kun gjøres gjeldende for enkelte anlegg oger avgrenset i tid.4. Det benyttes en 12-9-rotasjon med en arbeidstid inntil 10 1/2 timeper dag og som fortrinnsvis legges i tidsperioden 07.00 - 18.00.(Se vedlagte eksempel på arbeidsplan).5. Det forutsettes at med en slik arbeidstidsordning vil behovet forovertid i hovedsak være eliminert.6. Det vil ikke være nødvendig med dispensasjon fra Arbeidstilsynetnår arbeidstid i henhold til denne avtale følges.7. Eventuelle avtaler utover disse rammer behandles i hvert enkelttilfelle i samsvar med bestemmelsene i arbeidsmiljølovens§ 10-12 (4).172


BILAG 38. Rammeavtalen hjemler skiftordninger. Hvis arbeidstiden på skiftordningergår utover kl. 24.00, kreves det på vanlig måte dispensasjonfor nattarbeid, jf. Arbeidsmiljølovens § 10-11. Arbeidstidenpå 2-skiftordninger skal være 35,5 timer.9. Ved avregning av arbeidstid for personell som arbeider på forskjelligelandanlegg og/eller faste driftsteder som har gjennomsnittsberegningav arbeidstiden, gjøres prinsippene for avregning ioverenskomstens bilag 1 pkt 3.10.1 og 3.10.2 gjeldende.10 Godtgjørelse for bevegelige hellig- og høytidsdagera) For arbeid på hellig- og høytidsdager betales lønn + 100 %(som for overtid bestemt) + tilsvarende godtgjørelse som forhellig- og høytidsdager i henhold til arbeidsplan.b) Ved fri i oppholdsperioden betales godtgjørelse for hellig- oghøytidsdager i henhold til arbeidsplan.c) I friperioden betales godtgjørelse for hellig- og høytidsdagerfor 7,5 timer.Nexans--overenskomstenEksempel på arbeidsplan:Arbeidsplanen er en innarbeidingsordning med 12 dager på og 9dager av. Arbeidsstyrken vil bli delt opp i tre lag og arbeidstidenblir som følger inkl. 1/2 times matpause:Lag 1 Lag 2 Lag 3Mandag kl. 07.00 - 18.00 avspasering kl. 10.00 - 18.00Tirsdag kl. 07.00 - 18.00 avspasering kl. 07.00 - 18.00Onsdag kl. 07.00 - 18.00 avspasering kl. 07.00 - 18.00Torsdag kl. 07.00 - 18.00 avspasering kl. 07.00 - 18.00Fredag kl. 07.00 - 18.00 avspasering kl. 07.00 - 18.00Lørdag fri fri kl. 07.00 - 18.00Søndag fri fri friMandag avspasering kl. 10.00 - 18.00 kl. 07.00 - 18.00Tirsdag avspasering kl. 07.00 - 18.00 kl. 07.00 - 18.00Onsdag avspasering kl. 07.00 - 18.00 kl. 07.00 - 18.00Torsdag avspasering kl. 07.00 - 18.00 kl. 07.00 - 18.00Fredag avspasering kl. 07.00 - 18.00 kl. 07.00 - 18.00Lørdag fri kl. 07.00 - 18.00 friSøndag fri fri friMandag kl. 10.00 - 18.00 kl. 07.00 - 18.00 avspaseringTirsdag kl. 07.00 - 18.00 kl. 07.00 - 18.00 avspaseringOnsdag kl. 07.00 - 18.00 kl. 07.00 - 18.00 avspaseringTorsdag kl. 07.00 - 18.00 kl. 07.00 - 18.00 avspaseringFredag kl. 07.00 - 18.00 kl. 07.00 - 18.00 avspaseringLørdag kl. 07.00 - 18.00 fri friSøndag fri fri friTotalt 112,5 timer 112,5 timer 112,5 timer173


Bilag 4Rammeavtale for innarbeidingsordninger på land med dagligarbeidstid ut over 10,5 timer med/uten søndagsarbeidRammeavtalen er inngått mellom Fellesforbundet og Norsk Industri fortariffperioden 2010-2012 i henhold til arbeidsmiljøloven (aml) § 10-12(4). Partene skal ved tariffrevisjonene avtale om rammeavtalen skal videreføresfor neste tariffperiode.Nexansoverenskomsten1 OmfangDenne avtale regulerer innarbeidingsordninger for personell medovernatting utenfor hjemmet og er basert på gjennomsnittsberegningav den ukentlige arbeidstiden med daglig effektiv arbeidstid ut over10,5 timer. Ordningen kan i særlige påkomne tilfeller også gjøresgjeldende for andre arbeidstakere. Dette skal klart fremgå av søknaden.Ved behov for bruk av ordningen for arbeidstakere som ikkefremgår av søknaden forutsettes egen søknad og godkjenning.Det forutsettes at ordningen kun gjøres gjeldende for store anlegg/driftssteder og er avgrenset i tid.For øvrig vises til Verkstedoverenskomsten.På grunnlag av lokal enighetsprotokoll sender bedriften søknad tilFellesforbundet som gir sin innstilling til LO. Den lokale protokollenskal følge søknaden. Når bedriften har mottatt melding fra Fellesforbundetom at ordningen er godkjent kan den iverksettes.Norsk Industri skal på forespørsel til Fellsforbundet få fremlagt oversikterover søknader og resultater av Fellesforbundet og LOs saksbehandling.2 Krav til HMS og velferdInnarbeidingsordningene må ivareta hensynet til HMS og ansattesfamiliesituasjon og velferd, samt bedriftens produktivitet og prosjektgjennomføring.174


Bilag 4Bedriften plikter å sørge for at de ufravikelige krav som oppstilles iaml § 10-2 (1), (2) og (4) samt § 10-11 (7) ved nattarbeid, er ivaretatti den enkelte arbeidstidsordning. Hvordan dette er ivaretatt, skalfremgå av lokal avtale.Arbeidsgiver som benytter arbeidstidsordninger etter denne avtaleskal som hovedregel ikke pålegge arbeidstakere å arbeide i friperioden.Eksempel på avvik fra hovedregelen er sporadiske reiseoppdrag,og for innarbeiding av manglende tid i henhold til status.Reise til/fra anlegget skal fortrinnsvis foregå på oppstart- og avslutningsdagi arbeidstidsordninger etter denne avtale.3 ArbeidstidDenne avtalen omfatter ordninger med arbeid på søndager og helligoghøytidsdager og ordninger uten arbeid på slike dager.Det kan benyttes inntil 12 timers arbeidsdag.Nexans--overenskomstenFor dager med effektiv arbeidstid utover 10,5 timer skal det væreminst en time pause hvorav 30 minutter inngår i arbeidstiden. Betalttid blir da 11,5 timer ved 12 timers arbeidsdag.Det kan benyttes inntil 15 påfølgende dager hvorav maksimalt 14 arbeidsdagerkan være på 12 timer.Der det foreligger et velbegrunnet behov, kan ordninger med to fridageri oppholdsperioden benyttes. Der andre ordninger ikke er valgtskal det fremkomme av søknaden.Det skal fortrinnsvis arbeides dag. Arbeidstiden legges fortrinnsvismellom kl. 07.00 og kl. 19.00. Det er ikke anledning til å legge arbeidstidenutenfor tidsrammen kl. 06.00 og kl. 20.00.Overtid skal, som hovedregel, ikke benyttes i forbindelse med slikerotasjonsordninger. Ved behov for overtid i særlige tilfeller, skal dettekun skje etter avtale med tillitsvalgt.175


Bilag 4Der hvor det godkjennes nattarbeid legges arbeidstiden fortrinnsvismellom kl. 19.00 og kl. 07.00 med kompensasjon etter lokal avtaleog/eller overenskomsten. For øvrig vises det til Arbeidsmiljøloven§ 10-11 om bruk av nattarbeid.Arbeidstidsordninger etter denne avtale skal ikke fortrenge lokalt ansatteog arbeidstidsbestemmelser som følger av Verkstedoverenskomstenog Arbeidsmiljøloven.Nexansoverenskomsten4 Inngåelse av lokale avtalerInformasjon og drøftelser om arbeidsoppdrag og evt. bruk av arbeidstidsordningeretter denne avtale skal tas opp med de tillitsvalgtei henhold til Hovedavtalens § 9-3.Forhandlinger om arbeidstidsordninger skal tas med utgangspunkt ihvilke arbeidstidsordninger som kan være mulige/aktuelle i det enkeltetilfellet. Det skal ved inngåelse av lokal avtale legges vekt påHMS og hensynet til de ansattes familieliv og velferd samt bedriftensproduktivitet og prosjektgjennomføring.For øvrig vises til Verkstedsoverenskomstens § 10.4.1 ”Arbeid ioppdragsperioden” tredje ledd.5 GodkjenningDen enkelte arbeidstidsordnings varighet skal knyttes til prosjektetseller oppdragets lengde, dog begrenset til maksimalt 1 år av gangen.Det kan kreves evaluering av HMS og velferdsmessige erfaringersom ledd i Fellesforbundets behandling av søknad om forlengelse.Dersom en av de lokale parter krever det, og evaluering foreligger,skal evaluering medfølge søknaden om forlengelse. Fellesforbundetskal normalt anbefale forlengelse med mindre ordningen er urimeligbelastende.176


Bilag 46 Lokal oppsigelseDe tillitsvalgte/hovedverneombudet kan med 1 måneds varsel kreveendring, eller si opp ordningen, dersom de mener at den er urimeligbelastende. Før slikt krav fremsettes kan det kreves evaluering avHMS og velferdsmessige erfaringer.Dersom bedriften er uenig i kravet kan den, uten ugrunnet opphold,bringe saken inn til Fellesforbundet for vurdering. Norsk Industri kanbe om organisasjonsmessig møte med Fellesforbundet om saken dersombedriften ønsker det. Oppsigelsen utstår til Fellesforbundet harkonkludert i saken.Oppsigelsestiden iht. dette punktet angår ikke den oppsigelsestid LObenytter i sin godkjenning i forhold til evt. brudd på godkjenningsvilkårene.7 Elementer til bruk for fremme av fritidsløsninger (manglendeinnarbeiding)For å sikre berørte arbeidstakere mest mulig sammenhengende fritidsløsningerfor å ivareta deres familiære og velferdsmessige behovog å få hensiktsmessige arbeidstidsordninger, kan følgende leggesinn i arbeidstidsordningen som kollektiv avtale:a) Ferie skal gjennomføres i medhold av ferieloven. Det kan benyttesferie i hver rotasjon for å oppnå sammenhengende fritidsløsninger.Det er imidlertid ikke anledning til å forskuttere ferie frapåfølgende ferieår til bruk i rotasjoner etter denne rammeavtalen.Arbeidstakere som ikke har ferie å benytte, skal ikke bli skadelidende(få redusert sin stilling/lønn).b) Som del av denne rammeavtalen gis en særskilt kompensasjon på15 minutter per arbeidsdag i arbeidstidsordninger/rotasjoner medeffektiv arbeidstid utover 10,5 timer som legges som plusstid i avregningen.Evt. mertid som genereres i avregningen som følge avdette er ment som bidrag til at ordninger lettere kan gå i balanse ihver rotasjon, og skal ikke håndteres som mertid etter reglene omavregning i pkt. 8 nedenfor.Nexans--overenskomsten177


Bilag 4NexansoverenskomstenI tillegg kan bl.a. følgende individuelt avtalte løsninger benyttes:c) Arbeidstakere som, istedenfor å benytte ferie jf. p. 7 a, ønsker åinnarbeide evt. minustid som oppstår som følge av ordningensmanglende timer i arbeidsperioden, kan gis anledning til dette etternærmere avtale med arbeidsgiver. Slik innarbeiding må ikkeskje i konflikt med amls HMS-krav.d) Det er adgang til å inngå avtale med den enkelte arbeidstaker omavspasering av manglende timer tilsvarende godtgjøringen for bevegeligehellig- og høytidsdager, ved at dette tas med i avregningen.Dette gjelder overtidsgodtgjørelsen i pkt. 9 a) og godtgjørelsefor høytids- og helligdager som faller i friperioden underpkt. 9 c).e) Mertid samt kursing og opplæring som legges i friperioden, kanetter avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker brukes for avregningav evt. skyldig tid.8 Avregning for ordninger i henhold til denne rammeavtalenArbeidstidsordninger etter denne avtale skal fortrinnsvis gå opp, evt.med bruk av de virkemidler som ligger under punkt 7. Ansatte skalvære sikret sin stillingsbrøk og lønn.Ved avregning av arbeidstid for personell som arbeider på forskjelligelandanlegg og/eller faste driftsteder som har gjennomsnittsberegningav arbeidstiden, gjøres prinsippene for avregning i overenskomstensbilag 1 pkt 3.10.1, 3.10.2 og 3.10.3 gjeldende.Eventuell minustid i ordninger etter denne avtale som kan overførestil neste avregningsperiode begrenses til 37,5 timer per år. Alt utover37,5 timer minustid strykes ved årlig avregning uten tap av lønn.Dersom arbeidstaker må slutte grunnet sykdom, ulykke eller bliroppsagt av arbeidsgiver på grunn av arbeidsgivers forhold, strykesevt. minustid uten tap av lønn og eventuell mertid utbetales som forovertid bestemt.Ved oppsigelse fra arbeidstaker skal det foretas sluttavregning i forholdtil rotasjoner i henhold til denne avtalen. Det kan gjøres fradrag178


Bilag 4for inntil 37,5 timer minustid. Alt ut over dette strykes uten trekk ilønn. En eventuell mertid som ikke er avtalt brukt på annen måte utbetalessom for overtid bestemt. Oppgjør skjer på første ordinærelønningsdag.Etter sporadiske reiseoppdrag skal arbeidstaker ha opplyst status.Eventuell minustid som er opparbeidet etter pkt. 7 c) (individuell avtaleom innarbeiding), og som ikke er innarbeidet ved avregningstidspunktet,kommer i tillegg til den minustid som er nevnt i dennebestemmelsens andre, femte og sjuende ledd.9 Godtgjørelse for bevegelige hellig- og høytidsdagera) For arbeid på hellig- og høytidsdager betales lønn + 100 % (somfor overtid bestemt) + tilsvarende godtgjørelse som for hellig- oghøytidsdager i henhold til arbeidsplan.b) Ved fri i oppholdsperioden betales godtgjørelse for hellig- oghøytidsdager i henhold til arbeidsplan.c) I friperioden betales godtgjørelse for hellig- og høytidsdager for7,5 timer.Nexans--overenskomsten10 VentetidDersom uforutsette hendelser forårsaker at arbeidet ikke kan påbegynnestil avtalt tid, betales tapte arbeidstimer med den enkelte bedriftsavtalte timelønn for prosjektet.Dersom uforutsette hendelser knyttet til reisen (transportforsinkelsermv.) gjør at planlagt hjemreise ikke kan gjennomføres, betales ventetidmed timelønn, første dag fra 3 timer etter planlagt avreise, maksimumbetalt tid 7,5 timer ventetid. Neste dag betales medgått tidinntil 7,5 timer per døgn.179


TEKOOVERENSKOMSTENInnholdSideKap. I § 1 Overenskomstens omfang ................................................... 183§ 1-1 Virkeområde ............................................................................... 183§ 1-2 Partenes gjensidige forpliktelser ................................................. 183§ 1-3 Likestilling mellom kvinner og menn ......................................... 183§ 1-4 Eldre arbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt helse ............. 184§ 1-5 Etniske minoriteter ...................................................................... 185Kap. II § 2 Lønnsbestemmelser ............................................................. 185§ 2-1 Normallønn ................................................................................. 185§ 2-2 Øvelsestillegg .............................................................................. 187§ 2-3 Ansiennitetstillegg ...................................................................... 187§ 2-4 Fagopplæring og videreutdanning............................................... 188§ 2-4-1 Fagopplæring .............................................................................. 189§ 2-4-2 Videreutdanning .......................................................................... 189§ 2-4-3 Fagarbeidere .............................................................................. 190§ 2-4-4 Lønnsgrunnlag ............................................................................ 190§ 2-4-5 Lærlinger i teknisk - allmennfag (TAF -lærlinger) ..................... 191§ 2-4-6 Overtid for lærlinger ................................................................... 191§ 2-4-7 § 3-5 praksiskandidater .............................................................. 191§ 2-4-8 Frivillige lærlinger...................................................................... 192§ 2-5 Akkordarbeid .............................................................................. 192§ 2-6 Lønnssystemer ............................................................................ 192§ 2-7 Gravide arbeidstakere ................................................................. 194Kap. III § 3 Arbeidstidsbestemmelser .................................................... 194§ 3-1 Dagtidsarbeid .............................................................................. 194§ 3-2 Deltidsarbeid ............................................................................... 194§ 3-3 Skiftarbeid ................................................................................... 194§ 3-4 Forskjøvet arbeidstid ................................................................... 198§ 3-5 Overtidsarbeid ............................................................................. 198Kap. IV § 4 Verneutstyr / Særlig smussig arbeid.................................. 201Kap. V § 5 Nedsatt arbeidsevne ............................................................ 202Kap. VI § 6 Arbeid utenfor bedriften .................................................... 203Kap. VII § 7 Arbeidsinnleie ...................................................................... 203Teko--overenskomsten181


Kap. VIII § 8 Ferie ..................................................................................... 203§ 8-1 Ferie gis i samsvar med ferieloven ............................................. 203§ 8-2 Lovfestet ekstraferie for eldre arbeidstakere............................... 203Kap. IX § 9 Spesielle bestemmelser ....................................................... 204§ 9-1 Bilag til overenskomsten ............................................................ 204§ 9-2 Uorganiserte bedrifter - tariffrevisjoner ...................................... 204Kap. X § 10 Ikrafttreden og varighet ................................................... 206§ 10-1 Varighet oppsigelse .................................................................... 206§ 10-2 Reguleringsbestemmelsene for 2. avtaleår ................................. 206Bilag 1 Godtgjørelse for helligdager og 1. og 17. mai (A-ordningen) .... 207Bilag 2 Lønnssystemer ............................................................................ 211Bilag 3 Garantiordningen ........................................................................ 213Bilag 4 Avtale om korte velferdspermisjoner ......................................... 214Bilag 5 Adferdskodeks anbefalt av EURA TEX og EFUF-TCL -protokoll fra TBL og Fellesforbundet ......................................... 216Teko--overenskomsten182


Kap. I§ 1 Overenskomstens omfang§ 1-1 VirkeområdeDenne overenskomst omfatter arbeidstakere innenfor tekstil-,trikotasje-, konfeksjons-, sko-, seilmaker-, garveri-, lærvare/sportsartikkelindustrien og pelsbedrifter.Der nye produksjonsmåter medfører at arbeidsoperasjoner endres,skal de nye arbeidsoperasjonene fortsatt sortere under denneoverenskomst.Overenskomsten omfatter arbeidstakere i produksjonen, service/vedlikehold,lager, fyrbøtere, sjåfører, vakt- og rengjøringspersonell.§ 1-2 Partenes gjensidige forpliktelserDe bedrifter denne overenskomsten omfatter kan ikke ansettenoen arbeidstakere til bedriftens regelmessige arbeid på ringerevilkår enn fastsatt i overenskomsten.§ 1-3 Likestilling mellom kvinner og mennPartene er enige om både sentralt og lokalt å fortsette arbeidetmed å tilrettelegge forholdene slik at kvinner og menn gis likemuligheter til å ta del i de forskjellige arbeidsoppgaver innenfortekoindustrien.Teko--overenskomstenBedriftene skal i sin personalpolitikk ivareta likestillingsperspektivetved ansettelser, forfremmelser og kompetansegivendeetter- og videreutdanning.Protokolltilførsel:Partene på den enkelte bedrift skal i løpet av avtaleperioden foretanødvendig gjennomgang av sine lokale avtaler for å sikre atdisse er i samsvar med likestillingslovens bestemmelser.Dersom en av partene krever det, skal de lokale parter i tariffperiodendrøfte forhold omkring likestilling og likelønn med hen-183


likk på å opprette en bedriftstilpasset likestillingsavtale. Formåletmed en slik avtale skal være å oppnå at alle arbeidstakere- uansett kjønn - gis samme mulighet til arbeid og faglig utviklingog likestilles med hensyn til ansettelse, lønn, opplæring ogavansement.I forbindelse med eventuell opprettelse av likestillingsavtale ogsom grunnlag for likestillingsarbeid i bedriftene, vil Norsk Industriog Fellesforbundet bl.a. peke på at:- likestilling er et lederansvar- likestilling mellom kjønnene omfatter mer enn lønnsspørsmål- likestilling gjelder også holdninger og normer, og krever sterkmedvirkning fra de tillitsvalgte- likestillingsarbeidet bør drøftes og følges opp i etablerte samarbeidsforai bedriften.Viser også til Riksmeklingsmannens møtebok av 11.04.2010vedr. Felleserklæring om likestilling mellom kjønnene.Teko--overenskomsten§ 1-4 Eldre arbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt helseFellesforbundet og Norsk Industri er enige om både sentralt oglokalt å arbeide for at det legges til rette for en personalpolitikk,slik at eldre arbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt helsekan fortsette å arbeide frem til ordinær pensjonsalder.Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift diskuterer arbeidssituasjonenfor eldre arbeidstakere og arbeidstakere mednedsatt helse. Det bør særlig tas hensyn til at tunge løft, skift,overtid, reiseoppdrag og særlig smussig arbeid, kan medføre belastningersom kan være spesielt uheldige for disse arbeidstakere.Av denne grunn bør eldre arbeidstakere og arbeidstakeremed nedsatt helse så vidt mulig ut fra en leges vurdering elleretter eget ønske, kunne fritas for slike arbeidsoppgaver.For eldre arbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt helse, kandet inngås individuelle avtaler om arbeidsoppgaver, hvilepauser,hjemme-/fjernarbeid, deltidsarbeid m.v. mellom den enkelte ansatteog bedriften.184


§ 1-5 Etniske minoriteterPartene er enige om at det både sentralt og lokalt må arbeidesfor å tilrettelegge forholdene, slik at etniske minoritetsgrupper istørre grad velger å ta arbeid innenfor tekoindustrien. På dennebakgrunn bør derfor partene lokalt diskutere bedriftsaktuelleproblemstillinger knyttet til rekruttering av minoritetsgrupper,som f. eks. praktisk tilrettelegging og holdningsspørsmål.Kap. II§ 2 LønnsbestemmelserDet skal kunne benyttes forskjellige former for lønnsfastsettelse somtidlønn/fastlønn, bonus og akkord.§ 2-1 NormallønnArbeidere over 18 år:Gruppe I:Nybegynnere:kr 120,45 pr. timeEtter 4 måneders arbeid kr 126,03 pr. timeEtter 1 års arbeid kr 127,12 pr. timeUnge arbeidere under 18 år kr 96,84 pr. time- etter 4 mnd. arbeid kr 101,34 pr. timeGruppe II:For arbeidere i denne gruppe og for arbeidende arbeidsledere ogkjedeledere fastsettes personlige lønninger.Teko--overenskomstenVed årlig konferanse mellom bedriftsledelsen og de tillitsvalgtekan det prinsipp eller den form bedriftens lønnsfastsettelse forfagarbeidere og fyrbøtere samt arbeidere i Gruppe II lønnes etter,tas opp til drøftelse. Til denne konferanse skal de tillitsvalgteutleveres ajourført liste over den individuelle timelønn forsamtlige fagarbeidere, fyrbøtere og arbeidstakere i Gruppe II.Hvis den enkelte arbeidstaker mener urimeligheter er til stedesom kan gi grunnlag for fornyet vurdering av den individuelletimelønn, kan for øvrig de tillitsvalgte på arbeidstakers vegne tasaken opp i konferanse med bedriftsledelsens representant.185


Eksempler på stillinger/arbeidsoperasjoner som hører inn undergruppe II:FyrbøtereSjåførerBilmedhjelpereLagerarbeidereRengjøringspersonellService- og vedlikeholdspersonellReserverPelssyereTeko--overenskomstenKonfeksjonsfabrikker:MåltilskjæringGraderingMaskinreparasjonsarbeidVakttjenesteAnsvarshavende ved plisseringsmaskinKvalifisert forandringsarbeidModellsøm som helstykkHelstykksømKunststoppingArbeid med databasert skjæretegningArbeid med databaserte oppleggsmaskiner og skjæremaskinerTekstilfabrikker:Ullklassifisør med sertifikat eller godkjent av bedriftenFerdigvarekontrollør metervarerFargestoffoppveier og førstefargereStolstillerSirkelkam- og segmentreparasjonReparasjon av knyteutstyrVedlikeholdsbasKardesliperModellsyerBredning/skjæring av klebebåndMaskinfører av båndextruderAvmåling og kontroll av ferdigprodukt (ståltau)Spleiser, godkjent av bedriften186


Tillaging og blanding for extruderAvmåling og kontroll av ferdigproduktEving (lidsing), felling og korkpåsetting av nytt utstyrLaksenotmonteringMontering av trål med tilhørende klippingOvnskjørerFagmekanikerEmulsjonsblander1. mann glassfiberfabrikkerBas glassfiberfabrikker§ 2-2 ØvelsestilleggNår det gjelder opprykking inntil 1. års satsen skal øvelse opparbeidetinnen tekoindustrien uansett arten av arbeidet gjelde forvedkommende arbeider, selv om denne overføres til annet arbeidi samme eller annen bedrift.Arbeidere med relevant yrkesskole/VG1/VG2 i tekstil og sømfår skoletiden godskrevet i øvelsestiden.Legitimert fravær inntil 3 måneder pr. år og pliktig militærtjenestekommer ikke til fradrag i vedkommendes øvelsestid.Avtjent førstegangstjeneste i Forsvaret og pålagt tjeneste somsivilarbeider godskrives som lønnsansiennitet.Arbeidstakere som har permisjon fra arbeidet for å utføre tilsvarendetjeneste, gis lønnsansiennitet på samme måte.Teko--overenskomstenArbeidstakere som har permisjon i forbindelse med svangerskap/fødselog adopsjon, opparbeider lønnsansiennitet i inntil ettår såfremt arbeidstaker oppebærer rett til fødselspenger elleradopsjonspenger etter folketrygdloven § 14-4 og § 14-14.§ 2-3 AnsiennitetstilleggTilleggene gis til ansatte som har vær sammenhengende ansatt isamme bedrift:- Etter 3 års sammenhengende ansettelse kr 0,90 pr. time.187


- Etter 4 års sammenhengende ansettelse kr1,00 pr. time.- Etter 5 års sammenhengende ansettelse kr 1,00 p. time.- Etter 10 års sammenhengende ansettelse kr 1,00 pr. time, i altkr 3,90.Disse tillegg betales i tillegg til gjeldende personlige lønninger.I bedrifter hvor det er praktisert andre ordninger med ansiennitetstilleggbibeholdes disse når ordningene i totalitet gir størreansiennitetstillegg enn de som følger av disse bestemmelser.Pliktig militærtjeneste kommer ikke til fradrag i vedkommendeslønnsansiennitet.§ 2-4 Fagopplæring og videreutdanningBedriftene blir stilt overfor store utfordringer i årene som kommer,dette gjelder ikke minst hensyn til den teknologiske utvikling.Innføring av ny teknologi og endringer i produksjonsmåtenevil dessuten føre med seg at de ansatte vil bli stilt overfor nyeog større krav til kompetanse.Teko--overenskomstenDet er partenes mål at arbeidstakerne skal kunne kvalifisere segfor å mestre de oppgaver som til en hver tid foreligger. Nødvendigopplæring/videreutdannelse blir avgjørende i denne forbindelse.Partene forutsetter at alle arbeidstakere er villige til ågjennomgå den nødvendige faglige opplæring som bedrifteneanser nødvendig for å oppfylle kravene til økt kompetanse somstillingen krever.Opplæring i samsvar med bedriftens behov / fagopplæring, somfaller innenfor den enkelte arbeidstakers arbeidstid, skal skjeuten tap av fortjeneste.Den enkelte arbeider har rett til å få dokumentert sin realkompetanse.188


§ 2-4-1 FagopplæringFagopplæring skjer i samsvar med Opplæringslova og de bestemmelsersom til enhver tid blir gitt i henhold til denne lovenog Hovedavtalens bestemmelser.Partene er enige om:- å arbeide aktivt og systematisk for å sikre bransjens framtidigerekruttering. Et viktig ledd i denne sammenheng er lokalt samarbeidmellom skole og arbeidsliv. Partene er positive til å taimot elever i deres utplassering, og vil arbeide for at denne tidenblir meningsfylt utnyttet- at det mellom bedriften og tillitsvalgte drøftes behovet for inntakav lærlinger, slik at det legges til rette for nødvendig inntakav lærlinger- de lokale parter anbefales å drøfte støtte til aktuelle ordningersom støtte til reise- og flytteutgifter, samt å vurdere behov fortiltak som øker mobilitet og tilgang på lærlinger- lærlinger og praksiskandidater skal ikke ha økonomiske utgiftertil for eksempel kursavgifter og læremateriell i periodenfram til fagprøven. Arbeidsgiver dekker lønn ved prøveavleggelseog ved den teoretiske del av fagprøven for lærlinger. Arbeidsgiverer ikke forpliktet til å dekke lønn mer enn en ganginnen samme fag- i fellesskap å arbeide for en kontinuerlig oppdatering av fagopplæring,slik at denne til enhver tid er mest mulig i samsvarmed industriens behov- å arbeide for at ordningene med å kunne avlegge fagprøve etter§ 3.5 i Opplæringslova (Praksiskandidatordningen) opprettholdesogså i framtiden- at de aktuelle offentlige faglige rådene søker å utarbeide opplæringstilbudfor ajourføring av fagarbeidernes kvalifikasjoner,som endrede arbeidskrav, arbeidsforhold og ny teknologim.v. vil kreve.Teko--overenskomsten§ 2-4-2 VidereutdanningBedriftene oppfordres til å behandle opplæringsspørsmål systematiski tråd med Hovedavtalens Kap. 16 og i § 12-8, hvor det189


l.a. heter: Bedriftsutvalget har myndighet og ansvar for fastsettelseav generelle retningslinjer vedrørende yrkesopplæring forde ansatte i bedriften som utvalgets medlemmer er enige om.Det samme gjelder vedrørende rettledning for nye ansatte. Viderekan bedriftsutvalget være et forum for de ansattes aktivemedvirkning i generelle utdanningsspørsmål.Norsk Industri og Fellesforbundet vil anbefale at de lokale partertilpasser sin arbeidsorganisasjon og sine bedriftsinterne avtalermed tanke på de krav ny teknologi vil medføre.§ 2-4-3 FagarbeidereArbeidstakere med offentlig godkjent fagbrev etter lov om fagopplæringog som ansettes som fagarbeidere skal betales høyerelønn enn voksne arbeidstakere. Tillegget skal være minimum kr5,16 pr. time uansett hvilket lønnssystem bedriften praktiserer.Teko--overenskomstenFor bedriftens arbeidstakere med offentlig godkjent fagbrev iindustritekstil-, industrisøm, gradørfaget og industriskofagetsom ikke er ansatt som fagarbeider skal det gis et tillegg på minimumkr 3, 50 pr. time.Lærlinger§ 2-4-4 LønnsgrunnlagHovedmodellen for yrkes- og fagopplæring har 2 års opplæringi videregående skole (VG1 og VG2), pluss 2 års læretid i bedriftmed opplæringstid og verdiskapningstid i henhold til lærerplanerfor de respektive fag (A).Innenfor enkelte fagområder har bransjen særløp, som innebærer1 års skole (VG1), og 3 års læretid i bedrift (B).Lærlingenes timefortjeneste utgjør èn prosentandel av timefortjenesteneksklusive alle tillegg for nyutdannede fagarbeidere ibedriften, minimum normallønnssats etter 1 års arbeid, samt akkordavsavnog fagarbeidertillegget på kr 5,16.190


For lærlinger i fag med 1 eller 2 års opplæring i videregåendeskole (VG1 og VG2) pluss 2 eller 3 års læretid i bedrift gjelderfølgende skala:1. 2. 3. 4. år1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. halvårA: Skole (VG1-VG2) 30 40 50 80 %B: Skole (VG1) 0 15 25 30 50 80 %For lærlinger som ikke har grunnkurs og VG2 i videregåendeskole skal èn årslønn med utgangspunkt i grunnlønnssats fagarbeiderlegges til grunn for lærlingens lønn, og fordeles over deårene lærlingene er i bedrift.§ 2-4-5 Lærlinger i teknisk - allmennfag (TAF -lærlinger)For den tiden lærlingen er utplassert i bedrift de to første årene,betales 30 % av nyutdannet fagarbeider. De to siste årene betaleslønn for verdiskaningstiden, slik at de samlet over alle 4 åreneopparbeider en samlet lønn tilsvarende en årslønn for nyutdannetfagarbeider.Retningsgivende tabell:1 2 3 4 halvår55 55 70 75 prosent§ 2-4-6 Overtid for lærlingerVed overtidsarbeid skal lærlingene minst lønnes som øvrigeufaglærte i bedriften. Dette gjelder også TAF lærlinger.Teko--overenskomsten§ 2-4-7 § 3-5 praksiskandidater§ 3-5 praksiskandidater er voksne arbeidstakere over 21 år somfyller praksiskravet for oppmelding etter Opplæringsloven§ 3-5, og som ikke kan inngå lærekontrakt.191


§ 2-4-8 Frivillige lærlingerFrivillige lærlinger er voksne arbeidstakere over 21 år som ønskerå inngå lærekontrakt, og som ikke fyller praksiskrav foroppmelding til fagbrev etter Opplæringsloven § 3-5.Arbeidstakere som tegner lærekontrakt etter denne bestemmelse,skal bibeholde sin nåværende lønn.§ 2-5 AkkordarbeidPartene er enige om at det skal være adgang til akkordarbeid.Bestemmelsen er tatt ut av overenskomsten ved tariffrevisjonen2010. Det vises til Riksmeklingsmannens møtebok av11.4.2010.§ 2-6 LønnssystemerPartene er enige om at det er av stor betydning at bedriften haret lønnssystem som tar hensyn til produktivitet, effektivitet ogkvalitet, som tilfredsstiller intensjonene i Arbeidsmiljølovenskapittel 3 og kapittel 4.Teko--overenskomstenHvis en av partene på bedriften ønsker det, skal spørsmålet ominnføring av andre lønnssystemer enn dem som praktiseres påbedriften utredes. Organisasjonene vil aktivt medvirke til slikeutredninger.Etter at en slik utredning er foretatt skal partene umiddelbartforhandle om innføring av nytt lønnssystem. Oppnås ikke enighet,henvises saken til forhandling mellom organisasjonene.Lokal lønnsfastsettelse:For bedrifter som har anvendt Teko-overenskomsten som enminstelønnsoverenskomst i mer enn 5 år gjelder:En gang hvert år skal de lokale parter komme sammen for å foretaen eventuell regulering av lønnsnivået i bedriften.Vurderingen skal legge til grunn den enkelte bedrifts økonomiskevirkelighet. Dette innebærer at partene lokalt skal legge til192


grunn bedriftens økonomi, fremtidsutsikter, konkurranseevne ogproduktivitet.Bedriftene skal i forbindelse med de lokale lønnsforhandlingeneogså foreta en lønnsvurdering av arbeidstakere som er fraværendepå grunn av foreldrepermisjon.Det vises også til overenskomstens bilag 2.Partene er enige om at menn og kvinner etter Tekooverenskomstensbestemmelser under ellers like forhold skal vurdereslikt, så vel fortjenestemessig som faglig. Ved lokale lønnsforhandlingerskal derfor partene gjennomgå både menns og kvinnerslønnsforhold og vurdere årsakene til eventuelle lønnsforskjeller.Partene er enige om at forhandlingene skal foregå i tidsrommet01.04 til 30.06., dog slik at forhandlingene ikke skal starte førde sentrale/forbundsvise oppgjør er avsluttet.Dersom partene lokalt ikke kommer frem til enighet, gjennomførerbedriften sitt siste tilbud som bedriftens lokale tillegg. Fellesforbundetkan ta et omtvistet lokalt oppgjør opp i forhandlingermed Norsk Industri. Dersom det ikke heller etter et sliktorganisasjonsmessig møte oppnås enighet, fastsettes tilleggeneendelig av bedriften. Det vises i denne forbindelse til Hovedavtalen§ 2-2.Teko--overenskomstenFor disse bedriftene er det sentrale lønnstillegg som avtalt forVerkstedsoverenskomsten. Ved eventuelle sentrale lønnstillegg imellomårsppgjør skal disse bedriftene følge det eventuellelønnstillegg som måtte bli avtalt for Verkstedsoverenskomsten.Etter lokal avtale kan også andre bedrifter slutte seg til ordningenmed lokale lønnsforhandlinger. Avtalene om dette må godkjennesav Fellesforbundet og Norsk Industri.193


§ 2-7 Gravide arbeidstakereDer overflytting er mulig, har gravide arbeidstakere krav påoverflytting til annet arbeid i bedriften under graviditet, dersomarbeidet kan være skadelig for fosteret eller arbeidstakeren.Slik overflytting skal, om mulig, også skje dersom graviditetenvanskeliggjør arbeidet. Ved midlertidig overflytting til annet arbeidskal lønnen ikke reduseres.Kap. III§ 3 Arbeidstidsbestemmelser§ 3-1 DagtidsarbeidDen ordinære arbeidstid skal i gjennomsnitt ikke overstige 37,5timer pr. uke. Inndelingen av arbeidstiden for øvrig blir å fastsetteved forhandlinger på den enkelte bedrift mellom ledelsenog de tillitsvalgte. Blir man ikke enige på bedriften, skal dagtidsarbeidetlegges med 7,5 timer pr. dag de første 5 dager iuken, innen tidsrommet fra kl. 06.00 - 16.00.Teko--overenskomsten§ 3-2 DeltidsarbeidFor arbeid som utføres på deltid betales skifttillegg som for2. skift bestemt for de timer som ligger utenfor ordinær dagarbeidstid.Hvis partene på den enkelte bedrift av spesielle grunner blir enigeom andre ordninger, kan slike avtales.§ 3-3 Skiftarbeid1. Generelle bestemmelserDet skal være adgang til å anvende 2- og 3-skiftsarbeid (jf.aml § 10-11).194Før igangsetting av skift skal det på forhånd konfereres medarbeidstakernes tillitsvalgte. Fra konferansen skal det settesopp referat. Før skift settes i gang skal arbeidstakere gisminst 1 ukes varsel.


Ved omregning fra normal arbeidstid 37,5 timer pr. uke tilavvikende arbeidstidsordninger brukes nedenstående tabellfor omregning av timelønn:Fra 37,5 timer til 36,5 timer: 2,74 %Fra 37,5 timer til 35,5 timer: 5,63 %Fra 37,5 timer til 33,6 timer: 11,61 %Det er den enkeltes samlede individuelle timelønn - ekskl.smuss- og andre ulempetillegg - som skal omregnes.2. Arbeid på 2-skiftsordningerVed arbeid på 2-skift legges arbeidstiden mellom kl. 06.00og kl. 24.00, slik at den samlede arbeidstiden for skiftene igjennomsnitt blir 73 timer pr. uke. Den nærmere inndelingavtales mellom bedriftsledelsen og de tillitsvalgte. Oppnåsikke enighet, skal følgende gjelde:1. skift fra kl. 06.00 - 14.00 ukens 5 første dager, med ½ timeshvil, i alt 37,5 timer. 2. skift fra kl. 14.00 - 22.00 mandagtil torsdag, fredag fra kl. 14.00 - 20.00, med ½ timeshvil, i alt 35,5 timer.Tillegget for akkord og timelønnsarbeid på 2. skift settes til13 %.3. Arbeid på 3-skiftsordningerVed arbeid på døgnkontinuerlig 3-skift skal den ordinære effektivearbeidstid i gjennomsnitt over skiftperioden være35,5 timer pr. uke. Driftstiden er uavhengig av dette.Teko--overenskomstenDet treffes avtale mellom arbeidsgiverne og de tillitsvalgteom hvorvidt og eventuelt hvor ofte det skal skiftes, og omden nærmere inndeling av skiftene.Det forutsettes at Arbeidstilsynet ikke har noe å bemerke tilde avtaler som blir inngått. Oppnås ikke enighet, skiftes dethver uke (kalenderuke eller lønningsuke etter arbeidsgiverensbestemmelse). For at arbeidstiden for den enkelte ar-195


eidstaker skal bli gjennomsnittlig 35,5 timer pr. uke, gis etterkonferanse mellom bedriftsledelse og de tillitsvalgte nødvendigfritid ved innsetting av reserver/avløsere. Oppnåsikke enighet, bringes saken inn for organisasjonene.Arbeidstakerne spiser i pauser som naturlig faller inn underarbeidstidens gang, slik at maskinene så vidt mulig ikkestanses. Om nødvendig skal arbeidstakerne også under måltidetoppholde seg på arbeidsstedet.Tillegget for akkord og tidlønnet arbeid ved 3-skifts-arbeidsettes til:- 2. skift: 13 %- 2. skift i tiden fra kl. 14.00 - 18.00 på lørdager: 30 %- 3. skift: 30 %Skiftarbeid kan ikke kreves iverksatt i kortere perioder enn14 dager, med mindre organisasjonene i enkelte tilfeller blirenige om kortere periode.Teko--overenskomstenOvertidsarbeid utover nødvendig reparasjonsarbeid i tilknytningtil skiftene søkes unngått.Når ukelønnede arbeidstakere deltar i skiftarbeid, omregnesukelønnen til timelønn.Partene på den enkelte bedrift har anledning til å avtale andreskiftordninger, eksempelvis basert på 168 timers driftsuke.4. Overførsel til og fra skiftVed overføring fra dagtidsarbeid til skiftarbeid med mindreenn 3 dagers varsel, skal det første dag betales overtid forden del av den nye arbeidstid som faller utenom vedkommendesordinære arbeidstid. Er varsel gitt, skal det betalesovertid som nevnt, hvis det ikke har vært minst 12 timer frimellom det arbeid vedkommende overføres fra og det arbeidvedkommende overføres til.196


Det samme gjelder ved overføring fra et skift til et annetutenom ordinær skiftveksel, samt ved overføring fra skift tildagtidsarbeid.Blir arbeidstiden i vedkommende uke kortere p.g.a. overføringen,og den ordinære ukefortjenesten (ekskl. overtidstilleggog skifttillegg) av den grunn lavere enn den ville værtom overføringen ikke hadde funnet sted, skal differansen erstattes.Med uke menes i denne forbindelse lønningsuke.Disse regler gjelder ikke for faste skiftavløsere og når arbeidstakerenetter eget ønske og med bedriftens samtykkehar byttet arbeidstid. Reglene gjelder heller ikke ved igangsettingeller opphør av skiftarbeid. Overtidstillegg beregnespå vedkommendes timelønn ekskl. skifttillegg.Tilbakeføring regnes ikke som overføring.5. Særskilte skifttillegg- Fra lørdag kl. 14.00 til søndag kl. 22.00: 30 %- Fra nyttårsaften kl. 14.00 til 1. nyttårsdagkl. 22.00: 100 %- Fra dagen før skjærtorsdag kl. 22.00 tillangfredagkl. 22.00: 100 %- Fra påskeaften kl. 14.00 til 2. påskedagkl. 22.00: 100 %- Fra dagen før Kristi himmelfartsdagkl. 22.00 til Kristi himmelfartsdag kl. 22.00: 100 %- Fra pinseaften kl. 14.00 til 2. pinsedagkl. 22.00: 100 %- Fra 30. april kl. 22.00 til 1. mai kl. 22.00: 100 %- Fra 16. mai kl. 22.00 til 17. mai kl. 22.00: 100 %- Fra julaften kl. 14.00 til 2. juledag kl. 22.00: 100 %Teko--overenskomsten197


- Henholdsvis kl. 15.00 og 23.00 for bedrifter som har detteklokkeslett for skiftveksel, eller hvis de lokale parter harfastsatt andre skiftveksler.6. OvergangsordningerFor de bedrifter som inntil 31.3.94 hadde inngått særavtalerom skiftkjøring gjelder fortsatt bestemmelsene om skifttilleggi disse særavtaler med mindre man på den enkelte bedriftblir enige om andre ordninger. Eksisterende ordningerog praksis på den enkelte bedrift regnes i denne sammenhengsom bedriftsvis særavtale.7. Skiftarbeid kan ikke uten organisasjonenes samtykke finnested på innskrenket arbeidstid.§ 3-4 Forskjøvet arbeidstidFor midlertidig forskjøvet arbeidstid betales 25 % tillegg for deto første klokketimer etter den ordinære arbeidstid slutt, hvis detikke er avtalt høyere tillegg på den enkelte bedrift.Teko--overenskomsten§ 3-5 Overtidsarbeid1. Generelle bestemmelserOvertidsarbeid kan anvendes i den utstrekning Arbeidsmiljølovenhjemler - jf. aml § 10-6.Overtidsarbeid bør innskrenkes til det minst mulige.Som overtidsarbeid regnes alt arbeid utenfor den enkelte arbeidersordinære arbeidstid, med fradrag av den tid som gårmed til spising og hvile.2. Avvikende arbeidstidsbestemmelserHvis enkelte arbeidere eller grupper har ordinær arbeidstidsom avviker fra den som ellers gjelder ved bedriften, skaldette fastslås i særavtale. Overtidsarbeid betales med følgendetilleggsprosenter:198


3. OvertidsbetalingArbeid de 5 første virkedager i uken 50 % for overtidsarbeidmellom kl. 06.00 og kl 21.00.Velger arbeidstakerne å ta pause før overtidsarbeid av inntil2 timers varighet, forskyves beregningsperioden for 50 % tilleggettilsvarende.Ved overtidsarbeid av mer enn 2 timers varighet, se Arbeidsmiljølovens§ 10-9.For alt overtidsarbeid mellom kl. 21.00 og kl. 06.00 betales100 %. Etter den ordinære arbeidstid på lørdager og dagerfør helligdager samt søndager og helligdager inntil siste helligdagkl. 22.00, betales overtidsarbeid med 100 %.Overtid ved deltidInnenfor tidspunktet kl. 06.00 - 21.00 får deltidsansatte overtidsbetalingi henhold til pkt. 3, når de arbeider mer enn 7,5timer pr. dag eller mer enn 37,5 timer pr. uke.Overtid på avtalte fridagerFor arbeid på frilørdager og andre avtalte fridager betales arbeidstakeresom skulle hatt fri, 50 % tillegg. Etter kl.12.00på lørdag og etter kl.16.00 på øvrige hverdager betales100 %.Teko--overenskomstenSpesielt om overtid på skiftHvis arbeiderne på 2. skift fortsetter sitt arbeid etter skiftetsslutt, beholdes skifttillegget for overtidstimene.Om en arbeider på 2. skift settes til å utføre overtidsarbeidlørdag kl. 06.00 eller senere etter å ha avsluttet sin skiftukeforegående fredag kveld, skal han ha minst 100 % overtidstilleggberegnet som ovenfor nevnt, men skifttillegget bortfaller.199


Om en arbeider på 3. skift fortsetter sitt arbeid etter skiftetsslutt, betales 50 % overtidstillegg, men arbeideren skal beholdeskifttillegget.4. OvertidsgrunnlagOvertidsgrunnlaget skal være den samlede timefortjeneste påtid og akkord ekskl. overtids- og skifttillegg for de forskjelligelønnsgrupper innen den enkelte bedrift i sist kjente kvartal.Partene på den enkelte bedrift kan bli enige om en annen beregningsperiodeog beregningsmåte, f.eks. at beregningen foretasfor den enkelte arbeider.5. Overtidsvarsel og overtidsmatOvertidsarbeid over 2 timer skal som regel varsles dagenforut.Teko--overenskomstenI tilfelle varsel om overtid blir gitt samme dag som overtidsarbeidetskal utføres og det minst arbeides 2 timer, skal detbetales matpenger med kr 74,00 pr. gang, såfremt det ikkesørges for mat.Ved overtidsarbeid som varer ut over 5 timer forutsettes atbedriften sørger for ytterligere forpleining, eventuelt at detbetales et beløp til dekning av matutgifter.6. Unge arbeidstakereDet henvises til aml kapittel 11.7. Partene har ved tariffoppgjøret 1996 drøftet forskjellige forholdi tilknytning til overtid. Bruk av overtid kan ha mangeårsakssammenhenger som varierer fra bedrift til bedrift ogover tid. Partene oppfordrer til at man ved den enkelte bedrift,med basis i gjeldende lov og avtalebestemmelser, drøfterhvordan man best kan oppnå en bedre styring og riktigbruk av overtid.200


I drøftelsene bør årsaken til overtiden og belastningen på arbeidstakernebelyses og eventuelle tiltak vurderes.Kap. IV§ 4 Verneutstyr / Særlig smussig arbeidDet er en forutsetning at bedriftene tilstreber seg på å ha minst muligsmussig arbeid, og at der det er behov for verneutstyr skal dette benyttes.A. Smussig arbeid i tekstilfabrikkerReperbaner:Ved tjæring av tau, oljing og fetting av garn, holder bedriftenfølgende beskyttelsesmidler: Trebunn-sko, oljeforklær, oljeermerog arbeidshansker.Puss av maskiner:Arbeidere som har som hovedbeskjeftigelse å pusse maskiner,holdes med 1 sett hansker pr. år.Fiskeredskapsfabrikker:Ved tjæring, barking (impregnering), bånding, farging av not,garn og tauverk, samt bøting av våtnøter og arbeid med våt notlin,betales et tillegg av 108 øre pr. time.Ullvarefabrikker, spinnerier og shoddyfabrikker:For sortering og riving av filler, plysing og karbonisering, betaleset tillegg av 108 øre pr. time.Teko--overenskomstenTillegget bortfaller hvis plysing foregår i pneumatiske anlegg.B. Smussig arbeid i konfeksjonsfabrikkerBeskyttelsesklær for spesielt arbeid:Blandere, coating- og kalanderoperatører samt spesialarbeidereinnenfor disse produksjoner (kjeledress, sko og hansker).201


C. Smussig arbeid i sko- og lærvare / sportsartikkelindustrienBeskyttelsesklær for spesielt arbeid:Liming. Arbeid på PU-maskiner.D. Generelle bestemmelserVed innkjøp av arbeidstøy/sko anbefales at man innhenter anbudfra norske bedrifter.Når det heretter blir akkordsatt et arbeid som det er fastsattsmusstillegg for, skal smusstillegget utbetales som et tillegg tilden oppnådde akkordfortjeneste.Hvis det oppnås enighet om det, kan et tillegg som er inkludert iakkordsatsen trekkes ut.Hvis det på den enkelte bedrift er arbeidsoperasjoner som kansidestilles med ovennevnte, skal det avtales smusstillegg, arbeidsklære.l. Hvis de lokale parter ikke blir enige, behandlessaken mellom organisasjonene.Teko--overenskomstenEkstra puss av maskiner, rengjøring o.l. (Eksempel: Julepuss,feriepuss) skal betales med vedkommende arbeiders gjennomsnittslønnde siste 4 uker pluss smusstillegg.Kap. V§ 5 Nedsatt arbeidsevneHvis arbeidsevnen er nedsatt, kan det betales etter spesiell avtale mellomarbeidsgiveren og arbeideren. Det skal herunder også tas hensyn tilarbeiderens ansettelsestid.Oppstår tvist om slik lønnsfastsettelse, skal det konfereres om dette mellombedriftens representant og vedkommendes tillitsvalgte, eventueltmellom organisasjonene.202


Kap. VI§ 6 Arbeid utenfor bedriftenVed arbeid utenfor bedriften (reise til et annet sted) skal det opprettesavtale mellom bedriftsledelsen og de tillitsvalgte om diettgodtgjørelse,reiseutgifter og de lønnssatser som skal gjelde under slike forhold. Deter en forutsetning at arbeidstakerne ikke skal ha utgifter i forbindelsemed dette arbeidet.Kap. VII§ 7 ArbeidsinnleiePartene er enige om at der det er nødvendig å bruke innleid arbeidskraftinnenfor bedriftens ordinære produksjon, skal bedriftens ledelse drøftedette med de tillitsvalgte så tidlig som mulig. Det vises til Arbeidsmiljøloven§§ 14-11, 14-12 og 14-13, samt Hovedavtalen § 9-3.Organisasjonene anbefaler partene på bedriftene å etablere avtaler omarbeidsleie bedriftene imellom, for å motvirke oppsigelser og permitteringer.Det forutsettes at arbeidsleien er i samsvar med lov og avtaler.Kap. VIII§ 8 Ferie§ 8-1 Ferie gis i samsvar med ferielovenHelkontinuerlig skiftarbeidere har som sådanne i minst 3 månederrett til ytterligere feriegodtgjørelse på 0,4 %. Har de værtbeskjeftiget i minst 6 måneder, forhøyes godtgjørelsen til 0,8 %.Teko--overenskomstenSe også Fellesbilag 7 om avtalefestet ferie.§ 8-2 Lovfestet ekstraferie for eldre arbeidstakereDet er forutsetningen at arbeidstakernes ønsker når det gjelderavvikling av ekstraferien imøtekommes så langt som mulig.203


Hovedorganisasjonene er imidlertid enige om at ekstra ferie foreldre arbeidstakere ikke kan kreves henlagt til et tidspunkt somskaper vanskeligheter for produksjonen, eller for systematisk ferieavviklingfor bedriftens arbeidsstokk som helhet. Hvor detteer tilfelle, har bedriften rett til å kreve at arbeidstakeren velger etannet tidspunkt for avviklingen av sin ekstraferie.Kap. IX§ 9 Spesielle bestemmelserTeko--overenskomsten§ 9-1 Bilag til overenskomstenDe nedenfor nevnte bilag/avtaler er deler av denne overenskomst:Bilag 1 Godtgjørelse for helligdager og 1. og 17. mai(A-ordningen)Bilag 2 LønnssystemerBilag 3 GarantiordningenBilag 4 Korte velferdspermisjonerBilag 5 Adferdskodeks anbefalt av EURATEX og ETUF:TCL- protokoll fra Norsk Industri og FellesforbundetFølgende avtale mellom Norsk Arbeidsgiverforening og Landsorganisasjoneni Norge gjelder også som del av denne overenskomst:Avtale om tariffestet pensjon (protokoll N.A.F./LO 5. desember1966)§ 9-2 Uorganiserte bedrifter - tariffrevisjonerFor uorganiserte bedrifter som er bundet av denne overenskomstgjennom direkte avtale med forbundet (såkalte ”tiltredelsesavtaler”,”hengeavtaler” eller ”erklæringsavtaler”), der partene erenige om å tiltre ”den til enhver tid gjeldende overenskomst”,gjelder følgende:204Disse bedrifter omfattes av tariffrevisjoner mellom overenskomstensparter, uten at ”erklæringsavtalen” sies opp.


Som følge av at forbundet og de uorganiserte bedrifter er enigeom å tiltre den til enhver tid gjeldende overenskomst, gjennomføresdet ikke særskilt forhandling og/eller mekling mellom forbundetog de uorganiserte bedrifter, idet forhandling/meklingmellom overenskomstens parter også omfatter/gjelder mellomforbundet og de uorganiserte bedrifter.Når LO/forbundet sier opp overenskomsten, varsles de uorganisertebedrifter om dette ved kopi av oppsigelsen. Dette varselregnes som forutgående oppsigelse av tariffavtalen og tilfredstillerarbeidstvistlovens krav for iverksettelse av lovlig arbeidskamp.Forbundet har rett til å ta medlemmer i disse bedrifter ut i arbeidskampmed varsling av plassoppsigelse og eventuell plassfratredelsei hht. fristene i Hovedavtalens § 3-1 nr. 1, 2 og nr. 4,samtidig som det varsles plassoppsigelse/ plassfratredelse i hovedoppgjøret.Eventuell arbeidskamp i uorganiserte bedrifteropphører samtidig med opphør av arbeidskampen i hovedkonflikten.Når det er sluttet ny avtale mellom partene i overenskomsten,gjelder denne for de uorganiserte bedrifter uten særskilt vedtakelse.Disse bestemmelser er en nødvendig konsekvens av Hovedavtalens§ 3-1 nr. 3.Teko--overenskomstenDersom forbundet eller bedriften ønsker å gjennomføre en selvstendigtariffrevisjon må ”erklæringsavtalen” sier opp i hht. deoppsigelsesregler som gjelder.205


Kap. X§ 10 Ikrafttreden og varighet§ 10-1 Varighet oppsigelseDenne overenskomst trer i kraft pr. 1 april 2010 og gjelder til31.mars 2012 og videre 1-ett- år om gangen dersom den ikke aven av partene blir sagt opp skriftlig med 2-to-måneders varsel.§ 10-2 Reguleringsbestemmelsene for 2. avtaleårFør utløpet av første avtaleår, skal det opptas forhandlinger mellomNHO og LO, eller det organ LO bemyndiger, om eventuellelønnsreguleringer for 2. avtaleår. Partene er enige om at forhandlingeneskal føres på grunnlag av den økonomiske situasjonenpå forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår samtpris- og lønnsutviklingen i 1. avtaleår.Teko--overenskomstenEndringene i tariffavtalene for 2. avtaleår tas stilling til i LOsRepresentantskap, eller det organ LO bemyndiger, og NHOsHovedstyre. Hvis partene ikke blir enige, kan den organisasjonsom har fremsatt krav innen 14-fjorten-dager etter forhandlingenesavslutning, si opp de enkelte tariffavtaler med 14-fjortendagersvarsel (dog ikke til utløp før 1. april 2011).206


BILAG 1Godtgjørelse for helligdager og 1. og 17. maiA-ORDNINGENTil erstatning for arbeidsfortjeneste utbetales uke-, dag-, time- eller akkordløntearbeidstakere som ikke er i ordinært arbeid på de nedenfornevnte dager, en godtgjørelse etter disse regler:IGodtgjørelsen1. Godtgjørelsen betales for nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 2.påskedag, Kristi himmelfartsdag, 2. pinsedag samt 1. og 2. juledagnår disse dager faller på en ukedag som etter fast arbeidsordning ibedriften ellers ville vært vanlig virkedag.2. Under henvisning til § 3 i lov om 1. og 17. mai av 26. april 1947 erorganisasjonene enige om at satsene for 1. og 17. mai skal samordnesmed satsene for de bevegelige helligdager.Godtgjørelsen for bevegelige helligdager og betaling for 1. og17. mai skal innenfor den enkelte bedrift for voksne arbeidstakerefastsettes etter en gruppevis beregningsmåte såfremt partene ikkeblir enige om å fastsette den tilsvarende bedriftens gjennomsnittligetimefortjeneste for samtlige arbeidstakere. Disse bestemmelser erikke til hinder for at partene på bedriften kan bli enig om en annenbetalingsordning.Teko--overenskomsten3. For de bevegelige helligdager i julen og nyttårshelgen benyttes foregående3. kvartal som beregningsperiode. For de øvrige bevegeligehelligdager samt for 1. og 17. mai benyttes foregående 4. kvartal.Hvis det innen overenskomstområdet gis generelle tillegg i tidsrommetetter beregningsperioden, skal disse tillegges ved utbetalingenav godtgjørelsen.207


BILAG 1Disse bestemmelser er ikke til hinder for at partene på bedriftenkan bli enige om en annen beregningsperiode.4. Godtgjørelsen utbetales for det antall timer som ville vært ordinærarbeidstid på vedkommende dag.Godtgjørelsen reduseres forholdsvis hvis det etter gjeldende arbeidsordningved bedriften drives med innskrenket arbeidstid påvedkommende ukedag. I godtgjørelsen gjøres fradrag for dagpengere.l. som arbeidstakeren i tilfelle får utbetalt for vedkommendedag av arbeidsgiveren eller av trygdeinstitusjon som helt ellerdelvis finansieres ved pliktmessig bidrag fra arbeidsgiveren.5. For de unge arbeidstakere og lærlinger, kvinnelige og mannlige,fastsettes betalingen tilsvarende den gjennomsnittlige timefortjenestei bedriften for disse arbeidstakere under ett, med mindre parteneblir enige om en annen beregningsmåte.6. For arbeidstakere ved bedrifter som praktiserer fastlønnssystemer,betales en godtgjørelse beregnet etter den enkeltes timefortjeneste iden uke høytids- eller helligdagen faller.7. For ukelønte arbeidstakere skal det være adgang til å avtale at de istedet for godtgjørelse etter ovenstående regler, skal beholde sinukelønn uavkortet også i uker med bevegelige helligdager eller 1.og 17. mai.Merknader:a) I tillegg til den betaling den enkelte arbeidstaker skal ha etteroverenskomsten, utbetales skiftarbeidere for hvert fulle arbeidedeskift på helligdager som faller på en ordinær ukedag kr30,00.Det regnes inntil 3 skift pr. helligdag. Som regel regnes tiden frakl. 22.00 før vedkommende helligdag til kl. 22.00 på helligdagen,eventuelt siste helligdag.208


BILAG 1Ovennevnte bestemmelser gjelder i den utstrekning følgendedager faller på en ordinær ukedag:Nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 2. påskedag, Kristi himmelfartsdag,2. pinsedag samt 1. og 2. juledag.Feriegodtgjørelse beregnes av ovennevnte kr 30,00, derimotikke skift- eller overtidsprosenter.b) Skiftarbeidere som mister skift foran helligdager på grunn avarbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven, skal ha godtgjørelsefor disse skift som for en helligdag. Hvis det tapes en delav skiftet på disse dager, skal godtgjørelsen være forholdsvis etterden tid de taper.IIOpptjeningsreglerRett til godtgjørelse har arbeidstaker som har hatt sammen- hengendeansettelse ved samme bedrift i minst 30 dager forut for helligdagen ellerer ansatt senere når arbeidet er av minst 30 dagers varighet. Når detgjelder denne opptjening, regnes de 3 hellig dager i påsken som en enhetog de 2 helligdagene i julen sammen med nyttårsdag som en enhet. For1. og 17. mai gjelder reglene i lov om 1. og 17. mai av 26. april 1947.Teko--overenskomstenIIITapsregler1. Retten til godtgjørelse tapes hvis arbeidstakeren er fraværende bådevirkedagen før og virkedagen etter helligdagen. Retten til godtgjørelsetapes ikke hvis det er avtalt fri dagen før og dagen etter helligdagenmed arbeidsgiverens samtykke.2. Retten tapes også hvis arbeidstakeren forsømmer sitt arbeid entenvirkedagen før eller virkedagen etter helligdagen, med mindre fraværetskyldes tjenestefrihet med arbeidsgiverens samtykke, ferie,209


BILAG 1legitimert sykdom, varetakelse av offentlig ombudsplikt eller annenuforskyldt fraværsgrunn.3. Retten til godtgjørelse tapes ikke for helligdager og 1. og 17. maisom faller innenfor tidsrom hvor arbeidstakeren har ferie eller erpermittert på grunn av driftsstans, men reg lene ovenfor følges dogfor så vidt angår fravær siste virkedagen før og første virkedag etterslik ferie- eller permisjonstid.4. Dersom en arbeidstaker med minst 5 års sammenhengende ansettelsei bedriften blir oppsagt uten at det skyldes eget forhold, ogoppsigelsesfristen utløper siste virkedag i april eller desember måned,skal arbeidsgiveren betale ham godtgjørelse for henholdsvis 1.mai og 1. januar.IVUtbetalingGodtgjørelsen betales senest 2. lønningsdag etter helligdagen. For dehelligdager som regnes som en enhet betales den senest 2. lønningsdagetter henholdsvis 2. påskedag og nyttårsdag. Opphører tjenesteforholdetfør dette tidspunkt, utbetales godtgjørelsen sammen med sluttoppgjøret.VGodtgjørelsen regnes som en del av arbeidsfortjenesten og tas med vedberegning av feriegodtgjørelsen. Den regnes ikke med ved beregningenav tillegg for overtidsarbeid.210


BILAG 2LønnssystemerInnen bransjen er det de senere år registrert en økende interesse for alternativelønnssystemer.Partene er enige om at lønnssystemet bør utarbeides på den enkelte bedrifti nært samarbeid mellom de ansatte og ledelsen. Man er i denneforbindelse klar over at valg av lønnssystem må vurderes på grunnlag aven rekke faktorer. Dette gjelder bedriftens teknologi, arbeidets art, kravettil produktivitet. Arbeidsmiljølovens bestemmelser og intensjon vedrørendefysiske og psykiske forhold, Hovedavtalens bestemmelser omsamarbeid og medinnflytelse, og eventuelt andre forhold som partene idet enkelte tilfelle ønsker å tillegge vekt.Momenter ved utarbeidelse av lønnssystemer:Partene understreker viktigheten av et grundig forarbeid på den enkeltebedrift i forbindelse med utarbeidelsen av et lønnssystem, og peker i denforbindelse på følgende forhold:1. Igangsetting av forarbeid• Informasjon til ansatte• Bakgrunn• Oppnevne lønnssystemkomitè• Representanter fra arbeidsgiver og arbeidstakere• Gjennomgåelse av mulige lønnssystemer• Informasjon fra komiteen under arbeidetTeko--overenskomsten2. Kartlegging• Hva bør måles (kriterievalg og beregningsgrunnlag)? Hvorfor?• Fysiske og/eller økonomiske forhold.• Hvem skal lønnssystemet omfatte?• Hvordan skal premie/bonuser fordeles (pr. årsverk, pr. arbeidettime e.l.)?• Hvordan følge opp produktivitets- og resultatutviklingen?• Hvor ofte - av hvem?211


BILAG 2Under behandlingen av dette punkt er det viktig å se på fordeler/ulemperved de forskjellige alternativer.3. Avtale om lønnssystem• Beskrivelse av systemet• Regler for:- Prøveperiode- Regler for justering- Varighet/oppsigelse osv.4. Iverksetting av lønnssystemet• Informasjon• OppfølgingFor å lette arbeidet for de lokale parter viser Norsk Industri og Fellesforbundettil det materiell som er utarbeidet i fellesskap av LOog NHO.Norsk Industri og Fellesforbundet stiller seg positive til å yte bistandved utformingen av lønnssystemene.Teko--overenskomsten212


Bilag 3GarantiordningenI bedrifter hvor gjennomsnittslønnen til voksne arbeidere som går innunderdenne overenskomst (lønnsgruppe I og lønnsgruppe II), ligger under85 % av industriens gjennomsnitt (NHOs lønnsstatistikk for arbeidere)beregnet gjennomsnittslønn på bedriften for hele året før, gis følgendegarantilønnstillegg fra 1. april året etter:- I bedrifter hvor gjennomsnittslønnen ligger under 80 % av industriensgjennomsnitt kr 3,00 pr. time.- I bedrifter hvor gjennomsnittslønnen ligger mellom 80 % og 82,5 % avindustriens gjennomsnitt kr 2,50 pr. time.- I bedrifter hvor gjennomsnittslønnen ligger mellom 82,5 % og 85 % avindustriens gjennomsnitt kr 2,00 pr. time.Ingen bedrift skal gi høyere garantitillegg enn det som er nødvendig forat bedriften når opp i et gjennomsnittlig lønnsnivå på 85 % av industriensgjennomsnitt, målt mot året før.I de bedrifter hvor gjennomsnittslønnen ligger under 85 % av industriensgjennomsnitt året før, gis tilleggene nevnt ovenfor til alle arbeidstakeresom går innunder Teko-overenskomsten, med mindre de lokaleparter blir enige om å skjevdele tilleggene.Teko--overenskomsten213


BILAG 4Avtale om korte velferdspermisjonerav 1972med endringer i 1976, 1982, 1990, 1992, 1998, 2002, 2006 og 2010I tilslutning til Riksmeklingsmannens forslag av 1972 vedrørende likestillingmellom arbeidere og funksjonærer når det gjelder korte velferdspermisjoner,skal det på alle bedrifter inngås avtale om slike permisjoner.Teko--overenskomstenOrdningen skal minst omfatte følgende tilfeller av velferdspermisjoner:1) Permisjon ved dødsfall og for deltakelse i begravelse når det gjelderden nærmeste familie.Med nærmeste familie siktes det til personer som står i nært slektskapsforholdtil arbeidstakeren, så som ektefelle/samboer, barn,søsken, foreldre, svigerforeldre, besteforeldre eller barnebarn.Permisjon ved begravelse av ansatte, slik at de ansatte på vedkommendesavdeling kan være representert.2) Permisjon for undersøkelse, behandling og kontroll av tannlegespesialistog lege, samt behandling av fysioterapeut og kiropraktor nårtrygden gir stønad til behandlingen. Det dreier seg her om tilfellerhvor det ikke er mulig å få time utenfor arbeidstiden. I enkelte tilfellervil arbeidstakeren også måtte reise langt. Slike tilfeller fallerutenfor bestemmelsene, som bare gjelder for korte velferdspermisjoner.Forøvrig vil arbeidstakeren i de sistnevnte tilfeller som oftestvære sykmeldt.3) Permisjon for resten av arbeidsdagen i de tilfeller arbeidstakeren pågrunn av sykdom må forlate arbeidsstedet.4) Permisjon til å følge barn første gang det begynner i barnehage ogførste gang det begynner i skolen.5) Permisjon når foreldre blir innkaldt til konferansetime i grunnskole,og denne ikke kan legges utenfor arbeidstiden. Slik permisjon gisfor inntil to timer.6) Kvinner som ammer barn har rett til den tid hun av den grunntrenger, og minst en halv time to ganger daglig, eller hun kan krevearbeidstiden redusert med inntil 1 time pr. dag. Betaling til dette er214


BILAG 4begrenset til maksimalt 1 time om dagen, og ordningen opphørernår barnet fyller 1 år.7) Permisjon på grunn av akutte sykdomstilfelle i hjemmet.Det siktes til akutte sykdomstilfelle i hjemmet, forutsatt at annenhjelp ikke kan skaffes, og arbeidstagerens tilstedeværelse i hjemmeter ubetinget nødvendig. Også her gjelder bestemmelsene omkorte permisjoner for at arbeidstageren skal kunne få ordnet seg påannen måte.8) Permisjon for ektefelle/samboer når det er nødvendig i forbindelsemed fødsel i hjemmet eller ved innleggelse på sykehus.9) Permisjon ved flytting til ny fast bopel.10) Permisjon i forbindelse med blodgivning dersom det er vanskelig åfå dette gjennomført utenfor arbeidstiden.11) Permisjon ved deltakelse i egne barns konfirmasjon.12) Permisjon for oppmøte på sesjon.Med samboer menes person som har hatt samme bopel som den ansatte iminst 2 år, og har vært registrert i Folkeregisteret på samme bopel somden ansatte i samme tidsrom.Partene på den enkelte bedrift treffer nærmere avtale om retningslinjerfor ordningens praktisering.Med korte velferdspermisjoner etter ovenstående regler menes permisjonerfor nødvendig tid, inntil 1 dags varighet, betalt med ordinær lønn.Teko--overenskomsten215


BILAG 5Adferdskodeks anbefalt av EURA TEX og EFUF-TCL - protokollfra TBL og FellesforbundetProtokoll og adferdskodeks er tatt inn i overenskomsten til orienteringProtokollDen 24. november 1997 ble det avholdt forhandlingsmøte vedr. Atferdskodeks,anbefalt av EURATEX og ETUF-TCL.Til stede:- fra Fellesforbundet: Anne Marie Pettersen og Atle Høie.- fra Teko Landsforening: Dag Sandvik_________________________________________________________Partene ble enige om å sende atferdskodeksen ut til sine medlemmermed anbefaling om at den blir fulgt.Teko--overenskomstenAnne Marie Pettersen (sign.)FellesforbundetDag Sandvik (sign.)Teko Landsforening216


31.10.97/lhsDE SOSIALE PARTNERE I DEN EUROPEISKETEKSTIL- OG BEKLEDNINGSSEKTORENATFERDSKODEXBILAG 5CHARTERInnledningDen Europeiske Beklednings- og Tekstilorganisasjonen (EURATEX) ogden Europeiske Faglige Føderasjonen for Tekstil, Bekledning og Lær(ETUF:TCL), erklærte på nytt på møte innenfor den sosiale sektordialogpå europeisk plan, sin oppriktige troskap til respekten for menneskerettighetene.De sosiale partnere på europeisk plan håper på en rettferdig og åpenverdenshandel.Disse partnerne var enige om å arbeide for en europeisk tekstil- og bekledningsindustrisom er produktiv, internasjonalt konkurransedyktig ogbasert på respekt for både arbeidstakere og arbeidsgivere.Paragraf 1 - AtferdskodexEURATEX og ETUF:TCL anmoder sine medlemmer om aktivt å oppmuntreselskaper og arbeidstakere i den europeiske tekstil- og bekledningsindustrientil å rette seg etter de følgende ILO konvensjoner:1. Forbud mot tvangsarbeid (konvensjonene 29 og 105)Tvangsarbeid, slavearbeid og fengselsarbeid er forbudt.2. Organisasjonsfrihet og forhandlingsrett (konvensjonene 87 og 98)Arbeidstakernes rett til å danne og slutte seg til et fagforbund så velsom arbeidsgivernes organisasjonsrett, anerkjennes. Arbeidsgivereog arbeidstakere kan forhandle fritt og uavhengig.3 Forbud mot barnearbeid (konvensjon 138)Barnearbeid er forbudt. Barn under 15 år og under alder for fullførtobligatorisk skolegang i angjeldende land, har ikke lov til å arbeide.4. Ikke-diskriminering i arbeid (konvensjon 111)Arbeidstakerne blir ansatt på grunnlag av arbeidsdyktighet, og ikkepå grunnlag av rase, individuelle egenskaper, tro, politisk oppfatningeller sosial opprinnelse.Teko--overenskomsten217


BILAG 5Paragraf 2 - Sirkulasjon og promoteringa. EURATEX og ETUF:TCL forplikter seg til å fremme og sirkuleredette Charteret på de relevante språk og på alle nivåer senest innen31. desember 1997.b. EURATEX og ETUF:TCL anmoder sine respektive medlemsorganisasjonerom å godkjenne dette Charteret og oppmuntre til n progressivimplementering på bedriftsplan.Teko--overenskomstenParagraf 3 - Oppfølging og vurderinga. EURATEX og ETUF:TCL er enige om å følge opp den progressivegjennomføringen av implementeringen av dette Charteret innenforrammen av den sosiale sektordialog på europeisk plan.b. Med dette for øye vil EURATEX og ETUF foreta en årlig evalueringav Charterets implementering. Den første evalueringen vil finne stedsenest 10 juli 1998. Resultatene av en slik evaluering vil bli rapportertinnenfor rammen av den sosiale sektordialog. EURATEX ogETUF kan anmode Kommisjonen og medlemslandene om å gi nødvendigassistanse for å gjennomføre denne evalueringen.c. EURATEX og ETUF:TCL kan, innenfor rammen av den sosiale sektordialogpå europeisk plan, i fellesskap og åpent beslutte å sette igang et hvert annet tiltak for implementeringen av dette Charteret.Brussel, 10. juli 1997For EURATEXDominique JACOMET (sign.)lederGuy ARNOULD (sign.)direktørFor ETUF:TCLWilly ARENS (sign.)lederPatrick ITSCHERT (sign.)GeneralsekretærEURATEXETUF:TCL24. Rue Montoyer 8, rue J. StevensB-1000 Brussels B-1000 Brussels218


KARTONASJEOVERENSKOMSTEN- Bølgepappfabrikker -- Kartonasjefabrikker -- Konvolutt-, pose-, papp- og papirvarefabrikker-- Plast- og foliefabrikker-InnholdSideKap. I Arbeidstidsbestemmelser .......................................................... 221§ 1 Tariffavtalen ................................................................................ 221§ 2 Arbeidstiden ................................................................................ 221§ 3 Skift-/nattarbeid .......................................................................... 222§ 4 Overtidsarbeid ............................................................................. 224§ 5 Arbeidstidens overholdelse ......................................................... 225§ 6 Forsømmelse av arbeidstiden ...................................................... 225§ 7 Opparbeidelse av kort arbeidsdag ............................................... 225Kap. II Lønn og annen godtgjørelse ..................................................... 226§ 8 Ukelønn ....................................................................................... 226§ 9 Månedslønn ................................................................................. 226§ 10 Utbetaling av lønn og overtidsgodtgjørelse ................................ 226§ 11 Lønnsbestemmelser..................................................................... 227§ 12 Betaling for skift- og overtidsarbeid ........................................... 231§ 13 Gravide arbeidstakere ................................................................. 233§ 14 Annen godtgjørelse ..................................................................... 233§ 15 Avtale om retningslinjer for prosenttrekk av fagforeningskontingent- ”trekkavtale”........................................................... 234Kap. III Arbeidsforhold .......................................................................... 234§ 16 Ferie ............................................................................................ 234§ 17 Arbeidstøy ................................................................................... 234§ 18 Diskresjon ................................................................................... 234§ 19 Innleie av arbeidskraft ................................................................. 234§ 20 Ansettelse/oppsigelse .................................................................. 235§ 21 Jobbvariasjon .............................................................................. 235§ 22 Arbeidsmiljø ............................................................................... 236§ 23 Teknologisk utvikling og innføring av datamaskinbasertesystemer ...................................................................................... 236§ 24 Korte velferdspermisjoner........................................................... 237Kartonasje--overenskomsten219


Kap. IV Opplæring og utdanning .......................................................... 238§ 25 Kompetanse og opplæring .......................................................... 238§ 26 Utdanningsfond .......................................................................... 240§ 27 Lærlingbestemmelser.................................................................. 242Kap. V Diverse bestemmelser ............................................................... 244§ 28 Informasjons-/konferanseplikt .................................................... 244§ 29 Likestilling - likeverd ................................................................. 244§ 30 Avtalefestet pensjon (AFP) ........................................................ 247§ 31 Sluttvederlag ............................................................................... 247§ 32 Opplysnings- og utviklingsfondet............................................... 247§ 33 Seniorpolitikk ............................................................................. 247§ 34 Varighet ...................................................................................... 247Bilag 1 Lovfestet ekstraferie for eldre arbeidstakere ............................... 249Kartonasje--overenskomsten220


Kap. IArbeidstidsbestemmelser§ 1 TariffavtalenTariffavtalens omfangDenne tariffavtale gjelder for Norsk Industri med tilsluttede enkeltbedrifterog for arbeidstakere organisert i Fellesforbundetsom beskjeftiger seg med arbeid i den del av emballasjeindustriensom her defineres som:- bølgepappindustrien- kartonasjeindustrien- konvolutt-, pose-, papp- og papirvareindustrien- plast- og folieindustrien.Tariffavtalens formålPartene er enige om ved samarbeid på den enkelte bedrift ogmellom organisasjonene å arbeide for gode arbeidsforhold ogøkt kompetanse hos arbeidstakerne. Det er enighet om gjennomrasjonell utnyttelse av arbeidstakernes kunnskaper og anvendtteknologi, å arbeide til beste for produktivitet, konkurranseevne,arbeidsmiljø og inntjenings- og lønnsevne.Partene vil bidra til å legge forholdene til rette for at nye kompetansekrevendearbeidsoppgaver skal kunne utføres innenfor dettradisjonelle organisasjonsmønster for denne overenskomst.Kanalisering av arbeidTariffpartene er enige om å arbeide aktivt blant sine medlemmeri den hensikt å kanalisere grafisk arbeid til bedrifter hvor de grafiskeoverenskomster er gjort gjeldende.§ 2 ArbeidstidenDen ordinære effektive arbeidstid er 37,5 timer per uke og fordelesper dag etter overenskomst i de forskjellige bedrifter, dogsåledes at den legges mellom kl. 07.00 og kl. 18.00. I arbeidstidener ikke innbefattet spisetider.Kartonasje--overenskomsten221


Bestemmelsen om at arbeidstiden legges mellom kl. 07.00 ogkl. 18.00 er ikke til hinder for at dagarbeidstiden kan påbegynnesmellom kl. 06.00 og kl. 07.00 dersom partene på bedriftenblir enige om det f.eks. ved innføring av fleksitid eller på grunnav kommunikasjonsvansker for de ansatte.Lørdager, onsdag før skjærtorsdag, påske-, pinse-, jul- og nyttårsaften,avsluttes arbeidet senest kl. 12.00.I bedrifter hvor partene blir enige om det, er det anledning til åforskyve arbeidstiden på lørdager. Dog skal ikke arbeidet avsluttessenere enn kl. 13.00.For øvrig henvises til Fellesbilag 7, avsnitt A. Fleksibilitet.§ 3 Skift-/nattarbeidSom skiftarbeid regnes alt arbeid som påbegynnes før kl. 07.00eller som avsluttes etter kl. 18.00.Ved skiftarbeid er den ordinære arbeidstid 34,5 timer per. uke.I tilfeller hvor det er av avgjørende betydning for å sikre arbeidsplasseneog bedriftens økonomi, kan det iverksettes skift-/nattarbeid i tiden lørdag kl. 12.00 til søndag kl. 22.00 dersomdet oppnås enighet lokalt.Kartonasje--overenskomstenInndeling av arbeidstiden ved skift-/nattarbeidVed skiftarbeid skal det være adgang til på den enkelte bedrift åforhandle om en annen inndeling av arbeidstiden enn den somfølger av overenskomstens arbeidstidsbestemmelser.Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden kan på den enkelte bedriftavtales innenfor amls rammer.Varsel ved skiftarbeidVed igangsetting og endring av skiftordninger skal det konfereresom dette senest 14 dager før ordningen iverksettes. Endring i222


skiftordninger med kortere varsel enn 14 dager kan bare skje nårdet er enighet om det.De ovenfor nevnte frister gjelder ikke når det er nødvendig åsupplere bemanningen pga sykdomsforfall e.l. Se for øvrig§ 10-3 i aml om oppsetting av arbeidsplaner.Denne bestemmelse gjelder ikke ved utvidet driftstid/ nattarbeidsom forutsetter lokal avtale.Utvidelse av den generelle driftstidenDersom enighet oppnås lokalt, kan det iverksettes skift-/ nattarbeidi tidsrommet mellom søndag kl. 22.00 og lørdag kl. 12.00.Ut fra gjeldende tariffbestemmelser vil dette for en 3-skiftsordningtilsi en driftstid på 106,5 timer per uke (ekskl. spisepauser).Hvis den ansatte ikke kan benytte sin normale transportmåte tilog fra arbeidsplassen ved nattskiftarbeid, vil bedriftene medvirketil løsninger på dette problemet. Ved bruk av egen bil skalbedriften (hvis det er nødvendig) bekrefte arbeidstiden overforskattemyndighetene.De bedrifter som i henhold til denne avtalen ønsker å utvidedriftstiden, må ta dette opp med den grafiske klubben i bedriften.Det må oppnås lokal enighet om en avtale for at nattarbeidkan praktiseres. En lokal avtale må minst inneholde de forutsetningerog vilkår som er nevnt i den sentrale avtalen.Den enkelte arbeidstaker skal fritas for nattarbeid når denne avhelsemessige eller vektige sosiale årsaker ber om det, jf. aml§ 10-6 (10), vedrørende fritakelse for overtids- og merarbeid.KompensasjonstilleggFor skift-/nattarbeid som iverksettes i henhold til denne bestemmelse,betales det for arbeid mellom kl. 24.00 og kl. 07.00,kr 46,62 i tillegg per arbeidet time.Kartonasje--overenskomsten223


Tillegget reguleres i samsvar med overenskomstens § 12, punkt3. Skifttillegg for øvrig, se overenskomstens § 12. Betaling forskift- og overtidsarbeid, punktene 1 til 3.Ved skiftordninger som helt eller delvis ligger innenfor avtalensramme for utvidet nattarbeid (dvs. fra kl. 24.00 til kl. 07.00) gisen halvtimes betalt spisepause.§ 4 OvertidsarbeidOvertidsarbeid kan anvendes i den utstrekning og på de premissersom er hjemlet i aml og skal innskrenkes til det minst mulige.Overtidsarbeid og merarbeid må ikke gjennomføres som enfast ordning, og søkes fordelt på en slik måte at det ikke blir forstor belastning for den enkelte.Det skal føres lønningslister som viser antall overtidstimer ogmerarbeidstimer per uke og per kalenderår for den enkelte arbeidstaker.Lønningslistene for klubbens medlemmer skal væretilgjengelig for de tillitsvalgte.Før overtidsarbeid og merarbeid iverksettes skal arbeidsgiveren,dersom det er mulig, drøfte nødvendigheten med arbeidstakernestillitsvalgte. I drøftelsene skal årsaker til overtiden og belastningenpå arbeidstakerne belyses.Kartonasje--overenskomstenVed overtidsarbeid som påbegynnes når den alminnelige arbeidstidavsluttes, eller ved overtidsarbeid som avsluttes når denalminnelige arbeidstid påbegynnes, og som varer 2 timer ellermer, gis det før overtidsarbeidets begynnelse eller før den alminneligearbeidstids begynnelse en pause på 30 minutter.Pausen betales som overtid, men den regnes ikke med i amlsramme for tillatt overtid.Varsel om overtidsarbeid skal som regel gis dagen før overtidsarbeidetskal finne sted.224


I henhold til aml og Opplæringslova er det ikke tillatt å la arbeidstakereunder 18 år arbeide overtid.De lokale parter kan inngå avtale om avspasering av overtidtime for time med utbetaling av overtidstillegget.§ 5 Arbeidstidens overholdelseArbeidstakerne er forpliktet til å påbegynne og avslutte arbeidetpresis.Det er en forutsetning at av- og påkledning må foretas utenforarbeidstiden.§ 6 Forsømmelse av arbeidstidenForsømmelse av arbeidstiden berettiger bedriften til fradrag ilønn. Forsømmelse uten gyldig grunn berettiger også til å forlangetiden opparbeidet uten overtidsbetaling innen 14 dager etterforsømmelsen. Denne bestemmelse må ikke ha tilbakevirkendekraft på allerede opparbeidet overtid.Møter en arbeidstaker ikke fram til arbeid dagen før eller dagenetter en helligdag eller fridag, taper vedkommende retten til betalingfor hellig- eller fridagen, dersom det ikke foreligger gyldiggrunn for fraværet eller fraværet ikke opparbeides.Som gyldig grunn regnes sykdom, værforhindringer og andretilstøtende omstendigheter som vedkommende arbeidstaker ikkehar vært herre over.Merknad:Ved at en arbeidstaker ikke møter fram forstås at vedkommendeikke har vært i arbeid 2/3 av vedkommende dag.§ 7 Opparbeidelse av kort arbeidsdagOpparbeidelse av kort arbeidsdag (inntil 5,5 timer) kan skje utenovertidsbetaling når begge parter er enige om det.Kartonasje--overenskomsten225


Avtale om hvorvidt opparbeidelsen skal finne sted, og om tidspunktetfor den, avtales mellom bedriftsledelsen og de tillitsvalgteminst 14 dager i forveien. Opparbeidelsen skal fortrinnsvisskje på forhånd, og det opparbeides 2/3 (ekskl. spisepause)av bedriftens ordinære arbeidstid på vedkommende dag. Forutsetningenfor opparbeidelsen er at denne skjer samlet av alle arbeidstakerenår bedriften finner det hensiktsmessig.Kap. IILønn og annen godtgjørelse§ 8 UkelønnSom avlønningsform anvendes ukelønn, bortsett fra i de tilfellesom er nevnt nedenfor.Lønningsuken fastsettes etter avtale på den enkelte bedrift. Hvispartene ikke kommer til enighet, regnes lønningsuken ved dagarbeidfra mandag morgen til lørdag aften, og ved skiftarbeid(nattarbeid) fra søndag aften til lørdag morgen.§ 9 MånedslønnDersom partene er enige om det kan ukelønn erstattes av månedslønn,som fremkommer ved at ukelønn multipliseres med4,35.Kartonasje--overenskomstenI de bedrifter hvor ledelsen og de tillitsvalgte er enige om det, erdet adgang til å fordele lønnsutbetalingene til to ganger per måned.§ 10 Utbetaling av lønn og overtidsgodtgjørelseUtbetaling av arbeidslønn skjer i arbeidstiden torsdag.Partene på bedriften kan oppta forhandlinger om utbetaling avlønn tidligere i uken. Forutsetningen herfor er at det kan finnesen ordning som sikrer bedriften tilstrekkelig tid til lønnsutregning.Inntreffer lønningsdagen på en helligdag, utbetales lønnen226


den nærmest foregående arbeidsdag. Se for øvrig Hovedavtalenskap. XI.Utbetaling for overtid fra og med onsdag i lønningsuken skjerved neste lønnsutbetaling. I bedrifter hvor lønningsrutinene erslik at dette teknisk ikke er mulig, kan dagene for overtidsbetalingenforskyves.Fradrag i ukelønn for manglende beskjeftigelse må ikke finnested. Heller ikke for hellig- og høytidsdager eller for fridagerbestemt av bedriften.§ 11 LønnsbestemmelserDefinisjonerLønnssatsene gjelder følgende arbeidstakerkategorier:Faglærte, ikke faglærte og lærlinger.Med faglærte menes arbeidstakere som har bestått Fag/svenneprøvei samsvar med Opplæringslova.Med lærling menes arbeidstakere som har inngått lærlingkontrakti samsvar med Opplæringslova.LønnssatserMinstelønnssatserLønn per uke:Faglærtekr 5 212,61 per ukeIkke faglærte uten ansiennitet kr 4 885,37 per ukeIkke faglærte med to års ansiennitet kr 4 967,18 per ukeMerknad:Økningen av minstelønnssatsen skal ikke få lønnsmessige konsekvenserfor de arbeidstakere som har en lønn inkludert stedligoverbygninger som er høyere eller lik den nye satsen for minstelønn.Kartonasje--overenskomsten227


Tillegg for minstelønnDet forutsettes at det skal gis tillegg til minstelønn alt etter denenkelte arbeidstakers ansiennitet, dyktighet og erfaring.LærlingsatserLærlinger etter Reform ‘94Hovedmodellen for yrkes- og fagopplæring har 2 års opplæringi videregående skole (VG 1 og VG 2), pluss 2 års læretid i bedriftmed 50 % opplæringstid og 50 % verdiskapingstid.Lærlingenes timefortjeneste utgjør en prosentandel av ordinærlønn for nyutdannede fagarbeidere i bedriften. Dette inkluderereventuell bonus som er en del av fagarbeidernes timefortjeneste.1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. halvårSkole 30 40 50 80 prosentFor lærlinger som ikke har VG 1 og VG 2 i videregående skoleetter reform 94 avtales avlønningen lokalt. Bedriften skal påmeldelærlinger til den pliktige skoleundervisningen.Bestemmelsen om normallønnssatser for lærlinger er ikke tilhinder for at ikke faglærte med praksis i bedriften og som ønskerå kvalifisere seg til faglært, kan lønnes høyere enn disse satseretter egen avtale mellom partene i bedriften.Kartonasje--overenskomstenMerknader:Bestemmelsen om normallønnssatser er ikke til hinder for at alleredeinngåtte lærlingkontrakter løper læretiden ut med de avtaltelønnssatser.For elever fra VK II i skole som søker ”tilpasset lærlingplass” ibedrift for å forberede seg til fagprøven, må partene lokalt tastilling til hvor langt frem i tid fagprøveavleggelsen planlegges.228Ved fagprøveavleggelse planlagt ett år frem, avlønnes ”kandidaten”etter 3. og 4. halvårssatsene (ved ett halvt år 4. halvårssats)for Reform 94 lærlinger. Avlønning ut over normal arbeidstidfølger tilsvarende bestemmelsene som for ordinære lærlinger.


Skoleungdom og ferievikarerSkoleungdom og ferievikarer som tas inn for korte perioder i ferieo.l., lønnes etter avtale mellom partene i bedriften.Lokale lønnsforhandlingerPartene er enige om at det etter denne avtale skal foregå lokalelønnsforhandlinger en gang hvert avtaleår i tariffperioden.Tidspunktet for lønnsforhandlingene skal avtales i den enkeltebedrift. Partene på den enkelte bedrift kan avtale en oppdelingav tillegget.Overenskomstens forutsetninger for å gi tillegg til den enkeltearbeidstaker er ansiennitet, dyktighet og erfaring.Til disse forhandlingene skal de tillitsvalgte ha rett til å få utlevertlister med oversikt over fortjenestenivå for alle som arbeiderpå overenskomstens virkeområde.Lokale forhandlinger skal gjennomføres på grunnlag av den enkeltebedrifts økonomiske virkelighet. Dette innebærer at partenelokalt bare skal legge til grunn bedriftens økonomi, produktivitet,fremtidsutsikter og konkurranseevne.Ved lokale forhandlinger skal derfor partene gjennomgå mennsog kvinners lønnsforhold og vurdere årsakene til eventuellelønnsforskjeller.Bedriften skal i forbindelse med de lokale lønnsforhandlingeneogså foreta en lønnsvurdering av arbeidstakere som er fraværendepå grunn av foreldrepermisjon.Hvis den enkelte arbeidstaker eller tillitsvalgte mener det erurimeligheter til stede som gir grunnlag for fornyet forhandling,kan saken tas opp i konferanse med bedriftsledelsens representant.Kartonasje--overenskomsten229


Hvis de tillitsvalgte har vesentlige innvendinger mot gjennomføringav forhandlingene, de generelle prinsipper som er lagt tilgrunn for lønnsreguleringen, eller den totale regulering, kan sakenbringes inn for Fellesforbundet. Fellesforbundet tar stillingtil om innvendingene er av slik art at det skal tas opp med NorskIndustri.LønnsansiennitetAvtjent førstegangstjeneste i forsvaret og pålagt tjeneste som sivilarbeidergodskrives som lønnsansiennitet.Arbeidstakere som har permisjon fra arbeidet for å utføre tilsvarendetjeneste, gis lønnsansiennitet på samme måte.Arbeidstakere som har permisjon i forbindelse med svangerskap/fødsel og adopsjon, opparbeider lønnsansiennitet i inntilett år, såfremt arbeidstaker oppebærer rett til fødselspenger elleradopsjonspenger etter Folketrygdloven.Permisjon for å ivareta valgt eller lønnet tillitsverv i fagorganisasjonengir lønnsansiennitet.Lønn under repetisjonsøvelserUnder repetisjonsøvelser i militæret, heimevernet eller sivilforsvaret,skal det utbetales full lønn med fradrag av det som ytesfra Staten.Kartonasje--overenskomstenLavlønnsgarantienUt fra sist kjente kvartalsstatistikk skal det i den enkelte bedriftgis et lønnstillegg per 1. januar hvert år slik at timefortjenestenfor voksne arbeidere i enhver bedrift (enhver lønnstakergruppe)bringes opp på 85 % av gjennomsnittsfortjenesten for voksnearbeidere eksklusive tillegg i industrien.ProduktivitetstilleggDet kan på den enkelte bedrift avtales lønnssystemer hvor en delav lønnen er produktivitetstillegg i form av f.eks. bonus ellerproduksjonspremier.230


Merknad:I den senere tid er det innen enkelte bransjer registrert en økendeinteresse for fastlønnssystemer som ofte kombineres medproduktivitetstillegg i form av bonus, produksjonspremier e.l.Bakgrunnen kan bl.a. ha vært at de praktiserte lønnssystemerikke har virket hensiktsmessig, at man har ønsket større ensartetheti lønnssystemene innenfor bedriften eller ønsket om entilnærming mellom de ulike kategorier av ansatte f.eks. ved utlønningper måned (4 uker).Organisasjonene understreker betydningen av et aktivt arbeidfor økt produktivitet og lønnsomhet på den enkelte bedrift. Detteer nødvendig for å styrke bedriftens konkurranseevne og muliggjøreinvesteringer som sikrer bedriftene på lengre sikt.Partene i arbeidslivet vil derfor arbeide for at lokal lønnsfastsettelsei fremtiden knyttes til påviselige ytelser og/eller økonomiskeresultatforbedringer basert på lønnssystem utviklet i etsamarbeid med bedriften.Hvis drøftelser som nevnt i disse bestemmelser fører til forslagom et annet lønnssystem enn det som er nevnt i denne paragraf,skal dette forelegges tariffpartene før det settes i verk.Partene vil understreke viktigheten av at en finner fram til mertidsmessige lønnssystemer, og vil stimulere til at så skjer.§ 12 Betaling for skift- og overtidsarbeidBetaling for skiftarbeidMed skiftarbeid forstås faste arbeidstidsordninger hvor arbeidstidenhelt eller delvis faller utenfor ordinær arbeidstid kl. 07.00 -18.00.For skiftarbeid betales følgende tillegg:1. Fra kl. 16.00 til kl. 24.00: kr 27,48 per arbeidet time.Fra kl. 24.00 til kl. 07.00: kr 34,20 per arbeidet time.Kartonasje--overenskomsten231


På dager før søn- og helligdager fra kl. 14.00 og fram til sønellersiste helligdag kl. 24.00: kr 75,08 per arbeidet time.2. Ingen arbeidstaker skal ha lavere skifttillegg enn tidligeresatser kr 170,- og kr 200,-.3. Satsene i punkt 1 reguleres hvert år per 1. april i henhold tilendringen i NHOs lønnsstatistikk, industriens gjennomsnittligetimefortjeneste (ekskl. tillegg) foregående år.Betaling for overtidsarbeidOvertidsarbeid betales med 50 % tillegg for de 2 første timer etterendt ordinær arbeidstid. Etter denne tid og på lørdager ogdager før helligdager etter ordinær arbeidstids avslutning, samtsøn- og helligdager betales 100 % tillegg.Ved overtidsarbeid skal lærlingene minst lønnes som øvrigufaglærte i bedriften.Kartonasje--overenskomstenMerknader:1. Alt overtidsarbeid for arbeidstakere som står på kveldsskift,betales med 100 % tillegg.2. Ved beregning av overtidstillegg ved skiftarbeid skal tariffavtalensarbeidstid for vedkommende skift legges til grunnfor utregning av den timelønn som danner grunnlaget forovertidsbetaling.3. Hvis arbeidstakeren krever hvilepause mellom ordinær arbeidstidsavslutning og overtidsarbeidets begynnelse, betales100 % overtidstillegg først etter 2 timer overtidsarbeid. Etterkl. 22.00 betales alltid 100 % tillegg.4. Ved ekstraordinær tilkalling til overtidsarbeid (dag eller natt)garanteres en fortjeneste som minst utgjør betaling for 2overtidstimer á 100 %.5. Ved arbeidstidsordninger som medfører at enkelte virkedagerer arbeidsfrie dager, skal arbeid på disse dager betales med50 % tillegg. Dog betales 100 % tillegg etter kl. 12.00 på dagerfør søn- og helligdager og etter kl. 16.00 på ukens øvrigehverdager.232


6. Hvis overtidsarbeid i tilknytning til ordinær arbeidstid varslessamme dag og overtiden varer 2 timer eller mer, betaleskr 74,- i matpenger. I stedet for matpenger kan partene blienige om at bedriften sørger for gratis middag eller annenforpleining. Dersom slikt overtidsarbeid vil vare ut over 5timer, forutsettes at bedriften sørger for ytterligere forpleining,eventuelt at det avtales et beløp til dekning av matutgiftene.§ 13 Gravide arbeidstakereGravide arbeidstakere som blir omplassert i henhold til aml og/eller forskriften om forplantningsskader og arbeidsmiljø, skalopprettholde sine lønns- og arbeidsbetingelser. Unntatt er ubekvemstilleggsom f.eks. skifttillegg.§ 14 Annen godtgjørelseTilleggPartene konstaterer at det innen de ulike bedrifter og arbeidsområdersom denne overenskomst omfatter, finnes arbeidsoppgaverog betjening av utstyr som betinger lokale tillegg. Jf. bestemmelsenom tillegg til minstelønn.Partene er videre enige om at det skal gis lønnstillegg for kompetanseutviklingog opplæring i henhold til Opplæringslova ogopplæringsplanene innen kartonasjeområdet.Som eksempel på grunnlag for tillegg nevnes:Avlagt fag-/svenneprøve, betjening av utstyr som ikke omfattesav fagopplæringsplaner og selvstendig arbeid innen arbeidsområdersom ikke betinger avlagt fag-/svenneprøve, men som omfattesav øvrige opplæringsplaner for kartonasjeområdet.Partene forutsetter og vil bidra til at det i de enkelte bedrifteretableres hensiktsmessige lokale avtaler med sikte på å innarbeidei bedriftenes lønnssystem ordninger som stimulerer til teoretiskog praktisk opplæring og sikrer kontinuitet og rekrutteringtil kvalifiserte stillinger.Kartonasje--overenskomsten233


SmusstilleggFor særlig smussig arbeid betales et tillegg på kr 40,- per dag.§ 15 Avtale om retningslinjer for prosenttrekk av fagforeningskontingent- ”trekkavtale”Bestemmelsen er flyttet til Fellesbilag 4.Kap. IIIArbeidsforhold§ 16 FerieFerie og feriegodtgjørelse gis i henholdt til Ferieloven og Fellesbilag7.Utbetaling av feriepenger kan skje senest 14 dager før ferien påbegynnes.§ 17 ArbeidstøyBedriften holder arbeidstakerne med minst ett sett arbeidstøy iåret og vernesko etter behov.§ 18 DiskresjonEnhver arbeidstaker er forpliktet til diskresjon vedrørende arbeidsoppdrageller andre forhold vedrørende bedriften eller bedriftenskunder som skal behandles konfidensielt. Ved indiskresjonkan ansvar gjøres gjeldende.Kartonasje--overenskomsten§ 19 Innleie av arbeidskraftSå tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie innarbeidstakere i henhold til gjeldende regler i aml §§ 14-12 og14-13, skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte jf. Hovedavtalens§§ 9-3 og 9-6.Bedriften skal fremlegge tilgjengelig informasjon, slik at de tillitsvalgteser at innleien er i tråd med lov- og avtaleverk.234


I bedrifter som har, eller står i fare for å gå til oppsigelser ogpermitteringer vises det i denne sammenheng spesielt til reglerom permittering og oppsigelse i Hovedavtalens kap. VIII, Hovedavtalens§ 10-4 og aml §§ 14-2 og 15-7(3).Vikarer, jf. aml § 14-9 (1b) erstatter navngitte personer for etbestemt arbeid eller tidsrom. Dette gjelder ikke ved bruk av ferievikarer.§ 20 Ansettelse/oppsigelseAnsettelse på kortere tid enn 1 uke må ikke finne sted uten somvikar. Arbeidstakere må så langt som mulig etter endte permisjonerog ved overgang til full stilling etter periode med redusertarbeidstid ikke bli arbeidsmessig tilsidesatt. Oppsigelsesfrister ihenhold til aml per 1.4.2010:- inntil 5 års ansettelse: 1 mndr. oppsigelse- mellom 5 og 10 års ansettelse: 2 mndr. oppsigelse- mer enn 10 års ansettelse: 3 mndr. oppsigelse- etter fylte 50 år og minst 10 års ansettelse: 4 mndr. oppsigelse- etter fylte 55 år og minst 10 års ansettelse: 5 mndr. oppsigelse- etter fylte 60 år og minst 10 års ansettelse: 6 mndr. oppsigelseArbeidstaker kan på sin side si opp arbeidsavtalen med en oppsigelsestidpå minst 3 måneder etter fylte 50 år og med minst10 års ansettelse. Se for øvrig aml kap. 15.Merknad:Dersom arbeidstaker med minst 5 års sammenhengende ansettelsei bedriften blir oppsagt uten at det skyldes eget forhold, ogoppsigelsesfristen utløper siste virkedag i april eller desembermåned, skal arbeidsgiveren betale arbeidstakeren godtgjørelsefor henholdsvis 1. mai og 1. januar.Kartonasje--overenskomsten§ 21 JobbvariasjonAv hensyn til den enkeltes helse, samt faglige og personlige utvikling,skal partene i bedriften legge stor vekt på at arbeidet tilretteleggesslik at det i avdelinger hvor det er praktisk mulig,235


gjennomføres jobbvariasjon. Retningslinjer for gjennomføringenavtales i den enkelte bedrift.Ved uavbrutt pålegging eller avtagning skal det gis anledning tilavbrytelse eller avløsning på til sammen 1 time per dag. Avløsningenkan skje ved skifting til annet arbeid.Minst en gang i året skal praksisen vedrørende jobbvariasjonevalueres i samarbeid med tillitsvalgte og ledelse ved den enkeltebedrift.§ 22 ArbeidsmiljøPartene vil arbeide for å sikre et arbeidsmiljø som gir full trygghetmot skadevirkninger. Forholdene må legges til rette for fagligog personlig utvikling gjennom arbeidet. Et godt arbeidsmiljøbidrar til økt produktivitet, større trivsel og bedre samarbeid.Partene vil bidra til at det på den enkelte bedrift skal drives etplanmessig verne- og miljøarbeid.Der en av partene krever det, skal det i henhold til reglene i aml,kap. 7, opprettes arbeidsmiljøutvalg også i bedrifter med mindreenn 20 ansatte. Det vises for øvrig til Hovedavtalens kap. XIIom bedrifts- og arbeidsmiljøutvalg.Kartonasje--overenskomstenMed den hensikt å bedre arbeidsmiljøet i de grafiske bedrifteravholdes det en gang i året en felles arbeidsmiljøkonferanse. Iarbeidsmiljøsaker som det er naturlig å samarbeide om, nedsettesad hoc utvalg med representanter fra Fellesforbundet og arbeidsgiverorganisasjonene.§ 23 Teknologisk utvikling og innføring av datamaskinbasertesystemerDette må innføres i samsvar med aml § 4 og Tilleggsavtale IV iHovedavtalen mellom NHO og LO.Under henvisning til ovennevnte, forutsetter tariffpartene at detinngås lokal teknikk- og/eller dataavtale.236


§ 24 Korte velferdspermisjonerI tilslutning til Riksmeklingsmannens forslag av 1972 vedrørendelikestilling mellom arbeidere og funksjonærer når det gjelderkorte velferdspermisjoner, skal det på alle bedrifter inngås avtaleom slike permisjoner. Avtalen skal minst omfatte følgende tilfelleav velferdspermisjon.1. Permisjon ved dødsfall og for deltakelse i begravelse når detgjelder den nærmeste familie.Med nærmeste familie siktes det til personer som står i nærtslektskapsforhold til arbeidstakeren, så som ektefelle/samboer,barn, søsken, foreldre, svigerforeldre, besteforeldreeller barnebarn. Permisjon ved begravelse av ansatteslik at de ansatte på vedkommendes avdeling kan være representert.2. Permisjon for undersøkelse, behandling og kontroll av tannlegespesialistog lege samt behandling av fysioterapeut ogkiropraktor når trygden gir stønad til behandling. Det dreierseg her om tilfelle hvor det ikke er mulig å få time utenforarbeidstiden. I enkelte tilfelle vil arbeidstakeren også måttereise langt. Slike tilfelle faller utenfor bestemmelsene, sombare gjelder for korte velferdspermisjoner. For øvrig vil arbeidstakereni de sistnevnte tilfelle som oftest være sykmeldt.3. Permisjon for resten av arbeidsdagen i de tilfeller arbeidstakerenpå grunn av sykdom må forlate arbeidsstedet.4. Permisjon på grunn av akutte sykdomstilfelle i hjemmet. Detsiktes til akutt sykdomstilfelle i hjemmet, forutsatt at annenhjelp ikke kan skaffes og arbeidstakerens tilstedeværelse ihjemmet er ubetinget nødvendig. Også her gjelder bestemmelseneom korte permisjoner for at arbeidstakeren skalkunne få ordnet seg på annen måte.5. Permisjon for ektefelle/samboer når det er nødvendig i forbindelsemed fødsel i hjemmet eller ved innleggelse på sykehus.6. Permisjon ved flytting til ny fast bolig.Kartonasje--overenskomsten237


7. Permisjon i forbindelse med blodgivning dersom det ervanskelig å få dette gjennomført utenfor arbeidstiden.8. Permisjon til å følge barn første gang det begynner i barnehageog første gang det begynner på skole.9. Kvinner som ammer barn har rett til den fritid hun av dengrunn trenger og minst en halv time to ganger daglig, ellerhun kan kreve arbeidstiden redusert med inntil en time perdag. Betaling for dette er begrenset til maksimalt 1 time omdagen og opphører når barnet fyller 1 år.10. Permisjon ved deltakelse i egne barns konfirmasjon.11. Permisjon for oppmøte på sesjon.12. Permisjon når foreldre blir innkalt til konferansetime igrunnskole, og denne ikke kan legges utenfor arbeidstiden.Slik permisjon gis for inntil to timer.Med samboer menes person som har hatt samme bopel som denansatte i minst 2 år, og har vært registrert i Folkeregisteret påsamme bopel som den ansatte i samme tidsrom.Partene på den enkelte bedrift treffer nærmere avtale om retningslinjenefor ordningens praktisering.Med korte velferdspermisjoner etter ovenstående regler menespermisjoner for nødvendig tid, inntil 1 dags varighet, betalt medordinær lønn.Kartonasje--overenskomstenKap. IVOpplæring og utdanning§ 25 Kompetanse og opplæringKompetanse og opplæring generelt1. Fagopplæring, etterutdanning og videreutdanning skjer isamsvar med Opplæringslova og de bestemmelser som tilenhver tid blir gitt i henhold til denne loven, Overenskomstensog Hovedavtalens bestemmelser.238


2. Partene er enige om:- i fellesskap å arbeide for en kontinuerlig oppdatering avfagopplæring, slik at denne til enhver tid er mest mulig isamsvar med industriens behov,- at "Faglig råd for teknikk og industriell produksjon (TIP)"søker å utarbeide opplæringstilbud for ajourføring av fagarbeiderneskvalifikasjoner, som endrede arbeidskrav, arbeidsforholdog ny teknologi m.v. vil kreve,- å anbefale at de lokale parter tilpasser sin arbeidsorganisasjonog sine bedriftsinterne avtaler med tanke på de krav nyteknologi vil medføre,- å arbeide for at ordningen med å kunne avlegge fagprøveetter § 3.5 i Opplæringslova (Praksiskandidatordningen)opprettholdes også i fremtiden.Etter- og videreutdanningI den hensikt å sette bedriftene og deres ansatte i stand til å beherskeaktuelle arbeidsoppgaver og teknikk gis opplæring vedbedriftsintern opplæring/kurs eller ved kurs arrangert utenforbedriften. For kurs godkjent av Utdanningsfondet for GrafiskEmballasje, se § 26 Utdanningsfondet, betaler bedriften eventuelleomkostninger forbundet med kursets gjennomføring, samtfull lønn under kurstiden når kurset er lagt i arbeidstiden. Medfull lønn menes ansattes ordinære timelønn, inkl. feriepenger ogarbeidsgiveravgift.Bedriften kan søke Utdanningsfondet om økonomisk støtte tilutleggene.Bedriften og de ansatte skal medvirke til at nødvendig kompetanseskal innhentes. Det anbefales at partene i den enkelte bedriftoppretter et kompetanseutvalg med representanter fra beggesider.Kartonasje--overenskomstenUtvalgets oppgaver kan være å bidra til kartlegging av bedriftenskompetansebehov og å utarbeide forslag til kompetansefremmendeaktiviteter. Jf. Hovedavtalens kap. XVI.239


§ 26 Utdanningsfond1. FormålFondets formål er å fremme utdanningen av lærlinger, samtlegge til rette for yrkesfaglig utdanning av arbeidstakere ibedriftene slik at arbeidstakerne og bedriftene står best muligrustet til å utnytte den teknologiske og organisasjonsmessigeutvikling.Fondet skal gi økonomisk støtte til yrkesfaglig kompetanseutviklingsom settes i gang gjennom bransje- og/eller samarbeidstiltaki og mellom bedriftene, og kan gi økonomisk støttetil tiltak som Opplæringsrådet for bilde, fotografi og grafiskefag tar initiativ til.2. FinansieringFondet finansieres ved at bedriftene fra 1.1.1993, hvert kvartaletterskuddsvis, innbetaler kr 13,- per uke per arbeidstaker,unntatt lærlinger, som hører inn under overenskomsten forkartonasjeområdet.Kr 1,- per uke trekkes av arbeidstakerens lønn, og bedriftenbetaler kr 12,- per uke. Dette omfatter også bedrifter somikke er medlemmer av NHO, men som innenfor de sammeområder har overenskomst med Fellesforbundet.For arbeidstakere som begynner eller slutter i løpet av etkvartal skal det innbetales premie for 7 uker uansett når ikvartalet arbeidsforholdet tiltres eller opphører.Kartonasje--overenskomstenVed skifte av arbeidsgiver i samme kvartal blir premie for 7uker i dette kvartal å innbetale både av den gamle og den nyearbeidsgiver.Trekk av arbeidstakers andel av premien skal i disse tilfellerforetas for den tid vedkommendes arbeidsforhold faktisk varer.Når arbeidsforholdet avbrytes i forbindelse med at arbeidstakereavtjener førstegangs militærtjeneste, gjelder re-240


gelen om betaling av premie for 7 uker også i de kvartalerfratredelse og tilbakekomst skjer.Premie betales også for fraværsperioder som skyldes sykdomi inntil 3 måneder, permittering i inntil 14 dager og for annenmilitærtjeneste enn førstegangstjeneste i inntil 28 dager.Premie blir i disse tilfeller bare å betale dersom arbeidstakerengjenopptar sitt arbeid i bedriften. Trekk av arbeidstakerenspremieandel foretas samlet ved første lønnsutbetalingetter at arbeidet er gjenopptatt.3. Innkreving av premieDen premie som er nevnt i pkt. 2 innbetaler bedriften underett til Norsk Industri.De tillitsvalgte på bedriften gis oppgavene over det beløpetbedriften innbetaler til fondet.4. Ledelse og administrasjonFondet ledes av et styre på 6 medlemmer, hvorav Norsk Industriog Fellesforbundet oppnevner 3 representanter og 2vararepresentanter hver.Vervene som styreleder og sekretær alternerer mellom NorskIndustri og Fellesforbundet, slik at den ene organisasjon harstyreleder og den andre sekretær. Funksjonstiden er normalt2 år. Norsk Industri fører kontroll med kontingentinnbetalingen.5. Midlenes anvendelse og fordelingAlle bedrifter og arbeidstakere som innbetaler til fondet erberettiget til støtte. Fondets styre fastsetter prioriteringer ogutfyllende retningslinjer for tildeling av støtte som sendesbedrifter og klubber. Søknadene behandles av fondets styre,eller sekretariatet etter fullmakt fra fondets styre. Ved stemmelikhethar fondsstyrets leder dobbeltstemme.Kartonasje--overenskomsten241


Merknad:Fondet vil i alminnelighet gi støtte til:• Arrangement av/deltakelse på kurs/konferanser som arrangeresi overensstemmelse med vedtak i fondets styre.• Reise- og oppholdsutgifter i forbindelse med deltakelsepå kurs/konferanser som arrangeres i overensstemmelsemed vedtak i fondets styre.For nærmere detaljer om tildeling av midler, henvises til“Utfyllende retningslinjer for tildeling av midler fra Utdanningsfondetfor Grafisk Emballasje”.6. Regnskap og årsberetningFondets regnskapsår er kalenderåret. Ved hvert regnskapsårsavslutning utarbeides et årsregnskap som skal revideres aven statsautorisert revisor ansatt av fondets styre. Regnskapetsammen med årsberetning fremlegges for Norsk Industri ogFellesforbundet.7. OppløsningVed fondets eventuelle oppløsning må de innestående midleranvendes i overensstemmelse med avtalens pkt. 5.Kartonasje--overenskomsten8. VarighetUtdanningsfondets bestemmelser trådte i kraft 1992, inngårsom en del av overenskomsten og kan revideres ved tariffrevisjon.Partene er enige om at det også i tariffperioden kanavtales endringer i fondets bestemmelser dersom økonomiskegrunner, den offentlige lovgivning eller lignende forholdgjør det nødvendig med endring.§ 27 LærlingbestemmelserRegler for ansettelse og utdanning av lærlingerDet er av overordnet betydning at partene i arbeidslivet medvirkertil å nå reformens målsetting om et bedre system som ivaretarbåde bedriftenes og lærlingenes krav til fagopplæring.242


Læretiden i bedrift må tilrettelegges slik at den sikrer lærlingenen kvalitetsmessig god opplæring. Dette krever at bedriften avsettertilstrekkelig ressurser til den praktiske og eventuelt teoretiskeopplæring/veiledning av den enkelte lærling.Et annet viktig element for en kvalitetsmessig god læretid, er atlærlingen etter nødvendig opplæring/veiledning selvstendig fårpraktisere sine kunnskaper.1. Når det på en bedrift ønskes inntatt lærlinger, skal dettespørsmål tas opp til drøftelse mellom bedriften og de tillitsvalgte.I sine vurderinger skal partene bl.a. ta hensyn til så vel bedriftensbehov for arbeidskraft på kort eller lang sikt, som tilbehovet for lærlinger til faget eller den grafiske bransje somhelhet.2. Organisasjonene vil, under henvisning til gjeldende skoleordninger,anbefale at opplæring fortrinnsvis bør starte i tidsrommetaugust - september. Ved inntak av lærlinger tilstrebeslik kjønnsmessig fordeling.3. I den grad det er aktuelt å ta opp lærlinger etter fylte 21 år,skal det opprettes lærekontrakt. Lærling lønnes etter lærlingsatseri § 11 (normallønnssatser).Bedriften skal i så fall sørge for at lærling uten grunnkurs ogvideregående kurs I i faget får gjennomført den for fagetfastsatte praktiske og teoretiske opplæring. Slik pliktig opplæringlagt utenfor bedriften skal gis uten fradrag i lønn.Lærlingens utgifter til anskaffelse av nødvendig skolematerielldekkes av bedriften.4. I bedrifter som inntar lærlinger skal de ansatte oppnevne representant/representantersom sammen med faglig leder skalføre tilsyn med atKartonasje--overenskomsten243


a) bedriftens opplæringsmuligheter er tilfredsstillende,b) lærekontrakter opprettes,c) fagenes opplæringsplaner følges, ogd) lærlingene får delta i den pliktige skoleundervisning.5. Lærlingen skal ved ansettelsen presenteres for arbeidstakernesrepresentant/representanter som er oppnevnt i henhold tilpkt. 4, og informeres om representantens/ representantenesoppgaver.Merknad:I de tilfeller lærlingen stryker til førstegangs svenne-/fagprøveavleggelse,og dette ikke kan tilbakeføres til lærlingens egneforhold som for eksempel ulegitimert fravær (skoft eller liknende),anmodes bedriften om å tilrettelegge for at lærlingen får videreførtnødvendig praksistid for gjennomføring av ny svenne-/fagprøve. Det vises for øvrig til Opplæringslova. Avlønning idenne perioden skjer med utgangspunkt i den aktuelle sistehalvårssats for lærlingen.Kap. VDiverse bestemmelserKartonasje--overenskomsten§ 28 Informasjons-/konferansepliktDersom en bedrift har planer om å gjennomføre omlegging avsin produksjon, herunder overføre deler av denne til, eller mottadelproduksjon fra annen bedrift, slik at dette får betydning forde ansattes sysselsetting eller arbeidsoppgaver, skal personaletved sine tillitsvalgte uoppfordret bli tatt med på drøftelser omdette før viktige avgjørelser tas. Se for øvrig Hovedavtalens § 9om konferanseplikt.§ 29 Likestilling - likeverdDersom en av partene krever det, skal de lokale parter i tariffperiodendrøfte forhold omkring likestilling med henblikk på åopprette en bedriftstilpasset likestillingsavtale.244


Partene er enige om at arbeid som utføres skal vurderes etter desamme prinsipper. For øvrig vises også til Fellesbilag 6 og Fellesbilag9 pkt. 3.1.Partene er enige om både sentralt og lokalt å fortsette arbeidetmed å tilrettelegge forholdene, slik at kvinner og menn gis likemuligheter til å ta del i de forskjellige arbeidsoppgaver innenforkartonasjeindustrien.Bedriftene skal i sin personalpolitikk ivareta likestillingsperspektivetved ansettelser, forfremmelser og kompetansegivendeetter- og videreutdanning.ProtokolltilførselPartene på den enkelte bedrift skal i løpet av avtaleperioden foretanødvendig gjennomgang av sine lokale avtaler for å sikre atdisse er i samsvar med Likestillingslovens bestemmelser.I tariffperioden bør de lokale parter drøfte forhold omkring likestillingog likelønn med henblikk på å opprette en bedriftstilpassetlikestillingsavtale. Formålet med en slik avtale skal væreå oppnå at alle arbeidstakere - uansett kjønn - gis samme mulighettil arbeid og faglig utvikling, og likestilles med hensyn tilansettelse, lønn, opplæring og avansement, samt videre å bidratil at flere kvinner vil finne seg en arbeidsplass i kartonasjeindustrien.I forbindelse med eventuell opprettelse av likestillingsavtaleog som grunnlag for likestillingsarbeid i bedriftene,vil Norsk Industri og Fellesforbundet bl.a. peke på at:- likestilling er et lederansvar- likestilling mellom kjønnene omfatter mer enn lønnsspørsmål- likestilling gjelder også holdninger og normer og krever sterkmedvirkning fra de tillitsvalgte- likestillingsarbeidet bør drøftes og følges opp i etablerte samarbeidsforai bedriftenKartonasje--overenskomstenDer overflytting er mulig, har gravide arbeidstakere krav påoverflytting til annet arbeid i bedriften under graviditet, dersom245


arbeidet kan være skadelig for fosteret eller arbeidstakeren. Slikoverflytting skal, om mulig, også skje dersom graviditetenvanskeliggjør arbeidet. Ved midlertidig overflytting til annet arbeidskal lønnen ikke reduseres.Eldre arbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt helseFellesforbundet og Norsk Industri er enige om både sentralt oglokalt å arbeide for at det legges til rette for en personalpolitikkslik at eldre arbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt helse,kan fortsette å arbeide frem til ordinær pensjonsalder.Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift diskuterer arbeidssituasjonenfor eldre arbeidstakere og arbeidstakere mednedsatt helse. Det bør særlig tas hensyn til at tunge løft, skift,overtid, reiseoppdrag og særlig smussig arbeid kan medføre belastningersom kan være spesielt uheldige for disse arbeidstakere.Av denne grunn bør eldre arbeidstakere og arbeidstakeremed nedsatt helse så vidt mulig ut fra en leges vurdering elleretter eget ønske, kunne fritas for slike arbeidsoppgaver.For eldre arbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt helse kandet inngås individuelle avtaler om arbeidsoppgaver, hvilepauser,hjemme-/fjernarbeid, deltidsarbeid m.v. mellom den enkelte ansatteog bedriften.Kartonasje--overenskomstenNedsatt arbeidsevneVed ansettelse av arbeidstakere som ikke kan anses fullt arbeidsdyktige,lønnes vedkommende etter avtale mellom den enkeltearbeidstaker, tillitsvalgte og arbeidsgiver. Slik avtale meddelessnarest til organisasjonene.Ovenstående bestemmelse kommer ikke til anvendelse ved fastsettelseav lønn for yrkeshemmet arbeidstaker som i henhold tilaml § 4-6(1) skal sikres fortsatt beskjeftigelse i bedriften.Etniske minoriteterPartene er enige om at det både sentralt og lokalt må arbeidesfor å tilrettelegge forholdene slik at etniske minoritetsgrupper i246


større grad velger å ta arbeid innenfor kartonasjeindustrien. Pådenne bakgrunn bør derfor partene lokalt diskutere bedriftsaktuelleproblemstillinger knyttet til rekruttering av minoritetsgrupper,som for eksempel praktisk tilrettelegging og holdningsspørsmål.§ 30 Avtalefestet pensjon (AFP)Bestemmelsen er flyttet til Fellesbilag 2.§ 31 SluttvederlagBestemmelsen er flyttet til Fellesbilag 1.§ 32 Opplysnings- og utviklingsfondetBestemmelsen er flyttet til Fellesbilag 3.§ 33 SeniorpolitikkFellesforbundet og Norsk Industri er enige om at de lokale parterskal oppta drøftelser om seniorpolitiske retningslinjer, slik atalle arbeidstakere skal kunne ha en mulighet til å være lenger iarbeid. De lokale parter skal i den forbindelse drøfte elementersom gir ansatte større trivsel og en bedre arbeidssituasjon.§ 34 VarighetDenne overenskomst trer i kraft fra 1. april 2010 og gjelder til31. mars 2012 og videre for 1-ett år om gangen dersom ikke enav partene skriftlig har sagt opp avtalen med med 2-to-månedersvarsel.Protokolltilførsler1. Beskjeftigelsen ved tekniske omlegningerArbeidsgiverne vil i forbindelse med tekniske omlegningerav produksjonen i bedriften medvirke til at arbeidstakerne ibedriften fortsatt får beskjeftigelse.2. Reguleringsbestemmelse for 2. avtaleårFør utløpet av første avtaleår, skal det opptas forhandlingermellom NHO og LO, eller det organ LO bemyndiger, omeventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Partene er enigeKartonasje--overenskomsten247


om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den økonomiskesituasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for2. avtaleår samt pris- og lønnsutviklingen i 1. avtaleår.Endringene i tariffavtalene for 2. avtaleår tas stilling til i LOsRepresentantskap, eller det organ LO bemyndiger, og NHOsRepresentantskap. Hvis partene ikke blir enige, kan den organisasjonsom har fremsatt krav innen 14 - fjorten - dageretter forhandlingenes avslutning, si opp de enkelte tariffavtalermed 14 - fjorten - dagers varsel (dog ikke til utløp før 1.april 2011).3. Avleggelse av eksamenPartene anbefaler at det avtales lokalt at ansatte gis fri medlønn for å avlegge eksamen for offentlig godkjent utdanning.Bilag til overenskomst av 2010Bilag 1 Lovfestet ekstraferie for eldre arbeidstakereKartonasje--overenskomstenØvrige bilag til overenskomstenBilagene er samlet i en felles del. Følgende av fellesbilagene er bilag tildenne overenskomst:- Fellesbilag 1 Sluttvederlagsordningen- Fellesbilag 2 Avtalefestet pensjon (AFP)- Fellesbilag 3 Opplysnings- og utviklingsfond- Fellesbilag 4 Trekkavtale- Fellesbilag 6 Hovedorganisasjonenes arbeid med likestilling mellomkvinner og menn- Fellesbilag 7 Ferie mv- Fellesbilag 8 Tjenestepensjon- Fellesbilag 9 Riksmeklingsmannens forslagOslo 30. april 2010NÆRINGSLIVETSHOVEDORGANISASJONNORSK INDUSTRI248LANDSORGANISASJONENI NORGEFELLESFORBUNDET


Kartonasje--overenskomstenBILAG 1Lovfestet ekstraferie for eldre arbeidstakereDet er forutsetningen at arbeidstagerens ønsker når det gjelder avviklingav ekstraferien imøtekommes så langt som mulig.Hovedorganisasjonene er imidlertid enige om at ekstra ferie for eldrearbeidstagere ikke kan kreves henlagt til et tidspunkt som skaper vesentligevanskeligheter for produksjonen eller for systematisk ferieavviklingfor bedriftens arbeidsstokk som helhet. Hvor dette er tilfelle, har bedriftenrett til å kreve at arbeidstageren velger et annet tidspunkt for avviklingav sin ekstraferie.249


FELLESBILAGENEFELLESBILAGENEInnholdF.bilag 1 Avtale om sluttvederlag LO-NHO .............................................. 253F.bilag 2 Avtale om ny AFP-ordning ......................................................... 269F.bilag 3 Avtale om et opplysnings- og utviklingsfond ............................. 274SideF.bilag 4 Avtale om retningslinjer for prosentvis trekk avfagforeningskontingent - “trekkavtale”....................................... 277F.bilag 5 Nedsettelse av arbeidstiden per 1. januar 1987(NB! Gjelder ikke for Kartonasjeoverenskomsten) ..................... 282F.bilag 6 Hovedorganisasjonenes arbeid med likestilling mellomkvinner og menn ......................................................................... 292F.bilag 7 Ferie m.v. .................................................................................... 297F.bilag 8 Tjenestepensjoner ....................................................................... 300F.bilag 9 Riksmeklingsmannens forslag ved tariffrevisjonen 2010 forfrontfagene .................................................................................. 302


AVTALE OM SLUTTVEDERLAG LO-NHO(gjelder fra 1.1.2011)Fellesbilag 11.0 Generelt1.1 OpprettelseSluttvederlagsavtalen ble opprinnelig inngått mellom Landsorganisasjoneni Norge (LO) og Norsk Arbeidsgiverforening(N.A.F) - nå Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) - i detfølgende Partene - jf. Rikslønnsnemndas kjennelse av 14. juni1966, med senere endringer.Avtalen trådte i kraft 1. oktober 1966 og inngår som en del avhver enkelt tariffavtale mellom forbund tilsluttet (LO) og(NHO).Avtalen kan av hver av Partene sies opp med 2 måneders varseltil utløp 1. april i forbindelse med tariffrevisjonen. Hvis denikke sies opp, gjelder den videre til utløpet av neste tariffperiode.1.2 Formål og personkretsHensikten med denne avtale er å yte økonomisk kompensasjontil arbeidstakere som etter fylte 50 år blir sagt opp uten at oppsigelsenskyldes eget forhold, eller når arbeidsforholdet opphørersom følge av uførhet eller kronisk sykdom.1.3 RettstillingSluttvederlagsordningen er en selvstendig juridisk person medegen regnskapsføring. Sluttvederlagsordningens midler holdesskilt fra Partenes midler og hefter ikke for deres forpliktelser.Dette er ikke til hinder for at Sluttvederlagsordningen innkreverog fordeler Opplysnings- og utviklingsfonds midler på vegne avLO og NHO og eventuelle andre arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner,såfremt midlene holdes skilt fra midlene i Sluttvederlagsordningen.253Fellesbilag 1Sluttvederlag


Fellesbilag 1Sluttvederlagsordningen ved styret kan reise og motta søksmål.Avtalt verneting er i alle tilfelle Oslo, som vedtas ved tilslutningtil Sluttvederlagsordningen eller ved fremsetting av krav omAFP.2.0 Kollektive vilkår2.1 Hvilke bedrifter som er tilsluttetTilsluttet Sluttvederlagsordningen er:a) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som har avtale medforbund innenfor LO.b) Tariffbundne bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale medforbund innenfor LO.c) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som ikke har tariffavtalemed forbund innenfor LO, når arbeidsgiver og arbeidstakereer blitt enige om at bedriften skal slutte seg til ordningen.Slik tilslutning må godkjennes av styret for Sluttvederlagsordningen.d) Tariffbundne bedrifter tilhørende andre tariffområder enn desom faller inn under bokstavene a-c forutsatt at Partene erenige om at tariffområdet skal være med. Ved brudd påeventuelle vilkår som er satt for slik tilslutning i medhold avførste ledd, kan Partene etter innstilling fra styret trekke tillatelsentilbake.e) Bedrifter som etter tidligere avtale hadde anledning å væretilsluttet på frivillig basis.Tilslutningen skjer automatisk om bedriften har inngått tariffavtalesom omfatter Sluttvederlagsbilaget til LO/NHO.Når en bedrift er med i Sluttvederlagsordningen, så omfatterpremieplikten samtlige arbeidstakere.Fellesbilag 1Sluttvederlag2.2 Inn- og uttreden av SluttvederlagsordningenTilsluttet Sluttvederlagsordningen blir bedriften fra det tidspunkttariffavtale hvor Sluttvederlagsbilaget til LO/NHO inngår,trer i kraft. Det påhviler den relevante tarifforganisasjon å foreta254


Fellesbilag 1tilmelding og kontrollere at vilkårene for deltakelse er tilfredsstilt.Bedrifter som er blitt medlem må opprettholde sitt medlemskapså lenge betingelsene for medlemskap etter tariffavtalener tilstede. Ved oppsigelse av tariffavtalen i tariffperiodengjelder premieplikten til Sluttvederlagsordningen likevel alltidut tariffperioden. Dette gjelder likevel ikke frivillig tilmeldtebedrifter - jf. pkt. 2.1, bokstav e - som kan tre ut med umiddelbarvirkning. Premie betales frem til uttredelsesdato.Dersom vilkårene for deltakelse ikke lenger er oppfylt, påhvilerdet den relevante tarifforganisasjon umiddelbart å melde fra tilSluttvederlagsordningen. Frivillige tilmeldte bedrifter kan påeget initiativ tre ut av Sluttvederlagsordningen når de måtteønske.I de tilfeller hvor bedriften er tilsluttet en arbeidsgiverorganisasjonskal denne anses for regnes denne som relevant tarifforganisasjon.For øvrig foretas tilmelding av den aktuelle arbeidstakerorganisasjon.3.0 Individuelle vilkår3.1 Tilknytning til ordningenArbeidstakeren må ha vært omfattet av ordningen i de siste 3måneder før oppsigelsen ble gitt. Opphører arbeidsforholdetsom følge av uførhet eller kronisk sykdom, må arbeidstakerenha vært omfattet av ordningen før sluttdato - jf. pkt. 3. 5.3.2 Krav til alder og ansiennitetFor å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdatoha fylt 50 år, men ikke ha rett til avtalefestet pensjon (AFP)og dessuten:a) ha vært ansatt minst 10 år i sammenheng i bedriften, ellerb) ha sammenlagt 20 år i bedriften, herav de siste 3 år i sammenheng,ellerc) ha minst 15 års sammenhengende medlemskap i sluttvederlagsordningenumiddelbart før sluttdato, eller255Fellesbilag 1Sluttvederlag


Fellesbilag 1d) ha arbeidet i et fag som hører inn under overenskomsten foranleggsfagene, fellesoverenskomsten for byggfag og elektromontøreri til sammen 20 år - hvorav de siste 5 årene isammenheng. Arbeidstaker må på søknadstidspunktet væreansatt i en bedrift som er omfattet av Sluttvederlagsavtalen.Ansienniteten som kreves etter dette punkt skal godtgjøresved attestasjon fra arbeidsgiver(e) og/eller NAV, om nødvendigsupplert med opplysninger fra forbund/fagforening.Om ikke uførhet/kronisk sykdom er årsak til at vedkommendemåtte slutte, er det et tilleggsvilkår at vedkommende harmottatt dagpenger ved arbeidsledighet i minst 3 månederuten å ha blitt tilvist passende arbeid.Om ansiennitet er opptjent i flere bedrifter innen et konsern, måde aktuelle bedrifter ha vært tilsluttet Sluttvederlagsordningenda opptjeningen fant sted for å telle med.Om en arbeidstaker ikke arbeider i bedriften som følge av atvedkommende er permittert eller mottar arbeidsavklaringspenger,anses vedkommende å beholde tilknytningen til bedrifteni inntil ett år, regnet fra siste ordinære arbeidsdag.3.3 Oppsigelse, sykdom m.m.Sluttvederlag ytes til arbeidstakere som blir sagt opp fra sitt arbeid- helt eller delvis - på grunn av innskrenkning, nedbemanning,avvikling eller konkurs.Avtale om fratreden som inngås i forbindelse med at en bedriftnedbemanner likestilles med oppsigelse. I den utstrekning detytes etterlønn/sluttpakke, vil sluttvederlag likevel ikke kunneinnvilges om arbeidstakeren har fått nytt arbeid før vedkommendeer tilstått dagpenger. Arbeidstakere som fristilles utennoen bestemt fratredelsesdato tilstås ikke sluttvederlag.Sluttvederlag ytes til arbeidstakere som innvilges uførepensjon.Fellesbilag 1Sluttvederlag256Sluttvederlag kan ytes til arbeidstaker som mottar arbeidsavklaringspenger,såfremt Sluttvederlagsordningen legger til grunn at


Fellesbilag 1sykdommen er kronisk og det er lite sannsynlig at søkerenkommer tilbake i sitt tidligere arbeid i overskuelig fremtid. Forsin vurdering kan Sluttvederlagsordningen kreve fremlagt dokumentasjon,herunder tilfredsstillende legeerklæring og dokumenteri saksgang knyttet til søknad og innvilgelse av arbeidsavklaringspenger,som viser at søker ikke er i stand til å fortsettei sitt arbeid eller annet passende arbeid i bedriften, jf. pkt. 3.4.3.4 Annet passende arbeid m.m.Om en arbeidstaker som mister arbeidet, jf. pkt. 3. 3,tilbys annetpassende arbeid i bedriften, eller i samme konsern som bedrifteninngår i, eller hos nye eiere, eller i annet foretak som videreførervirksomheten, tilstås det ikke sluttvederlag.Ved vurderingen av spørsmålet om arbeidstakeren skal anses åha fått passende arbeid, skal det legges vekt på at hensikten medsluttvederlagsordningen er å yte vederlag til arbeidstakere sommister sin arbeidsplass. Arbeidstakere som i realiteten fortsettersitt gamle arbeid, vil vanligvis ikke ha krav på sluttvederlag.Det samme gjelder om arbeidstakeren selv overtar hele eller delerav bedriften, slik at vedkommende i realiteten fortsetter i sitttidligere arbeid.Blir det driftsstans i forbindelse med et eierskifte mv., skal arbeidstakerlikevel innvilges sluttvederlag om det går mer enn 3måneder før vedkommende har fått ny ansettelse/reansettelse.Ved fusjon og ved virksomhetsoverdragelse som faller inn undervirkeområdet til arbeidsmiljøloven kapittel 16 blir overtakendeforetak (ny arbeidsgiver) tilsluttet Fellesordningen medplikt til premiebetaling. Dette gjelder likevel ikke dersom ny arbeidsgiverbenytter sin rett hjemlet i arbeidsmiljøloven § 16-2annet ledd til å reservere seg.257Fellesbilag 1Sluttvederlag


Fellesbilag 13.5 Fastsetting av sluttdatoSluttdatoen er normalt oppsigelsestidens utløp.Når uførhet eller kronisk sykdom nødvendiggjør opphør av arbeidsforholdet,skal sluttdatoen regnes å være 6 måneder ettersiste arbeidsdag.3.6 Vilkår for rett til nytt sluttvederlagEtter at sluttvederlag er innvilget, må det gå minst 10 år før nyttsluttvederlag kan innvilges. Det er sluttdatoene og ikke tidspunktetfor utbetalingen som er avgjørende for om dette vilkåretanses oppfylt.3.7 Dødsfall og sluttvederlagBare arbeidstakeren selv kan kreve sluttvederlag. Et vilkår forutbetaling av sluttvederlag til de etterlatte, jf. pkt. 7.3, er at kravom sluttvederlag er fremsatt før dødsfallet.3.8 Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFPFørtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må væreet ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skalkunne innvilges.Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP.I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd,mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag.Om AFP-tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kanretten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP-tilleggtilbakebetales.4.0 Størrelsen på sluttvederlaget4.1 SluttvederlagssatseneFølgende satser gjelder for 1⁄1 stilling (normalt 37,5 timer iuken):Fellesbilag 1Sluttvederlag258


Fellesbilag 150 år: kr. 18 000,-51 år: kr. 18 000,-52 år: kr. 19 500,-53 år: kr. 19 500,-54 år: kr. 23 300,-55 år: kr. 23 300,-56 år: kr. 26 900,-57 år: kr. 26 900,-58 år: kr. 30 000,-59 år: kr. 33 800,-60 år: kr. 36 000,-61 år: kr. 39 000,-62 år: kr. 57 000,-63 år: kr. 45 600,-64 år: kr. 34 200,-65 år: kr. 22 800,-66 år: kr. 11 400,-Etter skattelovens § 5-15 (1), bokstav a, nr. 1 er sluttvederlagetskattefritt.4.2 Lavere pensjonsalder enn 67 årVed utbetaling av sluttvederlag til arbeidstakere med laverepensjonsalder enn 67 år, anvendes ovenstående skala tilsvarende,dog slik at det for siste året før oppnådd pensjonsaldere utbetaleskr. 11.400,- for det nest siste året kr. 22.800,- osv. inntil50-årsgrensen er nådd.Sjømenn som har anledning til å ta ut sjømannspensjon ved fylte60 år, regnes å ha pensjonsalder på 62 år, om de ikke er ansatt istilling med en høyere pensjonsalder.5.0 Reduksjon av sluttvederlaget5.1 DeltidArbeidstakere som arbeider mindre enn ordinær fulltid for stillingen,utbetales redusert sluttvederlag. Reduksjonen skjer forholdsmessig.5.2 Bibehold av deler av stillingenOm oppsigelsen bare gjelder en del av stillingen - tvungen reduksjonav både arbeidstid og lønn, reduseres sluttvederlaget tilsvarende.Det er det forholdsmessige lønnstapet som er utgangspunktetfor beregningen.259Fellesbilag 1Sluttvederlag


Fellesbilag 1Arbeidstakere som må redusere sin yrkesaktivitet som følge avuførhet/kronisk sykdom, men som fortsetter i arbeid kombinertmed uttak av redusert uføretrygd får sluttvederlaget redusert.Det er uføregraden som legges til grunn for beregningen.5.3 Sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalderInntrer sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder forstillingen, skal sluttvederlaget sammen med sosiale ytelser, såsom arbeidsavklaringspenger, uførepensjon, etterlattepensjon,førtidspensjon eller dagpenger, ikke overstige den nettolønn arbeidstakerenville ha fått ved å fortsette i arbeidet til fylte 67 år.Den som har sykepenger frem til pensjonsalder, har ikke krav påsluttvederlag.Tilsvarende begrensninger gjelder også når pensjonsalderen erlavere enn 67 år. Bestemmelsen i første avsnitt gis da virkning iåret før vedkommende kan ta ut alderspensjon.6.0 Saksbehandling6.1 Fremsetting av søknadPå vegne av arbeidstakeren skal bedriften/bobestyrer, på foreskrevetskjema sende søknaden om sluttvederlag til NAV lokalt.Etter at NAV har påført de nødvendige data, videresendes søknadentil Sluttvederlagsordningen.Både arbeidsgiver og arbeidstaker er pliktig til å gi de opplysningersom er nødvendig for å avgjøre søknaden.Alle forhold som må antas å ha betydning for saken skal dokumenteres.Om det etter at søknaden er innsendt skjer endringer som må antaså ha betydning for behandling av søknaden, plikter både arbeidsgiverog arbeidstaker å underrette Sluttvederlagsordningen.Fellesbilag 1Sluttvederlag260


Fellesbilag 16.2 ForeldelseKrav om sluttvederlag må være fremmet innen 3 år etter sluttdato.I uføresaker må krav om sluttvederlag være fremmet innen 3år etter at vedtak om uførepensjon ble truffet.Dersom søknad om sluttvederlag ikke er sendt fordi arbeidsgiver/arbeidstakermanglet nødvendig kunnskap om muligheten tilå søke sluttvederlag inntrer foreldelse tidligst 1 år etter den dagda fordringshaveren fikk eller burde skaffet seg slik kunnskap.Foreldelsestiden kan ikke forlenges etter denne paragraf medmer enn til sammen 2 år.6.3 KlageAvgjørelser om sluttvederlag kan klages inn for ordningens styreeller et særskilt klageorgan oppnevnt av styret. Saker som erklagebehandlet kan begjæres gjenopptatt om det foreligger nyeopplysninger.Klage må være Sluttvederlagsordningen i hende eller postlagtinnen 6 uker etter at melding om avgjørelsen er sendt til arbeidstakerenssist oppgitte adresse. Klager som er fremsatt for sent,skal avvises. I særlige tilfeller kan administrasjonen til Sluttvederlagsordningenanmode styret om å behandle en klage selvom fristen er løpt ut.6.4 TaushetspliktEnhver som utfører tjeneste eller arbeid for Sluttvederlagsordningen,plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap tildet han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite omnoens personlige forhold. Som personlige forhold regnes ogsåfødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand,yrke, bosted og arbeidssted.Taushetsplikten omfatter også tekniske innretninger og fremgangsmåter,samt drifts- eller forretningsforhold, som det vilvære av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyntil den som opplysningen angår.261Fellesbilag 1Sluttvederlag


Fellesbilag 1I tillegg gjelder avtalebasert taushetsplikt for ansatt i Sluttvederlagsordningenog oppdragstaker i samsvar med avgitt taushetserklæring.Taushetsplikt etter foregående punktum kan ikke omfatteopplysninger som er alminnelige kjent og heller ikke nåropplysningsplikt følger av bestemmelse gitt i eller i medhold avlov.7.0 Utbetaling7.1 Utbetaling til søkerOm vilkårene for rett til sluttvederlag er til stede, skal utbetalingfra Sluttvederlagsfondet skje så raskt som mulig etter at fratredelsenhar funnet sted.Krav på sluttvederlag kan ikke overdras til andre.I tilfeller hvor bedriften selv plikter å utbetale sluttvederlaget -jf. pkt. 7. 2, men unnlater å betale ut sluttvederlaget som forutsatt,har arbeidstakeren krav på betaling direkte fra Sluttvederlagsordningen.I så fall overtar ordningen arbeidstakerens kravmot bedriften.7.2 Utbetaling fra bedriftenDersom bedriften er blitt krevd, men likevel skylder premie for2 år eller mer, plikter bedriften selv å utbetale sluttvederlagetom en ansatt oppfyller vilkårene for rett til sluttvederlag etterdenne avtale. Sluttvederlaget skal også i slike tilfeller utmålesetter bestemmelsene i denne avtale.Bedriften kan også pålegges å utbetale sluttvederlaget til en arbeidstakersom har rett til sluttvederlag etter denne avtale, ombedriften har unnlatt å melde arbeidstakeren inn i arbeidstakerregisteret.Fellesbilag 1Sluttvederlag7.3 Utbetaling etter søkerens dødsfallDersom søker dør før sluttvederlaget er utbetalt, kan utbetalingskje til ektefelle⁄samboer (bodd sammen i minimum 12 av desiste 18 måneder) eller til forsørgede barn under 21 år. Hvis av-262


Fellesbilag 1døde etterlater seg både forsørgede barn og ektefelle eller samboersom nevnt, skal barnet ha fortrinnsrett til sluttvederlaget.Andre slektninger/arvinger kommer ikke i betraktning.7.4 Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlagDersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitturiktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen harendret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget blikrevd tilbakebetalt.8.0 Premiebetalingen m.m.8.1 PremienBedriften betaler premie for hver ansatt. Premiesatsen variereretter arbeidstid. Beløpene reguleres av sekretariatet i LO og arbeidsutvalgeti NHO etter innstilling fra styret.Antall ansatte som skal være gjenstand for premieberegningenfastsettes ut fra opplysninger bedriften har gitt til Arbeidsgiverogarbeidstakerregisteret.Grunnlaget for fastsetting av avgiften er antall arbeidstakereinnmeldt i Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret. Kvartalspremienfastsettes på grunnlag av antall ansatte ved utgangen avforegående kvartal.8.2 Innbetaling av premiePremien innbetales kvartalsvis til Sluttvederlagsordningen.8.3 Ansvar for premieinnbetalingenArbeidsgiveren har - uavhengig av om vedkommende blir krevdeller ikke - selv ansvaret for at premien blir betalt som fastsatt.8.4 Konsekvenser av manglende premieinnbetaling m.m.Om bedriften unnlater å betale innkrevd premie, sendes kravettil inkasso etter at det er sendt en purring.263Fellesbilag 1Sluttvederlag


Fellesbilag 1Plikten til å innbetale skyldig premie opprettholdes uredusert,selv om arbeidsgiveren har måttet utbetale sluttvederlag etterbestemmelsen i pkt. 7.2.9.0 Ledelse, administrasjon m.m.9.1 Sluttvederlagsordningens styreSluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret bestårav fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer.LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personersom er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen forAvtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt sommedlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre enpart foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen.Vervet som leder i styret besettes for to år adgangen av de to partene etter tur.Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv somstyremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jf.pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styretkan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personervalgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsentil styrets medlemmer.9.2 Styrets oppgaverForvaltningen av Sluttvederlagsordningen hører under styret.Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten.Styret fastsetter planer og budsjetter for Sluttvederlagsordningensvirksomhet.Fellesbilag 1Sluttvederlag264Styret skal holde seg orientert om Sluttvederlagsordningensøkonomiske utvikling og skal påse at dets virksomhet og regnskaper gjenstand for betryggende kontroll. Styret skal ha tilsynmed at forvaltningen av Sluttvederlagsordningens midler skjeroverensstemmende med disse vedtekter og styrets vedtak.


Fellesbilag 1Styret avgjør hvordan vedtektene skal fortolkes og kan avgjøresaker av prinsipiell karakter.Styret behandler og avgjør klagesaker. Styret kan oppnevne etsærskilt klageorgan til behandling av klagesakene.Styret utarbeider forslag til endringer i vedtektene på grunnlagav den til en hver tid gjeldende Sluttvederlagsavtale.Styret utøver for øvrig slik myndighet som det er tillagt i lov ellervedtekter eller som naturlig tilligger styret.9.3 Styrets møterStyret holder møte når lederen bestemmer eller et av de andremedlemmene krever det. Det skal holdes minst 4 møter hvert årmed regelmessige mellomrom.Møtet ledes av styrets leder. Er styrets leder fraværende ledesmøtet av nestleder eller i dennes fravær av annen møteleder somstyret velger. Er det stemmelikhet ved avgjørelse som vedtasmed alminnelig flertall, gjelder det som møtelederen har stemtfor.For at styret skal være beslutningsdyktig, må minst 1 representantfra hver av partene være til stede.Styret skal føre protokoll, som undertegnes av de medlemmerog/eller varamedlemmer som er tilstede.Styret treffer sine vedtak med alminnelig flertall når ikke anneter bestemt i disse vedtekter.9.4 Daglig ledelseSluttvederlagsordningen skal ha en administrerende direktørsom daglig leder. Administrerende direktør tilsettes av styret.Styret kan fastsette instruks for stillingen.265Fellesbilag 1Sluttvederlag


Fellesbilag 19.5 RepresentasjonsforholdStyret representerer Sluttvederlagsordningen utad.Administrerende direktør representerer Sluttvederlagsordningenutad i saker som inngår i den daglige ledelse.Styret kan gi styremedlemmer, administrerende direktør ellernavngitte ansatte rett til å representere Sluttvederlagsordningenutad, meddele prokura eller annen fullmakt. Slik rett kan nårsom helst tilbakekalles.Har styremedlem, administrerende direktør eller prokurist overskredetsin myndighet, er disposisjonen ikke bindende for Sluttvederlagsordningennår Sluttvederlagsordningen godtgjør atmedkontrahenten forsto eller burde ha forstått at myndighetenble overskredet, og det ville stride mot redelighet å gjøre disposisjonengjeldende.9.6 HabilitetEt styremedlem eller varamedlem må ikke delta i behandlingeneller avgjørelsen av spørsmål som har slik særlig betydning foregen del eller for noen nærstående at vedkommende må ansesfor å ha fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse isaken. Det samme gjelder for administrerende direktør eller annenperson som utfører arbeid for Sluttvederlagsordningen.Et styremedlem eller daglig leder må heller ikke delta i en sakom lån eller annen kreditt til seg selv eller om sikkerhetsstillelsefor egen gjeld.9.7 TaushetspliktTaushetsplikten i pkt. 6.4 omfatter styrets medlemmer.Styrets vedtak er ikke underlagt taushetsplikt, med mindre annetfølger av første ledd eller er bestemt av styret.Fellesbilag 1Sluttvederlag266Styremedlem og varamedlem har diskresjons- og taushetspliktom opplysninger og synspunkter som fremkommer i forbindelse


Fellesbilag 1med styrets arbeid når ikke annet er bestemt av styret. Taushetsplikteni første punktum gjelder likevel ikke dersom det er behovfor å drøfte en sak internt i den organisasjonen som medlemmeter knyttet til med mindre annet følger av første ledd.Reglene i paragrafen her gjelder tilsvarende for medlem av særskiltklageorgan, med mindre annet er bestemt av styret i Sluttvederlagsordningen.9.8 FelleskontoretStyret kan bestemme at Sluttvederlagsordningens administrativeoppgaver skal tillegges Felleskontoret for LO/NHO-ordningene(Felleskontoret). Felleskontoret skal i tilfelle være sekretariat forSluttvederlagsordningen og ivareta administrasjonen av Sluttvederlagsordningen.Administrerende direktør for Sluttvederlagsordningenskal være administrerende direktør også for Felleskontoret.Felleskontoret skal blant annet på Sluttvederlagsordningensvegnea) forberede sakene som skal behandles av styret, og øvrige organerfor Sluttvederlagsordningen,b) innkreve premier og egenandeler fra bedriftene,c) behandle og avgjøre søknader om sluttvederlag og i denneforbindelse kommunisere med bedriftene, arbeidstakerne ogNAV,d) representere Sluttvederlagsordningen i utenrettslige og rettsligetvister med arbeidstakere, foretak, organisasjoner ogandre,e) sørge for at rettigheter og plikter etter denne avtale oppfyllesi tråd med hovedorganisasjonenes intensjoner.Styret kan gi fullmakt etter pkt. 9.5 til styremedlem eller ansatt iFelleskontoret.Bestemmelsene i pkt. 6.4 om taushetsplikt gjelder tilsvarendefor Felleskontoret.267Fellesbilag 1Sluttvederlag


Fellesbilag 1Felleskontorets kostnader knyttet til Sluttvederlagsordningendekkes av Sluttvederlagsordningen.9.9 RevisorStyret velger en statsautorisert revisor og godkjenner revisorsgodtgjørelse. Revisor skal ha tilgang til alle opplysninger som ernødvendige for utøvelsen av arbeidet.10.0 Anbringelse av sluttvederlagsordningens midler10.1 KapitalforvaltningStyret avgjør plasseringen av Sluttvederlagsordningens midlerog fastsetter retningslinjer for kapitalforvaltningen. Styret kaninnenfor de fastsatte retningslinjer delegere myndighet til å bestemmeplasseringer til administrasjonen.Styret kan beslutte at Sluttvederlagsordningen skal overlate kapitalforvaltningentil et foretak med konsesjon til å drive aktivforvaltning eller oppnevne en investeringskomité til å bestemmeplasseringer eller på annen måte bistå ved kapitalforvaltningen.Kapitalforvaltningen skal være forsvarlig.Fellesbilag 1Sluttvederlag268


Fellesbilag 2AVTALE OM NY AFP-ORDNINGIInnledningI forbindelse med lønnsoppgjøret 1988, ble ordningen med Avtalefestetpensjon (AFP) etablert. Formålet var å gi ansatte i tariffbundnebedrifter muligheten til, etter nærmere regler, å fratremed førtidspensjon før oppnådd pensjonsalder etter folketrygden.Stortingets vedtak om ny alderspensjon i folketrygden fra 2010(utsatt til 2011) forutsatte at øvrige deler av pensjonssystemetble tilpasset den nye reformen.På denne bakgrunn ble LO og NHO i tariffoppgjøret i 2008 enigeom at daværende AFP-ordning skulle avløses av en ny AFPordningtilpasset regelverket i den nye alderspensjonen i folketrygden.Partene har lagt til grunn Regjeringens standpunkt om at AFPvidereføres i form av et nøytralt livsvarig påslag til alderspensjoneni folketrygden. Valgfritt uttakstidspunkt er i utgangspunktetfra 62 år, og de månedlige pensjonsutbetalingene reduseresved tidlig uttak og øker ved senere uttak. Den nye AFP -ordningen kan kombineres med arbeidsinntekt uten at AFPpensjonenavkortes. Med en slik utforming vil AFP, sammenmed ny alderspensjon i folketrygden, bidra til å nå de sentralemålene for pensjonsreformen.Staten yter løpende tilskudd knyttet til AFP-ordningen til arbeidstakerne/pensjonistenetilsvarende halvparten av ytelsen fraarbeidsgiverne, eksklusive utgifter til kompensasjonstilleggetsom finansieres fullt ut av staten.IIVedtekterDenne avtalen regulerer ikke i detalj alle betingelser, rettigheterog plikter knyttet til AFP. Dette fastsettes gjennom ordningens269Fellesbilag 2AFP-ordningen


Fellesbilag 2vedtekter, som fastsettes av Styret for Fellesordningen for avtalefestetpensjon (AFP) og som godkjennes av Arbeidsdepartementeti medhold av AFP-tilskottsloven av 2010.Detaljerte regler for både opprinnelig AFP og ny AFP er fastsatti disse vedtektene. Aktuelle bedrifter må til enhver tid holde segoppdatert med hensyn på de plikter som påhviler bedriften Vedtekteneinneholder også enkelte særskilte regler som kan medføreat den enkelte arbeidstaker ikke er berettiget til AFP.De til enhver tid gjeldende vedtekter finnes på www.nyafp.noIIIOpprinnelig AFP-ordningOpprinnelig AFP ytes til arbeidstakere som har sendt søknad omslik pensjon innen 31. desember 2010 og som oppfyller vilkårenepå virkningstidspunkt. Seneste virkningstidspunkt for opprinneligAFP er 1. desember 2010. Opprinnelig AFP løper fremtil og med den måneden pensjonsmottakeren fyller 67 år.Den som har begynt å ta ut opprinnelig AFP (helt eller delvis),kan ikke senere kreve uttak av ny AFP.IVNy AFP-ordningNy AFP ytes til arbeidstakere født i 1944 eller senere og somtilstås AFP med virkningstidspunkt fra og med 1. januar 2011.Ordningen etableres som en felles ordning i privat sektor.Ny AFP må før fylte 70 år tas ut sammen med alderspensjon fraFolketrygden.Fellesbilag 2AFP-ordningenV270Vilkår for å få ny AFP (hovedpunkter, se for øvrig vedtektene)For å kunne få ny AFP må arbeidstakeren på uttakstidspunktetvære og de siste tre årene før dette tidspunktet sammenhengende


Fellesbilag 2ha vært ansatt og reell arbeidstaker i en virksomhet omfattet avordningen.Arbeidstakeren må på uttakstidspunktet dessuten ha en pensjonsgivendeinntekt som omregnet til årsinntekt overstigergjeldende grunnbeløp i folketrygden og ha hatt en inntekt overgjennomsnittlig grunnbeløp i det foregående inntektsåret.Videre må arbeidstaker født i 1955 eller senere i minst 7 av desiste 9 årene før fylte 62 år (ansiennitetsperioden) ha vært omfattetav ordningen ved arbeidsforhold i et eller flere foretaksom var tilsluttet Fellesordningen på det tidspunkt ansiennitetenble opparbeidet. For arbeidstaker født i 1944 til 1951 er ansiennitetskravet3 av de siste 5 årene. For arbeidstaker født i årene1952 til 1954 økes begge tallene med ett år for hvert år de erfødt etter 1951. Arbeidsforholdet må i ansiennitetsperioden havært arbeidstakerens hovedbeskjeftigelse og ha gitt arbeidstakerenen pensjonsgivende inntekt som er høyere enn arbeidstakerensøvrige inntekter.Se for øvrig vedtektene (www.nyafp.no) vedrørende særskiltebestemmelser om stillingsbrøk, sykdom, permittering, permisjon,arbeidsgivers konkurs, annen inntekt, mottatt annen pensjoni arbeidsforhold, ventelønn, eierandel i foretaket, eierandeli annen virksomhet m.v.Arbeidstaker som har lavere pensjonsalder eller aldersgrenseenn 62 år kan ikke være omfattet av ordningen.VIPensjonsnivået i den nye AFP-ordningenAFP beregnes med 0,314 pst. av årlig pensjonsgivende inntektfram til og med det kalenderår arbeidstakeren fylte 61 år og opptil en øvre grense på 7,1 G. Pensjonsgivende inntekt fastsettespå samme måte som ved beregningen av inntektspensjon i folketrygdensalderspensjon.AFP utbetales som et livsvarig påslag til alderspensjonen.271Fellesbilag 2AFP-ordningen


Fellesbilag 2AFP utformes nøytralt slik at det øker ved senere uttak. AFPøkes ikke ytterligere ved uttak etter 70 år. Samme levealdersjusteringsom for alderspensjon fra folketrygden benyttes ved beregningav AFP.Arbeidsinntekt kan kombineres med AFP og alderspensjon frafolketrygden uten avkorting i noen av ytelsene.AFP reguleres på samme måte som inntektspensjon i ny alderspensjoni folketrygden både under opptjening og utbetaling.VIIDen nye AFP-ordningen finansieres på følgende måte:Kostnadene ved AFP finansieres av foretakene, eller deler av foretakene,som er eller har vært tilsluttet Fellesordningen, samt atstaten yter et bidrag knyttet til den enkelte pensjonist.Fellesbilag 2AFP-ordningen272Staten yter tilskott til AFP. Frem til 31.desember 2010 gjelderreglene i lov 23.desember 1988 nr. 110 og fra 1.januar 2011 reglenei AFP-tilskottsloven.Kompensasjonstillegg til ny AFP dekkes i sin helhet av staten.Foretakene betaler premie til Fellesordningen til dekning av dendelen av utgiftene som ikke dekkes av statens tilskott. Nærmerebestemmelser om premiebetaling fastsettes i vedtektene for Fellesordningenfor avtalefestet pensjon (AFP) og i Fellesordningensstyrevedtak.I perioden 2011 til og med 2015 vil det være personer som mottaropprinnelig AFP, og i denne perioden vil foretak som varmed i opprinnelig AFP-ordning måtte betale premie til denne,samt egenandel for egne ansatte som har tatt ut opprinneligAFP. Premie og egenandel fastsettes av Styret for Fellesordningen.Foretakene skal for ny AFP betale en premie for arbeidstakereog andre som har mottatt lønn og annen godtgjørelse som rap-


Fellesbilag 2porteres under kode 111-A i Skattedirektoratets kodeoversikt.Premiesatsen fastsettes av styret for Fellesordningen. Premienskal utgjøre en prosentdel av de samlede utbetalinger fra foretaketi henhold til bedriftens innberetning på kode 111-A. Foretaketskal bare betale premie av den del av utbetalingene til denenkelte i foregående inntektsår som ligger mellom 1 og 7,1ganger gjennomsnittlig grunnbeløp.Premie betales for til og med det året medlemmet av ordningenfyller 61 år. Premien innbetales kvartalsvis.VIIIForuten tariffbundne medlemsbedrifter i NHO, skal avtalen ogsågjøres gjeldende for bedrifter utenfor NHO som har tariffavtalemed forbund tilsluttet LO eller YS.273Fellesbilag 2AFP-ordningen


Fellesbilag 3AVTALE OM ETOPPLYSNINGS- OG UTVIKLINGSFONDopprettet av Næringslivets Hovedorganisasjonog Landsorganisasjonen i Norge(endret siste gang i 2008)§ 1 FormålFondet har til formål å gjennomføre eller støtte tiltak til fremmeav opplysning og utdannelse i norsk arbeidsliv.§ 2 VirkemidlerOpplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- og skolevirksomhet,skal bl.a. ta sikte på1. en moderne skolering av tillitsvalgte med særlig vekt på produktivitet,miljø, økonomi og samarbeidsspørsmål,2. utdanning av bedriftsledere og ansatte innenfor de sammeområder som nevnt i punkt 1,3. forberedelse, tilrettelegging og utvikling av opplæringstiltak,4. gjennom ulike tiltak bidra til økt verdiskapning,5. fremme av et godt samarbeid innenfor den enkelte bedrift.§ 3 FinansieringDet er etablert en forenklet innkrevingsmodell hvor antall ansattesom skal være gjenstand for premieberegningen fastsettes utfra opplysningene bedriften har gitt til trygdekontorenes arbeidstaker-/arbeidsgiverregistermed følgende gruppeinndeling:- Gruppe 1: F.o.m. 4 t/uke inntil 20 t/uke- Gruppe 2: F.o.m. 20 t/uke inntil 30 t/uke- Gruppe 3: F.o.m. 30 t/uke og deroverFellesbilag 3Opp.- og ut.fondet274Bedriftene innbetaler hvert kvartal etterskuddsvis premie etterfølgende satser per måned.- Gruppe 1: kr. 15,-- Gruppe 2: kr. 25,-- Gruppe 3: kr. 44,-


Fellesbilag 3Ansatte som kommer inn under Hovedavtalen for arbeidere mellomLO og NHO er, som en del av finansieringsordningen, forpliktettil å betale kr. 3,25 per uke.Beløpene reguleres av Sekretariatet i LO og Arbeidsutvalget iNHO etter innstilling fra Fondsstyret, jf. § 5.§ 4 Innkreving av premieDen premie som er nevnt i § 3 innbetales kvartalsvis til Felleskontoretfor LO/NHO-ordningene. Premieinnbetalingen skaldekke bedriftens samlede forpliktelser til alle OU-fond.§ 5 AdministrasjonFondet ledes av et styre på 6 medlemmer hvorav partene oppnevner3 hver. Vervet som styrets leder alternerer mellomLandsorganisasjonen i Norge og Næringslivets Hovedorganisasjonett år ad gangen.§ 6 Midlenes anvendelse og fordelingFondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvisskal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte.Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - avspesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene.Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet.Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen iNorge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgenehar for midlenes anvendelse og for hvilke tiltaksom har vært gjennomført.Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatteregler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondetsmidler.§ 7 Regnskap og årsberetningFondets regnskapsår er kalenderåret. Ved hvert regnskapsårs avslutningutarbeides et årsregnskap som skal revideres av enstatsautorisert revisor. Regnskapet sendes sammen med årsbe-275Fellesbilag 3Opp.- og ut.fondet


Fellesbilag 3retningen til Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjoneni Norge.§ 8 OppløsningVed fondets eventuelle oppløsning tilfaller de innestående midlerNHO og LO slik at hver organisasjon mottar det beløp somden i henhold til avtalens paragraf 6 var berettiget til å disponere.Gjenværende midler må anvendes i overensstemmelse medavtalens paragraf 2.§ 9 IkrafttredelseDenne avtale trer i kraft 1. oktober 1970 og gjelder til første alminneligetariffrevisjon etterHovedavtalens utløpstid. Deretter følger avtalen den ordinæretariffperiode med eventuell revisjon i forbindelse med våroppgjøret.Merknader:NHOs representanter gjorde oppmerksom på at de måtte regnemed at samme avtale ville bli inngått med organisasjoner utenforLO som man hadde tilsvarende tariffavtaler med, som medforbund i LO. I den forbindelse vil det bli nødvendig å drøftenærmere den praktiske gjennomføring av så vel innkreving avavgiften som fordelingen av midlene.Disse organisasjonene er omfattet av § 7 i avtalen mellom LOog NHO.Fellesbilag 3Opp.- og ut.fondet276


Fellesbilag 4AVTALEOM RETNINGSLINJER FOR PROSENTVIS TREKKAV FAGFORENINGSKONTINGENT - “TREKKAVTALE”mellomNæringslivets Hovedorganisasjon og aktuelle LandsforeningerogLandsorganisasjonen i Norge ved Fellesforbundet1. Grunnlag1.1 Grunnlaget for avtalen om trekk av prosentkontingenten byggerpå bestemmelsene om dette i § 11-3 i Hovedavtalene for industriog bygg/anlegg.2. Opplysninger2.1 Det er en forutsetning at de opplysninger som blir tilgjengeligvedrørende den enkelte arbeidstaker og den enkelte bedrift, ikkeblir benyttet i annen sammenheng enn i forbindelse med trekkav fagforeningskontingent.3. Hvem skal det trekkes for3.1 Fellesforbundets lokale avdeling eller klubb er ansvarlig for åholde bedriften à jour med hvem det skal trekkes kontingent for,og følge opp dette. Det skal gis melding til bedriften om nye ellerutmeldte medlemmer på egne standard meldingsblanketter.3.2 Nye medlemmer trekkes fra første mulige trekkperiode lønnsutbetalingetter at skriftlig melding er gitt.3.3 Stopp av trekk for utmeldte medlemmer skjer fra den påfølgendelønningsperiode etter at skriftlig melding fra forbund, avdelingeller klubb er gitt.4. Gjennomføring av trekket4.1 Kontingenten trekkes av bedriften ved hver utlønning. Det truknebeløp overføres månedlig.277Fellesbilag 4Kontingenttrekkavtale


Fellesbilag 44.2 Kontingenttrekket foretas av hele det opptjente beregningsgrunnlageti hver enkelt lønningsperiode (akkordetterskudd ogferiepenger inkludert).Beregningsgrunnlaget er arbeidstakerens brutto lønn som oppgisi kode 111-A samt trekkpliktige utgiftsgodtgjørelser o.l. i lønnsogtrekkoppgaven. Unntatt er honorar utover vanlig fortjenestetil medlem av styre og bedriftsforsamling samt erkjentlighetsgaver.4.3 Den beregnede kontingent trekkes med prioritet etter skattetrekk,pensjonspremie, opplysnings- og utviklingsfond, lavlønnsfondog bidragstrekk.4.4 Ved overføring av kontingent til Fellesforbundet skal det benyttesfortrykt bankgiroblankett, som sendes bedriften. Bedriftersom skriver ut betalingsblanketter fra eget EDB-anlegg må leggeinn den bedriftsidentifikasjon som finnes på de tilsendteblanketter. Klubben skal ha gjenpart av giroblanketten som benyttesved innbetaling til Fellesforbundet.5. Trekk5.1 Bedriften skal i egen regi eller gjennom bank sørge for trekk avfagforeningskontingent og forsikringskontingent dersom denneer en del av medlemskapet, når tillitsvalgte - eller hvor tillitsvalgteikke er valgt - Fellesforbundet eller dets avdeling kreverdet. Fellesforbundet eller dets avdelinger skal gi bedriften meldingom hvilke satser som skal benyttes ved trekk av fagforenings-og forsikringskontingent.Den enkelte bedriftsklubb har anledning til å vedta særskilt kontingenttil klubben. Klubbkontingenten trekkes sammen medden vanlige kontingent, ved at satsen for fagforeningskontingentøkes.Fellesbilag 4Kontingenttrekkavtale278Tidspunkt for etablering eller endring av klubbkontingent følgerreglene i pkt. 5.4.


Fellesbilag 45.2 Trukket kontingent overføres til oppgitt kontonummer i Fellesforbundet.5.3 I de tilfeller bedriftsklubben har vedtatt egen kontingent, overføresbeløpet til oppgitt kontonummer i klubben.5.4 Endringer av satsene kan skje med virkning fra 1. januar eller1. juli når skriftlig melding er gitt med 1 måneds varsel.6. Flere avdelinger6.1 Har Fellesforbundet ved samme bedrift medlemmer fra flere avdelinger,skal bedriften foreta kontingenttrekk for samtlige avdelinger.Hvor avdelingene vedtar en særskilt kontingent for sitt områdeog bedriften ikke kan påta seg å trekke forskjellige kontingentsatserfor de ulike avdelingene, skal avdelingene avtale en fellessats, som meddeles bedriften.Fellesforbundet kan overlate til en av avdelingene å representereforbundet overfor bedriften.Den avdelingen som har fått fullmakt til å opptre på Fellesforbundetsvegne, er ansvarlig for at bedriften settes i stand til ågruppere medlemmene avdelingsvis i trekklistene.7. Trekklister, meldinger7.1 Bedriften skal rapportere trekket ved regelmessig oversendelseav trekklister.Trekklistene, med angitt trekkperiode, skal inneholde:- Fødselsnummer (11 siffer) og medlemsnr eller arbeidsnr. hvordette brukes som medlemsnr.- Navn- Trukket beløp- Meldinger, hvor følgende bør være med- Tilmeldt i perioden279Fellesbilag 4Kontingenttrekkavtale


Fellesbilag 4- Frameldt i perioden- Til eller fra førstegangs pliktig militær-/siviltjeneste- Død- Eventuelle andre meldinger tariffpartene blir enige omDer hvor EDB-behandling gjør det mulig eller partene på bedriftener enige om det, kan også følgende meldinger tas med:- Til eller fra permittering eller permisjon uten lønn av minst 5dagers varighet ut over arbeidsgiverperioden- Til eller fra utlønning fra trygdekontoret- Brutto lønn- Trukket hittil- Overgang til uføretrygd, alderstrygd eller AFPArbeidstakerne skal stå på trekklistene så lenge vedkommendeer medlem av Fellesforbundet, og har et ansettelsesforhold i bedriften.7.2 Trekklistene sendes avdelingen og bedriftsklubben månedligdersom ikke annet er avtalt. I de tilfeller hvor det skaper praktiskeproblemer å sende trekklister til flere avdelinger skal organisasjonenedrøfte andre løsninger.7.3 For sykmeldte arbeidstakere skal bedriften etter utløpet av arbeidsgiverperiodengi melding til trygdekontoret om kontingenttrekktil Fellesforbundet.7.4 Fellesforbundet eller dets avdelinger og den enkelte bedrift kanavtale at trekklistens opplysninger avgis i elektronisk form.7.5 For å lette arbeidet for de bedrifter som ikke bruker EDB, vilFellesforbundet - etter bestilling - levere standard trekkliste,som kan brukes til rapporteringen.Fellesbilag 4Kontingenttrekkavtale280


Fellesbilag 48. Tilpasning8.1 For bedrifter som av tekniske årsaker ikke kan følge retningslinjenefullt ut, avtales nødvendige tilpasninger eller overgangsordningeri samråd med avtalepartene.8.2 Hvis det ved bedriften foretas kontingenttrekk for arbeidstakereorganisert i andre forbund, forutsettes det at det i samråd medorganisasjonene foretas en samordning av rapporteringen9. Varighet og oppsigelse9.1 Denne avtale trådte i kraft 1.9.1988 og er senere endret ved tariffrevisjoneni 1998. Dersom de endringene som er foretatt vedtariffrevisjonen i 1998 viser seg å medføre praktiske problemerfor enkelte bedrifter, kan gjennomføringen av disse utsettes til1.2.1999.Partene kan si opp denne avtalen med ett - 1 - års skriftlig oppsigelse.281Fellesbilag 4Kontingenttrekkavtale


Fellesbilag 5NEDSETTELSE AV ARBEIDSTIDENPER 1. JANUAR 1987(NB! Gjelder ikke for Kartonasjeoverenskomsten)A. Fra 1. januar 1987 gjennomføres følgende arbeidstidsnedsettelse:1. Til 37,5 timer per uke:Dagarbeidstid.2. Til 36,5 timer per uke:Vanlig 2-skiftarbeid som hverken går lørdag aften eller i helligdagsdøgnet.3. Til 35,5 timer per uke:a. Arbeid som drives "hovedsakelig" om natten.b. Døgnkontinuerlig skiftarbeid og "sammenlignbart" turnusarbeid.c. 2-skiftarbeid og "sammenlignbart" turnusarbeid som "regelmessig"drives på søn- og/eller helligdager.d. Arbeidstidsordninger som medfører at den enkelte må arbeideminst hver tredje søn- og/eller bevegelige helligdag.4. Til 33,6 timer per uke:a. Helkontinuerlig skiftarbeid og "sammenlignbart" turnusarbeid.b. Arbeid under dagen i gruver.c. Arbeid med tunneldrift og utsprengning av bergrom underdagen.5. For dem som har forlenget arbeidstid p.g.a. beredskapstjenesteeller passiv tjeneste iht. Arbeidsmiljølovens § 46 nr.5og 6 (§ 10-4 (2) og (3)), skal forlengelse skje på basis avoverenskomstens timetall.Fellesbilag 5Arb.tidsnedsettelse 1987282


Fellesbilag 5B. Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstidena. Rene uke-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret.Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie e.l. somer avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del ihenhold til pkt. d. nedenfor.b. Timelønninger (minstelønnssatser, normallønnssatser, individuellelønninger og akkordavsavn) forhøyes med 6,67 %for de som får arbeidstiden nedsatt fra 40 til 37,5 timer6,85 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 39 til 36,5 timer7,04 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 38 til35,5 timer. 7,14 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 36til 33,6 timer.c. Andre lønnssatser som er uttrykt i kroner og øre per timeforhøyes på tilsvarende måte som bestemt i pkt. b når det erpå det rene at arbeidstakernes ukentlige fortjeneste ellersville synke ved nedsettelsen av arbeidstiden hvis satsene ikkeble regulert.d. Akkordtariffer, faste akkorder og prislister, produksjonspremieordninger,bonusordninger og andre lønnsordninger medvarierende fortjeneste, reguleres slik at timefortjenesten økesmed det prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt. b.Inntil enighet om regulering av akkorder m.v. er oppnådd,betales tilleggene per arbeidet time. Det skal også være adgangfor partene til å avtale at tilleggene skal holdes utenforakkorder m.v. og betales per arbeidet time.e. Akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) reguleres slikat akkordfortjenesten stiger med det prosenttall som skal anvendesi henhold til pkt. b. Inntil enighet om regulering avakkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) er oppnådd,benyttes de gamle akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag),og tilleggene betales per arbeidet time.283Fellesbilag 5Arb.tidsnedsettelse 1987


Fellesbilag 5Hvor bedrifter innen et overenskomstområde med akkordnormali hovedoverenskomsten måtte anvende høyere tallenn overenskomstens akkordnormal, skal disse tall bare reguleresi den utstrekning det er nødvendig for å bringe demopp til den nye overenskomsts akkordnormal.f. Det skal etter avtale mellom partene innenfor det enkelteoverenskomstområde være adgang til å avtale at kompensasjoni henhold til pkt. a-e gis i form av et øretillegg i stedetfor i prosenter.g. Hvor arbeidstidsnedsettelsen fra henholdsvis 40, 39, 38 eller36 timer skjer fra en lavere tidligere arbeidstid, gis forholdsvismindre kompensasjon.C. Generelt om gjennomføringen1. Ved gjennomføringen av arbeidstidsreduksjon etter pkt. A erdet av avgjørende betydning at man på den enkelte bedriftoppnår en større fleksibilitet med hensyn til når arbeid skalutføres, opprettholde en hensiktsmessig driftstid samt sikreen effektiv og rasjonell utnyttelse av arbeidstiden.2. Før arbeidstidsforkortelsen settes i verk, skal det forhandlespå den enkelte bedrift om den praktiske gjennomføringen.3 I samtlige tariffavtaler inntas bestemmelse om at arbeidstidenskal overholdes og utnyttes effektivt. Tillitsvalgte forplikterseg til å medvirke til dette. Med sikte på i størst muliggrad å effektivisere arbeidstiden, skal det foretas en gjennomgangav pauser, vasketider m.v. Hvis det etter en av partenesoppfatning ikke er grunn til å opprettholde ordningene,forholdes på vanlig tariffmessig måte.Fellesbilag 5Arb.tidsnedsettelse 19872844 I Arbeidsmiljølovens par. 46, nr. 10 (§ 10-12 (4)), er det undervisse betingelser åpnet adgang for tariffpartene til å treffeavtale om en annen ordning av arbeidstiden enn den lovenfastsetter som den vanlige. Skulle det innenfor enkelte bransjereller bedrifter være spesielt behov for å opprettholde den


Fellesbilag 5någjeldende arbeidstid, kan tariffpartene treffe avtale om deti henhold til par. 46 i loven.5. I forbindelse med arbeidstidsforkortelsen kan det vise segønskelig av hensyn til den økonomiske utnyttelse av produksjonsutstyretå praktisere forskjellig ordinær arbeidstid, innenArbeidsmiljølovens rammer, for forskjellige grupper av arbeidstakere.Innenfor en arbeidstidsordning kan det viderevære ønskelig å legge pausene til forskjellige tider for arbeidstakerne.Det forutsettes at dette nærmere reguleres i denenkelte tariffavtale.6. I tilfelle arbeidstidsordningen medfører at enkelte virkedagerer arbeidsfrie dager, skal arbeide på disse dager av arbeidstakeresom skulle vært fri, betales med 50 % tillegg. I de tilfellehvor tariffavtalen inneholder bestemmelse om 100 % tilleggfor overtidsarbeid på søn- og helligdager og dager førdisse, skal det dog betales 100 % etter kl. 12.00 på lørdagerog etter kl. 16.00 på ukens øvrige hverdager.7. Når saklige grunner gjør det nødvendig, skal det være adgangfor bedriften til å foreta bytte av fridager. I de tilfellehvor det ikke foreligger avtale bransjevis eller på bedriftenom vilkårene for dette, skal følgende gjelde:I stedet for den fastsatte fridag kan det gis fri en tilsvarendedag i løpet av de 4 påfølgende uker.Varsel om slikt bytte av fridag må gis senest ved arbeidstidensslutt to dager forut for fridagen. Samtidig skal bedriftengi beskjed om når arbeidstakeren i stedet skal ha fridag.Når vilkårene for bytte av fridag foreligger, ytes ikke tilleggsbetalingfor ordinær arbeidstid inntil kl. 12.00 på lørdagerog inntil kl. 16.00 på ukens øvrige hverdager.8. I bedrifter hvor hjemmevaktbestemmelsene i Arbeidsmiljølovens§ 46, nr. 9, (§ 10-4 (4)), kommer til anvendelse skal285Fellesbilag 5Arb.tidsnedsettelse 1987


Fellesbilag 5reduksjonen av den ukentlige arbeidstid i seg selv ikke føretil en videre adgang til kompensasjon i fridager enn det somer praktisert under en ordning av ukentlig arbeidstid med 40timer i gjennomsnitt.9 Hvor skiftarbeid innenfor Arbeidsmiljølovens ramme ønskesopprettholdt, innført eller utvidet og hvor man ikke alleredehar tariffhjemmel for dette, skal partene oppta forhandlingeri tariffperioden om skiftbestemmelser.D. DagarbeidHovedorganisasjonene anbefaler at arbeidstiden fordeles på 5dager i uken såfremt saklige grunner ikke tilsier en annen ordning,og at arbeidstidsforkortelsen gjennomføres med en 1/2 timesforkortelse av den daglige arbeidstid.Det kan også bli spørsmål om andre løsninger, eksempelvis:1. ved at den daglige arbeidstid forkortes med 25 minutter hvordet benyttes 6 dagers arbeidsuke,2. ved at den ukentlige arbeidstid er lengre enn 37,5 timer enkelteperioder mot tilsvarende kortere i andre perioder,3. ved at den nåværende ukentlige arbeidstid opprettholdes ellerreduseres med mindre enn 2,5 time per uke mot at det gis tilsvarendefridager spredt over hele året eller ved sammenhengendefritid enkelte perioder i året.I de tilfelle vedkommende tariffavtale ikke inneholder andre bestemmelsergjelder følgende:Fellesbilag 5Arb.tidsnedsettelse 1987286Blir bedriften og arbeidstakerne - eventuelt med bistand fra organisasjonene- ikke enige, skal den daglige arbeidstid forkortesmed 1/2 time på 5 av ukens virkedager eller med 25 minutterhver dag hvis det arbeides 6 dagers uke.


Fellesbilag 5Bedriften skal drøfte med tillitsmennene om forkortelsen skalskje ved arbeidstidens begynnelse eller slutt eller begge deler.Ved valg av alternativ bør det legges vekt på det som bedriftensansatte ønsker og at arbeidstidsordningen så langt det er muligblir den samme for alle grupper i bedriften. Hvis enighet - eventueltmed bistand fra organisasjonene - ikke oppnås, fastsetterbedriften innenfor tariffavtalens ramme hvorledes arbeidstidsforkortelsenskal gjennomføres.Foranstående bestemmelser er for det første ikke til hinder for atdet kan treffes bransjevis avtale om hvordan arbeidstidsforkortelsenskal gjennomføres og kan dernest heller ikke påberopesunder de forbundsvise forhandlinger for så vidt angår tariffavtalersom inneholder eksakte bestemmelser om inndelingen av arbeidstiden.E. Overgang til ny skiftplanPartene er enige om at når man som følge av arbeidstidsforkortelsengår over til ny skiftplan, følges denne uten avregning avfritid eller arbeidstid i henhold til den tidligere praktiserte skiftplan.F. Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektivarbeidstidDet forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg påå øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsenikke medføre oppbemanning.I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjoneneenige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedrebedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredningom arbeidstiden av 6. januar 1986.I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjoneni Norge utformet bestemmelser som tar sikte påå legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften,tillitsmennene og de ansatte. Hovedorganisasjonene un-287Fellesbilag 5Arb.tidsnedsettelse 1987


Fellesbilag 5derstreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser.I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonenemed sikte på å dempe den økonomiske belastning spesieltpeke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltakfor å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene ogbedre bedriftenes konkurranseevne.Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har værtgjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner.Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av storbetydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikrearbeidsplasser.Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjoneneoppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partenebør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i allearbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette.Forøvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomhetenvendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultaterog innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltaksom gjennomføres, må harmonere med kravenetil et godt arbeidsmiljø. Trivsel og sikkerhet er viktigemomenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelseav arbeidstiden.G. Nærmere om arbeidsmiljølovens § 46 (§ 10-4)1. 46 nr. 3 (§ 10-4)a. Med døgnkontinuerlig skiftarbeid menes arbeid som drives24 timer i døgnet, men som avbrytes søn- og helligdager.Fellesbilag 5Arb.tidsnedsettelse 1987288I vanlige uker kan arbeidet legges til tiden fra kl. 22.00 påsøndager til kl. 18.00 på lørdager, som vil si en driftstidpå 140 timer.


Fellesbilag 5b. Med sammenlignbart turnusarbeid menes en arbeidstidsordningsom påfører arbeidstakerne samme eller tilnærmetde samme ulemper som døgnkontinuerlig skiftarbeid,som regel vil være tilfelle når arbeidet drives mer enn 5timer hver natt, selv om det antall timer den enkelte arbeidstakerarbeider om natten vil ligge noe under det somvil være tilfelle om virksomheten ble drevet døgnet rundt.c. Uttrykket "søn- og helgedager" betyr i denne bestemmelse"søn- og/eller helgedager". Dette innebærer at for arbeidpå to skift og sammenlignbart turnusarbeid som regelmessigdrives på bevegelige helligdager, men ikkenødvendigvis på søndager, skal den alminnelige arbeidstidheller ikke være over 35,5 timer per uke.For at arbeid skal regnes som arbeid på søn- og/eller helgedag,må vedkommende arbeidstaker enten ha arbeidetminst 4 timer inn i det døgn hvor det etter loven skal værehelligdagshvile, d.v.s. samtlige 4 timer mellom kl. 18.00og kl. 22.00, eller etter kl. 22.00. I sistnevnte tilfelle utennoe krav til minste lengde av tiden.d. Bevegelige helligdager skal regne som søndager ved fortolkningenav uttrykket "hver tredje søndag". Dette innebærerat en arbeidstaker som ikke arbeider så ofte på søndagsom hver tredje søndag, likevel vil kunne få 35,5 timerper uke dersom han i tillegg arbeider på bevegeligehelligdager i slik utstrekning at han når opp i minst hvertredje søn- og helligdag.e. Uttrykket "arbeid som hovedsakelig drives om natten" innebærerat arbeidstakere går inn under bestemmelsen hvis3/4 av arbeidstiden, dog minst 6 timer etter den gjeldendearbeidstidsordning, faller om natten. (I tidsrommet fra kl.21.00 - kl. 06.00).289Fellesbilag 5Arb.tidsnedsettelse 1987


Fellesbilag 52. § 46 nr. 4 (§ 10-4)a. Med helkontinuerlig skiftarbeid menes arbeid som drives24 timer i døgnet uten normal stans på søn- og helligdager.I hvilken utstrekning turnusarbeid kan sies å være sammenlignbartmed helkontinuerlig skiftarbeid, beror på omden alminnelige arbeidstid for den enkelte arbeidstaker ihenhold til fastsatt arbeidsplan skal være henlagt til uliketider av døgnet og slik at arbeidstiden for vedkommendesom hovedregel skal omfatte minst 539 timer nattarbeidper år og minst 231 timer arbeid på søndager per år.Med nattarbeid forstås i denne forbindelse arbeid mellomkl. 22.00 og kl.06.00 (tiden for nattskift). Søndagsdøgnetregnes fra lørdag kl. 22.00 til søndag kl. 22.00 (tiden forhelgeskift).Hvis arbeidsplanen omfatter et kortere tidsrom enn 1 år,skal de timetall som gjelder for krav til nattarbeid og søndagsarbeidreguleres tilsvarende.Arbeid av kortere varighet enn 4 uker regnes ikke somturnusarbeid etter denne bestemmelse.H. OvergangsordningI en overgangsperiode inntil 1. juli 1987 skal det være anledningtil å benytte någjeldende skift-, turnus- og andre arbeidstidsordninger.De enkelte tariffparter kan dessuten avtale en ytterligere utsettelsemed gjennomføringen av arbeidstidsnedsettelsen for vedkommendebransje eller bedrifter innen denne, dog ikke utover1. oktober 1987.Fellesbilag 5Arb.tidsnedsettelse 1987290I de uker hvor overgangsordninger benyttes, skal timer hvormed arbeidstiden i henhold til skift-, turnus- eller annen arbeidstidsordningi gjennomsnitt per uke overstiger den nye arbeidstid,


Fellesbilag 5regnes som overtidsarbeid. Overtidsgodtgjørelsen for de timerhvor med arbeidstiden i henhold til skift-, turnus eller annen arbeidstidsordningi gjennomsnitt per uke overstiger den nye arbeidstidskal være 50 % inntil 1. juli 1987.Dersom de enkelte tariffparter blir enige om å forlenge overgangsperiodenutover 1. juli 1987 og inntil 1. oktober 1987 skaltilleggsgodtgjørelsen i denne periode være 75 %.Kompensasjon for nedsatt arbeidstid kommer i tillegg til betalingenfor de overskytende timer.291Fellesbilag 5Arb.tidsnedsettelse 1987


Fellesbilag 6HOVEDORGANISASJONENES ARBEIDMED LIKESTILLING MELLOM KVINNER OG MENNFra ord til handling - et aktivitetsprogram i 10 punkterI arbeidet med likestilling har Hovedorganisasjonene, i perioden 1995 til2000, lagt hovedvekten på intensjonsavtaler, brosjyremateriell og generellopplysningsvirksomhet. Det har vært tiltak i riktig retning for å oppnåhovedmålsettingene om lik lønn for arbeid av lik verdi og økt rekrutteringav kvinner til alle stillingsnivåer i bedriftene.Likestilling har med kultur og tradisjon å gjøre. Slike forhold lar segbare endre gjennom et møysommelig utviklingsarbeid. Som en følge avet slikt syn, er 10-punktsprogrammet omformet til et aktivitetsprogrammed sterkt fokus på kulturendring gjennom aktiv handling.Likestilling er ikke et område som kan ses isolert. Dette arbeidet mådrives på alle plan og innenfor alle områder. Problemstillinger knyttet tillikestilling og lik lønn for arbeid av lik verdi er sammensatt, og det måfokuseres og satses på å få frem helheten i problemstillingene.Forbund og landsforeninger, i et samarbeid, må ta et spesielt ansvar forat arbeidet med likestilling, kommer fra ord i overenskomstene til handlingi bedriftene.LikestillingsavtalerI 1995 var det et mål å få etablert flest mulig likestillingsavtaler og deter til nå laget en rekke slike avtaler. De fleste uten å være basert på etutviklingsarbeid i bedriften.Det foreligger indikasjoner på at disse avtalene ikke har gitt den tilstrekkeligeaktivitet i bedriftene. På denne bakgrunn vil Hovedorganisasjonenepresisere at oppretting av lokale likestillingsavtaler bør skje i enutviklingsprosess i bedriften.Fellesbilag 6Likestilling292


Fellesbilag 6LederforankringArbeidet med likestilling må være forankret i bedriftens toppledelse ogfølges opp av den øvrige ledelse. Ledere må også måles på oppnådde resultaterinnenfor likestilling.IntegreringArbeidet med likestilling må integreres både i bedriftens daglige arbeidog utviklingsarbeid, og må komme til uttrykk i bedriftens strategi oghandlingsplaner. Likestillingsperspektivet må ivaretas ved omstillinger,ansettelser, forfremmelser, opplæring, kompetanseutvikling og ved innplasseringi stillings- og lønnssystemer.ArbeidsorganiseringMåten arbeidet organiseres og fordeles vil ha konsekvenser for blant annetlønnsutvikling, kompetanseutvikling, avansementsmuligheter ogomplasseringsmuligheter.Erfaringer viser at endret arbeidsorganisering/omstilling ofte medførerat de arbeidsoppgaver hvor kravene til kompetanse er minst, blir borte. Idisse jobber er kvinner fortsatt i majoritet. Spesielt utsatt er deltidsansatte.Det er av stor betydning at mulighet til kompetanseutvikling og omskolering,og god tid til dette, gis til alle før endringene gjennomføres.DeltidAndelen kvinner som jobber deltid varierer kraftig mellom bransjene.I følge Teknisk Beregningsutvalg (TBU) har lønnsutviklingen for degrupper det finnes tall for, vært noe svakere for deltidsansatte enn heltidsansattei den siste 15 årsperiode. En årsak kan være mindre opprykksmuligheterfor deltidsansatte. Det å jobbe deltid eller ta ut fødselspermisjonhar vist seg å ha negativ effekt på opprykksmulighetene.Mange deltidsansatte ønsker utvidet arbeidstid. De fleste arbeidstakeresom arbeider deltid er kvinner. Arbeid utenfor vanlig dagtid er ikkeuvanlig. Disse forhold kan ha betydning for karriere og avansement ibedriften.293Fellesbilag 6Likestilling


Fellesbilag 6Mangfold i arbeidsmarkedetTilgangen på kvalifisert arbeidskraft er avgjørende for bedriftenes konkurransekraft.Det er derfor en utfordring for næringslivet å få tilgang tilden arbeidskraftressurs kvinner representerer. Det kan blant annet gjøresved at bedriftene fremstår som interessante arbeidsplasser for kvinner.Et annet virkemiddel er å påvirke kvinners yrkesvalg i en retning som ertilpasset næringslivets behov. Rekruttering av medarbeidere med merutradisjonelle utdanning/bakgrunn vil også kunne virke positivt. Mangfoldi arbeidsstyrke og lederteam gir bedre beslutninger og bedre resultater.Kompetanse og rekrutteringI forbindelse med kompetanse utvikling må det også tas hensyn til deltidsansatte.Ved rekruttering til fagopplæring skal det stimuleres til inntakav både kvinner og menn uavhengig av tidligere tradisjoner for hvasom er kvinne- og mannsyrker.Kvinner og menn bør spesielt oppfordres til å kunne gjøre utradisjonellevalg for å få endret det kjønnsdelte arbeidsmarkedet.Ett virkemiddel for å motivere til utradisjonelle yrkesvalg, vil være åvektlegge motiveringsarbeidet sterkere i skolesystemet.Hovedorganisasjonenes ansvar - Et aktivitetsprogram i 10 punkterHovedorganisasjonene vil ta ansvar for gjennom handling å få til endringer,både strukturelt og kulturelt, og vil i tariffperioden avsette tilstrekkeligeressurser for å gjennomføre disse aktiviteter:Fellesbilag 6Likestilling1. Organisasjonenes arbeid med likestillingHovedorganisasjonenes arbeid med likestilling skal baseres påen helhetlig tankegang. Det forutsettes at likestillingsperspektivetintegreres i de enkelte fagområder og at dette fremgår avHovedorganisasjonenes strategi- og plandokumenter innenforalle områder. En kartlegning av nåsituasjonen er et nødvendigførste skritt for senere å kunne foreta en evaluering av effektenav slike bestemmelser og om de skaper aktivitet. En kartleggingvil kunne gi svar på om antallet likestillingsavtaler har økt.294


Fellesbilag 62. Lønnsdannelse2.1 Kvalitetssikring av den lokale lønnsfastsettelseEt arbeid med å kartlegge overenskomstenes innretning i forholdtil lokale lønnsforhandlinger og lokal lønnsfastsettelse skalgjennomføres.Videre skal det kartlegges hvilken virkning lokale likestillingsavtalerhar ved lokale forhandlinger om lønn.2.2 Lik lønn for arbeid av lik verdiLønnsforholdene i bedrifter tilknyttet fire ulike bransjer skalkartlegges. Formålet er å avdekke eventuell lønnsdiskrimineringi den enkelte virksomhet. Undersøkelsen skal finansieres av hovedorganisasjonenei fellesskap.3. NæringsutviklingHovedorganisasjonene er enige om at vellykket næringsutviklingforutsetter tilgang på kompetanse og arbeidskraft. Arbeidetmed likestilling og lik lønn for arbeid av lik verdi må derfor sesi sammenheng med Hovedorganisasjonenes arbeidet mednæringsutvikling.Hovedorganisasjonene vil arbeide for å øke kompetansen pådette området, stimulere til tiltak og synliggjøre positive resultater.4. BedriftsutviklingPå initiativ fra hovedorganisasjonene skal det gjennomføres etkulturendringsprosjekt: ”Likestilling i bedriftene” - LIB - 2,med oppstart i 2000. En evaluering skal deretter gjennomføres.Prosjektet skal blant annet fokusere på:- utforming av lokale likestillingsavtaler med handlingsplaner- karrieremuligheter- kompetanse- lik lønn for arbeid av lik verdi295Fellesbilag 6Likestilling


Fellesbilag 65. RekrutteringLO, NHO, forbund og landsforeninger skal stimulere til samarbeidmellom skole og næringsliv. Hovedorganisasjonene forplikterseg til å arbeide for å få til en økning i andelen kvinner istyrer, lederposisjoner og i fagarbeiderstillinger.6. Kvinners karrieremuligheterHovedorganisasjonene skal, på grunnlag av erfaringer fra løpendeprosjekter, anbefale egnede virkemidler for å sikre atkvinner og menn gis like karrieremuligheter i faglige og administrativestillinger.7. DeltidHovedorganisasjonene vil, gjennom sin deltakelse i TBU, medvirketil at alle relevante sider ved deltidsarbeid blir kartlagt ogvurdert.8. KompetansereformenPersoner med spesiell kompetanse på likestilling skal delta i arbeidetmed en dokumentasjonsordning for realkompetanse.Begge kjønn skal være representert.9. Arbeidsliv - familiepolitikkHovedorganisasjonene vil initiere en utvikling mot at menn istørre grad tar en del av omsorgspermisjonene. Dette forutsetterat fedre gis selvstendig opptjeningsrett til omsorgspermisjon.Kontantstøtteordningen ble innført uten at Regjeringen vurdertekonsekvensene i forhold til likestilling. Hovedorganisasjonenevil oppfordre Regjeringen til å foreta en slik konsekvensutredning.10. InformasjonFor å gjøre erfaringene fra arbeidet med likestilling mer tilgjengelig,vil Hovedorganisasjonene, gjennom LIB 2, utprøvenettbasert informasjon.Fellesbilag 6Likestilling296


Fellesbilag 7FERIE M.V.InnledningDet er en hovedoppgave for partene å forbedre bedriftenes konkurranseevne.Ved innføring av mer fritid er det derfor en klar forutsetning at bedriftenegis muligheter til å oppveie de konkurransemessige ulemper som dettemedfører med større fleksibilitet. Arbeidstakerne vil også på sin sideha forskjellige behov for avvikende arbeidstidsordninger begrunnet iulike livsfaser, arbeids- og bosituasjonen m.m. Økt fleksibilitet sammenmed den femte ferieuken vil kunne bidra til mindre sykefravær og øktproduktivitet.A. Fleksibiliteta) ”Der partene lokalt er enige om det, kan det som en forsøksordningiverksettes bedriftstilpassede ordninger som går utover overenskomstens bestemmelser for så vidt gjelder arbeidstidog godtgjørelser for dette. Slike ordninger skal foreleggesforbund og landsforening til godkjennelse.”b) ”Det er adgang til å gjennomsnittsberegne arbeidstiden etterreglene i arbeidsmiljølovens § 10-5. Tariffavtalens parter kanbidra til at slike avtaler etableres.”c) ”Det kan foreligge individuelle behov for avvikende arbeidstidsordninger,fritidsønsker m.v. Slike ordninger avtales medden enkelte eller de tillitsvalgte, for eksempel i form avgjennomsnittsberegnet arbeidstid eller timekontoordning. Individuelleavtaler står tilbake for avtaler inngått med de tillitsvalgte.”B. Avtalefestet ferie1. Den utvidede ferien, 5 virkedager jf. Ferielovens § 15, forskutteresved at den resterende delen innføres som en avtalefestetordning og tas inn som et bilag i alle overenskomster.Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år på 6 virkedager opprettholdes,jf. Ferielovens § 5 nr. 1 og 2.297Fellesbilag 7Ferie m.v.


Fellesbilag 7Arbeidstaker kan kreve fem virkedager fri hvert kalenderår,jf. Ferielovens § 5 nr. 4. Deles den avtalefestede ferien, kanarbeidstaker bare kreve å få fri så mange dager som vedkommendenormalt skal arbeide i løpet av en uke.Dersom myndighetene beslutter å iverksette den resterendedel av den femte ferieuken, skal disse dagene komme til fradragi den avtalefestede ordningen.2. Innfasing av den resterende del av den femte ferieuken skjerslik at 2 fridager tas ut i 2001, de øvrige i 2002. Feriepengerberegnes i samsvar med Ferielovens § 10.Når den femte ferieuken er gjennomført skal den alminneligeprosentsats for feriepenger være 12 % av feriepengegrunnlaget,jf. Ferielovens § 10 nr. 2 og 3. Økningen foretas ved atprosentsatsen for opptjeningsåret endres slik:- 2000 settes til 11,1 %- 2001 settes til 12.0 %Dersom myndighetene beslutter å utvide antall feriedager iferieloven, er det partenes forutsetning at ovennevnte talllegges til grunn som feriegodtgjørelse for tilsvarende periode.3. Arbeidsgiver fastsetter tidspunktet for den avtalefestede ferienetter drøftinger med de tillitsvalgte eller den enkelte arbeidstakersamtidig med fastsettelsen av den ordinære ferie.Arbeidstaker kan kreve å få underretning om fastsettelse avden avtalefestede del av ferien tidligst mulig og senest tomåneder før avviklingen, med mindre særlige grunner er tilhinder for dette.4. Arbeidstaker kan kreve å få feriefritid etter denne bestemmelseuavhengig av opptjening av feriepenger.Fellesbilag 7Ferie m.v.298


Fellesbilag 7Dersom driften helt eller delvis innstilles i forbindelse medferieavvikling, kan alle arbeidstakere som berøres av stansen,pålegges å avvikle ferie av samme lengde uavhengig av opptjeningenav feriepenger.5. Arbeidstaker kan kreve at den avtalefestede delen av feriengis samlet innenfor ferieåret, jf. Ferielovens § 7 nr. 2, slik at1 ukes sammenhengende ferie oppnås.Hovedorganisasjonene oppfordrer partene til å plassere denavtalefestede ferie slik at kravet til produktivitet i størst muliggrad blir ivaretatt, for eksempel i forbindelse med KristiHimmelfartsdag, påsken, jul- og nyttårshelgen.6. Ved skriftlig avtale mellom bedriften og den enkelte, kanden avtalefestede ferien overføres helt eller delvis til nesteferieår.7. For skiftarbeidere tilpasses den avtalefestede ferien lokalt,slik at dette etter full gjennomføring utgjør 4 arbeidede skift.Merknader:I overenskomster hvor ferien etter Ferielovens § 15 allerede erinnført, skal antall dager ikke økes som følge av innføring avden avtalefestede ferien. Iverksettelsen og den praktiske gjennomføringenav den avtalefestede ferien for de aktuelle områder,avtales nærmere mellom partene.For sokkeloverenskomstene (nr. 129, nr. 125 og nr. 123) medførerferien en reduksjon på 7,5 time per feriedag. Partene er enigeom at ferien avvikles i friperioden i løpet av ferieåret.299Fellesbilag 7Ferie m.v.


Fellesbilag 8TJENESTEPENSJONERNI og Fellesforbundet vil understreke viktigheten av at tjenestepensjonsordningerdrøftes på de enkelte bedriftene med det formål å etablerebedriftsvise tjenestepensjonsordninger. NI og Fellesforbundet oppfordrerderfor til at det etableres slike ordninger på den enkelte bedrift.At partene på bedriftene vurderer og eventuelt utvikler egne ordninger,gjør at pensjonsordningene kan tilpasses både bedriftens og de ansattesbehov og muligheter, samtidig som partene lokalt kan drøfte lønn, pensjonog andre arbeidsvilkår i en total sammenheng.For å følge opp partenes oppfordring om at flest mulig av bedriftene børetablere tjenestepensjonsordninger, skal partene på den enkelte bedriftdrøfte alle sider vedrørende tjenestepensjon og forsikringsordninger somofte er knyttet til slike.På de bedriftene hvor det ikke er etablert tjenestepensjonsordninger, skalde lokale partene innen utløpet av året 2002 gjennomgå de ulike ytelsersom folketrygden gir ved oppnådd pensjonsalder, ved uførhet osv. for deenkelte grupper av arbeidstakere. På bakgrunn av dette skal partenedrøfte behovet for å etablere ulike tjenestepensjonsordninger. Partenebør også drøfte ulike forsikringsordninger som ofte er knyttet til tjenestepensjonsordninger.Fra drøftingene skal det settes opp protokoll.På de bedriftene hvor det allerede er etablert pensjonsordninger vil NIog Fellesforbundet understreke viktigheten av at de lokale partene engang i hver tariffperiode gjennomgår de etablerte bedriftsordningene, oghva disse gir i tillegg til de ulike ytelser som folketrygden gir ved oppnåddpensjonsalder, ved uførhet osv. for de enkelte grupper av arbeidstakere.På bakgrunn av dette skal partene drøfte behovet for å gjøre endringeri de ordninger bedriften har. Fra drøftingene skal det settes oppprotokoll.Fellesbilag 8Tjenestepensjoner300


Fellesbilag 8NI og Fellesforbundet vil anmode sine respektive hovedorganisasjoner,NHO og LO om i fellesskap å:- utarbeide nødvendig informasjonsmateriell til bruk i de enkelte virksomheter- legge til rette for og bistå partene i den enkelte virksomhet med råd ogveiledning i forbindelse med drøftingene- ta opp forhandlinger med enkelte tilbydere av alderspensjonsordningermed sikte på å komme fram til standardkontrakter som kan benyttes ide virksomheter som ønsker å etablere ordninger.- ta opp til drøfting mulighetene for og eventuelt inngå avtale om en fellesalderspensjonsordning for de virksomheter som ut fra ulike forholdskulle ønske en slik ordningI reguleringsbestemmelsen for 2. avtaleår tas inn følgende formulering:Partene er enige om å drøfte de erfaringene som partene har hatt medhensyn til lokale drøftelser om innføring av lokale pensjonsavtaler, herunderdrøfte nødvendige tiltak for å ivareta partenes oppfordring om atdet etableres tjenestepensjonsordninger på den enkelte bedrift.301Fellesbilag 8Tjenestepensjoner


Fellesbilag 9RIKSMEKLINGSMANNENS FORSLAGVED TARIFFREVISJONEN 2010 FOR FRONTFAGENE(Verkstedsoverenskomsten, Tekooverenskomsten,Kartonasjeoverenskomsten, Nexansoverenskomsten ogTeknologi- og dataoverenskomsten)1 Generelt1.1 Bakgrunn for det foreliggende meklingsforslagNorsk Industri og Fellesforbundet har gjennom forhandlinger ogmekling kommet fram til en anbefalt avtale for frontfagene. Parteneer enige om at avtalen, alle hensyn tatt i betraktning, er tilpassetden økonomiske situasjonen og at partene i frontfagsoppgjørethar påtatt seg det ansvar som kreves av partene i detteoppgjøret.Fellesforbundet viste til uttalelsen fra LOs representantskap oghvor det i uttalelsens pkt. 4, ”Inntektsutvikling og lønnsdannelse”bl.a. heter:Frontfagsmodellen er den viktigste mekanisme for sysselsetting ogøkonomisk bærekraft. Næringer utsatt for internasjonal konkurransemå bestemme rammene for lønnsutviklingen. Men for å være bærekraftigmå den også bidra til en rimelig fordeling. Den skal gi rammerfor hele arbeidslivet, men ikke være til hinder for at det kan gis kompensasjontil grupper som systematisk over tid er blitt hengende etter ilønnsutviklingen.-------------------------------------I arbeidet for en samfunnsmessig fornuftig lønnsdannelse er det avgjørendeat alle grupper omfattes. Dette må også gjelde innsatsen for likelønn.All lønnsdannelse, også de utenfor de brede avtaleområder måavkreves ansvar her på begge sider av forhandlingsbordet.Fellesbilag 9Riksmeklingsmannensforslag 2010302Norsk Industri viste på sin side til vedtaket i NHOs representantskapom ” Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret2010” og spesielt til pkt. 5 ”Frontfagsmodellen - behovet foren samlet lønnsdannelse”, hvor det bl.a. heter:Arbeidslivets parter har ansvaret for lønnsoppgjøret og Regjeringenhar gjennom Kontaktutvalget et viktig medansvar for en overordnetkoordinering. Et oppgjør i samsvar med frontfagsmodellen, hvor den


Fellesbilag 9mest konkurranseutsatte sektor forhandler først og setter rammen forden samlede lønnsutvikling i norsk økonomi, betyr at behovet forkoordinering er svært viktig.Tradisjonelt er det industrien som har representert den konkurranseutsattedelen av norsk næringsliv. Industrien er fortsatt den sentraleeksportnæringen, men globaliseringen gjør at langt flere bransjer ereksponert for det internasjonale konkurransebildet. Eksempler på slikebransjer er matområdet, hotell/reiseliv, transport og servicebransjen.Det er NHOs klare oppfatning at den konkurranseutsatte delen avnorsk næringsliv også skal sette rammen for lønnsoppgjørene i skjermetog offentlig sektor.Med henvisning til de respektive vedtak i hhv. LO og NHO vilFellesforbundet og Norsk Industri understreke viktigheten av atresultatet fra frontfaget legges til grunn for de kommende forhandlingerog meklinger i alle oppgjør i 2010.1.2 Sammenstilling og redigering av overenskomsteneOverenskomstene for frontfaget, Verkstedsoverenskomsten, Tekooverenskomsten,Kartonasjeoverenskomsten, Nexansoverenskomstenog Teknologi- og dataoverenskomsten trykkessamlet i en overenskomst (industrioverenskomstene) for kommendetariffperiode 2010-2012.Partene er enige om at den omredigering som framkommer iUtvalgsrapport - Verkstedsoverenskomsten (del 3) legges tilgrunn for tariffperioden 2010-2012.Med unntak av Verkstedsoverenskomsten er partene enige om åsette ned en arbeidsgruppe for hver av overenskomstene somfrem til 31.12.2010 skal gå igjennom overenskomstene.Arbeidsgruppen skal:- Vurdere oppbygging og inndeling av overenskomstene- Vurdere om bestemmelser kan omskrives- Vurdere språklige tilpasningerArbeidsgruppen skal legge fram sitt forslag innen 31.12.2010.303Fellesbilag 9Riksmeklingsmannensforslag 2010


Fellesbilag 9Det nedsettes en felles arbeidsgruppe som i perioden 1.1.2011til 31.12.2011 skal gå igjennom alle overenskomstene i frontfagetog kartlegge likheter og ulikheter, og foreslå tilpasningermed sikte på en felles Industrioverenskomst. I tillegg skal gruppenvurdere ytterligere muligheter for å styrke frontfaget.Norsk Industri og Fellesforbundet har meddelt Riksmeklingsmannenat de i forbindelse med det utvalgsarbeid som er skissert,ønsker å ha den nødvendige frihet til å sammenstille overenskomsteneog til å foreta de strukturelle endringer i overenskomstenesom partene er enige om. Partene har derfor i fellesskapmeddelt Riksmeklingsmannen at det ikke er ønskelig atRiksmeklingsmannens forslag inneholder bestemmelser omhvor ulik tekst skal plasseres i de enkelte overenskomstene.Riksmeklingsmannen har tatt partenes henstilling til etterretning.2 Lønnstillegg2.1 Generelle tilleggDet gis et generelt tillegg på kr. 1,00 per time for overenskomstermed lokal forhandlingsrett.Det gis et generelt tillegg på kr 1,50 per time for de bedrifter påTekooverenskomsten som ikke har eller praktiserer lokal forhandlingsrett.2.2 Tillegg for å rette opp lønnsforskjeller mellom menn og kvinnerDet skal fastsettes en lav- og likelønnspott på den enkelte bedriftpå kr 0,50 per time per ansatt. Partene lokalt skal gjennom forhandlingerbenytte denne potten til å rette opp skjevheter sommåtte være på bedriften, og som skyldes forskjellsbehandling pågrunn av kjønn.Fellesbilag 9Riksmeklingsmannensforslag 2010304Ved forhandlingene skal de lokale parter:- Fremskaffe oversikt over lønn for de ulike grupper, fordelt påkvinner og menn, for å klarlegge om eventuelle forskjellerskyldes kjønn.


Fellesbilag 9- Klarlegge hvem som gis tilbud om formell kompetanse, fagligoppdatering, kompetanseheving og lignende som gir annenlønnsplassering og vurdere om tilbudene er tilpasset kvinnersyrkesdeltakelse- Klarlegge hvilke kriterier som benyttes for ansiennitetstillegg,herunder skal partene vurdere om lønnssystemet har tatt tilstrekkelighensyn til at kvinner i sterkere grad enn menn harulønnet permisjon for å påta seg omsorgsoppgaver- Kartlegge hvilke kriterier som en benyttet ved inndeling i ulikelønnsgrupper- Gjennomgå kriteriene for lønnsfastsettelse med sikte på å sørgefor at kriteriene er kjønnsnøytrale- Sjekke at arbeidstakere som har permisjon med rett til fødselspengereller adopsjonspenger etter Folketrygdloven § 14-4 og§ 14-14 er blitt vurdert på samme måte som andre arbeidstakereved lokale forhandlinger. Dersom dette ikke er gjort, kan likelønnspottenbrukes i denne sammenheng.Dersom partene etter gjennomgangen iht. ovenstående konstatererat det foreligger forskjellsbehandling på grunn av kjønn, skalforskjellsbehandlingen rettes opp ved hel eller delvis bruk av likelønnspotten.De deler av lav- og likelønnspotten som ikke benyttestil å rette opp eventuelle skjevheter, fordeles med like storebeløp per time per ansatt.Forhandlingene skal være avsluttet innen 1.7.2010.Tillegg gis med virkning fra 1.7.2010.Norsk Industri og Fellesforbundet kan hver for seg kreve at protokollfra disse forhandlingene sendes de respektive organisasjonene.3 Likestilling mellom kjønnene3.1 Felleserklæring om likestilling mellom kjønnenePartene understreker at det i Norge er lik lønn for arbeid av likverdi i samme virksomhet, slik likestillingsloven krever. Dette305Fellesbilag 9Riksmeklingsmannensforslag 2010


Fellesbilag 9fremgår også av Likelønnskommisjonens utredning. Partene forutsetterat eventuelle avvik fra dette blir håndtert i den enkeltevirksomhet. Prioritering av lønnsutvikling for kvinnedominerteyrkesgrupper er god likestillingspolitikk, men må gjennomføresinnenfor rammen av lønnsoppgjøret.Partene konstaterer at kvinner gjennomsnittlig har lavere inntektenn menn i arbeidslivet som helhet. I følge Likelønnskommisjonenskyldes denne inntektsskjevheten det kjønnsdelte arbeidsmarkedet,hvor kvinner velger andre yrker enn menn og hvorkvinner i mindre grad innehar lederstillinger. Kvinner arbeiderdessuten i større grad deltid, noe som gir en svakere tilknytningtil arbeidsmarkedet enn det menn har. Dette er uheldig ut i fra etlikestillingssynspunkt og i forhold til tilgang på arbeidskraft iarbeidsmarkedet.Partene ønsker å bidra til en utvikling som gir en stabil og varigutjevning av inntektsforskjeller mellom kjønnene, men innsersamtidig at lønnsoppgjørene alene ikke kan fjerne det kjønnsdeltearbeidsmarkedet. Partene er derfor enige om at det må arbeidesmed tiltak på flere plan for å oppnå langsiktige, strukturelleendringer som vil gi en varig utjevning av inntektsforskjellenemellom kjønnene.Likelønnskommisjonen slo fast at inntektsforskjellene vokser ismåbarnsfasen. For å bidra til en likere fordeling av omsorgsoppgavene,ser partene behov for å gi arbeidstakerne mulighettil å tilpasse arbeidssituasjon og familieliv på en bedre måte.Dette kan blant annet gjøres ved tilpassing av arbeidstidsordningerog bedre tilrettelegging for foreldre i småbarnsfasen.Fellesbilag 9Riksmeklingsmannensforslag 2010306Likelønnskommisjonen fastslo videre at langt flere menn ennkvinner innehar ledende stillinger, og at dette har konsekvenserfor lønnsforskjellene mellom kjønnene. Det er også et faktum atde kvinnedominerte gruppene innenfor frontfagene ofte ledes avmenn. Partene er enige om at det er viktig å legge til rette for atkvinner i større grad enn i dag stimuleres til å ta lederstillinger.Partene vil derfor legge vekt på etter- og videreutdanningspro-


Fellesbilag 9grammer som kvalifiserer kvinner for lederstillinger innen industriensbransjer. Det samme gjelder for tiltak som kan øke rekrutteringav kvinner til industrien.For å sikre mer målretting i likestillingsarbeidet, for å bidra til åutjevne inntektsforskjeller mellom kjønnene, og for å bidra til ensterkere tilknytning til arbeidslivet for kvinner, vil partene medutgangspunkt i ”Soria Moria II” invitere Regjeringen til et samarbeidom:SmåbarnsfasenPartene ønsker at Regjeringen, gjennom Arbeidslivs- og pensjonspolitiskråd, tar initiativ til at det utvikles programmer for åfå til en jevnere fordeling av omsorgsoppgaver i småbarnsfasenmellom kvinner og menn. Dette vil bidra til at kvinnenes tilknytningtil arbeidslivet forsterkes, og dermed gi en bedrelønnsutvikling for kvinner.Flere kvinner i lederstillingerFor å få flere kvinner i lederstillinger, er det viktig å legge vektpå styrking av formal- og realkompetanse. Det bør derfor, langtmer offensivt enn i dag, utvikles målrettede etter - og videreutdanningstiltaksom vil bidra til å kvalifisere flere kvinner for lederstillinger.Partene vil utfordre myndighetene til å bidra til utviklingog iverksetting av spesifikke etter- og videreutdanningstiltakmed dette som formål.Dette kan best skje gjennom et eget program forankret i 3-partssamarbeidethvor staten bidrar med finansiering på samme måtesom ved Kompetanseutviklingsprogrammet (KUP) og Basiskompetanseprogrammet(BKA).3.2 Endring i overenskomsteneDersom en av partene krever det, skal de lokale parter i tariffperiodendrøfte forhold omkring likestilling og likelønn med henblikkpå å opprette en bedriftstilpasset likestillingsavtale.Endringen gjelder samtlige overenskomster.307Fellesbilag 9Riksmeklingsmannensforslag 2010


Fellesbilag 9VO har følgende bestemmelse i pkt. 4.1.4.3:Partene er enige om at menn og kvinner etter Verkstedsoverenskomstensbestemmelser under ellers like forhold skal vurdereslikt, så vel fortjenestemessig som faglig. Ved lokale lønnsforhandlingerskal derfor partene gjennomgå både menns og kvinnerslønnsforhold og vurdere årsakene til eventuelle lønnsforskjeller.Tilsvarende bestemmelse finnes i Nexansoverenskomsten og iTeknologi- og dataoverenskomsten.Det er enighet om at en tilsvarende bestemmelse reguleres inn iKartonasjeoverenskomsten og i Tekooverenskomsten.3.3 Endringer i Kartonasjeoverenskomsten og i TekooverenskomstenFølgende bestemmelser tas inn i Kartonasjeoverenskomsten ogTeko-overenskomsten:Ved lokale forhandlinger skal derfor partene gjennomgå mennsog kvinners lønnsforhold og vurdere årsakene til eventuellelønnsforskjeller.4 Lønn og lønnssatser i overenskomstene4.1 GarantibestemmelserPartene er enige om å undersøke statistikkgrunnlaget for garantibestemmelsenei overenskomstene med sikte på å klarleggegrunnlaget for sammenlikning i bedriften mot statistikkPartene er videre enige om at garantibestemmelsene gjennomgåsmed hensyn til stillingsgruppers plassering i forhold til fagoglønnsgrupper.4.2 Innarbeiding av det generelle tilleggetDet generelle tillegget omregnes på vanlig måte.Fellesbilag 9Riksmeklingsmannensforslag 2010308


Fellesbilag 94.2.1 MatpengerSatsen for matpenger settes til 74 - syttifire - kroner i alle overenskomstene.4.2.2 TAF-lærlingerPartene viser til at bestemmelsene for TAF-lærlinger er til grundigdrøfting i oppgjøret om endringer i Fellesoverenskomstenfor byggfag mellom BNL og Fellesforbundet. Partene er enigeom at de bestemmelser vedrørende TAF-lærlinger som partene idet oppgjøret måtte bli enige om, innarbeides i de overenskomstersom er omfattet av dette forslaget fra Riksmeklingsmannen.ProtokolltilførselEndringen i bestemmelsen medfører ikke forringelse av alleredeinngåtte lokale avtaler.4.3 Verkstedsoverenskomsten4.3.1 Minste timefortjenesteNye satser§ 3.1.1 Fagarbeider - nybegynner 138,07§ 3.1.1 Fagarbeider - etter 1 år 139,33§ 3.1.2 Spesialarbeider - nybegynner 131,78§ 3.1.2 Spesialarbeider - etter 1 år 133,12§ 3 1 3 Hjelpearbeider - nybegynner 125,56§ 3.1.2 Hjelpearbeider - etter 1 år 126,824.3.2 Skiftsatser2-skift3-skiftNye satser1. skift 0,002. skift 15,25Søndag/helligdag 32,58Jul ol. 46,721. skift 0,002. skift 15,723. skift 23,39Søndag/helligdag 33,53Jul ol. 48,03309Fellesbilag 9Riksmeklingsmannensforslag 2010


Fellesbilag 91. skift 0,002. skift 16,663. skift 24,71Søndag/helligdag 35,40Jul ol. 50,75§ 5.1.1.8 Tillegg for helkontinuerlig skiftarbeidere 36,84Helkontinuerlig4.3.3 Øvrige satserNye satser§ 6.3.7 Deltidsarbeid etter kl. 1530 6,80§ 6.4.1 Særlig smussig arbeid - per time 6,82Bilag 8 pkt. 11.2 Offshoretillegget 59,22Bilag 8 pkt. 11.5 Nattillegget 27,92Bilag 8 pkt. 11.6 Tilkomsttillegg 36,844.3.4 Regulering av offshoretilleggetPartene viser til at Statistisk sentralbyrå har endret Standard fornæringsgruppering og at det ikke lenger er mulig å følge den reguleringsmekanismesom er nedfelt i Verkstedsoverenskomstensbilag 8, pkt. 11.2 vedrørende regulering av offshoretillegget.Partene er derfor enig om å endre bestemmelsen til følgende:I forbindelse med kommende avtalerevisjoner skal offshoretilleggetreguleres med den prosentvise stigning for Verkstedsoverenskomstenbasert på NHOs statistikk for denne overenskomsten.Det fortjenestebegrepet som legges til grunn er "avtaltlønn". Det er økningen i perioden fra siste måletidspunkt før forrigeregulering og frem til siste måletidspunkt før den aktuellereguleringen, som skal legges til grunn. Ved eventuell reguleringav overenskomstens øvrige satser ved mellomoppgjør, skalogså offshoretillegget reguleres som ovenfor bestemt.Fellesbilag 9Riksmeklingsmannensforslag 2010310


Fellesbilag 94.4 Tekooverenskomsten4.4.1 Normallønnssatser olNormallønnssatsene for Tekooverenskomsten reguleres av partenei samsvar med tidligere praksis og de endringer partene erblitt enige om ved dette oppgjøret.Overenskomstens § 2.1Akkordavsavnet på kr 4,50 er tillagt satsene etter 4 mnd. i bedriften.Overenskomstens § 2.5 Ny tekstPartene er enige om at det skal være adgang til akkordarbeid.Bestemmelsen er tatt ut av overenskomsten ved tariffrevisjonen2010.§§ 2.6-2.8 fjernesBilag 12 om tilleggsprotokoll om akkordsetting fjernes.ProtokolltilførselI forbindelse med tariffrevisjonen 2010 ble akkordbestemmelsenei overenskomsten fjernet. Dette innebærer at akkordavsavnetpå kr 4,50 per time legges til normallønnssatsene ovenfor. Imidlertider det fremdeles et vilkår at arbeidere på timelønn har arbeidet4 måneder i tekoindustrien og lønnes med overenskomstensnormallønnssatser, for at normallønnssatsene skal økes medkr 4,50 per time.Annet avsnitt om akkordavsavn strykes.Overenskomstens § 3.1Partene er enige om at hele protokolltilførselen i bestemmelsenstrykes. Partene er enige om at de bedriftene som praktisererdisse bestemmelsene kan fortsette med dette, ved at det inngåslokal avtale.311Fellesbilag 9Riksmeklingsmannensforslag 2010


Fellesbilag 94.5 Kartonasjeoverenskomsten4.5.1 Satser per uke4.5.2 SkiftsatserNye satserFaglærte 5 212,61Ikke-faglærte uten ansiennitet 4 885,37Ikke-faglærte med to års ansiennitet 4 967,18Nye satserFra kl. 16.00 til kl. 24.00 27,48Fra kl. 24.00 til kl. 07.00 34,20Før søn/helligdg. fra 14.00 fram til søn- eller siste 75,08helligdag 24.00§ 3 Kompensasjonstillegg 46,624.5.3 Lærlingeavlønning§ 11 LærlingeavlønningLærlinger etter Reform ‘94Hovedmodellen for yrkes- og fagopplæring har 2 års opplæring ivideregående skole (VG 1 og VG 2), pluss 2 års læretid i bedriftmed 50 % opplæringstid og 50 % verdiskapingstid.Lærlingenes timefortjeneste utgjør en prosentandel av ordinærlønn for nyutdannede fagarbeidere i bedriften. Dette inkluderereventuell bonus som er en del av fagarbeidernes timefortjeneste.1 2 3 4 5 6 7 8 halvårSkole 30 40 50 80 prosentFor lærlinger som ikke har VG 1 og VG 2 i videregående skoleetter reform 94 avtales avlønningen lokalt. Bedriften skal påmeldelærlinger til den pliktige skoleundervisningen.Merknaden beholdes.Fellesbilag 9Riksmeklingsmannensforslag 2010312


4.6 Teknologi- og dataoverenskomsten4.6.1 Minste timefortjenesteFellesbilag 9Nye satserNyansatt 131,78Etter ett års ansettelse 133,125 Allmenngjøring/”sosial dumping”5.1 Bransjeprogram for et seriøst og velfungerende arbeidslivNorge har lange tradisjoner for at et godt samarbeid mellom partenei arbeidslivet og offentlige myndigheter legger grunnlagetfor et velfungerende arbeidsliv. Dette er det viktig å bygge viderepå.Partene viser til regjeringserklæringen der Regjeringen vil ta etkrafttak i bransjer som er særlig utsatt for useriøsitet, sosialdumping og utstøtings- og arbeidsmiljøproblemer gjennom trepartsbransjeprogrammer.Partene har bedt myndighetene om å ta initiativ ovenfor partenei arbeidslivet for å utforme treparts bransjeprogrammer somfremmer et seriøst og velfungerende arbeidsliv i særlig utsattebransjer.5.2 Innleie av arbeidskraft/bortsetting av arbeidNorsk Industri og Fellesforbundet viser til at det foreligger enavtale mellom NHO og LO om ”Midlertidig overenskomst forbemanningsbransjen”.6 Rammeavtale for innarbeidingsordninger på land. med dagligarbeidstid ut over 10,5 timer med/uten søndagsarbeidRammeavtalen er inngått mellom Fellesforbundet og Norsk Industrifor tariffperioden 2010-2012 i henhold til arbeidsmiljøloven(aml) § 10-12 (4). Partene skal ved tariffrevisjonene avtaleom rammeavtalen skal videreføres for neste tariffperiode.1 OmfangDenne avtale regulerer innarbeidingsordninger for personellmed overnatting utenfor hjemmet og er basert på gjennom-313Fellesbilag 9Riksmeklingsmannensforslag 2010


Fellesbilag 9snittsberegning av den ukentlige arbeidstiden med daglig effektivarbeidstid ut over 10,5 timer. Ordningen kan i særligepåkomne tilfeller også gjøres gjeldende for andre arbeidstakere.Dette skal klart fremgå av søknaden. Ved behov forbruk av ordningen for arbeidstakere som ikke fremgår avsøknaden forutsettes egen søknad og godkjenning.Det forutsettes at ordningen kun gjøres gjeldende for storeanlegg/driftssteder og er avgrenset i tid.For øvrig vises til Verkstedoverenskomsten.På grunnlag av lokal enighetsprotokoll sender bedriften søknadtil Fellesforbundet som gir sin innstilling til LO. Den lokaleprotokollen skal følge søknaden. Når bedriften har mottattmelding fra Fellesforbundet om at ordningen er godkjentkan den iverksettes.Norsk Industri skal på forespørsel til Fellsforbundet få fremlagtoversikter over søknader og resultater av Fellesforbundetog LOs saksbehandling.2 Krav til HMS og velferdInnarbeidingsordningene må ivareta hensynet til HMS og ansattesfamiliesituasjon og velferd, samt bedriftens produktivitetog prosjektgjennomføring.Bedriften plikter å sørge for at de ufravikelige krav som oppstillesi aml § 10-2 (1), (2) og (4) samt § 10-11 (7) ved nattarbeid,er ivaretatt i den enkelte arbeidstidsordning. Hvordandette er ivaretatt, skal fremgå av lokal avtale.Fellesbilag 9Riksmeklingsmannensforslag 2010314Arbeidsgiver som benytter arbeidstidsordninger etter denneavtale skal som hovedregel ikke pålegge arbeidstakere å arbeidei friperioden. Eksempel på avvik fra hovedregelen ersporadiske reiseoppdrag, og for innarbeiding av manglendetid i henhold til status.


Fellesbilag 9Reise til/fra anlegget skal fortrinnsvis foregå på oppstart- ogavslutningsdag i arbeidstidsordninger etter denne avtale.3 ArbeidstidDenne avtalen omfatter ordninger med arbeid på søndager oghellig- og høytidsdager og ordninger uten arbeid på slike dager.Det kan benyttes inntil 12 timers arbeidsdag.For dager med effektiv arbeidstid utover 10,5 timer skal detvære minst en time pause hvorav 30 minutter inngår i arbeidstiden.Betalt tid blir da 11,5 timer ved 12 timers arbeidsdag.Det kan benyttes inntil 15 påfølgende dager hvorav maksimalt14 arbeidsdager kan være på 12 timer.Der det foreligger et velbegrunnet behov, kan ordninger medto fridager i oppholdsperioden benyttes. Der andre ordningerikke er valgt skal det fremkomme av søknaden.Det skal fortrinnsvis arbeides dag. Arbeidstiden legges fortrinnsvismellom kl. 07.00 og kl. 19.00. Det er ikke anledningtil å legge arbeidstiden utenfor tidsrammen kl. 06.00 ogkl. 20.00.Overtid skal, som hovedregel, ikke benyttes i forbindelsemed slike rotasjonsordninger. Ved behov for overtid i særligetilfeller, skal dette kun skje etter avtale med tillitsvalgt.Der hvor det godkjennes nattarbeid legges arbeidstiden fortrinnsvismellom kl. 19.00 og kl. 07.00 med kompensasjon etterlokal avtale og/eller overenskomsten. For øvrig vises dettil Arbeidsmiljøloven § 10-11 om bruk av nattarbeid.315Fellesbilag 9Riksmeklingsmannensforslag 2010


Fellesbilag 9Arbeidstidsordninger etter denne avtale skal ikke fortrengelokalt ansatte og arbeidstidsbestemmelser som følger avVerkstedoverenskomsten og Arbeidsmiljøloven.4 Inngåelse av lokale avtalerInformasjon og drøftelser om arbeidsoppdrag og evt. bruk avarbeidstidsordninger etter denne avtale skal tas opp med detillitsvalgte i henhold til Hovedavtalens § 9-3.Forhandlinger om arbeidstidsordninger skal tas med utgangspunkti hvilke arbeidstidsordninger som kan være mulige/aktuellei det enkelte tilfellet. Det skal ved inngåelse avlokal avtale legges vekt på HMS og hensynet til de ansattesfamilieliv og velferd samt bedriftens produktivitet og prosjektgjennomføring.For øvrig vises til Verkstedsoverenskomstens § 7.3.5 tredjeledd.5 GodkjenningDen enkelte arbeidstidsordnings varighet skal knyttes til prosjektetseller oppdragets lengde, dog begrenset til maksimalt1 år av gangen.Det kan kreves evaluering av HMS og velferdsmessige erfaringersom ledd i Fellesforbundets behandling av søknad omforlengelse. Dersom en av de lokale parter krever det, ogevaluering foreligger, skal evaluering medfølge søknaden omforlengelse. Fellesforbundet skal normalt anbefale forlengelsemed mindre ordningen er urimelig belastende.Fellesbilag 9Riksmeklingsmannensforslag 20103166 Lokal oppsigelseDe tillitsvalgte/hovedverneombudet kan med 1 måneds varselkreve endring, eller si opp ordningen, dersom de mener atden er urimelig belastende. Før slikt krav fremsettes kan detkreves evaluering av HMS og velferdsmessige erfaringer.


Fellesbilag 9Dersom bedriften er uenig i kravet kan den, uten ugrunnetopphold, bringe saken inn til Fellesforbundet for vurdering.Norsk Industri kan be om organisasjonsmessig møte medFellesforbundet om saken dersom bedriften ønsker det. Oppsigelsenutstår til Fellesforbundet har konkludert i saken.Oppsigelsestiden iht. dette punktet angår ikke den oppsigelsestidLO benytter i sin godkjenning i forhold til evt. bruddpå godkjenningsvilkårene.7 Elementer til bruk for fremme av fritidsløsninger (manglendeinnarbeiding)For å sikre berørte arbeidstakere mest mulig sammenhengendefritidsløsninger for å ivareta deres familiære og velferdsmessigebehov og å få hensiktsmessige arbeidstidsordninger,kan følgende legges inn i arbeidstidsordningen somkollektiv avtale:a) Ferie skal gjennomføres i medhold av ferieloven. Det kanbenyttes ferie i hver rotasjon for å oppnå sammenhengendefritidsløsninger. Det er imidlertid ikke anledning til åforskuttere ferie fra påfølgende ferieår til bruk i rotasjoneretter denne rammeavtalen.Arbeidstakere som ikke har ferie å benytte, skal ikke bliskadelidende (få redusert sin stilling/lønn).b) Som del av denne rammeavtalen gis en særskilt kompensasjonpå 15 minutter per arbeidsdag i arbeidstidsordninger/rotasjoner med effektiv arbeidstid utover 10,5 timersom legges som plusstid i avregningen. Evt. mertidsom genereres i avregningen som følge av dette er mentsom bidrag til at ordninger lettere kan gå i balanse i hverrotasjon, og skal ikke håndteres som mertid etter regleneom avregning i pkt. 8 nedenfor.I tillegg kan bl.a. følgende individuelt avtalte løsninger benyttes:c) Arbeidstakere som, istedenfor å benytte ferie jf. pkt. 7 a,ønsker å innarbeide evt. minustid som oppstår som følge317Fellesbilag 9Riksmeklingsmannensforslag 2010


Fellesbilag 9av ordningens manglende timer i arbeidsperioden, kan gisanledning til dette etter nærmere avtale med arbeidsgiver.Slik innarbeiding må ikke skje i konflikt med amls HMSkrav.d) Det er adgang til å inngå avtale med den enkelte arbeidstakerom avspasering av manglende timer tilsvarendegodtgjøringen for bevegelige hellig- og høytidsdager, vedat dette tas med i avregningen. Dette gjelder overtidsgodtgjørelseni pkt. 9 a) og godtgjørelse for høytids- oghelligdager som faller i friperioden under pkt. 9 c).e) Mertid samt kursing og opplæring som legges i friperioden,kan etter avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstakerbrukes for avregning av evt. skyldig tid.8 Avregning for ordninger i henhold til denne rammeavtalenArbeidstidsordninger etter denne avtale skal fortrinnsvis gåopp, evt. med bruk av de virkemidler som ligger under punkt7. Ansatte skal være sikret sin stillingsbrøk og lønn.Ved avregning av arbeidstid for personell som arbeider påforskjellige landanlegg og/eller faste driftsteder som hargjennomsnittsberegning av arbeidstiden, gjøres prinsippenefor avregning i bilag 8 pkt 3.10.1, 3.10.2 og 3.10.3 gjeldende.Eventuell minustid i ordninger etter denne avtale som kanoverføres til neste avregningsperiode begrenses til 37,5 timerper år. Alt utover 37,5 timer minustid strykes ved årlig avregninguten tap av lønn.Dersom arbeidstaker må slutte grunnet sykdom, ulykke ellerblir oppsagt av arbeidsgiver på grunn av arbeidsgivers forhold,strykes evt. minustid uten tap av lønn og eventuell mertidutbetales som for overtid bestemt.Fellesbilag 9Riksmeklingsmannensforslag 2010318Ved oppsigelse fra arbeidstaker skal det foretas sluttavregningi forhold til rotasjoner i henhold til denne avtalen. Detkan gjøres fradrag for inntil 37,5 timer minustid. Alt ut over


Fellesbilag 9dette strykes uten trekk i lønn. En eventuell mertid som ikkeer avtalt brukt på annen måte utbetales som for overtid bestemt.Oppgjør skjer på første ordinære lønningsdag.Etter sporadiske reiseoppdrag skal arbeidstaker ha opplyststatus.Eventuell minustid som er opparbeidet etter pkt. 7 c) (individuellavtale om innarbeiding), og som ikke er innarbeidetved avregningstidspunktet, kommer i tillegg til den minustidsom er nevnt i denne bestemmelsens andre, femte og sjuendeledd.9 Godtgjørelse for bevegelige hellig- og høytidsdagera) For arbeid på hellig- og høytidsdager betales lønn +100 % (som for overtid bestemt) + tilsvarende godtgjørelsesom for hellig- og høytidsdager i henhold til arbeidsplan.b) Ved fri i oppholdsperioden betales godtgjørelse for helligoghøytidsdager i henhold til arbeidsplan.c) I friperioden betales godtgjørelse for hellig- og høytidsdagerfor 7,5 timer.10 VentetidDersom uforutsette hendelser forårsaker at arbeidet ikke kanpåbegynnes til avtalt tid, betales tapte arbeidstimer med denenkelte bedrifts avtalte timelønn for prosjektet.Dersom uforutsette hendelser knyttet til reisen (transportforsinkelsermv.) gjør at planlagt hjemreise ikke kan gjennomføres,betales ventetid med timelønn, første dag fra 3 timeretter planlagt avreise, maksimum betalt tid 7,5 timer ventetid.Neste dag betales medgått tid inntil 7,5 timer per døgn.Til forhandlingsprotokollenPartene er enige om at ny rammeavtale skal inngå som bilag iVerkstedsoverenskomsten.319Fellesbilag 9Riksmeklingsmannensforslag 2010


Fellesbilag 9Så raskt som mulig etter vedtakelse skal det nedsettes et partssammensattutvalg med sikte på å utvikle eksempler på rotasjoner(arbeidsplaner) innefor rammen av rammeavtalen for innarbeidsordningerpå land med daglig arbeidstid ut over 10.5 timermed/ uten søndagsarbeid. Utvalget skal lage planer for arbeidstidsordninger.Utover dette vurderer det selv hvor mange rotasjonsordningerdet vil være grunnlag for å etablere eksemplerpå. I tillegg kan utvalget utvikle eksempler på avtalemaler tilhjelp for lokale parter. Utvalgets størrelse avtales nærmere mellompartene.Fellesforbundet presiserer at rammeavtalen ikke griper inn iLOs rett til å avgjøre hvor og i hvilke sammenheng slike ordningergodkjennes, eller LOs rett til å stille særskilte HMS- ogvelferdsmessige vilkår for godkjenningen.Partene er enige om at reglene i pkt. 9 tas inn i bilag 11 (12-9-rotasjon).7 Offshorebilaget i VerkstedsoverenskomstenPartene er enig om følgende endringer i Verkstedsoverenskomstensbilag 8 (Offshorebilaget)Nytt andre og tredje ledd under p. 3.2.Der hvor de lokale parter mener det er hensiktsmessig/praktiskmulig kan det avtales 14-28-rotasjon.Arbeidstakere som arbeider 14-28-rotasjon skal ikke pålegges åinnarbeide manglende timer, men utlønnes i henhold til laveretimetall/årstimetall som følger av 14-28-rotasjon. Bedriften skal,så langt praktisk mulig, tilrettelegge slik at arbeidstakere somønsker å innarbeide manglende tid, i henhold til sin stilling, fårmulighet til dette. Partene lokalt kan avtale andre elementer tilinndekning av manglende timerFellesbilag 9Riksmeklingsmannensforslag 2010320


Fellesbilag 9Nytt p. 3.10.3 AvregningDe lokale parter kan avtale praktiske løsninger slik at bedriftenkan benytte det samme avregningstidspunktet for alle arbeidstakerne,herunder overføring av minus/plusstid for dette formålet.Nytt p. 3.10.4 DisposisjonstilleggArbeidstakere som arbeider etter bilag 8 p. 3.2 (14-28-rotasjon),og stiller sin arbeidskraft til disposisjon for innarbeiding avmanglende tid, betales inntil 30 timer lønn per år (3,5 timer peroppholdsperiode). Dette disposisjonstillegget kommer i tilleggtil manglende tid som er innarbeidet.Til protokollen:Partene er enige om at det nedsettes et partsammensatt utvalgsom skal konsekvensutrede og vurdere om det kan utarbeidesforslag til praktiske løsninger knyttet til bruk av 14-28-rotasjon ileverandørindustrien.8 Korte velferdspermisjonerNytt punkt:Permisjon når foreldre blir innkalt til konferansetime i grunnskole,og denne ikke kan legges utenfor arbeidstiden. Slik permisjongis for inntil to timer.Nytt punkt:Permisjon for oppmøte på sesjon.Husmorvikar utgår i VOs § 2.7.6 utgår og det gjøres tilsvarendeendring i de øvrige overenskomstene.VOs § 2.7 legges som bilag til overenskomsten, tilsvarende gjøresfor de øvrige overenskomstene. Plassering av teksten til bilagmedfører ingen realitetsendringer.9 Arbeidsmiljø og vernetiltakVO § 8.1.1Fellesforbundet og Norsk Industri er enige om at det på den enkeltebedrift skal drives planmessig verne- og miljøarbeid. I321Fellesbilag 9Riksmeklingsmannensforslag 2010


Fellesbilag 9denne sammenheng vil partene arbeide aktivt for at også bedriftermed færre enn 10 ansatte bør ha verneombud. Verneombudog bedriftsleder oppfordres til i fellesskap å gjennomgå grunnkursi verne- og miljøarbeid (40 timers kurset).10 Øvrige endringer10.1 Teko-overenskomstenOverenskomstens § 3-1 Dagarbeidstid:Protokolltilførslene 1, 2, 3 og 4 utgår.10.2 NexansoverenskomstenPartene er enige om at de endringer som gjøres ved tariffoppgjøret2010 i Verkstedsoverenskomsten (VO), også skal gjøres iNexansoverenskomsten der denne har bestemmelser tilsvarendede som endres i VO. Dette gjelder også eventuelt relevante nyebestemmelser som blir gjeldende for VO. Partene er videre enigeom at disse endringene bør synliggjøres konkret i det endeligedokumentet fra oppgjøret slik at det ikke oppstår tvil i ettertidhva angår VO-endringenes relevans for Nexansoverenskomsten.10.3 Teknologi- og dataoverenskomstenOverenskomstens § 3.1.2 Ordinær arbeidstidDen ordinære arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig37,5 timer per uke. Hvor saklige grunner gjør det nødvendig,kan ordinær arbeidstid legges til lørdager mellom kl. 06.00 ogkl. 12.00.Fellesbilag 9Riksmeklingsmannensforslag 2010322Øvrige endringerPartene er enige om at de endringer som gjøres ved tariffoppgjøret2010 i Verkstedsoverenskomsten (VO), også skal gjøres iTeknologi- og dataoverenskomsten der denne har bestemmelsertilsvarende de som endres i VO. Dette gjelder også eventuelt relevantenye bestemmelser som blir gjeldende for VO. Partene ervidere enige om at disse endringene bør synliggjøres konkret idet endelige dokumentet fra oppgjøret slik at det ikke oppstårtvil i ettertid hva angår VO-endringenes relevans for Teknologiogdataoverenskomsten.


Fellesbilag 910.4 KartonasjeoverenskomstenOverenskomstens § 11 LønnsansiennitetNytt 4. avsnittPermisjon for å ivareta valgt eller lønnet tillitsverv i fagorganisasjonengir lønnsansiennitet.Overenskomstens § 11 Lokale lønnsforhandlingerTil disse forhandlingene skal de tillitsvalgte ha rett til å få utlevertlister med oversikt over fortjenestenivå for alle som arbeiderpå overenskomstens virkeområde.BilageneDet er enighet om å redigere overenskomsten slik at bilageneblir som følger. Overenskomsten redigeres i tråd med disse endringene.BilagBilag X sluttvederlagsordningen (tidligere § 31)Bilag X opp og ut fond (tidligere § 32)Bilag X AFP (tidligere § 30)Bilag X Trekkavtale (tidligere § 15)Bilag X Likestilling 10 pkt program (tidligere bilag 3)Bilag X Ferie mv(tidligere bilag 1)Bilag X Ferie eldre arbeidstakere (tidligere bilag 2)Bilag X Tjenestepensjon (tidligere bilag 4)Rekkefølgen avgjøres av partene i forbindelse med redigeringenav overenskomsten11 Varighet og oppsigelseDisse overenskomstene trer i kraft per 1. april 2010 og gjeldertil 31. mars 2012 og videre 1 - ett - år om gangen dersom denikke av en av partene blir sagt opp skriftlig med 2 - to - månedersvarsel.323Fellesbilag 9Riksmeklingsmannensforslag 2010


Fellesbilag 912 Bestemmelse for 2. avtaleårReguleringsbestemmelse for 2. avtaleårFør utløpet av 1. avtaleår skal det opptas forhandlinger mellomNHO og LO, eller det organ LO bemyndiger, om eventuellelønnsreguleringer for 2. avtaleår. Partene er enige om at forhandlingeneskal føres på grunnlag av den økonomiske situasjonpå forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår, samtpris- og lønnsutviklingen i 1. avtaleår.Endringene i tariffavtalene for 2. avtaleår tas stilling til i LOsRepresentantskap, eller det organ LO bemyndiger, og NHOsRepresentantskap.Hvis partene ikke blir enige, kan den organisasjonen som harfremmet krav innen 14 - fjorten - dager etter forhandlingenesavslutning, si opp de enkelte tariffavtalene med 14 - fjorten -dagers varsel (dog ikke til utløp før 1. april 2011).13 Partenes øvrige kravPartenes øvrige krav tas ikke til følge.14 VedleggBilag 1. Kopi av brev fra Norsk Industri og Fellesforbundet tilregjeringen ved statsminister Jens Stoltenberg om bransjeprogramfor et seriøst og velfungerende arbeidsliv,datert 10. april 2010.Bilag 2. Brev fra Det Kongelige Arbeidsdepartement til Fellesforbundet,Norsk Industri og Riksmeklingsmannen, datert10. april 2010.Fellesbilag 9Riksmeklingsmannensforslag 2010324


Fellesbilag 9Bilag 1 til Riksmeklingsmannens forslag325Fellesbilag 9Riksmeklingsmannensforslag 2010


Fellesbilag 9Bilag 2 til Riksmeklingsmannens forslagFellesbilag 9Riksmeklingsmannensforslag 2010326

More magazines by this user
Similar magazines