Nr 4 - desember 2011 - Fellesforbundet

TYPO-grafiskeMEDDELELSERUtgitt av Oslo Grafiske FagforeningNummer 4 I 2011 I 96. årgangTYPOgrafiskemeddelelser - desember 2011

LederJa til uadressert reklameI dagens samfunner det vel bare enpositiv holdning tilpedofile som villevært mer kontroversieltog utdefinertenn et slikt utsagn.Papirbåren reklame har i mange år værtunder press, etter vår mening med vikarierende,og til dels uredelig argumentasjon.Vi er klar over at mange husstanderav flere grunner ikke ønsker slik reklame.Det vi ikke kan slutte oss til er denensidige kritikk mot trykksakproduksjonfra et miljømessig perspektiv.Råvarene til papir er den fornybareskogen. Produktene kan gjenvinnes oggjenbrukes fem til seks ganger, med engjenvinningsgrad opp mot 70 prosent iEuropa. Når trefibrene ikke lenger kanbenyttes til papirproduksjon kan de brukessom bioenergi og erstatte fossil brensel.I Vest-Europa har skogvolumet øktmed 30 prosent siden 1950 og det økerhvert år. Vi bruker 10 prosent av den årligetilveksten i skogen.Vi mener at årsakene til at papirbårenreklame, og spesielt den som folk får ipostkassa har fått et dårlig rykte er flere.En av årsakene er tullete påstander omat trykksaker truer skogen og miljøet, oguten at vi som er aktører i bransjen harvært spesielt aktive i motargumentasjonen.Svært få av oss har vært på banenmed argumenter om miljøkonsekvenserav nettbaserte løsninger og PC-bruk. Vihar bøyd nakken, og prøvd å sitte stillestmulig, med håp om at det skulle gå over.Det vil det selvfølgelig aldri gjøre. Dethar tvert i mot gått så langt at Aftenposteni sommer distribuerte en såkalt informasjontil sine lesere om reklame, hvordet fulgte med et klistremerke til postkassasom sa nei til uadressert reklame.Dette bør fortelle aktørene innen sivilmarkedetat det står dårlig til med selvfølelsenog bransjestoltheten når konkurrentenemener de kan tillate seg slike angrep.Spesielt tatt i betraktning at angrepetkommer fra en avis som tjener myeav sine annonsekroner på en stadig økendemengde innstikk i avisene.Sett i et slikt perspektiv ønsker vi velkommendet nystartede fellesprosjektetmellom NHO Grafisk og Fellesforbundet,om en strategi for framtida. Bransjentrenger, etter vår mening ikke bare nytenkning,men også en økende bransjefølelseog stolthet.Bildet på forsidenside er som de andre Bildene fra landsmøtet tatt avHåvard sæBø i magasinet for fagorganiserte.les mer på side 8 - 9 - 10 og 11TgM ønsker sine lesere en god jul og et godt nytt år!Innholdnr. 42011:Side 3 - 4: Grafisk bransjekonferanse og Et endret arbeidsliv – våre utfordringerSide 5: Til minne om Sven Hugo Johannson Side 6: En fartsfylt weekend for ungdommer igrafisk bransje Side 7: Neste etappe og invitasjon til julebord for de yngre medlemmene IOGFSide 8 - 9- 10 - 11: Landsmøtet 2011 - Ungdomslederen som ble utestengt og kommentarer frato delegater Side 12 - 13: Gjestespalta ved Skarsbø: Hva skjer med dyptrykk? og historiespaltaved Niels Killi Side 14 - 15: Bedriftsbesøk på Aller Trykk Side 16: Konferanse på IGMSide 17: Kurs i digitaltrykk Side 18 - 19: To kurs på én helg i Sarpsborg Side 20: Halvårsmøteti OGF Side 22 - 23: Hornet på veggen ved Jan Einar Graff Side 24 - 25: Blanda dropsSide 26 - 27: Vi gratulerer vår jubilanter og møtedager for OGF Pensjonistforening i 2012Side 28: Nå er det snart juletrefesten for de minste igjengrafiskeTYPO-MEDDELELSERMedlemsblad forFellesforbundet, avd. 850, OsloGrafisk Fagforening.Utkom første gang i 1876.Ansvarlig utgiver: Terje FjellumAnitA FrølAndAndvord Grafisk l anita.froland@andvord.noEvA-lill BEkkEvAdlO media l eva-lill@lo-media.nolArs PEnicklchri-pe@online.nostiG OvE kuBBErudHjemmet Mortensen trykkerikubberud1987@hotmail.comFinn JEnsEnfinn.jensen@bluezone.noPEr cHristiAn JOHAnsEnHjemmet Mortensen trykkeriper_joh2@getmail.noBritA BørrEsEnHjemmet Mortensen trykkeribrita.borresen@gmail.comAdOlF lArsEnadolf.larsen@fellesforbundet.orgtrykk: Andvord Grafisk as,et staples selskapnår det gjelder stoff og andre henvendelser, ta kontakt med Adolf på telefon 22 80 98 75.2TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2011

Knut Øygard og Niels Killi lytter mens Bjørn Ove Skogstad fra forbundetargumenterer.GRaFisK bRansJEKonFERansE 2011Etter en gjesteopptreden på Gardermoen i 2010,var konferansen tilbake på Thorbjørnrud vedRandsfjorden. Uten lusekofter, men med et spennendeinnhold. Flere eksterne innledere gjordekonferansen bredere og ikke så intern, somandre konferanser har vært.Av Adolf LarsenInnledningen derimot var det de ansvarligefor konferansen, Knut Øygard ogNiels Killi som sto for. Og her var utfordringerforan neste års tariffoppgjør somskulle diskuteres. Knut tok for seg bådegenerelle krav og utfordringer, og de merspesifikke for bransjen.Han pekte på at de forventninger,eller manglende sådanne ofte er med påå prege resultatet. Og at de økonomiskeresultatene i avisbransjen på ingen måteskulle bidra til å dempe forventningenenår det gjelder resultat.Samtidig er det på forbundets landsmøtevedtatt sterke politiske krav somkanskje blir vel så viktige å prioriteresom rene økonomiske resultater.Her framhevet Knut spesielt kravet omstyrking av omfangsbestemmelsene i tariffavtaleneog spørsmålet om vertikaltariffavtale.Knut tok også et blikk på endringeri bransjen, og saker som har funnet enløsning. Det er inngått avtale om arbeidpå tidligere avisfrie dager, som gjelderfram til neste års tarifforhandlinger. Ogsom må tas inn i overenskomsten, hvisden fortsatt skal være gjeldende etterapril 2012. Selv om ikke alle på konferansenlovpriste avtalen, virker det somdet er flertall for å videreføre de nyeretningslinjene.Revisjon og sammenslåing?For områdene trykkerier og bokbindhar det vært et utvalgsarbeid i arbeid itariffperioden for å forenkle overenskomstene.Niels, som har vært med i utvalgetsom overenskomstansvarlig fordisse avtalene, orienterte om arbeidetsom er gjort. Det meste er redigeringer, forenklingerog moderniseringer. Men ogsånoe mer materielt som å få digitaltrykk inni overenskomstens bestemmelser.Når det gjelder kartonasjeoverenskomstentrykkes denne nå i et felleshefte, sammen med alle overenskomstenesom utgjør frontfagene. Her foregårdet arbeid, hvor en mulig utgang eren felles Industrioverenskomst. Medfellesbestemmelser og de ulike overenskomstenessærbestemmelser trykketsammen. Det ser ikke ut til at det er noenklare fronter, men ulike meninger bådeinnad i forbundets ledelse og hos de tillitsvalgteinnen kartonasjen.Tariffoppgjør og rekrutteringFor å sette forsamlingen i det rette tariffmodushadde de ansvarlige hyretinn Bjørn Ove Skogstad fra forbundetstariffavdeling. Skogstad tok utgangspunkti en oversikt over organisasjonsgradeni Fellesforbundets ulike overenskomster,hvor andel organiserte varierfra 20 prosent til blant annet Avisoverenskomstensnesten 100 prosentorganisering. Forbundet har derfor vedtattat det skal gjennomføres en offensivnår det gjelder verving og organiseringi bedrifter med tariffavtale i forbindelsemed neste års tariffoppgjør. Det skalavholdes samlinger i regi av Distriktskontorenei løpet av desember, og deretterskal de ulike avdelingen planleggevårens kampanje.En offensiv som skal bidra til å økebevisstheten om tariffavtalene og deresbetydning. Og som skal gi alle uorganisertepå bedriftene et tilbud om medlemskap.Det er en krevende oppgave selv iet velorganisert forbund som vårt, hvororganisasjonen er bra, men hvor 75 prosentav bedrifter med tariffavtale nå harunder20 medlemmer.Pessimistisk KalheimSiste eksterne innleder på konferansenvar Terje Kalheim fra Los internasjonaleavdeling, som snakket om situasjonenpå palestinsk område. Kalheim,som har hatt kontakter med spesielt fagbevegelsengjennom mange år, var ikkeoptimistisk med tanke på en egen palestinskstat. På den ene siden misterbåde Israel og USA internasjonal støtte,men på den annen side er det ikke noesom tyder på at Israel skal legge om sinpolitikk. Senest demonstrert ved vedtaketom bygging av 2 000 nye boliger påVestbredden. Kalheim stilte også spørsmålved om det er fysisk mulig med enpalestinsk stat på det landområde somer tilbake etter at boliger, infrastrukturog mur snart har okkupert det meste avlandområdet.Når det gjelder Gaza er situasjonen ennåmer preker, og kan, i følge Kalheim betegnessom verdens største fengsel medsine 1, 6 millioner innbyggere i totalisolasjon.På spørsmålet om boikott av Israel,var han klar når det gjaldt LOs holdning;at alle varer som er produsert på okkupertområde skal boikottes.Kalheim har hatt kontakt med palestinskfagbevegelse siden PGFTU markertestarten på en selvstendig organisasjoni 1993. Bevegelsen rommer 20forbund med 385 000 medlemmer, blantannet det nye grafiske forbundet somOGF har gjennomført en innsamling tilover tre år. En innsamling som vil nå måletom en total sum på 300 000 kroner.TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2011 3

Et endret arbeidsliv – våre utfordringerEn av innlederne på årets bransjekonferansesom skulle snakke om utfordringene forfagbevegelsen, brukte, naturlig nok, mye tidpå EU og krisa i Hellas. Men han var også opptattav fagbevegelsens styrke og evne til åslå tilbake mot arbeidsgivere på offensiven.Roy Pedersen er fortsatt medlem av Fellsforbundet,og har en mer positiv holdning tillandsmøtets vedtak enn den gang han satt iForbundsstyret.Av Adolf Larsen– Vi kan godt starte med Fellesforbundet, men det er i såfall en holdning basert på de konkrete vedtak som landsmøtetgjorde, åpner Roy. Når landsmøtet så godt som enstemmigvedtar et veto mot Vikarbyrådirektivet, etterat stasministeren ikke leverte noen av garantiene møtetkrevde, er det et utrykk for en mer selvstendig politisklinje. Og ikke minst, når nestleder Skattkjær i sin innledningom tariffpolitikken slo fast at omfanget i forbundetstariffavtaler skal utvides til også å omfatte innleidearbeidstakere, åpner det for spennende perspektiver foranoppgjøret i 2012.– Men, som jeg tok opp i innledningen på grafisk sinbransjekonferanse, er det også andre utfordringer. En utfordringer at arbeidslivet i vårt land er delt inn i flere nivåer,fra dem som har ordnede arbeidsvilkår, via dem somarbeider på minstebestemmelser helt ned til en stor ogøkende andel som arbeider svart. Og vi har arbeidsgiveresom vil svekke eller oppheve klassekompromisset- understrekerRoy.– Du må forklare hva du mener her, Er ikke vi itrygge hender med god økonomi og en venneligsinnetregjering?– Vi lar regjeringa ligge – men når arbeidsgiverorganisasjonenevil ha rett til midletidige ansettelser, ogikke minst gjennomsnittsberegning av arbeidstida for enperiode på ett år, er det liten verdi i erklæringer om at deer tilhengere av faste ansatte. Dette er krav som vi finnerigjen i felleserklæringen fra det nye Byrådet i Oslo, inkludertde nye vennene til Roar Flåten, Kristelig Folkeparti.– Hvis jeg så skal si noe om regjeringa, så er det at demå bli tøffere i forhold til faglige rettigheter, spesielt nåromorganiseringen av arbeidslivet svekker fagbevegelsen.og vi må være klar over at holdningene jeg har skissertkommer mens sysselsetting, økonomi og produktivitet erpå topp- understreker Roy.Et EU i krise– Det er snart ikke mulig å se nyheter uten at det snakkesom krise i EU, men det snakkes lite om krisa for demsom bor der. Hva slags krise er det vi ser?– Nå er nyheter, og spesielt Dagsrevyen, de fleste dageren stor påkjenning i seg selv for faglige tillitsvalgte,og særlig når det gjelder Hellas har det vært ille. Sannhetener at det er en krise for EU og euro, mens deler avnæringslivet, som tysk eksportindustri har det helt utmerket.Og når politikere, også den norske regjering,snakker om EU som et solidaritetsprosjekt og hjelpepakketil Hellas er det først og fremst en støtte til banker ogfinanskapitalen.Virkeligheten for arbeidsfolk er at momsenhar steget fra 13 til 24 prosent, det er massearbeidsløshetog lønnskutt i offentlig sektor på opptil 40 prosent. I tillegggår pensjonsalderen opp, og pensjonene ned, slik at minstepensjonennå er 360 Euro i måneden. Mens kapitaleiernehar bidratt med å føre penger, tilsvarende 120 milliarderkroner, ut av landet til Sveits. Og, utdyper Roy, nå er degreske tariffavtalene satt ut av spill fram til minst 2014.– Er det noe som tilsier at alt av faglige rettigheter heri Norge skal bestå, når en ser på utviklinga i Tyskland,som vel var det europeiske landet som sto nærmest dennordiske velferdsmodellen?– Utviklingen i Tyskland er den mest dramatiske endringeni styrkeforhold som har skjedd i Europa, påpekerRoy. Samtidig med en kraftig styrket eksportindustri, somvi ikke hører mye om, har det utviklet seg en enorm lavlønnsektor,hvor tre millioner arbeidstakere tjener undersju euro i timen, samtidig som staten betaler 11 milliarderi sosialhjelp til dem som jobber!– Og Tyskland er det eneste landet med statistisk reallønnsnedgangi Vest-Europa.– Men, innrømmer Roy, det er heller ikke lett å stakeut en alternativ kurs, uten å gå inn på en kraftig systemendring.– Skal jeg komme med noen politiske alternativersom her-og-nå-krav, er det først og fremst en styrketoffentlig sektor, både for å dempe ledigheten og ta ossav uløste oppgaver, skatt på finanstransaksjoner, og merstatlig eierskap og økte investeringsmidler for spesieltmiljøvennlig produksjon.Roy Pedersen er fortsatt medlem av Fellsforbundetleder iLO i Oslo.4TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2011

Sven Hugo JohannsonSøndag 18. september sovnet Sven Hugoinn etter et langt sykeleie, 75 år gammel.For oss i Oslo Grafiske Fagforening, og hans mangekamerater ellers i fagbevegelsen, var Sven Hugo enførsteklasses fagforeningskamerat. Han hadde politiskeholdninger basert på fellesskap og solidaritet. Detfaglige kollektivet der de sterke skal bistå de svake, varen selvfølge. Han hadde alltid solide kunnskaper påvesentlige faglige og politiske områder som han, somden glimrende agitator han var, aldri gikk av veien forå målbære.Spesielt lynte det i øynene og i ordvalget når hantraff reaksjonære og grådige arbeidsgivere uten forståelsefor hvem som sto for verdiskapinga.Eller politikere fra høyrepartiene som mente at markedsstyringvar bedre enn folkestyre og at pengenetrivdes bedre i egne lommer enn i fellesskapets kasse.Sven Hugos vei fra gulvet på Fabritius til lederverveti Oslo Grafiske Fagforening, gikk ikke uten at han blemotarbeidet i egne rekker, av folk som var redd denslagkraftige bokbinderen.I forbundsstyret, landsstyret, landsmøtene i forbundetog på LO-kongresser var han en særdeles aktiv agitatortil det beste for organisasjonen og våre medlemmer.Han tok ordet, men skrev aldri sine innlegg på forhånd.Med sin agitatoriske form nådde han alltid fram tiltilhørerne, som lyttet, klappet og ofte støttet hans forslag.Sven Hugo var stolt av sin svenske bakgrunn. I lystigeøyeblikk kunne han gjøre et nummer av hva Sverigehadde tapt og Norge vunnet ved at han havnet iNorge.Vi som var hans nære fagforeningskamerater ogkampfeller, satte pris på hans kameratskap, kunnskaperog aktivitet, og sa han ikke i mot i den saken.Sven Hugo hadde også et langt partipolitisk liv bakseg. Det startet i Sosialistisk Venstreparti, men hanvalgte etter hvert å gå over til Arbeiderpartiet. Ogsåher ble han lagt merke til i Oslopartiet, men også pålandsmøtene, i heftige debatter om politiske veivalg.Sven Hugo var først og fremst den lokale faglige tillitsvalgte,som tok seg av forhandlinger om kollektiveavtaler og løste tvister på arbeidsplassene.Han hadde de beste forutsetninger for slike oppgaver,med sine solidariske holdninger, som satt i ryggmargenog ikke var tillært.Som nestleder i Osloforeningen var han ute for å fåkollektiv avtale med en ny bedrift. Eieren kunne ikkeforstå at han skulle undertegne noe han ikke hadde lest,men Sven Hugo forklarte at her var det bare å undertegneellers ble det streik. Lese grafisk overenskomstog hovedavtalen kunne han gjøre etter på.Eieren undertegnet, men etterpå ringte han til ledereni foreningen for å spørre om hvem denne karen var,som ikke ga noe ved dørene. Han fikk som svar at SvenHugo hadde bakgrunn som ishockeyspiller og nå varforhandler for de grafiske fagorganiserte i Oslo.Bedriftseieren tok opplysningen til etterretning,som det heter i våre kretser.Først og fremst var det fagforeningsmannen Sven Hugovi vil huske. En som aldri satte karriere foran sineprinsipper. Og en som aldri sluttet å bry seg om folk,selv om sakene og problemene deres kunne virke småfor andre. Som det står i beretningen til OGF fra 2000;«En kampglad tillitsvalgt tok AFP». Vi i Oslo GrafiskeFagforening skal stå på videre i Sven Hugos ånd.Vi lyser fred over Sven Hugo Johannson minne.Terje FjellumTYPOgrafiskemeddelelser - desember 2011 5

Fartsfylt weekend forungdommer i grafisk bransjeFredag 21. til søndag 23. oktobervar det kurs på Hamar forungdom i Oslo/Akershus. Enuforglemmelig helg med moroog faglig innhold.Av: Stig O. Kubberud16 deltakere møtte opp til en fartsfyltweekend på Scandic hotell Hamar. Påagendaen sto det produksjon av en kommendebrosjyre rettet mot grafisk bransjeog med tanke og håp om å dekke alle aldersgrupper.Blant de oppmøtte var detjevnt fordelt blant gutter og jenter, mediegrafikereog trykkere.Deltagerne gikk i tre forskjellige grupperhvor det kom fram mange kreative forslagom nytt innhold og fornyelse av eksisterendebrosjyrer. Etter en rekke interessante diskusjonerom arbeidsgivers fokus på maksimalfortjeneste, utnyttelse av arbeidskraft ialle aldere, maktmisbruk blant toppledereog sjefer, så vel som grunnleggende rettighetersom få er klar over, begynte brosjyreinnholdetså smått å ta form.Etter hvert som gruppene hadde jobbetintenst i flere timer i forskjellige grupperble deler av arbeidet vist frem på storskjermi plenum med mange positive tilbakemeldingerog forslag til eventuelleendringer og forbedringer.Etter lunsj bar ferden til turens høydepunkt,nemlig Hamar Gokart, hvor detble delt inn i fem lag med tre pr. lag.Team Ninja, Comic Sans, The Punishers,Team Honeybadgers og De Nervøsekonkurrerte mot hverandre i etLe Mans løp. Etter 90 minutter og 128intense runder på gokartbanen stakkComic Sans av med seieren med TeamHoneybadgers og De Nervøse på 2. og 3.plass.Utover kvelden ble det servert et utmerketmåltid som besto av blomkålsuppemed laks, lam dekket av en mengdegrønnsaker og en klassisk brownie somavslutning.Kveldens underholdning besto av trippelnorgesmester i trylling, Rune Carlsen,som leverte umettelige mengder avkorttriks, forsvinningstriks og pengesedlersom på uforklarlig vis dukket oppi diverse frukt, til stor glede og fascinasjonfor publikum.Videre utover kvelden og natta var detsosialt samvær og løs bobleprat på rom733 med jevne besøk av hotellets vekter.Søndag var det erfaringsutveksling,holdt av Robert Mehmet Mulleng Sezer,ung, fersk klubbleder hos Annografen ogCarsten Østby Håkonsen, ung, tariffløsrepresentant fra Laboremus, hvor lønnsforhandlingervar hovedtema. Alle deltakerneforsto viktigheten av samhold ogfagforeningas krevende oppgaver.Silje Renate Bækkelund fra LO holdt enPowerPoint-presentasjon om LOs oppbygging,OGF og OGFs ungdomsgruppe,arbeidet de gjør og hva de har å tilbyav kurs og aktiviteter for å få maksimaltutbytte av fagforeninga.Mye tyder på at 2012 vil bli et eventyrligbra år for spirende ungdom innen grafiskbransje!6TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2011

Neste etappeEtter en hel helg med fart ogmoro, og ikke minst fagligkreativitet, er det ikke vanskeligå se at det spirer og grormed engasjert og dyktig ungdomrundt omkring i grafiskemiljøer.Av nyvalgt leder i Ungdomsgruppa iOGF, Carsten Østby HåkonsenMedlemmer fra både trykkerier og grafiskeavdelinger i både store og små bedriftersamlet seg i felleskap for å bli kjent ogutveksle erfaringer fra bransjen. Da er detgodt å se at de også trives med å omgåshverandre. Grunnlaget for å ha en aktivungdomsgruppe er absolutt tilstede, og åfå lov til å være med å lede en slik gjenger jeg svært takknemmelig for.Jeg har selv bakgrunn som lærling hosCappelen Damm, og har arbeidet sommediegrafiker hos Varingen og RomerikesBlad, før jeg nå gjør bokombrekkinghos Laboremus i Oslo.Da jeg selv var lærling, fra 2006 til 2008merket jeg godt behovet for å kunne møteog snakke med andre ungdommer i sammesituasjon. Hvordan fungerer arbeidslivetegentlig? Det var et nesten uprøvdterreng for meg, og jeg husker godt daveilederen min beroliget meg med å si at- en del av det å være lærling, er også detå lære seg hvordan det er å være arbeidstaker.- Dette er det viktig å huske på nårman er ny i arbeidslivet, og derfor er detviktig at vi i ungdomsgruppa tar varepå hverandre, og gir et tilbud om bådefaglige kurs og aktiviteter, i tillegg tilhjelp og opplysning om arbeidslivetgenerelt, og spesielt virkeligheten igrafisk bransje, for den kan være gansketøff.Heldigvis er det noen som har tenkt pådette før, og jeg er så heldig å ha fått megen strålende oppegående gjeng i det nyeungdomsutvalget. Sammen skal vi reisepå turer, arrangere kurs, og ikke minstskape et trygt miljø for ungdommen somstiger fram i grafisk bransje.Grunnlaget er allerede der, og det er engodt utgangspunkt som ble lagt av tidligereleder Silje Bækkelund og de andresom sørget for at ungdomsgruppa i OsloGrafiske fagforening ble kåret til besteungdomsgruppe i Fellesforbundet i 2010.Vi skal ta neste etappe på stafetten, ogbygge videre!Det nye ungdomsutvalget:☛Leder: Carsten Østby Håkonsen.Mediegrafiker,Laboremus Oslo AS.Nestleder: Trym Berglie,Trykkerlærling, 07 Oslo.Styremedlemmer:Mathilde Bélanger.Mediegrafikerlærling,Nycomed Pharma.Frida Elvira Pettersen.Webdesignerlærling, 07 Web.Marte Stenbakken.Mediegrafikerlærling,Aftenposten.Stig O. Kubberud.Grafisk Trykker,Hjemmet Mortensen Trykkeri.Per-Anders N. Gundersen.Grafisk Trykker, 07 Oslo.TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2011 7

Landsmøte 2011Stort engasjement og ut med kvinneneOGF møtte til forbundets sjette, og vårt andre,landsmøte med ikke fullt så store forventningersom for fire år siden. Det skulle vise seg å væreen realistisk tilnærming. For på tross av en godtforberedt og aktiv delegasjon må vi konstatereat vi ikke har gjennomslagskraft i forbundet.Tekst: Adolf LarsenFoto: Håvard Sæbø, Magasinet for fagorganiserteDet startet egentlig før vi kom i gang med de siste forberedelser,da vår kvinnedominerte delegasjon ble innhentet av «vedtektspolitiet».Silje Renate Bækkelund, leder av avdelingens ungdomsgruppe,ble ikke godkjent som delegat av forbundet. Senereble hun også underkjent av landsmøtets fullmaktskomite. Forøvriguten at komiteen har snakket med noen i avdelingen.Som seg hør og bør var det organisasjon og vedtekter somsto på programmet da vi kom i gang med landsmøtet. Etterførst å ha vært gjennom en storstilt åpning i Operaen, medeget nyskrevet teaterstykke om velferdsstatens framtid.Når det gjaldt egen organisasjon, var kontingentspørsmålet,som kan være et stort stridsspørsmål, nesten avgjort førLandsmøtet startet. Det var utarbeidet et kompromissforslaghvor overføringen til avdelingene ble økt fra 0,29 til 0,32 prosentav forbundskontingenten på 1, 5 prosent.I tillegg ble ordningen som har eksistert i siste landsmøteperiodemed ekstra midler som avdelingene kunne søke om, erstattetmed en permanent ordning. Etter benkeforslag på selvelandsmøtet om beregningsgrunnlaget lyder vedtaket slik:«Av 1/3 av forbundets egenkapital skal det hvert år for perioden2011-2015 beregnes en avkastning på 3,5 prosent per år,som skal overføres de av forbundets avdelinger som ikke errene bedriftsavdelinger. Den enkelte avdeling skal ha overførtsin andel av denne avkastningen basert på antall yrkesaktivemedlemmer som ikke skylder kontingent for mer enn 2 månederper 31.12. hvert år.»Bransjeråd for alle?For oss i OGF var den store saken framtida for seksjonsrådene.Selv om dette har vært et viktig organ for oss, forsto vi tidlig i8TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2011

forberedelsene at dette ville være en tapt sak. For de fleste andrebransjeområder i forbundet har ikke seksjonene fungertlike bra, og forslaget som ble fremmet på landsmøtet gikk foropprettelse av bransjeråd for alle overenskomster med mer enn1000 yrkesaktive. OGF fremmet et alternativt forslag som åpnetfor bransjeråd for overenskomster med mindre enn 1000medlemmer, eventuelt gjennom at flere mindre overenskomsterfikk ett felles bransjeråd. Den viktigste endringen vi villeha inn var at rådene skulle velges av Representantskapet, slikseksjonsrådene har blitt. Selv om dette var et forslag alle forbundsavdelingenei Oslo/Akershus sto bak, sammen med degrafiske miljøene rundt i landet, fikk det ingen tilslutning avlandsmøtet.Tariffpolitikk og EUEtter en bra innledning av Anders Skattkjær ble punktet om tariffpolitikkfullstendig dominert av kravet om veto mot vikarbyrådirektivet.Sentrale deler av tariffpolitikken, som vertikaletariffavtaler, frontfag og deltidsarbeid, ble knapt berørti debatten. Landsmøtet gjorde likevel et bra vedtak om deltidder forbundet slår fast at ansettelser som hovedregel skal værei faste fulltidsstillinger. Og at behovet for andre stillingsbrøkermå kunne dokumenteres i drøftinger med de tillitsvalgte.Valg og utenrikspolitikkFør og under landsmøter er det alltid mange rykter, og oftereom personkabaler enn om politikk. Under dette landsmøtetvar det spesielt alderssammensetningen i forbundets ledelsesom visstnok bekymret mange. Også under selve valgdebattenvar det flere talere som tok til orde for en foryngelsei toppen, men ingen motforslag ble reist og Arve Bakke ogAndres Skattkjær ble gjenvalgt som leder og nestleder. Forbegges vedkommende for sin siste periode.Etter at den politiske ledelse ble slanket fra tolv tilsju personer, ble det kamp om noen av plassene. Seksjonbygning kom best ut med både Per Krogstad og sittendeforbundssekretær Halvor Langseth inne i toppen.Den siste i kamp med sittende hovedkasserer SteinarKarlsen, som var innstilt av valgkomiteen. Sittendenestleder Hans Christian Gabrielsen ble også innvalgt somforbundssekretær, og fra metallsektoren, hvor Liv Kristiansentrakk seg etter flere perioder, ble Jørn Eggum fra avdelingeni Bergen valgt inn.Størst dramatikk skapte delegatene fra hotellseksjonen iTrøndelag som stilte sittende forbundssekretær Clas Delp oppmot valgkomiteens eneste innstilte kvinne, Birgit Tandbergfra Oslo/Akershus. Med én stemmes overvekt seiret Clas Delp,som uansett ville hatt fast stilling på Lilletorget med tariffspørsmål.Slik greide forslagstillerne både å splitte hotellmiljøeti forbundet og å redusere antallet egne representanter medfast plass i forbundet fra to til en!Vi som ikke har det travelt med slike posisjonskampertok vårt igjen når det gjaldt utenriks, hvor våre delegater vardelaktige i tidenes beste uttalelse, spesielt når det gjelderPalestina-spørsmålet.Forts. side 10Om innleie av arbeidskraft og bruken av bemanningsselskaperslår landsmøtet fast at innleide arbeidere skal ha samme betingelsersom de som gjelder i innleiebedriften. Landsmøtet fryktetat direktivet om vikarbyråer både skulle legitimere virksomhetenog også føre til mer innleie. Og derfor ble vedtaket at:«Landsmøtet ber om at Norge reserverer seg mot direktivet».Åpningen av Landsmøtet foregikk med brask og bram i Operaen.GJENVALGT! En fornøyd nestleder Anders Skattkjær.TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2011 9

Situasjonen for kvinnene i forbundet? Foran, konkurrenteneSteinar Karlsen og Halvor Langset.I kulissene:Møtets ideolog: «Han kom til andre, men de tok vel i mothan». Landsmøtes ideolog, i tillegg til vår egen Finn ErikThoresen, som innledet om Norsk Folkehjelp, var Jan Davidsenfra Fagforbundet. Davidsen snakket mye om samspillet mellomprivat og offentlig sektor, men mest av alt om velferdstjeneste,og det som vi i fagbevegelsen mener skal være skjermet framarkedet.Møtets statsminister: «Han kom til sine egne, men de gjordesom de ville».Statsministeren, eller partileder var han kanskje i dennesammenheng, lyktes ikke med sin formaning. Han brukte 10minutter på å fortelle hvor glad han var for å være der, og 10minutter på å fortelle hva de snakket om i samarbeidskomiteen.Knut Øygard holder orden på protokoller og referater.Etter det brukte han resten av tida på å fortelle hvor nødvendigdet er med vikarer under svangerskapspermisjon. Dagen etterble anbefalingen om veto mot vikarbyrådirektivet vedtatt motén stemme.Møtets prinsipp: Medlemmene fra hotell- og restaurantseksjonensom anbefalte å stemme ut den eneste innstilte kvinne itoppledelsen. De kunne fått to ansatte/valgte i forbundet, menfikk etter hard kamp én!Møtes pinligste: Det er kanskje ikke vanlig og karaktersettetakk-for-maten-taler, men vi skal gjøre et unntak. Aps partisekretærsto ikke bare for kveldens, men ukas pinligste med sintale. En blanding av de dårligste vitsene fra Rorbua og den hvitemanns fortellinger om dumme negere.Ungdomslederen somble utestengtVi i avdelingen var veldig stolte over valgetav delegater til forbundets landsmøte. Noenvil kanskje innvende at delegasjonen haddeen vel skjev kjønnsmessig fordelig, med femkvinner og en mann, men vi OGF var veldigstolte.Helt til beskjeden kom om at lederen for ungdomsutvalgeti OGF, Silje Renate Bækkelund ikke var valgbar etter forbundetsvedtekter. Hvem som hadde tatt denne avgjørelsener fortsatt uklar, men den ble framført til oss av ansatte iadministrasjonen. Og i starten var begrunnelsen at ansattei andre organisasjoner i fagbevegelsen enn Fellesforbundetikke var valgbare til verv i forbundet. Når dette åpenbartvar feil, skiftet forbundet argumentasjon til at Silje skulle,som ansatt i LO vært organisert i Handel & Kontor (HK).Det er ingen, verken ansatte, den lokale klubben ellerSiljes nærmeste leder som ser på hennes medlemskap i Fellelsforbundetsom et problem. Silje har selvfølgelig ikkearbeidet etter HKs tariffavtale. Hun er i likhet med de 20andre medlemmene av Fellelsforbundetsom arbeider i LO, lønnsmessiginnplassert på deres tariffavtale.Silje arbeider hovedsakeligmed grafisk produksjon, etterhovedsakelighetsprinsippet. Noevi tviler på at de andre aktuellemedlemmene i LO gjør.Vi har nå, for å kunne gjengi saken korrekt i vårtmedlemsblad, stilt Fellesforbundet noen spørsmål;- om hvorfor det bare er Silje av medlemmene i Fellesforbundetsom arbeider i LO som ikke kan fortsette sommedlem?- Hvorfor kan ansatte i avdeling i Fellesforbundet værevalgbare til landsmøtet, og ikke Silje?- og hvorfor skal ikke ansatte i Fellesforbundet væremedlem i HK, så lenge ansatte i LO skal være det?- Både Silje, og avdelingen var i god tro, og hun var derforetter vår mening valgbar når valget fant sted. Hvordankan forbundet som eneste innstans i landet fatte beslutningermed tilbakevirkende kraft?Alle disse spørsmålene som vi har gitt forbundet anledningtil å besvare, har blitt avfeid med at forbundet ansersaken som ferdigbehandlet.Slik er det når Makta rår!10TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2011

For å motvirke at hele dekningen av landsmøtet blir pregetav utsikten fra avdeling 850, har vi bedt to andre delegaterkomme med sine kommentarer.Landsmøtet 2011:Fra podiet i landsmøtesalen har jeggjort meg noen betraktninger om hvordanFellesforbundets landsmøte 2011gikk.Dette var nok uten tvil ungdommens landsmøte. Detok ikke bare opp typiske «ungdomsspørsmål», menviste ett engasjement og en kunnskap som plasserteselv de mest drevne på sidelinjen.Noe av det jeg er mest positiv til, er den plassenfagopplæring og etter- og videreutdanning fikki landsmøtet og at vi evner å komme med klare svarpå hva som skal til for å kunne møte stadig nye kravi arbeidslivet.En klar bekymring blant forbundets tillitsvalgte erden økende bruken av innleid arbeidskraft, og midlertidigeansettelser. Dette førte til veto mot EUsvikarbyrådirektiv.Vi fikk også på plass en spennende omorganiseringav forbundets ledelse. Beklageligvis utenkvinner, noe som må rettes opp ved neste korsvei.I landsmøteperioden blir nok videre kamp mot sosialdumping og for et seriøst arbeidsliv en av deviktigste arbeidsoppgavene for forbundet. Vertikaletariffavtaler er ett spennende og viktig arbeid, somdet nok vil bli brukt mye tid på både i egne rekkerog innad i LO for å oppnå forståelse for viktighetenav en sånn utvikling. I tillegg er det en rekke andregode vedtak og uttalelser som skal følges opp.Det er bare å brette opp ermene – det er bare fire årtil neste gang.Med hilsen Cathrine H. UlvøyTanker om landsmøtet:Vi har fått noen av landsmøtedeltakernefra andre avdelinger til å dele noentanker om landsmøtet, og framtida medoss.Sett fra en bygningsavdeling blir det viktigste forbundetskal jobbe med de neste fire åra kampen motsosial dumping og det useriøse arbeidslivet vi oppleverhver dag. Nevner her likebehandlingsprinsippetsom sier at innleide skal ha samme vilkår somansatte i innleiebedriften, at tillitsvalgte i innleiebedriftenfår innsynsrett i lønns- og arbeidsvilkår ogat innleiebedriften pålegges solidaransvar for manglendelønnsutbetaling i utleiebedriften.Den dagen de har en arbeidskontrakt som inneholderfast ansettelse, får lønn for hele stillingen ogfår lønn mellom oppdrag, vil mange av våre nyelandsmenn oppleve en festdag. Jeg håper vi lykkesmed dette.Landsmøtet gjorde et viktig og riktig valg ved å sinei til EUs vikarbyrådirektiv.Det andre vi er opptatt av er rekruttering til fagenegjennom en god fagopplæring og tilhørendefagbrev. Det vi ser nå er at bedriftene heller leier innbillig ufaglært arbeidskraft som kan sparkes utenoppsigelse.Landsmøtet er en velsmurt maskin som maler hverdag og natt i hele perioden. Dette er noe forbundetkan. Ellers er det veldig flott å se at vi har mangeengasjerte unge tillitsvalgte med skarp tunge. Her erdet mye å bygge på i fremtiden.Det er med en viss beklagelse vi må fastslå at forbundetsledelse ikke har med en eneste kvinne.Dette var noen tanker en travel ettermiddag.Med vennlig hilsen Torleiv NordbøCaThriNe Ulvøy er tillitsvalgt i klubbenved bergen engines as, og sitter i forbundetsrepresentantskap.Torleiv Nordbø er tillitsvalgt i Fellesforbundetsavdeling 730 i Stavanger, og sitter iForbundsstyret.TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2011 11

Hva skjer med dyptrykket?I en lang periode av 1900-talletvar dyptrykk en betydeligetrykkmetode i Norge. På tretrykkerier ble det trykt magasinerog ukeblader i store opplag– i hvert fall store i norskmålestokk. Men det tok slutt.Hva var årsaken til denne utviklingen?Hvordan er dyptrykkmetodensstilling i dag og hvakan vi vente fremover?Av Sven Erik SkarsbøDersom vi går et halvt hundreår tilbakei tid, hadde flere hundre kolleger heri landet sitt virke innenfor dyptrykkfagene.De var dyptrykkfotografer, dyptrykkretusjører,dyptrykkmontører, dyptrykketsereog dyptrykkere, og de jobbeti de tre trykkeriene som hadde dyptrykkrotasjon.Det var Fabritius, HjemmetMortensen og Aas og Wahl. Disse treproduserte det meste av det som kom uther i landet av magasiner og ukeblader istørre opplag i rotativ rakeldyptrykk.Men som årene gikk begynte heatset-presseneå ta for seg av det markedetdyptrykket hadde hatt. Ved tusenårsskiftetla Hjemmet Mortensen Trykkerisom den siste ned dyptrykkavdelingen.Dermed var det slutt – i hvert fallom vi tror det som står i oppslagsverkerog på internett. Søker vi på «dyptrykk»i Wikipedia finner vi formuleringen:«Dyptrykk benyttet til industriell trykksaksproduksjonble tidligere benyttet iNorge, sist av Hjemmet Mortensen.»Men ryktet om dyptrykkets død iNorge er nok betydelig overdrevet, forå vir litt på Oscar Wilde. For hos AmcorFlexibles i Drammen står det tredyptrykkrotasjoner – to nifargere og ensjufarger. De produserer fleksibel emballasjefor næringsmiddelindustrien så detspruter.Utviklingen i Norge er ikke spesiell.Den gjenspeiler det som skjer i dyptrykkmarkedetellers i Europa. En ser atdyptrykk hevder seg godt i forpakningsindustrien,men taper volum i publikasjonsmarkedet– dvs. markedet for magasiner,kataloger og reklametrykksaker.La oss se litt på hva som er årsak tildenne utviklingen.I «rustningskappløp» mellom dyptrykk og heatset-offset er strategien «større–breiere–hurtigere». Her en dyptrykkpresse fra KBA med banebredde på 4,32 m. Foto: KBADyptrykk versus heatset rulloffsetI kampen med rulloffset om markedethar dyptrykkmetoden flere ulemper,men den har også noen betydelige fordeler:Jevn kvalitet, stor trykkhastighetog slitesterk trykkform. En annenfordel er formatfleksibilitet. I den sammepressen kan det benyttes formsylindremed ulik diameter. Den som investereri en dyptrykkpresse er nok bundet aven maksimal banebredde, men formateti avviklingsretningen kan endres og tilpassesulike produktformater.Når trykkingen først er kommet igang er dyptrykk en enkel og uhyre stabiltrykkmetode. Fra hver dyptrykksylinderkan det trykkes millioner av eksemplarermed stor hastighet og bortimotkonstant kvalitet. Den rastrerte skriftener imidlertid et kvalitetsmessig handikap.Så selv om bokstavkonturene etterhvert er blitt mindre takkete, er skriftgjengivelsenfremdeles vesentlig dårligereenn i offset.Kostbar formframstillingUlempen er først og fremst kostbarformframstilling. For hvert nytt opplagmå kobberhuden på dyptrykksylindrenefjernes og en ny kobberhud legges på ien galvanisk prosess. Og etter graveringmå sylindrene forkrommes. Mens eksponeringsklareoffsetplater kan kjøpes somhandelsvare, må et dyptrykkeri ha engalvanisk avdeling som i en kostbar ogomstendelig prosess fornyer sylindrene.I doktoravhandlingen «Gravurevs. Weboffset» fra 2007, tar svenskenAnders Bjurstedt for seg konkurransesituasjonenmellom dyptrykk og rulloffseti publikasjonsmarkedet. (Den er sværtlesverdig og kan lastes ned fra nettet.)Her framgår det at regnet per m2, var deti 1985 tre ganger dyrere å fremstille dyptrykksylindreenn offsetplater. I 2006kostet trykkformer for dyptrykk «bare»dobbelt så mye. Det skyldes særlig to forhold:[1] Det er ikke lenger nødvendig åprøvetrykke dyptrykksylindrene.En kan benytte fargeplott frainkjet-skrivere til prøvetrykk– akkurat som i offset.[2] Overgang fra offset–dyptrykkkonverteringtil direkte-graveringav sylindre gir vesentlige besparelser.Opalfilm-kopiene som tidligereble benyttet som originaler nårdyptrykk-sylindrene skulle graveres,kan sløyfes. Isteden graveresdet direkte fra data, dvs. pdf-filer.Prosessen ble enklere og billigereog kvaliteten bedre.På denne bakgrunn kunne en vente atdyptrykk-metoden skulle styrke sin stillingvis-à-vis offset. Men det motsattehar skjedd. I Europa hadde dyptrykk ogheatset-offset i 1985 omtrent like stortproduksjonsvolum. I 2006 lå heatset ca.70 % over dyptrykket. Denne forskjellenhar siden økt og kan i det vesentlige tilskrivesto forhold.[1] At markedet for de store opplageneer på tilbakegang.[2] Heatset-pressene har tatt kraftiginnpå dyptrykkpressene med hensyntil stabil fargestilling, banebreddeog produksjonskapasitet.Heatsetpressenes fremgangHeatsetpressene har vært plaget av treulemper: Mye makulatur, ujevn fargestillingog begrensninger med hensyn tilbanebredder. Men på alle disse områdenehar det skjedd bemerkelsesverdig forbedringer.Closed-loop-styring av fargestilling-12 TYPOgrafiskemeddelelser - sePTember desember 2011

GjestespaltaSven Erik Skarsbø, født1940, typograf, historiker,skribent og pensjonertførstelektor i grafiske fag.mye mindre makulatur og betydelig jevneretrykk-kvalitet. Closed-loop-systemenebestår av et anlegg som måler densitometriskeller kolorimetrisk på løpendepapirbane. Takket være closed-loopstyringog standardiserte trykkparametre,har ikke lenger katalogkundene denstore motviljen mot heatset.Også banebreddene har økt betraktelig.Mens de største dyptrykkpressene nåhar en banebredde på 4,32 m og klarer120 sider A4 per legg, er heatset-presseneoppe i 2,86 m og 96 sider per legg.På det sentraleuropeiske rotasjonsmarkedetsnakkes det nå om et «rustningskappløp»mellom dyptrykk og heatsetoffset,der strategien er «større–breiere–hurtigere».Men i et marked hvor detsærlig er de store opplagene som svikter,tviler mange på at denne gigantomanienvil gi ønsket resultat.Fabrikkene tar konsekvensenDyptrykk er langt på vei et europeisk fenomen.Mer enn halvparten av verdensdyptrykkpresser står i Europa hvor 30trykkerier fremdeles trykker publikasjoneri dyptrykk. Men i dyptrykk-kretsersnakkes det nå om at ti store dyptrykkeriervil være tilstrekkelig for å produserede relativt få store opplagene det vil væremarked for i Europa.Dårlige markedsutsikter fikk i 2008KBA til å trekke seg ut av dyptrykkmarkedet.KBA solgte sin dyptrykkavdelingmed patentrettigheter og knowhowtil italienske Cerutti som nå de factoer den eneste produsenten av større dyptrykkspresserfor publikasjonsmarkedet.Seinere har de to eneste produsenteneav graveringsanlegg for dyptrykk, tyskeHell og sveitsiske Dätwyler, fusjonert.På denne bakgrunn tviler mange påom utstyrsprodusentene vil ha økonomiskemuligheter for forskning og videreutviklingav dyptrykkteknologien.Marked i tilbakegangSelv om det finnes dyptrykkerier somkonkurrerer på opplag mellom 200 og400 tusen eksemplarer, er det en tommelfingerregelat dyptrykk i dag først erkonkurransedyktig når opplagene er på400 000 eksemplarer eller mer. Og disseopplagene blir det nå færre av.Da det tyske postordrefirmaet Quellemåtte innstille i 2008, forsvant en katalogsom var på rundt 1400 sider og somto ganger i året hadde kommet i opplagpå rundt 9 millioner. Som et resultatgikk Schlott Gruppe, Tysklands neststørste dyptrykkaktør, konkurs.Miljøvennlig metode?Bruken av aromatiske løsemidler i dyptrykkfargenhar gitt metoden rykte sommiljøversting. I dag brukes i det vesentligetuleol, rett nok langt mindrehelseskadelig enn tidligere tiders bensol,men ikke desto mindre helseskadelig.Dyptrykkentusiastene hevder at allemiljøproblemene nå er løst og at ca. 98prosent av løsemidlene fra dyptrykkfargenblir gjenvunnet. En del brukesom igjen i trykkeriene til fortynningav trykkfargen. Resten sendes tilbaketil trykkfargefabrikkene for gjenbruk.Dette gir et ideelt kretsløp som minimererkostnader og gir langt lavere miljøbelastningerenn i heatset, hvor deflyktige komponentene fra trykkfargeni det vesentlige forbrennes. I offsetmedfører også vasking av gummidukerbetydelige emisjoner og belastninger forarbeidsmiljøet. Heatset offset forbrukerdessuten mer energi til tørking enndyptrykk. Ifølge entusiastene er dyptrykken mindre miljø- og helseskadeligmetode enn heatset rullofset.Hva kan vi vente?Av Bjurstedts avhandling går det framat dyptrykkets fremtid på publikasjonsmarkedethelt vil avhenge av hvorvidt enblir i stand til å redusere kostnadene tilsylinderfremstilling radikalt.Med utgangspunkt i Bjurstedt kan vikonkludere med at vi i Norge neppe vilfå se dyptrykkpresser til publiseringsformål.For forpakningsmarkedet ersituasjonen en annen. Der kan dyptrykkethevde seg. Men det krever stor dyktighet.Det innenlandske markedet er liteog det norske kostnadsnivået er høyt.Vår eldste tariffavtale fyller 160 årHistoriespaltaEttersom vi ikke vet når på åretden første tariffavtalen forde typografiske arbeiderne iChristiania ble inngått, passerdet godt å markere jubiléet nåved årets slutt. Året var 1851,selv om vi ikke kjenner avtalenannet enn av omtale, så er åretsikkert.Av Niels KilliUten tariffavtale er spørsmål om lønn ogøvrige økonomiske betingelser fremdeles,160 år senere, et forhold mellom denenkelte ansatte og arbeidsgiveren. Derforer det viktig å markere at det i år er 160 årsiden typografene i hovedstaden inngikkden første tariffavtalen i vårt land. Dettevar første sten på det byggverk som fagbevegelsenhar bygget ut, litt etter litt, tildet dekker en stor del av det norske arbeidslivet.Avtalen som typografene inngikki 1851 har også blitt bygget ut skrittfor skritt, og det går en direkte linje fradenne første avtalen til dagens avtalerfor avisene og siviltrykkeriene.Den første avtalen var ikke svært omfattende,men den dekket det mest grunnleggende– den regulerte arbeidslønn og arbeidstid.Arbeidstiden var 12 timer – noesom kan virke som en lang arbeidstid,men da må det huskes på at 2 ½ time varpauser – og da blir den effektive arbeidstiden9 ½ time. Avtalen hadde bestemmelserom fast minste ukelønn og akkordsatserfor såvel trykkere som settere.Nå er det imidlertid ikke tilstrekkelig åinngå en tariffavtale, dersom det ikkestår en sterk sammenslutning av arbeiderebak som kan forsvare den harden liten verdi. Det erfarte Christianiastypografer for mange år siden og derforer stiftelsen av den typografiske foreningså viktig – men det jubiléet markerer vitil neste år.TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2011 13

BEDRIFTS-BESØKStort bilde: Egil Fossum jobber på Lithoman 4 og gjør klar for neste numer avbladet Henne.Lite bilde: Både Arve Andersen og Frode Sviggom jobber på Lithoman 3.Sett og hørt på SkyttaDet papirløse samfunnet er etgodt stykke unna. På Skytta iNittedal jobber 84 av foreningensmedlemmer døgnet rundtmed å produsere trykksakerde fleste av oss har et forholdtil. Allers, Se og Hør, Autofil ogmange andre.Tekst og foto Brita Børresen og AdolfLarsen.Klubbleder Øyvind Christensen tarimot TgM utsendte i resepsjonenog sniker den kvinnelige halvdelengjennom herregarderoben som visstnoker korteste veien til klubbkontoret.Her er det stort og ukjent, så det er best åfølge hakk i hæl.En arbeidsplass for livetØyvind er trykker og har snart vært påAller i en mannsalder. 37 år hittil, etterat han begynte som voksenlærling 25 årgammel. – Det er en bra arbeidsplass,forteller han. Opp gjennom åra har jegundersøkt noen andre jobber, men det eringen som har kunnet tilby en liknendetotalpakke. Det går ikke bare på lønn,men også skiftarbeid og arbeidsforhold.– Ja, også har dere jo en eier som erinteressert i å drive eget trykkeri?– Nå er det noen år sida de var veldigopptatt av det. De ser det mer som ennødvendighet for å få ut Se og Hør.–Men de investerer?– Ja, de har nettopp investert i nypresse i Danmark. Vi ønsker oss ny herogså, men de er ikke interessert i å satse iNorge nå. Kanskje om tre til fem år hvisvi når sparemåla som er satt.BenchmarkedØyvind forteller videre at eierne villesjekke om de var konkurransedyktige ogsammenlignet prisene med trykkerier iutlandet. Da fant de ut at Aller Trykk varfra 5 til 45 prosent for dyre på alt, så deer nå inne i en tre-delt sparekampanje. –De to første rundene har vi bestått medglans, forteller klubblederen stolt.– Har dere kasta dere på Leanprosjektsom mange andre?– Vi har hatt konsulenter inne, menhensikten virker bra her, uten prosjektarbeidfordi alle vil gjøre ting enklere.Vi har nådd måla hittil selv om strukturenmangler. Og at vi har vunnet jobberi konkurranse med Colorprint, JMS, ogtrykkerier i Polen lover bra. Forlaget harflagga at de skal sjekke priser igjen. Menjeg har stor tro på medarbeidernes evnertil å omstille seg.14TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2011

–Vi er sju mann per skift, og alle jobberpå alle maskinene. Vi har stor fleksibilitetmed tre linjer siden vi kan kjøre forskjelligeprodukter eller ha stor kapasitetmed samme jobb på alle tre linjer, forklarerde.Klubbleder Øyvind Christensen tar imot TgMs utsendte på klubbkontoret.Oss klubber imellom– Hva slags samarbeid har AllerGrafiske Klubb med klubbene iDanmark og Sverige?– Vi har konsernmøter hvor alle klubbenemøtes minst én gang i året, fortellerØyvind. I Sverige har de tjue grafiskemedlemmer igjen etter at trykkeriet bleilagt ned. Vi har et veldig godt samarbeidmed klubben på trykkeriet i Danmark.Jeg er der så mye at kjærringa reagerer,fleiper han. I Europeisk Samarbeidsutvalgmøter alle klubbene ledelsen i konsernet,avslutter Øyvind før han tar ossmed på en runde i produksjonen.På veien forklarer han at hele arbeidsflytener lagt opp så man ikke skal trengeå gå tilbake, dette for å få en så strømlinjeformaproduksjon som mulig. Vi ruslergjennom de nye lokalene til administrasjonen,videre gjennom førtrykkavdelingaog stikker hodene inn på en velutstyrtog ryddig teknisk avdeling, førvi kommer til papirlageret. Her blir viønska velkommen til husets hjerte ifølgegutta i bua. De har full oversikt overalle papirtyper som er på lager og alt somtrengs til de kommende jobbene. –Vi har350 typer papir fra 66 til 146 cm bredde,og det går med 90 til 150 tonn papir omdagen i snitt, forteller de. Øyvind leggertil at et av sparetiltaka er å begrense antallpapirtyper. Og det kan vi skjønne nårvi ser alle de svimlende høye radene medpapirruller.Kvitt Harris-frykten– Hva slags presser har dere?– Vi gikk over fra Harris til MAN i1999, og det gikk over all forventning.Det er en 48-sider Lithoman 4 fra 1999,med stående sider, og en 32-sider Lithoman3, 2005-modell med liggende sider.Med Harris var det alltid frykt for at noeskulle gå galt, men med Lithoman vardet ett papirbrudd ved oppstart, og sidenhar de produsert. Selv om vi gjerne skullehatt ei ny presse, må vi innrømme atpressa fra ´99 går veldig bra, og det medsmå vedlikeholdskostnader, fortellerØyvind.Det er store fine kjørebuer på AllerTrykk, med spisebord og danseplassog det er jo bra nå som kantine etterhverthar blitt et fremmedord på flere ogflere arbeidsplasser – også her på Skytta.I bua til Lithoman 4 treffer vi på JanBjønness som er i gang med en 48-sidertil bladet Henne. Bladet er fullt av velkleddedamer, mens utfordringa med 48-siders legg på såpass tjukt papir er ikkefullt så kledelige «kjerringer», ifølge Jan.Det krever god perforering. Eventuelt fårkunden beskjed om at det er nødvendig ådele opp legget i 24s legg, fortsetter han.Henne skal sendes ut av huset for limfresing,men siden de bare kan rulle opppå disk, må én mann rulle av diskeneog kjøre legga over på stang. Ikke særlighverken praktisk eller Lean med andreord. – Vi regner med å få nytt utstyrtil våren, så vi kan kjøre de produktenesom for eksempel skal til Lundeby, rettpå stang, opplyser Øyvind. Når vi gårforbi avrulleren er det en tidligere trykkerlærlingsom betjener den og Øyvindforteller at de har tre lærlinger på husetfor tida, to på trykk og en på teknisk.På ferdiggjøringa står det stille når vikommer, så vi får muligheten til å forstyrrefolka der i lunsjen. Maskinparkeni binderiet består av to Müller Tempo fra1999 og en Müller Supra fra 2009.LedelsenEtter omvisningen i produksjonen varturen kommet til administrerende direktørved Aller-Trykk, Trond Bøe.Forrige gang vi var her for medlemsbladetsnakket vi mye om helgeskift, noesom aldri kom skikkelig i gang. Verkenher eller i noe særlig omfang andresteder.– Men nå blir det muligens en realitetved Hjemmet Mortensen?– At vi ikke tok det i bruk var et kapasitetsspørsmål.Helgeskift ikke var mentsom noe en skulle ta i bruk av prinsipiellegrunner. Det var hele tida ment somet skift som skulle fylles med alternativejobber, og ikke med bedriftens ordinæreproduksjon, poengterer Bøe. – Nå ersituasjonen den, når det gjelder rotasjonsmarkedet,at det er mangel på innvesteringerog overkapasitet på trykkeriersom er problemet. – Slik kunnekrisa i Europa kanskje bety en lysningfor de som overlever, men økonomiskenedgangstider og kriser har aldri værtbra for grafisk bransje, fortsetter Bøe.– Og nå blir dere kvitt en konkurrenthvis Hjemmet Mortensens trykkeriforsvinner?– For oss er ikke Hjemmet, ellerEgmont Hjemmet Mortensen, som veler det korrekte, noen konkurrent. Vivar villige til å samarbeide og diskuterefusjon for flere år siden, og har signalisertdette nå også fra Aller som organisasjon.Men det er vanskelig å se for seget samarbeid om trykkeritjenester medeiere som ikke har som foretningsstrategiå drive trykkeri.– Det har dere?– Det har vi, uten at vi har noengarantier for evigheten. Vi har oppfyltvåre spareplaner her i Norge gjennomto år, og ligger an til solide tall for 2011.Administrasjonen er flyttet ned til entotalt ombygd førsteetasje. Kantina ernedlagt og hele annen etasje skal leiesut. Vi har også foretatt en del omorganiseringmellom trykk og binderi, medgodt resultat.Vi takker for oss og finner ut at vi er tilbakeder vi starta, ved klubbkontoret.Det virker som om flyten fungerer medandre ord.Inntrykket jeg sitter igjen med etterbesøket er at arbeiderne på Aller Trykker oppriktig glade i og stolte av arbeidsplassensin. Det er et godt grunnlag foren grafisk bedrift i harde tider.TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2011 15

Faglig utvikling for medlemmeneSandra Wiborg hadde en veldig bra opplevelse av konferansen med et fullspekket program.Vi skal ikke gå mange år tilbakei tid for å finne en holdningom at fagforeningen drev medfagforeningsarbeid, og ikkefaglig utvikling av medlemmer.Nå har allikevel tiden kommetfor å innse at faglig utvikling erviktig for medlemmene våre, ogderfor noe vi skal tilby.Tekst og foto Merete WarslaDet ble i september fattet vedtak om atOslo Grafiske Fagforening skulle kjøpeplasser på tre av høstens store konferanseri regi av IGM (institutt for grafiskemedier). Disse plassene kunne derettermedlemmene våre søke om å få benytte,til en sterkt redusert pris. Tiltaketble en suksess, og vi sendte av gårde nideltakere på InDesignkonferanse, sjudeltakere på magasindesign konferansenog en deltaker på digitale medier konferansen.Responsen fra medlemsmassenhar vært udelt positiv, og vi har fåttmange tilbakemeldinger om at dette ernoe vi må fortsette med.InDesignkonferansenTilbakemeldingene fra medlemmene fortellerat det aller viktigste innholdet vardet som gikk på tips og triks for en enklerearbeidshverdag. Her var det mangedeltakere som plukket opp triks de villeta med seg tilbake til kollegaer og bedriftende jobber i.Hanne Haraldsen fra Orginal AS varsvært fornøyd konferansen og sin rimeligebillett. Dagen hjalp oss til å se nye muligheteri forhold til vår bedrift i fremtidigmarkedsføring. Indesign som grunnlagfor web og IPad publiseringer er jobare genialt.MagasindesignkonferansenDeltakerne er helt enige om at foredragsholdernevar svært flinke og inspirerende,men de mannlige deltakerne savnet etlitt mer maskulint innslag. Det var stortfokus på kvinneblader, så noen ønsketseg derfor et større innslag av seriøsetidsskrifter.Even Hagen fra Aftenposten var veldigfornøyd med å få muligheten til en ekstradose inspirasjon, selv om den kanskjerepresenterte en annen verden enn hvahan er vant med i hverdagen. Magasindesignkonferansenvar interessant og lærerik.Skjønt, vi ser jo at det er en litt annenverden der ute, med tanke på hvilkeressurser de har. Vi har ikke så mye pengertil covershoots, for å si det slik. Alti alt sitter vi igjen med medlemmer somhar latt seg imponere av alt fra foredragsholdereog kunnskapsnivå, til praktiskgjennomføring og matservering.Digitale Medier konferansenTil tross for at den første dagen startetmed problemer med å finne både parkeringsplassog konferanselokaler pågrunn av ikke tilstedeværende merking,ble også Sandra Wiborg sin konferanseopplevelseveldig bra. Konferansen haddeet fullspekket program fordelt over todager, og med paralellprogram i forskjelligesaler, var det ingen mulighet til å fåmed seg absolutt alt konferansen hadde åby på. Sandra følte allikevel at hun fikkmer enn nok, og var svært fornøyd medden første dagen.Dagens beste var helt klart livesendingenom sosiale medier med AriannaHuffington fra Huffington Post i LosAngeles, men det var flere andre veldiggode innslag. Blant annet Ove Dalen fraNetLife Research som snakket om hvordande har slanket store nettsider betraktelig,for å få en bedre kontroll overinnholdet, og tydeligere informasjon tilbrukeren.Det bevises igjen at faglig oppdatering ernoe medlemmene er opptatt av, og vi ønskerderfor å oppfordre dere til å kommemed tilbakemelding hvis dere bærer påideer om noe dere ønsker å lære mer om.16TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2011

Kurs i digitaltrykk – hvem trenger det?den største hindringen, å få presenterttilbudet på en slik måte at de vi mener åtreffe føler at tilbudet er for nettopp dem,utdyper kursansvarlig Wesenberg, somogså legger vekt på at dette tilbudet skalvære uten bindinger til noen spesielleleverandører til bransjen.Mens digitaltrykk har vokstfram fra kopisjapper på hjørnettil ordinære trykkerier og renedigitaltrykkerier har investerti store fargemaskiner, har ikkeverken utdanning eller organiseringvært fulgt opp. Vi i OGFhar startet arbeidet vedansettelsen av egen organisasjonsarbeider,som skal organiserei nye områder. Og nå erarbeidet med utdanningstilbudi gang.Av Adolf LarsenEgentlig startet forhistorien til det som nåskal bli et kurstilbud hos Allkopi på Fornebui forbindelse med en hyggelig undertegnelseav tariffavtale. Da kom spørsmåletopp, mest på grunn av manglende rekrutteringsmuligheter,om hvorfor det ikke eksistertenoen kurs for digitaltrykkere.Etter at saken hadde vært behandlet iGrafisk Utdanningsfond, fikk Opplæringssenteretfor visuell kommunikasjon i oppdragå kartlegge behovet for en slik opplæring.TgM tok derfor igjen turen til Stanseveienfor en prat med Terje Overgård ogRolf Wesenberg. Henholdsvis daglig ogfaglig leder.– Vi stilte oss følgende spørsmål davi skulle begynne, innleder Overgård,– Hva er en digitaltrykker, hvilke kompetansekravstilles, og hvordan foregårrekrutteringen?– Ettersom usikkerheten om behovet foren utdanning var stor, både hos oss ogi GU, gikk vi litt forsiktig ut, fortsetterhan. – Vi foretok noen intervjuer medsentrale personer og avholdt en minikonferanse.Vi fikk ikke svar på alle spørsmålene,men på spørsmål om deltakerneså behov for et formalisert utdanningstilbud,var svaret et rungende JA!– Og da er det bare å sette i gang?– Vi har fått midler til et pilotprosjekt,noe som vi også mener er klokt i førsteomgang, overtar Wesenberg. – Så kan vikorrigere innhold, omfang og andre forholdunderveis.– Det vi legger opp til i første moduler et kurs på 12 timer, over to dager til enpris på i overkant av fire tusen kroner.- Kurset vil inneholde både rent teoristoffog praktisk opplæring i AdobeAcrobat, altså ingen direkte «maskinopplæring».Grunnen til dette er at deter avdekket et grunnleggende behovfor økt kompetanse i blant annet fargelære,papir og digital arbeidsflyt, sierWesenberg–Vi legger opp til en del oppgaveløsingfor deltakerne i egen bedrift førkurset. På den måten vil vi forankreundervisningen i den enkeltes erfaringer,og også dra nytte av disse på kurset.– Grunnen til at vi ikke legger opp tilpraktisk undervisning i bedriftene er atvi legger vekt på å få på beina et grunnleggendekurs for alle som føler at det ernoe for dem, forklarer Wesenberg.– For det kan i mange tilfeller væreEt kurs for alle?– Det er først og fremst bedriftsledere ogleverandører som har vært premissleverandøreri starten, innrømmer Wesenberg.Og de har sine egne ønsker om merrasjonell og feilfri produksjon, men vihar tro på at dette vil bli bra for alle, ogsåfor trykkerne. De vil, uavhengig av tidligereyrkesbakgrunn tilegne seg kunnskaperom fargelære og digital arbeidsflyt.I tillegg til trykkteknologi, papir- ogmateriellære.Andre dag vil bestå av programvareog bruk av denne til redigering,kontroll og feilretting. Og selv etter mangeår med digital arbeidsflyt er det mangeav de gamle problemene som fortsatteksisterer, elementer som faller ut, mensom ses på skjerm, bokser rundt dypetsingog tekstfeil.– Og hva skal vi markedsføre detteunder?– At dette er en typisk vinn/vinnsituasjon. Eierne tjener mer penger, mindreproblemer og ergrelser for de ansatte.Digitaltrykkeriene blir knyttet nærmereopp mot grafisk bransje, og de somarbeider der får et tilbud de kanskje ikkevisste at de savnet. Men som også vilheve statusen og gleden ved å arbeide ien del av bransjen som kanskje ikke harså mye yrkesstolthet i dag.Fra OGF sin side vil vi mene at dette eren bransje for framtida, noe som etterhva ryktene sier vil komme til utrykk ineste års tariffoppgjør hvor digitaltrykkvil komme i inn i trykkerioverenskomstensomfangsbestemmelser.TYPOgrafiskeMEDDELELSERNeste nummer av TgMkommer i posten uke 12.Stoff som skal være med,må være levertredaksjonen uke 10.TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2011 17

En helg i midten av oktober var det klart for kurs.Akershus hadde moblisert sine beste kvinner og mgikk parallelt fra fredag til søndag.Gruppeoppgaven gav deltakerne nok å bryne seg på.Kurs – Regnskapsforståelse1Helga 28.-30. oktober møttes13 medlemmer fra OsloGrafiske Fagforening til kurs iregnskapsforståelse på QualityHotel i Sarpsborg.Vi dro med buss fra Oslo fredag ettermiddag.Det var mange deltakere ettersomOslo Grafiske Forening også arrangerteet kurs i forhandlinger på sammested. Da vi kom fram hadde vi fellesmøte i plenum med presentasjon av deltakereog kursveiledere.I løpet av kurset fikk vi en grunnleggendeinnføring i økonomi og regnskap.Dette er basiskunnskaper som vi ser påsom nyttig for alle ansatte, og svært viktigfor tillitsvalgte og ansattes styrerepresentanter.Vi fikk vite at etter gjennomførtkurs, skulle vi ikke bare kunnestille de riktige spørsmålene om regnskap,men ikke minst - forstå svarene påspørsmålene.Vi startet med å gå gjennom forskjelligeselskapsformer, som for eksempelenkeltpersonforetak, ansvarlig selskap,andelslag, aksjeselskap, ASA og konsern.Kostnader var neste tema.Vi vet nå forskjellen på kostnad, utgiftog utbetaling, faste og variable kostnader,indirekte og direkte kostnader, samtavskriving. Årsregnskapet var også etviktig tema. Hva som skal være med iet årsregnskap, hva vi skal se etter for åanalysere regnskapet og revisors ansvarog beretning. Vi lærte blant annet hvordanvi skal finne ut bedriftens likviditetog varelagerets omløpshastighet. Mellomde forskjellige temaene hadde vi gruppearbeidder vi med stort engasjement løsteoppgaver.Mye av det vi lærte var i utgangspunktetkomplisert, og kanskje litt «tørt»stoff, men vår dyktige og hyggelige kursveileder,Børre Solstad fra AOF, klarte åVeileder Børre Solstad fra AOF holdtorden på tallene under hele kurset.gjøre stoffet interessant. Han kom medgode og treffende eksempler som gjordestoffet både spennende og lett å forstå.Vi fikk stort utbytte av kurset, lærtemasse, og hadde det hyggelig sammenmed de andre kursdeltakerne.Slike kurs er viktig for faglig påfyll,og ikke minst viktig for det sosiale.Nå håper vi på oppfølgingskurs! Og gledeross allerede til «Regskapsforståelse del 2».Hilsen Sissel H. Vetter og BjørgNordstrand, grafikere i Sykepleien18TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2011

Avdeling 851 og 850 fra Østfold og Oslo/enn for felleskurs. Og ikke bare ett, men to kursGullkorn noteres, mens andre (prøver) å tenke.Kurs –Lokale forhandlingerHelgen 28. – 30. oktober.Senhøsten viser seg på sittbeste i det 2bussen går fraHotel Opera. Det tette skylagetsom har hengt over oss desiste ukene sprekker opp ogsolen kaster noen bleke strålerover Oslofjorden. I helgen skalen skokk av våre medlemmertil Sarpsborg, vi skal kurses ilokale forhandlinger.Det er hyggelig å møte kolleger fra andrearbeidsplasser og stemningen ergod om bord. Vel fremme ved QualityHotelSarpsborgøkergruppensantallytterligere,da noen har ordnet skyss selv,eller bor i nærområdet. Etter en rask innsjekkog introduksjon fra våre veiledereer det middag og kvelden tar de flesteav oss raskt denne fredagen etter arbeid.Tidlig lørdag morgen skal vi være parattil undervisning.Neste morgen sitter vi alle samlet i etav hotellets mange konferanserom.Veilederne; Trude Tinnlund Johansenog Adolf Larsen, har lovt oss et romsligkurs. Innspill i fra deltakerne vil blivektlagt i formingen av innholdet og viskal ha rollespill. Denne måten å ha kurspå er svært nyttig. Man får testet reellesituasjoner i et trygt og støttende miljøfør man bryner seg på den harde virkeligheten.Forhandlinger er vanskelig, og mangehensyn skal tas. Det kommer tidligfram at det viktigste før man går inn iforhandlinger er forberedelsen. Vi brukerlitt tid på å bli kjent med hovedavtalen,overenskomster og arbeidsmiljøloven,nyttige verktøy ved forhandlinger.Trude og Adolf er rause med sineerfaringer og vi får en ide om hva vi iverste fall kan komme ut for. Når detgrunnleggende er på plass får vi utdeltet ark der det står beskrevet en konfliktmellom arbeidsgiver og ansatte. Vi får entimes tid til å forberede forhandlinger.Når vi har gjort det vil radarparet Trudeog Adolf spille vanskelig ledelse og viskal prøve å få gjennomslag for vår sak.Dette var ikke lett! Svært få av gruppenekom til enighet med disse sjefene. Derforer det naturlig av vi nå lærer å skrivetvisteprotokoll. Det er betryggende ogvite at selv om man ikke kommer noen veii de lokale forhandlingene, stopper ikkesaken der. Tvisteprotokoll kan skrives ogman får hjelp fra sentralt hold.Når hodet nå er fullt og kunnskapshungerener mettet, for denne gang, erdet på tide å mette magen også. Hotellethar en fantastisk buffet som vi alleredehar fått nyte til lunsj, men som vi langt ifra er ferdige med. Etter mat er det duketfor en trivelig kveld i lystig lag.Nytt denne gangen er at Fellesforbundetsavdeling i Østfold har slått følgemed oss. Dette innebærer også at det erdeltakere fra andre foreninger her. Deter både hyggelig og lærerikt å kunneutveksle erfaringer med andre yrkesgrupper.Jeg vil takke alle deltakende, og veiledernefor nok et nyttig og vel gjennomførtkurs. På gjensyn alle sammen, for visees vel igjen?Martin Fjeld, 07 Aurskog.TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2011 19

Halvårsmøtet i sagveienEn interessert forsamling på halvårsmøtet og dirigent Fjellum med klubba.Da Terje Fjellum ønsket velkommentil høstens halvårsmøte,for andre året i egne lokaler iSagveien, var det 24 medlemmertil stede.Før forsamlingen gikk i gang med detoffisielle programmet, fikk Niels Killiordet for en orientering om et bokprosjekti forbindelse med at det i 2012 er140 år siden avdelingen ble stiftet.Prosjektet tar sikte på å gi ut de førsteårganger av vårtaller første medlemsblad,Guttenberg, i bokform. Utgivelsener støttet av Grafisk Utdanningsfondmed 25 000, og omtales i en egen sak idette nummeret.Etter at halvårsmøtet hadde gjennomførtde formelle ritualene, mintes deframmøtte de av våre medlemmer somvar gått bort i perioden fra årsmøtet.Fra den muntlige rapporten for sistehalvår framgikk det at flere av avdelingensbedrifter med tariffavtale varnedlagt. Det har vært oppkjøp og flyttingav kartonasjebedriften Munksjø Inpaki Ski. De små offsettrykkeriene Osloaksidenstrykkeri og Offset forum er borte,og ikke minst ble Dagbladets trykkerii Lørenskog nedlagt siste dag i juni. Ogi løpet av oktober er Presis ferdiggjøringog Kampen Grafisk slått konkurs.I det første tilfellet mistet seks av våremedlemmer arbeidet, men ved KampenGrafisk er våre medlemmer overførtFollo-Trykk, hvor det også er undertegnettariffavtale.Det ble også omtalt at avdelingenhadde gjennomført en medlemsundersøkelseog arrangert medlemsmøte i forbindelsemed forbundets landsmøte.Av styrebevilgninger som var foretattsiden årsmøtet ble det framheveten bevilgning til avskjediget klubblederved DHL, Monica Okpe, Utøyas vennerog Norsk Folkehjelps innsamlingfor Afrikas Horn.Det som ikke er så bra er at vi siden årsmøtethar mistet i alt 127 medlemmer,mens det kun er kommet til 35. OGFhar derfor nå kun 1165 reelt yrkesaktivemedlemmer.Når det gjelder innkomne forslag ble detbevilget penger til TV-aksjonen i regi avNorsk Folkehjelp og til palestinsk lag tilNorway Cup.Etter en diskusjon ble det også avsatt150 000 kroner til markeringen av OGFsjubileum i juni 2012.Halvårsmøtet kom også med en oppfordringtil styret om å sette i gang eninnsamling blant klubbene for vårearbeidsledige medlemmer.Halvårsmøtet valgte til slutt valgkomiteenfor neste årsmøte, med AnitaFrøland fra styret som leder.Niels Killi fortalte om planene om å utgien jubileumsbok i 2012.20TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2011

STORTINGSmeLDING 29– Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidslivDen rødgrønne regjeringahar lagt fram eistortingsmelding som tarmål av seg til å beskrivenorsk arbeidsliv. Vedhjelp av et faktabasert oganalytisk grunnlag skalStortinget inviteres tilen debatt om grunnleggendeforhold og utfordringeri norsk arbeidsliv.Tilstandsrapporten, ellerbeskrivelsen av norskarbeidsliv, er utarbeideti dialog med partene iarbeidslivet.Av Sissel Hallem,forbundsstyremedlem i EL & IT ogstyremedlem i LO i Oslo.Innledningsvis: Det er svært positivtmed en slik melding, det er et dokumentsom gir godt grunnlag for diskusjon ombåde tilstand og tiltak. Meldinga er omfattendemen lettlest, les selv! Selv omjeg her kommer med kritikk, er det myepositivt også.Jeg synes meldinga i større grad kunneha drøftet at vi som samfunn i storgrad ikke lykkes med å få innvandrerefra utenfor EU, men som bor i Norge, iarbeid. Det foregår en storstilt«utstøting» av folk som egentlig aldri fårkommet i velordnet arbeid, men til nødblir midlertidig arbeidskraft i lavtlønnsbransjer.En arbeidslivsmelding av dette formatetkunne godt ha tatt opp en drøftingav innenfor hvilke utdanningerog bransjer samfunnet har behov forsatsning. Det har det siste par årenevært mange innslag i media som dokumentereret stort behov for flere yrkesutdannedefolk, kanskje flere bør oppmuntrestil det framfor en satsning påakademisk utdannelse? Etter – og videreutdanningsom behov eller virkemiddeldrøftes ikke i meldinga. Det burdeogså vært satt fokus på en utviklingvi ser klare konturer av: arbeidsinnvandrerei de bransjer hvor arbeidsforholdeneer dårlige, preget av sosial dumpingog helseplager, «hvite» nordmenn ide mer ordnede delene. Det burde værtplass til en drøfting av verdien i å se atalt arbeid er nødvendig for at samfunnetskal fungere best mulig for alle. En utviklinghvor «de andre» utfører arbeidetav «minst» verdi og «vi» utfører arbeidetav «mest» verdi, gir godt grunnlagfor sosial dumping og ulike vilkårideologisk sett, det gjør noe med hvordanvi tenker.I korte trekk sier meldinga at hovedbildeter at vi har et godt og velfungerendearbeidsliv for flertallet av arbeidstakernei Norge. Samtidig sier meldingaat 29 prosent av de sysselsatte rapportererat arbeidet påvirker helsa negativt.«Finlesning» viser at det er ensterk klassedreining i forhold til hvemsom har arbeid som påvirker helsa negativtog ikke. Det gjelder mange arbeidsinnvandrere,både fra EU-området, menlike mye for de fra resten av verden også.Samtidig er dette innen bransjer hvororganisasjonsgraden er lav, og hvorpartssamarbeidet, slik mange har detetablert, ikke eksisterer. (Helse – og omsorgssektorenunntatt, men helsa påvirkesnegativt!).Langtidsfravær og utstøtingForhold som vektlegges som hovedutfordringerer at enkelte bransjer, som feks, renhold – og restaurant er prega avmange useriøse virksomheter og sosialdumping. Videre at deler av arbeidslivetpreges av høyt langtidsfravær og utstøting.Spesielt helse- og omsorgsektorenogtransportbransjentrekkesfram.Tiltakenesom foreslås er i grove trekk satsningpå forsterket medvirkning og partssamarbeid,større bransjeretta innsats, fortsattsatsning på IA-avtalen, større ansvarfor arbeidsgivere i å bidra til et merseriøst arbeidsliv, sterkere offentligetilsyn, fortsatt stor oppmerksomhetmot sosial dumpingog mer kunnskap omarbeidslivsspørsmål.I forhold til sosial dumpingog andre utviklingstrekk somviser at «den norske arbeidslivsmodellen»er under pressdrøftes ikke EU og EØS og dedirektiver som i stor grad bidrartil å svekke den makt arbeidstakernehar innenfor dagens lovogavtaleverk. Meldingen slårkort og godt fast at «vi kan venteat den norske arbeidsmarknadenblir ein stadig meir integrertdel av ein langt størreeuropeisk arbeidsmarknad».Det uttales at regjeringa ikke ser forseg noen strengere lovgivning av arbeidslivet.Meldinga vektlegger at detikke er noen økning i antallet midlertidigeansatte (stabilt rundt 10 prosentav de sysselsatte) og sier at kun2 prosent leies ut fra vikar – og bemanningsselskaper.Meldinga drøfter IKKEhvorvidt de strukturelle endringene slikedirektiver medfører, gjennom implementeringi norsk lov, vil bidra til enstadig mer negativ utvikling. Hvis vivurderer de foreslåtte tiltakene i detteperspektivet er jeg redd de ikke vil bidratil verken bedring eller oppdemmingav den negative utviklingstrenden. Jegmener for eksempel at et sterkt bransjerettafokus heller vil bidra til å tilslørede strukturendringene som krever overordnetfokus fra hele fagbevegelsen. Deter gjennom dennes potensielle kraft atnegative trender kan snus. Meldinga giren vag lovnad om at den evaluering somnå foregår av tiltak mot sosial dumpingkanskje kan føre til en ny tiltaksplanpå et senere tidspunkt. Jeg mener norskfagbevegelse allerede har mange svarpå hvilke tiltak som trengs, det er sterktkritikkverdig at den rødgrønne regjeringaikke ser behovet for å imøtekommedisse kravene NÅ.Meldinga viser oss hvor fagbevegelsenikke er, hvor organisasjonsgradener lav. I LO bør vi løfte i flokk for enstor organisert satsning på disse bransjene.Videre er det viktig å holde fokuspå kampen mot de grunnleggendeendringene. Jeg ønsker en offensiv fagbevegelsei kamp for et bedre arbeidsliv,ikke en sakte vandring tilbake til etfor tidig arbeidsliv.TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2011 21

Godt oppd– fagstolthet og tariffavtaler – tilbakeblikkMitt arbeidsliv startet som15 åring, født og oppvokst pågrensen mellom Sagene og Ilaved Akerselva og Myraløkka iOslo i juni 1946. Typiskarbeiderstrøk. En fin og tryggbarndom.Av Jan Einar Graff,tidligere klubbformann I NationenI februar 1962 etter 8 år på folkeskolen,fikk jeg skoleplass i en av to klasserpå setterlinja på Elvebakken yrkesskole.Faglærerne var Sigurd Sæter ogYngvar Pedersen. Disse hadde åtte eleverhver. Yngvar var faglærer. Han varstreng, men rettferdig. En mann som nøtstor respekt. Det første som møtte ossvar hans uttalelse: - Hvis du er interessertog yter ditt beste, da har du kommetpå rett sted, men derimot hvis du ikke erinteressert eller yter ditt beste, ja da kandu ta jakka og forsvinne med en gang.Det ble stille i rommet, tankene strømmetgjennom hodene våre. Alder påelevene sprikte fra 15 til 22 år. Storaldersforskjell det. Men det ble en megetgodt sammensveiset gjeng. Han sattskapet på plass for oss. og levnet ingentvil om hvem som var sjefen der.Halvt års forkurs for læretid ibedriftI juni avla vi avsluttende yrkesskoleeksamen og fikk hver tildelt en arbeidsgiversom søkte vår arbeidskraft og tilbødoss lærekontrakt. Læretiden var fireår og de fem månedene ga åtte månedersfratrekk i læretiden. Underveis i læretidengikk vi tre kurs på lærlingeskolenpå nyåpnede Sogn Yrkesskole før svenneprøve.Ferdig med læretid, militærtjenesteog fire års ansettelse i avisa Hadeland påBrandbu, søkte jeg jobb som maskinsetteri Nationen. Det var 30. oktober 1972.Min interesse for fellesskapet, kameratskapet,fagstolthet, tariffavtaler ledetmeg ganske fort inn i den grafiske klubbensstyre. Først som kasserer. Samletinn kontingent, førte lister og levertepengene i Oslo Typografiske Forening.Det var ikke lenge etter min inntredeni klubbstyret at jeg ble valgt til formann.Og det har jeg vært så å si alle år etterpå.Helt til jeg søkte AFP og ble pensjonerti 1. april 2009.I 70-åra dannet Arbeiderbladet,Norges Handels og Sjøfartstidene(Dagens Næringsliv), Dagbladet, VG,Aftenposten og Nationens grafiske klubber,Osloavisenes Samarbeidsråd. ErikOlausen, Rune Kristiansen, Tore Nordal,Trond Stagrim, Knut Strøm og undertegnedevar ledere i de grafiske klubbene.Vi samarbeidet ved lønnsforhandlingerog sto sammen mot påtrykkom lempninger i tariff mot vår motpartAvisenes Arbeidsgiverforening.Samarbeid tross altSå kom det henvendelse fra Bergensavisene,Fædrelandsvennen i Kristiansandog Stavanger Aftenblad om å få deltapå våre seminarer og møter.Arbeidsgiverne likte ikke dette«rådet» og forbundet viste og litt skepsis.Men vi tok ikke hensyn til det ogfortsatte vårt samarbeid.Arbeidsgiverforeningen sendte ut enoppfordring om at arbeidsgiverne ikkeskulle bevilge penger til fagforeningsaktiviteti «Rikmannsklubben» som dekalte oss.Samtlige tillitsvalgte hadde for så vidtet godt forhold til sin enkelte arbeidsgiver,og søknad om støtte til seminar ogreise i Osloavisenes Samarbeidsråd blesom regel innvilget.70-åra bød på mange utfordringer renttariffmessig. På midten og mot slutten av70-årene ble bly byttet mot papir, film,plater og paste-up. Til tross for Filmsatsparagrafenog dens arbeidsrettsdom,ja så var andre grupper i avisene og ledelsenveldig opptatt av at de ville utføreombrekking, setting og bildebehandling.Det ble krevd forhandlinger om betjeningsrettog lempninger i den. Allearbeidsgiverne hadde deltatt på sammeseminar i Avisenes Arbeidsgiverforeningsregi. Alle hadde samme synspunkterog krav. Krav som gikk på at journalisterkunne skrive stoff, redigere og brekkeom sider falt på stengrunn. Vi haddeogså i forkant av disse kravene hatt «seminar»i bl.a. «Rikmannsklubben» ogdet var enighet om at betjeningsretten varhellig.Omgåelser og nye kravDe grafiske selgerne hadde vært ute ogreist, bl.a. i USA og funnet en mulighetfor å tilfredsstille et bastant nei til å røretariffen på dette punktet.De lanserte en ny maskin. NemligOCR. Dette var en leser som leste arkskrevet på IBM kulehodeskrivemaskinmed grotesk skriftsnitt og en bestemtlinjeavstand.Vel. Vi åpnet etter hvert mulighetenfor å ta i bruk denne maskinen. Avtalenegikk på at journalisten kunne skrivesitt egenproduserte stoff på slike manusarkog typografen behandlet det elektroniskog redigerte det på skjerm. Det blejo en del «politiarbeid» for klubbstyrenei avisene. For det er jo klart at noengjerne ønsker å bryte inngåtte avtaler.En del journalister/redigerere skrev stoffforandre også. Det ble slått hardt ned påog de ble ekskludert fra muligheten til åskrive til OCR.I den spede datatid i avisene haddevi dataanlegg som man leste tapen fraperforatør og NTB inn i maskinen, ogprintet ut en printer for lesing og så sammetapen inn i maskinen igjen. Rettetfeil og sendte ut ny tape for produksjonav fotosats. Fuktigheten i lufta på setterietgjorde seg i blant gjeldende ved at detdukket opp nye feil fordi hullene i tapenikke var helt stødig.De fleste krav ble innfridd. Det varjo selvfølgelig noen justeringer innentariffområdene underveis.På 80-tallet møtte vi pris og lønnsstopp,og det gjorde at vi fikk en ufrivilligfred mellom partene i arbeidslivet.Midt på 80-tallet hadde vi hatt offsetpresseri de fleste avisene en stund. Vi iNationen hadde en Goss presse som etterhvert ble i minste laget i sideantall ogfargemuligheter. Nede i Kongens gatehadde Norges Handels og Sjøfartstidendesin presse som trykte deres avis og Nyttfra Norge på flypostpapir. Nationen haddeen rekke sivilkunder og behovet for åekspandere og investere i ny presse varstor. Etter mange forslag og vurderin-22TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2011

attger om å bygge ut eksisterende presseeller rive den og bygge om eksisterendelokaler og installere en helt ny, ble«Sjøfart-en» kontaktet og planer om fellestrykkeri ble forhandlet og etter hvertvedtatt i begge avisene. Det ble skaffet tilveielokaler i Drammensveien 130, TuneEurekas lokaler. Pressa Albert 500 blebestilt og etter ca et års tid ble ektepaktenog samarbeidet ,mellom deavisene startet.Grafisk klubbMen før oppstart skulle trykkerne frabegge aviser danne sin egen grafiskeklubb. Klubbleder Øistein Simensen ogundertegnede sammen med sine respektiveklubbstyrer satte seg ned og «forhandlet»,så egentlig igjennom våre forskjelligeavtaler og lagde forslag til nyefor medlemmene i AvisproduksjonsGrafiske Klubb.Vi møtte etter hvert lederne i de toavisene.Direktøren for Norges Handels ogSjøfartstidende, Morten Tunge somhadde flyttet avisen til lokaler på AkerBrygge oppførte seg en god del annerledesenn vår jordnære disponent, MartinVårvik.Morten Tunge skulle bevise at han varøverste leder, men Martin Vårvik var ensaklig og rolig trøndergutt.Forhandlingene var tøffe og lange.Det ble tatt alvorlig fra begge sider ogvi sto foran et siste forhandlingsmøteog Morten Tunge hadde delegert ansvartil en annen i ledelsen fordi han haddeprioritert et annet møte. Det var jo greitdet for oss. Vi sluttførte og underskrevavtalen og tok en etterlengtet kopp kaffeog pratet om løst og fast.Plutselig kommer Tunge inn i enfart så frakkeskjørtet sto rett bak.Han tok avtalen i hendene, leste og sa:- Underkjent! Blir ikke noe av.Sjokkerte satt vi der og så på hverandre.Martin Vårvik blunket til meg. Detbetydde at han var enig med oss om atslik oppfører ikke profesjonelle menneskerseg.Etter møtet tok jeg en tur inn tilMartin. Han ristet på hodet og sa: - Ta detmed ro Jan. Han ringer nok snart til meg,da det går opp for han hva han egentlighar stelt i stand.Det gikk tre dager. Så ringte Martinmeg og sa: - Jan, ta deg en tur ned påEtter endt virke i Nationen, flyttet vi til Tangen, Stange kommune i Hedmark. Her er jeger b.la medlem i Hedmark Maskinlag, avdeling av Gammeltraktorens Venner.Flott hobby!brygga. Han er klar til å undertegne avtalen.Jeg ringte Øistein og vi koste ossover at «stribukken» hadde kastet innhåndkleet.Samarbeidet mellom avisene opphørteetter bare noen år og Nationen bleigjen med pressa si.Etter hvert ble det tøffere i avisbransjen.Annonsesvikt og inntjeningsproblemer.Å være klubbleder for bådeavis og arktrykkeri ble krevende. Nedbemanningi avisa i 1987. Ingen morsomsituasjon å se at kolleger måtte forlatejobben. Problemene tårnet seg opp. Landbrukssamvirketgikk inn med en goddel penger. Penger som ikke skulle brukes.Men renteinntektene kunne inngå idriften. Representanter for eierne bekleddestyret med representanter sombl.a. mente at det ble satt i gang en gjennomgangav bedriften og at det ble engasjertkonsulent-er. Ny toppleder bleansatt og han var nok ikke flink nok medpenger. I 1994 St. Hansaften nærmerebestemt. Var bedriften teknisk konkurs.Heldigvis sprøytet landbruket igjenpenger inn.Omorganisering og nedbemanning– igjenAvispressa ble solgt og siviltrykkeriet bleogså solgt. Nye runder med innsparingerog nedbemanninger. I tiden etterpå hardet gjennomganger, nedbemanninger ogoppsigelser. I oktober 2008 kom ledelsennok en gang og fortalte at de måtte foretagrep for omorganisering og nedbemanningigjen. Etter nye runder den høstenfant jeg ut at muligheten for å søke AFPlå der og muligens klarte jeg å redde enyngre kollegas arbeidsplass. Mulighetenfor en stund å redde denne kollegaen ogavslutte mitt arbeidsforhold på en verdigmåte ved å gå av med AFP tok jeg. Ognyter tilværelsen. Tenker mange gangermed vemod tilbake på mine mer enn 36år som ansatt i Nationen og nesten likemange som tillitsvalgt. Det som en gangvar en flott bedrift med 130 ansatte, harskrumpet inn til under 30 årsverk ogkun to av dem er typografer. Opplagetgår ned og nettavisa tar over. Ikke mye åtjene på den.De har styrt ombrekking og sidemaler.Så spørsmålet er vel kanskje hvorlenge de fortsatt få ha sitt virke som typograferi avisa? Det er ikke lett å væreto igjen som også skal hevde tariffavtalerog paragrafer. Ledelsen benytter segav innleie av vikarer i stor stil. De sistetypografene som har blitt nedmannet,enten som AFP eller sluttpakke, og somde ikke har bruk for. Ja de er hver dag erstattetav vikarbruk. Og i tillegg har deklart å få gjennomført svenneprøve foren journalist som har jobbet i bedriftenkortere tid enn hva kravene for slikprøve gir.Terje Johansen skremte livet av megda han gikk for samarbeidsavtalen somble gjennomført i Aftenposten. Er detmulig sa jeg. At en som har vært medi så mange år søker om disp for en slikavtale? I «min» bedrift ble jeg kontaktetog ble nesten beordret til å ta en turtil «himmelrike» i Postgirobygget for åse lyset og gi min signatur til likelydendeavtale. Det ble ikke noe av i mintid som tillitsvalgt. Sjefredaktør/dagligleder traff ikke en som var blitt så blendetav lyset, og hun stilte seg uforståendetil min negative holdning for denmoderne tid.Jaja. Nå er jeg som en del andre, manneni hornet og det er godt.Ønsker alle mine gode kolleger, gamlesom unge at de får beholde jobbene ogbevise at det fortsatt finnes fagfolk, dersom er stolte av faget sitt.TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2011 23

Fellesprosjekt for grafisk bransjeAt den grafiske bransjen, og kanskjespesielt det som i vår dagligtale gårunder betegnelsen siviltrykkeriene, ikkeer tilpasset framtida, er en konklusjonsom aktørene i bransjen har erkjent. Nårvi kommer til å ta steget over i handling,har dette, i beste fall vært overlatt til denenkelte bedrift. Og noen har gjort mye,med hensyn til satsing på ny teknologi ogandre kunder.Nå skal også organisasjonene handle.Etter uformelle diskusjoner mellom NHO Grafiskog Fellesforbundet har det i løpet av høsten blitt etablerten styringsgruppe som har ansvaret for etableringenav et fellesprosjekt for bedriftene i bransjen. Styringsgruppabestår av representanter for NHO GrafiskØst, to bedriftsrepresentanter fra en liten og en stor bedrift,Fellesforbundet og avdeling 850. Arbeidsoppgaveneer å få selve prosjektet hvor bedriftene er deltakerei gang, sørge for finansiering og også ha et våkentøye med at prosjektet faktisk drives som et partssammensattutvalg, med ledelse og tillitsvalgte.Dagens situasjon er at bransjen blir utfordret påområder hvor faglige tradisjoner og kompetanse ikkelenger er nok til at oppdragene går til den tradisjonellegrafiske bransjen. Og at bedriftene kanskje ikke ergodt nok orientert om, eller er tilpasset nye krav tilkundeløsninger.Finansieringen av forprosjektet er søkt løst gjennomHovedorganisasjonenes Fellestiltak (HF), noe som eren garantist for at deltakende bedrifter har tariffavtale.Videre finansiering skal skje gjennom deltakendebedrifter i tillegg til bevilgning fra Grafisk Utdanningsfondog NHO Grafisk Øst.Blanda dropsVår ærede motpartI likhet med egen organisasjon iperioden før vi tilsluttet ossFellesforbundet, har det vært åpenbartat også NHO Grafisk sliter medde samme utfordringene.De har dårlig økonomi og derfor også for småressurser til å kunne være en effektiv organisasjonfor medlemmene, og for dårlig organisasjonsgrad.Og i likhet med oss har de sine inntekteralt vesentlig fra kontingent, regnet fra antallansatte i medlemsbedriftene. I perioden 2006til 2010 er antallet ansatte redusert med 710, ogantallet medlemsbedrifter med noe over 40.Etter at generalforsamlingen i september gastyret i oppdrag å utrede framtidige fusjonspartnere,har det vært tre kandidater: Norsk Industri,som allerede organiserer kartonasjebedriftene,MBL, som organiserer innen avisområdetog Abelia. Den siste er NHOs bransjeforeningfor teknologibedrifter.I finaleheatet er nå bare Norsk Industri ogAbelia tilbake, noe som etter OGFs mening erhelt naturlig når MBL og NHO Grafisk i viktigenæringspolitiske spørsmål, som uadressertreklame,har helt ulike standpunkt.Endelig avistrykkeri!Etter å ha signalisert gjennom flereutgaver av TgM at nå kommer det etnytt trykkeri i Hedmark/Oppland, lavi hele saken på is i påvente av hvemsom skulle bygge hvor, sammen medhvem.Nå som det er høyst uklart hvem som er vennerinnen aviskonsernene, har A-pressen vedtatt nybyggpå Biri.Ifølge tillitsvalgt ved Nr1-Trykk på Gjøvik,Øystein Eggen, skal nybygget på Biri stå ferdigtil trykkstart i oktober 2012.Bygget skal huse en presse på 64 sider og en fals,og deler av Dagblad-Trykk sitt pakkeri.Det skal ved oppstart romme 14 årsverk,hvorav tre er avtalt overført fra Østlendingenstrykkeri på Elverum.I tillegg til Østlendingen skal det som kanskjeblir det siste nye avistrykkeriet, produsereOppland Arbeiderblad, Ringerike, Hadeland ogBygdeposten. Fra 2013 overtar de også trykkingenav Gudbrandsdølen/Dagningen fra trykkerietved Hamar Arbeiderblad.Prosessen videre er en ekstraordinær generalforsamlingi mars 2012, og endelig vedtak på generalforsamlingenhøsten neste år.24TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2011

Mot én pensjonistforeningi OGFEtter mange år med énfagforening, men tre pensjonistforeninger,gjordeårsmøtet i 2011 følgendevedtak etter forslag frastyret i avdelingen:– Årsmøtet i 2011 viderefører tradisjonenmed bevilgninger til trepensjonistforeninger.Årsmøtet minner om at sammenslåingenav foreningene tilOGF skjedde for 28 år siden.På denne bakgrunn forventerårsmøtet at det nå blir fortgang iprosessen mot samling i én forening,slik at sammenslåingen ergjennomført innen utgangen av2011. –Nå er det selvfølgelig ikke sliki den demokratiske arbeiderbevegelsen,at årsmøtet har noen fullmakttil å legge ned de eksisterendeforeningene. Så vedtaket måtteforstås som at forslag til bevilgningerfor 2012, bare ville kommeen sammenslått pensjonistforeningtil gode.Etter noen oppklaringsmøteri løpet av sommeren og høstenhar bokbindernes forening besluttetog avvikle driften fra 31.desember i år. De har også besluttetå ikke gå inn i en ny foreningfor pensjonister, men medlemmeneer selvfølgelig velkommeni en ny samleforening. Alle medlemmeri de tre foreningene vil fåinformasjon og invitasjon tilstiftelsesmøtet i januar.Litografer og typografer har hattsine første felles styremøter oghar vedtatt en prosess mot én forening.Det er godt samarbeidsklima,selv om enkelte har ytretat det ligner mest på tvangsekteskap,hvor det bare er foreldrene(OGF) som er fornøyd. Deter nedsatt en valgkomite, og enkomité for å se på nye vedtekter.De har også besluttet å leggeneste års medlemsmøter til lokaleti Opsal samfunnshus. Der vil detbli avholdt stiftelsesmøte onsdag18. januar 2012, etter at foreningenehar avholdt sine avsluttendeårsmøter i forkant.Se annonse annet sted i bladet.Hva skjer?I 2012 vil OGF arrangere en studietur. Dette var en avbetingelsene da avdelingen på årsmøtet i 2009 vedtok eninnsamling for et nytt grafisk forbund i Palestina.En av plassene på turen skal forbeholdes klubber, avdelinger eller personersom har bidratt i innsamlingen.Som nevnt annet sted i bladet vil det bli utgitt en bok til avdelingensjubileum i 2012. I den forbindelse vil det bli arrangert en mottagelseeller fest på Månefisken ved Akerselva lørdag 9. juni 2012.Hold av datoen!Avisfabrikk i ØstfoldI 2007 ble annonseproduksjonen i Edda-avisene besluttetsentralisert i to annonsesentra i Tønsberg og Vestnesi Møre og Romsdal.Noen år etter er bare produksjonen i Tønsberg tilbake.Nå er det sideproduksjonen som står for tur, og i september besluttet styreti konsernet at alle avisene i framtida skal brekkes i Moss. Konsernet hari dag 36 aviser, og 47 årsverk beskjeftiget med sideombrekking. Det skalforegå en trinnvis innfasing av avisene, og etter at prosjektet er sluttførtskal produksjonen forgå med en bemanning på 24 stillinger.Konserntillitsvalgt i Edda, Marianne Østlie, uttaler til Fellesforbundetsfagblad Magasinet at hele prosessen har vært veldig negativ, og hun haringen tro på en effektiv produksjonen når produksjonen blir skilt fraredigerere og avishuset.Billige kurs snart borte?Dersom Grafisk Utdanningsfond får inn mindre penger enndet skulle hatt, kan dette på sikt gå ut over mulighetenefor kurs og stipend. Bedriften skal innrapprotere korrektantall det skal innbetales for og de tillitsvalgte skalkontrollere at dette gjøres.Vi vil derfor presisere at det er meget viktig at de tillitsvalgte påser at dissereglene blir fulgt. Og at mangler ved listene blir rapportert til fondet. Deter viktig både for de som skal ha støtte, og for økonomien i GU, at det blirbetalt inn for alle som omfattes!Grafisk Utdanningsfond (GU) er en ordning som er tariffestet gjennomoverenskomstene for Aviser og avistrykkerier, Trykkerier, repro-/satsbedrifterog Bokbindere.GU ledes av et styre der MBL og NHO Grafisk har et styremedlem hver ogFellesforbundet har to styremedlemmer.Det betales inn til GU for den enkelte ansatte av bedriften og den ansatte.Hvem det betales inn for fremkommer av navneliste som bedriftensender inn til GU ved hver kvartalsinnbetaling. Den enkelte ansatte somhar rettigheter i fondet skal stå på disse listene. Det er derfor svært viktigat de navnelistene som sendes inn til GU er korrekte og at alle som arbeiderpå overenskomsten står oppført. De tillitsvalgte i bedriften skal mottaen kopi av navnelisten ved hver innbetaling og det er en viktig oppgave forde tillitsvalgte å påse at listene stemmer og eventuelt sørge for at de nødvendigeendringer blir utført. Det presiseres at GU er obligatorisk for alleansatte som arbeider på overenskomsten – også uorganiserte og vikarer.TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2011 25

Oslo Grafiske fagforening gratulerer sine jubilanterJanuar50 år:080162, Braathen, Dag,Minkstien 13, 3033 DRAMMEN090162, Nordbø, Katrine,Hvindenvegen 6, 2750 GRAN230162, Klophus, Helge,Røyev. 3, 1481 HAGAN240162, Hansen, Torbjørn,Skolegatan 13,SE-67332 Charlottenberg, SVERIGE60 år:010152, Iqbal, Javed,Beverkollen 40, 1275 OSLO010152, Gjerholm, Steinar,Karl Flodsvei 18, 0953 OSLO130152, Lunde, Bent,Halmstadv. 5, 1400 SKI180152, Wullum, Erik Alf,Steinsoppgrenda 47, 1352 KOLSÅS190152, Skaare, Trond,Gruvev. 6, 3478 NÆRSNES220152, Holmberg, Tore W.,Hareveien 11, 1404 SIGGERUD250152, Øgaard, Eldar Arne,Bråtesvingen 19 D, 2050 JESSHEIM250152, Ramsøy, Jan Erik,Etterstadsletta 86, 0659 OSLO280152, Nyhamar, Steinar,Hvidstenv. 13, 1396 BILLINGSTAD290152, Råme, Knut-Arild,Høyenhallveien 5 E, 0667 OSLO70 år:020142, Knudsen, Per,Nordseterv. 30, 1176 OSLO040142, Bøhn, Eva Synøve,Solhaugg. 2 A, 0565 OSLO220142, Tomter, Rolf Arne,Prost Stabelsv. 233,2019 SKEDSMOKORSET310142, Engebretsen, Anne-Marie,Bjerkev. 17, 1415 OPPEGÅRD75 år:020137, Andresen, Viktor,Granittåsen 41, 3480 FILTVET300137, Håkensen, Jarl Sverre,Ulsholtv. 26, 1053 OSLO140137, Jansen, Aud Esther,Agmund Boltsvei 33, 0664 OSLO270137, Jørgensen, Arne William,Rustad Trygdebolig, Rustadgrenda 1,0693 OSLO120137, Teian, Odd Reidar,Myrstubben 1, 1930 AURSKOG200137, Wang, Tove Reidun,Kalbakkslyngen 3, 0951 OSLO80 år:040132, Haugen, ThorbjørnSølve, Solfengs vei 13, 0956 OSLO130132 Larsen, Roy Edgar,Ole Reistadsvei 21 C, 1068 OSLO85 år:290127, Pettersen, Eva Irene Østern,Rustadgrenda 15, 0693 OSLO90 år:120122, Bakke, Margit,Haakon Tveters vei 59, 0686 OSLO270122, Berge Jon Asbjørn,Havnegata 115, 3040 DRAMMEN270122, Grefsrud Olaf,Ammerudv. 45 B, 0958 OSLO290122, Rogne BjørnHesteskov. 18, 1484 HAKADALFebruar50 år:050262, Moxnes, Anne-Karin,Kvartsveien 7, 1454 FAGERSTRAND230262, Nygaard, Grethe,Jacob Neumannsvei 28, 1384 ASKER60 år:030252, Fagerstrøm, Terje,Leanglia 38, 1387 ASKER160252, Fredriksen, Lars Brede,Gunnulvsvei 12, 0670 OSLO240252, Johanson, Dag Håvard,Frydenbergv. 36 C, 1415 OPPEGÅRD70 år:030242, Sørlundsengen Arne,Fururabben 8 A, 1361ØSTERÅS090242, Karlsen, Elsa Margretha,Stallerudveien 89, 0693 OSLO160242, Schinstad, Egil Arne,Lettvintv. 41 A, 0487 OSLO210242, Stubberud, Normann,Pettersløkka 13 B, 3040 DRAMMEN270242, Ahamada, Mahamoudou,Cort Adelersgate 35 A, 0251 OSLO75 år:110237, Moberg, John,Smørsoppv. 19, 1476 RASTA150237, Brovold, Bjørg,Maria Dehlis V 57, 1084 OSLO270237, Hansen, Jarl Frode,Ole Brumms V 16 A, 0979 OSLO190237, Angeltvedt Harald Kristian,Gunnulvs vei 321, 0670 OSLO280237, Sørum, Sven,Gydas vei 93, 1413 TÅRNÅSEN80 år:050232, Nordahl, Lilly,Sagenehjemmet, Maridalsveien 177 C,0469 OSLO070232, Gulliksen, Leif Egil,Nadderudv. 74,1362 HOSLE180232, Hermansen, Arne Jonny,Euge Rute 5, 2890 ETNEDAL85 år:110227, Olsen, Erika Margot Hilda,Bølerlia 13, 0691 OSLO150227, Øien, Ole Annar,Rugdefaret 8 C, 1341 SLEPENDEN190227, Sand, Dagmar Synøve,Rognev. 7, 1440 DRØBAK250227, Engh, Kari Njøs,Løvenstadtorget 11, 2006 LØVENSTADMars50 år:150362, Pettersen, Johnny,Skytterseter 7, 2072 DAL200362, Andersen, Frank,Vestre Haugen 52, 1054 OSLO230362, Aass, Jan Rolf,Gina Krogsvei 12, 1153 OSLO240362, Bredde, Bente Halgun,Gamleveien 210, 1472 FJELLHAMAR270362, Christensen, Birgitte,Såvegen 1 A, 2050 JESSHEIM26 TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2011

60 år:060352, Johansen, Kjell Øivind,Villavegen 13, 2240 MAGNOR110352, Iversen, Jan,Lyngveien 9, 1963 FOSSER230352, Sørlie, Kai Arild,Sæterv. 6, 2162 BRÅRUD70 år:010342, Møien, Steinar Kåre,Lutvannsv. 5, 0676 OSLO100342, Carlsen, Jan-Børre Østbye,Torsvn.12, 3472 BØDALEN110342, Grimsrud, Arne,c/o Christian Grimsrud,Angar Tyrvegen 1,S-18451 Øster Skär, SVERIGE150342, Grøv, Jan,Dalsstubben 15, 1405 LANGHUS160342, Fagerås, Ingvar,Lintjernvegen 5, 2009 NORDBY210342, Kristoffersen, Terje,Rødtvetv. 63, 0955 OSLO220342, Avseth, Rolf ,Fr. Nansensvei 36,1472 FJELLHAMAR260342, Kvisvik, Randi,Odvar Solbergsvei 78, 0970 OSLO270342, Lerberg, Frode Trygve,Kirkesvingen 4 B, 0962 OSLO280342, Gulbrandsen, Finn Olav,Spireav. 11 A, 0580 OSLO300342, Karlsen, Rigmor Margrete S.,Olaf Bullsvei 11 C, 0765 OSLO75 år:090337, Nordanger, Tor,C/O Tom Larsen,Oddvar Solbergsvei 202, 0973 OSLO110337, Bjerke, Bjørg,Kirkeveien 45 D, 1400 SKI250337, Bolstad, Audun,Idunns vei 47, 1386 ASKER210337, Bugge, Einar,Dr. Dedichensvei 96, 0675 OSLO270337, Thorstensen, Elin,Rødtvetveien 22, 0955 OSLO80 år:070332, Klemetsen, Inger Johanne,Gustav Bjerkes Veg 4 H,2040 KLØFTA060332, Kristiansen, Astrid Alida,Salhusoddan 18 B,8900 BRØNNØYSUND270332, Solberg, Rolf Thormod,Birger Olivers vei 16 A, 1176 OSLO85 år:030327, Dekov, Mogens Alfred Frank,Avstikkeren 17 B, 1807 ASKIM040327, Bidne, Gerd Karin,Plogveien 14, 0679 OSLO190327, Hansen, Astri,Ormerudveien 32, 1410 KOLBOTN250327, Nyborg, Helge Johannes,Oppegårdv. 8, 1400 SKIMøtedager 2012:Onsdager, kl. 12.00 - 14.00 i OPPSaL SaMFUNNSHUS,Vetlandsveien 99-101.18. januar, stiftelsesmøte ● 15. februar ● 7. mars ● 18. april23. mai ● 13. juniStyret ønsker alle en riktig god sommer22. august ● 19. september ● 24. oktober ● 14. november og12. desember hvor vi har vårt julemøte.Styret ønsker alle en riktig god jul.TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2011 27

TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2011Returadresse:Oslo Grafiske Forening Sagveien 24, 0459 Oslo. ISSN 0809-758