BEDRIFTS-BESØKStort bilde: Egil Fossum jobber på Lithoman 4 og gjør klar for neste numer avbladet Henne.Lite bilde: Både Arve Andersen og Frode Sviggom jobber på Lithoman 3.Sett og hørt på SkyttaDet papirløse samfunnet er etgodt stykke unna. På Skytta iNittedal jobber 84 av foreningensmedlemmer døgnet rundtmed å produsere trykksakerde fleste av oss har et forholdtil. Allers, Se og Hør, Autofil ogmange andre.Tekst og foto Brita Børresen og AdolfLarsen.Klubbleder Øyvind Christensen tarimot TgM utsendte i resepsjonenog sniker den kvinnelige halvdelengjennom herregarderoben som visstnoker korteste veien til klubbkontoret.Her er det stort og ukjent, så det er best åfølge hakk i hæl.En arbeidsplass for livetØyvind er trykker og har snart vært påAller i en mannsalder. 37 år hittil, etterat han begynte som voksenlærling 25 årgammel. – Det er en bra arbeidsplass,forteller han. Opp gjennom åra har jegundersøkt noen andre jobber, men det eringen som har kunnet tilby en liknendetotalpakke. Det går ikke bare på lønn,men også skiftarbeid og arbeidsforhold.– Ja, også har dere jo en eier som erinteressert i å drive eget trykkeri?– Nå er det noen år sida de var veldigopptatt av det. De ser det mer som ennødvendighet for å få ut Se og Hør.–Men de investerer?– Ja, de har nettopp investert i nypresse i Danmark. Vi ønsker oss ny herogså, men de er ikke interessert i å satse iNorge nå. Kanskje om tre til fem år hvisvi når sparemåla som er satt.BenchmarkedØyvind forteller videre at eierne villesjekke om de var konkurransedyktige ogsammenlignet prisene med trykkerier iutlandet. Da fant de ut at Aller Trykk varfra 5 til 45 prosent for dyre på alt, så deer nå inne i en tre-delt sparekampanje. –De to første rundene har vi bestått medglans, forteller klubblederen stolt.– Har dere kasta dere på Leanprosjektsom mange andre?– Vi har hatt konsulenter inne, menhensikten virker bra her, uten prosjektarbeidfordi alle vil gjøre ting enklere.Vi har nådd måla hittil selv om strukturenmangler. Og at vi har vunnet jobberi konkurranse med Colorprint, JMS, ogtrykkerier i Polen lover bra. Forlaget harflagga at de skal sjekke priser igjen. Menjeg har stor tro på medarbeidernes evnertil å omstille seg.14TYPOgrafiskemeddelelser - <strong>desember</strong> <strong>2011</strong>
–Vi er sju mann per skift, og alle jobberpå alle maskinene. Vi har stor fleksibilitetmed tre linjer siden vi kan kjøre forskjelligeprodukter eller ha stor kapasitetmed samme jobb på alle tre linjer, forklarerde.Klubbleder Øyvind Christensen tar imot TgMs utsendte på klubbkontoret.Oss klubber imellom– Hva slags samarbeid har AllerGrafiske Klubb med klubbene iDanmark og Sverige?– Vi har konsernmøter hvor alle klubbenemøtes minst én gang i året, fortellerØyvind. I Sverige har de tjue grafiskemedlemmer igjen etter at trykkeriet bleilagt ned. Vi har et veldig godt samarbeidmed klubben på trykkeriet i Danmark.Jeg er der så mye at kjærringa reagerer,fleiper han. I Europeisk Samarbeidsutvalgmøter alle klubbene ledelsen i konsernet,avslutter Øyvind før han tar ossmed på en runde i produksjonen.På veien forklarer han at hele arbeidsflytener lagt opp så man ikke skal trengeå gå tilbake, dette for å få en så strømlinjeformaproduksjon som mulig. Vi ruslergjennom de nye lokalene til administrasjonen,videre gjennom førtrykkavdelingaog stikker hodene inn på en velutstyrtog ryddig teknisk avdeling, førvi kommer til papirlageret. Her blir viønska velkommen til husets hjerte ifølgegutta i bua. De har full oversikt overalle papirtyper som er på lager og alt somtrengs til de kommende jobbene. –Vi har350 typer papir fra 66 til 146 cm bredde,og det går med 90 til 150 tonn papir omdagen i snitt, forteller de. Øyvind leggertil at et av sparetiltaka er å begrense antallpapirtyper. Og det kan vi skjønne nårvi ser alle de svimlende høye radene medpapirruller.Kvitt Harris-frykten– Hva slags presser har dere?– Vi gikk over fra Harris til MAN i1999, og det gikk over all forventning.Det er en 48-sider Lithoman 4 fra 1999,med stående sider, og en 32-sider Lithoman3, 2005-modell med liggende sider.Med Harris var det alltid frykt for at noeskulle gå galt, men med Lithoman vardet ett papirbrudd ved oppstart, og sidenhar de produsert. Selv om vi gjerne skullehatt ei ny presse, må vi innrømme atpressa fra ´99 går veldig bra, og det medsmå vedlikeholdskostnader, fortellerØyvind.Det er store fine kjørebuer på AllerTrykk, med spisebord og danseplassog det er jo bra nå som kantine etterhverthar blitt et fremmedord på flere ogflere arbeidsplasser – også her på Skytta.I bua til Lithoman 4 treffer vi på JanBjønness som er i gang med en 48-sidertil bladet Henne. Bladet er fullt av velkleddedamer, mens utfordringa med 48-siders legg på såpass tjukt papir er ikkefullt så kledelige «kjerringer», ifølge Jan.Det krever god perforering. Eventuelt fårkunden beskjed om at det er nødvendig ådele opp legget i 24s legg, fortsetter han.Henne skal sendes ut av huset for limfresing,men siden de bare kan rulle opppå disk, må én mann rulle av diskeneog kjøre legga over på stang. Ikke særlighverken praktisk eller Lean med andreord. – Vi regner med å få nytt utstyrtil våren, så vi kan kjøre de produktenesom for eksempel skal til Lundeby, rettpå stang, opplyser Øyvind. Når vi gårforbi avrulleren er det en tidligere trykkerlærlingsom betjener den og Øyvindforteller at de har tre lærlinger på husetfor tida, to på trykk og en på teknisk.På ferdiggjøringa står det stille når vikommer, så vi får muligheten til å forstyrrefolka der i lunsjen. Maskinparkeni binderiet består av to Müller Tempo fra1999 og en Müller Supra fra 2009.LedelsenEtter omvisningen i produksjonen varturen kommet til administrerende direktørved Aller-Trykk, Trond Bøe.Forrige gang vi var her for medlemsbladetsnakket vi mye om helgeskift, noesom aldri kom skikkelig i gang. Verkenher eller i noe særlig omfang andresteder.– Men nå blir det muligens en realitetved Hjemmet Mortensen?– At vi ikke tok det i bruk var et kapasitetsspørsmål.Helgeskift ikke var mentsom noe en skulle ta i bruk av prinsipiellegrunner. Det var hele tida ment somet skift som skulle fylles med alternativejobber, og ikke med bedriftens ordinæreproduksjon, poengterer Bøe. – Nå ersituasjonen den, når det gjelder rotasjonsmarkedet,at det er mangel på innvesteringerog overkapasitet på trykkeriersom er problemet. – Slik kunnekrisa i Europa kanskje bety en lysningfor de som overlever, men økonomiskenedgangstider og kriser har aldri værtbra for grafisk bransje, fortsetter Bøe.– Og nå blir dere kvitt en konkurrenthvis Hjemmet Mortensens trykkeriforsvinner?– For oss er ikke Hjemmet, ellerEgmont Hjemmet Mortensen, som veler det korrekte, noen konkurrent. Vivar villige til å samarbeide og diskuterefusjon for flere år siden, og har signalisertdette nå også fra Aller som organisasjon.Men det er vanskelig å se for seget samarbeid om trykkeritjenester medeiere som ikke har som foretningsstrategiå drive trykkeri.– Det har dere?– Det har vi, uten at vi har noengarantier for evigheten. Vi har oppfyltvåre spareplaner her i Norge gjennomto år, og ligger an til solide tall for <strong>2011</strong>.Administrasjonen er flyttet ned til entotalt ombygd førsteetasje. Kantina ernedlagt og hele annen etasje skal leiesut. Vi har også foretatt en del omorganiseringmellom trykk og binderi, medgodt resultat.Vi takker for oss og finner ut at vi er tilbakeder vi starta, ved klubbkontoret.Det virker som om flyten fungerer medandre ord.Inntrykket jeg sitter igjen med etterbesøket er at arbeiderne på Aller Trykker oppriktig glade i og stolte av arbeidsplassensin. Det er et godt grunnlag foren grafisk bedrift i harde tider.TYPOgrafiskemeddelelser - <strong>desember</strong> <strong>2011</strong> 15
Change language