Nr 4 - desember 2011 - Fellesforbundet

More documents

Recommendations

Info

Et endret arbeidsliv – våre utfordringerEn av innlederne på årets bransjekonferansesom skulle snakke om utfordringene forfagbevegelsen, brukte, naturlig nok, mye tidpå EU og krisa i Hellas. Men han var også opptattav fagbevegelsens styrke og evne til åslå tilbake mot arbeidsgivere på offensiven.Roy Pedersen er fortsatt medlem av Fellsforbundet,og har en mer positiv holdning tillandsmøtets vedtak enn den gang han satt iForbundsstyret.Av Adolf Larsen– Vi kan godt starte med Fellesforbundet, men det er i såfall en holdning basert på de konkrete vedtak som landsmøtetgjorde, åpner Roy. Når landsmøtet så godt som enstemmigvedtar et veto mot Vikarbyrådirektivet, etterat stasministeren ikke leverte noen av garantiene møtetkrevde, er det et utrykk for en mer selvstendig politisklinje. Og ikke minst, når nestleder Skattkjær i sin innledningom tariffpolitikken slo fast at omfanget i forbundetstariffavtaler skal utvides til også å omfatte innleidearbeidstakere, åpner det for spennende perspektiver foranoppgjøret i 2012.– Men, som jeg tok opp i innledningen på grafisk sinbransjekonferanse, er det også andre utfordringer. En utfordringer at arbeidslivet i vårt land er delt inn i flere nivåer,fra dem som har ordnede arbeidsvilkår, via dem somarbeider på minstebestemmelser helt ned til en stor ogøkende andel som arbeider svart. Og vi har arbeidsgiveresom vil svekke eller oppheve klassekompromisset- understrekerRoy.– Du må forklare hva du mener her, Er ikke vi itrygge hender med god økonomi og en venneligsinnetregjering?– Vi lar regjeringa ligge – men når arbeidsgiverorganisasjonenevil ha rett til midletidige ansettelser, ogikke minst gjennomsnittsberegning av arbeidstida for enperiode på ett år, er det liten verdi i erklæringer om at deer tilhengere av faste ansatte. Dette er krav som vi finnerigjen i felleserklæringen fra det nye Byrådet i Oslo, inkludertde nye vennene til Roar Flåten, Kristelig Folkeparti.– Hvis jeg så skal si noe om regjeringa, så er det at demå bli tøffere i forhold til faglige rettigheter, spesielt nåromorganiseringen av arbeidslivet svekker fagbevegelsen.og vi må være klar over at holdningene jeg har skissertkommer mens sysselsetting, økonomi og produktivitet erpå topp- understreker Roy.Et EU i krise– Det er snart ikke mulig å se nyheter uten at det snakkesom krise i EU, men det snakkes lite om krisa for demsom bor der. Hva slags krise er det vi ser?– Nå er nyheter, og spesielt Dagsrevyen, de fleste dageren stor påkjenning i seg selv for faglige tillitsvalgte,og særlig når det gjelder Hellas har det vært ille. Sannhetener at det er en krise for EU og euro, mens deler avnæringslivet, som tysk eksportindustri har det helt utmerket.Og når politikere, også den norske regjering,snakker om EU som et solidaritetsprosjekt og hjelpepakketil Hellas er det først og fremst en støtte til banker ogfinanskapitalen.Virkeligheten for arbeidsfolk er at momsenhar steget fra 13 til 24 prosent, det er massearbeidsløshetog lønnskutt i offentlig sektor på opptil 40 prosent. I tillegggår pensjonsalderen opp, og pensjonene ned, slik at minstepensjonennå er 360 Euro i måneden. Mens kapitaleiernehar bidratt med å føre penger, tilsvarende 120 milliarderkroner, ut av landet til Sveits. Og, utdyper Roy, nå er degreske tariffavtalene satt ut av spill fram til minst 2014.– Er det noe som tilsier at alt av faglige rettigheter heri Norge skal bestå, når en ser på utviklinga i Tyskland,som vel var det europeiske landet som sto nærmest dennordiske velferdsmodellen?– Utviklingen i Tyskland er den mest dramatiske endringeni styrkeforhold som har skjedd i Europa, påpekerRoy. Samtidig med en kraftig styrket eksportindustri, somvi ikke hører mye om, har det utviklet seg en enorm lavlønnsektor,hvor tre millioner arbeidstakere tjener undersju euro i timen, samtidig som staten betaler 11 milliarderi sosialhjelp til dem som jobber!– Og Tyskland er det eneste landet med statistisk reallønnsnedgangi Vest-Europa.– Men, innrømmer Roy, det er heller ikke lett å stakeut en alternativ kurs, uten å gå inn på en kraftig systemendring.– Skal jeg komme med noen politiske alternativersom her-og-nå-krav, er det først og fremst en styrketoffentlig sektor, både for å dempe ledigheten og ta ossav uløste oppgaver, skatt på finanstransaksjoner, og merstatlig eierskap og økte investeringsmidler for spesieltmiljøvennlig produksjon.Roy Pedersen er fortsatt medlem av Fellsforbundetleder iLO i Oslo.4TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2011
Sven Hugo JohannsonSøndag 18. september sovnet Sven Hugoinn etter et langt sykeleie, 75 år gammel.For oss i Oslo Grafiske Fagforening, og hans mangekamerater ellers i fagbevegelsen, var Sven Hugo enførsteklasses fagforeningskamerat. Han hadde politiskeholdninger basert på fellesskap og solidaritet. Detfaglige kollektivet der de sterke skal bistå de svake, varen selvfølge. Han hadde alltid solide kunnskaper påvesentlige faglige og politiske områder som han, somden glimrende agitator han var, aldri gikk av veien forå målbære.Spesielt lynte det i øynene og i ordvalget når hantraff reaksjonære og grådige arbeidsgivere uten forståelsefor hvem som sto for verdiskapinga.Eller politikere fra høyrepartiene som mente at markedsstyringvar bedre enn folkestyre og at pengenetrivdes bedre i egne lommer enn i fellesskapets kasse.Sven Hugos vei fra gulvet på Fabritius til lederverveti Oslo Grafiske Fagforening, gikk ikke uten at han blemotarbeidet i egne rekker, av folk som var redd denslagkraftige bokbinderen.I forbundsstyret, landsstyret, landsmøtene i forbundetog på LO-kongresser var han en særdeles aktiv agitatortil det beste for organisasjonen og våre medlemmer.Han tok ordet, men skrev aldri sine innlegg på forhånd.Med sin agitatoriske form nådde han alltid fram tiltilhørerne, som lyttet, klappet og ofte støttet hans forslag.Sven Hugo var stolt av sin svenske bakgrunn. I lystigeøyeblikk kunne han gjøre et nummer av hva Sverigehadde tapt og Norge vunnet ved at han havnet iNorge.Vi som var hans nære fagforeningskamerater ogkampfeller, satte pris på hans kameratskap, kunnskaperog aktivitet, og sa han ikke i mot i den saken.Sven Hugo hadde også et langt partipolitisk liv bakseg. Det startet i Sosialistisk Venstreparti, men hanvalgte etter hvert å gå over til Arbeiderpartiet. Ogsåher ble han lagt merke til i Oslopartiet, men også pålandsmøtene, i heftige debatter om politiske veivalg.Sven Hugo var først og fremst den lokale faglige tillitsvalgte,som tok seg av forhandlinger om kollektiveavtaler og løste tvister på arbeidsplassene.Han hadde de beste forutsetninger for slike oppgaver,med sine solidariske holdninger, som satt i ryggmargenog ikke var tillært.Som nestleder i Osloforeningen var han ute for å fåkollektiv avtale med en ny bedrift. Eieren kunne ikkeforstå at han skulle undertegne noe han ikke hadde lest,men Sven Hugo forklarte at her var det bare å undertegneellers ble det streik. Lese grafisk overenskomstog hovedavtalen kunne han gjøre etter på.Eieren undertegnet, men etterpå ringte han til ledereni foreningen for å spørre om hvem denne karen var,som ikke ga noe ved dørene. Han fikk som svar at SvenHugo hadde bakgrunn som ishockeyspiller og nå varforhandler for de grafiske fagorganiserte i Oslo.Bedriftseieren tok opplysningen til etterretning,som det heter i våre kretser.Først og fremst var det fagforeningsmannen Sven Hugovi vil huske. En som aldri satte karriere foran sineprinsipper. Og en som aldri sluttet å bry seg om folk,selv om sakene og problemene deres kunne virke småfor andre. Som det står i beretningen til OGF fra 2000;«En kampglad tillitsvalgt tok AFP». Vi i Oslo GrafiskeFagforening skal stå på videre i Sven Hugos ånd.Vi lyser fred over Sven Hugo Johannson minne.Terje FjellumTYPOgrafiskemeddelelser - desember 2011 5
Page 1 and 2: TYPO-grafiskeMEDDELELSERUtgitt av O
Page 3: Knut Øygard og Niels Killi lytter
Page 7 and 8: Neste etappeEtter en hel helg med f
Page 9 and 10: forberedelsene at dette ville være
Page 11 and 12: For å motvirke at hele dekningen a
Page 13 and 14: GjestespaltaSven Erik Skarsbø, fø
Page 15 and 16: -Vi er sju mann per skift, og alle
Page 17 and 18: Kurs i digitaltrykk - hvem trenger
Page 19 and 20: Avdeling 851 og 850 fra Østfold og
Page 21 and 22: STORTINGSmeLDING 29- Felles ansvar
Page 23 and 24: attger om å bygge ut eksisterende
Page 25 and 26: Mot én pensjonistforeningi OGFEtte
Page 27 and 28: 60 år:060352, Johansen, Kjell Øiv

Nr 4 - desember 2011 - Fellesforbundet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?