Nr 4 - desember 2011 - Fellesforbundet

Hva skjer med dyptrykket?I en lang periode av 1900-talletvar dyptrykk en betydeligetrykkmetode i Norge. På tretrykkerier ble det trykt magasinerog ukeblader i store opplag– i hvert fall store i norskmålestokk. Men det tok slutt.Hva var årsaken til denne utviklingen?Hvordan er dyptrykkmetodensstilling i dag og hvakan vi vente fremover?Av Sven Erik SkarsbøDersom vi går et halvt hundreår tilbakei tid, hadde flere hundre kolleger heri landet sitt virke innenfor dyptrykkfagene.De var dyptrykkfotografer, dyptrykkretusjører,dyptrykkmontører, dyptrykketsereog dyptrykkere, og de jobbeti de tre trykkeriene som hadde dyptrykkrotasjon.Det var Fabritius, HjemmetMortensen og Aas og Wahl. Disse treproduserte det meste av det som kom uther i landet av magasiner og ukeblader istørre opplag i rotativ rakeldyptrykk.Men som årene gikk begynte heatset-presseneå ta for seg av det markedetdyptrykket hadde hatt. Ved tusenårsskiftetla Hjemmet Mortensen Trykkerisom den siste ned dyptrykkavdelingen.Dermed var det slutt – i hvert fallom vi tror det som står i oppslagsverkerog på internett. Søker vi på «dyptrykk»i Wikipedia finner vi formuleringen:«Dyptrykk benyttet til industriell trykksaksproduksjonble tidligere benyttet iNorge, sist av Hjemmet Mortensen.»Men ryktet om dyptrykkets død iNorge er nok betydelig overdrevet, forå vir litt på Oscar Wilde. For hos AmcorFlexibles i Drammen står det tredyptrykkrotasjoner – to nifargere og ensjufarger. De produserer fleksibel emballasjefor næringsmiddelindustrien så detspruter.Utviklingen i Norge er ikke spesiell.Den gjenspeiler det som skjer i dyptrykkmarkedetellers i Europa. En ser atdyptrykk hevder seg godt i forpakningsindustrien,men taper volum i publikasjonsmarkedet– dvs. markedet for magasiner,kataloger og reklametrykksaker.La oss se litt på hva som er årsak tildenne utviklingen.I «rustningskappløp» mellom dyptrykk og heatset-offset er strategien «større–breiere–hurtigere». Her en dyptrykkpresse fra KBA med banebredde på 4,32 m. Foto: KBADyptrykk versus heatset rulloffsetI kampen med rulloffset om markedethar dyptrykkmetoden flere ulemper,men den har også noen betydelige fordeler:Jevn kvalitet, stor trykkhastighetog slitesterk trykkform. En annenfordel er formatfleksibilitet. I den sammepressen kan det benyttes formsylindremed ulik diameter. Den som investereri en dyptrykkpresse er nok bundet aven maksimal banebredde, men formateti avviklingsretningen kan endres og tilpassesulike produktformater.Når trykkingen først er kommet igang er dyptrykk en enkel og uhyre stabiltrykkmetode. Fra hver dyptrykksylinderkan det trykkes millioner av eksemplarermed stor hastighet og bortimotkonstant kvalitet. Den rastrerte skriftener imidlertid et kvalitetsmessig handikap.Så selv om bokstavkonturene etterhvert er blitt mindre takkete, er skriftgjengivelsenfremdeles vesentlig dårligereenn i offset.Kostbar formframstillingUlempen er først og fremst kostbarformframstilling. For hvert nytt opplagmå kobberhuden på dyptrykksylindrenefjernes og en ny kobberhud legges på ien galvanisk prosess. Og etter graveringmå sylindrene forkrommes. Mens eksponeringsklareoffsetplater kan kjøpes somhandelsvare, må et dyptrykkeri ha engalvanisk avdeling som i en kostbar ogomstendelig prosess fornyer sylindrene.I doktoravhandlingen «Gravurevs. Weboffset» fra 2007, tar svenskenAnders Bjurstedt for seg konkurransesituasjonenmellom dyptrykk og rulloffseti publikasjonsmarkedet. (Den er sværtlesverdig og kan lastes ned fra nettet.)Her framgår det at regnet per m2, var deti 1985 tre ganger dyrere å fremstille dyptrykksylindreenn offsetplater. I 2006kostet trykkformer for dyptrykk «bare»dobbelt så mye. Det skyldes særlig to forhold:[1] Det er ikke lenger nødvendig åprøvetrykke dyptrykksylindrene.En kan benytte fargeplott frainkjet-skrivere til prøvetrykk– akkurat som i offset.[2] Overgang fra offset–dyptrykkkonverteringtil direkte-graveringav sylindre gir vesentlige besparelser.Opalfilm-kopiene som tidligereble benyttet som originaler nårdyptrykk-sylindrene skulle graveres,kan sløyfes. Isteden graveresdet direkte fra data, dvs. pdf-filer.Prosessen ble enklere og billigereog kvaliteten bedre.På denne bakgrunn kunne en vente atdyptrykk-metoden skulle styrke sin stillingvis-à-vis offset. Men det motsattehar skjedd. I Europa hadde dyptrykk ogheatset-offset i 1985 omtrent like stortproduksjonsvolum. I 2006 lå heatset ca.70 % over dyptrykket. Denne forskjellenhar siden økt og kan i det vesentlige tilskrivesto forhold.[1] At markedet for de store opplageneer på tilbakegang.[2] Heatset-pressene har tatt kraftiginnpå dyptrykkpressene med hensyntil stabil fargestilling, banebreddeog produksjonskapasitet.Heatsetpressenes fremgangHeatsetpressene har vært plaget av treulemper: Mye makulatur, ujevn fargestillingog begrensninger med hensyn tilbanebredder. Men på alle disse områdenehar det skjedd bemerkelsesverdig forbedringer.Closed-loop-styring av fargestilling-12 TYPOgrafiskemeddelelser - sePTember desember 2011