OVERENSKOMSTEN FOR BYGGEINDUSTRIEN - Fellesforbundet

fellesforbundet.no

OVERENSKOMSTEN FOR BYGGEINDUSTRIEN - Fellesforbundet

Overenskomsten for byggeindustrien 2008-2010Overenskomstenfor byggeindustrien2008-2010Trykket på HURUM miljøpapir Norgraph RC Aktuell 2008


OVERENSKOMSTEN FOR BYGGEINDUSTRIEN2008 - 2010OverenskomstmellomNæringslivets Hovedorganisasjon ogByggenæringens Landsforeningpå den ene sideogLandsorganisasjonen i Norge ogFellesforbundetpå den annen sideGjelder fra 1. april 2008


InnholdKapittel 1 Overenskomstens omfang......................................5§ 1 - 1 Virkeområde .................................................5Kapittel 2 Lønnsbestemmelser ................................................5§ 2 - 1 Alminnelige bestemmelser ............................5§ 2 - 2 Lønn - garantert minstefortjeneste ............... 61. Lønnssatser ..............................................62. Fagarbeidere.............................................63. Spesielle kvalifikasjoner ..........................64. Ferievikarer 18 – 23 år.............................75. Rengjøringspersonell/kantinepersonell/vaktmenn/vaktmestere ............................. 7§ 2 - 3 Lokal lønnsfastsettelse.................................. 7§ 2 - 4 Forandring av arbeidstid..............................8§ 2 - 5 Overføring til annet arbeid........................... 9§ 2 - 6 Lærlinger ......................................................9§ 2 - 7 Unge arbeidere ...........................................11§ 2 - 8 Andre lønnsgodtgjørelser ...........................111. Smusstillegg........................................... 112. Verktøygodtgjørelse...............................113. Andre tillegg ..........................................114. Lønnsansiennitet ved militærførstegangstjeneste.................................12§ 2 - 9 Nedsatt arbeidsevne....................................12Kapittel 3 Arbeidstidsbestemmelser..................................... 12§ 3 - 1 Generelt ......................................................12Fleksibilitet .................................................12§ 3 - 2 Dagtid .........................................................13§ 3 - 3 Skiftarbeid................................................... 14§ 3 - 4 Overtid ........................................................ 152


§ 3 - 5 Tilkalling.....................................................17§ 3 - 6 Matpenger...................................................18§ 3 - 7 Deltidsansatte .............................................18§ 3 - 8 Forskjøvet arbeidstid ..................................18§ 3 - 9 Høytidsaftener og dagen før 1. og 17. mai .18Kapittel 4 lønnssystemer ........................................................19§ 4 - 1 Alminnelige bestemmelser ..........................19§ 4 - 2 Tidlønn/fastlønn ..........................................20§ 4 - 3 Bonussystemer.............................................20§ 4 - 4 Akkordarbeid...............................................20Kapittel 5 Arbeidsmiljø og vernetiltak - arbeidstøy............21§ 5 - 1 Arbeidsmiljø og vernetiltak.........................21§ 5 - 2 Arbeidstøy ...................................................22§ 5 - 3 Verneutstyr..................................................22§ 5 - 4 Ansvaret for utleverte effekter.....................22Kapittel 6 Likeverd.................................................................23§ 6 - 1 Innledning ...................................................23§ 6 - 2 Eldre arbeidstakere.....................................23§ 6 - 3 Likestilling mellom kvinner og menn ..........24§ 6 - 4 Innvandrere.................................................24Kapittel 7 Arbeidsinnleie .......................................................24§ 7 – 1 Arbeidsinnleie .............................................24Kapittel 8 Arbeid utenfor bedriften......................................25§ 8 - 1 Når nattopphold er nødvendig....................25§ 8 - 2 Når nattopphold ikke er nødvendig.............26§ 8 - 3 Bruk av egen bil til tjenestekjøring .............273


Kapittel 9 Ferie .......................................................................27§ 9 - 1 Ferie............................................................27§ 9 - 2 Lovfestet ekstraferiefor eldre arbeidstakere ...............................27Kapittel 10 Bilag .......................................................................28Kapittel 11 Uorganiserte bedrifter – Tariffrevisjoner.......... 29§ 11-1 Uorganiserte bedrifter - tariffrevisjoner .... 29Kapittel 12 Varighet.................................................................30§ 12 - 1 Varighet ......................................................30§ 12 - 2 Reguleringsbestemmelser for 2. avtaleår ...30Bilag 1 Sluttvederlagsordningen ...........................................32Bilag 2 Avtale om opplysnings- og utviklingsfondet............47Bilag 3 Avtalefestet Pensjon (AFP) ......................................51Bilag 4 Avtale om retningslinjer for prosentvis trekk avfagforeningskontingent -...........................................80Bilag 5 Nedsettelse av arbeidstiden pr. 1. januar 1987 ......... 86Bilag 6 Hovedorganisasjonenes arbeid med likestillingmellom kvinner og menn ..........................................98Bilag 7 Ferie m.v. ................................................................104Bilag 8 Godgjørelse for helligdager og 1. og 17. mai A-ordningen ................................................................108Bilag 9 Avtale om korte velferdspermisjoner ..................... 113Bilag 10 Tjenestepensjoner ...................................................116Bilag 11 Lønnssystemer (jfr. kap. 4).....................................118Bilag 12 Samarbeid om kompetanseutvikling innenbyggeindustrien.......................................................120Bilag 13 Overgangsprotokoll fra de enkelte overenskomsnter- 1992 .....................................................................123Bilag 14 Smusstillegg............................................................1294


Del I Hovedavtalen LO – NHODel IIKAPITTEL 1OVERENSKOMSTENS OMFANG§ 1 - 1 Virkeområde1. Denne overenskomsten omfatter arbeidstakere innenforbyggeindustrien og byggevareutsalg. Dette gjelder blantannet trelast-, trehus-, trevare-, spon-, glassull-, gipsplateogbetongindustri og betongelementmontasje,lecaproduksjon, snekkeri, teglverk og annenbyggevareindustri samt trelastutsalg og byggevarehus.2. Overenskomsten omfatter arbeidstakere i produksjonen,service/vedlikehold, lager og utsalg samt sjåfører, vakt,rengjørings- og kantinepersonell og vaktmestere, jfr. § 2-2pkt. 5.3. Der nye produksjonsmåter medfører at arbeidsoperasjonerendres, skal disse fortsatt sortere under denneoverenskomsten.4. Bedriften forplikter seg til ikke å innta arbeidere på andrevilkår enn det som er fastsatt i denne overenskomsten.KAPITTEL 2LØNNSBESTEMMELSER§ 2 - 1 Alminnelige bestemmelserDet skal kunne benyttes forskjellige former forlønnsfastsettelse som tidlønn/fastlønn, bonus og akkord.5


§ 2 - 2 Lønn - garantert minstefortjeneste1. LønnssatserInnenfor denne overenskomsts virkeområde skal allevoksne arbeidstakere være sikret en garantertminstefortjeneste. For nybegynner er satsen kr 127,50pr. time og etter 1 år kr 129,50 pr. time. Utover dengaranterte lønn fastsettes den enkelte arbeidstakers lønn oggodtgjørelse i samsvar med reglene i denne paragraf samt§§ 2-3, 2-7, 2-8 og kapittel 4. Regulering av garantertminstefortjeneste foretas i forbindelse med de ordinæretarifforhandlinger og mellomårsforhandlinger den 1. aprilhvert år.2. FagarbeidereFagarbeidere i henhold til opplæringslova skal på detaktuelle nivå betales høyere enn voksne arbeidere, dogskal tillegget være minimum kr 8,25 pr. time uansetthvilket lønnssystem bedriften praktiserer. Dette gjelderpersoner med fagbrev som arbeider innenfor faget. Dersomarbeidstaker med annet fagbrev, kun arbeider delvisinnenfor faget kan det gis et redusert fagarbeidertilleggeller betale for det antall timer vedkommende utfører sliktarbeid.3. Spesielle kvalifikasjonerDet er anledning til, etter forhandlinger med detillitsvalgte, å gi et særskilt lønnstillegg til arbeidstakeresom er beskjeftiget med arbeid som krever særligekunnskaper og kvalifikasjoner. Partene kan bringeorganisasjonene inn i disse forhandlinger.Både bedriftens ledelse og de tillitsvalgte kan ta initiativ tilslike forhandlinger.6


4. Ferievikarer 18 – 23 årFerievikarer 18 – 23 år minst kr 112,00 pr. time.Bestemmelsen kommer til anvendelse i de tilfellerbedriften for et tidsrom av inntil 2 måneder har behov forarbeidskraft i forbindelse med ferieavvikling.For bedrifter som har døgn- eller helkontinuerlig drift erperioden inntil 4 måneder. Det skal være skriftlig avtaleom dette.Når det gjelder vikarer under 18 år vises til bestemmelsenom unge arbeidere (§ 2 – 7).5. Rengjøringspersonell/kantinepersonell/vaktmenn/vaktmestereLønn for disse grupper fastsettes i særskilt avtale medutgangspunkt i bestemmelsene i denne paragraf.Denne bestemmelse er ikke til hinder for at bedriften kansette bort slikt arbeid.§ 2 - 3 Lokal lønnsfastsettelseEn gang hvert år skal de lokale parter forhandle om eneventuell regulering av fortjenestenivået i bedriften. Detforutsettes at det føres reelle forhandlinger, eventuelt medorganisasjonenes bistand.Til disse forhandlinger skal de tillitsvalgte få utlevert listermed oversikt over lønnsmottakernes fortjenestenivåinnenfor denne tariffavtalens virkeområde i bedriften.Videre skal bedriften fremlegge og presentere regnskap ogbudsjett.Forhandlingene skal gjennomføres på grunnlag av denenkelte bedrifts økonomiske virkelighet. Dette innebærer7


at partene lokalt skal legge til grunn en samlet vurderingav bedriftens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter ogkonkurranseevne.Forhandlinger skal ikke kunne påbegynnes før desentrale/forbundsvise oppgjør er avsluttet. Bestemmelseninnebærer ikke adgang til temporeduksjon ved lokaluenighet.Bedriften skal i forbindelse med de lokalelønnsforhandlingene også foreta en lønnsvurdering avarbeidstakere som er fraværende på grunn avforeldrepermisjon.§ 2 - 4 Forandring av arbeidstid1. Arbeidstiden for en arbeidstaker kan endres.2. Forandring av en arbeidstakers ordinære arbeidstid skalom mulig gis med 14 kalenderdagers varsel. Forandringer iarbeidstiden skal på forhånd drøftes med tillitsvalgte.3. Hvis forandringer av arbeidstiden ikke gis med 14kalenderdagers varsel, betales et engangsbeløp påkr 570,00.4. Hvis arbeidstakeren går tilbake til sin tidligere arbeidstidinnen 14 kalenderdager, betales det ikke fortilbakeføringen.5. For ansatte på 2-, 3-, 4-, 5- og 6-skiftplaner ervarslingsfristen 21 kalenderdager. Når bedriften legger omsine skiftplaner med kortere varsel enn 21 kalenderdager,betales et engangsbeløp på kr 570,00 til berørtearbeidstakere.6. Den som blir overført til annen arbeidstidsordning skalvære sikret betaling for det antall timer som ville falt iordinær stilling i overføringsuken. Den ansatte er pliktig tilå arbeide tilsvarende antall timer.8


7. Reglene i denne paragraf kommer ikke til anvendelse hvisforandringen finner sted etter arbeidstakerens eget ønske.§ 2 - 5 Overføring til annet arbeidI den grad følgende ikke er i strid med arbeidsmiljølovensbestemmelser, gjelder: Hvis en arbeidstager utenforutgående 1 måneds varsel flyttes fra sitt vanlige arbeidtil et annet som er mindre betalt, skal han beholde sin lønni 1 måned. Deretter blir han å lønne som for vedkommendearbeid.Hvis en arbeidstaker på grunn av sin faglige dyktighet blirbeordret til et annet arbeid som medfører forringelse avhans lønnsforhold, skal han gis full kompensasjon. Tvistom gjennomføringen løses ved forhandling på vanlig måte.Arbeidstakere som blir flyttet til høyere betalt arbeid, fården nye lønn fra tiltredelsesdagen.§ 2 - 6 Lærlinger etter Kunnskapsløftet1. BNL og Fellesforbundet er enige om at det er viktig åsikre rekrutteringen til bransjen. På denne bakgrunnanbefaler BNL og Fellesforbundet de lokale parter ådrøfte aktuelle ordninger som blant annet støtte tillæremateriell, støtte til oppholdsutgifter og støtte tilreise- og flytteutgifter. BNL og Fellesforbundetanmoder derfor de lokale parter om å vurdere behovetfor tiltak som øker mobilitet og tilgang av lærlinger,2. Kunnskapsløftet lærlinger - avlønningLærlinger avlønnes etter bedriftens lønnssystem.Grunnlaget for beregning av lønnen er nyutdannedefagarbeideres fortjeneste innenfor lærlingens fag vedbedriften.9


Lønnen utgjør: Garantert minstefortjeneste:3. året 40 % 3. året kr 54,30 pr. time4. året 60 % 4. året kr 81,45 pr. time3. PraksiskandidaterFor de arbeidstakere som ønsker å avlegge fagprøve etteropplæringslova § 3-5, skal bedriften dekke utgifter tillæremateriell og prøveavleggelse.4. Prøveavleggelse og læremateriellBedriften dekker utgifter til læremateriell for lærlinger.Bedriften skal også betale ordinær lønn vedprøveavleggelsen.5. Ansatte voksne arbeidstaker som inngår lærekontraktbeholder sin lønn.6. Fagarbeider etter 3-årig skoleFagarbeider etter 3-årig skole skal første året i bedrift etteravlagt fagbrev avlønnes med 80% av nyutdannetfagarbeiders fortjeneste i bedriften.7. Lærling i teknisk- allmenfag (TAF-lærlinger)For tiden lærlingen er utplassert i bedrift de to første årene,betales 30 % av nyutdannet fagarbeider. For øvrig benyttessatsene i pkt 2.8. Lærling som ikke består fagprøve.Læretiden avsluttes ved avleggelse av førstegangsfagprøve. Ved ikke bestått prøve kommer Forskrift tilopplæringslova § 4-45 til anvendelse.Det kan avtales frivillig forlengelse av læretiden i henholdtil § 4-45.10


9. OvertidsbetalingOvertid for lærling og TAF-lærling som er fylt 18 år, skalminst lønnes med øvrig ufaglært i bedriften ogovertidstillegg. Overtidstimene inngår ikke i læretiden.§ 2 - 7 Unge arbeidereUnge arbeidere under 18 år avlønnes med minst kr 91,00pr. time.§ 2 - 8 Andre lønnsgodtgjørelser1. Smusstillegga) Det skal gis tillegg ved utførelse av smussig arbeid.b) Ved bedrifter hvor det ofte forekommer arbeid av mersmussig art, forutsettes at det er tatt hensyn til detteallerede ved fastsettelsen av bedriftens alminneligelønninger.c) Tilleggenes størrelse avtales på forhånd.Retningsgivende for de lokale avtalene skal være listeinntatt som bilag 14 til denne overenskomst.d) I spesielle tilfeller kan det treffes særskilt avtale for detenkelte arbeid.2. Verktøygodtgjørelsea) De arbeidstakere som selv holder håndverktøy betalesen godtgjørelse på kr 1,45 pr. time. Hvis arbeidsgiverenholder verktøy, bortfaller godtgjørelsen. Ved uenighetom arten og mengden av det verktøy som skal holdes,henvises til den fortegnelsen som gjelder i avtale for detilsvarende bygningsfag.b) For annet verktøy som arbeidstaker holder selv avtalesgodtgjørelse på den enkelte bedrift.3. Andre tilleggFor sliping, filing, bladskifte og lignende utenfor denenkelte arbeidstakers fastsatte arbeidstid betales det overtid11


for medgått tid, eller dersom partene lokalt er enige omdet, avtales en fast sum for dette.4. Lønnsansiennitet ved militær førstegangstjenestea) Avtjent førstegangstjeneste i Forsvaret ellertilsvarende tjeneste som sivilarbeider, sivilforsvareto.l., godkjennes som lønnsansiennitet.b) Arbeidstaker som har permisjon i forbindelse medsvangerskap/-fødsel og adopsjon, opparbeiderlønnsansiennitet i inntil ett år, såfremt arbeidstakeroppebærer rett til fødselspenger eller adopsjonspengeretter Folketrygdloven § 14-4 og § 14-14.§ 2 - 9 Nedsatt arbeidsevneFor arbeidstakere hvis arbeidsevne er nedsatt, fastsetteslønnen etter avtale mellom bedriftens ledelse,arbeidstakeren og de tillitsvalgte (arbeidsmiljøloven § 4-6).KAPITTEL 3ARBEIDSTIDSBESTEMMELSER§ 3 - 1 GenereltPartene er enige om at produksjonsutstyr og anlegg skalutnyttes i størst mulig grad.Partene peker på at det av hensyn til en effektiv utnyttelseav produksjonsutstyr vil være av stor betydning åpraktisere forskjellige arbeidstidsordninger, herunderskiftordninger, såvel døgn- som helkontinuerlig.12Fleksibiliteta) Der partene lokalt er enige om det, kan det som enforsøksordning iverksettes bedriftstilpassede ordningersom går ut over overenskomstens bestemmelser for så


vidt gjelder arbeidstid og godtgjørelser for dette. Slikeordninger skal forelegges forbund og landsforening tilgodkjennelse.b) Det er adgang til å gjennomsnittsberegne arbeidstidenetter reglene i arbeidsmiljøloven §§ 10-5 og 10-12 nr 5.Tariffavtalens parter kan bidra til at slike avtaleretableres.c) Det kan foreligge individuelle behov for avvikendearbeidstidsordninger, fritidsønsker m.v. Slike ordningeravtales med den enkelte eller de tillitsvalgte, foreksempel i form av gjennomsnittsberegnet arbeidstideller timekontoordning. Individuelle avtaler står tilbakefor avtaler inngått med de tillitsvalgte. Arbeidstidenskal forøvrig fastlegges i samsvar med forutsetningenefor arbeidstidsnedsettelsen (bilag nr. 5) ogarbeidsmiljølovens bestemmelser.§ 3 - 2 DagtidDe lokale parter fastsetter arbeidstidens inndeling mellomkl. 06.00 og 21.00. Blir de lokale parter ikke enige, børtariffpartene fastsette arbeidstiden med utgangspunkt ibedriftens behov.Fører forhandlingene ikke frem kan bedriftene fastsettearbeidstiden for den enkelte arbeidstaker mellom kl. 07.00og 18.00.Arbeidstiden skal ikke overstige gjennomsnittlig 37,5timer pr. uke, normalt fordelt på 7,5 timer pr. dag.Arbeidstiden skal søkes fordelt på ukens 5 førstevirkedager, og skal normalt fordeles med 7,5 timer pr. dag.I de tilfeller det er nødvendig med arbeid på lørdag leggesden ordinære arbeidstid mellom kl. 06.00 og kl. 13.00.13


§ 3 - 3 Skiftarbeid1. GenereltDet er adgang til å anvende skiftarbeid i samsvar medarbeidsmiljøloven § 10-11.Arbeidsplan settes opp i samsvar med arbeidsmiljøloven§ 10-3.Dersom arbeidstidsordningen innebærer regelmessigarbeid minst hver tredje søn- og/eller helligdag, skal dengjennomsnittlige ordinære arbeidstid for disse ikkeoverstige 35,5 timer pr. uke.2. Skiftordninger2-skiftsarbeidArbeidstiden skal ikke overskride gjennomsnittlig 36,5timer pr. uke.Døgnkontinuerlig skiftarbeid (3-skiftsarbeid)Arbeidstiden skal ikke overskride gjennomsnittlig 35,5timer pr. uke. Tilgjengelig produksjonstid veddøgnkontinuerlig drift er fra søn- og helligdag kl. 22.00 tillørdag og dag før helligdag kl. 18.00.Helkontinuerlig skiftarbeidArbeidstiden skal ikke overskride gjennomsnittlig 33,6timer pr. uke.3. Omregningsfaktor ved skiftarbeidFra 37,5 timer til 36,5 timer 2,74 %Fra 37,5 timer til 35,5 timer 5,63 %Fra 37,5 timer til 33,6 timer 11,61 %14


4. Skifttillegga) Ved skiftarbeid skal det betales et skifttillegg.Skifttillegg skal betales for ettermiddagsskift, nattskiftog helgeskift (fra kl. 14.00 lørdag til kl. 22.00søndag).b) Det skal avtales særskilt skifttillegg for arbeid:Fra nyttårsaften kl. 14.00 til 1. nyttårsdag kl. 22.00.Fra dagen før skjærtorsdag kl. 22.00 til langfredagkl. 22.00.Fra påskeaften kl. 14.00 til 2. påskedag kl. 22.00.Fra dagen før Kristi himmelfartsdag kl. 22.00 tilKristihimmelfartsdag kl. 22.00.Fra pinseaften kl. 14.00 til 2. pinsedag kl. 22.00.Fra 30. april kl. 22.00 til 1. mai kl. 22.00.Fra 16. mai kl. 22.00 til 17. mai kl. 22.00.Fra julaften kl. 14.00 til 2. juledag kl. 22.00.Henholdsvis kl. 15.00 og kl. 23.00 for bedrifter somhar dette klokkeslett for skiftveksel eller hvis delokale parter har fastsatt andre skiftveksler.c) Det fastsettes et skifttillegg for hvert skift.Tariffpartene er enige om at skifttilleggene skalfastsettes i kronebeløp.Skifttillegget for 2. skift skal utgjøre minst kr 14,70 pr. time.Skifttillegget for 3. skift skal utgjøre minst kr 19,00 pr. time.Skifttillegget for helgeskift skal utgjøre minst kr 69,50 pr. time.§ 3 - 4 Overtid1. GenereltOvertidsarbeid skal innskrenkes til det minst mulige,jfr. arbeidsmiljølovens § 10-6.2. OvertidsgrunnlagOvertidsgrunnlaget skal være den enkeltes faktiskefortjeneste ekskl. overtids- og skifttillegg. Denne15


16bestemmelse er ikke til hinder for at partene på bedriftenkan bli enige om et annet beregningsgrunnlag.3. Overtid ved dagtidSom overtidsarbeid i overenskomstens forstand regnes altarbeid utover 37,5 timer pr. uke i gjennomsnitt og 7,5timer pr. dag. Bestemmelsen kommer ikke til anvendelsedersom de lokale partene har inngått avtale i henhold tilarbeidsmiljølovens § 10-5 om gjennomsnittsberegning avarbeidstiden. Forøvrig vises til Hovedavtalens § 10-10.4. Overtid ved skiftarbeidNår skiftarbeidere arbeider overtid før eller etter skiftet,skal de ha ordinære overtidsprosenter i tillegg tilskifttillegget for det skift som overtidsarbeidet faller i.Denne bestemmelse skal ikke i noe tilfelle overstige 150 %av overtidsgrunnlaget.Når ettermiddagsskift må arbeide overtid etter skiftets sluttbetales 100 % tillegg med bibehold av skifttilleggene.Dette gjelder for 2 skiftsordninger.Når nattskift må arbeide overtid etter skiftets slutt betales50 % tillegg.5. Overtid ved deltidInnenfor tidsrommet kl. 06.00 – 21.00 får deltidsansatteover- tidsbetaling i henhold til pkt. 6 når de arbeider merenn 7,5 timer pr. dag eller 37,5 timer pr. uke.6. OvertidsbetalingFor overtidsarbeid betales følgende tillegg:Overtidsarbeid i de 5 første virkedager i uken betales med50 % tillegg etter den enkeltes arbeidstids slutt og frem tilkl. 21.00.


Er overtidsarbeidet av mer enn 2 timers varighet, betalespausen som for overtid (jfr. arbeidsmiljølovens § 10-9).Etter kl. 21.00 betales 100 % tillegg. Arbeid sompåbegynnes kl. 06.00 eller senere betales med 50 % tilleggtil den enkeltes arbeidstids begynnelse.Arbeid på lørdager etter kl. 12.00 og dager før helligdagetter den enkeltes arbeidstids slutt og arbeid på søn- oghelligdager inntil siste helligdag kl. 22.00 betales med 100%. Er arbeidstiden på lørdager fastsatt etter lokal avtale tilkl. 13.00 gjelder 100 % regelen fra kl. 13.00.I tilfelle arbeidstidsordningen medfører at enkeltevirkedager er arbeidsfrie dager, skal arbeid på disse dagerav arbeidstakere som skulle være fri, betales med 50 %tillegg. I de tilfeller hvor tariffavtalen inneholderbestemmelse om 100 % tillegg for overtidsarbeid på sønoghelligdager og dager før disse, skal det dog betales100 % etter kl. 12.00 på lørdager og etter kl. 16.00 påukens øvrige hverdager.7. Ved lokal enighet kan partene i den enkelte bedrift inngåavtale om avspasering av opparbeidet overtid.Overtidstillegget skal utbetales.Avtalen skal inneholde bestemmelser om når og hvordanavspaseringen skal foretas.§ 3 - 5 TilkallingHvis en arbeidstaker blir tilsagt til overtidsarbeid som ikkekontinuerlig henger sammen med den enkeltes arbeidstid,betales for minst 2 timer pluss overtidsprosenter, selv omarbeidet varer kortere tid eller det bare blir fremmøte.17


§ 3 - 6 MatpengerArbeidstakere som har arbeidet sin individuelle arbeidstidog som blir tilsagt til overtidsarbeid samme dag, betales– hvis mat ikke skaffes av arbeidsgiveren – kr 70,00 imatpenger, dersom overtidsarbeidet varer minst 2 timer.Ved overtidsarbeid som vil vare ut over 5 timer, forutsettesat bedriften sørger for ytterligere forpleining, eventuelt atdet avtales et beløp til dekning av matutgifter.§ 3 - 7 Deltidsansatte1. Med deltidsansatte menes arbeidstakere som erbeskjeftiget enkelte faste avtalte dager i uken med full ellerredusert arbeidstid, eller arbeidstakere som har redusertdaglig arbeidstid.2. I ansettelsesavtalen fastsettes den deltidsansattesarbeidstid, arbeidsvilkår m.v. Den deltidsansatte følger iforhold til sin arbeidstid de lønnsbestemmelser som tilenhver tid gjelder ved bedriften. Ved endring av ordinærarbeidstid vises til § 2 - 4.§ 3 - 8 Forskjøvet arbeidstidForskjøvet arbeidstid vil si at en arbeidstakers arbeidstidmidlertidig endres i forhold til en enkeltes fastlagtearbeidsplan.§ 3 - 9 Høytidsaftener og dagen før 1. og 17. mai1. Ved stans på høytider, opphører skiftgangen på jul-,nyttårs-, påske- og pinseaften kl. 14.00 (15.00), ogarbeidstids slutt for dagtidsansatte er kl. 12.00.Tidligere avtalte og praktiserte ordninger kan beholdes.2. Arbeidshvile dagen før 1. og 17. mai. Ved skiftarbeidesom må innstille søn- og helligdag, jfr. arbeidsmiljøloven,kan arbeidet holdes igang til 2. skiftets slutt (Lov om 1. og17. mai som høgtidsdager av 26. april 1947).18


Dette gjelder ikke om disse faller på en lørdag, på dagenfør Kristi himmelfartsdag eller på en søndag eller annenhelligdag. Arbeidshvile skal her være fra kl. 18.00 dagenfør en søn- eller helligdag og til kl. 22.00 før nestevirkedag.KAPITTEL 4LØNNSSYSTEMER§ 4 - 1 Alminnelige bestemmelserForskjellige typer av lønnssystemer som tidlønn/fastlønn,bonussystemer og akkord skal kunne avtales mellom delokale parter.Lønnssystem avtales på den enkelte bedrift og skalutformes slik at det gjenspeiler de krav som stilles tilansvar, myndighet og faglige kvalifikasjoner i den enkeltestilling. Det skal også tas hensyn til fysiske og psykiskeforhold og Hovedavtalens bestemmelse om samarbeid ogmedinnflytelse.Lønnssystemet bør også stimulere til initiativ, innsats ogopplæring, og virke produktivitetsfremmende.Partene vil arbeide for at lokal lønnsfastsettelse knyttes tilpåviselige ytelses- og/eller resultatforbedringer basert pålønnssystem utviklet i et samarbeid på bedriften.Organisasjonene understreker betydningen av å finne fremtil hensiktsmessige lønnssystemer, og vil bistå med råd ogveiledning. Valg av lønnssystem må vurderes på grunnlagav en rekke faktorer. Det gjelder teknologi, arbeidets art,kravet til produktivitet, ajourholdsregler og andre faktorersom vil ha betydning for resultatet.19


§ 4 - 2 Tidlønn/fastlønn1. Med tidlønn/fastlønn forstås et lønnssystem hvorfortjenesten beregnes i henhold til arbeidet tid (pr. år,måneder, uker, timer).2. Forskjellige tidlønnssystemer/fastlønnssystemer skalkunne anvendes for deler av bedriften eller felles for helebedriften.Tidlønnssystemer/fastlønnssystemer skal avtales skriftlig.§ 4 - 3 Bonussystemer1. Bonussystemer består av en fast lønnsandel og en mindre,bevegelig andel, felles for hele bedriften, avdelingen ellergrupper.2. Forskjellige former for bonussystemer kan anvendes.Bonussystemer skal avtales skriftlig.§ 4 - 4 AkkordarbeidAlminnelige bestemmelserMed akkordarbeid forstås arbeid hvor hele fortjenesteneller en del av den varierer med ytelse, produsert mengdeo.l.Forskjellige akkordsystemer skal kunne anvendes. Det skalpå forhånd treffes skriftlig avtale om hvilketakkordsystem, f.eks. arbeidsstuderte akkorder eller frieavtaleakkorder, som skal legges til grunn.Når det gjelder arbeidsstuderte akkorder er partene enigeom at arbeidsstudier skal kunne anvendes. Grunnlaget foranvendelsen er “Retningslinjer for bruk av arbeidsstudier”,Hovedavtalens Tilleggsavtale III. Videre kan systematiskarbeidsvurdering benyttes i henhold til HovedavtalensTilleggsavtale IV.20


Avbrudd i akkordVed avbrudd i akkord som ikke skyldes arbeidstakersforhold betales i henhold til avtale på den enkelte bedriftmed utgangs punkt i gjennomsnitt i akkorden.KAPITTEL 5ARBEIDSMILJØ OG VERNETILTAK - ARBEIDSTØY§ 5 - 1 Arbeidsmiljø og vernetiltak1. Partene er enige om at det på den enkelte bedrift skaldrives et planmessig verne- og miljøarbeid. I denneforbindelse er partene enige om nødvendigheten avopplæring i verne- og miljøarbeid for ansatte og ledelse.2. Akutte problemer som måtte oppstå, bør umiddelbart søkesløst på bedriften i samsvar med tariffavtale, lov ogforskrifter.3. Med sikte på å motvirke helsefare og forebygge skader kandet foruten bruk av verneutstyr også være aktuelt å ta opptil drøfting mellom partene på bedriften innføring avspesielle tekniske hjelpemidler, jobbalterneringer ellerandre organisatoriske tiltak (herunder ekstra hvilepauser).4. På bedrifter hvor det er etablert arbeidsmiljøutvalg kanutvalget fremme eventuelle forslag om påbud vedrørendebruken av verneutstyr, herunder personlig verneutstyr. Derhvor arbeidsmiljøutvalg ikke er etablert, avtales dettemellom de lokale parter. Personlig verneutstyr skal tildelesarbeidstakerne etter behov (i samsvar medarbeidsmiljøloven § 3-2 og forskrifter om internkontroll.)5. Saker som knytter seg til den enkelte bedrifts arbeidsmiljø,herunder også spørsmål i tilknytning til organisering oggjennomføring av bedriftsintern attføring, kan de lokalepartene søke råd og veiledning hos sin organisasjon.6. Det bør tas hensyn til eldre arbeidstakere når det gjeldertunge løft, skift, overtid og andre belastninger som kan21


være spesielt uheldige for disse arbeidstakere.Arbeidstakere med nedsatt helse bør etter eget ønskekunne fritas for slike arbeidsoppgaver.7. Der overflytting er mulig, har gravide arbeidstakere kravpå overflytting til annet arbeid i bedriften under graviditet,dersom arbeidet kan være skadelig for fosteret ellerarbeidstakeren. Slik overflytting skal, om mulig, også skjedersom graviditeten vanskeliggjør arbeidet. Vedmidlertidig overflytting til annet arbeid skal lønnen ikkereduseres.§ 5 - 2 ArbeidstøyBedriften skal holde nødvendig arbeidstøy. Omfanget avdette skal avtales lokalt.Bestemmelsene i tidligere avtaler omgjøres til lokalesæravtaler.Partene anbefaler at det skal innkjøpes arbeidstøy av god,norsk kvalitet.§ 5 - 3 VerneutstyrDer hvor arbeidets art gjør verneutstyr påkrevet, skalbedriften holde dette. Omfanget skal avtales lokalt.For personer som for kortere perioder er beskjeftiget medlasting/lossing og arbeid på kald-lager, skalvarmedresser/varmejakker være tilgjengelig.§ 5 - 4 Ansvaret for utleverte effekterArbeidstakere skal ha ansvaret for de effekter som de fårutlevert. Ved utlevering skal den enkelte kvittere formottagelsen.Ved utleveringen av nytt utstyr forevises det utslitte tilkontroll. Det utslitte utstyret innleveres.22


Kapittel 6LIKEVERD§ 6 - 1 InnledningFellesforbundet og BNL er enige om at et målrettet arbeidmed mangfold og likeverd vil være viktig for å bedrerekrutteringen til bedriftene. Bedriftenes samfunnsansvarpå dette området kan bidra til større motivasjon blantmedarbeiderne. Dette vil medvirke til å sikre bedrifteneskonkurranseevne og markedstilpasning. For øvrig vises tilHovedavtalens Tilleggsavtale II Rammeavtale omlikestilling i arbeidslivet.§ 6 - 2 Eldre arbeidstakereFellesforbundet og BNL er enige om, både sentralt oglokalt, å arbeide for at det legges til rette for enpersonalpolitikk slik at eldre arbeidstakere ogarbeidstakere med nedsatt helse, kan fortsette å arbeidefrem til ordinær pensjonsalder.Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift diskutererarbeidssituasjonen for eldre arbeidstakere og arbeidstakeremed nedsatt helse. Det bør særlig tas hensyn til at tungeløft, skift, overtid, reiseoppdrag og særlig smussig arbeidkan medføre belastninger som kan være spesielt uheldigefor disse arbeidstakere. Av denne grunn bør eldrearbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt helse så vidtmulig, ut fra en leges vurdering eller etter eget ønske,kunne fritas for slike arbeidsoppgaver.For eldre arbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt helsekan det inngås individuelle avtaler om arbeidsoppgaver,hvilepauser, deltidsarbeid m.v. mellom den enkelte ansatteog bedriften. Lønn fastsettes etter bestemmelsene i § 2-9.23


§ 6 - 3 Likestilling mellom kvinner og mennPartene er enige om, både sentralt og lokalt, å fortsettearbeidet med å tilrettelegge forholdene, slik at kvinner ogmenn gis like muligheter til å ta del i de forskjelligearbeidsoppgaver i bedriftene. Bedriftene skal i sinpersonalpolitikk ivareta likestillingsperspektivet vedansettelser og kompetansegivende etter- ogvidereutdanning.§ 6 - 4 InnvandrerePartene er enige om at det både sentralt og lokalt måarbeides for å tilrettelegge forholdene slik at innvandrere istørre grad velger å ta arbeid i bedriftene. På dennebakgrunn bør derfor partene lokalt diskutere bedriftsaktuelle problemstillinger knyttet til rekruttering avinnvandrere, som for eksempel praktisk tilrettelegging ogholdningsspørsmål.KAPITTEL 7ARBEIDSINNLEIE§ 7 – 1 ArbeidsinnleiePartene er enige om at det er viktig å arbeide for atbyggeindustrien blir mest mulig attraktiv.Der egenbemanningen innen ordinær drift ikke ertilstrekkelig i forhold til bedriftens produksjon, skal detdrøftes ulike tiltak – herunder muligheten for å øke antalletegne ansatte.Partene er enige om at der det er nødvendig å bruke innleidarbeidskraft innenfor bedriftens ordinære drift, skalbedriftens ledelse forhandle om dette med de tillitsvalgte24


så tidlig som mulig. Det vises til arbeidsmiljøloven §§ 14-12 og 14-13 samt Hovedavtalen § 9-3.Bedriftens ledelse skal på forlangende dokumentereoverfor de tillitsvalgte at innleid arbeidskraft og ansattehos bedrifter som utfører oppdrag for bedriften harordnede lønns- og arbeidsvilkår.Bedriften skal på anmodning fra tillitsvalgte informere detillitsvalgte om hvordan arbeidstakere ansatt hosunderleverandører som midlertidig utfører arbeid ibedriften har bo- og arbeidsforhold.Organisasjonene anbefaler partene på bedriftene å etablereavtaler om arbeidsleie bedriftene imellom, for å motvirkeoppsigelser og permitteringer. Det forutsettes atarbeidsleien er i samsvar med lov og avtaler.KAPITTEL 8ARBEID UTENFOR BEDRIFTEN§ 8 - 1 Når nattopphold er nødvendigHvis ikke annet blir avtalt mellom partene på bedriften,skal følgende gjelde:1. Kost og losjiBedriften skal på forhånd tilby en av følgende ordninger:a) Bedriften holder losji, og arbeidstakeren ordner selvmed kost. Kostgodtgjørelse avtales på forhånd.b) Bedriften holder kost og losji. Kostgodtgjørelse underselve reisen til og fra arbeidet betales etter regning.c) Kost og losji betales etter regning.25


2. ReiseutgifterReiseutgifter ved frem- og tilbakereise betales etterregning (nest beste klasse skip, jernbane eller fly). Vedbruk av egen bil avtales kilometergodtgjørelse på forhånd.3. Reisetid (gjelder trehus, betong, snekkeri og trevare)For reisetid som faller sammen med ordinær arbeidstid,betales ordinær timelønn.For reisetiden betales ordinær timelønn. Når soveplassbenyttes, betales dog bare for de timer som faller inn underden ordinære arbeidstid og inntil kl. 20.00.For reisetid på fridager betales timelønn for reisensvarighet inntil samme antall timer som for de øvrige dager.For betalte reisetimer på fridager mellom lørdag kl. 12.00og søndag kl. 22.00 og reisetimer mellom kl. 07.00 og kl.22.00 på helligdager, betales 50 % tillegg til den ordinæretimelønn.§ 8 - 2 Når nattopphold ikke er nødvendigVed arbeid hvor nattopphold ikke er nødvendig skalarbeidstakeren ha ordinær timelønn for den tid sommedgår fra hans vanlige stasjonære arbeidsplass ellerhjemsted og til og fra det nye arbeidsstedet, uansett omhan er ansatt på arbeidsstedet eller ikke.Merknad:For betongindustrien gjelder:Reise- og gangtidsbestemmelse for byggfagene og § 7-1gjelder for montasjearbeidere dersom partene på bedriftenikke har avtale om andre ordninger.26


§ 8 - 3 Bruk av egen bil til tjenestekjøringVed bruk av egen bil til tjenestekjøring i arbeidstiden etteravtale med arbeidsgiveren, ytes bilgodtgjørelse etterstatens satser med mindre annet er avtalt.Eventuelle bompenger eller fergebilletter refunderes.KAPITTEL 9FERIE§ 9 - 1 FerieFerie og feriegodtgjørelse gis i samsvar med Ferieloven.For avtalefestet ferie, se bilag 7.§ 9 - 2 Lovfestet ekstraferie for eldre arbeidstakereDet er forutsetningen at arbeidstakernes ønsker når detgjelder avvikling av ekstraferien imøtekommes så langtsom mulig.Hovedorganisasjonene er imidlertid enige om at ekstraferie for eldre arbeidstakere ikke kan kreves henlagt til ettidspunkt som skaper vanskeligheter for produksjonen ellerfor systematisk ferieavvikling for bedriftens arbeidsstokksom helhet. Hvor dette er tilfelle, har bedriften rett til åkreve at arbeidstakeren velger et annet tidspunkt foravvikling av sin ekstraferie.27


KAPITTEL 10BILAGBilag 1 SluttvederlagsordningenBilag 2 Avtale om Opplysnings- og utviklingsfondetBilag 3 Avtalefestet pensjon (AFP) med vedtekterBilag 4 Avtale om retningslinjer for prosentvis trekk avfagforeningskontingent pr. 1. januar 1987Bilag 5 Nedsettelse av arbeidstiden pr. 1. januar 1987 -arbeidstidsdokumentBilag 6 Hovedorganisasjonenes arbeid med likestilling mellomkvinner og menn – et aktivitetsprogram i 10 punkterBilag 7 Ferie m.v.Bilag 8 Godtgjørelse for helligdager og 1. og 17. mai, A-ordningenBilag 9 Avtale om korte velferdspermisjonerBilag10 TjenestepensjonerBilag11 Lønnssystemer, (jfr. kap. 4.)Bilag12 Samarbeid om kompetanseutvikling innenbyggeindustrienBilag13 Overgangsprotokoller fra de enkelte overenskomster -1992Bilag14 Smusstillegg28


KAPITTEL 11UORGANISERTE BEDRIFTER – TARIFFREVISJONER§ 11-1 Uorganiserte bedrifter - tariffrevisjonerFor uorganiserte bedrifter som er bundet av denneoverenskomst gjennom direkte avtale med forbundet(såkalte ”tiltredelsesavtaler”, ”hengeavtaler eller”erklæringsavtaler”), der partene er enige om å tiltre ”dentil enhver tid gjeldende overenskomst” , gjelder følgende:Disse bedrifter omfattes av tariffrevisjoner mellomoverenskomstens parter, uten at ”erklæringsavtalen” siesopp.Som følge av at forbundet og de uorganiserte bedrifter erenige om å tiltre den til enhver tid gjeldendeoverenskomst, gjennomføres det ikke særskilt forhandlingog/eller mekling mellom forbundet og de uorganisertebedrifter, idet forhandling/mekling mellomoverenskomstens parter også omfatter/gjelder mellomforbundet og de uorganiserte bedrifter.Når LO/forbundet sier opp overenskomsten, varsles deuorganiserte bedrifter om dette ved kopi av oppsigelsen.Dette varsel regnes som forutgående oppsigelse avtariffavtalen og tilfredsstiller arbeidstvistlovens krav foriverksettelse av lovlig arbeidskamp.Forbundet har rett til å ta medlemmer i disse bedrifter ut iarbeidskamp med varsling av plassoppsigelse og eventuellplassfratredelse i hht fristene i Hovedavtalens § 3-1 nr. 1, 2og nr. 4, samtidig som det varsles plassoppsigelse/plassfratredelse i hovedoppgjøret. Eventuell arbeidskamp iuorganiserte bedrifter opphører samtidig med opphør avarbeidskampen i hovedkonflikten.29


Når det er sluttet ny avtale mellom partene ioverenskomsten, gjelder denne for de uorganisertebedrifter uten særskilt vedtakelse.Disse bestemmelser er en nødvendig konsekvens avHovedavtalens § 3-1 nr. 3.Dersom forbundet eller bedriften ønsker å gjennomføre enselvstendig tariffrevisjon må ”erklæringsavtalen” sies oppi hht de oppsigelsesregler som gjelder.KAPITTEL 12VARIGHET§ 12-1 VarighetDenne overenskomst trer i kraft 1. april 2008 og gjelder til3l. mars 2010 og videre 1 - ett - år om gangen dersom denikke av en av partene blir sagt opp skriftlig med 2 - to -måneders varsel.§ 12-2 Reguleringsbestemmelser for 2. avtaleårFør utløpet av første avtaleår, skal det opptas forhandlingermellom NHO og LO, eller det organ LO bemyndiger, omeventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Partene erenige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av denøkonomiske situasjon på forhandlingstids-punktet ogutsiktene for 2. avtaleår samt pris- og lønnsutviklingen i1. avtaleår.Endringene i tariffavtalene for 2. avtaleår tas stilling til iLOs Representantskap, eller det organ LO bemyndiger, ogNHOs Hovedstyre.30


Hvis partene ikke blir enige, kan den organisasjon som harfremsatt krav innen 14 – fjorten – dager etterforhandlingenes avslutning, si opp de enkelte tariffavtalermed 14 – fjorten – dagers varsel (dog ikke til utløp før1. april 2009).- - - - - - - - - - - - - - - -Oslo, mai 2008Næringslivets HovedorganisasjonLandsorganisasjonen i NorgeByggenæringens LandsforeningFellesforbundet31


Bilag 1AVTALE OM SLUTTVEDERLAGLO - NHO(Gjeldende fra 01.04.2004)1.0 GENERELT1.1 OpprettelseSluttvederlagsavtalen ble opprinnelig inngått mellomLandsorganisasjonen i Norge (LO) og NorskArbeidsgiverforening (N.A.F) – nå NæringslivetsHovedorganisasjon (NHO) – i det følgende Partene - jfr.Rikslønnsnemndas kjennelse av 14. juni 1966, med senereendringer, sist i forbindelse med tariffoppgjøret 2004.Avtalen trådte i kraft 1. oktober 1966 og inngår som en del avhver enkelt tariffavtale mellom forbund tilsluttet (LO) og (NHO).Avtalen kan av hver av Partene sies opp med 2 måneders varsel tilutløp 1. april i forbindelse med tariffrevisjonen. Hvis den ikke siesopp, gjelder den videre til utløpet av neste tariffperiode.1.2 Formål og personkretsHensikten med denne avtale er å yte økonomisk kompensasjon tilarbeidstakere som etter fylte 50 år blir sagt opp uten at32


oppsigelsen skyldes eget forhold, eller når arbeidsforholdetopphører som følge av uførhet eller kronisk sykdom.1.3 RettstillingSluttvederlagsordningen er en selvstendig juridisk person medegen regnskapsføring. Sluttvederlagsordningens midler holdesskilt fra Partenes midler og hefter ikke for deres forpliktelser.Sluttvederlagsordningen ved styret kan reise og motta søksmål.Avtalt verneting er i alle tilfelle Oslo som vedtas ved tilslutning tilSluttvederlagsordningen eller ved fremsetting av krav om AFP.2.0 KOLLEKTIVE VILKÅR2.1 Hvilke bedrifter som er omfattetOmfattet av Sluttvederlagsordningen er:a) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som har avtale medforbund innenfor LOb) Tariffbundne bedrifter utenfor NHO som har tariffavtalemed forbund innenfor LOc) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som ikke hartariffavtale med forbund innenfor LO, når arbeidsgiver ogarbeidstakere er blitt enige om at bedriften skal slutte segtil ordningen. Slik tilslutning må godkjennes av styret forSluttvederlagsordningen.d) Tariffbundne bedrifter tilhørende andre tariffområder ennde som faller inn under bokstavene a-c – forutsatt atPartene er enige om at tariffområdet skal være med. Vedbrudd på eventuelle vilkår som er satt for slik tilslutning imedhold av første ledd, kan Partene etter innstilling frastyret trekke tillatelsen tilbake.33


e) Bedrifter som etter tidligere avtale hadde anledning å væretilsluttet på frivillig basisTilslutningen skjer automatisk om bedriften har inngåtttariffavtale som omfatter Sluttvederlagsbilaget til LO/NHO.Når en bedrift er med i Sluttvederlagsordningen, så omfatterpremieplikten samtlige arbeidstakere.2.2 Inn- og uttreden av SluttvederlagsordningenTilsluttet Sluttvederlagsordningen blir bedriften fra det tidspunkttariffavtale hvor Sluttvederlagsbilaget til LO/NHO inngår, trer ikraft. Det påhviler den relevante tarifforganisasjon å foretatilmelding og kontrollere at vilkårene for deltakelse er tilfredsstilt.Bedrifter som er blitt medlem, må opprettholde sitt medlemskap,så lenge betingelsene for medlemskap etter tariffavtalen ertilstede. Ved oppsigelse av tariffavtalen i tariffperioden gjelderpremieplikten til Sluttvederlagsordningen likevel alltid uttariffperioden. Dette gjelder likevel ikke frivillig tilmeldtebedrifter – jfr. pkt. 2.1, bokstav e – som kan tre ut med umiddelbarvirkning. Premie betales frem til uttredelsesdato.Dersom vilkårene for deltakelse ikke lenger er oppfylt, påhvilerdet den relevante tarifforganisasjon umiddelbart å melde fra tilSluttvederlagsordningen. Frivillige tilmeldte bedrifter kan på egetinitiativ tre ut av Sluttvederlagsordningen når de måtte ønske.I de tilfeller hvor bedriften er tilsluttet en arbeidsgiverorganisasjonskal denne anses for relevant tarifforganisasjon. For øvrig foretastilmelding av den aktuelle arbeidstakerorganisasjon.34


3.0 INDIVIDUELLE VILKÅR3.1 Lengden på medlemskapetArbeidstakeren må ha stått tilsluttet ordningen i de siste 3måneder før oppsigelsen ble gitt. Opphører arbeidsforholdet somfølge av uførhet eller kronisk sykdom, må tilslutning til ordningenha skjedd før sluttdato - jfr. pkt. 3.6.3.2 Om oppsigelse mm.Sluttvederlag ytes til arbeidstakere som blir sagt opp fra sitt arbeid- helt eller delvis - på grunn av innskrenkning, nedbemanning,avvikling eller konkurs. Sluttvederlag ytes også til arbeidstakeresom innvilges uførepensjon eller som må slutte i sitt arbeid p.g.a.kronisk sykdom.Avtale om fratreden som inngås i forbindelse med at en bedriftnedbemanner, likestilles med oppsigelse. Arbeidstakere somfristilles - uten noen bestemt fratredelsesdato - tilstås ikkesluttvederlag.I den utsterkning det ytes etterlønn/sluttpakke, vil sluttvederlaglikevel ikke kunne innvilges om arbeidstakeren har fått nytt arbeidfør vedkommende er tilstått A-trygd.3.3 Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFPFørtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være etledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skalkunne innvilges.Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP-hel ellerdelpensjon (AFP). Den som i løpet av de tre siste år - umiddelbart35


før sluttdato - har mottatt sluttvederlag – helt eller redusert, fårikke AFP-tillegg.I tilfeller der AFP – inklusive AFP-tillegget – er blitt utbetalt ipåvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren som hovedregelretten til senere å ta ut sluttvederlag.Om AFP-tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan rettentil sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP-tilleggtilbakebetales.3.4 Dødsfall og sluttvederlagSluttvederlag er ingen dødsrisikoforsikring. Det ytes derfor aldrisluttvederlag om det ikke før dødsfallet forelå en oppsigelse, ellerat arbeidstakeren var sykmeldt som følge av kronisk sykdom, slikat det kan konstateres rett til sluttvederlag på sluttdato- jfr. kap.3.7, men vedkommende dør før sluttvederlaget er utbetalt. Kravom sluttvederlag må være fremmet før dødsfallet.3.5 Nye eiere - om høvelig arbeid og bibehold av opptjenterettigheterOm en arbeidstaker som mister arbeidet - jfr. pkt. 3.2 - tilbysannet høvelig arbeid i bedriften eller i samme konsern sombedriften inngår i eller hos nye eiere, tilstås det ikke sluttvederlag.Blir det driftsstans i forbindelse med et eierskifte mv., skalarbeidstaker likevel innvilges sluttvederlag om det går mer enn3 måneder før vedkommende har fått ny ansettelse/reansettelse.Ved vurderingen av spørsmålet om arbeidstakeren skal ansees åha fått høvelig arbeid, skal det legges vekt på at hensikten medsluttvederlagsordningen er å yte vederlag til arbeids- takere som36


mister sin arbeidsplass. Arbeidstakere som i realiteten fortsettersitt gamle arbeid, vil vanligvis ikke ha krav på sluttvederlag.Det samme gjelder om arbeidstakeren selv overtar hele eller delerav bedriften, slik at vedkommende i realiteten fortsetter i sitttidligere arbeid - for "egen regning". Ved eierskifte/oppretting avnytt driftsselskap hvor det ikke opprettes tariffavtale som omfatterSluttvederlagsordningen gjelder følgende:• Ansatte som fyller vilkårene for rett til sluttvederlag påtidspunktet for eierskiftet, opprettholder rettighetene utinneværende tariffperiode.3.6 Fastsetting av sluttdatoSluttdatoen er normalt oppsigelsestidens utløp.Når uførhet/eller kronisk sykdom nødvendiggjør opphør avarbeidsforholdet, skal sluttdatoen regnes å være 6 måneder ettersiste arbeidsdag.I tilfelle sluttdatoen ut fra omstendighetene kan fastsettes bådeetter bestemmelsen som gjelder ved oppsigelsestilfellene ogbestemmelsen om gjelder for sykdomstilfellene, skal densluttdatoen som gir høyeste ytelse velges.3.7 Krav til alder og ansiennitetFor å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren vedsluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha rett til alderspensjon ogdessuten:a) ha vært ansatt minst 10 år i sammenheng ibedriften, eller37


38b) ha sammenlagt 20 år i bedriften, herav de siste 3 åri sammenheng, ellerc) ha minst 15 års sammenhengende medlemskap isluttvederlagsordningen umiddelbart før sluttdato,ellerd) ha arbeidet i et fag som hører inn underoverenskomsten for anleggsfagene,fellesoverenskomsten for byggfag ogelektromontører i til sammen 20 år - hvorav desiste 5 årene i sammenheng.Arbeidstaker må på søknadstidspunktet være ansatti en bedrift som er omfattet avSluttvederlagsavtalen.Ansienniteten som kreves etter dette punkt skalgodtgjøres ved attestasjon fra arbeidsgiver(e)og/eller trygdekontor - om nødvendig supplert medopplysninger fra forbund/fagforening.Om ikke uførhet/kronisk sykdom er årsak til atvedkommende måtte slutte, er det et tilleggsvilkårat vedkommende har stått tilmeldtarbeidsformidlingen i 3 måneder uten å ha blitttilvist høvelig arbeid.Om ansiennitet er opptjent i flere bedrifter innen et konsern, måde aktuelle bedrifter ha vært/være tilsluttetSluttvederlagsordningen når opptjeningen fant sted for å tellemed.Om en arbeidstaker ikke arbeider i bedriften som følge av atvedkommende er permittert eller er under attføring, beholder


vedkommende - i forhold til de ovennevnte ansiennitetsregler -tilknytningen til bedriften i inntil ett år, regnet fra siste ordinærearbeidsdag.3.8 Vilkår for rett til nytt sluttvederlagEtter at sluttvederlag er innvilget, må det gå minst 10 år før nyttsluttvederlag kan innvilges. Det er sluttdatoene og ikketidspunktet for utbetalingen som er avgjørende for om dettevilkåret kan ansees oppfylt.4.0 STØRRELSEN PÅ SLUTTVEDERLAGET4.1 Sluttvederlagsatsene:For alle med sluttdato etter 01.08.2002, gjelder følgende for 1/1stilling (normalt 37,5 timer i uken):50 år : kr. 18 000,- 59 år : kr. 33 800,-51 år : kr. 18 000,- 60 år : kr. 36 000,-52 år : kr. 19 500,- 61 år : kr. 39 000,-53 år : kr. 19 500,- 62 år : kr. 57 000,-54 år : kr. 23 300,- 63 år : kr. 45 600,-55 år : kr. 23 300,- 64 år : kr. 34 200, -56 år : kr. 26 900,- 65 år : kr. 22 800,-57 år : kr. 26 900,- 66 år : kr. 11 400,-58 år : kr. 30 000,-- om sluttdatoen er før 1/3-98 er beløpet kr. 34.200- om sluttdatoen er før 1/10-97 er beløpet kr34.200Etter skattelovens paragraf 42, 3. ledd bokstav h ersluttvederlaget skattefritt.4.2 Lavere pensjonsalder enn 67 årVed utbetaling av sluttvederlag til arbeidstakere med laverepensjonsalder enn 67 år, anvendes ovenstående skala tilsvarende,39


dog slik at det for siste året før oppnådd pensjonsaldere utbetaleskr. 11.400,- for det nest siste året kr. 22.800,- osv. inntil 50-årsgrensen er nådd.Sjømenn som har anledning til å ta ut sjømannspensjon ved fylte60 år, regnes å ha pensjonsalder på 62 år, om de ikke er ansatt istilling med en høyere pensjonsalder.5.0 REDUKSJON AV SLUTTVEDERLAGSBELØPET5.1 DeltidArbeidstakere som arbeider mindre enn ordinær full tid forstillingen, utbetales redusert sluttvederlag. Reduksjonen skjerforholdsmessig.5.2 Bibehold av deler av stillingenOm oppsigelsen bare gjelder en del av stillingen - tvungenreduksjon av både arbeidstid oglønn, reduseres sluttvederlaget tilsvarende. Det er detforholdsmessige lønnstapet som er utgangspunktet forberegningen.Arbeidstakere som må redusere sin yrkesaktivitet som følge avuførhet/kronisk sykdom, men som fortsetter i arbeid - kombinertmed uttak av redusert uføretrygd - får sluttvederlaget redusert. Deter uføregraden som legges til grunn for beregningen - 1/2uføretrygd gir 1/2 sluttvederlag.5.3 Sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalderInntrer sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder forstillingen, skal sluttvederlaget sammen med sosiale ytelser, så som40


attføringspenger, uførepensjon, etterlattepensjon, førtidspensjoneller ledighetstrygd, ikke overstige den lønn arbeidstakeren villeha fått utbetalt (bruttoinntekten etter at denne er redusert meddirekte skatter og avgifter) ved å fortsette i arbeidet til fylte 67 år.Den som har sykepenger frem til pensjonsalder, har ikke krav påsluttvederlag.Tilsvarende begrensninger gjelder også når pensjonsalderen erlavere enn 67 år. Bestemmelsen i første avsnitt gis da virkning iåret før vedkommende kan ta ut alderspensjon.6.0 SAKSBEHANDLING6.1 Fremsetting av søknadPå vegne av arbeidstakeren skal bedriften/bobestyrer, påforeskrevet skjema sende søknaden om sluttvederlag tiltrygdekontoret i bedriftskommunen. Etter at trygdekontoret harpåført de nødvendige data, videresendes søknaden tilFelleskontoret for LO/NHO-ordningene.Både arbeidsgiver og arbeidstaker er pliktig til å gi deopplysninger som er nødvendig for å avgjøre søknaden.Alle forhold som må antas å ha betydning for saken skaldokumenteres/attesteres.Om det etter at søknaden er innsendt skjer endringer som må antaså ha betydning for behandling av søknaden, plikter bådearbeidsgiver og arbeidstaker å underrette Felleskontoret forLO/NHO-ordningene.41


6.2 Foreldelse - tidsfristerKrav om sluttvederlag må være fremmet innen 3 år etter sluttdato- ellers faller kravet bort. I uføresaker må krav om sluttvederlagvære fremmet innen 3 år etter at melding om uførepensjon ble gitt.6.3 Foreldelse - dispensasjonsadgangDet kan dispenseres fra 3-årsfristen når denne er oversittet pågrunn av bedriftens forhold.Søknader som ikke er innsendt innen 5 år fra sluttdato - jfr. kap.3.6 - ansees alltid som foreldet.Uvitenhet hos arbeidsgiver/arbeidstaker som fører til atsluttvederlag ikke søkes innen 3-års fristen, er ikke et forhold somanses å gi rett til fristforlengelse.6.4 KlageAvgjørelser truffet av Felleskontoret kan klages inn for styret iSluttvederlagsordningen. Saker behandlet av styret kan begjæresgjenopptatt om det foreligger nye opplysninger.Klagen må begrunnes og sendes inn til Felleskontoret innen 6uker etter at avgjørelsen ble gjort kjent for søker.7.0 UTBETALING7.1 Utbetaling til søkerOm vilkårene for rett til sluttvederlag er til stede, skal utbetalingfra Sluttvederlagsfondet skje så raskt som mulig etter atfratredelsen har funnet sted.42


Krav på sluttvederlag kan ikke overdras til andre.I tilfeller hvor bedriften selv plikter å utbetale sluttvederlaget - jfr.kap. 7.3 - men unnlater å betale ut sluttvederlaget som forutsatt,har arbeidstakeren krav på betaling direkte fraSluttvederlagsordningen. I så fall overtar ordningenarbeidstakerens krav mot bedriften.7.2 Utbetaling til nær familieDersom søker dør før sluttvederlaget er utbetalt, kan utbetalingskje til ektefelle/samboer (bodd sammen i minimum 12 av de siste18 måneder) eller til forsørgede barn under 21 år - fjernereslektninger/arvinger kommer ikke i betraktning.7.3 Utbetaling fra bedriftenDersom bedriften er blitt krevet, men likevel skylder premie for 2år eller mer, plikter bedriften selv å utbetale sluttvederlaget om enansatt oppfyller vilkårene for rett til sluttvederlag etter denneavtale. Sluttvederlaget skal også i slike tilfeller utmåles etterbestemmelsene i denne avtale.Bedriften kan også pålegges å utbetale sluttvederlaget til enarbeidstaker som har rett til sluttvederlag etter denne avtale, ombedriften har unnlatt å melde arbeidstakeren inn iarbeidstakerregisteret.7.4 Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlagDersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gittufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etterat søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevdtilbakebetalt.43


8.0 PREMIEBETALINGEN MM.8.1 PremienBedriften betaler premie for hver ansatt. Premiesatsen variereretter arbeidstid.Beløpene reguleres av sekretariatet i LO og arbeidsutvalget i NHOetter innstilling fra styret.• Antall ansatte som skal være gjenstand forpremieberegningen fastsettes ut fra opplysningerbedriften har gitt til trygdekontorenes Arbeidstaker-/arbeidsgiverregister.Grunnlaget for fastsetting av avgiften er antall arbeidstakereinnmeldt i trygdekontorets arbeidstakerregister. Kvartalspremienfastsettes på grunnlag av antall ansatte ved utgangen avforegående kvartal.8.2 Innbetaling av premienPremien innbetales kvartalsvis til Felleskontoret for LO/NHOordningene.8.3 Ansvar for premieinnbetalingenArbeidsgiveren har - uavhengig av om vedkommende blir kreveteller ikke - selv ansvaret for at premien blir betalt som fastsatt.8.4 Konsekvenser av manglende premieinnbetaling mm.Om bedriften unnlater å betale innkrevet premie, sendes kravet tilinkasso etter at det er sendt en purring.44


Plikten til å innbetale skyldig premie opprettholdes uredusert, selvom arbeidsgiveren har måttet utbetale sluttvederlag etterbestemmelsen i kap. 7.3.9.0 ADMINISTRASJON OGAVGJØRELSESMYNDIGHET9.1 StyretStyret for Fellesordningen av Avtalefestet pensjon (AFP) (AFPordningen)er også styre i Sluttvederlagsordningen.Styret skal sørge for at rettigheter og plikter etter denne avtaleoppfylles i tråd med hovedorganisasjonenes intensjoner.For styrets virksomhet for øvrig gjelder §§ 14-17 og 19 B i AFPordningensvedtekter så langt de passer.9.2 Felleskontoret og daglig lederSluttvederlagordningens daglige drift ivaretas av Felleskontoretfor LO/NHO-ordningene og daglig leder i AFP-ordningen. ForFelleskontorets og daglig leders virksomhet gjelder §§ 19 – 19 B iAFP-ordningens vedtekter så langt de passer.9.3 RevisorStyret oppnevner en revisor for Sluttvederlagsordningen.Vedkommende må ikke være medlem av Sluttvederlagsordningeneller styret. Revisor skal til ubestemte tider i løpet av åretkontrollere Sluttvederlagsordningens beholdninger.45


10.0 ANBRINGELSE AVSLUTTVEDERLAGSORDNINGENS MIDLER10.1 PlasseringsalternativerInnenfor de rammer og retningslinjer som Kredittilsynet til enhver tid måtte fastsette for private pensjonskasser, avgjør styretanbringelsen av pensjonsordningens midler.11.0 TVISTELØSNINGEventuelle tvister som måtte oppstå i forbindelse med praktiseringav dette regelverk, skal søkes løst ved forhandlinger.Dersom tvisten ikke lar seg løse gjennom forhandlinger, kan denbringes inn for de alminnelige domstoler, jfr. 2.46


Bilag 2AVTALEom et opplysnings- og utviklingsfond opprettet avNæringslivets Hovedorganisasjon ogLandsorganisasjonen i Norge(Endret siste gang i 2008)§ 1 FormålFondet har til formål å gjennomføre eller støtte tiltak til fremmeav opplysning og utdannelse i norsk arbeidsliv.§ 2 VirkemidlerOpplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- ogskolevirksomhet, skal bl.a. ta sikte på1. en moderne skolering av tillitsvalgte med særlig vekt påproduktivitet, miljø, økonomi og samarbeidsspørsmål2. utdanning av bedriftsledere og ansatte innenfor de sammeområder som nevnt i punkt 13. forberedelse, tilrettelegging og utvikling av opplæringstiltak4. gjennom ulike tiltak bidra til økt verdiskapning5. fremme av et godt samarbeid innenfor den enkelte bedrift47


§ 3 FinansieringDet er etablert en forenklet innkrevingsmodell hvor antall ansattesom skal være gjenstand for premieberegningen fastsettes ut fraopplysningene bedriften har gitt til trygdekontorenes arbeidstaker-/arbeidsgiverregister med følgende gruppeinndeling:Gruppe 1:Gruppe 2:Gruppe 3:F.o.m. 4 t/uke inntil 20 t/ukeF.o.m. 20 t/uke inntil 30 t/ukeF.o.m. 30 t/uke og deroverBedriftene innbetaler hvert kvartal etterskuddsvis premie etterfølgende satser pr. måned.Gruppe 1: kr. 15,-Gruppe 2: kr. 25,-Gruppe 3: kr. 44,-Ansatte som kommer inn under Hovedavtalen for arbeideremellom LO og NHO er, som en del av finansieringsordningen,forpliktet til å betale kr. 3,25 pr. uke.Beløpene reguleres av Sekretariatet i LO og Arbeidsutvalget iNHO etter innstilling fra Fondsstyret, jfr. § 5.§ 4 Innkreving av premieDen premie som er nevnt i § 3 innbetales kvartalsvis tilFelleskontoret for LO/NHO-ordningene. Premieinnbetalingen skaldekke bedriftens samlede forpliktelser til alle O/U-fond.§ 5 AdministrasjonFondet ledes av et styre på 6 medlemmer hvorav parteneoppnevner 3 hver. Vervet som styrets leder alternerer mellomLandsorganisasjonen i Norge og NæringslivetsHovedorganisasjon ett år ad gangen.48


Organisasjonene inngår overenskomst med Rikstrygdeverket omregistrering, innkreving av premie og om overføring av deinnbetalte premier til fondet.§ 6 Midlenes anvendelse og fordelingFondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skalavsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte.Fondets øvrige midler disponeres – med en halvpart til hver – avspesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene.Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet.Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen iNorge holder hverandre gjensidig underrettet om de planerspesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltaksom har vært gjennomført.Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmerefastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres avfondets midler.§ 7 Regnskap og årsberetningFondets regnskapsår er kalenderåret. Ved hvert regnskapsårsavslutning utarbeides et årsregnskap som skal revideres av enstatsautorisert revisor. Regnskapet sendes sammen medårsberetningen til Næringslivets Hovedorganisasjon ogLandsorganisasjonen i Norge.§ 8 OppløsningVed fondets eventuelle oppløsning tilfaller de innestående midlerNHO og LO slik at hver organisasjon mottar det beløp som den ihenhold til avtalens § 6 var berettiget til å disponere. Gjenværendemidler må anvendes i overensstemmelse med avtalens § 2.49


§ 9 IkrafttredelseDenne avtale trer i kraft 1. oktober 1970 og gjelder til førstealminnelige tariffrevisjon etter Hovedavtalens utløpstid. Deretterfølger avtalen den ordinære tariffperiode med eventuell revisjon iforbindelse med våroppgjøret.Merknader:NHOs representanter gjorde oppmerksom på at de måtte regnemed at samme avtale ville bli inngått med organisasjoner utenforLO som man hadde tilsvarende tariffavtaler med, som medforbund i LO. I den forbindelse vil det bli nødvendig å drøftenærmere den praktiske gjennomføring av så vel innkreving avavgiften som fordelingen av midlene.Disse organisasjonene er omfattet av § 7 i avtalen mellom LO ogNHO.50


Bilag 3Avtalefestet Pensjon (AFP)A. Den økonomiske situasjon tillater ikke en alminnelignedsettelse av pensjonsalderen. Partene mener imidlertiddet er nødvendig med et verdig alternativ til de ordningersom i dag praktiseres. Partene er derfor blitt enige om åetablere en avtalefestet pensjon med rett for yrkesaktiveomfattet av ordningen til å fratre ved fylte 62 år.B. Vilkår for å få pensjonFor å kunne få avtalefestet pensjon (AFP) måarbeidstakeren på uttakstidspunktet være ansatt og reellarbeidstaker i en bedrift som har vært omfattet avordningen i minimum to år, og dessuten;1. ha fylt 62 år2. ha vært ansatt i bedriften de siste tre årene eller å havært tilsluttet ordningen de siste fem årene3. ikke motta noen pensjon eller tilsvarende ytelser franåværende arbeidsgiver uten motsvarende arbeidsplikt4. ha en pensjonsgivende inntekt som på årsbasisoverstiger grunnbeløpet (G) i folketrygden og dessutenha hatt en tilsvarende pensjonsgivende inntekt i året førfratredelsen5. ha hatt minst 10 år med poengopptjening i folketrygdenfra det året han eller hun fylte 50 år til og med året førfratredelsen51


6. i de 10 beste årene i perioden fra og med 1967 til ogmed året før fratredelsen ha hatt en gjennomsnittligpensjonsgivende inntekt på minst to gangerfolketrygdens grunnbeløp.NB:Arbeidstakere som er forpliktet til å fratre før fylte 67 årkan ikke være tilsluttet ordningen. Det samme gjelder forarbeidstakere som har avtalt med arbeidsgiveren å fratremed AFP på et bestemt tidspunkt- om slik avtale er inngåtttidligere enn 6 måneder før ønsket uttaksdato for AFP.C. Pensjonsnivåer1. Arbeidstaker som benytter seg av ordningen får somhovedregel en pensjon som svarer til den alderspensjonarbeidstakeren ville ha fått fra folketrygden ved fylte 67år hvis vedkommende ikke hadde tatt ut AFP.Pensjonen består av en grunnpensjon som er lik for alleog en tilleggspensjon som er avhengig av tidligerepensjonsgivende inntekt.2. Pensjonen som nevnt i pkt. 1 kan likevel ikke utgjøremer enn 70% av hva arbeidstakeren hadde iarbeidsinntekt.3. I tillegg til pensjonen som nevnt i pkt. 1 gis det somhovedregel et skattefritt AFP-tillegg på kr. 950.- pr.måned.4. Pensjonister som forsørger ektefelle som har fylt 60 årkan ytes ektefelletillegg som utgjør 50% avgrunnpensjonen. Slikt tillegg ytes ikke dersomektefellen tjener mer enn grunnbeløpet i folketrygdeneller har alderstrygd eller uføretrygd fra folketrygden.52


DelpensjonDersom arbeidsgiveren og arbeidstakeren er enige om det,er det anledning til å ta ut gradert pensjon. Ordningen erbegrenset til arbeidstakere i full stilling.1. Dersom arbeidstaker og arbeidsgiver blir enige om det,er det anledning til gradvis nedtrapping avarbeidsinnsatsen. Stillingsomfanget må reduseres medmin. 1 dag i uken for å gi rett til pensjon. Avtale omopprettholdelse av stillingen skal inngås skriftlig.D. Ordningen finansieres på følgende måte:1. Utgiftene fordeles mellom staten og arbeidsgiverne forså vidt gjelder pensjonen som utbetales etter atpensjonistene har fylt 64 år. Utgiftene vedpensjonsuttak før fylte 64 år, dekkes fullt ut av premieog egenandel betalt av arbeidsgiverne.2. Arbeidsgivernes andel finansieres ved:a) Antall ansatte som skal være gjenstand forpremieberegninger fastsettes ut fra opplysningerbedriften har gitt til trygdekontorenes arbeidstaker-/arbeidsgiver-register med følgende gruppeinndeling:- Gruppe 1: 4 - 19 timer pr. uke- Gruppe 2: 20 - 29 timer pr. uke- Gruppe 3: 30 timer og over pr. ukeBedriftene betaler premie etter følgende satser pr.kvartal, det skal betales premie for samtligearbeidstakere i bedriften.- Gruppe 1: kr 705.-- Gruppe 2: kr 810.-- Gruppe 3: kr 930.-Satsene gjelder fra 2. kvartal 2007.53


Beløpene reguleres av sekretariatet i LO ogArbeidsutvalget i NHO etter innstilling fra styret iAFP.Premien innbetales kvartalsvis til Felleskontoret forLO/NHO-ordningene. Premieinnbetalingen skaldekke bedriftens samlede forpliktelse (eksklusivegenandel) til AFP-ordningen.b) En egenandel for hver bedrift knyttet til person sombenytter seg av ordningen. Egenandelen skal utgjøre25 % av den enkeltes årlige pensjon.c) AFP-tillegget finansieres ved Sluttvederlagsordningen.3. Staten dekker 40% av AFP-utgiftene (eksklusive AFPtillegget)for pensjonsutbetalingene som skjer etter fylte64 år.E. Arbeidstakere som benytter seg av ordningen er garantertpensjonsutbetaling til fylte 67 år - uavhengig av bedriftensbetalingsevne.F. Styret for AFP-ordningen er også styret forSluttvederlagsordningen.G. Foruten tariffbundne medlemsbedrifter i NHO, skalavtalen også kunne gjøres gjeldende for bedrifter utenforNHO som har tariffavtaler med forbund tilsluttet LO.H. Den avtalebaserte pensjonsavtalen skal gå inn som en delav hver enkelt tariffavtale mellom NHO og forbundtilsluttet LO.54


I. Endringene i AFP-ordningen er gjort gjeldende fra 1.oktober 1992, 1. oktober 1993 (64 år), 1. januar 1996, 1.oktober 1997 (63 år), 1. mars 1998 (62 år) 1. juli 1998, 1.januar 2000 (premieberegningen), 9. mai 2000 (diversevedtektsendringer), 13. desember 2002 (diversevedtektsendringer) og 28. april 2006 (diversevedtektsendringer).Nærmere detaljer fremgår av lov av 23.12.88 nr. 110 omstatstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon og av vedtektergitt av styret og godkjent av Arbeids- oginkluderingsdepartementet sist pr. 28. april 2006.Se for enhver tid oppdaterte satser og vedtekter:http://www.lo-nho-ordningene.no55


Vedtekterfor fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP)56Kapittel IFormål og rettsstilling§ 1 Opprettelse og formålFellesordningen for AFP (AFP-ordningen) er opprettet avNæringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjoneni Norge - i det følgende kalt partene - i henhold til avtaleom pensjon, undertegnet 28. februar 1988. Formålet er åyte alderspensjon til arbeidstakere som omfattes av AFPordningenog som ønsker å trappe ned sin arbeidsinnsatshelt eller delvis før de får rett til alderspensjon frafolketrygden (67 år).§ 2 RettsstillingAFP-ordningen er en selvstendig juridisk person med egenregnskapsføring. AFP-ordningens midler holdes skilt frapartenes midler og hefter ikke for deres forpliktelser. Densformue og inntekter skal ikke for noen del tilfalle parteneeller deres kreditorer.AFP-ordningen ved styret kan reise og motta søksmål.Avtalt verneting er i alle tilfeller Oslo som vedtas vedtilslutning til AFP-ordningen eller ved fremsetting av kravom AFP.§ 3 Anvendelse av vedtekterDet er de vedtekter som gjelder på det tidspunkt da det eraktuelt for den enkelte arbeidstaker å ta ut AFP, som skallegges til grunn ved behandlingen og vurderingen av denenkelte søknad og sak.


Kapittel IIKollektive vilkår§ 4 Hvilke bedrifter som er omfattetOmfattet av AFP-ordningen er:a) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som har avtalemed forbund innenfor LO.b) Tariffbundne bedrifter utenfor NHO som har avtalemed forbund innenfor LO.c) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som ikke haravtale med forbund innenfor LO, når arbeidsgiver ogarbeidstakere er blitt enige om at bedriften skal slutteseg til ordningen. Slik tilslutning må godkjennes avstyret for AFP-ordningen.d) Tariffbundne bedrifter tilhørende andre tariffområderenn de som faller inn under bokstavene a-c - forutsatt atpartene er enige om at tariffområdet skal være med.Ved brudd på vilkår som måtte være satt for tilslutning,kan partene etter innstilling fra styret trekke tillatelsentilbake.Dersom en tariffbundet bedrift tilhører et tariffområdehvor AFP-ordningen er gjort gjeldende, er det ikkeanledning for bedriften til å stå utenfor ordningen - omikke deltakelse er utelukket etter § 6, femte ledd.Bedrift omfattes av AFP-ordningen forutsatt at den haransatte i minimum ett årsverk. Daglig leder regnes ikkemed ved beregning av årsverk. Eiere som arbeider i, ellerer ansatt ved bedrift, regnes heller ikke med. Som eier idenne sammenheng regnes alle som eier - eller i løpet avde siste 5 år har eiet - 20 % eller mer av virksomheten.Like med eier regnes eiers nærstående - som nærståenderegnes eiers slektninger i rett nedstigende eller rett57


oppstigende linje, ektefelle, registrert partner, samboer,søsken, barn, barnebarn og ektefelles, registrerte partnersog samboers foreldre og barn.Bedrifter som er tilsluttet AFP-ordningen må også være tilsluttetSluttvederlagsordningen for samtlige arbeidstakere.Dersom et selskap og/eller konsern driver virksomhet iadskilte bedrifter, er det bare de bedriftene hvortariffavtalen gjelder som er omfattet av AFP-ordningen.§ 5 Inn- og uttreden av AFP-ordningenTilsluttet AFP-ordningen blir bedriften fra det tidspunkttariffavtale hvor AFP-bilaget til LO/NHO inngår, trer ikraft. Det påhviler den relevante tarifforganisasjon å foretatilmelding og kontrollere at vilkårene for deltakelse ertilfredsstilt.Bedrifter som er blitt medlem, må opprettholde sittmedlemskap så lenge betingelsene for medlemskap ettertariffavtalen er til stede. Ved oppsigelse av tariffavtalen itariffperioden, gjelder premieplikten til AFP-ordningenlikevel alltid ut tariffperioden.Dersom vilkårene for deltakelse ikke lenger er oppfylt,påhviler det den relevante tarifforganisasjon umiddelbart åmelde fra til AFP-ordningen.I de tilfeller hvor bedriften er tilsluttet enarbeidsgiverorganisasjon, skal denne anses for relevanttarifforganisasjon, for øvrig foretas tilmelding av denaktuelle arbeidstakerorganisasjon.58


§ 6 Hvilke arbeidstakere som er omfattetNår en bedrift har vært tilsluttet AFP-ordningen iminimum - to år -, har bedriftens samtlige arbeidstakeresom hovedregel rettigheter etter vedtekteneAnsatte i bedrift som umiddelbart før inntreden i denneAFP -ordningen har vært omfattet av annen AFP-ordningmed statstilskott, AFP-ordningen til KLP eller Statenspensjonskasse, kan tilsluttes ordningen uten karenstid. Detsamme gjelder for arbeidstakere som kommer inn i denneordningen etter å ha stått utenfor - enten fordiarbeidstakeren har hatt lavere pensjonsalder enn 67 år,eller har hatt en annen førtidspensjonsordning som styrethar godkjent til å være like god eller bedre - jf. denneparagrafs 5. ledd. Se for øvrig siste ledd i § 32, pkt 2,bokstav b.Arbeidstakere som har inngått avtale om å fratre stillingenfør fylte 67 år, kan imidlertid ikke være tilsluttet AFP-ordningen,dog slik at avtale om fratreden kan inngås tidligst6 måneder før uttakstidspunktet.Hvis det unntaksvis er opprettet avtale som utelukkerarbeidstakeren fra deltakelse i AFP-ordningen, og denneavvikles, skal de individuelle vilkår for rett til pensjon i § 7regnes fra det tidspunkt AFP-ordningen mottar meldingom at avtalen er opphørt.I tilfelle fusjon, fisjon, deling og overdragelse av hele ellerdeler av virksomheten, stilles arbeidstaker som om detikke hadde blitt endringer vedrørende arbeidsgiver og/ellerbedriftstilknytning, forutsatt at den nye bedriften ertilsluttet AFP-ordningen.59


Arbeidstakere som er sikret like gode eller bedre ytelserfra annen førtidspensjonsordning , kan unntas. For atordningen skal anses som like god eller bedre, måpensjonsalderen ikke være høyere enn 62 år, og denenkelte arbeidstaker må samlet sett ikke få mindre ipensjon enn det vedkommende ville fått etter AFPordningensregler. Bedriften kan ikke være selvassurandørfor noen del av ytelsene. Arbeidstakere som - i medhold avlov eller tariffavtale - har lavere aldersgrense enn 67 år,skal også unntas. Det er styret, som etter en konkretvurdering, avgjør med endelig virkning om en bedrift skalfritas fra ordningen.Pensjonister som har eller etablerer eierandel i et selskapslik at de anses som eier etter bestemmelsen i § 4, skalvarsle Felleskontoret om de får utbetalt utbytte fraselskapet. Styret kan da ut fra en konkret vurdering tastilling til om pensjonsutbetalingene skal opphøre, ellerreduseres. For meget utbetalt pensjon kan krevestilbakebetalt.Kapittel IIIIndividuelle vilkår og pensjonsberegning§ 7 Krav om yrkesaktivitet/tilslutning til AFP-ordningenRett til ytelser etter vedtektene her, har den som påtidspunktet for uttak av AFP oppfyller opptjeningskravenei § 9 og fortsatt er ansatt og reell arbeidstaker i en bedriftsom er tilsluttet ordningen - jf. kapittel II ovenfor.Arbeidsforholdet må minimum utgjøre 20 % av full stillingpå månedsbasis. Også sesongarbeidstakere kan etter enkonkret vurdering av arbeidsavtalen ha rett til ytelser.60


Videre må arbeidstakeren• enten ha vært sammenhengende ansatt i denne bedriftende siste tre årene, eller• ha vært tilsluttet AFP-ordningen sammenhengende desiste fem åreneHovedregelen er at arbeidstakeren skal være i sin ordinærejobb ved overgangen til AFP. Arbeidstakere som ersykmeldte, anses likevel som ansatt i bedriften i helesykepengeperioden - max 52 uker.I løpet av ansiennitetsperioden - tre eller fem år (jf. § 7,2. ledd) - kan ikke arbeidstakeren ha mottattsykepenger/rehabiliteringspenger/arbeidsløysetrygd i tilsammen mer enn 52 uker. Frivillige permisjoner erbegrenset til seks måneder. Om disse grenser eroverskredet, må det opptjenes 3 nye år i ordningen. Ogsåinnenfor denne perioden godtas fravær i inntil 52 uker omsøker mottar trygdeytelser som nevnt i første setning.Mottok søkeren slike ytelser umiddelbart før den nyeopptjeningsperioden tok til, skal tiden med trygdeytelser -begrenset til 52 uker - regnes som opptjeningstid.Dersom arbeidstaker og arbeidsgiver blir enige om det, erdet anledning til gradvis nedtrapping av arbeidsinnsatsen.Delpensjon kan kreves om ukentlig arbeidstid reduseresmed en dag pr. uke eller mer. Det gjelder også i tilfelleutgangspunktet er en deltidsstilling. Avtale omopprettholdelse av deler av stillingen skal inngås skriftlig.AFP kan bare tilstås om hovedbeskjeftigelsen kan anses åvære i en bedrift som er tilsluttet AFP-ordningen. Om detikke er åpenbart hvor vedkommende har sinhovedbeskjeftigelse, skal inntektskilden som gir denstørste inntekten på årsbasis regnes som61


hovedbeskjeftigelsen. Om arbeidstakeren mottar pensjonfra tidligere arbeidsforhold, skal også pensjonsinntektentas med i denne vurderingen. Styret kan i særlige tilfellergjøre unntak fra dette.Om arbeidstakeren også har inntekt fra egennæringsvirksomhet - kan pensjon bare tilstås omhoveddelen av den pensjonsgivende inntekten (medregnetnæringsinntekten), er opptjent i bedrift tilsluttet AFPordningen.Om arbeidstakeren har slik eierinteresse somnevnt i § 4, skal også utbytte fra næringsvirksomheten tasmed i denne vurderingen.For å være berettiget til pensjon kan ikke arbeidstakerenfør uttak av AFP oppebære noen førtidspensjon eller andreytelser fra nåværende arbeidsgiver eller dennesforsiringsselskap - uten en motsvarende regulærarbeidsplikt og regulære arbeidsytelser. Individuell livrentebetalt av arbeidsgiveren og som utbetales førpensjoneringstidspunktet regnes i denne sammenhengensom førtidspensjon. Styret kan i særlige tilfeller se bort fraubetydelige ytelser.Ytelser en arbeidstaker måtte ha - enten fra etforsikringsselskap eller fra arbeidsgiveren - somkompensasjon for uførhet, vil ikke komme i konflikt medforegående ledd. Om arbeidstakeren, før det fremmes kravom AFP, mottar førtidspensjon fra annet arbeidsforholdenn det vedkommende har i medlemsbedriften, kan AFPbare tilstås om slik førtidspensjon ikke utgjør mer enn 2 G.Styret kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra dette.Dersom en arbeidstaker har rettigheter etter flere AFPordningermed statstilskott, skal ytelsene harmoniseres slik62


at dobbeltutbetalinger unngås. Det samme gjelder for KLPog Statens Pensjonskasse.Om en arbeidstaker mottar delpensjon fra en av deforannevnte AFP-ordninger, mens vedkommende arbeideri en medlemsbedrift, vil vedkommende ikke kunne fåytelser fra AFP-ordningen til LO/NHO.§ 8 PensjonsalderPensjonsalderen er 62 år. Utbetalingstidspunktet er fastsatti § 13.§ 9 Opptjeningskrav i folketrygdenI tillegg til at kravene mht. yrkesaktivitet og alder - jf. §§ 7og 8 - må være oppfylt, må arbeidstakeren påuttakstidspunkteta) ha en pensjonsgivende inntekt som på årsbasisoverstiger grunnbeløpet i folketrygden, og dessuten hahatt en tilsvarende pensjonsgivende inntekt i året føruttaksåret, ogb) ha hatt minst 10 år med poengopptjening i folketrygdeni perioden fra og med det år vedkommende fylte 50 årtil og med året før uttaksåret, ogc) i de 10 beste år i perioden fra og med 1967 til og medåret før uttaksåret ha hatt en gjennomsnittligpensjonsgivende inntekt på minst 2 gangerfolketrygdens grunnbeløp.Dersom poengtall ikke er fastsatt for året før uttaksåret,fastsettes et foreløpig poengtall på grunnlag avforeliggende opplysninger om pensjonsgivende inntekt idet aktuelle året.Med pensjonsgivende inntekt menes i vedtektene herinntekt som nevnt i folketrygdlovens § 3-15. Når den63


pesjonsgivende inntekt etter bestemmelsene i vedtekteneher skal vurderes i forhold til folketrygdens grunnbeløp,skal vurderingen skje i forhold til grunnbeløpet i det årinntekten falt.§ 10 Pensjonens sammensetningPensjonen består av grunnpensjon, tilleggspensjon/særtilleggog et skattefritt AFP-tillegg med kr. 950 pr. mnd.og kan ikke overstige 70 % av arbeidstakerens tidligerepensjonsgivende inntekt. Tidligere pensjonsgivendeinntekt fastsettes i samsvar med forskrift gitt avdepartementet.I tilfeller der arbeidstakeren har mottatt sluttvederlag iløpet av de 3 siste årene før uttak av AFP, ytes ikke AFPtillegg.Spørsmål om det skal tilstås AFP-tillegg, avgjøresav Felleskontoret.§ 11 Pensjonsberegningen1. Pensjonen beregnes på grunnlag av reglene iFolketrygden og forutsetter at de generelle vilkår, medunntak av alderskravet, er oppfylt.642. Grunnpensjon fastsettes etter bestemmelsene ifolketrygdloven § 3-2. Full grunnpensjon utgjør 100 %av grunnbeløpet. Grunnpensjonen reduseres på sammemåte som alderspensjonen i folketrygden ompensjonisten lever sammen med en ektefelle ellersamboer som mottar foreløpig uførestønad,uførepensjon, alderspensjon eller avtalefestet pensjonsom det godskrives pensjonspoeng for. Tilsvarendereduksjon blir det om ektefellen/samboeren har inntektstørre enn 2 ganger grunnbeløpet. Med inntekt menesbåde arbeids- og kapitalinntekt og pensjon fra andrepensjonsordninger enn folketrygden.


Bestemmelsene som medfører beregning avgrunnpensjon på grunnlag av ektefelles trygdetid fårlikevel ikke anvendelse.Som trygdetid ved beregningen av grunnpensjonenmedregnes faktisk trygdetid mellom vedkommendesfylte 16 år og tidspunktet for uttak av AFP. I tilleggmedregnes antatt framtidig trygdetid fra og meduttakstidspunktet til og med det året vedkommendefyller 66 år.3. Tilleggspensjon fastsettes etter bestemmelsene ifolketrygdloven §§ 3-8 og 3-9 og ytes på grunnlag avpensjonspoeng opptjent og godskrevet i perioden fra ogmed 1967 og til og med året før uttaksåret. I tilleggmedregnes antatte framtidige poengtall for årene fra ogmed uttaksåret til og med det år vedkommende fyller 66år. Dersom poengtallet for året før uttaksåret ikke erfastsatt, fastsettes et foreløpig poengtall for dette året pågrunnlag av foreliggende opplysninger om denpensjonsgivende inntekt.De antatte framtidige poengtall fastsettes etterbestemmelsene i folketrygdloven §§ 3-17 og 3-18.4. Ektefelletillegg - til pensjonist som forsørger ektefellesom har fylt 60 år, kan det ytes ektefelletillegg med50% av pensjonistens fulle grunnpensjon.Ektefelletillegg ytes ikke dersom ektefellens samledeinntekt inkludert kapitalinntekt er større enngrunnbeløpet, se folketrygdloven § 3-24. Det sammegjelder dersom ektefellen får alderspensjon,uførepensjon, foreløpig uførestønad eller får AFP.65


Ektefelletillegget reduseres på grunn av pensjonistensinntekt etter bestemmelsen i folketrygdloven § 3-26.Det ytes ikke tillegg for forsørget barn.5. AFP-ordningen likestilles med folketrygdens uføre- ogalderspensjon når det gjelder samordning med ytelserfra personskadetrygd og tjenestepensjon.6. Om pensjonisten innlegges/tar opphold ihelseinstitusjon eller innsettes i fengsel, reduseres AFP imedhold av folketrygdlovens § 3-27 - jf. §§ 3-28 og 3-29.7. I tilfeller der AFP - inklusive AFP-tillegget - er blittutbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakerensom hovedregel retten til senere å ta ut sluttvederlag.Om AFP-tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder,kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetaltAFP-tillegg tilbakebetales.§ 12 AFP og arbeidsinntektDersom pensjonisten etter uttak av pensjon fårpensjonsgivendeinntekt, skal pensjonen - inklusive AFPtillegget- reduseres slik at pensjonen står i forhold til hvorstor del av tidligere inntekt som opprettholdes etterpensjonering. Utgjør det nye inntektsnivået for eksempel60 % av tidligere lønn, skal pensjonen inklusive AFPtilleggetutgjøre 40 % av full pensjon. Feriepenger,provisjoner og annen pensjonsgivende inntekt somutbetales etter pensjonsuttaket, men som er opptjenttidligere, såkalte etterslepsinntekter, og som ordinært harforfall etter fratredelsen, skal som hovedregel ikke føre tilreduksjon av pensjonen.66


Om arbeidstakeren har eller de siste 5 år har hatt slikeierinteresse som nevnt i § 4, kan også utbytte franæringsvirksomheten føre til reduksjon eller bortfall avpensjonen. Slike saker avgjøres av styret etter en konkretvurdering.Delpensjonen fastsettes av trygdekontoret på grunnlag avopplysninger arbeidstakeren gir. Arbeidstakeren skalomgående varsle trygdekontoret om inntekten avviker fraanslaget som er benyttet for fastsetting av delpensjonen.Der-som avviket mellom faktisk inntekt og inntektsanslagetblir mer enn 15.000 kroner på årsbasis, skal det foretas etetteroppgjør.Pensjonen beregnes etter regler gitt av Sosialdepartementeti forskrift om kombinasjon av avtalefestet pensjon ogarbeidsinntekt med virkning fra 1. august 2000, og medendringer 1. januar 2002.§ 13 Virkningstidspunkt m.v.AFP ytes fra og med kalendermåneden etter ataldersgrensen i § 8 er nådd og vedkommende har satt framkrav om ytelser. Det kan gis etterbetaling for inntil 3kalendermåneder før den måned kravet ble satt fram,forutsatt at vilkårene ellers var oppfylt. Retten til AFPfaller bort fra og med kalendermåneden etter atvedkommende fyller 67 år.Dersom vedkommende oppebærer uførepensjon, foreløpiguførestønad, rehabiliteringspenger, attføringspenger elleretterlattepensjon fra folketrygden, inntrer retten til AFPtidligst fra og med kalendermåneden etter denkalendermåned retten til ytelser som nevnt falt bort. Retten67


til AFP faller bort fra og med den kalendermånedvedkommende får rett til slike ytelser fra folketrygden.Utbetaling av AFP skjer etterskottsvis pr. måned.Pensjonsutbetaling skjer til den berettigede.§ 14 Tilståelse og utbetaling i utlandetUnder opphold i utlandet utbetales AFP etter de sammeregler som for alderspensjon etter folketrygdlovens kapittel19.Kapittel IVAdministrasjon og avgjørelsesmyndighet m.v.§ 15 AFP-ordningens styreAFP-ordningen skal ha et styre som representerer AFPordningenutad og har ansvaret for at den blir forvaltettilfredsstillende. Styrets oppgaver fremgår av § 17.Styret kan delegere deler av sin kompetanse tilFelleskontoret i medhold av disse vedtekter eller istyrevedtak.Styret består av fire medlemmer, to fra hver av partene.Partene oppnevner hver to medlemmer og tovaramedlemmer for to år ad gangen.Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av deto partene etter tur.Det utbetales ingen godtgjøring for styrearbeidet.68


§ 16 Styrets møter m.v.Styret holder møte når lederen bestemmer, eller et av deandre medlemmene krever det. Det skal likevel holdesminst 4 styremøter hvert år med regelmessig mellomrom.For at styret skal være vedtaksført, må minst 1 representantfra hver av partene være til stede.Styret skal føre protokoll, som undertegnes av demedlemmer og/eller varamedlemmer som er til stede.Styret kan meddele prokura.§ 17 Styrets oppgaverStyret skal:a) Behandle og avgjøre klagesaker og saker av prinsipiellkarakter.b) Utarbeide forslag til endringer i vedtektene på grunnlagav den til en hver tid gjeldende AFP-avtale.c) Følge AFP-ordningens utvikling og økonomiskestilling.d) Utarbeide årsberetning og regnskap for AFP-ordningenved utgangen av hvert regnskapsår.e) Forvalte AFP-ordningens midler, eventuelt treffebestemmelser om å overlate forvaltning av midler tilkredittinstitusjoner.f) For øvrig utøve myndighet som er tillagt det i vedtektene.§ 18 SærutvalgStyret kan oppnevne særutvalg til behandling av spesiellesaker og fastsetter i så fall dets mandat.69


§ 19 RevisorStyret oppnevner en revisor for AFP-ordningen.Vedkommende må ikke være medlem av AFP-ordningeneller styret. Revisor skal til ubestemte tider i løpet av åretkontrollere AFP-ordningens beholdninger.Sosialdepartementet oppnevner en tilsynsmann for AFPordningen.Departementet gir instruks for tilsynsmannenog fastsetter godtgjørelse som utredes av AFP-ordningen.§ 20 Felleskontorets oppgaverFelleskontoret for LO/NHO-ordningene - i det følgendebenevnt som Felleskontoret - er sekretariat for AFPordningensstyre og forbereder saker som skalstyrebehandles.For øvrig skal Felleskontoret sørge for åa) innkreve premie fra medlemsbedrifteneb) avgjøre spørsmål om reduksjon av egenandelen - jf.§ 30, nr. 2 bokstav b, og nr. 4c) behandle og avgjøre krav om AFP for så vidt gjelderspørsmålet om de kollektive vilkår for pensjon etterkapittel II er oppfyltd) avgjøre om og eventuelt på hvilke betingelser deindividuelle vilkår er oppfylte) avgjøre alle andre forhold som styret har delegert i kraftav vedtektene eller på annen måte§ 21 Daglig lederAFP-ordningen skal ha en daglig leder. Daglig lederansettes av styret som også kan fastsette instruks forstillingen. Daglig leder er leder for Felleskontoret.70


§ 22 HabilitetStyremedlem eller daglig leder er inhabil til å delta ibehandlingen eller avgjørelsen av saker som har slik særligbetydning for ham eller noen som står ham nær, at han måsies å ha en fremtredende personlig eller økonomiskinteresse i saken. Det samme gjelder dersom andresæregne omstendigheter foreligger som er skikket til åsvekke tilliten til habiliteten.§ 23 Trygdeadministrasjonens oppgaverRTV og trygdekontorene forestår den tekniskeadministrasjon av AFP-ordningen - registreringen avpensjonister, beregning og utbetalingen av pensjoner m.v.Kapittel VSaksbehandling§ 24 VeiledningspliktFelleskontoret skal gi tarifforganisasjonene nødvendigveiledning om AFP-ordningen generelt og om vilkårenefor uttak av pensjon - særlig spørsmål knyttet tilvedtektenes §§ 4 til 8, herunder på en hensiktsmessig måteinformere om endringer i vedtektene eller andre forhold avvesentlig betydning for arbeidstakernes rettigheter i AFPordningen.Det påhviler aktuelle arbeidsgiver- ogarbeidstakerorganisasjoner å videreformidle slikinformasjon i nødvendig utstrekning og på mest mulighensiktsmessig måte til sine medlemmer.I konkrete enkeltsaker påhviler det Felleskontoret å veiledeAFP-søkere og deres arbeidsgivere. RTV ogtrygdekontorene administrerer AFP-ordningen ogtrygdekontoret gir opplysninger om pensjonens størrelse,jf. § 23.71


§ 25 OpplysningspliktArbeidstaker og arbeidsgiver plikter å gi de opplysningerog attestasjoner som Felleskontoret og AFP-ordningensstyre eller trygdeadministrasjonen trenger for sinbehandling av den enkelte sak og for kontroll medinnbetalingen av premier og egenandel etter § 32.§ 26 Framsetting av kravKrav om AFP stiles til trygdekontoret på det stedarbeidstakeren er bosatt. Kravet settes fram på skjemautarbeidet av RTV i samarbeid med Felleskontoret.Krav om AFP framsendes gjennom vedkommendesabeidsgiver på uttakstidspunktet. Arbeidsgiveren skal utenunødig opphold sende saken til trygdekontoret med denødvendige opplysninger om vedkommendesansettelsesforhold.§ 27 Trygdeadministrasjonens saksbehandlingVed mottakelsen av saken kontrollerer trygdekontoret atde forutsatte opplysninger fra arbeidsgiver omansettelsesforholdet foreligger, og sørger for at disseopplysningene om nødvendig innhentes. Når arbeidsgiversbekreftelse foreligger, sendes saken til Felleskontoret foravgjørelse av spørsmål som knytter seg til §§ 4 til 8. Sakentas for øvrig under behandling uten å avventeFelleskontorets avgjørelse.Før saken tas opp til avgjørelse, skal trygdekontoret påse atdet foreligger tilstrekkelig dokumentasjon for så vidtgjelder de vilkår for AFP som etter § 23 skal vurderes itrygdeadministrasjonen. Trygdekontoret skal videre påse atnødvendig godkjenning fra Felleskontoret foreligger.72


Vedtak i saker om AFP skal meddeles arbeidstakerenskriftlig. Om vedtaket innebærer at arbeidstakerens kravavslås - helt eller delvis - skal vedtaket begrunnes. I sliketilfelle skal det også opplyses om klageadgangen og omklagefristen.Ved trygdeadministrasjonens saksbehandling gjelder ellerssaksbehandlingsreglene i folketrygdloven tilsvarende.§ 28 Felleskontorets saksbehandlingVed mottak av saken fra trygdekontoret, skalFelleskontoret så snart råd er ta opp til avgjørelsespørsmålet om vilkårene jf. §§ 4 til 8 er oppfylt. Om kravetavslås - helt eller delvis - skal det alltid gis skriftligunderretning om vedtaket med en kort begrunnelse ogopplysning om klage-adgang og klagefrist. Ved eventuell klage lagerFelleskontoret innstilling i klagesaken til styret.Trygdekontoret skal ha gjenpart av de avgjørelser somtreffes av Felleskontoret eller styret.§ 29 KlageFelleskontorets vedtak om krav om AFP kan klages inn forstyret innen 6 uker etter at arbeidstakeren fikk skriftligunderretning om avgjørelsen i saken og om klageadgangenog klagefristen. Det samme gjelder klage på avslag omAFP-tillegg som nevnt i § 10 andre ledd.Vedtak i de spørsmål som etter § 23 skal avgjøres avtrygdeadministrasjonen, kan påklages innen 6 uker etter atskriftlig melding om vedtaket og om klageadgang ogklagefrist er kommet fram til vedkommende. Klagen settesfram for trygdekontoret. Ved behandlingen av klagen73


gjelder bestemmelsene i lov av 16. desember 1966 nr. 9om klage til Trygderetten, jf. folketrygdloven § 21-12.§ 30 Stansing av utbetalingerInnvilget AFP kan holdes tilbake eller stanses helt ellerdelvis dersom det:a) uaktsomt er gitt uriktige opplysningerb) er holdt eller holdes tilbake opplysninger som er avbetydning for rettigheter eller plikter i henhold til dissevedtekter, ellerc) uten rimelig grunn unnlates å etterkomme pålegg ogsvare på forespørsler fra Felleskontoret eller fratrygdekontoret av betydning for en arbeidstakers rett tilAFP.Dersom det er grunn til å tro at det foreligger slikeomstendigheter som er omtalt i første ledd a), b) eller c),kan utbetaling av AFP/iverksetting av vedtak om innvilgetAFP, holdes tilbake. Arbeidstakeren, arbeidsgiver ellerandre, gis en frist på tre uker til å uttale seg. Styret for AFPavgjør om utbetaling helt eller delvis skal stanses.§ 31 Tilbakekreving av feilaktig utbetalingDersom arbeidstaker i strid med redelighet og god tro harmottatt AFP uten at det forelå grunnlag for det i henhold tilde vedtekter som gjaldt på utbetalingstidspunktet, kanbeløpet kreves tilbakebetalt. Dette gjelder også når noensom har handlet på arbeidstakers vegne, herunderarbeidsgiver, uaktsomt har gitt feilaktig eller mangelfulleopplysninger.74Dersom den uberettigede utbetalingen av AFP har medførthøyere utlignet skatt, herunder trygdeavgift, kantilbakebetalingsbeløpet reduseres med den merskatten somskyldes feilutbetalingen.


Kapittel VIFinansiering§ 32 Finansiering1. Utgiftene til AFP-ordningen fordeles mellom staten ogarbeidsgiverne. Statens andel av utgiftene fastlegges isamsvar med bestemmelsene i lov om statstilskott tilordninger for avtalefestet pensjon.2. Arbeidsgivernes andel finansieres ved:a) En avgift/premie fra bedrifter som omfattes avordningene, jf. §§ 4 og 5. Avgiften fastsettes avavtalepartene og skal betales for samtlige ansatte.Det er bare arbeidstakere som faller inn undervedtektenes § 6, femte ledd det ikke skal betalespremie for. Grunnlaget for fastsetting av avgiften erantall arbeidstakere innmeldt i trygdekontoretsarbeidstakerregister. Kvartalspremien fastsettes pågrunnlag av antall ansatte ved utgangen avforegående kvartal.Innkreving av og betaling av premie innebærer ikke iseg selv at bedriften er omfattet av AFP-ordningendersom vilkårene for øvrig etter disse vedtekter ikkeer oppfylt. Innbetalt premie som ikke korresponderermed deltakelse i AFP-ordningen refunderes utenrenter.b) En egenandel for hver bedrift knyttet til hver abeidstakersom benytter seg av AFP-ordningen.Egenandelen som fastsettes av partene skal utgjøreminst 10% av den enkeltes pensjon. Dersomarbeidstakeren har fylt 59 år når vedkommendeansettes i medlemsbedriften, skal arbeidsgiver ikkebetale egenandel om arbeidstakeren senere benytter75


seg av muligheten til å ta ut AFP. Egenandelendekkes i slike tilfeller av fondet. Har arbeidstakerenpå uttakstidspunktet for AFP flere ansettelsesforholdsom gir rett til AFP fra LO/NHO-ordningene, skalegenandelen fordeles forholdsmessig mellomarbeidsgiverne. Dersom det foretas etteroppgjør imedhold av § 12, skal egenandelen justerestilsvarende om avviket anses vesentlig.Ved fastsetting av premien etter første ledd, bokstava, skal det tas sikte på opplegg av pensjonsfondtilstrekkelig til å dekke AFP-ordningens utgifter somer aktuelle i femårsperioden etter et eventuelt opphørav pensjonsavtalen, jf. § 30.Etter at en bedrift, som har vært tilsluttet annen AFPordning,tilsluttes denne AFP-ordning, skalarbeidsgiveren i de første to år betale en egenandelsom tilsvarer differansen mellom full pensjon (inkl.AFP-tillegget) og statstilskuddet. Det samme gjelderfor arbeidstakere som har vært utelukket fradeltakelse i denne AFP-ordningen, fordi de har hattlavere pensjonsalder enn 67 år - eller har værtomfattet av en like god eller bedre pensjonsording -(jf. § 6, femte ledd).3. Premie etter nr. 2 bokstav a innbetales til Felleskontoretsammen med premie til de øvrige LO/NHO-ordningene.Egenandelen etter nr. 2 bokstav b innbetales etterskottsvisen gang for året på grunnlag av utsendt påkrav.Betalingsfristen for premie skal være en måned etterkvartalsslutt/utløpet av fastsatt betalingstermin, mensfristen for egenandelen er en måned etter at krav er76


mottatt. Arbeidsgiveren er ansvarlig for at den fullepremie og egenandelen blir innbetalt i rett tid.Ved manglende betaling av premie eller egenandel,sender Felleskontoret en purring med en nybetalingsfrist på 14 dager. Dersom betaling fortsattuteblir, sendes saken normalt til inkasso. Skyldig bidragtil AFP-ordningen er tvangsgrunnlag for utlegg - jf. lovav 23.12.1988 nr. 110. § 4, 3. ledd.4. Dersom egenandelen(e) utgjør mer enn 3 % av årliglønnssum - for tiden post 111 A i Skattedirektoratetskodeoversikt - i en bedrift, kan styret etter søknadredusere egenandelen(e). Egenandel som knytter seg tilpensjonsutbetalinger til eier skal holdes utenforberegningen. Det samme gjelder for pensjonsuttak somgår til eiers nærstående familie, jf. § 4.5. En bedrifts løpende egenandelsforpliktelser berøresikke av eierskifte i den utstrekning bedriften vedblir åvære tilsluttet AFP-ordningen.6. Etter en konkurs overtar AFP-ordningens fondbedriftens forpliktelse etter nr. 2, b.7. Arbeidsgiverens fremtidige forpliktelser ihht.vedtektene forfaller (må innbetales) straks,• om tariffavtalen som er grunnlaget for tilslutning tilAFP-ordningen blir oppsagt eller bortfaller av andregrunner• om beslutning om avvikling av virksomheten i denbedriften pensjonisten var ansatt i er truffet. Kraveneforfaller selv om den juridiske enheten består• om hele eller deler av bedriften overdras til nye eiereog tariffavtalen ikke videreføres77


Bedriften er forpliktet til å informere Felleskontoret omovennevnte forhold.§ 33 Avregning mellom RTV og AFP-ordningenDet foretas avregning mellom RTV og AFP-ordningenminimum 8 ganger i året.§ 34 Anbringelse av AFP-ordningens midlerInnenfor de rammer og retningslinjer som Kredittilsynet tilen hver tid måtte fastsette for private pensjonskasser,avgjør styret anbringelsen av AFP-ordningens midler.§ 35 Opphør av pensjonsavtalenVed opphør av pensjonsavtalen skal AFP-ordningenlikvideres. Ved likvidasjon avsettes denforsikringstekniske kontantverdi av aktuelle pensjoner tilpensjonister i kommende femårsperiode. For øvrig delesAFP-ordningens fond når alle forpliktelser er opphørt etternærmere avtale mellom tariffpartene.§ 36 TvisteløsningEventuelle tvister som måtte oppstå i forbindelse medpraktisering av dette regelverk, skal søkes løst vedforhandlinger.Dersom tvisten ikke lar seg løse gjennom forhandlinger,kan den bringes inn for de alminnelige domstoler, jf. § 2.Partene - representert ved LO og NHO - er enige om ateventuelle tvister blir å avgjøre etter norsk rett og at Oslovedtas som verneting.78


Kapittel VIIIkrafttreden m.v.§ 37 Godkjenning av endringerEndringer i vedtektene her må godkjennes av Arbeids- oginkluderingsdepartementet.§ 38 IkrafttredenVedtektene her trådte i kraft 1. januar 1989.Sist endret, og godkjent av Arbeids- oginkluderingsdepartementet den 21. april 2006.Endringene trer i kraft 1. april 2006.79


Bilag 4AVTALEom retningslinjer for prosentvis trekkav fagforeningskontingent -“trekkavtale”mellomNæringslivets Hovedorganisasjonog aktuelle LandsforeningerogLandsorganisasjonen i Norgeved Fellesforbundet1. Grunnlag1.1 Grunnlaget for avtalen om trekk av prosentkontingentenbygger på bestemmelsene om dette i § 11-3 iHovedavtalene for industri og bygg/anlegg.2. Opplysninger2.1 Det er en forutsetning at de opplysninger som blirtilgjengelig vedrørende den enkelte arbeidstaker og denenkelte bedrift, ikke blir benyttet i annen sammenhengenn i forbindelse med trekk av fagforeningskontingent.3. Hvem skal det trekkes for3.1 Fellesforbundets lokale avdeling eller klubb er ansvarligfor å holde bedriften ajour med hvem det skal trekkeskontingent for – og følge opp dette. Det skal gis meldingtil bedriften om nye eller utmeldte medlemmer på egnestandard meldingsblanketter.80


3.2 Nye medlemmer trekkes fra første mulige trekkperiodelønnsutbetaling etter at skriftlig melding er gitt.3.3 Stopp av trekk for utmeldte medlemmer skjer fra denpåfølgende lønningsperiode etter at skriftlig melding fraforbund, avdeling eller klubb er gitt.4. Gjennomføring av trekket4.1 Kontingenten trekkes av bedriften ved hver utlønning.Det trukne beløp overføres månedlig.4.2 Kontingenttrekket foretas av hele det opptjenteberegningsgrunnlaget i hver enkelt lønningsperiode.(Akkordetterskudd og feriepenger inkludert.)Beregningsgrunnlaget er arbeidstakerens brutto lønn somoppgis i kode 111-A samt trekkpliktigeutgiftsgodtgjørelser o.l. i lønns- og trekkoppgaven.Unntatt er honorar utover vanlig fortjeneste til medlemav styre og bedriftsforsamling samt erkjentlighetsgaver.4.3 Den beregnede kontingent trekkes med prioritet etterskattetrekk, pensjonspremie, opplysnings- ogutviklingsfond, lavlønnsfond og bidragstrekk.4.4 Ved overføring av kontingent til Fellesforbundet skal detbenyttes fortrykt bankgiroblankett, som sendes bedriften.Bedrifter som skriver ut betalingsblanketter fra egetEDBanlegg må legge inn den bedriftsidentifikasjon somfinnes på de tilsendte blanketter. Klubben skal hagjenpart av giroblanketten som benyttes ved innbetalingtil Fellesforbundet.81


5. Trekk5.1 Bedriften skal i egen regi eller gjennom bank sørge fortrekk av fagforeningskontingent og forsikringskontingentdersom denne er en del av medlemskapet, når tillitsvalgte– eller hvor tillitsvalgte ikke er valgt – Fellesforbundeteller dets avdeling krever det. Fellesforbundet eller detsavdelinger skal gi bedriften melding om hvilke satsersom skal benyttes ved trekk av fagforenings- ogforsikringskontingent.Den enkelte bedriftsklubb har anledning til å vedtasærskilt kontingent til klubben. Klubbkontingententrekkes sammen med den vanlige kontingent, ved atsatsen for fagforeningskontingent økes.Tidspunkt for etablering eller endring av klubbkontingentfølger reglene i pkt. 5.4.5.2 Trukket kontingent overføres til oppgitt kontonummer iFellesforbundet.5.3 I de tilfeller bedriftsklubben har vedtatt egen kontingent,overføres beløpet til oppgitt kontonummer i klubben.5.4 Endringer av satsene kan skje med virkning fra 1. januareller 1. juli når skriftlig melding er gitt med 1 månedsvarsel.6. Flere avdelinger6.1 Har Fellesforbundet ved samme bedrift medlemmer fraflere avdelinger, skal bedriften foreta kontingenttrekk forsamtlige avdelinger.82


Der hvor EDB-behandling gjør det mulig eller partene påbedriften er enige om det, kan også følgende meldingertas med:Til eller fra permittering eller permisjon uten lønn avminst 5 dagers varighet ut over arbeidsgiverperioden.Til eller fra utlønning fra trygdekontoret.Brutto lønn.Trukket hittil.Overgang til uføretrygd, alderstrygd eller AFP.Arbeidstakerne skal stå på trekklistene så lengevedkommende er medlem av Fellesforbundet, og har etansettelsesforhold i bedriften.7.2 Trekklistene sendes avdelingen og bedriftsklubbenmånedlig dersom ikke annet er avtalt.I de tilfeller hvor det skaper praktiske problemer å sendetrekklister til flere avdelinger skal organisasjonene drøfteandre løsninger.7.3 For sykmeldte arbeidstakere skal bedriften etter utløpetav arbeidsgiverperioden gi melding til trygdekontoret omkontingenttrekk til Fellesforbundet.7.4 Fellesforbundet eller dets avdelinger og den enkeltebedrift kan avtale at trekklistens opplysninger avgis ielektronisk form.7.5 For å lette arbeidet for de bedrifter som ikke bruker EDB,vil Fellesforbundet – etter bestilling – levere standardtrekkliste, som kan brukes til rapporteringen.84


8. Tilpasning8.1 For bedrifter som av tekniske årsaker ikke kan følgeretningslinjene fullt ut, avtales nødvendige tilpasningereller overgangsordninger i samråd med avtalepartene.8.2 Hvis det ved bedriften foretas kontingenttrekk forarbeidstakere organisert i andre forbund, forutsettes det atdet i samråd med organisasjonene foretas en samordningav rapporteringen9. Varighet og oppsigelse9.1 Denne avtale trådte i kraft 01.09.1988 og er senere endretved tariffrevisjonen i 1998. Dersom de endringene somer foretatt ved tariffrevisjonen i 1998 viser seg å medførepraktiske problemer for enkelte bedrifter, kangjennomføringen av disse utsettes til 01.02.1999.Partene kan si opp denne avtalen med ett – 1 – årsskriftlig oppsigelse.85


Bilag 5NEDSETTELSE AV ARBEIDSTIDEN PR. 1. JANUAR 1987A. Fra 1. januar 1987 gjennomføres følgendearbeidstidsnedsettelse:1. Til 37,5 timer pr. uke:Dagarbeidstid.2. Til 36,5 timer pr. uke:Vanlig 2-skiftarbeid som hverken går lørdag afteneller i helligdagsdøgnet.3. Til 35,5 timer pr. uke:a. Arbeid som drives "hovedsakelig" omnatten.b. Døgnkontinuerlig skiftarbeid og"sammenlignbart" turnusarbeid.c. 2-skiftarbeid og "sammenlignbart"turnusarbeid som "regelmessig" drives påsøn- og/eller helligdager.86d. Arbeidstidsordninger som medfører at denenkelte må arbeide minst hver tredje sønog/ellerbevegelige helligdag.


4. Til 33,6 timer pr. uke:a. Helkontinuerlig skiftarbeid og"sammenlignbart" turnusarbeid.b. Arbeid under dagen i gruver.c. Arbeid med tunneldrift og utsprengning avbergrom under dagen.5. For dem som har forlenget arbeidstid p.g.a.beredskapstjeneste eller passiv tjeneste i.h.t.Arbeidsmiljølovens § 46 nr.5 og 6 (§ 10-4 (2) og(3)), skal forlengelse skje på basis avoverenskomstens timetall.B. Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelseav arbeidstiden.a. Rene uke-, måneds- og årslønninger beholdesuforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus,produksjonspremie e.l. som er avhengig avarbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henholdtil pkt. d. nedenfor.b. Timelønninger (minstelønnssatser,normallønnssatser, individuelle lønninger ogakkordavsavn) forhøyes med 6,67 % for de som fårarbeidstiden nedsatt fra 40 til 37,5 timer 6,85 % forde som får arbeidstiden nedsatt fra 39 til 36,5 timer7,04 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 38 til35,5 timer. 7,14 % for de som får arbeidstidennedsatt fra 36 til 33,6 timer.87


c. Andre lønnssatser som er uttrykt i kroner og øre pr.time forhøyes på tilsvarende måte som bestemt ipkt. b når det er på det rene at arbeidstakernesukentlige fortjeneste ellers ville synke vednedsettelsen av arbeidstiden hvis satsene ikke bleregulert.d. Akkordtariffer, faste akkorder og prislister,produksjonspremieordninger, bonusordninger ogandre lønnsordninger med varierende fortjeneste,reguleres slik at timefortjenesten økes med detprosenttall som skal anvendes i henhold til pkt. b.Inntil enighet om regulering av akkorder m.v. eroppnådd, betales tilleggene pr. arbeidet time. Detskal også være adgang for partene til å avtale attilleggene skal holdes utenfor akkorder m.v. ogbetales pr. arbeidet time.e. Akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag)reguleres slik at akkordfortjenesten stiger med detprosenttall som skal anvendes i henhold til pkt. b.Inntil enighet om regulering av akkordnormaler(akkordberegningsgrunnlag) er oppnådd, benyttesde gamle akkordnormaler(akkordberegningsgrunnlag), og tilleggene betalespr. arbeidet time.Hvor bedrifter innen et overenskomstområde medakkordnormal i hovedoverenskomsten måtteanvende høyere tall enn overenskomstensakkordnormal, skal disse tall bare reguleres i denutstrekning det er nødvendig for å bringe dem opptil den nye overenskomsts akkordnormal.88


f. Det skal efter avtale mellom partene innenfor detenkelte overenskomstområde være adgang til åavtale at kompensasjon i henhold til pkt. a-e gis iform av et øretillegg istedet for i prosenter.g. Hvor arbeidstidsnedsettelsen fra henholdsvis 40,39, 38 eller 36 timer skjer fra en lavere tidligerearbeidstid, gis forholdsvis mindre kompensasjon.C. Generelt om gjennomføringen.1. Ved gjennomføringen av arbeidstidsreduksjon etterpkt. A er det av avgjørende betydning at man påden enkelte bedrift oppnår en større fleksibilitetmed hensyn til når arbeid skal utføres, opprettholdeen hensiktsmessig driftstid samt sikre en effektiv ograsjonell utnyttelse av arbeidstiden.2. Før arbeidstidsforkortelsen settes i verk, skal detforhandles på den enkelte bedrift om den praktiskegjennomføringen.3 I samtlige tariffavtaler inntas bestemmelse om atarbeidstiden skal overholdes og utnyttes effektivt.Tillitsvalgte forplikter seg til å medvirke til dette.Med sikte på i størst mulig grad å effektiviserearbeidstiden, skal det foretas en gjennomgang avpauser, vasketider m.v. Hvis det etter en avpartenes oppfatning ikke er grunn til å opprettholdeordningene, forholdes på vanlig tariffmessig måte.4 I Arbeidsmiljølovens par. 46, nr. 10 (§ 10-12 (4)),er det under visse betingelser åpnet adgang fortariffpartene til å treffe avtale om en annen ordning89


av arbeidstiden enn den loven fastsetter som denvanlige. Skulle det innenfor enkelte bransjer ellerbedrifter være spesielt behov for å opprettholde dennugjeldende arbeidstid, kan tariffpartene treffeavtale om det i henhold til par. 46 i loven.5. I forbindelse med arbeidstidsforkortelsen kan detvise seg ønskelig av hensyn til den økonomiskeutnyttelse av produksjonsutstyret å praktisereforskjellig ordinær arbeidstid, innenArbeidsmiljølovens rammer, for forskjelligegrupper av arbeidstakere. Innenfor enarbeidstidsordning kan det videre være ønskelig ålegge pausene til forskjellige tider forarbeidstakerne. Det forutsettes at dette nærmerereguleres i den enkelte tariffavtale.6. I tilfelle arbeidstidsordningen medfører at enkeltevirkedager er arbeidsfrie dager, skal arbeide pådisse dager av arbeidstakere som skulle vært fri,betales med 50 % tillegg. I de tilfelle hvortariffavtalen inneholder bestemmelse om 100 %tillegg for overtidsarbeid på søn- og helligdager ogdager før disse, skal det dog betales 100 % etter kl.12.00 på lørdager og etter kl. 16.00 på ukens øvrigehverdager.7. Når saklige grunner gjør det nødvendig, skal detvære adgang for bedriften til å foreta bytte avfridager. I de tilfelle hvor det ikke foreligger avtalebransjevis eller på bedriften om vilkårene for dette,skal følgende gjelde:90I stedet for den fastsatte fridag kan det gis fri entilsvarende dag i løpet av de 4 påfølgende uker.


Varsel om slikt bytte av fridag må gis senest vedarbeidstidens slutt to dager forut for fridagen.Samtidig skal bedriften gi beskjed om nårarbeidstakeren i stedet skal ha fridag.Når vilkårene for bytte av fridag foreligger, ytesikke tilleggsbetaling for ordinær arbeidstid inntil kl.12.00 på lørdager og inntil kl. 16.00 på ukensøvrige hverdager.8. I bedrifter hvor hjemmevaktbestemmelsene iArbeidsmiljølovens § 46, nr. 9, (§ 10-4 (4)),kommer til anvendelse skal reduksjonen av denukentlige arbeidstid i seg selv ikke føre til en videreadgang til kompensasjon i fridager enn det som erpraktisert under en ordning av ukentlig arbeidstidmed 40 timer i gjennomsnitt.9 Hvor skiftarbeide innenfor Arbeidsmiljølovensramme ønskes opprettholdt, innført eller utvidet oghvor man ikke allerede har tariffhjemmel for dette,skal partene oppta forhandlinger i tariffperioden omskiftbestemmelser.D. Dagarbeid.Hovedorganisasjonene anbefaler at arbeidstiden fordelespå 5 dager i uken såfremt saklige grunner ikke tilsier enannen ordning, og at arbeidstidsforkortelsen gjennomføresmed en 1/2 times forkortelse av den daglige arbeidstid.91


Det kan også bli spørsmål om andre løsninger,eksempelvis:1. ved at den daglige arbeidstid forkortes med 25minutter hvor det benyttes 6 dagers arbeidsuke,2. ved at den ukentlige arbeidstid er lengre enn 37,5timer enkelte perioder mot tilsvarende kortere iandre perioder,3. ved at den nuværende ukentlige arbeidstidopprettholdes eller reduseres med mindre enn 2,5time pr. uke mot at det gis tilsvarende fridagerspredt over hele året eller ved sammenhengendefritid enkelte perioder i året.I de tilfelle vedkommende tariffavtale ikke inneholderandre bestemmelser gjelder følgende:Blir bedriften og arbeidstakerne - eventuelt med bistand fraorganisasjonene - ikke enige, skal den daglige arbeidstidforkortes med 1/2 time på 5 av ukens virkedager eller med25 minutter hver dag hvis det arbeides 6 dagers uke.Bedriften skal drøfte med tillitsmennene om forkortelsenskal skje ved arbeidstidens begynnelse eller slutt ellerbegge deler. Ved valg av alternativ bør det legges vekt pådet som bedriftens ansatte ønsker og atarbeidstidsordningen så langt det er mulig blir den sammefor alle grupper i bedriften. Hvis enighet - eventuelt medbistand fra organisasjonene - ikke oppnås, fastsetterbedriften innenfor tariffavtalens ramme hvorledesarbeidstidsforkortelsen skal gjennomføres.92


Foranstående bestemmelser er for det første ikke til hinderfor at det kan treffes bransjevis avtale om hvordanarbeidstidsforkortelsen skal gjennomføres og kan dernestheller ikke påberopes under de forbundsvise forhandlingerforsåvidt angår tariffavtaler som inneholder eksaktebestemmelser om inndelingen av arbeidstiden.E. Overgang til ny skiftplan.Partene er enige om at når man som følge avarbeidstidsforkortelsen går over til ny skiftplan, følgesdenne uten avregning av fritid eller arbeidstid i henhold tilden tidligere praktiserte skiftplan.F. Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektivarbeidstid.Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreberseg på å øke produktiviteten. Såvidt mulig børarbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning.I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen erhovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltakmed sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises tilorganisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar1986.I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon ogLandsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser somtar sikte på å legge forholdene best mulig til rette forsamarbeid mellom bedriften, tillitsmennene og de ansatte.Hovedorganisasjonene understreker betydningen av atpartene i praksis følger disse bestemmelser.93


I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vilhovedorganisasjonene med sikte på å dempe denøkonomiske belastning spesielt peke på at man på denenkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å økeeffektiviteten, redusere produksjonsomkostningene ogbedre bedriftenes konkurranseevne.Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har værtgjennomført i forbindelse med tidligerearbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet harvært positivt og er av stor betydning for å sikre bedrifteneskonkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser.Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vilhovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfteutnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke omarbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold ogeventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. Forøvrig måpartene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mottekniske nyvinninger som kan gi bedreproduksjonsresultater og innebære en forbedring avarbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak somgjennomføres, må harmonere med kravene til et godtarbeidsmiljø. Trivsel og sikkerhet er viktige momenter vedbehandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse avarbeidstiden.G. Nærmere om arbeidsmiljølovens § 46 (§ 10-4)1. § 46 nr. 3 (§ 10-4):94a. Med døgnkontinuerlig skiftarbeid menes arbeidsom drives 24 timer i døgnet, men som avbrytessøn- og helligdager.


I vanlige uker kan arbeidet legges til tiden fra kl.22.00 på søndager til kl. 18.00 på lørdager, som vilsi en driftstid på 140 timer.b. Med sammenlignbart turnusarbeid menes enarbeidstidsordning som påfører arbeidstakernesamme eller tilnærmet de samme ulemper somdøgnkontinuerlig skiftarbeid, som regel vil væretilfelle når arbeidet drives mer enn 5 timer hvernatt, selv om det antall timer den enkeltearbeidstaker arbeider om natten vil ligge noe underdet som vil være tilfelle om virksomheten bledrevet døgnet rundt.c. Uttrykket "søn- og helgedager" betyr i dennebestemmelse "søn- og/eller helgedager". Detteinnebærer at for arbeid på to skift ogsammenlignbart turnusarbeid som regelmessigdrives på bevegelige helligdager, men ikkenødvendigvis på søndager, skal den alminneligearbeidstid heller ikke være over 35,5 timer pr. uke.For at arbeid skal regnes som arbeid på søn-og/ellerhelgedag, må vedkommende arbeidstaker enten haarbeidet minst 4 timer inn i det døgn hvor det etterloven skal være helligdagshvile, d.v.s. samtlige 4timer mellom kl. 18.00 og kl. 22.00, eller etter kl.22.00. I sistnevnte tilfelle uten noe krav til minstelengde av tiden.d. Bevegelige helligdager skal regne som søndagerved fortolkningen av uttrykket "hver tredjesøndag". Dette innebærer at en arbeidstaker somikke arbeider så ofte på søndag som hver tredjesøndag, likevel vil kunne få 35,5 timer pr. uke95


dersom han i tillegg arbeider på bevegeligehelligdager i slik utstrekning at han når opp i minsthver tredje søn- og helligdag.e. Uttrykket "arbeid som hovedsakelig drives omnatten" innebærer at arbeidstakere går inn underbestemmelsen hvis 3/4 av arbeidstiden, dog minst 6timer etter den gjeldende arbeidstidsordning, fallerom natten. (I tidsrommet fra kl. 21.00 - kl. 06.00).2. § 46 nr. 4 (§ 10-4)a. Med helkontinuerlig skiftarbeid menes arbeid somdrives 24 timer i døgnet uten normal stans på sønoghelligdager.I hvilken utstrekning turnusarbeid kan sies å væresammenlignbart med helkontinuerlig skiftarbeid,beror på om den alminnelige arbeidstid for denenkelte arbeidstaker i henhold til fastsattarbeidsplan skal være henlagt til ulike tider avdøgnet og slik at arbeidstiden for vedkommendesom hovedregel skal omfatte minst 539 timernattarbeid pr. år og minst 231 timer arbeid påsøndager pr. år.Med nattarbeid forstås i denne forbindelse arbeidmellom kl. 22.00 og kl.06.00 (tiden for nattskift).Søndagsdøgnet regnes fra lørdag kl. 22.00 tilsøndag kl. 22.00 (tiden for helgeskift).Hvis arbeidsplanen omfatter et kortere tidsrom enn1 år, skal de timetall som gjelder for krav tilnattarbeid og søndagsarbeid reguleres tilsvarende.96


Arbeid av kortere varighet enn 4 uker regnes ikkesom turnusarbeid etter denne bestemmelse.H. Overgangsordning.I en overgangsperiode inntil 1. juli 1987 skal det væreanledning til å benytte någjeldende skift-, turnus- og andrearbeidstidsordninger.De enkelte tariffparter kan dessuten avtale en ytterligereutsettelse med gjennomføringen av arbeidstidsnedsettelsenfor vedkommende bransje eller bedrifter innen denne, dogikke utover 1. oktober 1987.I de uker hvor overgangsordninger benyttes, skal timerhvor med arbeidstiden i henhold til skift-, turnus- ellerannen arbeidstidsordning i gjennomsnitt pr. uke overstigerden nye arbeidstid, regnes som overtidsarbeid.Overtidsgodtgjørelsen for de timer hvor med arbeidstiden ihenhold til skift-, turnus eller annen arbeidstidsordning igjennomsnitt pr. uke overstiger den nye arbeidstid skalvære 50 % inntil 1. juli 1987.Dersom de enkelte tariffparter blir enige om å forlengeovergangsperioden utover 1. juli 1987 og inntil 1. oktober1987 skal tilleggsgodtgjørelsen i denne periode være75 %.Kompensasjon for nedsatt arbeidstid kommer i tillegg tilbetalingen for de overskytende timer.97


Bilag 698Hovedorganisasjonenes arbeid med likestilling mellomkvinner og mennFRA ORD TIL HANDLING - ET AKTIVITETSPROGRAMI 10 PUNKTERI arbeidet med likestilling har Hovedorganisasjonene, i perioden1995 til 2000, lagt hovedvekten på intensjonsavtaler,brosjyremateriell og generell opplysningsvirksomhet. Det har værttiltak i riktig retning for å oppnå hovedmålsettingene om lik lønnfor arbeid av lik verdi og økt rekruttering av kvinner til allestillingsnivåer i bedriftene.Likestilling har med kultur og tradisjon å gjøre. Slike forhold larseg bare endre gjennom et møysommelig utviklingsarbeid. Somen følge av et slikt syn, er 10-punktsprogrammet omformet til etaktivitetsprogram med sterkt fokus på kulturendring gjennomaktiv handling.Likestilling er ikke et område som kan ses isolert. Dette arbeidetmå drives på alle plan og innenfor alle områder. Problemstillingerknyttet til likestilling og lik lønn for arbeid av lik verdi ersammensatt, og det må fokuseres og satses på å få frem helheten iproblemstillingene.Forbund og landsforeninger, i et samarbeid, må ta et spesieltansvar for at arbeidet med likestilling, kommer fra ord ioverenskomstene til handling i bedriftene.LikestillingsavtalerI 1995 var det et mål å få etablert flest mulig likestillingsavtalerog det er til nå laget en rekke slike avtaler. De fleste uten å værebasert på et utviklingsarbeid i bedriften. Det foreligger


indikasjoner på at disse avtalene ikke har gitt den tilstrekkeligaktivitet i bedriftene. På denne bakgrunn vilHovedorganisasjonene presisere at oppretting av lokalelikestillingsavtaler bør skje i en utviklingsprosess i bedriften.LederforankringArbeidet med likestilling må være forankret i bedriftenstoppledelse og følges opp av den øvrige ledelse. Ledere må ogsåmåles på oppnådde resultater innenfor likestilling.IntegreringArbeidet med likestilling må integreres både i bedriftens dagligearbeid og utviklingsarbeid, og må komme til uttrykk i bedriftensstrategi og handlingsplaner.Likestillingsperspektivet må ivaretas ved omstillinger, ansettelser,forfremmelser, opplæring, kompetanseutvikling og vedinnplassering i stillings- og lønnssystemer.ArbeidsorganiseringMåten arbeidet organiseres og fordeles vil ha konsekvenser forblant annet lønnsutvikling, kompetanseutvikling,avansementsmuligheter og omplasseringsmuligheter.Erfaringer viser at endret arbeidsorganisering/omstilling oftemedfører at de arbeidsoppgaver hvor kravene til kompetanse erminst, blir borte. I disse jobber er kvinner fortsatt i majoritet.Spesielt utsatt er deltidsansatte. Det er av stor betydning atmulighet til kompetanseutvikling og omskolering, og god tid tildette, gis til alle før endringene gjennomføres.DeltidAndelen kvinner som jobber deltid varierer kraftig mellombransjene.99


I følge Teknisk Beregningsutvalg (TBU) har lønnsutviklingen forde grupper det finnes tall for, vært noe svakere for deltidsansatteenn heltidsansatte i den siste 15 årsperiode. En årsak kan væremindre opprykksmuligheter for deltidsansatte. Det å jobbe deltideller ta ut fødselspermisjon har vist seg å ha negativ effekt påopprykksmulighetene.Mange deltidsansatte ønsker utvidet arbeidstid. De flestearbeidstakere som arbeider deltid er kvinner. Arbeid utenforvanlig dagtid er ikke uvanlig. Disse forhold kan ha betydning forkarriere og avansement i bedriften.Mangfold i arbeidsmarkedetTilgangen på kvalifisert arbeidskraft er avgjørende for bedrifteneskonkurransekraft. Det er derfor en utfordring for næringslivet å fåtilgang til den arbeidskraftressurs kvinner representerer. Det kanblant annet gjøres ved at bedriftene fremstår som interessantearbeidsplasser for kvinner. Et annet virkemiddel er å påvirkekvinners yrkesvalg i en retning som er tilpasset næringslivetsbehov. Rekruttering av medarbeidere med mer utradisjonelleutdanning/bakgrunn vil også kunne virke positivt. Mangfold iarbeidsstyrke og lederteam gir bedre beslutninger og bedreresultater.Kompetanse og rekrutteringI forbindelse med kompetanse utvikling må det også tas hensyn tildeltidsansatte.Ved rekruttering til fagopplæring skal det stimuleres til inntak avbåde kvinner og menn uavhengig av tidligere tradisjoner for hvasom er kvinne- og mannsyrker. Kvinner og menn bør spesieltoppfordres til å kunne gjøre utradisjonelle valg for å få endret detkjønnsdelte arbeidsmarkedet.100


Ett virkemiddel for å motivere til utradisjonelle yrkesvalg, vilvære å vektlegge motiveringsarbeidet sterkere i skolesystemet.Hovedorganisasjonenes ansvar - Et aktivitetsprogram i 10punkterHovedorganisasjonene vil ta ansvar for gjennom handling å få tilendringer, både strukturelt og kulturelt, og vil i tariffperiodenavsette tilstrekkelige ressurser for å gjennomføre disse aktiviteter:1. Organisasjonenes arbeid med likestillingHovedorganisasjonenes arbeid med likestilling skal baseres på enhelhetlig tankegang. Det forutsettes at likestillingsperspektivetintegreres i de enkelte fagområder og at dette fremgår avHovedorganisasjonenes strategi- og plandokumenter innenfor alleområder.En kartlegning av nåsituasjonen er et nødvendig første skritt forsenere å kunne foreta en evaluering av effekten av slikebestemmelser og om de skaper aktivitet. En kartlegging vil kunnegi svar på om antallet likestillingsavtaler har økt.2. Lønnsdannelse2.1 Kvalitetssikring av den lokale lønnsfastsettelseEt arbeid med å kartlegge overenskomstenes innretning i forholdtil lokale lønnsforhandlinger og lokal lønnsfastsettelse skalgjennomføres. Videre skal det kartlegges hvilken virkning lokalelikestillingsavtaler har ved lokale forhandlinger om lønn.2.2 Lik lønn for arbeid av lik verdiLønnsforholdene i bedrifter tilknyttet fire ulike bransjer skalkartlegges. Formålet er å avdekke eventuell lønnsdiskriminering iden enkelte virksomhet.Undersøkelsen skal finansieres av hovedorganisasjonene ifellesskap.101


3. NæringsutviklingHovedorganisasjonene er enige om at vellykket næringsutviklingforutsetter tilgang på kompetanse og arbeidskraft. Arbeidet medlikestilling og lik lønn for arbeid av lik verdi må derfor ses isammenheng med Hovedorganisasjonenes arbeidet mednæringsutvikling.Hovedorganisasjonene vil arbeide for å øke kompetansen på detteområdet, stimulere til tiltak og synliggjøre positive resultater.4. BedriftsutviklingPå initiativ fra hovedorganisasjonene skal det gjennomføres etkulturendringsprosjekt: ”Likestilling i bedriftene” - LIB –2, medoppstart i 2000. En evaluering skal deretter gjennomføres.Prosjektet skal blant annet fokusere på:- utforming av lokale likestillingsavtaler med handlingsplaner- karrieremuligheter- kompetanse- lik lønn for arbeid av lik verdi5. RekrutteringLO, NHO, forbund og landsforeninger skal stimulere tilsamarbeid mellom skole og næringsliv. Hovedorganisasjoneneforplikter seg til å arbeide for å få til en økning i andelen kvinner istyrer, lederposisjoner og i fagarbeiderstillinger.6. Kvinners karrieremuligheterHovedorganisasjonene skal, på grunnlag av erfaringer fra løpendeprosjekter, anbefale egnede virkemidler for å sikre at kvinner ogmenn gis like karrieremuligheter i faglige- og administrativestillinger.102


7. DeltidHovedorganisasjonene vil, gjennom sin deltakelse i TBU,medvirke til at alle relevante sider ved deltidsarbeid blir kartlagtog vurdert.8. KompetansereformenPersoner med spesiell kompetanse på likestilling skal delta iarbeidet med en dokumentasjonsordning for realkompetanse.Begge kjønn skal være representert.9. Arbeidsliv – familiepolitikkHovedorganisasjonene vil initiere en utvikling mot at menn istørre grad tar en del av omsorgspermisjonene. Dette forutsetter atfedre gis selvstendig opptjeningsrett til omsorgspermisjon.Kontantstøtteordningen ble innført uten at Regjeringen vurdertekonsekvensene i forhold til likestilling. Hovedorganisasjonene viloppfordre Regjeringen til å foreta en slik konsekvensutredning.10. InformasjonFor å gjøre erfaringene fra arbeidet med likestilling mertilgjengelig, vil Hovedorganisasjonene, gjennom LIB 2, utprøvenettbasert informasjon.103


Bilag 7FERIE M.V.InnledningDet er en hovedoppgave for partene å forbedre bedrifteneskonkurranseevne. Ved innføring av mer fritid er det derfor en klarforutsetning at bedriftene gis muligheter til å oppveie dekonkurransemessige ulemper som dette medfører med størrefleksibilitet. Arbeidstakerne vil også på sin side ha forskjelligebehov for avvikende arbeidstidsordninger begrunnet i ulikelivsfaser, arbeids- og bosituasjon m. m. Økt fleksibilitet sammenmed den femte ferieuken vil kunne bidra til mindre sykefravær ogøkt produktivitet.A. FleksibilitetI samtlige overenskomster inntas følgende bestemmelser:a) ”Der partene lokalt er enige om det, kan det som enforsøksordning iverksettes bedriftstilpassede ordninger som går utover overenskomstens bestemmelser for så vidt gjelder arbeidstidog godtgjørelser for dette. Slike ordninger skal forelegges forbundog landsforening til godkjennelse.”b) ”Det er adgang til å gjennomsnittsberegne arbeidstiden etterreglene i arbeidsmiljølovens § 10-5. Tariffavtalens parter kanbidra til at slike avtaler etableres.”c) ”Det kan foreligge individuelle behov for avvikendearbeidstidsordninger, fritidsønsker m.v. Slike ordninger avtalesmed den enkelte eller de tillitsvalgte, for eksempel i form avgjennomsnittsberegnet arbeidstid eller timekontoordning.104


Individuelle avtaler står tilbake for avtaler inngått med detillitsvalgte.”B. Avtalefestet ferie1. Den utvidede ferien, 5 virkedager jf. ferielovens § 15,forskutteres ved at den resterende delen innføres som enavtalefestet ordning og tas inn som et bilag i alle overenskomster.Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år på 6 virkedageropprettholdes, jf. ferielovens § 5 nr. 1 og 2.Arbeidstaker kan kreve 5 virkedager fri hvert kalenderår, jf.ferielovens § 5 nr. 4. Deles den avtalefestede ferien, kanarbeidstaker bare kreve å få fri så mange dager somvedkommende normalt skal arbeide i løpet av en uke.Dersom myndighetene beslutter å iverksette den resterende del avden femte ferieuken, skal disse dagene komme til fradrag i denavtalefestede ordningen.2. Innfasing av den resterende del av den femte ferieuken skjerslik at 2 fridager tas ut i 2001, de øvrige i 2002.Ferie penger beregnes i samsvar med ferielovens § 10.Når den femte ferieuken er gjennomført skal den alminneligeprosentsats for feriepenger være 12% av feriepengegrunnlaget, jf.ferielovens § 10 nr. 2 og 3.Økningen foretas ved at prosentsatsen for opptjeningsåret endresslik:2000 settes til 11,12001 settes til 12,0105


Dersom myndighetene beslutter å utvide antall feriedager iferieloven, er det partenes forutsetning at ovennevnte tall leggestil grunn som feriegodtgjørelse for tilsvarende periode.3. Arbeidsgiver fastsetter tidspunktet for den avtalefestede ferienetter drøftinger med de tillitsvalgte eller den enkelte arbeidstakersamtidig med fastsettelsen av den ordinære ferie.Arbeidstaker kan kreve å få underretning om fastsettelse av denavtalefestede del av ferien tidligst mulig og senest to måneder føravviklingen, med mindre særlige grunner er til hinder for dette.4. Arbeidstaker kan kreve å få feriefritid etter dennebestemmelsen uavhengig av opptjening av feriepenger.Dersom driften helt eller delvis innstilles i forbindelse medferieavvikling, kan alle arbeidstakere som berøres av stansen,pålegges å avvikle ferie av samme lengde uavhengig avopptjening av feriepenger.5. Arbeidstaker kan kreve at den avtalefestede delen av ferien gissamlet innenfor ferieåret, jf. ferielovens § 7 nr. 2, slik at 1 ukessammenhengende ferie oppnås. Hovedorganisasjonene oppfordrerpartene til å plassere den avtalefestede ferie slik at kravet tilproduktivitet i størst mulig grad blir ivaretatt, for eksempel iforbindelse med Kristi Himmelfartsdag, påsken, jul- ognyttårshelgen.6. Ved skriftlig avtale mellom bedriften og den enkelte, kan denavtalefestede ferien overføres helt eller delvis til neste ferieår.7. For skiftarbeidere tilpasses den avtalefestede ferien lokalt, slikat dette etter full gjennomføring utgjør 4 arbeidede skift.106


Merknader:1. I overenskomster hvor ferie etter ferielovens § 15 allerede erinnført, skal antall dager ikke økes som følge av innføring av denavtalefestede ferien. Iverksettelsen og den praktiskegjennomføringen av den avtalefestede ferien for de aktuelleområder, avtales nærmere mellom partene.2. For sokkeloverenskomstene (nr. 129, nr. 125 og nr. 123)medfører ferien en reduksjon på 7,5 time pr. feriedag. Partene erenige om at ferien avvikles i friperioden i løpet av ferieåret.107


Bilag 8GODTGJØRELSE FOR HELLIGDAGEROG 1. OG 17. MAIA-ordningenEndret siste gang 1978Til erstatning for arbeidsfortjeneste utbetales uke-, dag-, time ellerakkordlønnede arbeidere som ikke er i ordinært arbeid på denedenfor nevnte dager, en godtgjørelse etter disse regler:IGodtgjørelsen.1. Godtgjørelsen betales for nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag,2. påskedag, Kristi Himmelfartsdag, 2. pinsedag samt 1. og 2.juledag når disse dager faller på en ukedag som etter fastarbeidsordning i bedriften ellers ville vært vanlig virkedag.2. Under henvisning til par. 3 i Lov om 1. og 17. mai av 26. april1947 er organisasjonene enige om at satsene for 1. og 17. mai skalsamordnes med satsene for de bevegelige helligdager.Godtgjørelsen for bevegelige helligdager og betalingen for 1. og17. mai skal innenfor den enkelte bedrift for voksne arbeiderefastsettes etter en gruppevis beregningsmåte såfremt partene ikkeblir enige om å fastsette den tilsvarende bedriftensgjennomsnittlige timefortjeneste for samtlige arbeidere. Dissebestemmelser er ikke til hinder for at partene på bedriften kan blienige om en annen betalingsordning.3. For de bevegelige helligdager i julen og nyttårshelgen benyttesforegående 3. kvartal som beregningsperiode; for de øvrige108


evegelige helligdager samt for 1. og 17. mai benyttes foregående4. kvartal.Hvis det innen overenskomstområdet gis generelle tillegg itidsrommet etter beregningsperioden, skal disse tillegges vedutbetalingen av godtgjørelsen.Disse bestemmelser er ikke til hinder for at partene på bedriftenkan bli enige om en annen beregningsperiode.4. Godtgjørelsen utbetales for det antall timer som ville værtordinær arbeidstid på vedkommende dag.Godtgjørelsen reduseres forholdsvis hvis det etter gjeldendearbeidsordning ved bedriften drives med innskrenket arbeidstid påvedkommende ukedag. I godtgjørelsen gjøres fradrag fordagpenger e.l. som arbeideren i tilfelle får utbetalt forvedkommende dag av arbeidsgiveren eller av trygdeinstitusjonsom helt eller delvis finansieres ved pliktmessig bidrag fraarbeidsgiveren.5. For unge arbeidere og lærlinger, kvinnelige og mannlige,fastsettes betalingen tilsvarende den gjennomsnittligetimefortjeneste i bedriften for disse arbeidere under ett, medmindre partene blir enige om en annen beregningsmåte.6. For arbeidere ved bedrifter som praktiserer fastlønnssystemer,betales en godtgjørelse beregnet etter den enkeltes timefortjenestei den uke høytids- eller helligdag faller.7. For ukelønnede arbeidere skal det være adgang til å avtale at deistedenfor godtgjørelse etter ovenstående regler, skal beholde sinukelønn uavkortet også i uker med bevegelige helligdager eller 1.og 17. mai.109


Merknader:a. I tillegg til den betaling vedkommende arbeider skal ha etteroverenskomsten, utbetales skiftarbeidere for hvert fulle arbeidedeskift på helligdager som faller på en ordinær ukedag kr. 30,-.Det regnes inntil 3 skift pr. helligdag. Som regel regnes tiden frakl.2200 før vedkommende helligdag til kl. 2200 på helligdagen,eventuelt siste helligdag. Ovennevnte bestemmelser gjelder i denutstrekning følgende dager faller på en ordinær ukedag:Nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 2. påskedag, KristiHimmelfartsdag, 2. pinsedag samt 1. og 2. juledag.Feriegodtgjørelse beregnes av ovennevnte kr. 30,-, derimot ikkeskift- eller overtidsprosenter.b. Skiftarbeidere som mister skift foran helligdager på grunn avarbeidstidsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven, skal hagodtgjørelse for disse skift som for en helligdag. Hvis det tapes endel av skiftet på disse dager, skal godtgjørelsen være forholdsvisetter den tid de taper.IIOpptjeningsregler.Rett til godtgjørelse har arbeider som har hatt sammenhengendeansettelse ved samme bedrift i minst 30 dager forut forhelligdagen eller er ansatt senere når arbeidet er av minst 30dagers varighet. Når det gjelder denne opptjening, regnes de 3helligdager i påsken som en enhet og de 2 helligdager i julensammen med nyttårsdag som en enhet.For 1. og 17. mai gjelder reglene i par. 3 om 1. og 17. mai, av26.april 1947.110


IIITapsregler.1. Retten til godtgjørelse tapes hvis arbeideren er fraværende bådevirkedagen før og virkedagen etter helligdagen.Retten til godtgjørelse tapes hvis ikke det er avtalt fri dagen før ogdagen etter helligdagen med arbeidsgivers samtykke.2. Retten tapes også hvis arbeideren forsømmer sitt arbeid entenpå virkedagen før eller virkedagen etter helligdagen, med mindrefraværet skyldes tjenestefrihet med arbeidsgiverens samtykke,ferie, legitimert sykdom, varetagelse av offentlig ombudsplikteller annen uforskyldt fraværsgrunn.3. Retten til godtgjørelse tapes ikke for helligdager og 1. og 17.mai som faller innenfor tidsrom hvor arbeideren har ferie eller erpermittert på grunn av driftsstans, men reglene ovenfor følges dogforsåvidt angår fravær siste virkedag før og første virkedag etterslik ferie- eller permisjonstid.4. Dersom en arbeider med minst 5 års sammenhengendeansettelse i bedriften blir oppsagt uten at det skyldes eget forhold,og oppsigelsesfristen utløper siste virkedag i april eller desembermåned, skal arbeidsgiveren betale ham godtgjørelse forhenholdsvis 1. mai og 1. januar.IVUtbetalingGodtgjørelsen betales senest 2. lønningsdag etter helligdagen. Forde helligdager som regnes som en enhet betales den senest 2.lønningsdag etter henholdsvis 2. påskedag og nyttårsdag.Opphører tjenesteforholdet før dette tidspunkt, utbetalesgodtgjørelsen sammen med sluttoppgjøret.111


VGodtgjørelsen regnes som en del av arbeidsfortjenesten og tasmed ved beregningen av feriegodtgjørelsen. Den regnes ikke medved beregningen av tillegg for overtidsarbeid.112


Bilag 9AVTALE OM KORTE VELFERDSPERMISJONERAV 1972 MED ENDRINGER I 1976, 1982, 1990, 1992, 1998,2002 og 2006I tilslutning til Riksmeklingsmannens forslag av 1972 vedrørendelikestilling mellom arbeidere og funksjonærer når det gjelder kortevelferdspermisjoner, skal det på alle bedrifter inngås avtale omslike permisjoner. Med korte velferdspermisjoner etternedenstående regler menes permisjoner for nødvendig tid, inntil 1dags varighet, betalt med ordinær lønn. Ordningene skal minstomfatte følgende tilfeller av velferdspermisjon:1) Permisjon ved dødsfall og for deltakelse i begravelse nårdet gjelder den nærmeste familie. Med nærmeste familiesiktes det til personer som står i nært slektskapsforhold tilarbeidstakeren, så som ektefelle/samboer, barn, søsken,foreldre, svigerforeldre, besteforeldre eller barnebarn.Permisjon ved begravelse av ansatte, slik at de ansatte påvedkommendes avdeling kan være representert.2) Permisjon for undersøkelse, behandling og kontroll avtannlegespesialist og lege, samt behandling avfysioterapeut og kiropraktor når trygden gir stønad tilbehandlingen. Det dreier seg her om tilfeller hvor det ikkeer mulig å få time utenfor arbeidstiden. I enkelte tilfellervil arbeidstakeren også måtte reise langt. Slike tilfellerfaller utenfor bestemmelsene, som bare gjelder for kortevelferdspermisjoner. Forøvrig vil arbeidstakeren i desistnevnte tilfeller som oftest være sykmeldt.3) Permisjon til å følge barn første gang det begynner ibarnehave og første gang det begynner på skolen.113


4) Kvinner som ammer barn har rett til den fritid hun av dengrunn trenger og minst en halv time to ganger daglig, ellerhun kan kreve arbeidstiden redusert med inntil en time pr.dag. Betaling for dette er begrenset til maksimalt 1 timeom dagen og opphører når barnet fyller 1 år.5) Permisjon for resten av arbeidsdagen i de tilfellerarbeidstakeren på grunn av sykdom må forlatearbeidsstedet.6) Permisjon på grunn av akutte sykdomstilfeller i hjemmet.Det siktes til akutte sykdomstilfeller i hjemmet, forutsatt atannen hjelp, f.eks. husmorvikar ikke kan skaffes, ogarbeidstakerens tilstedeværelse i hjemmet er ubetingetnødvendig. Også her gjelder bestemmelsen om kortepermisjoner for at arbeidstaker skal kunne få ordnet seg påannen måte.7) Permisjon for ektefelle/samboer når det er nødvendig iforbindelse med fødsel i hjemmet eller ved innleggelse påsykehus.8) Permisjon ved flytting til ny fast bopel.9) Permisjon i forbindelse med blodgiving dersom det ervanskelig å få dette gjennomført utenfor arbeidstiden.10) Permisjon ved deltakelse i egne barns konfirmasjon.11) Med samboer menes person som har hatt samme bopelsom den ansatte i minst 2 år, og har vært registrert iFolkeregisteret på samme bopel som den ansatte i sammetidsrom.114


12) Partene på den enkelte bedrift treffer nærmere avtale omretningslinjer for ordningens praktisering. Når permisjonetter ovenstående regler skal betales, fastsettes betalingensstørrelse etter forhandlinger med utgangspunkt i denfaktiske fortjeneste.115


Bilag 10116TJENESTEPENSJONERBNL og Fellesforbundet vil understreke viktigheten av attjenestepensjonsordninger drøftes på de enkelte bedriftene meddet formål å etablere bedriftsvise tjenestepensjons-ordninger. BNLog Fellesforbundet oppfordrer derfor til at det etableres slikeordninger på den enkelte bedrift. At partene på bedriftene vurdererog eventuelt utvikler egne ordninger, gjør at pensjonsordningenekan tilpasses både bedriftens og de ansattes behov og muligheter,samtidig som partene lokalt kan drøfte lønn, pensjon og andrearbeidsvilkår i en total sammenheng.For å følge opp partenes oppfordring om at flest mulig avbedriftene bør etablere tjenestepensjonsordninger, skal partene påden enkelte bedrift drøfte alle sider vedrørende tjenestepensjon ogforsikringsordninger som ofte er knyttet til slike.På de bedriftene hvor det ikke er etablerttjenestepensjonsordninger, skal de lokale partene innen utløpet avåret 2002 gjennomgå de ulike ytelser som folketrygden gir vedoppnådd pensjonsalder, ved uførhet osv. for de enkelte grupper avarbeidstakere. På bakgrunn av dette skal partene drøfte behovetfor å etablere ulike tjenestepensjonsordninger. Partene bør ogsådrøfte ulike forsikringsordninger som ofte er knyttet tiltjenestepensjonsordninger. Fra drøftingene skal det settes oppprotokoll.På de bedriftene hvor det allerede er etablert pensjonsordninger vilBNL og Fellesforbundet understreke viktigheten av at de lokalepartene en gang i hver tariffperiode gjennomgår de etablertebedriftsordningene, og hva disse gir i tillegg til de ulike ytelsersom folketrygden gir ved oppnådd pensjonsalder, ved uførhet osv.


for de enkelte grupper av arbeidstakere. På bakgrunn av dette skalpartene drøfte behovet for å gjøre endringer i de ordningerbedriften har. Fra drøftingene skal det settes opp protokoll.BNL og Fellesforbundet vil anmode sine respektivehovedorganisasjoner, NHO og LO om i fellesskap å:- utarbeide nødvendig informasjonsmateriell til bruk i deenkelte virksomheter- legge til rette for og bistå partene i den enkelte virksomhetmed råd og veiledning i forbindelse med drøftingene- ta opp forhandlinger med enkelte tilbydere avalderspensjonsordninger med sikte på å komme fram tilstandardkontrakter som kan benyttes i de virksomhetersom ønsker å etablere ordninger.- ta opp til drøfting mulighetene for og eventuelt inngåavtale om en felles alderspensjonsordning for devirksomheter som ut fra ulike forhold skulle ønske en slikordning.117


Bilag 11LØNNSSYSTEMER(Jfr. kap. 4)Momenter ved utarbeidelse av lønnssystemer.Partene understreker viktigheten av et grundig forarbeide på denenkelte bedrift i forbindelse med utarbeidelsen av et lønnssystem,og peker i den forbindelse på følgende forhold som bør vurderes:1. Igangsetting av forarbeidet• Oppnevne lønnssystemkomité– Representanter fra arbeidsgiver og arbeidstakere• Informasjon fra komiteen til de ansatte under arbeidet– Bakgrunn for lønnssystemarbeidet– Gjennomgåelse av mulige lønnssystemer.2. Kartlegging• Hva bør måles (kriterievalg og beregningsgrunnlag)?Hvorfor?– Fysiske og/eller økonomiske forhold?• Hvem skal lønnssystemet omfatte?• Hvordan skal premie/bonus fordeles (pr. årsverk, pr.arbeidet time e.l.)?• Hvordan følge opp produktivitets-/resultatutviklingen?– Hvor ofte, av hvem?Under behandlingen av dette punkt er det viktig å se påfordeler/ulemper ved de forskjellige alternativer.118


3. Avtale om lønnssystem• Beskrivelse av systemet• Regler for: - Prøveperiode– Justering– Varighet/oppsigelse osv.4. Iverksetting av lønnssystemet• Informasjon om selve lønnssystemet• Oppfølging – hvordan fungerer lønnssystemet?119


Bilag 12120SAMARBEID OM KOMPETANSEUTVIKLING INNENBYGGEINDUSTRIEN1. UtfordringerByggeindustrien står overfor store utfordringer i årene somkommer. Dette gjelder både i forhold til den teknologiskeutviklingen, internasjonal konkurranse og den markedsmessigeutvikling. I tillegg kommer byggeindustriens behov for å kunnerekruttere høyt kvalifisert arbeidskraft. Dette omfatter forhold sominnføring av ny teknologi og endrede produksjonsmåter, nyeprodukter som igjen krever nye arbeidsmetoder, strenge krav tilkvalitet og dokumentasjon og samfunnets krav til bedriftene ommer miljøriktig adferd.Dette innebærer nye og større krav både for bedriften og deansatte.For å bevare bedriftenes konkurranseevne og den enkeltemedarbeiders muligheter, er det derfor av stor betydning at delokale partene samarbeider om å utvikle og tilføre bedriftenrelevant og nyttbar kunnskap i sin organisasjon.Organisasjonene forutsetter at alle arbeidstakere er villige til ågjennomgå den faglige opplæring som bedrifter anser nødvendigfor å oppfylle kravene som stilles til ulike arbeidsoppgaver. (Jf.Hovedavtalens § 16 – 2).2. Tiltak2.1 Orientering til nyansatteFor nyansatte bør det gis en innføring om bedriften (HMS,marked, kunder, produkter, samt bedriftens og den enkeltes


ettigheter og forpliktelser, m.m). En slik innføring børgjennomføres i løpet av det første halvår.2.2 KompetanseoverføringSom et ledd i å sikre bedriftens generelle kompetanse, er det avstor betydning at alle i det daglige arbeide bidrar til at det skjer enløpende overføring av kunnskap mellom de ansatte.2.3 FagopplæringFagopplæring skjer i samsvar med Opplæringslova og debestemmelser som til enhver tid blir gitt i henhold til denne loven,Overenskomstens og Hovedavtalens bestemmelser.De lokale partene skal hvert år:- drøfte og eventuelt justere antall læreplasser i bedriften ut frabedriftens eget behov og samfunnets behov for læreplasserPartene er enige om:- å arbeide for å sikre lærlingenes utdanning under kortsiktigekonjunktursvingninger og nedbemanninger, bl.a. gjennomdeltakelse i opplæringsringer/kontorer- i felleskap å arbeide for en kontinuerlig oppdatering avfagopplæring, slik at denne til enhver tid er mest mulig isamsvar med industriens behov- å arbeide for at ordningen med å kunne avlegge fagprøve etter §3.5 i Opplæringslova (Praksiskandidatordningen) opprettholdesogså i framtiden- at de aktuelle offentlige faglige rådene søker å utarbeideopplæringstilbud for ajourføring av fagarbeiderneskvalifikasjoner, som endrede arbeidskrav, arbeidsforhold og nyteknologi m.v. vil kreve121


2.4 VidereutdanningPartene er enige om å stimulere de ansatte til å skaffe seg fagbrevinnen relevante områder – eventuelt utdannelse utoverfagbrevnivå. Kostnadene til slik utdanning i samsvar medbedriftens behov er bedriftens ansvar, jf. Hovedavtalens § 16-3,2.ledd.BNL og Fellesforbundet vil anbefale at de lokale parter tilpassersin arbeidsorganisasjon og sine bedriftsinterne avtaler med tankepå de krav ny teknologi vil medføre, jf.Byggeindustrioverenskomstens § 2-2, punkt 3.2.5 Bransjens opplæringssentreDet må arbeides med å styrke bransjens sentrale og regionaleopplæringssenter (Norges Byggskole, opplæringskontorer mv.) forå gi bedre tilbud i forbindelse med spesialisering, utdyping,ajourhold og videreutdanning.122


Bilag 13OVERGANGSPROTOKOLLER FRA DE ENKELTEOVERENSKOMSTER - 1992Partene er enige om at de bestemmelser som har vært nedfelt i detidligere overenskomster, og som på grunn av sine særegenheterikke har kunnet la seg samordne, skal videreføres for derespektive fag. Disse er inntatt i denne protokoll.Partene er enige om at løpetiden for dissesærbestemmelser er sammenfallende med løpetiden for“Overenskomst for byggeindustri”.1. Betongindustriena) Akkordbestemmelse:Akkorden skal være felles for akkordlaget.Akkordsummen deles mellom arbeidstakere i forholdtil arbeidede timer.b) Arbeid utenfor bedriftenReise- og gangtidsbestemmelse for byggfagene og § 7-1 gjelder for montasjearbeidere dersom partene påbedriften ikke har avtale om andre ordninger.Bedriften plikter å skaffe spise- og hvilerom tilopphold under hviletiden i samsvar med gjeldendeforskrifter. Mobile brakke/vogn av vanlig standard forovennevnte formål kan også anvendes.Ved anlegg hvor spise- og hvilerom ikke kan skaffesog arbeidstakerne av den grunn må spise på kafé,123


etales i godtgjørelse kr. 12,00 pr. spisepause tildekning av kaféutgifter.c) Nyttårsaften – fridagNyttårsaften er fridag.2. Trelastindustri og trelastutsalga) Driftsoperatør med driftsoperatørbevis betales med kr.1,33 pr. time.b) Ekspeditør med fagbevis betales kr. 1,33 pr. time.c) Trelastindustri:I den anledning av de krav som er reist av bedrifteneom en avvikling av den ordning som hittil har vært vedenkelte bedrifter at de har levert ved gratis eller tilreduserte priser, er det forutsetningen at partene opptarforhandlinger om en løsning av vedspørsmålet. Hvispartene ikke innen utgangen av året er blitt enige, blirsaken å forelegge for en tremannsnemnd med ettmedlem oppnevnt av hver av partene og oppmannenoppnevnt av Riksmeklingsmannen. Inntil videreforutsetter det som det hittil har vært.d) For tidligere Trelastutsalgoverenskomster gjelderinntil videre:Ved inndeling av arbeidstiden innenfor dennebransjens virkeområde skal de lokale parter vedinngåelse av arbeidstids fastsettelse ta utgangspunktet ifølgende tekst.124


“Arbeidstakerne betales et tillegg på 21% for arbeidmellom kl. 17.00 – 19.00 på ukens 5 førstevirkedager”.3. TeglverkTeglverkene har utarbeidet egen protokoll for overgang.Vedlegg 3. til protokoll tariffrevisjonen -92.Byggeindustrien.4. SponplateindustrienOvergangsreglerOvertidsbetaling/helkontinuerlig skift.a) For skiftarbeid på de store høytider betales et tillegg på150%. Bestemmelsen gjelder følgende skift(helkontinuerlig):Fra nyttårsaften kl. 14.00 til 1. nyttårsdag kl. 22.00Fra julaften kl. 14.00 “ 2. juledag kl. 22.00Fra påskeaften kl. 14.00 “ 2. påskedag kl. 22.00Fra pinseaften kl. 14.00 “ 2. pinsedag kl. 22.00Fra kl. 22.00 onsdag før skjærtorsdag til kl. 22.00langfredag.Fra kl. 22.00 dagen før 1. og 17. mai til kl. 22.00 pådisse dager.Fra kl. 22.00 dagen før Kristi Himmelfartsdag til kl.22.00 på Kristi Himmelfartsdag.Merknad:Angående betaling for pålagt arbeid på fridag vises tilbilag 5 “Nedsettelse av arbeidstiden pr. 1. januar 1987”og til stedlige avtaler om arbeidstidsinndelingen.125


) For ekstra søn- og helligdagsskift betales et tillegg av150%.c) For ekstraskift på storhøytid og i nyttårshelgen,mellom de klokkeslett som er anført i avsnittetovenfor, betales et tillegg av 200%. Sammeprosenttillegg betales for ekstraskift på 1. og 17. mai.Ordinær skiftveksel berettiger ikke til tillegg som forekstraskift.d) Bedriften skal så vidt mulig unngå å kreve at enskiftarbeider skal arbeide i sine friskiftdøgn. Kan detikke unngås, betales det med 100% tillegg, hvis detifølge det foran anførte ikke skal betales med høyereprosenttillegg.Friskiftdøgn regnes fra kl. 22.00 til kl. 22.00 neste dag ogforutsetter at vedkommende arbeider etter sin skiftplanikke har ordinært skift i dette tidsrom.For skiftarbeidere på akkord betales i tillegg tilakkordoverskuddet tilleggsprosentene til den ioverenskomsten fastsatte timelønn.e) Ubehagstillegg.Arbeidernes forhandlere framsatte krav om at det måbli gitt ubehagstillegg for støvplager og formalinplagerved de arbeidsplasser hvor disse forhold var særliggenerende.Arbeidsgivernes representanter meddelte at de kunnevære med på å yte et tillegg på minst 53 øre pr. timefor slikt ubehag som foran nevnt der hvor det er særligulempe på grunn av støv og/eller formalin. Imidlertid126


er det ikke mulig generelt å angi hvilke arbeidsplasserdette gjelder, idet forholdene kan stille seg noeforskjellig fra bedrift til bedrift.Deres tilbud er derfor at ledelsen og de tillitsvalgtesammen på hver bedrift får ta opp til drøftelse ogavgjørelse spørsmålet om hvilke arbeidsplasser somskal anses berettiget til det nevnte tillegg. Det måvidere være klart at tillegget faller bort når det lykkes åredusere ulempene til et rimelig nivå ved avsugingeller lignende.Skifttillegg for sponplateindustrienFor nattskift til søn- og hellig- og høytidsdag erholderhelkontinuerlige skiftarbeidere kr. 9,12 pr. time itillegg til det ordinære skifttillegg.Merknad:Dette var ved en feil falt ut i forbindelse medopprettelse av ny overenskomst i -92. Dette gir ikkerett til etterbetaling.5. Trevarer og snekkeriera) § 2 – 8 SmussTrevareindustrienVed rengjøring av damp- og fyringskjeler (kjelesjau)og innvendig reparasjon av samme, betales kr. 47,00 itillegg til timelønnen.Ved rengjøring og innvendig reparasjon av skorstein,sotkanaler og kloakkanaler, betales kr. 47,00 i tilleggtil timelønnen. Forutsetningen er at vedkommende127


under arbeidets utførelse må oppholde seg inne iskorstein, kloakkanaler (septiktank) osv.6. A/S Glava og Norsk Leca A/SEgen intern avtale. Mellom bedrift og klubb.Vedlegg 4 og 5. i forhandlingsprotokoll tariffoppgjøret -92.128


Bilag 14SMUSSTILLEGGTrelastindustri – TrelastutsalgHåndtering av kreosotimpregnert og våt saltimpregnert last.Merke- og limemaskinkjøring hvis en blir tilsmusset ”Dowiside”(impregneringsvæske) eller andre liknende preparater bliranvendt.Rengjøring av damp- og fyringskjeler (kjelesjau). Rengjøring avog innvendig reparasjon av skorstein, sotkanaler og kloakkkanaler.Trevarer NHO og NTLRengjøring av og innvendig reparasjon av damp- og fyringskjeler(kjelesjau), skorstein, sotkanaler og kloakkanaler.TrehusindustriVed reparasjon, ombygging og nedriving som er særlig smussig.Asfaltering, impregnering, beising, håndtering av våtnyimpregnert, nybeiset last. (Tillegget bortfaller hvor dette arbeidikke medfører at vedkommende blir tilsmusset).SponplateindustriHøydetillegg – over 7 meter over 15 minutters varighet.Varmetillegg – reparasjoner eller lignende ved høye temperaturer.Ubehag ved formalin.129


TeglverkeneKnusing av tennisbanemasse.Hovedrengjøring av fyrkjele i tørk, lufteforvarmer og tunnelovn.Glassull – GlavaRengjøring av herdeovner og lagertank for bakelitt.Riving og muring av smelteovner (gjelder ikkeverkstedarbeidere). (Gjelder bare Stjørdal).130

More magazines by this user
Similar magazines