5. utgave av Utposten 2005 (PDF-format)

More documents

Recommendations

Info

ALLMENNMEDISINSKE UTFORDRINGER9Mitt inntrykk er at dette i hvert fall ikke er lett. Det ertungt. Og ikke bare er det tungt for det europeiske folk somvi hadde et spesielt fokus på. Det virket heller ikke helt lettfor deltakerne på denne kongressen. Vi, som er de flinkesteog mest kunnskapsrike på temaet, hadde åpenbart ikke fåtttil dette med vektkontroll noe bedre enn alle de andre. VårBMI var nok over gjennomsnittlig høy. Ikke så det ut til atvi hadde tenkt å gjøre noe med det heller. Vi kom bekymretut av forelesninger der vi hadde hørt om eksplosiv vektutviklingi både det ene og det andre landet. Og kastet oss overmaten. Med en svært god appetitt. Boller og kaker gikk nedpå høykant. En dag var det for lite lunsj. Det ble rene opptøyene.Lubne forskere fra enhel verden oppførte seg somgribber rundt et nyfelt byttepå Serengetisletta.Slikt får en til å undres.Virker kunnskap?Det ser ikke helt slik ut.Det holder altså ikkemed kunnskap. Hva såmed dietter? Her var detmer glede. Nå har vi flere godesammenliknende studier mellom forskjellige dietter og deviser at dietter virker. Den banale sannheten er at dersomdietten din har mindre kaloriinnhold enn det du forbruker,blir du slankere. Enkelt og greit. Det er ingen som ser ut tilå klare å vise at det er viktig hva dietten er sammensatt av.Det store spørsmålet de siste årene har vært spesialdiettene.Høyt fettinnhold, høyt proteininnhold, Atkinson, Fedon,osv osv. Jo da, de virker de også, men bare som et resultatav det reduserte kaloriinntaket. Forskningen indikerer atdietter med høyt proteininnhold (og tilsvarende lavt karbohydratinnhold) resulterer i et noe større vekttap i løpet avdet første året, men etter et år er det faktisk noe dårligere resultaterfor de som sverger til dietter med høyt proteininnhold.Årsaken til dette synes å være er at det er vanskeligereå holde seg til en slik ensidig sammensatt diett og at det dermeder flere som faller ut av «behandlingen». Very LowCalorie Diet (Nutrilett o.l) virker raskt og er effektive, menfå klarer å holde ut særlig lenge.Det ser ut som om det i store studier med mange deltakere erveldig vanskelig å få til mer enn fem til ti prosent vektnedgang,uavhengig av metoden man bruker. Samme greia medmedikamentene. De virker, ingen tvil om det, men effektenkan ikke med den beste vilje kalles dramatisk. Ved seponeringer det en lei tendens til at kiloene kryper tilbake på plass.Det ble presentert et par nye substanser på kongressen. Eneståendefine greier så vidt jeg forstod, men en tilbøyelighettil å indusere sprutbrekninger gjorde at markedspotensialetble antatt å være begrenset. Nye medikamenter er i emning,men det ser ikke ut til at det er noen grunn til å stille seg i køpå apoteket for å kjøpe pillen som gir evig vektkontroll på enstund enda.Mange har, med god grunn, vært bekymret for vektutviklingenblant barn og unge. Det var gjort flere studier medtanke på å finne effektive intervensjoner for å få kontrollmed barns vektøkning. Noen store studier der det ble iverksatttil dels omfattende trening/fysisk aktivitet viste knaptnoen forskjell i vekt på de «trente» barna og de som ikketrente. Konklusjonen er nok at det er vanskelig å kontrollerevekten uten å gjøre noe med kaloriinntaket. Barnkompenserer sannsynligvis det økte energiforbruketmed øket inntak. Selv om detikke er dramatiske effekter på vekten avtrening, er det ingen grunn til å sette seg roligtil av den grunn. Det mangler ikke påandre gunstige effekter, det positive er atbarn som trener selvsagt blir sprekere og atde får bedre selvtillit enn sofasliterne. En annenkonklusjon som ble presentert av en noeoppgitt forsker, var at dersom barn skal trenes,må de bestikkes! Amerikanerne ga hver deltakeri en av studiene en dollar for hver gang demøtte til trening. Nederlenderne vurderte å bestikke ungenemed en Ipod for å gjennomføre et trenings- og diettopplegg.Noe å lære av i praktisk medisin?Forskning er i mange medisinske disipliner dominert avgenetikk. Det ser ut til å komme sterkt også innenfor fedmeforskning.Det er funnet ca 400 gener som på en eller annen(som regel fullstendig ukjent) måte er assosiert til overvekt.Mange gjør mye for å finne ut hva disse genene gjør. Enrekke hormoner er karakterisert (ghrelin, leptin…) somspiller inn i kontroll av kroppsvekten. Forsøk på å skru avog på gener og stoppe eller stimulere hormonell påvirkninger det også en del av. Det virker logisk, men det er enda ikkekommet mye ut av dette. Skrur du av et gen eller hemmer ethormon, skrur noe annet seg på og dermed er det ikke såmye igjen av den effekten du trodde du ville se.For meg ser det ut som om vi bare har begynt å skrape påoverflaten. Men sånn vil det antagelig ikke forbli. Mangemennesker arbeider hardt med sin forskning. De jobberjevnt og trutt og samler inn stadig nye gigabyte med data.Før eller senere kommer det sikkert mye nyttig innsikt utav dette. Innsikt som gir oss evig vektkontroll i en liten pille.Slik som det ser ut nå, er det lite annet enn sult, disiplin ogtrening som du kan tilby de pasientene som ønsker seg hjelpmed slankingen.UTPOSTEN NR.5 • 2005
10Wikipedia forallmennmedisin?KUPs nettsted – åpent forum for fagutviklingAV SVEIN GJELSTAD OG TOR CARLSENWikipedia er kanskje den største kunnskapsdugnad verdenhar sett. På fire år har dette nettstedet (www.wikipedia.com)vokst til nær en million artikler om alle tenkelige emner,nesten 400000 på engelsk og over 10 000 på norsk. Alle kanlegge inn sine bidrag. Ingen får honorar, og ingen betalerfor bruken. Det er ingen redaktør, men en effektiv uformellkvalitetskontroll og justis.Kan ideen brukes i mindre skala? Allmennmedisinentrenger et torg hvor ideer og kunnskap om kvalitetstiltakkan samles, oppdateres og suppleres. Her bør vi finne metoderog forskningserfaringer, beskrivelse av de sentrale prosjektene,lovverk og lenker ut i verden. Men først og fremsttrengs rapporter om de lokale aktivitetene, erfaringer omhva som har virket og hva som ikke har virket.Mange som arbeider med kvalitetsutvikling på legekontorene,opplever å få bedre samhandling og samhold på kontoret.Det gir bedre trivsel på jobb, større produktivitet,i tillegg til mulige gevinster for pasientene. Vi trenger beskrivelseav slike prosesser, til inspirasjon for alle somønsker å forbedre egen praksis,Kvalitetsutvalg for primærmedisin (KUP) presenterte sittnettsted (www.kup.no) i 2003. Vi ønsker å videreutvikledette til å bli et sted hvor grasroterfaringer blir samlet ogdiskutert. Legeforeningen støtter arbeidet gjennom kvalitetssikringsfondet.Hva finnes på dagens nettsted?Beskrivelse av praktiske verktøy og metoder• Mal for internkontroll – håndbok som vil oppfylle Helsetilsynetskrav til allmennpraksis, med lenker til praktiskeeksempler fra legesentra• TrinnVis – guide til dokumentasjon og bedring av datasikkerhet,utviklet i samarbeid med tilsynsmyndighetene.• Verktøykasse – inneholder definisjoner, metodikk, måleverktøyog informasjon om pågående prosjekter, og er mentå være til hjelp når du har en idé som skal omsettes i praksis.• Problemstillinger – En oversikt over og lenker til aktuelleverktøy med utgangspunkt i aktuelle problemstillinger.Kvalitet kan vurderes ut fra en rekke vinkler: Kliniskeoppgaver, organisering/tilgjengelighet, lege-pasientforholdetm.v. Denne oversikten er særlig egnet for kollegagrupper.• Lenker til lovverk for helse- og sosialsektoren, og informasjonom kurs- og møte virksomhet som har betydningfor kvalitetsutvikling i primærhelsetjenesten.• Ordbok i «kvalitetslatin» – en veiledning til en delvisuoversiktlig nomenklatur• Aktuelt om kvalitetsutviklingsarbeid, henvisning tilaktuelle kurs, konferanser, litteraturanmeldelser.Hva ønsker vi framover?Et nettsted fyller sin hensikt først når innholdet er i samsvarmed det brukeren leter etter. Vi mener derfor at brukeren avnettstedet vil være den beste bidragsyteren. Mange av lesernesitter på verdifull kunnskap fra små eller store prosjekterinnen kvalitetsutvikling på kontoret. Det er like viktig å beskriveet lite hverdagsprosjekt som et større prestisjeprosjekt.www.kup.no har stor takhøyde og lav terskel for publisering,det stilles derfor ikke bestemte krav til utformingen avstoffet, foruten at temaet må ha betydning i forhold til kvalitetsutvikling.Skriv gjerne en bokanmeldelse eller kommentarmed henvisning til en aktuell artikkel. Vi mottargjerne kommentarer på om stoffet på sidene er skivebom,eller om du ikke finner det du leter etter.Nettstedet har ikke en Wikipedia-struktur som gjør detmulig å publisere direkte. Bidragene må derfor sendes inni form av vanlig e-post, eventuelt med vedlegg i form avWord dokumenter, Adobe acrobat (pdf) dokumenter ellerandre tekstformater. Bruk menyvalget «E-post til KUP» pånettstedets forside.Vårt ønske er at www.kup.no skal bli brukernes nettsted tilnytte og inspirasjon, og vi ønsker alle velkomne som bidragsytere.Har du kommentarer, reaksjoner eller spørsmål omartikkelen? Inspirerer den deg til å skrive noe selv?Ansvarlig redaktør for denne artikkelen har vært Petter Brelininn. Kontakt ham på brelin@c2i.netUTPOSTEN NR.5 • 2005
Page 1: UTutpostenBlad forallmenn- ogsamfun
Page 5 and 6: 4UTPOSTENS DOBBELTTIMEDet er viktig
Page 7 and 8: 6HØYT URINSYRENIVÅ- hva så?AV GU
Page 9: 8 HØYT URINSYRENIVÅelt kun en gan
Page 13 and 14: SVALBARD-EKSPEDISJON13døgn gav han
Page 15 and 16: 15Helikopterbasertredningstjeneste
Page 17 and 18: HELIKOPTERBASERT REDNINGSTJENESTE P
Page 19 and 20: RUS I FENGSEL19når pasientene er r
Page 21 and 22: SYNING AV LIK 21Vi har i denne samm
Page 23 and 24: 23Om omskjæring avkvinnerAV JOHANN
Page 25 and 26: 25Nyfødt.føderasjonen for gynekol
Page 27 and 28: 2829Seminar og 2. årssamling for P
Page 29 and 30: 3233Samfunnsmedisin og allmennmedis
Page 31 and 32: 35Se oftere mot nordAV TOVE RUTLESe
Page 33 and 34: KIRKENES LEGESENTER37Ansatte ved Ki
Page 35 and 36: HISTORIER FRA VIRKELIGHETEN 39Nødv
Page 37 and 38: SLIK GJØR (NÅ} JEG DET!41Vi lever
Page 39 and 40: 44I FORBIFARTENODDVAR RUNE LARSENST
Page 41 and 42: 46 LÆRERIKE KASUISTIKKERI denne sp
Page 43: 48 LÆRERIKE KASUISTIKKER«Hva slag

5. utgave av Utposten 2005 (PDF-format)

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?