5. utgave av Utposten 2005 (PDF-format)

OrganiseringSosial- og helsedirektoratet tar koordineringsansvarTydeliggjøring av roller og tilrettelegging for bedre samhandling mellom alle aktørerPlan for kommunenes medvirkning i samfunnsmedisin arbeidRapporteringssystemKvalitetsforbedringsstrategiUtvikle en tydeligere folkehelseplattformKompetansehevingEtablere faglige nettverkOpprette utdanningsstillingerForsknings- og fagutviklingsprogrammerRevidere utdanningshåndbokenOpprette et elektronisk emnebibliotek i samfunnsmedisinBestille samfunnsmedisinske kunnskapsoppsummeringerPåvirke finansieringsordningen i helsetjenestenStyrke grunn-, videre- og etterutdanningenTab. 1. Hovedelementene i en handlingsplan for styrking av samfunnsmedisinkonkluderer med at legenes innsats i folkehelsearbeidet ernødvendig. Alle legers kompetanse i samfunnsmedisin børøkes, men det vil fortsatt være behov for spesialister medsærlig kyndighet i faget. Spesialistutdanningen må revideresog fagidentiteten styrkes blant annet gjennom utvikling avnettverk og møteplasser. Effektive samfunnsmedisinske tiltakmå identifiseres, og selve samfunnsmedisinbegrepet måredefineres i tråd med den internasjonale utvikling (16). Påbakgrunn av en omfattende prosess med høringsuttalelserog seminarer har direktoratet utarbeidet en handlingsplanfor styrking av norsk samfunnsmedisin. Programmet har tohovedelementer; organisering og kompetanseheving (tab 1).Unionsoppløsningen«Spesialiteten i samfunnsmedisin har vært sterkt knyttet tilkommunelegefunksjonen… Det er imidlertid flere arenaersom har behov for å trekke på samfunnsmedisinens kompetanse»,fastslår Folkehelsemeldingen (17).En forutsetning for at dette skal lykkes, er sannsynligvis atbåndene mellom allmennmedisin og samfunnsmedisin løsnes.De ideologiske og faglige premisser for de to spesialiteteneer ulike, og disse ulikhetene er økende. «Tvillingene»som ble født for vel 20 år siden må leve mer selvstendige liv,på egne premisser.Samfunnsmedisinen må fortsatt være tungt forankret i kommunene,men ikke bare der. Lokalsamfunnsengasjementethar vært viktig, men spørsmålet er om det er tilstrekkelig til åforsvare den nære tilknytningen mellom de to spesialitetene.Ulempen er nemlig at sykehusene og spesialisthelsetjenestendefinerer befolkningsrettet arbeid utenfor sitt eget ansvarsområde.Fastlegeordningen kunne ha medført et klarere befolkningsansvarhos allmenn-legene, men har heller svekketenn styrket det lokale samfunnsmedisinske engasjement iallmennmedisinen. Nå er det avgjørende å få samfunnsmedisinsktenkning inn i helseforetakene. Samfunnsmedisin eringen spesifikk primærmedisinsk spesialitet. Mens allmennmedisinerener generalist med særlige forutsetninger for å arbeidemed enkelt-pasienter i helsetjenestens førstelinje, harsamfunnsmedisineren kompetanse på befolkningsrettet arbeid.Det må utdannes samfunnsmedisinere med kompetansefor mer enn kommunalt arbeid. Det må opprettes stillingerfor samfunnsmedisinere i sykehusene, og leger isamfunnsmedisinsk arbeid må utvikle et fellesskap på tversav forvaltningsnivåene.I år markerer vi oppløsningen av den nesten hundre årlange svensk-norske unionen i 1905. Den faglige «unionen»som har eksistert mellom allmennmedisinere og samfunnsmedisinereri langt over 100 år, bør også oppløses. Så kan vileve og arbeide videre som «broderfolk» med egen fagligidentitet, side ved side til gjensidig stimulans og nytte.Litteratur1. Larsen Ø. Exploring external and internal public health concepts.Michael 2004;1:193–205.2. Schiøtz A. Doktoren. Distriktslegenes historie 1900–1984.Oslo: Pax, 2003: 40.3. Medisinsk studieplan. Universitetet i Tromsø.Oslo: Universitetsforalget, 1971.4. Knapskog A-B. Hva er «community medicine»?Synapse 1975 nr 1:10–3.5. Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin. Målbeskrivelse og kravtil spesialistutdanningen i samfunnsmedisin. I: Nylenna M red.Utdanningshåndbok i samfunnsmedisin. Oslo: Den norske lægeforening,1995.6. http://www.legeforeningen.no/index.gan?id=756137. http://www.legeforeningen.no/asset/24619/2/24619_2.xls8. Aasland O.G, Akre V. Fra distriktslege til resultatområdeleder.Oslo: Legeforeningens forskningsinstitutt, 2003.9. Nylenna M, Larsen B-I. Samfunnsmedisin – fag for historikereeller leger? Tidsskr Nor Lægeforen 2004;124: 3217–9.10. Øgar P. Er samfunnsmedisinen liv laga? Tidsskr Nor Lægeforen2004;124: 3083–5.11. Innstilling om videreutdanning i samfunnsmedisin og administrasjonfor leger. Oslo: Den norske lægeforening, 1983.12. Akademisk styrking av samfunnsmedisin.Lysaker: Den norske lægeforening, 1993.13. http://www.legeforeningen.no/index.db2?id=1067914. Ny spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Utredningnr. 3 fra NR. Oslo: Nasjonalt råd for spesialistutdanning avleger og legefordeling, 2003.15. Samfunn + medisin = samfunnsmedisin? En rapport om samfunnsmedisinensmuligheter og problemer i Norge. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet,2004. http://www.shdir.no/vp/multimedia/archive/00000/Samfunn_medisin_sa_151a.doc16. Beaglehole R, Bonita R. Public health at the crossroads. Cambridge:Cambridge University Press, 1999.17. St.meld. nr 16 (2002–2003). Resept for et sunnere Norge. Folkehelsepolitikken.Har du kommentarer, reaksjoner eller spørsmål om artikkelen? Inspirerer den deg til å skrive noe selv?Ansvarlig redaktør for denne artikkelen har vært Tove Rutle. Kontakt henne på rmrtove@online.noUTPOSTEN NR.5 • 2005