5. utgave av Utposten 2005 (PDF-format)

20Syning avMange kommuner i landet inngår i disse dager avtaler med nabokommuneneom legevaktssamarbeide over kommunegrensene.Dette ansees som en stor lettelse for legene som belastes med færrevakter. En ulempe er at vaktene blir tilsvarende krevende med store reiseavstanderog flere problemstillinger å håndtere. Oftest kompenseres dettemed at pasientene må komme til legevaktskontoret der legen kan jobbemer effektivt. Noen oppgaver vil allikevel alltid kreve at legen reiser ut,tvangsinnleggelser og størrre ulykker er naturlige eksemplerpå dette.Rettslig plikt til syning av lik i forbindelse med legevaktI henhold til kommunehelsetjenesteloven §1–1 har kommunenplikt til å sørge for nødvendige helsetjenester til allesom bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen.Kommunen har videre plikt til å ha en legvaktsordning, jflovens §1–3. Krav til legevaktsordningen er ikke tidligereformalisert i forskrift. I utkast til forskrift «om krav tilakuttmedisinske tjenester utenfor sykehus» er legevaktensinnhold og organisering noe nærmere presisert.Det foreliger imidlertid ingen klar definisjon i lovverketvedrørende hvor grenseoppgangen skal trekkes i forhold tilhva som faller inn under tjenesten og hva som for eksempelkan håndteres neste dag eller ved timeoppsett. Derimot vilformålet med ordningen og etablert praksis være veiledendefor hva tjenesten må inneholde. Legevakttjenestenfavner videre enn for eksempel plikten til øyeblikkelig hjelpi helsepersonelloven. Tradisjonelt sett har syning av lik værten del av legevakttjenesten i kommunen. Spørsmålet er omdette har en særskilt rettslig forankring.I henhold til helsepersonelloven §36 plikter leger å gi erklæringom dødsfall som de blir kjent med i sin virksomhet. Bestemmelsenforutsetter at leger som blir tilkalt til en døendeeller en som er død, vil ha plikt til å vurdere den døde for åutferdige melding om dødsfall. Videre plikter leger i henholdtil samme bestemmelse å underrette politiet øyeblikkeligdersom det er grunn til å tro at et dødsfall er unaturlig.Dødsfall i fengsel eller ved funn av ukjent lik skal på sammemåte underrettes politiet. Påtalemyndigheten skal deretter ihenhold til straffeprosessloven §228 beslutte om det ergrunnlag for sakkyndig likundersøkelse. Bestemmelsengjelder dødsfall «legen blir kjent med i sin virksomhet» oger i seg selv ikke noe pliktregel i forhold til syning av lik.Smittevernloven §4–6 med forskrift pålegger legen et særskiltvarselsansvar dersom dødsfallet skyldes en mistenkteller påvist smittsom sykdom. Dette ansvaret er pålagt denlegen som skriver legeerklæringen om dødsfall. Nærmereplikt til å rykke ut og skrive en slik erklæring er ikke angitt.Det finnes ikke noen særskilt bestemmelse i lovverket somregulerer legers plikt til å syne lik. En eventuell plikt til åsyne lik forutsetter en endring i likbehandlingsloven og helsepersonelloven.Rapporten «Ny dødsattest» avgitt juni2000 av en arbeidsgruppe nedsatt av Statens helsetilsyn, anbefalerat det innføres en slik plikt til å syne lik. Det antas aten slik plikt vil medføre at innholdet i Dødsårsaksregisteretvil bli mer nøyaktig.Ved dødsfall utenfor institusjon tilsier hensynet til pårørende,kravet om utfylling av legeerklæring og meldepliktenved unaturlige dødsfall, at syning må gjøres inne rimeligtid og at ansvaret påhviler spesialisthelsetjenesten ogkommunehelsetjenesten. Disse tjenestene må sørge for beredskapen.I kommunene kan det skje enten ved avtale medfastleger eller ved at legevakten innrettes slik at dette blir ennaturlig oppgave.Hvorvidt legevaktslegen skal prioritere å rykke ut i forbindelsemed et dødsfall beror på den medisinskfaglige vurderingenden enkelte lege gjør ut i fra den konkrete situasjonen.Å rykke ut i forbindelse med et forventet dødsfall kani kommuner med lange avstander innebære at legens tilgjengeligheti forbindelse med helsehjelp av mer øyeblikkeligkarakter blir redusert. Det kan derfor tenkes løsningersom i enkelte situasjoner kan fremstå som mer hensiktsmessige.Ved forventet dødsfall i hjemmet kan lik transporterestil for eksempel bårehuset på et sykehjem etter at det ersynet av to voksne personer, jfr «Lov indeholdende visseBestemmelser om Behandling af Lig». Pasientens fastlegekan deretter skrive dødsmelding påfølgende dag. Det erheller ikke noe i veien for at familien sammen med for eksempelhjemmesykepleien syner liket og ordner det praktiskemed begravelsesbyrået før fastlegen skriver dødsmeldingen.I mange tilfeller er det imidlertid ønskelig fra depårørendes side at en lege er tilstedet i forbindelse meddødsfallet. Et slikt ønske bør respekteres.Arild HagesveenRådgiverForhandlings- og helserettsavdelingen.DnlfUTPOSTEN NR.5 • 2005