5. utgave av Utposten 2005 (PDF-format)

HØYT URINSYRENIVÅFOTO: SVEIN RØENPodagraFOTO:SVEIN RØENToføs urinsyregiktVedrørende nivået av serum-urat, er dette oftest høyestunder anfall, men trenger ikke være det. Denne pasientenhadde hatt litt lavere urat-nivå under anfall.Pasienten vår oppsøker nå fastlegen på ø-hjelptime på grunn avhevelse og smerter i et ankelledd. Han har nå vanskelig for å belastebenet og kommer hinkende. Ved undersøkelse er ankelenkraftig hoven og rød med nedsatt bevegelighet. Ut fra det kliniskebildet og tidligere sykehistorie, vurderer almenlegen dette som etakutt urinsyregiktanfall i ankelleddet. Hun velger å starte medNSAIDs og smertestillende. Pasienten begynner samtidig medallopurinol. I tillegg avtales kontroll om noen dager.Akutte anfall behandles med avlastning, NSAIDs og/ellerandre analgetika. En annen mulighet er kolkisin tabletter0,5 mg, og Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonellanfører følgende dosering: «0,5 mg hver time inntil effekteller inntil gastrointestinale bivirkninger opptrer. Maksimaldosener seks mg de første 24 timer. Deretter tar manen pause på 48 timer og fortsetter så med 0,5 mg tre gangerdaglig, i tre til fire dager, med gradvis reduksjon av dosende neste tre til fire dager.» Ved store smerter og/eller funksjonsproblemer(gangvansker etc.) anbefales intraartikulærsteroidinjeksjon, som kan gi meget god effekt innen ett tilto døgn. Ved flere ledd affisert kan prøves Prednisolonnedtrappende fra 30–50 mg dgl. i løpet av sju til ti dager.Alle disse tiltakene er kun symptombehandling. Dersompasienten fra før bruker urinsyresenkende medikasjon,trenger ikke dette å kuttes ut under et anfall, og heller ikkeandre medisiner.Vi vil peke på to punkter når det gjelder forebyggende behandling:1Det er forskjellige muligheter for medikamentell artrittprofylaksemed livslang urinsyresenkende medikasjon.Dette er indisert ved hyppige anfall, minst to til tre anfall iløpet av ett til to år, samt ved urat-nyrestein og urat-nefropati,ved toføs urinsyregikt, og ved skjelettforandringermed ledderosjoner som følge av langvarig artritt. Behandlingsmåler reduksjon av s-urat til nedre del av referanseområdet.Å innsette urinsyresenkende medikasjon under etpågående anfall sies å kunne gi forverring av anfallet ellerhyppigere anfall i starten, men dette er dårlig dokumenterti kontrollerte forsøk.Allopurinol: Hemmer purin-nedbrytningen. Vanligst ibruk, tolereres som oftest godt. Dosering opptil 600 mgdaglig. Omtrent tre prosent av pasientene får kløendemakulopapuløst utslett, noen få av disse igjen får også enalvorlig hypersensitivitetsreaksjon som kan være livstruende.Hvis ikke andre urinsyresenkende midler kan brukes,kan allopurinol likevel som oftest brukes etter en desensitiviserings-behandlingmed gradvis økende doser fra 0,05 mg.(En viktig interaksjon er mellom allopurinol og azathioprin(Imurel): Azathioprin-speilet øker kraftig og kan gi alvorligbeinmarsvikt, hvis ikke Azathioprin dosen reduseres med50–75 prosent.)Probenecid: Øker renal uratutskillelse. Virker ikke ved betydelignyresvikt. Det anbefales kreatinin-clearance over50 ml/min, alder under 60 år, og ingen nyrestein. Tåles avde aller fleste, gitt at disse faktorene tas hensyn til. Doseresmed opptil tre gram daglig.Benzbromarone: Øker renal uratutskillelse. Kan brukesogså ved en viss nyresvikt (kreatinin-clearance bør væreover 25 ml/min). Reduserer serum-urat minst like effektivtsom allopurinol og probenecid, men ble trukket fra markedetfor få år siden på grunn av flere tilfeller av fulminantleversvikt. Likevel forskrives det av revmatologer til enkeltepasienter.I tillegg brukes Kolkisin forebyggende. Dette påvirker ikkeurinsyrenivået, men virker antiinflammatorisk blant annetpå granulocyttene, og motvirker at et urinsyregiktanfall utviklerseg. Doseringen ved profylakse er 0,5 mg x 2, eventu-UTPOSTEN NR.5 • 2005