TEMA: Kosteffektivitet i Air Traffic ManagementIkke så litensom sjefen sierAvinor er slett ikke så litensom flysikringsdirektørAnne Grette liker å framstilledet: Luftrommet erfjerde størst i Europa ogNorge kommer på tiendeplassi antall kontrollerteflytimer.Av Magne JerpstadEurocontrols Performance ReviewCommission (PRC) har lagt fram dentredje, årlige sammenligning av kosteffektiviteti lufttrafikkledelsen — ATMCost-Effectiveness (ACE) 2003Benchmarking Report.For 34 tjenesteleverandører (ANSP)sammenlignes kostnader med å yte flysikringstjeneste(ATM/CNS-kostnader). Allemedlemsland i Eurocontrol er pålagt ålevere data til bruk i sammenligningen.Figur IFigur IIHellas og Ukraina har kommet til sidenrapporten for 2002.68 kontrollsentralerDet europeiskeATM-systemetbestod i 2003 av 68kontrollsentraler mot61 i 2002, 190 innflygingskontrollenhetermot155 året før, mens 363 kontrolltårni 2002 ble til 417 i2003. Når det gjelder AFIS-enhetervar ikke Avinors 26 regnet med i2002, da tallet var 45. I 2003 haddedette vokst til 91 enheter.I 2003 kontrollerte dette systemet11,2 (2002: 10,3) millioner flytimer, ogdet var 13,7 (2002: 14,0) millioner IFR-flybevegelserpå flyplassene. Militær operasjonelltrafikk (OAT) og oseaniske områderer holdt utenfor.Tjenesteyterne sysselsatte 54 339ansatte, derav 15672 operative flygeledere(29 prosent).Teknisk personaleutgjorde også 29prosent og administrativtpersonale 15prosentAv flygeledernejobbet drøyt halvparten— 55 prosent— ved kontrollsentralene.Systemetgenererte 6,8 milliardereuro i inntekter.Kostnadeneutgjorde 6,7 milliardereuro, og innskuttkapital verdsettestil 7,3 milliardereuro.Blant kontrollsentraleneregnesogså for eksempelLondon TerminalControl Centre,som kontrollerertrafikk utelukkendei <strong>ned</strong>re luftrom. Antallet 68 er derforikke direkte sammenlignbart med de 21Air Route Air Traffic Control Centres iUSA. På internett finnes for øvrig fortsattLuftfartstilsynets ett år gamle, feilaktigepressemelding om at det bare er femkontrollsentraler i USA, og som Avinorsledelse ukritisk brakte videre tilStortingets samferdselskomite.Avinor fjerde størstFlysikringsdirektøren fremhever atAvinor er en liten tjenesteleverandør ieuropeisk målestokk. Dette er misvisende.Når det gjelder utstrekningen avkontrollert luftrom, er Avinor fjerdestørst med 2,0 millioner kvadratkilometer,etter Portugal, Storbritannia (UK) ogSpania. Holdes de oseaniske områderutenfor, er Norge sjuende størst etterSpania, Frankrike, Tyrkia, Ukraina, UKog Italia.Avinor er på tiendeplass i antall kontrollerteflytimer. De fem store — tjenesteleverandørenei Frankrike, Tyskland,UK, Spania og Italia — kontrollerer alleover en million flytimer i året.16Flygelederen
Maastricht UAC(440.000), Hellas(408.000), DHMI, Tyrkia(389.000) og Luftfartsverket iSverige (383.000) kontrollerer ogsåflere enn Avinor (271.000). Det betyr athver enkelt flyging i gjennomsnitt kontrolleresi 37 minutter gjennom norskkontrollert luftrom. Til sammenligninger tilsvarende tall i Frankrike og Italia47, i Spania 44, i Sverige 38, i UK 34 og iDanmark 21.Når det gjelder antall flybevegelsersom lander og tar av, er Avinor på sjuendeplassmed 543.543. I 2003 er Avinornummer elleve på listen over tjenesteleverandørermed flest operative flygelederemed 379.Avinor er helt <strong>ned</strong>e på fjortendeplassav de 34 tjenesteleverandørene når detgjelder antall IFR-flyginger med 437.125.Internasjonale flyginger telles en gang ihvert land, mens norske innenlandsflygingertelles bare en gang, noe som giret relativt lavt tall fordi Norge har desidertstørst andel innenlandsflyginger avalle europeiske land.Ja de penga:EurocontrolsPerformance ReviewCommission (PRC) har lagtfram den tredje, årligesammenligning av kosteffektivitet ilufttrafikkledelsen.ILLUSTRASJONSFOTO: TERJE DAHLSENG EIDEKosteffektivitetPRC måler effektivitet i forhold til antallflytimer i underveisfasen og i forhold tilantall flybevegelser når det gjelder terminalområdene.PRC kombinerer disseto i en «composite» gate-to-gate kosteffektivitet.Gjennomsnittet i Europa ble forbedretfra 473 til 453 euro per «composite»flytime (4,3 prosent) fra 2002 til 2003.Det er stor variasjon mellom de forskjelligetjenesteytere. I følge rapportene erkostnadene i Avinor per «composite» flytimeredusert fra 430 til 315 euro (27 prosent)fra 2002 til 2003.Sammenligningen mellom USA ogEuropa som ble publisert i 2003, viste atdet er kostnadene til støttefunksjonersom utgjør den store forskjellen. Forhver euro som brukes til flygeledere iEuropa, brukes i tillegg 2,8 euro til støttefunksjoner.Avinor kommer ut fjerdelavest her, med 1,8 euro til støttefunksjonerfor hver euro til flygeledere.TilknytningsformACE har en oversikt over tilknytningsformhos de 34 tjenesteleverandørene.Seks er statlige etater, 15 er forvaltningsbedrifter,ti er statlige aksjeselskaper ogto er aksjeselskaper som er delvis privatisert.I tillegg komme Maastricht UACsom tilhører Eurocontrol.Arbeidstimer per flygeleder (Figur I):En europeisk flygeleder arbeider igjennomsnitt 1440 timer per år.Flygelederne i Avinor arbeider på årsbasisnærmere 300 timer mer enn dette.Kypros, Albania, Malta, Tyrkia, Portugal(Azorene) og Latvia holder flygelederne iarbeid flere timer per år enn i Norge. I etflertall av landene arbeider flygeledernemindre overtid enn i Norge.Kostnader per flygelederårsverk i forholdtil kjøpekraften i landet (Figur II):Lønninger, sosiale og andre kostnaderper flygelederårsverk. Lilla søyler visernominelle kostnader; blå søyler kostnadersammenlignet med landets kjøpekraft.De nordiske land ligger relativtsamlet, Avinor ligger litt lavere ennFinland og litt høyere enn Sverige ogDanmark. AENA i Spania har en timepristre ganger høyere enn Avinor.Har færrestoverflygingerEurocontrols statistikk for 2004viser at Norge er det land i Europasom har klart lavest andelgjennomflyginger i forhold til dettotale antall IFR-flyginger i landet.Land i utkanten av Europa har detlaveste antall gjennomflyginger,mens land i Sentral-Europa, og spesieltsmå land, naturlig nok har etstort antall gjennomflyginger.I trafikkstatistikken telles hver flybevegelseen gang for hvert landden er innom, mens innenlandstrafikk telles bare en gang totalt.Andel gjennomflyginger avtotalt antall IFR-flyginger (2004)Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6,4UK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12,3Kanariøyene . . . . . . . . . . . . . . 12,8Finland. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13,2Spania (fastlandet). . . . . . . . . 21,8Italia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27,4Tyskland . . . . . . . . . . . . . . . . . 34,3Sverige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37,3Hellas . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38,6Tyrkia. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43,4Portugal (Lisboa) . . . . . . . . . . 44,1Frankrike . . . . . . . . . . . . . . . . . 45,1Danmark . . . . . . . . . . . . . . . . . 45,2Irland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52,3Nederland . . . . . . . . . . . . . . . . 52,6Moldova . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54,9Sveits . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59,0Ukraina . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61,8Malta. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61,9Belgia/Luxembourg . . . . . . . . 62,5Østerrike . . . . . . . . . . . . . . . . . 66,6Litauen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69,9Kypros. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71,5Estland. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72,5Tsjekkiske rep. . . . . . . . . . . . . 74,5Portugal (Azorene) . . . . . . . . . 77,3Ungarn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78,7Romania . . . . . . . . . . . . . . . . . 80,6Latvia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80,7Kroatia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81,2Georgia . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84,9Bulgaria . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86,3Slovenia . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87,7Slovakia . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88,8Makedonia . . . . . . . . . . . . . . . 90,0Flygelederen 17