Full kontroll: Koordinator Morten Hachvaag foran til venstre og Birthe Heggren fra Flesland TWR/APP ved speakerbua. StevnekoordinatorOtto Baste i midten.FOTO: TERJE DAHLSENG EIDEsøndag åpnet himmelen sinesluser. Kombinert med et lavtskydekke.– Hadde dere mange bekymringerrundt værforholdene?– For et flystevne har været veldig mye åsi. Vi hadde laget et program uten værbegrensninger,men hadde alternativeløsninger. Vi satt på oversikt overbegrensninger for hver oppvisning, menå ha alternativer for alle mulige scenarier,er umulig. Vi var bekymret for atværet kunne ødelegge stevnet, men ikkemed tanke på sikkerhet eller trafikkavvikling,sier Sviggum.Fredag travlestMan var til og med forberedt på at heleden «flygende delen» av stevnet kunnebli kansellert og at aktiviteten på bakkenalene kunne bli Bergen Air Show.– Men nå ble det ikke så dårlig og allekunne fly sine display, sier bergensflygelederen.Det var travelt i tårnet i løpet av helga— showet varte fra ni om morgenen til ifemtiden på ettermiddagen — men detvar mest travelt dagen før stevnet.– Fredag var den dagen det var mest ågjøre. I tillegg til cirka 300 ruteflybevegelserskulle vi håndtere ankomst av de85 deltagende flyene denne dagen. Flereav aktørene måtte gjennomføre oppvisningstreningi mellom alt det andre, sierKent Sviggum.– Hvor mange endringer av programmetble gjort underveis?– Det var ganske mange små endringerog få store. Men da Frecce Tricoloriflyttet sin oppvisning søndag, ble detrimelig hektisk. Mellom 13-15 søndag vardet mye koordinering, for å si det sånn,sier han.Med to ground-posisjoner åpne, entårnposisjon og inntil to koordinatorposisjoneråpne samtidig, pluss to LTTfullmektiger,var det mange i arbeid pådet beste utkikkspunktet på Flesland.Full utrykningMot slutten av showet på søndag ettermiddagfikk de dessuten en ekstraarbeidsbelastning av det ikke-planlagteslaget: Et SASBraathens-fly på vei inn forlanding fikk indikasjoner i cockpit på atikke alle hjul var ute før landing.– De fløy over banen to ganger for atvi skulle se om hjulene var ute. Vi satterutinemessig i verk full beredskap i henholdtil varslingsrutinene.Til slutt landet flyet trygt med allehjul ute.– Det viktigste for oss er at hele apparatetfungerte. Så det ble jo en slagsdemonstrasjon av dette også for publikum,de ble vitne til hvordan varsling ogutrykning fungerer i praksis, sier han.Utenom dette, var arbeidshelga forkollegiet på Flesland forskånet for nødsituasjonerog alvorlige episoder.Nytt show?Nå skal det lages evalueringsrapportetter erfaringene som er høstet avBergen Air Show. Det snakkes alleredeom å lage et nytt stort flyshow påVestlandet om ikke altfor lenge.– Det var utrolig gøy for oss å vise atdette var mulig på en travel flyplass somFlesland. Jobben blir mindre neste gangnår vi kan dra med oss positive elementeneav dette stevnets planlegging, sierKent Sviggum — i grunnen glad for atikke alle inviterte takket ja til å kommetil Bergen.– Da hadde det blitt snakk om 130-140luftfartøy, og vi hadde blitt nødt til å sinei til ganske mange.26Flygelederen
Det kan se ut sommye har skjedd, mensikke nok har foregått– Jeg er ikke ansatt for å gåpå akkord med sikkerheten.Jeg er ansatt for å sistopp også.Av Terje Dahlseng EideEspen Stokkeland (37) sluttet som flygelederi 1999 etter åtte år ved OsloACC/APP. Siden den gang har han observertLuftfartsverket/Avinor fra utsiden. Ijuni tiltrådte han som sjefflygleder påFlesland og har klare oppfatninger omhvordan han vil at ting skal være — oggjøres.– Om jeg blir bedt om å gjennomføreting der sikkerheten kommer inn i bildet— og sikkerheten kan påvirkes på mangemåter, ikke minst gjennom human factors— tar jeg en time-out for å se hvilkekonsekvenser dette kan få, sierStokkeland.– Vi må forholde oss til verden slikden er. Selv om arbeidsoppgaver skalerstattes av automatiske systemer, må viha folk til å gjøre oppgavene til automatikkener på plass. Ellers faller både sikkerhetog service til brukerne, men ogsåmotivasjonen og til slutt holdningene tilde som utfører endringene. Systemenemå testes, personell læres opp; ting mågjøres ordentlig. Vi kan ikke bare si,oops, det fungerte ikke. Vi har ikke tid tilikke å gjøre det på den grundige måtenførste gang, sier han.Etter at han forlot jobben som flygelederi 1999, har han forsøkt å holde kontaktenmed sitt gamle arbeidsmiljø påRøyken.– Det er ikke så lett når ting ser ut tilå skje over natten, men jeg har fulgtmed hele tiden, ikke minst via NFFshjemmeside fra ymse steder på kloden,sier Stokkeland.OL-bronseHan forlot Luftfartsverket til fordel forPricewaterhouseCoopers. Der jobbet hanmed gjennomføring av strategier og lederutvikling.Men ikke minst har han seilt.I sommer-OL i Sydney i år 2000 var EspenStokkeland på det norske tremannslagetsom til slutt kunne ta steget opp påseierspallen og motta bronsemedaljer iSoling-klassen. To år senere var han medpå et svensk prosjekt som endte opp meden 5. plass i prestisjetunge America’sCup.Deretter trente han det amerikanskelandslaget i seiling, før Flesland lokketham tilbake til lufttrafikktjenesten.Stokkeland ønsket seg i utgangspunktettil Oslo approach, men søkte for sent.Valget sto mellom jobb på Oslo ACC ellersjefflygelederjobben i Bergen.– Flesland virket mer spennende. Ogdet er veldig bra her. Knallbra folk, veldigprofesjonelt miljø. Jeg har fått enflott mottakelse. Dette er en veldrevetenhet, selv om den har hatt papirløstlederskap en periode, sier Stokkeland.Ryddige prosesserStillingen ble lyst ledig for et års tidsiden. I vår vikarierte Andøya-sjef JohnnyJohansen i stillingen. Nå er EspenStokkeland ett hundre prosent administrativsjef.– Jeg har ikke vært operativ på overfem år. Da er det er ikke så farlig om jegeventuelt venter litt med det, sier han.– Hvordan har du opplevd Avinorutenfra de siste årene?– Det kan se ut som mye har skjedd,mens ikke nok har foregått. Kan jeg sidet sånn?At lokal sjef kan komme i skvisNy sjef: EspenStokkeland vedFlesland TWR/APP.FOTO: TERJEDAHLSENG EIDEmellom sine ansatte og ledelsen over, erhan veldig klar over.– Jeg må tro jeg klarer den balansegangen,sier han.– Men ting henger sammen. Det nytterikke å stå på stedet hvil. Vi må gjørenye ting, ellers går det <strong>ned</strong>over, menerStokkeland, og understreker betydningenav ryddige prosesser:– Hvis det blir gjort på en ryddig,ordentlig og forberedt måte, får alle forståelsefor hva som skjer og vi som skalgjøre jobben får et eierskap til den. Detteer viktig og noe alle vil, tror jeg.Det viktigste jeg har lært fra idrett ogjobb er at hvis du virkelig er resultatorientertså må du samarbeide, sier han.BemanningTake Off-05-prosjektet har ennå ikke fåtteffekt på Flesland eller enhetens bemanning.Men det kommer.– Take Off-05 opererer med minimumstall,så det blir ikke riktig å se segblind på dem. Over jul skal vi starte opplæringpå AWOS og auto-ATIS. Vi skaletter hvert også ha noen utenfra til å sepå hele driftskonseptet — se oss i kortenelitt — fra britiske NATS. Sånt hilser jegvelkommen. Det skal jobbes ordentligmed sikkerhet og bemanning. Om ingenkommer med «input» på hva vi gjør innimellom,blir vi ikke så mye bedre og virisikerer å drive med unoter for alltid.Det vil vi unngå, sier Espen Stokkeland.Flygelederen 27