St. Franciskus menighetsblad nr 01 2015

St. Franciskus 

MENIGHETSBLAD 

Nr. 1 • mars – august 2015 

«Lovet 

være Gud, 

vår Herre 

Jesu Kristi 

Far, 

han som 

i sin rike 

miskunn 

har født oss 

på ny til et 

levende håp 

ved Jesu Kristi 

oppstandelse 

fra de døde». 

1. Peters brev 1:3. 

Riktig god påskehøytid og en fredfylt vår og sommer! 

Nr. 1 – 2015 

1

St. Franciskus 

Xaverius menighet 

Kirkebakken 19 

4836 Arendal 

www.katolsk.no/okb/Arendal 

www.menigheten.stfx.no 

Sogneadministrator: 

p. Grzegorz Gryz OFM 

Menighetsbladet: 

Redaktører: 

Jan-Erik Løken 

Beata Anna Matych 

p. Grzegorz Gryz OFM 

Bidrag til menighetsbladet: 

Epost: jel@stfx.no 

Layout og trykk: 

Synkron Media AS 

Menighetens kontor: 

Telefon 37 00 06 20, Telefaks: 37 00 06 01 

Sogneadministrator p. Grzegorz Gryz OFM: 

Mobil 476 55 854, epost: grzegorz.gryz@katolsk.no 

Kapellan p. Hallvard Hole OFM: 

Mobil 407 50 153, epost: hallvard.hole@katolsk.no 

Diakon Lars Jul hansen: 

Epost: lars.jul.hansen@kalolsk.no 

Menighetssekretær Beata Matych: 

Mobil: 476 65 635, epost: arendal@katolsk.no 

Finansutvalget: 

Jan-Erik Løken, Beata Anna Matych og Ragnar larsen 

Menighetsrådet 

p. Grzegorz Gryz, sogneadministrator 

p. Hallvard Hole, kapellan 

Lars Jul Hansen, diakon 

Michael Golding, leder 

Belinda B. Pedersen, medlem 

Bozena Lisiecka, medlem 

Ingrid Fløistad Kanda-Kanda, medlem 

Roxana Smetan Løken, medlem 

Helga Lid Ball, varamedlem 

Andrzej Domachowski, varamedlem 

Andakter i St. Franciskus Xaverius kirke 

Sakramentsandakt: Hver tirsdag i skoleåret i forbindelse 

med messe kl. 18.30 

Korsveiandakt: Hver fredag i fastetiden i forbindelse med 

messe kl. 18.30 

Rosenkransandakt: Alle hverdager i oktober i forbindelse 

med messe kl. 18.30 

Skriftemål: Hver fredag fra 17.45. I skoleåret også en halv 

time før søndagsmessene eller etter avtale 

Ord til ettertanke: 

«Mennesket lever ikke av brød 

alene, men av hvert ord som 

kommer fra Guds munn.» 

Matteus 4,4. 

Gaver til menigheten kan sendes til 

konto: 3000.15.18425 

2 St. Franciskus Xaverius katolske menighet

Kjære 

menighet 

Nå i fastetiden forbereder vi oss til påskens store 

feiring av den oppstandne Kristus. Jeg vil minne 

om at fastetiden er en tid hvor vi fokuserer på det 

åndelige. Hvor Gud befinner seg… i oss. Det er en 

tid som handler om soning og bot. Det er en tid 

da vi kalles til å vende oss bort fra det som ødelegger 

oss og velge et liv i Kristus – omfavne et 

liv i hellighet. Men det som vi ikke må glemme 

er å forberede oss ikke bare for dette livet, men 

også på det evige liv. Påskens Mysterium gir oss 

troende et nytt liv her og nå og en ny framtid hvor 

vårt håp grunner seg ikke på oss selv, men på 

Kristus. Vår svakhet blir forent med Hans styrke, 

vår uforstand med Hans visdom, vår skrøpelighet 

med Hans evige makt. Den oppstandne Kristus er 

midt iblant oss og vi troende kan glede seg over 

samfunnet med Ham i den katolske Kirke. 

Flere høytider 

I løpet av denne våren skal vi som hver vå, skal 

vi sammen også oppleve andre høytider i Kirken. 

Den neste festen etter påske er Kristi himmelfart. 

Navnet sender blikket vårt i en ny retning. Bort fra 

jorden og hen til himmelen. Himmelfart-festen 

viser oss en dimensjon av livet vi ikke legger særlig 

merke til: vi lever ikke bare i denne verden, nei, 

vårt egentlige hjemsted er himmelen. 

Femti dager etter Påske feirer vi Pinse. Pinsedagen 

er optimismens fest for det nye mennesket, 

for det menneske som tror at det ligger mange 

gode ting inne i oss. Den hellige Paulus nevner 

åndens frukter: kjærlighet, glede, fred, høysinn, 


vennlighet, godhet. De gode kreftene som finns i 

menigheten vår, den gode viljen som finnes i oss 

er ikke bare resultat av vår dyktighet, det er også 

en gave av Guds hellige ånd. Vi må se dette. Vi må 

se at vi har sjansen til å vokse, vi må se at vi har 

muligheten til å bygge en bedre verden. 

Før sommeren feirer vi festen for Kristi legeme 

og blod. Vi tror på Jesus Kristus som alltid ønsker 

å være sammen med oss. Det skjer ved at han 

gir seg selv for oss i Eukaristien, og det vil si, at 

Han gir seg selv for oss i den hellige kommunion. 

Dette innebærer først og fremst en stor glede fordi 

Jesus Kristus er til stede sammen med oss på 

en mirakuløs måte i sitt hellige legeme og blod. 

Og den som spiser Kristi legeme og drikker Krist 

blod, han skal få evig liv. Vi kan leve i lyset av Hans 

kjærlighet og av Hans nærvær i Eukaristien. 

Vårt menighetsblad blir utgitt tre ganger i året så 

det neste bladet kommer etter sommeren. Så ønsker 

vi dere alle i menigheten en god påske og en 

velsignet sommertid. 

Med fransiskansk hilsen «Fred og alt godt». 

P. Gregor Gryz 

P. Hallvard Thomas Hole 

3

Velkommen til 

en fargerik tid... 

Tekst og foto: Jan-Erik Løken 

Vi er både glade og stolte over å kunne presentere 

et mer fargerikt og litt fornyet menighetsblad til 

dere fremover. Vi skal fortsette med alt det gode 

lesestoffet som så mange av dere sette stor pris 

på og vil komme med 3 utgaver også dette året. 

Det er mange aspekt som vil bli bedre presentert 

når vi nå trykker i farger. Den katolske kirke er en 

fargerik kirke og det er mye som har gått litt tapt 

når vi frem til nå har trykket alt i svart og hvitt. 

Vi har valgt å fortsette vårt gode samarbeid med 

Synkron Media AS (Birkeland trykkeri) etter å 

ha fått inn tilbud fra litt ulike aktører. Det er bra 

å kunne samarbeide med en lokal aktør fra vårt 

eget fylke og når pris og kvalitet på det leverte produkt 

er så god som den er, så ser vi ingen grunn til 

å kaste oss om å satse på helt nye hester. 

p. Gregor Gryz og undertegnende er derfor glade 

for å kunne få ut dette bladet til alle familier i menigheten 

og familier til barna på skolen og i barnehagen. 

Vi setter veldig pris på om dere benytter 

muligheten til å støtte menighetsbladet økonomisk 

ved å bruke giroen som følger med. Merk 

gjerne betalingen med støtte til menighetsbladet. 

De som har mulighet for å annonsere for et firma 

eller lignende må også gjerne gjøre dette med et 

økonomisk vederlag til vårt menighetsblad. 

Bildene på denne siden viser glassmaleriene som 

finnes i søstrenes gamle kapell i Sveitservillaen, 

et rom som nå i mange år har vært brukt av SFO 

og St. Franciskus barnehage. 

Innspill og forslag mottas med takk. 

Send gjerne epost til: janerik2@gmail.com. 


De 15 nonnene i Arendal 

– lever i sitt eget lille samfunn i fattigdom, arbeid og bønn 

Tekst og originalfoto: TARO/Agderposten. Bearbeiding: Jan-Erik Løken 

11. februar 1963 spanderte Agderposten i Arendal en helside på St. Franciskus Xaveriussøstrene. 

Agderposten har lang tradisjon for å vise interesse for vårt katolske samfunn 

på Tyholmen og stort sett er det positiv omtale vi har fått. I perioder har det vært svært 

mye katolsk i avisen. Vår tidligere sogneprest Sigurd Markussen pleide å si «aldri en uke 

uten» (omtale i Agderposten)… 

Vi bringer nå teksten fra 1963: 

Den katolske kirke har ikke så mange representanter 

her i landet, men en del av dem, nonnene, 

som arbeider ved forskjellige sykehus o.l, utfører 

et arbeid som fortjener respekt og beundring. 

For dem er det bare religionen og arbeidet som 

betyr noe og alle kan nyte godt av deres offer på 

en rekke katolske sykehus rundt om i ladet der 

pasienter møtes med en vennlighet og tjenestevilje 

som en sjelden finner andre steder. 15 nonner, 

eller søstre som de kaller seg, seg i mellom, 

har sitt arbeid i Arendal. De driver et sykehus og 

en skole og sørger for den katolske menigheten 

i byen. 

Av og til møter vi dem i byen, kledd i sort-hvite 

drakter. De som blir innlagt på det katolske sykehuset, 

kan etterpå fortelle om hvor hyggelige og 

storartede nonnene har vært – ellers vet de fleste 

lite om dem, om deres liv og deres daglige gjøremål. 

En nonnes dag begynner tidlig. Kvart over fem begynner 

morgenbønnen, så er det morgenmesse 

klokka seks og i 7-tida begynner de sine forskjellige 

gjøremål. Noen har ofret seg for sykepleien 

og går straks i gang med å pleie de syke. Andre 

har sitt arbeid i kirken – de må holde alt i stand,- 

vaske, gjøre i stand til messe og ringe med kirkeklokkene 

til bestemte tider. Andre igjen har ofret 

seg for skolegjerningen, og bruker formiddagen 


til å lære fra seg skriving og regning og andre ting 

som hører med til en vanlig skole. Om ettermiddagen 

tar de en tørn ved sykesenga. 

Nonnene ved det katolske sykehuset i Arendal 

har fullt opp å gjøre. Etter at matstellet er ferdig 

utpå morgenkvisten, har de den vanlige runden 

hos pasientene. Mange av pasientene lider av 

øyensykdommer, og det er ingen liten jobb når 

alle disse øynene skal dryppes flere ganger om 

dagen. Søstrene må også hjelpe de gamle ved 

sykehuset, som ikke har fått plass ved vanlige 

sykehus. De forsøker å holde dem i aktivitet og 

ellers sørge for at de har det så bra som mulig. 

Dagen har ellers den samme rutinen, matstell, 

behandling og operasjoner. Disse foregår helst på 

formiddagen. Nonnene har en lang arbeidsdag. 

Det er ikke snakk om noen skiftordning. De holder 

på fra tidlig om morgenen til 8-1/2 9 på kvelden 

og trives med det. Midt på dagen har de en 

lengre pause og til faste tider har de gudstjeneste 

og messe i sitt eget lille kapell som ligger nede 

i sykehuset og formelig ånder av vakker høytid 

og inderlig varme. Foruten morgenbønnen har 

de en bønn ved middagstid og på ettermiddagen 

faste bønner fra kvart over tre til halv fire. Kveldsbønn 

er det kvart over ni om kvelden. De som da 

er ferdige for dagen kan gå til sitt, men ofte er 

ting som må gjøres etter den tid også. En nonne 

har en lang og slitsom dag, men det er ingen som 

klager over det. 

5

Prøvetid på ½ år 

For å bli nonnen, må man først 

ha en prøvetid på et ½ år. Etter at 

hun har fullført den, får hun den 

vanlige ordensdrakten. Så går det 

fem år, og da avlegger hun et løfte 

som skal være til evig tid. En 

nonne må love å leve i lydighet, 

fattigdom og kyskhet. Når hun 

har avlagt sitt løfte, får hun en 

gullring som tegn på det. Hvorfor 

velger disse kvinnene å leve på 

en slik måte? De må forsake ting 

som andre regner for selvsagte, 

og være foruten ting som andre 

ville gi mye for. Det er et kall forteller 

moder Sabena på sin vennlige 

og varme måte. De fleste 

begynner for det meste mellom 

19 og 20 år, og må avgi sitt løfte 

for hele livet. Da har de som regel 

sin utdannelse med seg, men 

som regel får vi videre utdannelse 

i sykepleie eller hva det nå kan 

være vi har valgt til arbeide. Vi har 

selvfølgelig faste regler å rette 

oss etter, men vi har det friere 

her enn i de såkalte lukkede klostre. Her kan vi 

gå ut i byen og snakke med folk – det må vi for å 

utføre arbeidet vårt. Men ordensregler må til, og 

vi lever på en måte et felles liv, vi 15 som er her 

i Arendal. Moder Sabena har den øverste ledelsen 

over søstrene i Arendal, og saktens nok å stå 

i med å holde til lille samfunnet i gjenge. Jeg stoler 

på enhver gjør det de er satt til å gjøre, og da 

går alt fint sier hun. Arbeidsstedet er vårt hjem. 

Her bor vi og her arbeider vi. Vi har søsterhjem i 

sykehuset og stort fritid har vi ikke. Men av og til 

når de har en liten fristund, hender det at de tar 

en liten tur på byen for å slappe av, og ellers må 

de rundt i den katolske menigheten for å ta seg av 

syke og besøke sine trosfeller. Ellers har de ingen 

ting enn religionen og arbeidet sitt. 

Behandler protestanter 

Men kan det ikke være vanskelig for dere som er 

katolikker å behandle mennesker som bekjenner 

seg til protestantismen? Vi begynner aldri å snakke 

om religion, og når pasientene kommer med 

enkle spørsmål, så svarer vi så godt vi kan. Dersom 

pasientene ikke blir tilfreds med det, så henviser 

vi dem til presten. Vi pleier å be morgen og 

aftenbønn for pasientene her på sykehuset og jeg 

tror de setter pris på det. Tidlig på morgenen var 

vi til stede på den utrolig vakre morgenbønnen, og 

siden fulgte vi søster Imalda inn i kirken som er 

hennes daglige arbeidssted. Hun tente lyset i den 

vesle kirken og viste hvor vakker alt var. Oppe i 

klokketårnet må hun ringe med klokkene til fastsatte 

tider og ellers kunne hun stolt vise frem et 

koselig og velholdt gjesteværelse som stod klart 

i annen etasje i kirken. Hun kunne ellers fortelle 

at hun har vært 35 år i Norge nå. Jeg har vært 

4 år i Arendal, og nå er jeg glad i Norge. Imalda 

kommer egentlig fra Luxembourg, mens de fleste 

andre nonnene kommer fra Nederland. Bare 1 

er fra Norge (Drammen), nemlig søster Hallvarda 

som vi treffer på barneavdelingen sammen med 

en del småbarn som er innlagt på sykehuset for 


Søster Halvarda er norsk og har en hyggelig barneflokk å stelle med. 

forskjellige sykdommer. Jeg er glad i å være her. 

Jeg har vært nonne i 16 år, og har trives med det. 

Og det er jo veldig hyggelig å arbeide med barna. 

Hun kan ellers forteller at det kun er 10 norske 

kvinner som har valgt å være nonner. 

Søstrenes stolthet 

På kjøkkenet er det søster Josefa som har ledelsen, 

og der er det nok å gjøre når de 50-60 

pasientene skal ha mat. Dessuten er det mange 

som skal ha diettmat, og det er ting som gjør alt 

sammen vanskeligere. Men ingen klager på maten 

kan hun fortelle. I øverste etasje over søsterhjemmet 

traff i søster Torfina travelt opptatt med 

å sy. Hun forsyner hele sykehuset med tøy, og 

dessuten må hun lappe og reparere det som går i 

stykker. Hun lager også nattøy til pasientene. Men 

det er lapping som tar mest tid. Fra denne systua 

får søstrene sine klær, så søster Torfina har fullt 

opp å gjøre, selv om hun får hjelp av en sydame 

ute i byen. Systua er ellers søstrenes stolthet. 

Helt på toppen av bygningen ligger den, og med 

vinduer på alle kanter så det er nesten like lyst 

inne som ute. Her er det også en glimrende utsikt 

over fjorden og hver St. Hans pleier søstrene 

å gå opp dit for å se alle bålene utover på sjøen. 


Søster Torfina ved symaskinen. 

Ellers fører nonnene et enkelt liv, og har vel knapt 

noen annen glede enn å se pasientene trives og 

er tilfreds, at menigheten trives og at skolebarna 

lærer noe. Og hva gjør det vel å være syk når en 

kan pleies av så hyggelige og snille mennesker, 

det er vel den alminnelige mening blant dem som 

har vært pasienter på det katolske sykehuset. 

7

Påskekort 

– tradisjonen som forsvinner? 


Årlig sender vi nordmenn tusenvis av julekort gjennom posten, via internett og som SMS 

og MMS meldinger på mobiltelefonen. 

Hilsener til påsken er 

det mange som glemmer, 

selv om det tidligere 

var veldig vanlig 

å ønske hverandre 

god påske via påskekort. 

Fremdeles selges 

det en del påskekort, 

men utvalget er 

betydelig mindre enn 

til jul, og det er sjelden 

at postbudene 

klager over alle de 

ekstra kiloene med 

påskepost. 

På begynnelsen av 1900-tallet var det derimot 

like vanlig å sende og skrive påskekort som det 

var å sende julehilsener, 

og motivene 

på påskekortene 

kunne være svært 

forskjellige og 

flotte. 

De mest populære 

motivene 

var ikke uventet 

høner, kyllinger 

og egg. Påskeharen 

var også 

blant favorittene. 

Det var 

knyttet mye 

overtro til folketroens 

beretninger om heksens påskefeiring så man 

kunne finne påskekort med motiver 

fra heksenes reiser til Bloksberg. Etter 

hvert ble det også mer og mer vanlig 

at påskekortene ble forsynt med 

motiver som har med våren å gjøre, 

det være seg bjerkekvister, påskeliljer, 

sol og skiturer på fjellet. 

Rundt i Europa lever tradisjonen med 

påskekort sterkere enn i Norge, og 

selv om den teknologiske utviklingen 

gjør at vi i dag har så mange flere 

muligheter for å sende hverandre beskjeder 

og hilsener, så er det tydelig 

at det fremdeles er noe eget med det 


å motta fysiske kort i posten om det nå er påske, 

jul, bursdag eller noe annet som skal markeres. 

Et raskt søk med Google på nettet viser også at 

påskekort har fått en aldri så liten renessanse i 

forbindelse med den stadig større interessen for 

scrapbooking og det å lage sine egne flotte hjemmelagde 

kort. For det er jo klart, at har man fått 

dilla på kortlaging, så er det jo bare rett og rimelig 

at man benytter påskehøytiden til å få frem noen 

flotte påskemotiv. 


9

Påskeegg 

– en gammel tradisjon 


Alle forbinder vel påske med egg, enten det nå dreier seg om ekte egg eller eggene som 

er fylt med sjokolade og annet godt. I husene våre pynter vi med egg av forskjellig type 

og mange barn og kanskje noen voksne får besøk av selveste påskeharen. Men trodde du 

at det var påskeharen som verpet eggene? Da kan Menighetsbladet avsløre at haren nok 

bare er en kjempegod utdeler og formidler. 

1800-tallet 

Det var først på 1800-tallet at man begynte å male 

egg til påske i Norge. Da spredte skikken seg 

blant kondisjonerte borgere som hadde latt seg 

påvirke av tradisjoner fra Tyskland. Samtidig ble 

det stadig mer vanlig å holde høner så det var god 

grobunn for at skikken kunne bre seg raskt. Andre 

steder i Europa finnes det seriøse kilder som 

viser at man allerede på 1200-tallet malte egg i 

forbindelse med påskehøytiden. 

I Sentral-Europa og i de østre og sørlige delene 

av Europa er tradisjonen med malte egg til påske 

særlig sterk. I land som Polen, Tsjekkia, Kroatia, 

Slovakia, Romania, Moldova, Tyskland, Bulgaria, 

Ungarn, Serbia, Ukraina og Russland er det både 

en folkelig tradisjon samt en profesjonelltradisjon 

å male og eller dekorere egg på andre måter slik 

at de fremstår som de reneste kunstverk. En teknikk 

er blant annet å dekorere egg med perler og 

en annen å perforere egg. Noen av de aller ypperste 

eggene blir dekorert av ortodokse nonner som 

har påskeeggproduksjon som en god inntektskilde 

til driften av klostrene og kirkene 

Det er mange måter å bruke egget som påskepynt på. 


Tips om fargelegging av egg fra Romania 

I Romania er våren ofte varm og tilgangen 

på blader og planter er noe lettere til påske 

enn det ofte er i Norge, men vi tar med dette 

gode tipset likevel. 

Det er veldig fint å lage mønstre på egg ved 

å ta et blad fra et tre eller en plante. Du 

«klistrer» baksiden av bladet mot egget, og 

så binder du egget fast i en strømpe. Egget 

bør helst være kokt på forhånd. Egget kan 

du farge med fargestoff, eller med abstrakt 

fra løk eller kål. Se mer om dette under. For 

å få en god farge er det viktig at du etter å 

ha farget egget og tatt bort bladet som laget 

mønsteret, at du pensler egget med et 

fettstoff. Gjerne svinefett eller vanlig matfett. 

Da blir eggene blanke og delikate og 

fargene holder seg bedre. 

Du kan lage flotte mønstre ved å dekke egget med planter og så farge 

resten av egget - det er da lurt å legge inn i en gammel strømpe. 

Legender 

I den jødiske Pesachfeiringen brukes hardkokte 

egg kokt i saltvann som et symbol både på nytt liv 

og feiringen i tempelet i Jerusalem. Denne jødiske 

tradisjonen kan ha hatt sitt utspring i tidligere 

romerske vårfester. 

Avanserte egg som dette er de reneste kunstverk. 

En historie knyttet til påskeeggets opprinnelse 

sier at Jomfru Maria ga egg til de romerske 

soldatene som korsfestet Jesus og ba dem om å 

være mildere. Tårene hennes falt på eggene og ga 

dem vakre flekker i flere farger. 

I andre historier blir Maria Magdalena knyttet til 

eggene. I en av dem kom hun til Jesu grav for å 

stelle kroppen hans. Hun hadde med seg en kurv 

med egg til niste. Da hun kom fram til graven og 

så på eggene var de blitt regnbuefarget. Egget 

har også vært et symbol på oppstandelsen i den 

forstand at det selv om det virker hardt og kaldt 

inneholder det nytt liv. 

Et lignende under skal ha hendt da hun ville fortelle 

den romerske keiseren Tiberius at Kristus 

var gjenoppstått. Keiseren lo av henne og sa det 


Resultatet av en utendørs påskeeggjakt. 

11

hun fortalte var like sannsynlig som at det hvite 

egget hun holdt i hånden skulle bli rødt. I samme 

øyeblikk fikk egget denne fargen. Den dag i 

dag er det en ortodoks tradisjon å gi sine venner 

røde egg som påskehilsen. Den røde fargen symboliserer 

Kristi blod og egget symboliserer her 

verden. 

Xtra Tips: 

Kokte egg kan oppbevares, men kok dem 

lenge – 2 timer eller mer. Jo lenger du koker 

eggene, desto sterkere blir fargen. Fargene 

får også en annen karakter hvis du tilsetter 

1 dl eddik pr l vann eller dypper eggene i eddik 

først. Egg som skal spises kan smøres 

inn med matolje – da blir fargene blanke og 

fine. 

Flere tips fra www.egg.no 

Den eldste måten å dekorere egg på er å la 

eggeskallet trekke farge i et fargebad. Man 

koker ut fargen fra et plantestoff og legger 

ganske enkelt egget nedi vannet. Fargen synes 

best på hvite eggeskall. Vanlige løkskall 

gir den mest kjente fargen, men prøv gjerne 

også rødløk og rødkål. 

Hvis du er interessert i plantefarging bør du 

ta en tur ut i naturen. Der finnes masse du 

kan bruke. Ta en neve full finhakket bark, tørkede 

røtter eller blader og kok det minst 1-2 

timer. Jo lenger du koker eggene, desto mørkere 

blir fargen. Prøv rødbeter, bjerk, kastanje, 

nøtteskall, reinfann, kjuker, kamomille, 

blåbær – til og med kaffe og te gir farge. 

Spør også på apoteket etter andre fargestoffer. 

De fleste plantefarger er ikke giftige – og 

da kan du til og med servere disse vakre eggene 

til frokost. 

Du kan lage ensfargede egg, men det er også 

morsomt å lage spennende mønstre og sjatteringer. 

Da må du legge fargestoffene inntil 

eggeskallet. 

Hold et tørkepapir i hånden. Legg løkskall 

eller andre fargestoffer inntil egget, og brett 

papiret rundt. 

Surr tråd eller en tøystrimmel rundt egget 

for å holde papiret på plass. Tøyet kan festes 

med et par strikker. Så legges egget til 

koking. 

Påskeharens eggjakt 


HUSVELSIGNELSE 


Det er en fin og gammel tradisjon å få velsignet 

hus og hjem en gang pr. år. 

I typiske katolske land, og ortodokse, så går gjerne 

prestene fra hus til hus i landsbyer og andre 

steder. Alle vet at i dag skal presten komme og 

venter på at han skal banke på døra. Ønsker du 

ikke besøk, så setter man gjerne hunden fri. I 

Norge er den ingen prester som går fra dør til 

dør, og derfor er det mange som ikke får sine 

hus og familier velsignet. Men også våre prester 

utfører denne tjenesten. Det er bare å ta kontakt 

med dem, så kommer de gjerne. Både p. Hallvard 

og p. Gregor har vært på flere husvelsignelser i 

januar, både alene og sammen. Noen ganger blir 

de da også invitert til middag eller noe annet sosialt. 

Dette er veldig hyggelig for både dem og de 

som får besøk. 

Våre to prester er veldig sosiale og trivelige personer 

å tilbringe en kveld med. Man får ofte ikke 

så god mulighet til å bli kjent i kirken, men under 

slike private besøk, så får man en helt annen ro 

og tid til å prate om løst og fast. 

Ønsker du besøk av prestene for hus -velsignelse, 

så ta kontakt med sognekontoret. 

Den vanligste tiden er i løpet av januar, men man 

kan også gjøre dette til andre tider. 

Katolsk.no skriver følgende om temaet: 

Den som har bodd i land hvor tettheten av katolske 

husstander er større enn i Norge, har muligens opplevd 

hvordan prestene i løpet av vinteren går fra hus 

til hus og velsigner hjemmene. Også i vår egen avkrok 

av verden velsigner gjerne prestene/diakonene 

hjemmene, men da som regel når de blir spurt om 

det eller i forbindelse med et husbesøk, for eksempel 

ved en dåpssamtale. 

De hellige tre kongers dag eller Kristi åpenbaringsdag 

(Epifani), som det mer korrekt heter, er den tradisjonelle 

høytiden for husvelsignelse. Epifani er av 

de aller eldste kirkelige høytidene, bare påsken er 

eldre. I de første århundrer var dette også i store 

deler av Kirken det tidspunktet da man feiret Kristi 

fødsel, inntil den vestlige praksisen med å feire 

25 des. som Kristi fødselsdag ble innført også i øst. 

p. Gregor leser velsignelsen foran Fredrik og Roxana Smetan Løken. 


13

Beata og Pawel Matych og p. Gregor på husvelsignelse hos familien Løken. 

Epifani handler om at Jesu guddommelighet blir 

åpenbart. Tre hendelser fra evangeliene knytter seg 

tradisjonelt til denne festen: 

• Den første er fortellingen om stjernen og de tre 

vismennenes som følger denne til den nyfødte 

kongen i Betlehem og hyller ham. 

• Den andre er fortellingen Jesu dåp, da røsten fra 

himmelen sa: Dette er min Sønn, den elskede. 

• Den tredje er bryllupet i Kana, der Jesus gjorde 

sitt første under, og med det åpenbarte sin herlighet. 

Utfra disse tre evangelieberetningene finner vi også 

tre ingredienser i husvelsignelsen som skjer i forbindelse 

med Epifani. 

Da Jesus steg ned i vannet, ble vannet forberedt til 

et frelsens tegn og middel, først og fremst for gjenfødelse 

i dåpens sakrament, men også for velsignelse 

ved bruken av vievann. Under husvelsignelsen 

bestenker presten/diakonen alle rom med vievann. 

De tre vise menn besøkte og hyllet barnet og dets 

mor, og det er deres initialer C, M, B som skrives 

over døren når huset er velsignet. C+M+B står for 

Caspar, Melchior og Balthasar, evt. Christus Mantionem 

Benedicat - Kristus velsigne huset. I tillegg 

benyttes røkelse i husvelsignelsen – den ene av 

kongenes gaver. 

Og til sist feirer man husvelsignelsen med et måltid, 

og peker med den feiring Jesus tok del i og reddet 

fra å bli en pinlig fadese i Kana. 

p. Gregor og p. Hallvard tilbords hos familen Matych. 

Helt siden 1958 har tyske, katolske barn gått 

rundt fra hjem til hjem, utkledt som De hellige tre 

kongene, og samlet inn penger til barn i nød i for- 


indelse med Epifani. De kalles Sternsinger etter en 

lignende gammel, tysk tradisjon som også har funnes 

i Norge. De hellige tre konger har i mange hundre 

år hatt en fremtredende plass i tysk bevissthet 

og fromhetsliv ettersom deres relikvier siden 1164 

har befunnet seg i Kölnerdomen. 

Hvert år sender das Kindermissionswerk i Aachen, 

de som arrangerer Sternsingen, avlange klistremerker 

med C+M+B + årstall på til Den katolske 

kirke i Norge. Disse fordeles mellom menighetene. 

Slike klistremerker kommer istedenfor å tegne det 

samme med kritt. Vanligvis velsignes de av presten 

og deles ut på Epifani eller en av nærmeste søndagene, 

men presten/en diakon kan også ta et med 

når han evt. velsigner hjemmet. 

Forberedelse 

Man inviterer presten/diakonen hjem. Han vil ha 

med seg vievann og evt. røkelse. 

Rommene i huset/leiligheten kan man forberede 

ved å tenne lys i dem og sette frem ting som betyr 

noe spesielt for de som bor i dem, leker, bilder 

og lignende. 

Gjennomføring 

En husvelsignelse i forbindelse med Epifani bør 

begynne ved julekrybben med en sang. Deilig er 

den himmel blå (Lov Herren nr. 408) passer godt, 

men ellers også andre av sangene for Herrens 

åpenbaring i Lov Herren (nr. 404 til 416). 

Presten vil så ha en innledning og be en bønn. 

Dekk et festbord til en koselig kveld. 

Her kan også evangeliet om vismennene som 

fulgte stjernen leses (Matt 2, 1-12). Et barn kan 

gjerne lese. 

Etter dette går presten fra rom til rom og de andre 

følger etter mens han sprinkler vievann. 

Til sist merkes dørkarmen med C+M+B 2011, 

enten med kritt eller med klistremerket fra Kindermissionswerk. 

Legg merke til at bokstavene 

uansett er skrevet i hvitt. Gammel tradisjon 

sier at demonene ikke kan se hvitt, beskyttelsen 

hjemmet er omgitt med vil med det slå dem enda 

hardere når de ikke er varslet om det på forhånd. 

p. Gregor er rundt i alle rom. Når jobben er utført får du et minne på døra. 


15

Ordenslivets år 

1. søndag i advent 2014 ble Ordenslivets 

år offisielt åpnet av Pave Frans. I den forbindelse 

har Paven i et dekret kunngjort 

et spesielt privilegium for alle kirker som 

er knyttet til et ordenshus. Ved deltagelse 

i Tidebønnen kan de troende oppnå fullstendig 

avlat. 

I vår kirke ber klosterfellesskapet Vesper 

sammen med menigheten hver tirsdag. Det er en 

fin mulighet til å motta avlat, og i løpet av dette 

året vil vi under Vesper be de foreskrevne bønnene. 

Denne avlaten, som man også kan ofre for de 

avdøde i skjærsilden, kan man be om helt frem 

til 2. februar 2016 under de vanlige betingelsene. 

Man kan altså oppnå avlat ved å delta på Vesper 

når man oppfyller de vanlige betingelsene, dvs. at 

man har skriftet, tatt i mot Jesu Legeme, og bedt i 

Pavens intensjoner. Derfor kommer vi i dette året 

til å ha følgende program på tirsdager: 

18.00 Mulighet til skriftemål 

18.30 Messe 

18.50 Tilbedelse m/ Vesper. På slutten av tilbedelsen 

ber vi bønnen om oppnåelse av avlat etter 

felles trosbekjennelse, «Fader Vår» og «Hill deg, 

Maria» som bes i Pavens intensjoner. 

Vi ønsker alle i menigheten hjertelig velkommen 

til Vesper på tirsdager, og håper menigheten vil 

benytte seg av dette gjennom året som kommer, 

både for å feire Ordenslivets år og for å oppnå avlat. 

Pax et bonum! P. Gregor og p. Hallvard 

MARGARET MJÅLAND 


Vår kjære Margaret Brenda Mjåland har blitt pensjonist 

og ble hyllet med gaver og fine ord under 

personalets julebord hos «Hjemme hos Wenche» 

på Hisøy og i forbindelse med skolens offisielle 

julelunsj. 

Margaret er katolikk og kommer opprinnelig fra 

England. Daglig har hun reist med buss fra Lillesand 

til Arendal for å undervise barna på St. 

Franciskus skole. Her har hun arbeidet i mange 

år, bare avbrutt av noen få år på en barneskole 

i Lillesand. 

I St. Ansgar menighet i Kristiansand kjenner de 

fleste til Margaret som den ivrige kateketen som 

alltid stiller opp, og mange er de turer og arrangementer 

hun har vært med på i kirkens regi. 

I Arendal vil hun ofte bli savnet på St. Franciskus 

skole. Takk til Margaret for alt du har gjort for oss! 

Margaret Mjåland og Liv Fossing foran prestesemininaret Allen Hall i 

London, 2002. 


Kom på kirkekaffen! 


Vi vil gjerne se flere som stikker innom for sosial 

omgang med kake, saft, kaffe og mer etter 

høymessen. De fleste søndager kan vi tilby kirkekaffe. 

Da betaler du en liten sum pr familie og 

bidrar også gjennom dette til å støtte det viktige 

arbeidet til menigheten vår. Dessuten er det en 

fin arena for å holde litt kontakt med andre katolikker. 

Man trenger ikke å komme hver gang man 

er på messen, men stikk gjerne innom en gang i 

blant. Noen dager vil man kanskje ut på tur, hvorfor 

ikke invitere med seg noen fra menigheten 

som du ikke har snakket med på en stund? 

Vi trenger også flere frivillige til å arrangere kirkekaffe. 

Se egen liste og sett deg opp på de ledige 

datoene. 

Du trenger ikke bake alt selv til kirkekaffen. En skål med godteri er 

også bra! 

Vi har mange kakeglade i 

kirken vår 


17

Kristne symboler 

fra Sverige 


Siden blad nr 2 i 2009 har vi hatt vår serie om kristne symboler gående. Dette skal vi fortsette med også 

fremover, men i og med at vi nå bruker farger, så kan det hende at vi presenterer noe på nytt som har 

vært brukt før, men opplevelsen av både heraldikk og annen kunst er langt rikere nå vi ser den i farger. 

Har du forslag – kom gjerne med dem. 

Nasjonalflagget til Sverige er jo et kristent symbol i seg selv ved at det viser et gult kors på blå bunn. 

Korset er av typen skandinavisk kors. Flagget kan brukes både vertikalt og horisontalt – da som fane. 

Den katolske katedralen i 

Stockholm 

Den katolske katedralen 

bruker et spesielt flagg som 

kombinerer det svenske 

flaggets form med fargene til 

den katolske kirke, altså hvit 

og gul. 

St. Erics 

katedral, 


Den svenska kyrkan 

Den svenska kyrkan (den 

svenske kirke) som er den 

store nasjonale lutherske 

kirken. 

Flagget viser et rødt latinsk 

kors på gul bunn. I midten er 

en gyllen krone. 

Den svenske øya Gotland fører 

et flagg som er veldig gammelt. 

Motivet er seiers lammet – 

Guds lam – Agnus Dei. Flagget 

er i prinsipp samme motiv 

som byflagget til Visby, men 

hovedforskjellen er at Gotlands 

flagg egentlig viser en vær, 

mens Visby bruker lammet. 

Visby 

Gotland 



Våpenskjoldet og flagget til 

Sveriges hovedstad Stockholm 

skal egentlig vise landets 

nasjonalhelgen St. Erik. Men en 

kunstner på 1930-tallet skulle 

lage en standardisert versjon 

av flagget, så kom han til å 

bruke en gammel modell av St. 

Olav – Norges nasjonalhelgen. 

Så vi ser egentlig St. Olav, men 

det skal være St. Erik. 

Vi ser Stockholms by-symbol også i 

flagget som brukes av Stockholms 

län. 

Flere svenske regioner har offisielle eller uoffisielle korsflagg som delvis er i bruk. Her er noen av dem: 

Bohuslän 

Botnia 

Vest Sverige 

Götland 

Hälsingland 

Härjedalen 

Småland 

Norrland 

Öland 


Skåne 

19

Julegudstjeneste 

til terningkast 6 


Årets julegudstjeneste og konsert ble en ekstra flott opplevelse. Det hele startet magisk 

med «Maria var en møy så ren» sunget av p. Hallvard i prosesjon sammen med 1.klasse 

og et kor med elevene i 2-4 kl. 

Videre kom høydepunktene som perler på en snor 

med blant annet «Tenn lys» med 1. og 2.klasse. 

«Gud lys over verden» med 2.klasse var særlig 

flott fremført og det samme var «Hosianna Davids 

sønn» med 3 og 4.klasse. 

6. og 7. klasse fremførte «Himmel på jord» før 

elever fra 9.klasse hadde julespill fra Betlehem. 

«En stjerne skinner i natt» har blitt en klassiker 

fra u-skolen, men i år med gode forsterkninger 

fra 5.klasse. Veldig bra! 

Etter den tankevekkende prekenen til p. Hallvard 

hvor han b.la spurte alle om hvordan de inviterer 

Jesus hjem til seg i julen, så var det endelig 

urpremiere for skolens nye kor: «Schola Xaverii» 


under ledelse av Hans van den Meijden. Jentene 

i koret klarte seg veldig bra, og det ble to flotte 

sanger som satte oss i god julestemning. Koret 

fremførte først «En krybbe var vuggen» etter forbønnene, 

«Gloria in excelsis Deo». 

Avslutningsvis ble «Deilig er jorden» sunget som 

allsang. Rektor rettet en stor takk og blomster til 

Hanne Berit Meyer, Lene Marit Solvang og Matthew 

Jones for ekstra ordinær flott innsats med 

gudstjenesten, og selvsagt også til Hans van der 

Meijden som var organist og leder for skolekoret. 

Ved utgangen ble det samlet inn kollekt til det viktige 

arbeidet som blir utført av Caritas. 

Flere bilder på de neste sidene... 


21

Alexander Wurm og Alexandar 

Glad Mitic 

Margaret Brenda Mjåland til 

stede på sin siste gudstjneste 

som lærer. 

Rektor Geir Nyborg var som 

vanlig tekstlester (lektor). 

Hans van der Meijden bak et av orglene. 


Blomster til Hanne Berit Meyer og Lene Marit Solvang. 

p, Hallvard ledet ann prosesjonen 


23

Juletrefesten 

Tekst: Jan-Erik Løken 

Foto: p. Gregor 

Søndag 4. januar var det duket for menighetens årlige juletrefest med kaker, lotteri, 

juletregang og nisse. 

Takk til alle som deltok og bidro til at den årlige 

tradisjonen stadig kan holdes i live. 

Det er menighetsrådet som er ansvarlig for arrangementet, 

og tar gjerne imot forslag til ny 

«nissefar» kommende juletrefest. 


OM 

MESSESTIPEND 

Tekst: Jan-Erik Løken 

Det har den senere tid vært noen som har rettet 

spørsmål til sognepresten angående kirkens 

retningslinjer i forbindelse med messestipend. P. 

Gregor har derfor funnet frem til følgende tekst 

som har blitt skrevet av Dom Lukas for St. Paul 

menighetsblad. Vi håper at dette kan være til 

hjelp og oppklaring. 

Fra Kirkens begynnelse har det 

vært vanlig å be for de avdøde, 

eller, mer presist, for sjelene i 

skjærsilden. Slik som helgenene i 

himmelen ber både for oss her på 

jorden og for sjelene i skjærsilden, 

slik bør også vi be for dem som 

er i ferd med å gjennomgå denne 

renselsesprosessen. Idet vi gjør 

dette, kan vi hjelpe dem med å 

forkorte denne prosessen. 

Selv om man kan be personlig 

for dem, så er den beste måten å 

gjøre det på, å ofre en messe. Dette 

kalles for å ofre et messestipend. 

Hva er et messestipend? 

Et messestipend er et offer gitt til presten for å feire en messe for et personlig 

anliggende, altså ikke bare for en avdød, men for eksempel for noen som er 

alvorlig syk eller for noe som er særlig viktig for en. 

Det er vanlig, når man ber presten om å ofre en messe, at man gir en frivillig 

gave på kr. 50, eller mer, om man ønsker det. 

I tillegg er det en fin skikk å kjøpe et messekort, la presten underskrive det, og 

sende det enten til de etterlatte eller, hvis det gjelder levende personer, til den 

man ofrer messen for. 

Dom LUKAS 


25

NYTT FRA 

BARNEHAGEN 


Karnevalsfest i barnehagen: 

Karnevalet ble feiret med ekte piñata som barna 

har laget selv sammen med en av de voksne. Men 

først var det dans og musikk med hjemmelagde 

instrumenter. 

Konkurranser og festmat var det også på menyen. 

Barna hilser til alle kjente og lurer på om noen 

kjenner dem igjen med de flotte kostymene på? 

Barna brukte hjemmelagde instrumenter under karnevalet. 

26 St. Franciskus Xaverius katolske menighet 

Pascal Henrard og en liten løvegutt. 

Jens Aldo Nilsen og Roxana Smetan Løken.

Roxana sammen med alle de flotte barna. 

En søt drage slår på piñataen. 

Fakta om piñata fra Wikipedia 

En piñata er en figur sammensatt av flere lag 

med papir og leire. I katolsk kristendom representerer 

denne de syv dødssynder. En stav 

til å ødelegge disse med skal representere 

Guds styrke. Når man ødelegger en piñata, så 

vil det falle ut frukt og godterier som den er 

fylt med. 

Man regner med at opprinnelsen til piñata 

kommer fra Kina. Ved den kinesiske nyttårsfeiringen 

ble det laget en papirfigur som var 

fylt med fem forskjellige typer frø. Marco Polo 

førte denne skikken til Europa. I Italia fikk den 

navnet pignatta og der fikk den en religiøs betydning 

i forbindelse med fastetiden. Den religiøse 

skikken ble videreført i Spania og kom 

til Amerika i det 16. århundre. En tradisjonell 

piñata har en stjerneform med 7 spisser. Hver 

av spissene representerer en dødssynd. I dag 

har imidlertid piñataer ofte form som helt andre 

ting. 

En del steder er det vanlig å ødelegge en piñata 

rundt juletider og feiringen av Las Posadas i 

tillegg til fødselsdagsfeiring for barn. Dette er 

særlig utbredt i Latin-Amerika. 

Et er barn i gang med å ødelegge en piñata 


Når man ødelegger en piñata, er det vanlig å 

synge følgende: 

Dale, dale, dale, 

No pierdas el tino 

Porque si lo pierdes 

pierdes el camino. 

Dale, dale, dale 

Dale y no le dio 

Quítenle la venda 

¡Porque sigo yo! 

¡Se Acabó! 

¡Sigo yo! 

En piñata henger i taket av en bygning i sentrum 

av Mexico by 

En spesiell grunn til at piñata knyttes spesielt 

til Mexico kommer fra prekolumbianske aztekiske 

ritualer med leirepotter. En versjon er 

representert med regnguden Tlaloc. Leirpottene 

ble dekorert og fylt opp med vann. Lyden 

av treff når man slo potten representerte torden 

og vannet som rant ut representerte regnbyger. 

En annen versjon var representert med 

krigsguden Huitzilopochtli og den aztekiske 

kalenderens syklus. Ved slutten av året og for 

å komme det nye året i møte, ble en leirpotte 

dekorert med fjær og fylt med smykker, hengt 

opp på en stav for å bli slått med en trepinne 

27

Nytt tak over inngangen: 

Barnehagen har i vinter fått bygget et nytt tak over 

hovedinngangen. Dette er for å beskytte mot regn 

og for at man skal kunne «parkere» barnevognene 

bedre ute i ulike typer vær. Det er vanlig at de 

minste barna sover utendørs i sine egne vogner i 

løpet av dagen. 

Oveland Utemiljø AS har bygget det nye taket. 

Her er taket ferdig og barnehagen er godt fornøyd med resultatet. 


Søk barnehageplass! 

Søknadsfristen til barnehagen var 

1.mars, men de som ikke har søkt og 

ønsker plass, oppfordres til å ta direkte 

kontakt med barnehagen. 

Vi vil oppfordre alle katolske foreldre til å 

vurdere vår barnehage. Vi tilbyr et meget 

godt pedagogisk miljø og et barnehagemiljø 

med vekt på kristne verdier. 

Barnehagen har egen musikkpedagog, 

førskolegruppe og tilbyr svømmetrening 

i basseng. 

For nærmere informasjon, vennligst ta 

kontakt med barnehagens styrer: Roxana 

Smetan Løken: Telefon: 975 77 804 og 

epost: barnehagen@stfx.no 

Złoszenia do Przedszkola 

Składanie podań o przyjęcie dzieci do 

naszego Przedszkola mija 1 marca, lecz 

rodzice którzy dopiero teraz szkukają miejsca 

proszeni są o kontakt z Przedszkolem. 

Barna laget snømannen Olav da snøen endelig kom i januar. 

Chcemy zachęcić wszystkich katolickich 

rodziców do wyboru naszego Przedszkola. 

Proponujemy dobre wychowanie pedagogiczne 

i dobrą atmosferę w rozwoju 

wartości chrześcijańskich. Przedszkole 

ma swojego nauczyciela od muzyki a 

także grupę dla dzieci, które przechodzą 

do Szkoły Podstawowj oraz godziny na 

basenie z uczeniem pływania. 

Więcej informacji udziela dyrektorka Przedszkola: 

Roxana Smetan Løken: 

Telefon: 975 77 804 

i e-mail: barnehagen@stfx.no 


23. januar var det den årlige hattedagen i barnehagen. Alle tok på 

seg en hatt for å bli en annen person. 

29

Tilbakeblikket 

Tekst: Jan-Erik Løken, Foto: Alan Littlewood og St. Franciskus arkiv. 

Denne gangen ser vi tilbake til både 1970-tallet og 

begynnelsen av 2000-tallet. 

Fra 70-tallet ser vi de flotte jentene som den gang 

fungerte som et kirkekor. Visstnok var det flere av 

disse som ikke tilhørte menigheten, men som enten 

var elever ved skolen eller bodde i nærheten 

av kirken vår og som derfor ble med. 

Vi ser også et bilde som trolig er tatt av noen 

konfirmanter sammen med pastor Littlewood på 

kirketrappen. På bildet fra 1981 er det trolig flere 

som kan kjenne igjen seg selv eller andre, vi ser 

dessuten tre av St. Franciskus Xaverius-søstrene 

i samtale med menighetsmedlemmer. 

Den 5. februar 2001 døde pastor Littlewood og i 

den anledning var det en stor requiemesse i Trefoldighetskirken 

ledet av daværende generalvikar, 

p. Ellert Dahl o.p og med store deler av det 

katolske Norge til stede. 

De nyeste bildene er fra 2005 da p. Sigurd Markussen 

var vår representant i den økumeniske 

pinsegudstjenesten i Fjære i Grimstad. Denne 

holdes årlig på 2. pinsedag. 

Tidlig på 1970-tallet hadde vi et kirkekor med barn. 


Fra 1970-tallet med pastor Alan Littlewood og ungdommer på 

kirketrappen, trolig konfirmanter. 

Scene fra kirketrappen i 1981 med søstrene og menighetsmedlemmer. 

Fra Birgittaforeningen i 1981. 

Fra den økumeniske pinsefesten i Fjære våren 2005. 

2001 fra pastor Littlewoods requiemesse i Trefoldighetskirken. 


Fra den økumeniske pinsefesten i Fjære våren 2005. 

31

Askeonsdag og fastetiden 


18. februar var det Askeonsdag og i 

kveldsmessen var det så godt som helt 

fullt i kirken. Det er mange som på 

denne måten ønsker å være til stede for 

å markere starten på den 40 dager lange 

fastetiden. 

Det var samtidig også godt med prester i messen. 

I tillegg til vår sogneprest, p. Gregor og kapellan 

p. Hallvard var også tidligere sogneprest Sigurd 

Markussen til stede. Det er hyggelig at alle tre 

velger å feire messer sammen med menigheten. 

Tidligere på dagen var også barnehagen og ungdomsskolen 

i kirken for å markere Askeonsdag. 

Pga skidag på Vegårshei, så måtte mellomtrinnet 

og småskoletrinnet, ha Askeonsdagsgudstjeneste 

torsdag og fredag samme uke. Det ble derfor ekstra 

mange markeringer av denne dagen i år. 

Barna fikk også samtidig utdelt en fastebøsse fra 

Caritas som skal leveres tilbake i kirken i den siste 

gudstjenesten før påskeferien. 

Pål Koren Pedersen og p. Sigurd Markussen. 

Veldig mange kom for å markere Askeonsdag, 


Elsa Petrie mottar askekors. 

Solveig Evensen fra 2. klasse med askekors i pannen. 

p. Sigurd Markussen, p. Hallvard Hole og p. Gregor Gryz. 

p. Hallvard og barn fra 3.klasse. 

Fakta 

Askeonsdag har tradisjonelt vært en dag hvor man minnes menneskets dødelighet. I Den katolske kirke 

inneholder liturgien utdeling av askekors. Asken kommer fra palmegrener fra fjorårets palmesøndag, 

som blir brent kort tid før askeonsdag, gjerne sammen med tidligere års hellige oljer. En geistlig tegner et 

kors med aske blandet med litt vann på pannen til hver enkelt av de troende, mens han sier noen ord som 

minner om menneskets dødelighet og/eller behovet for omvendelse. Det tradisjonelle formularet er «Kom 

ihu, menneske, at du er støv og skal vende tilbake til støv; gjør bot så du kan ha evig liv». 

Asken kan også drysses i korsform over den troendes hode, og dette ligger nærmest den eldste form benyttet 

i riten. For dette minner mest om den gamle tradisjonen med å drysse aske på hodet som et symbol 

på anger overfor Gud. Bot er i Bibelen (både i GT og NT) flere ganger knyttet til faste, til og med dryssing av 

aske på hodet. 

Det tidligste bevis for skikken er fra en liturgisk bok skrevet i Mainz ca. 960, og den ble gjort universell 

i den katolske kirke av pave Urban II i 1091. I katolsk og ortodoks tradisjon er askeonsdag en faste- og 

abstinensdag, hvilke betyr at de troende skal spise minst mulig, og helt unngå kjøtt. 

Dagen før askeonsdag kalles på folkemunne fetetirsdag (Mardi Gras, Martedi grasso), og er avslutningen 

av den folkelige karnevalstiden. 

Wikipedia 


33

Tekst: Jan-‐Erik Løken 

KATOLSK 

Det var 

FORUM 

veldig godt besøk da p. Sigurd Markussen gjestet 

Men vi har 1 spennende foredrag til å se frem til i Tekst: katolsk Jan-Erik Løken forum d 

15.april. Tema: Vår salmediktning. 

Det var veldig godt besøk da p. Sigurd Markussen gjestet katolsk forum 11.februar. 

Hans tema var: Dogmatiske studier i Roma - en studie verdt 

p. Sigurd Markussens tema var: Dogmatiske studier i Roma - en studie verdt 

Vår tidligere sogneprest og, inntil nylig, generalvikar i Tromsø stift, p. Sigurd Markussen, fortalte oss 

om sitt studieopphold og sine studier i Roma. 

Vår tidligere sogneprest og, inntil nylig, generalvikar i Tromsø stift, p. Sigurd 

Markussen, fortalte oss om sitt studieopphold og sine studier i Roma 

Den 25. februar var det P. Hans Vossenaar OFM 

som gjestet oss. Han har tidligere flere år vært 

sogneprest i St. Hallvard 

kirke i Oslo. I 2002 ble 

han utdannet psykolog og 

arbeider nå som sogneprest 

i Neunen i Nederland 

og som sykehusprest på et 

hospice for døende. 

Men Men vi har vi 1 har spennende 1 spennende foredrag til foredrag å se frem til til i katolsk å se frem forum til denne våren. D 

15.april. i katolsk Tema: forum Vår salmediktning. denne våren. Dette er 15.april. 

Tema: Vår salmediktning. 

Førsteamanuensis i kirkehistorie 

ved Menighetsfakultetet 

Jan Schumacher 

har gjennom et langt 

forskerliv hatt middelalderens 

kirkeliv og spiritualitet 

som sitt spesialfelt. 

Den 25. februar var det P. Hans Vossenaar OFM som gjestet oss. Han har tidligere flere år 

sogneprest 

Førsteamanuensis 

i St. Hallvard kirke 

i kirkehistorie 

i Oslo. I 2002 

ved 

ble han 

Menighetsfakultetet 

utdannet psykolog og arbeider 

Jan Schumac 

nå som 

sogneprest i Neunen i Nederland og som sykehusprest på et hospice for døende. 

forskerliv hatt middelalderens kirkeliv og spiritualitet som sitt spesialfel 

Men vi har 1 spennende foredrag til å se frem til i katolsk forum denne våren. Dette er 

15.april. Tema: Vår salmediktning. 

Hans tema var: Dogmatiske studier i Roma - en st 

Vår tidligere sogneprest og, inntil nylig, generalvikar 

Førsteamanuensis i kirkehistorie ved Menighetsfakultetet Jan Schumacher har gjenno 

Markussen, forskerliv fortalte hatt middelalderens oss om kirkeliv sitt og spiritualitet studieopphold som sitt spesialfelt. og sine 

Den 25. februar var det P. Hans Vossenaar OFM som gje 

sogneprest i St. Hallvard kirke i Oslo. I 2002 ble han utdan 

sogneprest i Neunen i Nederland og som sykehusprest på 

Førsteamanuensis i kirkehistorie ved Menighetsfakultetet Jan Schumacher har gjennom et langt 

forskerliv hatt middelalderens kirkeliv og spiritualitet som sitt spesialfelt. 

Som regel er det 

Som regel er det også tid til en god prat og litt å spise også under tid til katolsk en god forum. 

prat og litt å spise 

under katolsk forum. 


KALENDER 

Menighetens ukeplan 

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 

10:30 – 11:00: 

Skriftemål 

11:00 – 12:00: 

Høymesse 

14:30 – 15:00: 

Skriftemål 

15:00 – 16:00: 

Messe på 

polsk 

Prestenes 

fridag 

18:30 – 19:15 

Messe og 

sakramentsandakt 

med 

vesper 

18:30 – 19:00: 

Messe 

18:30 – 19:00: 

Messe 

17:45 – 18:15: 

Skriftemål 

18:30 – 19:00: 

Messe 

18:30 – 18:25: 

Maria-andakt 

18:30 – 19:15: 

Søndagsmesse 

Spesielle hendelser 

Mars 

Søndag 29.mars - Palmesøndag 

Høymesse m/palmeprosejon kl. 11.00 

Messe på polsk 15.00 

Påskeviglien er årets 

viktigste messe. 

April 

TRIDUUM 

Torsdag 2 . april - Skjærtorsdag 

Messe til minne om Herrens 

nattverd 18.30 

Fredag 3. april - Langfredag 

Korsveiandakt 14.15 

Langfredagsliturgi 15.00 

Lørdag 4. april 

Velsignelse av påskemat på polsk 12.00 

Velsignelse av påskemat på norsk 12.30 

Påskevigilien 

Påskenattsmesse 22.30 

Søndag 5. april - Påskedag 

Høymesse 11.00 


Mandag 6. april 

Messe kl. 11.00 

Mai 

Torsdag 14.mai - Kristi Himmelfartsdag 



Søndag 17. mai - Grunnlovsdagen 

Fromesse 9.00 (For dem som senere 

deltar i barnetog og andre arrangementer 

i byen OBS! Ikke mulighet for å 

parkere ved kirken). 

Høymessen flyttet til kl. 18.00 



Det er velsignelse av påskemat 

på påskeaften, både på norsk 

og polsk. 

Søndag 24. mai - Pinsedag 



Mandag 25. mai - 2. pinsedag 

Messe 9.00 

Økumenisk gudstjeneste i Fjære kirke 

11.00 

Søndag 31. mai - 1. kommunion 

Høymesse i Trefoldighetskirken 11.00 


Juni 

Søndag 7. juni 

Festen for Kristi Legeme og Blod 

– Menighetens sommerfest 

Høymesse 11.00 med sakramentsprosesjon 


Fredag 12. juni 

Jesu hellige hjerte - Høymesse 

18.30 

Onsdag 24. juni 

Johannes Døperens Fødsel 

– Høymesse 18.30 

Juli 

Onsdag 29. juli 

Hellige Olav, Norges evige konge 

– Høymesse kl. 18.30 

August 

Fredag 14. august 

Vigilien til Jomfru Marias opptagelse 

i himmelen 

– Messe 18.30 

Lørdag 15. august 

Jomfru Marias opptagelse i himmelen 

- Høymesse 18.30 

35

LEKTORLISTE 

Søn- og helligdager i kirkeåret år B 

15. mars 4. søndag i fasten. Messeboken s. 146 Dineke Heck Tingstveit 

22. mars 5. søndag i fasten. Messeboken s. 155 Toril Raumanni 

29. mars Palmesøndag. Messeboken s. 168 Karin Sissener. (Per Stabell og 

Pål Koren Pedersen hjelper til 

med evangeliet) 

2. april Skjærtorsdag. Messeboken s. 192 Helga Lid Ball 

3. april Langfredag. Messeboken s. 199 

Faste og abstinens dag 

Karen Folgen. (Per Stabell og 

Pål Koren Pedersen hjelper til 

med evangelieteksten) 

Celebranten synger antifonen 

og hymnen til det Hellige kors 

4. april Påskenattsvigilien. Messeboken s. 229 1. lesning: Jan-Erik Løken 

2. lesning: Helga Lid Ball 

3. lesning Ingrid Fløistad 

Kanda-Kanda 

4. lesning Dineke Heck 

Tingstveit 

5. lesning Jan-Erik Løken 

6. lesning Helga Lid Ball 

7. lesning Ingrid Fløistad 

Kanda-Kanda 

Epistel: Jan-Erik Løken 

5. april Påskedagen. Messeboken s. 253 Jan-Erik Løken 

12. april Miskunns-søndagen. 2. søndag i påsketiden 

Messeboken s. 259 

Per Stabell 

19. april 3. søndag i påsketiden. Messeboken s. 266 Vigdis Maria Salvesen 

26. april 3. søndag i påsketiden. Messeboken s. 274 Ingrid Fløistad Kanda-Kanda 

3. mai 3. søndag i påsketiden. Messeboken s. 280 Jan-Erik Løken 

10. mai 3. søndag i påsketiden. Messeboken s. 286 Karin Sissener 

17. mai Syvende søndag i påsketiden. 

Norges nasjonaldag. Messeboken s. 300 

Helga Lid Ball 

24. mai Pinsedagen. Messeboken s. 312 Jan-Erik Løken 


31. mai Festen for den Hellige Treenighet 

1. kommunionsmesse i Trefoldighetskirken. 


7. juni Festen for Kristi legeme og blod. 

Corpus Christi. Menighetens sommerfest. 


14. juni 11. søndag i det alminnelige kirkeår. 

Messeboken side 483 

21. juni 12. søndag i det alminnelige kirkeår. 


28. jni 13. søndag i det alminnelige kirkeår. 


5. juli 14. søndag i det alminnelige kirkeår. 








2. august 18. søndag i det alminnelige kirkeår. 










6. september 23. søndag i det alminnelige kirkeår. 


Ingrid Fløistad Kanda-Kanda 

Vigdis Maria Salvesen 

Toril Raumanni 

Karin Sissener 

Karen Folgen 


Dineke Heck Tingstveit 



Jan-Erik Løken 

Vigdis Maria Salvesen 

Karen Folgen 

Karin Sissener 



13. september 


24. søndag i det alminnelige kirkeår. 



37

Ny katolsk læreplan 

Tekst: Geir Nyborg, rektor 

Det har kommet ny læreplan for de katolske skolene 

i Norge. Denne er godkjent av Biskopen og 

Utdanningsdirektoratet. Dere finner lenke til den 

under fanen: Info på skolens hjemmeside: 

www.stfx.no. 

Det er også utarbeidet ny læreplan i kristendomsfaget. 

Til dette er et helt nytt bokverk utarbeidet 

for våre skoler snart ferdig og vil tas i bruk 

fra høsten 2015. 


Kirkekaffe 

29. mars: UNGDOMMER WYD • 05. april: PÅSKE • 26. april: UNGDOMMER WYD 

17. mai: Grunnlovsdag (Ingen kirkekaffe) • 24. mai: PINSE 

31. mai: 1. Kommunion (ingen kirkekaffe) • 07. juni: Kristi leg. KULTURUTVALGET 

14. juni: UNGDOMMER WYD 

Livets gang 

Ektevielse 

14. februar 2015: 

Patrycja Anna MAREK OG Marcin Grzegorz MAREK 

DIAKONEN FLYTTER Tekst og foto: Jan-Erik Løken 

Vår diakon Lars Jul Hansen 

er denne våren på flyttefot til 

Oslo. Menigheten vil markere 

dette nærmere når vi vet mer 

om eksakt dato. 

Dette er bare et lite varsel til 

dem som ikke er underrettet. 

Vi håper likevel å se til 

diakonen når han er på 

Sørlandstur. Det er mange 

som setter stor pris på dine 

innholdsrike og interessante 

prekentekster. 


39

Returadresse: St. Franciskus Xaverius menighet, Kirkebakken 15, 4836 Arendal 

Bønnens apostolat 

Pavens bønneintensjoner for mars 2015 

Generell intensjon: 

At de som driver vitenskapelig 

forskning, vil stå til tjeneste for helhetlig 

menneskelig velferd. 

Misjonsintensjon: 

At kvinners enestående bidrag til Kirkens 

liv alltid må bli anerkjent. 

Pavens bønneintensjoner for april 2015 


At folk vil lære å respektere skaperverket 

og ta vare på det som en gave fra Gud. 


At forfulgte kristne må oppleve den 

oppstandne Herres trøstende nærvær, og 

hele Kirkens solidaritet. 

Pavens bønneintensjoner for mai 2015 


At vi må ta vare på våre lidende neste, 

særlig de syke og fattige, og avvise 

likegyldighetens kultur. 


At Marias forbønn må hjelpe Kristne i 

sekulariserte kulturer til å være rede til å 

forkynne Jesus. 

Pavens bønneintensjoner for juni 2015 


At innvandrere og flyktninger må bli 

inkludert og respektert i landene de 

kommer til. 


At et personlig møte med Jesu må vekke 

i mange unge mennesker et ønske om å 

gi sine egne liv i prestetjenesten eller det 

gudviede liv. 

Pavens bønneintensjoner for juli 2015 


At politisk ansvar på alle nivåer må 

praktiseres som en edel form for 

nestekjærlighet. 


At latinamerikanske kristne til tross for 

sosiale forskjeller, må bære vitnesbyrd om 

kjærlighet til de fattige og bidra til et mer 

broderlig samfunn. 

Pavens bønneintensjoner for august 2015 


At frivillige generøst vil gi av sin tid i 

tjeneste for de trengende. 


At vi vil lære å glemme oss selv og være en 

neste for de marginaliserte

St. Franciskus menighetsblad nr 01 2015

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?