St. Franciskus menighetsblad nr 01 2015
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong><br />
MENIGHETSBLAD<br />
Nr. 1 • mars – august 2<strong>01</strong>5<br />
«Lovet<br />
være Gud,<br />
vår Herre<br />
Jesu Kristi<br />
Far,<br />
han som<br />
i sin rike<br />
miskunn<br />
har født oss<br />
på ny til et<br />
levende håp<br />
ved Jesu Kristi<br />
oppstandelse<br />
fra de døde».<br />
1. Peters brev 1:3.<br />
Riktig god påskehøytid og en fredfylt vår og sommer!<br />
Nr. 1 – 2<strong>01</strong>5<br />
1
<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong><br />
Xaverius menighet<br />
Kirkebakken 19<br />
4836 Arendal<br />
www.katolsk.no/okb/Arendal<br />
www.menigheten.stfx.no<br />
Sogneadministrator:<br />
p. Grzegorz Gryz OFM<br />
Menighetsbladet:<br />
Redaktører:<br />
Jan-Erik Løken<br />
Beata Anna Matych<br />
p. Grzegorz Gryz OFM<br />
Bidrag til <strong>menighetsblad</strong>et:<br />
Epost: jel@stfx.no<br />
Layout og trykk:<br />
Synkron Media AS<br />
Menighetens kontor:<br />
Telefon 37 00 06 20, Telefaks: 37 00 06 <strong>01</strong><br />
Sogneadministrator p. Grzegorz Gryz OFM:<br />
Mobil 476 55 854, epost: grzegorz.gryz@katolsk.no<br />
Kapellan p. Hallvard Hole OFM:<br />
Mobil 407 50 153, epost: hallvard.hole@katolsk.no<br />
Diakon Lars Jul hansen:<br />
Epost: lars.jul.hansen@kalolsk.no<br />
Menighetssekretær Beata Matych:<br />
Mobil: 476 65 635, epost: arendal@katolsk.no<br />
Finansutvalget:<br />
Jan-Erik Løken, Beata Anna Matych og Ragnar larsen<br />
Menighetsrådet<br />
p. Grzegorz Gryz, sogneadministrator<br />
p. Hallvard Hole, kapellan<br />
Lars Jul Hansen, diakon<br />
Michael Golding, leder<br />
Belinda B. Pedersen, medlem<br />
Bozena Lisiecka, medlem<br />
Ingrid Fløistad Kanda-Kanda, medlem<br />
Roxana Smetan Løken, medlem<br />
Helga Lid Ball, varamedlem<br />
Andrzej Domachowski, varamedlem<br />
Andakter i <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius kirke<br />
Sakramentsandakt: Hver tirsdag i skoleåret i forbindelse<br />
med messe kl. 18.30<br />
Korsveiandakt: Hver fredag i fastetiden i forbindelse med<br />
messe kl. 18.30<br />
Rosenkransandakt: Alle hverdager i oktober i forbindelse<br />
med messe kl. 18.30<br />
Skriftemål: Hver fredag fra 17.45. I skoleåret også en halv<br />
time før søndagsmessene eller etter avtale<br />
Ord til ettertanke:<br />
«Mennesket lever ikke av brød<br />
alene, men av hvert ord som<br />
kommer fra Guds munn.»<br />
Matteus 4,4.<br />
Gaver til menigheten kan sendes til<br />
konto: 3000.15.18425<br />
2 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet
Kjære<br />
menighet<br />
Nå i fastetiden forbereder vi oss til påskens store<br />
feiring av den oppstandne Kristus. Jeg vil minne<br />
om at fastetiden er en tid hvor vi fokuserer på det<br />
åndelige. Hvor Gud befinner seg… i oss. Det er en<br />
tid som handler om soning og bot. Det er en tid<br />
da vi kalles til å vende oss bort fra det som ødelegger<br />
oss og velge et liv i Kristus – omfavne et<br />
liv i hellighet. Men det som vi ikke må glemme<br />
er å forberede oss ikke bare for dette livet, men<br />
også på det evige liv. Påskens Mysterium gir oss<br />
troende et nytt liv her og nå og en ny framtid hvor<br />
vårt håp grunner seg ikke på oss selv, men på<br />
Kristus. Vår svakhet blir forent med Hans styrke,<br />
vår uforstand med Hans visdom, vår skrøpelighet<br />
med Hans evige makt. Den oppstandne Kristus er<br />
midt iblant oss og vi troende kan glede seg over<br />
samfunnet med Ham i den katolske Kirke.<br />
Flere høytider<br />
I løpet av denne våren skal vi som hver vå, skal<br />
vi sammen også oppleve andre høytider i Kirken.<br />
Den neste festen etter påske er Kristi himmelfart.<br />
Navnet sender blikket vårt i en ny retning. Bort fra<br />
jorden og hen til himmelen. Himmelfart-festen<br />
viser oss en dimensjon av livet vi ikke legger særlig<br />
merke til: vi lever ikke bare i denne verden, nei,<br />
vårt egentlige hjemsted er himmelen.<br />
Femti dager etter Påske feirer vi Pinse. Pinsedagen<br />
er optimismens fest for det nye mennesket,<br />
for det menneske som tror at det ligger mange<br />
gode ting inne i oss. Den hellige Paulus nevner<br />
åndens frukter: kjærlighet, glede, fred, høysinn,<br />
Nr. 1 – 2<strong>01</strong>5<br />
vennlighet, godhet. De gode kreftene som finns i<br />
menigheten vår, den gode viljen som finnes i oss<br />
er ikke bare resultat av vår dyktighet, det er også<br />
en gave av Guds hellige ånd. Vi må se dette. Vi må<br />
se at vi har sjansen til å vokse, vi må se at vi har<br />
muligheten til å bygge en bedre verden.<br />
Før sommeren feirer vi festen for Kristi legeme<br />
og blod. Vi tror på Jesus Kristus som alltid ønsker<br />
å være sammen med oss. Det skjer ved at han<br />
gir seg selv for oss i Eukaristien, og det vil si, at<br />
Han gir seg selv for oss i den hellige kommunion.<br />
Dette innebærer først og fremst en stor glede fordi<br />
Jesus Kristus er til stede sammen med oss på<br />
en mirakuløs måte i sitt hellige legeme og blod.<br />
Og den som spiser Kristi legeme og drikker Krist<br />
blod, han skal få evig liv. Vi kan leve i lyset av Hans<br />
kjærlighet og av Hans nærvær i Eukaristien.<br />
Vårt <strong>menighetsblad</strong> blir utgitt tre ganger i året så<br />
det neste bladet kommer etter sommeren. Så ønsker<br />
vi dere alle i menigheten en god påske og en<br />
velsignet sommertid.<br />
Med fransiskansk hilsen «Fred og alt godt».<br />
P. Gregor Gryz<br />
P. Hallvard Thomas Hole<br />
3
Velkommen til<br />
en fargerik tid...<br />
Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />
Vi er både glade og stolte over å kunne presentere<br />
et mer fargerikt og litt fornyet <strong>menighetsblad</strong> til<br />
dere fremover. Vi skal fortsette med alt det gode<br />
lesestoffet som så mange av dere sette stor pris<br />
på og vil komme med 3 utgaver også dette året.<br />
Det er mange aspekt som vil bli bedre presentert<br />
når vi nå trykker i farger. Den katolske kirke er en<br />
fargerik kirke og det er mye som har gått litt tapt<br />
når vi frem til nå har trykket alt i svart og hvitt.<br />
Vi har valgt å fortsette vårt gode samarbeid med<br />
Synkron Media AS (Birkeland trykkeri) etter å<br />
ha fått inn tilbud fra litt ulike aktører. Det er bra<br />
å kunne samarbeide med en lokal aktør fra vårt<br />
eget fylke og når pris og kvalitet på det leverte produkt<br />
er så god som den er, så ser vi ingen grunn til<br />
å kaste oss om å satse på helt nye hester.<br />
p. Gregor Gryz og undertegnende er derfor glade<br />
for å kunne få ut dette bladet til alle familier i menigheten<br />
og familier til barna på skolen og i barnehagen.<br />
Vi setter veldig pris på om dere benytter<br />
muligheten til å støtte <strong>menighetsblad</strong>et økonomisk<br />
ved å bruke giroen som følger med. Merk<br />
gjerne betalingen med støtte til <strong>menighetsblad</strong>et.<br />
De som har mulighet for å annonsere for et firma<br />
eller lignende må også gjerne gjøre dette med et<br />
økonomisk vederlag til vårt <strong>menighetsblad</strong>.<br />
Bildene på denne siden viser glassmaleriene som<br />
finnes i søstrenes gamle kapell i Sveitservillaen,<br />
et rom som nå i mange år har vært brukt av SFO<br />
og <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> barnehage.<br />
Innspill og forslag mottas med takk.<br />
Send gjerne epost til: janerik2@gmail.com.<br />
4 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet
De 15 nonnene i Arendal<br />
– lever i sitt eget lille samfunn i fattigdom, arbeid og bønn<br />
Tekst og originalfoto: TARO/Agderposten. Bearbeiding: Jan-Erik Løken<br />
11. februar 1963 spanderte Agderposten i Arendal en helside på <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaveriussøstrene.<br />
Agderposten har lang tradisjon for å vise interesse for vårt katolske samfunn<br />
på Tyholmen og stort sett er det positiv omtale vi har fått. I perioder har det vært svært<br />
mye katolsk i avisen. Vår tidligere sogneprest Sigurd Markussen pleide å si «aldri en uke<br />
uten» (omtale i Agderposten)…<br />
Vi bringer nå teksten fra 1963:<br />
Den katolske kirke har ikke så mange representanter<br />
her i landet, men en del av dem, nonnene,<br />
som arbeider ved forskjellige sykehus o.l, utfører<br />
et arbeid som fortjener respekt og beundring.<br />
For dem er det bare religionen og arbeidet som<br />
betyr noe og alle kan nyte godt av deres offer på<br />
en rekke katolske sykehus rundt om i ladet der<br />
pasienter møtes med en vennlighet og tjenestevilje<br />
som en sjelden finner andre steder. 15 nonner,<br />
eller søstre som de kaller seg, seg i mellom,<br />
har sitt arbeid i Arendal. De driver et sykehus og<br />
en skole og sørger for den katolske menigheten<br />
i byen.<br />
Av og til møter vi dem i byen, kledd i sort-hvite<br />
drakter. De som blir innlagt på det katolske sykehuset,<br />
kan etterpå fortelle om hvor hyggelige og<br />
storartede nonnene har vært – ellers vet de fleste<br />
lite om dem, om deres liv og deres daglige gjøremål.<br />
En nonnes dag begynner tidlig. Kvart over fem begynner<br />
morgenbønnen, så er det morgenmesse<br />
klokka seks og i 7-tida begynner de sine forskjellige<br />
gjøremål. Noen har ofret seg for sykepleien<br />
og går straks i gang med å pleie de syke. Andre<br />
har sitt arbeid i kirken – de må holde alt i stand,-<br />
vaske, gjøre i stand til messe og ringe med kirkeklokkene<br />
til bestemte tider. Andre igjen har ofret<br />
seg for skolegjerningen, og bruker formiddagen<br />
Nr. 1 – 2<strong>01</strong>5<br />
til å lære fra seg skriving og regning og andre ting<br />
som hører med til en vanlig skole. Om ettermiddagen<br />
tar de en tørn ved sykesenga.<br />
Nonnene ved det katolske sykehuset i Arendal<br />
har fullt opp å gjøre. Etter at matstellet er ferdig<br />
utpå morgenkvisten, har de den vanlige runden<br />
hos pasientene. Mange av pasientene lider av<br />
øyensykdommer, og det er ingen liten jobb når<br />
alle disse øynene skal dryppes flere ganger om<br />
dagen. Søstrene må også hjelpe de gamle ved<br />
sykehuset, som ikke har fått plass ved vanlige<br />
sykehus. De forsøker å holde dem i aktivitet og<br />
ellers sørge for at de har det så bra som mulig.<br />
Dagen har ellers den samme rutinen, matstell,<br />
behandling og operasjoner. Disse foregår helst på<br />
formiddagen. Nonnene har en lang arbeidsdag.<br />
Det er ikke snakk om noen skiftordning. De holder<br />
på fra tidlig om morgenen til 8-1/2 9 på kvelden<br />
og trives med det. Midt på dagen har de en<br />
lengre pause og til faste tider har de gudstjeneste<br />
og messe i sitt eget lille kapell som ligger nede<br />
i sykehuset og formelig ånder av vakker høytid<br />
og inderlig varme. Foruten morgenbønnen har<br />
de en bønn ved middagstid og på ettermiddagen<br />
faste bønner fra kvart over tre til halv fire. Kveldsbønn<br />
er det kvart over ni om kvelden. De som da<br />
er ferdige for dagen kan gå til sitt, men ofte er<br />
ting som må gjøres etter den tid også. En nonne<br />
har en lang og slitsom dag, men det er ingen som<br />
klager over det.<br />
5
Prøvetid på ½ år<br />
For å bli nonnen, må man først<br />
ha en prøvetid på et ½ år. Etter at<br />
hun har fullført den, får hun den<br />
vanlige ordensdrakten. Så går det<br />
fem år, og da avlegger hun et løfte<br />
som skal være til evig tid. En<br />
nonne må love å leve i lydighet,<br />
fattigdom og kyskhet. Når hun<br />
har avlagt sitt løfte, får hun en<br />
gullring som tegn på det. Hvorfor<br />
velger disse kvinnene å leve på<br />
en slik måte? De må forsake ting<br />
som andre regner for selvsagte,<br />
og være foruten ting som andre<br />
ville gi mye for. Det er et kall forteller<br />
moder Sabena på sin vennlige<br />
og varme måte. De fleste<br />
begynner for det meste mellom<br />
19 og 20 år, og må avgi sitt løfte<br />
for hele livet. Da har de som regel<br />
sin utdannelse med seg, men<br />
som regel får vi videre utdannelse<br />
i sykepleie eller hva det nå kan<br />
være vi har valgt til arbeide. Vi har<br />
selvfølgelig faste regler å rette<br />
oss etter, men vi har det friere<br />
her enn i de såkalte lukkede klostre. Her kan vi<br />
gå ut i byen og snakke med folk – det må vi for å<br />
utføre arbeidet vårt. Men ordensregler må til, og<br />
vi lever på en måte et felles liv, vi 15 som er her<br />
i Arendal. Moder Sabena har den øverste ledelsen<br />
over søstrene i Arendal, og saktens nok å stå<br />
i med å holde til lille samfunnet i gjenge. Jeg stoler<br />
på enhver gjør det de er satt til å gjøre, og da<br />
går alt fint sier hun. Arbeidsstedet er vårt hjem.<br />
Her bor vi og her arbeider vi. Vi har søsterhjem i<br />
sykehuset og stort fritid har vi ikke. Men av og til<br />
når de har en liten fristund, hender det at de tar<br />
en liten tur på byen for å slappe av, og ellers må<br />
de rundt i den katolske menigheten for å ta seg av<br />
syke og besøke sine trosfeller. Ellers har de ingen<br />
ting enn religionen og arbeidet sitt.<br />
Behandler protestanter<br />
Men kan det ikke være vanskelig for dere som er<br />
katolikker å behandle mennesker som bekjenner<br />
seg til protestantismen? Vi begynner aldri å snakke<br />
om religion, og når pasientene kommer med<br />
enkle spørsmål, så svarer vi så godt vi kan. Dersom<br />
pasientene ikke blir tilfreds med det, så henviser<br />
vi dem til presten. Vi pleier å be morgen og<br />
aftenbønn for pasientene her på sykehuset og jeg<br />
tror de setter pris på det. Tidlig på morgenen var<br />
vi til stede på den utrolig vakre morgenbønnen, og<br />
siden fulgte vi søster Imalda inn i kirken som er<br />
hennes daglige arbeidssted. Hun tente lyset i den<br />
vesle kirken og viste hvor vakker alt var. Oppe i<br />
klokketårnet må hun ringe med klokkene til fastsatte<br />
tider og ellers kunne hun stolt vise frem et<br />
koselig og velholdt gjesteværelse som stod klart<br />
i annen etasje i kirken. Hun kunne ellers fortelle<br />
at hun har vært 35 år i Norge nå. Jeg har vært<br />
4 år i Arendal, og nå er jeg glad i Norge. Imalda<br />
kommer egentlig fra Luxembourg, mens de fleste<br />
andre nonnene kommer fra Nederland. Bare 1<br />
er fra Norge (Drammen), nemlig søster Hallvarda<br />
som vi treffer på barneavdelingen sammen med<br />
en del småbarn som er innlagt på sykehuset for<br />
6 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet
Søster Halvarda er norsk og har en hyggelig barneflokk å stelle med.<br />
forskjellige sykdommer. Jeg er glad i å være her.<br />
Jeg har vært nonne i 16 år, og har trives med det.<br />
Og det er jo veldig hyggelig å arbeide med barna.<br />
Hun kan ellers forteller at det kun er 10 norske<br />
kvinner som har valgt å være nonner.<br />
Søstrenes stolthet<br />
På kjøkkenet er det søster Josefa som har ledelsen,<br />
og der er det nok å gjøre når de 50-60<br />
pasientene skal ha mat. Dessuten er det mange<br />
som skal ha diettmat, og det er ting som gjør alt<br />
sammen vanskeligere. Men ingen klager på maten<br />
kan hun fortelle. I øverste etasje over søsterhjemmet<br />
traff i søster Torfina travelt opptatt med<br />
å sy. Hun forsyner hele sykehuset med tøy, og<br />
dessuten må hun lappe og reparere det som går i<br />
stykker. Hun lager også nattøy til pasientene. Men<br />
det er lapping som tar mest tid. Fra denne systua<br />
får søstrene sine klær, så søster Torfina har fullt<br />
opp å gjøre, selv om hun får hjelp av en sydame<br />
ute i byen. Systua er ellers søstrenes stolthet.<br />
Helt på toppen av bygningen ligger den, og med<br />
vinduer på alle kanter så det er nesten like lyst<br />
inne som ute. Her er det også en glimrende utsikt<br />
over fjorden og hver <strong>St</strong>. Hans pleier søstrene<br />
å gå opp dit for å se alle bålene utover på sjøen.<br />
Nr. 1 – 2<strong>01</strong>5<br />
Søster Torfina ved symaskinen.<br />
Ellers fører nonnene et enkelt liv, og har vel knapt<br />
noen annen glede enn å se pasientene trives og<br />
er tilfreds, at menigheten trives og at skolebarna<br />
lærer noe. Og hva gjør det vel å være syk når en<br />
kan pleies av så hyggelige og snille mennesker,<br />
det er vel den alminnelige mening blant dem som<br />
har vært pasienter på det katolske sykehuset.<br />
7
Påskekort<br />
– tradisjonen som forsvinner?<br />
Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />
Årlig sender vi nordmenn tusenvis av julekort gjennom posten, via internett og som SMS<br />
og MMS meldinger på mobiltelefonen.<br />
Hilsener til påsken er<br />
det mange som glemmer,<br />
selv om det tidligere<br />
var veldig vanlig<br />
å ønske hverandre<br />
god påske via påskekort.<br />
Fremdeles selges<br />
det en del påskekort,<br />
men utvalget er<br />
betydelig mindre enn<br />
til jul, og det er sjelden<br />
at postbudene<br />
klager over alle de<br />
ekstra kiloene med<br />
påskepost.<br />
På begynnelsen av 1900-tallet var det derimot<br />
like vanlig å sende og skrive påskekort som det<br />
var å sende julehilsener,<br />
og motivene<br />
på påskekortene<br />
kunne være svært<br />
forskjellige og<br />
flotte.<br />
De mest populære<br />
motivene<br />
var ikke uventet<br />
høner, kyllinger<br />
og egg. Påskeharen<br />
var også<br />
blant favorittene.<br />
Det var<br />
knyttet mye<br />
overtro til folketroens<br />
beretninger om heksens påskefeiring så man<br />
kunne finne påskekort med motiver<br />
fra heksenes reiser til Bloksberg. Etter<br />
hvert ble det også mer og mer vanlig<br />
at påskekortene ble forsynt med<br />
motiver som har med våren å gjøre,<br />
det være seg bjerkekvister, påskeliljer,<br />
sol og skiturer på fjellet.<br />
Rundt i Europa lever tradisjonen med<br />
påskekort sterkere enn i Norge, og<br />
selv om den teknologiske utviklingen<br />
gjør at vi i dag har så mange flere<br />
muligheter for å sende hverandre beskjeder<br />
og hilsener, så er det tydelig<br />
at det fremdeles er noe eget med det<br />
8 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet
å motta fysiske kort i posten om det nå er påske,<br />
jul, bursdag eller noe annet som skal markeres.<br />
Et raskt søk med Google på nettet viser også at<br />
påskekort har fått en aldri så liten renessanse i<br />
forbindelse med den stadig større interessen for<br />
scrapbooking og det å lage sine egne flotte hjemmelagde<br />
kort. For det er jo klart, at har man fått<br />
dilla på kortlaging, så er det jo bare rett og rimelig<br />
at man benytter påskehøytiden til å få frem noen<br />
flotte påskemotiv.<br />
Nr. 1 – 2<strong>01</strong>5<br />
9
Påskeegg<br />
– en gammel tradisjon<br />
Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />
Alle forbinder vel påske med egg, enten det nå dreier seg om ekte egg eller eggene som<br />
er fylt med sjokolade og annet godt. I husene våre pynter vi med egg av forskjellig type<br />
og mange barn og kanskje noen voksne får besøk av selveste påskeharen. Men trodde du<br />
at det var påskeharen som verpet eggene? Da kan Menighetsbladet avsløre at haren nok<br />
bare er en kjempegod utdeler og formidler.<br />
1800-tallet<br />
Det var først på 1800-tallet at man begynte å male<br />
egg til påske i Norge. Da spredte skikken seg<br />
blant kondisjonerte borgere som hadde latt seg<br />
påvirke av tradisjoner fra Tyskland. Samtidig ble<br />
det stadig mer vanlig å holde høner så det var god<br />
grobunn for at skikken kunne bre seg raskt. Andre<br />
steder i Europa finnes det seriøse kilder som<br />
viser at man allerede på 1200-tallet malte egg i<br />
forbindelse med påskehøytiden.<br />
I Sentral-Europa og i de østre og sørlige delene<br />
av Europa er tradisjonen med malte egg til påske<br />
særlig sterk. I land som Polen, Tsjekkia, Kroatia,<br />
Slovakia, Romania, Moldova, Tyskland, Bulgaria,<br />
Ungarn, Serbia, Ukraina og Russland er det både<br />
en folkelig tradisjon samt en profesjonelltradisjon<br />
å male og eller dekorere egg på andre måter slik<br />
at de fremstår som de reneste kunstverk. En teknikk<br />
er blant annet å dekorere egg med perler og<br />
en annen å perforere egg. Noen av de aller ypperste<br />
eggene blir dekorert av ortodokse nonner som<br />
har påskeeggproduksjon som en god inntektskilde<br />
til driften av klostrene og kirkene<br />
Det er mange måter å bruke egget som påskepynt på.<br />
10 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet
Tips om fargelegging av egg fra Romania<br />
I Romania er våren ofte varm og tilgangen<br />
på blader og planter er noe lettere til påske<br />
enn det ofte er i Norge, men vi tar med dette<br />
gode tipset likevel.<br />
Det er veldig fint å lage mønstre på egg ved<br />
å ta et blad fra et tre eller en plante. Du<br />
«klistrer» baksiden av bladet mot egget, og<br />
så binder du egget fast i en strømpe. Egget<br />
bør helst være kokt på forhånd. Egget kan<br />
du farge med fargestoff, eller med abstrakt<br />
fra løk eller kål. Se mer om dette under. For<br />
å få en god farge er det viktig at du etter å<br />
ha farget egget og tatt bort bladet som laget<br />
mønsteret, at du pensler egget med et<br />
fettstoff. Gjerne svinefett eller vanlig matfett.<br />
Da blir eggene blanke og delikate og<br />
fargene holder seg bedre.<br />
Du kan lage flotte mønstre ved å dekke egget med planter og så farge<br />
resten av egget - det er da lurt å legge inn i en gammel strømpe.<br />
Legender<br />
I den jødiske Pesachfeiringen brukes hardkokte<br />
egg kokt i saltvann som et symbol både på nytt liv<br />
og feiringen i tempelet i Jerusalem. Denne jødiske<br />
tradisjonen kan ha hatt sitt utspring i tidligere<br />
romerske vårfester.<br />
Avanserte egg som dette er de reneste kunstverk.<br />
En historie knyttet til påskeeggets opprinnelse<br />
sier at Jomfru Maria ga egg til de romerske<br />
soldatene som korsfestet Jesus og ba dem om å<br />
være mildere. Tårene hennes falt på eggene og ga<br />
dem vakre flekker i flere farger.<br />
I andre historier blir Maria Magdalena knyttet til<br />
eggene. I en av dem kom hun til Jesu grav for å<br />
stelle kroppen hans. Hun hadde med seg en kurv<br />
med egg til niste. Da hun kom fram til graven og<br />
så på eggene var de blitt regnbuefarget. Egget<br />
har også vært et symbol på oppstandelsen i den<br />
forstand at det selv om det virker hardt og kaldt<br />
inneholder det nytt liv.<br />
Et lignende under skal ha hendt da hun ville fortelle<br />
den romerske keiseren Tiberius at Kristus<br />
var gjenoppstått. Keiseren lo av henne og sa det<br />
Nr. 1 – 2<strong>01</strong>5<br />
Resultatet av en utendørs påskeeggjakt.<br />
11
hun fortalte var like sannsynlig som at det hvite<br />
egget hun holdt i hånden skulle bli rødt. I samme<br />
øyeblikk fikk egget denne fargen. Den dag i<br />
dag er det en ortodoks tradisjon å gi sine venner<br />
røde egg som påskehilsen. Den røde fargen symboliserer<br />
Kristi blod og egget symboliserer her<br />
verden.<br />
Xtra Tips:<br />
Kokte egg kan oppbevares, men kok dem<br />
lenge – 2 timer eller mer. Jo lenger du koker<br />
eggene, desto sterkere blir fargen. Fargene<br />
får også en annen karakter hvis du tilsetter<br />
1 dl eddik pr l vann eller dypper eggene i eddik<br />
først. Egg som skal spises kan smøres<br />
inn med matolje – da blir fargene blanke og<br />
fine.<br />
Flere tips fra www.egg.no<br />
Den eldste måten å dekorere egg på er å la<br />
eggeskallet trekke farge i et fargebad. Man<br />
koker ut fargen fra et plantestoff og legger<br />
ganske enkelt egget nedi vannet. Fargen synes<br />
best på hvite eggeskall. Vanlige løkskall<br />
gir den mest kjente fargen, men prøv gjerne<br />
også rødløk og rødkål.<br />
Hvis du er interessert i plantefarging bør du<br />
ta en tur ut i naturen. Der finnes masse du<br />
kan bruke. Ta en neve full finhakket bark, tørkede<br />
røtter eller blader og kok det minst 1-2<br />
timer. Jo lenger du koker eggene, desto mørkere<br />
blir fargen. Prøv rødbeter, bjerk, kastanje,<br />
nøtteskall, reinfann, kjuker, kamomille,<br />
blåbær – til og med kaffe og te gir farge.<br />
Spør også på apoteket etter andre fargestoffer.<br />
De fleste plantefarger er ikke giftige – og<br />
da kan du til og med servere disse vakre eggene<br />
til frokost.<br />
Du kan lage ensfargede egg, men det er også<br />
morsomt å lage spennende mønstre og sjatteringer.<br />
Da må du legge fargestoffene inntil<br />
eggeskallet.<br />
Hold et tørkepapir i hånden. Legg løkskall<br />
eller andre fargestoffer inntil egget, og brett<br />
papiret rundt.<br />
Surr tråd eller en tøystrimmel rundt egget<br />
for å holde papiret på plass. Tøyet kan festes<br />
med et par strikker. Så legges egget til<br />
koking.<br />
Påskeharens eggjakt<br />
12 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet
HUSVELSIGNELSE<br />
Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />
Det er en fin og gammel tradisjon å få velsignet<br />
hus og hjem en gang pr. år.<br />
I typiske katolske land, og ortodokse, så går gjerne<br />
prestene fra hus til hus i landsbyer og andre<br />
steder. Alle vet at i dag skal presten komme og<br />
venter på at han skal banke på døra. Ønsker du<br />
ikke besøk, så setter man gjerne hunden fri. I<br />
Norge er den ingen prester som går fra dør til<br />
dør, og derfor er det mange som ikke får sine<br />
hus og familier velsignet. Men også våre prester<br />
utfører denne tjenesten. Det er bare å ta kontakt<br />
med dem, så kommer de gjerne. Både p. Hallvard<br />
og p. Gregor har vært på flere husvelsignelser i<br />
januar, både alene og sammen. Noen ganger blir<br />
de da også invitert til middag eller noe annet sosialt.<br />
Dette er veldig hyggelig for både dem og de<br />
som får besøk.<br />
Våre to prester er veldig sosiale og trivelige personer<br />
å tilbringe en kveld med. Man får ofte ikke<br />
så god mulighet til å bli kjent i kirken, men under<br />
slike private besøk, så får man en helt annen ro<br />
og tid til å prate om løst og fast.<br />
Ønsker du besøk av prestene for hus -velsignelse,<br />
så ta kontakt med sognekontoret.<br />
Den vanligste tiden er i løpet av januar, men man<br />
kan også gjøre dette til andre tider.<br />
Katolsk.no skriver følgende om temaet:<br />
Den som har bodd i land hvor tettheten av katolske<br />
husstander er større enn i Norge, har muligens opplevd<br />
hvordan prestene i løpet av vinteren går fra hus<br />
til hus og velsigner hjemmene. Også i vår egen avkrok<br />
av verden velsigner gjerne prestene/diakonene<br />
hjemmene, men da som regel når de blir spurt om<br />
det eller i forbindelse med et husbesøk, for eksempel<br />
ved en dåpssamtale.<br />
De hellige tre kongers dag eller Kristi åpenbaringsdag<br />
(Epifani), som det mer korrekt heter, er den tradisjonelle<br />
høytiden for husvelsignelse. Epifani er av<br />
de aller eldste kirkelige høytidene, bare påsken er<br />
eldre. I de første århundrer var dette også i store<br />
deler av Kirken det tidspunktet da man feiret Kristi<br />
fødsel, inntil den vestlige praksisen med å feire<br />
25 des. som Kristi fødselsdag ble innført også i øst.<br />
p. Gregor leser velsignelsen foran Fredrik og Roxana Smetan Løken.<br />
Nr. 1 – 2<strong>01</strong>5<br />
13
Beata og Pawel Matych og p. Gregor på husvelsignelse hos familien Løken.<br />
Epifani handler om at Jesu guddommelighet blir<br />
åpenbart. Tre hendelser fra evangeliene knytter seg<br />
tradisjonelt til denne festen:<br />
• Den første er fortellingen om stjernen og de tre<br />
vismennenes som følger denne til den nyfødte<br />
kongen i Betlehem og hyller ham.<br />
• Den andre er fortellingen Jesu dåp, da røsten fra<br />
himmelen sa: Dette er min Sønn, den elskede.<br />
• Den tredje er bryllupet i Kana, der Jesus gjorde<br />
sitt første under, og med det åpenbarte sin herlighet.<br />
Utfra disse tre evangelieberetningene finner vi også<br />
tre ingredienser i husvelsignelsen som skjer i forbindelse<br />
med Epifani.<br />
Da Jesus steg ned i vannet, ble vannet forberedt til<br />
et frelsens tegn og middel, først og fremst for gjenfødelse<br />
i dåpens sakrament, men også for velsignelse<br />
ved bruken av vievann. Under husvelsignelsen<br />
bestenker presten/diakonen alle rom med vievann.<br />
De tre vise menn besøkte og hyllet barnet og dets<br />
mor, og det er deres initialer C, M, B som skrives<br />
over døren når huset er velsignet. C+M+B står for<br />
Caspar, Melchior og Balthasar, evt. Christus Mantionem<br />
Benedicat - Kristus velsigne huset. I tillegg<br />
benyttes røkelse i husvelsignelsen – den ene av<br />
kongenes gaver.<br />
Og til sist feirer man husvelsignelsen med et måltid,<br />
og peker med den feiring Jesus tok del i og reddet<br />
fra å bli en pinlig fadese i Kana.<br />
p. Gregor og p. Hallvard tilbords hos familen Matych.<br />
Helt siden 1958 har tyske, katolske barn gått<br />
rundt fra hjem til hjem, utkledt som De hellige tre<br />
kongene, og samlet inn penger til barn i nød i for-<br />
14 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet
indelse med Epifani. De kalles <strong>St</strong>ernsinger etter en<br />
lignende gammel, tysk tradisjon som også har funnes<br />
i Norge. De hellige tre konger har i mange hundre<br />
år hatt en fremtredende plass i tysk bevissthet<br />
og fromhetsliv ettersom deres relikvier siden 1164<br />
har befunnet seg i Kölnerdomen.<br />
Hvert år sender das Kindermissionswerk i Aachen,<br />
de som arrangerer <strong>St</strong>ernsingen, avlange klistremerker<br />
med C+M+B + årstall på til Den katolske<br />
kirke i Norge. Disse fordeles mellom menighetene.<br />
Slike klistremerker kommer istedenfor å tegne det<br />
samme med kritt. Vanligvis velsignes de av presten<br />
og deles ut på Epifani eller en av nærmeste søndagene,<br />
men presten/en diakon kan også ta et med<br />
når han evt. velsigner hjemmet.<br />
Forberedelse<br />
Man inviterer presten/diakonen hjem. Han vil ha<br />
med seg vievann og evt. røkelse.<br />
Rommene i huset/leiligheten kan man forberede<br />
ved å tenne lys i dem og sette frem ting som betyr<br />
noe spesielt for de som bor i dem, leker, bilder<br />
og lignende.<br />
Gjennomføring<br />
En husvelsignelse i forbindelse med Epifani bør<br />
begynne ved julekrybben med en sang. Deilig er<br />
den himmel blå (Lov Herren <strong>nr</strong>. 408) passer godt,<br />
men ellers også andre av sangene for Herrens<br />
åpenbaring i Lov Herren (<strong>nr</strong>. 404 til 416).<br />
Presten vil så ha en innledning og be en bønn.<br />
Dekk et festbord til en koselig kveld.<br />
Her kan også evangeliet om vismennene som<br />
fulgte stjernen leses (Matt 2, 1-12). Et barn kan<br />
gjerne lese.<br />
Etter dette går presten fra rom til rom og de andre<br />
følger etter mens han sprinkler vievann.<br />
Til sist merkes dørkarmen med C+M+B 2<strong>01</strong>1,<br />
enten med kritt eller med klistremerket fra Kindermissionswerk.<br />
Legg merke til at bokstavene<br />
uansett er skrevet i hvitt. Gammel tradisjon<br />
sier at demonene ikke kan se hvitt, beskyttelsen<br />
hjemmet er omgitt med vil med det slå dem enda<br />
hardere når de ikke er varslet om det på forhånd.<br />
p. Gregor er rundt i alle rom. Når jobben er utført får du et minne på døra.<br />
Nr. 1 – 2<strong>01</strong>5<br />
15
Ordenslivets år<br />
1. søndag i advent 2<strong>01</strong>4 ble Ordenslivets<br />
år offisielt åpnet av Pave Frans. I den forbindelse<br />
har Paven i et dekret kunngjort<br />
et spesielt privilegium for alle kirker som<br />
er knyttet til et ordenshus. Ved deltagelse<br />
i Tidebønnen kan de troende oppnå fullstendig<br />
avlat.<br />
I vår kirke ber klosterfellesskapet Vesper<br />
sammen med menigheten hver tirsdag. Det er en<br />
fin mulighet til å motta avlat, og i løpet av dette<br />
året vil vi under Vesper be de foreskrevne bønnene.<br />
Denne avlaten, som man også kan ofre for de<br />
avdøde i skjærsilden, kan man be om helt frem<br />
til 2. februar 2<strong>01</strong>6 under de vanlige betingelsene.<br />
Man kan altså oppnå avlat ved å delta på Vesper<br />
når man oppfyller de vanlige betingelsene, dvs. at<br />
man har skriftet, tatt i mot Jesu Legeme, og bedt i<br />
Pavens intensjoner. Derfor kommer vi i dette året<br />
til å ha følgende program på tirsdager:<br />
18.00 Mulighet til skriftemål<br />
18.30 Messe<br />
18.50 Tilbedelse m/ Vesper. På slutten av tilbedelsen<br />
ber vi bønnen om oppnåelse av avlat etter<br />
felles trosbekjennelse, «Fader Vår» og «Hill deg,<br />
Maria» som bes i Pavens intensjoner.<br />
Vi ønsker alle i menigheten hjertelig velkommen<br />
til Vesper på tirsdager, og håper menigheten vil<br />
benytte seg av dette gjennom året som kommer,<br />
både for å feire Ordenslivets år og for å oppnå avlat.<br />
Pax et bonum! P. Gregor og p. Hallvard<br />
MARGARET MJÅLAND<br />
Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />
Vår kjære Margaret Brenda Mjåland har blitt pensjonist<br />
og ble hyllet med gaver og fine ord under<br />
personalets julebord hos «Hjemme hos Wenche»<br />
på Hisøy og i forbindelse med skolens offisielle<br />
julelunsj.<br />
Margaret er katolikk og kommer opprinnelig fra<br />
England. Daglig har hun reist med buss fra Lillesand<br />
til Arendal for å undervise barna på <strong>St</strong>.<br />
<strong>Franciskus</strong> skole. Her har hun arbeidet i mange<br />
år, bare avbrutt av noen få år på en barneskole<br />
i Lillesand.<br />
I <strong>St</strong>. Ansgar menighet i Kristiansand kjenner de<br />
fleste til Margaret som den ivrige kateketen som<br />
alltid stiller opp, og mange er de turer og arrangementer<br />
hun har vært med på i kirkens regi.<br />
I Arendal vil hun ofte bli savnet på <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong><br />
skole. Takk til Margaret for alt du har gjort for oss!<br />
Margaret Mjåland og Liv Fossing foran prestesemininaret Allen Hall i<br />
London, 2002.<br />
16 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet
Kom på kirkekaffen!<br />
Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />
Vi vil gjerne se flere som stikker innom for sosial<br />
omgang med kake, saft, kaffe og mer etter<br />
høymessen. De fleste søndager kan vi tilby kirkekaffe.<br />
Da betaler du en liten sum pr familie og<br />
bidrar også gjennom dette til å støtte det viktige<br />
arbeidet til menigheten vår. Dessuten er det en<br />
fin arena for å holde litt kontakt med andre katolikker.<br />
Man trenger ikke å komme hver gang man<br />
er på messen, men stikk gjerne innom en gang i<br />
blant. Noen dager vil man kanskje ut på tur, hvorfor<br />
ikke invitere med seg noen fra menigheten<br />
som du ikke har snakket med på en stund?<br />
Vi trenger også flere frivillige til å arrangere kirkekaffe.<br />
Se egen liste og sett deg opp på de ledige<br />
datoene.<br />
Du trenger ikke bake alt selv til kirkekaffen. En skål med godteri er<br />
også bra!<br />
Vi har mange kakeglade i<br />
kirken vår<br />
Nr. 1 – 2<strong>01</strong>5<br />
17
Kristne symboler<br />
fra Sverige<br />
Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />
Siden blad <strong>nr</strong> 2 i 2009 har vi hatt vår serie om kristne symboler gående. Dette skal vi fortsette med også<br />
fremover, men i og med at vi nå bruker farger, så kan det hende at vi presenterer noe på nytt som har<br />
vært brukt før, men opplevelsen av både heraldikk og annen kunst er langt rikere nå vi ser den i farger.<br />
Har du forslag – kom gjerne med dem.<br />
Nasjonalflagget til Sverige er jo et kristent symbol i seg selv ved at det viser et gult kors på blå bunn.<br />
Korset er av typen skandinavisk kors. Flagget kan brukes både vertikalt og horisontalt – da som fane.<br />
Den katolske katedralen i<br />
<strong>St</strong>ockholm<br />
Den katolske katedralen<br />
bruker et spesielt flagg som<br />
kombinerer det svenske<br />
flaggets form med fargene til<br />
den katolske kirke, altså hvit<br />
og gul.<br />
<strong>St</strong>. Erics<br />
katedral,<br />
<strong>St</strong>ockholm<br />
Den svenska kyrkan<br />
Den svenska kyrkan (den<br />
svenske kirke) som er den<br />
store nasjonale lutherske<br />
kirken.<br />
Flagget viser et rødt latinsk<br />
kors på gul bunn. I midten er<br />
en gyllen krone.<br />
Den svenske øya Gotland fører<br />
et flagg som er veldig gammelt.<br />
Motivet er seiers lammet –<br />
Guds lam – Agnus Dei. Flagget<br />
er i prinsipp samme motiv<br />
som byflagget til Visby, men<br />
hovedforskjellen er at Gotlands<br />
flagg egentlig viser en vær,<br />
mens Visby bruker lammet.<br />
Visby<br />
Gotland<br />
18 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet
<strong>St</strong>ockholm<br />
Våpenskjoldet og flagget til<br />
Sveriges hovedstad <strong>St</strong>ockholm<br />
skal egentlig vise landets<br />
nasjonalhelgen <strong>St</strong>. Erik. Men en<br />
kunstner på 1930-tallet skulle<br />
lage en standardisert versjon<br />
av flagget, så kom han til å<br />
bruke en gammel modell av <strong>St</strong>.<br />
Olav – Norges nasjonalhelgen.<br />
Så vi ser egentlig <strong>St</strong>. Olav, men<br />
det skal være <strong>St</strong>. Erik.<br />
Vi ser <strong>St</strong>ockholms by-symbol også i<br />
flagget som brukes av <strong>St</strong>ockholms<br />
län.<br />
Flere svenske regioner har offisielle eller uoffisielle korsflagg som delvis er i bruk. Her er noen av dem:<br />
Bohuslän<br />
Botnia<br />
Vest Sverige<br />
Götland<br />
Hälsingland<br />
Härjedalen<br />
Småland<br />
Norrland<br />
Öland<br />
Nr. 1 – 2<strong>01</strong>5<br />
Skåne<br />
19
Julegudstjeneste<br />
til terningkast 6<br />
Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />
Årets julegudstjeneste og konsert ble en ekstra flott opplevelse. Det hele startet magisk<br />
med «Maria var en møy så ren» sunget av p. Hallvard i prosesjon sammen med 1.klasse<br />
og et kor med elevene i 2-4 kl.<br />
Videre kom høydepunktene som perler på en snor<br />
med blant annet «Tenn lys» med 1. og 2.klasse.<br />
«Gud lys over verden» med 2.klasse var særlig<br />
flott fremført og det samme var «Hosianna Davids<br />
sønn» med 3 og 4.klasse.<br />
6. og 7. klasse fremførte «Himmel på jord» før<br />
elever fra 9.klasse hadde julespill fra Betlehem.<br />
«En stjerne skinner i natt» har blitt en klassiker<br />
fra u-skolen, men i år med gode forsterkninger<br />
fra 5.klasse. Veldig bra!<br />
Etter den tankevekkende prekenen til p. Hallvard<br />
hvor han b.la spurte alle om hvordan de inviterer<br />
Jesus hjem til seg i julen, så var det endelig<br />
urpremiere for skolens nye kor: «Schola Xaverii»<br />
20 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet
under ledelse av Hans van den Meijden. Jentene<br />
i koret klarte seg veldig bra, og det ble to flotte<br />
sanger som satte oss i god julestemning. Koret<br />
fremførte først «En krybbe var vuggen» etter forbønnene,<br />
«Gloria in excelsis Deo».<br />
Avslutningsvis ble «Deilig er jorden» sunget som<br />
allsang. Rektor rettet en stor takk og blomster til<br />
Hanne Berit Meyer, Lene Marit Solvang og Matthew<br />
Jones for ekstra ordinær flott innsats med<br />
gudstjenesten, og selvsagt også til Hans van der<br />
Meijden som var organist og leder for skolekoret.<br />
Ved utgangen ble det samlet inn kollekt til det viktige<br />
arbeidet som blir utført av Caritas.<br />
Flere bilder på de neste sidene...<br />
Nr. 1 – 2<strong>01</strong>5<br />
21
Alexander Wurm og Alexandar<br />
Glad Mitic<br />
Margaret Brenda Mjåland til<br />
stede på sin siste gudstjneste<br />
som lærer.<br />
Rektor Geir Nyborg var som<br />
vanlig tekstlester (lektor).<br />
Hans van der Meijden bak et av orglene.<br />
22 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet
Blomster til Hanne Berit Meyer og Lene Marit Solvang.<br />
p, Hallvard ledet ann prosesjonen<br />
Nr. 1 – 2<strong>01</strong>5<br />
23
Juletrefesten<br />
Tekst: Jan-Erik Løken<br />
Foto: p. Gregor<br />
Søndag 4. januar var det duket for menighetens årlige juletrefest med kaker, lotteri,<br />
juletregang og nisse.<br />
Takk til alle som deltok og bidro til at den årlige<br />
tradisjonen stadig kan holdes i live.<br />
Det er menighetsrådet som er ansvarlig for arrangementet,<br />
og tar gjerne imot forslag til ny<br />
«nissefar» kommende juletrefest.<br />
24 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet
OM<br />
MESSESTIPEND<br />
Tekst: Jan-Erik Løken<br />
Det har den senere tid vært noen som har rettet<br />
spørsmål til sognepresten angående kirkens<br />
retningslinjer i forbindelse med messestipend. P.<br />
Gregor har derfor funnet frem til følgende tekst<br />
som har blitt skrevet av Dom Lukas for <strong>St</strong>. Paul<br />
<strong>menighetsblad</strong>. Vi håper at dette kan være til<br />
hjelp og oppklaring.<br />
Fra Kirkens begynnelse har det<br />
vært vanlig å be for de avdøde,<br />
eller, mer presist, for sjelene i<br />
skjærsilden. Slik som helgenene i<br />
himmelen ber både for oss her på<br />
jorden og for sjelene i skjærsilden,<br />
slik bør også vi be for dem som<br />
er i ferd med å gjennomgå denne<br />
renselsesprosessen. Idet vi gjør<br />
dette, kan vi hjelpe dem med å<br />
forkorte denne prosessen.<br />
Selv om man kan be personlig<br />
for dem, så er den beste måten å<br />
gjøre det på, å ofre en messe. Dette<br />
kalles for å ofre et messestipend.<br />
Hva er et messestipend?<br />
Et messestipend er et offer gitt til presten for å feire en messe for et personlig<br />
anliggende, altså ikke bare for en avdød, men for eksempel for noen som er<br />
alvorlig syk eller for noe som er særlig viktig for en.<br />
Det er vanlig, når man ber presten om å ofre en messe, at man gir en frivillig<br />
gave på kr. 50, eller mer, om man ønsker det.<br />
I tillegg er det en fin skikk å kjøpe et messekort, la presten underskrive det, og<br />
sende det enten til de etterlatte eller, hvis det gjelder levende personer, til den<br />
man ofrer messen for.<br />
Dom LUKAS<br />
Nr. 1 – 2<strong>01</strong>5<br />
25
NYTT FRA<br />
BARNEHAGEN<br />
Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />
Karnevalsfest i barnehagen:<br />
Karnevalet ble feiret med ekte piñata som barna<br />
har laget selv sammen med en av de voksne. Men<br />
først var det dans og musikk med hjemmelagde<br />
instrumenter.<br />
Konkurranser og festmat var det også på menyen.<br />
Barna hilser til alle kjente og lurer på om noen<br />
kjenner dem igjen med de flotte kostymene på?<br />
Barna brukte hjemmelagde instrumenter under karnevalet.<br />
26 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet<br />
Pascal He<strong>nr</strong>ard og en liten løvegutt.<br />
Jens Aldo Nilsen og Roxana Smetan Løken.
Roxana sammen med alle de flotte barna.<br />
En søt drage slår på piñataen.<br />
Fakta om piñata fra Wikipedia<br />
En piñata er en figur sammensatt av flere lag<br />
med papir og leire. I katolsk kristendom representerer<br />
denne de syv dødssynder. En stav<br />
til å ødelegge disse med skal representere<br />
Guds styrke. Når man ødelegger en piñata, så<br />
vil det falle ut frukt og godterier som den er<br />
fylt med.<br />
Man regner med at opprinnelsen til piñata<br />
kommer fra Kina. Ved den kinesiske nyttårsfeiringen<br />
ble det laget en papirfigur som var<br />
fylt med fem forskjellige typer frø. Marco Polo<br />
førte denne skikken til Europa. I Italia fikk den<br />
navnet pignatta og der fikk den en religiøs betydning<br />
i forbindelse med fastetiden. Den religiøse<br />
skikken ble videreført i Spania og kom<br />
til Amerika i det 16. århundre. En tradisjonell<br />
piñata har en stjerneform med 7 spisser. Hver<br />
av spissene representerer en dødssynd. I dag<br />
har imidlertid piñataer ofte form som helt andre<br />
ting.<br />
En del steder er det vanlig å ødelegge en piñata<br />
rundt juletider og feiringen av Las Posadas i<br />
tillegg til fødselsdagsfeiring for barn. Dette er<br />
særlig utbredt i Latin-Amerika.<br />
Et er barn i gang med å ødelegge en piñata<br />
Nr. 1 – 2<strong>01</strong>5<br />
Når man ødelegger en piñata, er det vanlig å<br />
synge følgende:<br />
Dale, dale, dale,<br />
No pierdas el tino<br />
Porque si lo pierdes<br />
pierdes el camino.<br />
Dale, dale, dale<br />
Dale y no le dio<br />
Quítenle la venda<br />
¡Porque sigo yo!<br />
¡Se Acabó!<br />
¡Sigo yo!<br />
En piñata henger i taket av en bygning i sentrum<br />
av Mexico by<br />
En spesiell grunn til at piñata knyttes spesielt<br />
til Mexico kommer fra prekolumbianske aztekiske<br />
ritualer med leirepotter. En versjon er<br />
representert med regnguden Tlaloc. Leirpottene<br />
ble dekorert og fylt opp med vann. Lyden<br />
av treff når man slo potten representerte torden<br />
og vannet som rant ut representerte regnbyger.<br />
En annen versjon var representert med<br />
krigsguden Huitzilopochtli og den aztekiske<br />
kalenderens syklus. Ved slutten av året og for<br />
å komme det nye året i møte, ble en leirpotte<br />
dekorert med fjær og fylt med smykker, hengt<br />
opp på en stav for å bli slått med en trepinne<br />
27
Nytt tak over inngangen:<br />
Barnehagen har i vinter fått bygget et nytt tak over<br />
hovedinngangen. Dette er for å beskytte mot regn<br />
og for at man skal kunne «parkere» barnevognene<br />
bedre ute i ulike typer vær. Det er vanlig at de<br />
minste barna sover utendørs i sine egne vogner i<br />
løpet av dagen.<br />
Oveland Utemiljø AS har bygget det nye taket.<br />
Her er taket ferdig og barnehagen er godt fornøyd med resultatet.<br />
28 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet
Søk barnehageplass!<br />
Søknadsfristen til barnehagen var<br />
1.mars, men de som ikke har søkt og<br />
ønsker plass, oppfordres til å ta direkte<br />
kontakt med barnehagen.<br />
Vi vil oppfordre alle katolske foreldre til å<br />
vurdere vår barnehage. Vi tilbyr et meget<br />
godt pedagogisk miljø og et barnehagemiljø<br />
med vekt på kristne verdier.<br />
Barnehagen har egen musikkpedagog,<br />
førskolegruppe og tilbyr svømmetrening<br />
i basseng.<br />
For nærmere informasjon, vennligst ta<br />
kontakt med barnehagens styrer: Roxana<br />
Smetan Løken: Telefon: 975 77 804 og<br />
epost: barnehagen@stfx.no<br />
Złoszenia do Przedszkola<br />
Składanie podań o przyjęcie dzieci do<br />
naszego Przedszkola mija 1 marca, lecz<br />
rodzice którzy dopiero teraz szkukają miejsca<br />
proszeni są o kontakt z Przedszkolem.<br />
Barna laget snømannen Olav da snøen endelig kom i januar.<br />
Chcemy zachęcić wszystkich katolickich<br />
rodziców do wyboru naszego Przedszkola.<br />
Proponujemy dobre wychowanie pedagogiczne<br />
i dobrą atmosferę w rozwoju<br />
wartości chrześcijańskich. Przedszkole<br />
ma swojego nauczyciela od muzyki a<br />
także grupę dla dzieci, które przechodzą<br />
do Szkoły Podstawowj oraz godziny na<br />
basenie z uczeniem pływania.<br />
Więcej informacji udziela dyrektorka Przedszkola:<br />
Roxana Smetan Løken:<br />
Telefon: 975 77 804<br />
i e-mail: barnehagen@stfx.no<br />
Nr. 1 – 2<strong>01</strong>5<br />
23. januar var det den årlige hattedagen i barnehagen. Alle tok på<br />
seg en hatt for å bli en annen person.<br />
29
Tilbakeblikket<br />
Tekst: Jan-Erik Løken, Foto: Alan Littlewood og <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> arkiv.<br />
Denne gangen ser vi tilbake til både 1970-tallet og<br />
begynnelsen av 2000-tallet.<br />
Fra 70-tallet ser vi de flotte jentene som den gang<br />
fungerte som et kirkekor. Visstnok var det flere av<br />
disse som ikke tilhørte menigheten, men som enten<br />
var elever ved skolen eller bodde i nærheten<br />
av kirken vår og som derfor ble med.<br />
Vi ser også et bilde som trolig er tatt av noen<br />
konfirmanter sammen med pastor Littlewood på<br />
kirketrappen. På bildet fra 1981 er det trolig flere<br />
som kan kjenne igjen seg selv eller andre, vi ser<br />
dessuten tre av <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius-søstrene<br />
i samtale med menighetsmedlemmer.<br />
Den 5. februar 20<strong>01</strong> døde pastor Littlewood og i<br />
den anledning var det en stor requiemesse i Trefoldighetskirken<br />
ledet av daværende generalvikar,<br />
p. Ellert Dahl o.p og med store deler av det<br />
katolske Norge til stede.<br />
De nyeste bildene er fra 2005 da p. Sigurd Markussen<br />
var vår representant i den økumeniske<br />
pinsegudstjenesten i Fjære i Grimstad. Denne<br />
holdes årlig på 2. pinsedag.<br />
Tidlig på 1970-tallet hadde vi et kirkekor med barn.<br />
30 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet
Fra 1970-tallet med pastor Alan Littlewood og ungdommer på<br />
kirketrappen, trolig konfirmanter.<br />
Scene fra kirketrappen i 1981 med søstrene og menighetsmedlemmer.<br />
Fra Birgittaforeningen i 1981.<br />
Fra den økumeniske pinsefesten i Fjære våren 2005.<br />
20<strong>01</strong> fra pastor Littlewoods requiemesse i Trefoldighetskirken.<br />
Nr. 1 – 2<strong>01</strong>5<br />
Fra den økumeniske pinsefesten i Fjære våren 2005.<br />
31
Askeonsdag og fastetiden<br />
Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />
18. februar var det Askeonsdag og i<br />
kveldsmessen var det så godt som helt<br />
fullt i kirken. Det er mange som på<br />
denne måten ønsker å være til stede for<br />
å markere starten på den 40 dager lange<br />
fastetiden.<br />
Det var samtidig også godt med prester i messen.<br />
I tillegg til vår sogneprest, p. Gregor og kapellan<br />
p. Hallvard var også tidligere sogneprest Sigurd<br />
Markussen til stede. Det er hyggelig at alle tre<br />
velger å feire messer sammen med menigheten.<br />
Tidligere på dagen var også barnehagen og ungdomsskolen<br />
i kirken for å markere Askeonsdag.<br />
Pga skidag på Vegårshei, så måtte mellomtrinnet<br />
og småskoletrinnet, ha Askeonsdagsgudstjeneste<br />
torsdag og fredag samme uke. Det ble derfor ekstra<br />
mange markeringer av denne dagen i år.<br />
Barna fikk også samtidig utdelt en fastebøsse fra<br />
Caritas som skal leveres tilbake i kirken i den siste<br />
gudstjenesten før påskeferien.<br />
Pål Koren Pedersen og p. Sigurd Markussen.<br />
Veldig mange kom for å markere Askeonsdag,<br />
32 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet
Elsa Petrie mottar askekors.<br />
Solveig Evensen fra 2. klasse med askekors i pannen.<br />
p. Sigurd Markussen, p. Hallvard Hole og p. Gregor Gryz.<br />
p. Hallvard og barn fra 3.klasse.<br />
Fakta<br />
Askeonsdag har tradisjonelt vært en dag hvor man minnes menneskets dødelighet. I Den katolske kirke<br />
inneholder liturgien utdeling av askekors. Asken kommer fra palmegrener fra fjorårets palmesøndag,<br />
som blir brent kort tid før askeonsdag, gjerne sammen med tidligere års hellige oljer. En geistlig tegner et<br />
kors med aske blandet med litt vann på pannen til hver enkelt av de troende, mens han sier noen ord som<br />
minner om menneskets dødelighet og/eller behovet for omvendelse. Det tradisjonelle formularet er «Kom<br />
ihu, menneske, at du er støv og skal vende tilbake til støv; gjør bot så du kan ha evig liv».<br />
Asken kan også drysses i korsform over den troendes hode, og dette ligger nærmest den eldste form benyttet<br />
i riten. For dette minner mest om den gamle tradisjonen med å drysse aske på hodet som et symbol<br />
på anger overfor Gud. Bot er i Bibelen (både i GT og NT) flere ganger knyttet til faste, til og med dryssing av<br />
aske på hodet.<br />
Det tidligste bevis for skikken er fra en liturgisk bok skrevet i Mainz ca. 960, og den ble gjort universell<br />
i den katolske kirke av pave Urban II i 1091. I katolsk og ortodoks tradisjon er askeonsdag en faste- og<br />
abstinensdag, hvilke betyr at de troende skal spise minst mulig, og helt unngå kjøtt.<br />
Dagen før askeonsdag kalles på folkemunne fetetirsdag (Mardi Gras, Martedi grasso), og er avslutningen<br />
av den folkelige karnevalstiden.<br />
Wikipedia<br />
Nr. 1 – 2<strong>01</strong>5<br />
33
Tekst: Jan-‐Erik Løken<br />
KATOLSK<br />
Det var<br />
FORUM<br />
veldig godt besøk da p. Sigurd Markussen gjestet<br />
Men vi har 1 spennende foredrag til å se frem til i Tekst: katolsk Jan-Erik Løken forum d<br />
15.april. Tema: Vår salmediktning.<br />
Det var veldig godt besøk da p. Sigurd Markussen gjestet katolsk forum 11.februar.<br />
Hans tema var: Dogmatiske studier i Roma - en studie verdt<br />
p. Sigurd Markussens tema var: Dogmatiske studier i Roma - en studie verdt<br />
Vår tidligere sogneprest og, inntil nylig, generalvikar i Tromsø stift, p. Sigurd Markussen, fortalte oss<br />
om sitt studieopphold og sine studier i Roma.<br />
Vår tidligere sogneprest og, inntil nylig, generalvikar i Tromsø stift, p. Sigurd<br />
Markussen, fortalte oss om sitt studieopphold og sine studier i Roma<br />
Den 25. februar var det P. Hans Vossenaar OFM<br />
som gjestet oss. Han har tidligere flere år vært<br />
sogneprest i <strong>St</strong>. Hallvard<br />
kirke i Oslo. I 2002 ble<br />
han utdannet psykolog og<br />
arbeider nå som sogneprest<br />
i Neunen i Nederland<br />
og som sykehusprest på et<br />
hospice for døende.<br />
Men Men vi har vi 1 har spennende 1 spennende foredrag til foredrag å se frem til til i katolsk å se frem forum til denne våren. D<br />
15.april. i katolsk Tema: forum Vår salmediktning. denne våren. Dette er 15.april.<br />
Tema: Vår salmediktning.<br />
Førsteamanuensis i kirkehistorie<br />
ved Menighetsfakultetet<br />
Jan Schumacher<br />
har gjennom et langt<br />
forskerliv hatt middelalderens<br />
kirkeliv og spiritualitet<br />
som sitt spesialfelt.<br />
Den 25. februar var det P. Hans Vossenaar OFM som gjestet oss. Han har tidligere flere år<br />
sogneprest<br />
Førsteamanuensis<br />
i <strong>St</strong>. Hallvard kirke<br />
i kirkehistorie<br />
i Oslo. I 2002<br />
ved<br />
ble han<br />
Menighetsfakultetet<br />
utdannet psykolog og arbeider<br />
Jan Schumac<br />
nå som<br />
sogneprest i Neunen i Nederland og som sykehusprest på et hospice for døende.<br />
forskerliv hatt middelalderens kirkeliv og spiritualitet som sitt spesialfel<br />
Men vi har 1 spennende foredrag til å se frem til i katolsk forum denne våren. Dette er<br />
15.april. Tema: Vår salmediktning.<br />
Hans tema var: Dogmatiske studier i Roma - en st<br />
Vår tidligere sogneprest og, inntil nylig, generalvikar<br />
Førsteamanuensis i kirkehistorie ved Menighetsfakultetet Jan Schumacher har gjenno<br />
Markussen, forskerliv fortalte hatt middelalderens oss om kirkeliv sitt og spiritualitet studieopphold som sitt spesialfelt. og sine<br />
Den 25. februar var det P. Hans Vossenaar OFM som gje<br />
sogneprest i <strong>St</strong>. Hallvard kirke i Oslo. I 2002 ble han utdan<br />
sogneprest i Neunen i Nederland og som sykehusprest på<br />
Førsteamanuensis i kirkehistorie ved Menighetsfakultetet Jan Schumacher har gjennom et langt<br />
forskerliv hatt middelalderens kirkeliv og spiritualitet som sitt spesialfelt.<br />
Som regel er det<br />
Som regel er det også tid til en god prat og litt å spise også under tid til katolsk en god forum.<br />
prat og litt å spise<br />
under katolsk forum.<br />
34 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet
KALENDER<br />
Menighetens ukeplan<br />
Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag<br />
10:30 – 11:00:<br />
Skriftemål<br />
11:00 – 12:00:<br />
Høymesse<br />
14:30 – 15:00:<br />
Skriftemål<br />
15:00 – 16:00:<br />
Messe på<br />
polsk<br />
Prestenes<br />
fridag<br />
18:30 – 19:15<br />
Messe og<br />
sakramentsandakt<br />
med<br />
vesper<br />
18:30 – 19:00:<br />
Messe<br />
18:30 – 19:00:<br />
Messe<br />
17:45 – 18:15:<br />
Skriftemål<br />
18:30 – 19:00:<br />
Messe<br />
18:30 – 18:25:<br />
Maria-andakt<br />
18:30 – 19:15:<br />
Søndagsmesse<br />
Spesielle hendelser<br />
Mars<br />
Søndag 29.mars - Palmesøndag<br />
Høymesse m/palmeprosejon kl. 11.00<br />
Messe på polsk 15.00<br />
Påskeviglien er årets<br />
viktigste messe.<br />
April<br />
TRIDUUM<br />
Torsdag 2 . april - Skjærtorsdag<br />
Messe til minne om Herrens<br />
nattverd 18.30<br />
Fredag 3. april - Langfredag<br />
Korsveiandakt 14.15<br />
Langfredagsliturgi 15.00<br />
Lørdag 4. april<br />
Velsignelse av påskemat på polsk 12.00<br />
Velsignelse av påskemat på norsk 12.30<br />
Påskevigilien<br />
Påskenattsmesse 22.30<br />
Søndag 5. april - Påskedag<br />
Høymesse 11.00<br />
Messe på polsk 15.00<br />
Mandag 6. april<br />
Messe kl. 11.00<br />
Mai<br />
Torsdag 14.mai - Kristi Himmelfartsdag<br />
Høymesse 11.00<br />
Messe på polsk 15.00<br />
Søndag 17. mai - Grunnlovsdagen<br />
Fromesse 9.00 (For dem som senere<br />
deltar i barnetog og andre arrangementer<br />
i byen OBS! Ikke mulighet for å<br />
parkere ved kirken).<br />
Høymessen flyttet til kl. 18.00<br />
Messe på polsk 15.00<br />
Nr. 1 – 2<strong>01</strong>5<br />
Det er velsignelse av påskemat<br />
på påskeaften, både på norsk<br />
og polsk.<br />
Søndag 24. mai - Pinsedag<br />
Høymesse 11.00<br />
Messe på polsk 15.00<br />
Mandag 25. mai - 2. pinsedag<br />
Messe 9.00<br />
Økumenisk gudstjeneste i Fjære kirke<br />
11.00<br />
Søndag 31. mai - 1. kommunion<br />
Høymesse i Trefoldighetskirken 11.00<br />
Messe på polsk 15.00<br />
Juni<br />
Søndag 7. juni<br />
Festen for Kristi Legeme og Blod<br />
– Menighetens sommerfest<br />
Høymesse 11.00 med sakramentsprosesjon<br />
Messe på polsk 15.00<br />
Fredag 12. juni<br />
Jesu hellige hjerte - Høymesse<br />
18.30<br />
Onsdag 24. juni<br />
Johannes Døperens Fødsel<br />
– Høymesse 18.30<br />
Juli<br />
Onsdag 29. juli<br />
Hellige Olav, Norges evige konge<br />
– Høymesse kl. 18.30<br />
August<br />
Fredag 14. august<br />
Vigilien til Jomfru Marias opptagelse<br />
i himmelen<br />
– Messe 18.30<br />
Lørdag 15. august<br />
Jomfru Marias opptagelse i himmelen<br />
- Høymesse 18.30<br />
35
LEKTORLISTE<br />
Søn- og helligdager i kirkeåret år B<br />
15. mars 4. søndag i fasten. Messeboken s. 146 Dineke Heck Tingstveit<br />
22. mars 5. søndag i fasten. Messeboken s. 155 Toril Raumanni<br />
29. mars Palmesøndag. Messeboken s. 168 Karin Sissener. (Per <strong>St</strong>abell og<br />
Pål Koren Pedersen hjelper til<br />
med evangeliet)<br />
2. april Skjærtorsdag. Messeboken s. 192 Helga Lid Ball<br />
3. april Langfredag. Messeboken s. 199<br />
Faste og abstinens dag<br />
Karen Folgen. (Per <strong>St</strong>abell og<br />
Pål Koren Pedersen hjelper til<br />
med evangelieteksten)<br />
Celebranten synger antifonen<br />
og hymnen til det Hellige kors<br />
4. april Påskenattsvigilien. Messeboken s. 229 1. lesning: Jan-Erik Løken<br />
2. lesning: Helga Lid Ball<br />
3. lesning Ingrid Fløistad<br />
Kanda-Kanda<br />
4. lesning Dineke Heck<br />
Tingstveit<br />
5. lesning Jan-Erik Løken<br />
6. lesning Helga Lid Ball<br />
7. lesning Ingrid Fløistad<br />
Kanda-Kanda<br />
Epistel: Jan-Erik Løken<br />
5. april Påskedagen. Messeboken s. 253 Jan-Erik Løken<br />
12. april Miskunns-søndagen. 2. søndag i påsketiden<br />
Messeboken s. 259<br />
Per <strong>St</strong>abell<br />
19. april 3. søndag i påsketiden. Messeboken s. 266 Vigdis Maria Salvesen<br />
26. april 3. søndag i påsketiden. Messeboken s. 274 Ingrid Fløistad Kanda-Kanda<br />
3. mai 3. søndag i påsketiden. Messeboken s. 280 Jan-Erik Løken<br />
10. mai 3. søndag i påsketiden. Messeboken s. 286 Karin Sissener<br />
17. mai Syvende søndag i påsketiden.<br />
Norges nasjonaldag. Messeboken s. 300<br />
Helga Lid Ball<br />
24. mai Pinsedagen. Messeboken s. 312 Jan-Erik Løken<br />
36 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet
31. mai Festen for den Hellige Treenighet<br />
1. kommunionsmesse i Trefoldighetskirken.<br />
Messeboken s. 321<br />
7. juni Festen for Kristi legeme og blod.<br />
Corpus Christi. Menighetens sommerfest.<br />
Messeboken s. 328<br />
14. juni 11. søndag i det alminnelige kirkeår.<br />
Messeboken side 483<br />
21. juni 12. søndag i det alminnelige kirkeår.<br />
Messeboken side 490<br />
28. jni 13. søndag i det alminnelige kirkeår.<br />
Messeboken side 495<br />
5. juli 14. søndag i det alminnelige kirkeår.<br />
Messeboken side 502<br />
12. juli 15. søndag i det alminnelige kirkeår.<br />
Messeboken side 509<br />
19. juli 16. søndag i det alminnelige kirkeår.<br />
Messeboken side 516<br />
26. juli 17. søndag i det alminnelige kirkeår.<br />
Messeboken side 523<br />
2. august 18. søndag i det alminnelige kirkeår.<br />
Messeboken side 530<br />
9. august 19. søndag i det alminnelige kirkeår.<br />
Messeboken side 536<br />
16. august 20. søndag i det alminnelige kirkeår.<br />
Messeboken side 543<br />
23. august 21. søndag i det alminnelige kirkeår.<br />
Messeboken side 549<br />
30. august 22. søndag i det alminnelige kirkeår.<br />
Messeboken side 556<br />
6. september 23. søndag i det alminnelige kirkeår.<br />
Messeboken side 562<br />
Ingrid Fløistad Kanda-Kanda<br />
Vigdis Maria Salvesen<br />
Toril Raumanni<br />
Karin Sissener<br />
Karen Folgen<br />
Per <strong>St</strong>abell<br />
Dineke Heck Tingstveit<br />
Toril Raumanni<br />
Ingrid Fløistad Kanda-Kanda<br />
Jan-Erik Løken<br />
Vigdis Maria Salvesen<br />
Karen Folgen<br />
Karin Sissener<br />
Per <strong>St</strong>abell<br />
Ingrid Fløistad Kanda-Kanda<br />
13. september<br />
Nr. 1 – 2<strong>01</strong>5<br />
24. søndag i det alminnelige kirkeår.<br />
Messeboken side 568<br />
Toril Raumanni<br />
37
Ny katolsk læreplan<br />
Tekst: Geir Nyborg, rektor<br />
Det har kommet ny læreplan for de katolske skolene<br />
i Norge. Denne er godkjent av Biskopen og<br />
Utdanningsdirektoratet. Dere finner lenke til den<br />
under fanen: Info på skolens hjemmeside:<br />
www.stfx.no.<br />
Det er også utarbeidet ny læreplan i kristendomsfaget.<br />
Til dette er et helt nytt bokverk utarbeidet<br />
for våre skoler snart ferdig og vil tas i bruk<br />
fra høsten 2<strong>01</strong>5.<br />
38 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet
Kirkekaffe<br />
29. mars: UNGDOMMER WYD • 05. april: PÅSKE • 26. april: UNGDOMMER WYD<br />
17. mai: Grunnlovsdag (Ingen kirkekaffe) • 24. mai: PINSE<br />
31. mai: 1. Kommunion (ingen kirkekaffe) • 07. juni: Kristi leg. KULTURUTVALGET<br />
14. juni: UNGDOMMER WYD<br />
Livets gang<br />
Ektevielse<br />
14. februar 2<strong>01</strong>5:<br />
Patrycja Anna MAREK OG Marcin Grzegorz MAREK<br />
DIAKONEN FLYTTER Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />
Vår diakon Lars Jul Hansen<br />
er denne våren på flyttefot til<br />
Oslo. Menigheten vil markere<br />
dette nærmere når vi vet mer<br />
om eksakt dato.<br />
Dette er bare et lite varsel til<br />
dem som ikke er underrettet.<br />
Vi håper likevel å se til<br />
diakonen når han er på<br />
Sørlandstur. Det er mange<br />
som setter stor pris på dine<br />
innholdsrike og interessante<br />
prekentekster.<br />
Nr. 1 – 2<strong>01</strong>5<br />
39
Returadresse: <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius menighet, Kirkebakken 15, 4836 Arendal<br />
Bønnens apostolat<br />
Pavens bønneintensjoner for mars 2<strong>01</strong>5<br />
Generell intensjon:<br />
At de som driver vitenskapelig<br />
forskning, vil stå til tjeneste for helhetlig<br />
menneskelig velferd.<br />
Misjonsintensjon:<br />
At kvinners enestående bidrag til Kirkens<br />
liv alltid må bli anerkjent.<br />
Pavens bønneintensjoner for april 2<strong>01</strong>5<br />
Generell intensjon:<br />
At folk vil lære å respektere skaperverket<br />
og ta vare på det som en gave fra Gud.<br />
Misjonsintensjon:<br />
At forfulgte kristne må oppleve den<br />
oppstandne Herres trøstende nærvær, og<br />
hele Kirkens solidaritet.<br />
Pavens bønneintensjoner for mai 2<strong>01</strong>5<br />
Generell intensjon:<br />
At vi må ta vare på våre lidende neste,<br />
særlig de syke og fattige, og avvise<br />
likegyldighetens kultur.<br />
Misjonsintensjon:<br />
At Marias forbønn må hjelpe Kristne i<br />
sekulariserte kulturer til å være rede til å<br />
forkynne Jesus.<br />
Pavens bønneintensjoner for juni 2<strong>01</strong>5<br />
Generell intensjon:<br />
At innvandrere og flyktninger må bli<br />
inkludert og respektert i landene de<br />
kommer til.<br />
Misjonsintensjon:<br />
At et personlig møte med Jesu må vekke<br />
i mange unge mennesker et ønske om å<br />
gi sine egne liv i prestetjenesten eller det<br />
gudviede liv.<br />
Pavens bønneintensjoner for juli 2<strong>01</strong>5<br />
Generell intensjon:<br />
At politisk ansvar på alle nivåer må<br />
praktiseres som en edel form for<br />
nestekjærlighet.<br />
Misjonsintensjon:<br />
At latinamerikanske kristne til tross for<br />
sosiale forskjeller, må bære vitnesbyrd om<br />
kjærlighet til de fattige og bidra til et mer<br />
broderlig samfunn.<br />
Pavens bønneintensjoner for august 2<strong>01</strong>5<br />
Generell intensjon:<br />
At frivillige generøst vil gi av sin tid i<br />
tjeneste for de trengende.<br />
Misjonsintensjon:<br />
At vi vil lære å glemme oss selv og være en<br />
neste for de marginaliserte