Sikkerhet nr. 1 / 2012

Nr. 1 2012 Utgitt av Næringslivets sikkerhets organisasjon www.nso.no og Næringslivets Sikkerhets råd www.nsr-org.no 

Kurs i risiko 

og regelverk 

21 

Foto: Shutterstock 

Fullt hus på 

Fagseminaret 

Skal man kun 

komprimere? 

24 

26 

2012: Mangfold av 

sikkerhetstrusler 

6 -15 

Sikkerhet nr. 1 2012

2 leder 

Stadig i forandring 

Kriminelle er stadig nødt til å komme opp med nye 

måter å svindle folk på. Virker ikke én måte, prøver de 

en annen. Slik utvikler de konstant sitt repertoar. De 

er også nødt til å tilpasse seg teknologien for å få mest 

mulig utbytte. Smart-telefoner og nettbrett eksisterte 

ikke for noen år siden, og for noen år tilbake var ikke 

trådløst internett noe man kunne ta for gitt. Hacking og 

datakriminalitet var helt ukjente fenomener 

for et par tiår siden. 

Uforsiktighet og slappe rutiner blant 

bedrifter er attraktive smutthull for de 

kriminelle. Som direktør i Næringslivets 

SIkkerhetsråd Erland Løkken 

skriver på side 6: «Mange næringsdrivende 

har passord for å komme 

inn på PC-en på jobben, men mottar 

e-post ene på telefonen som er usikret.» 

Smart-telefoner har ført til at e-post på 

mobil er så godt som standard, så dette 

bør være et tankekors for mange – også for dem som 

ikke har bedriftshemmeligheter i innboksen. 

I dette nummeret av Sikkerhet har vi invitert fagfolk 

til å skrive om hva de mener er de største utfordringene 

for næringslivet i 2012. Her 

«Industrivernet 

kan lære av de 

kriminelle – ved å 

følge utviklingen 

og ikke være redd 

for å forandre 

gamle rutiner» 

trekkes det fram alt fra krisekommunikasjon og kidnapping 

til åpne nettverk. Selv om ikke alle temaene 

er like aktuelle for din virksomhet, kan det være greit å 

holde seg oppdatert på dette. 

På en måte kan også industrivernet lære av de kriminelle 

– ved å følge utviklingen og ikke være redd 

for å forandre gamle rutiner. Beredskap er noe som er 

i stadig utvikling, og det utvikles stadig 

produkter og metoder som gjør bedrifter 

bedre rustet til å sikre sin virksomhet. 

Utnytter industrivernet og beredskapen 

optimalt? Kan dere benytte ressursene 

dere har til rådighet enda bedre? Det 

kan også være greit å få bekreftet dersom 

løsningen dere allerede har, er den beste 

for virksomheten. 

Og er dere usikre om hvordan dere best 

kan tilpasse industrivernet etter den nye 

forskriften, kan dere enten melde dere 

på ett av våre regelverkseminar eller ta direkte kontakt 

med NSO. Mer informasjon om seminaret og andre 

nyheter om forskriften, finner dere på nso.no. 

Moderne kriminelle 

bruker virksomheters 

åpne nettverk til å bryte seg inn. 

PS: Hva synes du om Sikkerhets nye 

design? Fortell meg gjerne din 

mening, på sikkerhet@nso.no 

Sikkerhet for 25 år siden 

Industrivern-nytt Nr. 1 1987 

Stor oppslutning om Industri vernets 

opplæringsvirksomhet i 1986 

«Opplæring av industrivern- og tjenestegrenledere 

er en av Industrivernets viktigste oppgaver. Arbeider 

legger beslag på en stor del av Opplærings- og organisasjonsavdelingens 

kapasitet. (…) Etter vel to års 

utviklingsarbeid markerer avviklingen av to ordinære 

SIMKAT-kurs i 1986 at dette opplæringstilbudet nå er 

kommet over i driftsfasen. Tilbakemeldingen fra deltakernes 

side har vært gode. (…) Oppslutningen om 

Industrivernets kurs har i 1986 vært meget god med 

totalt over 1000 deltakere.» 


2012: Et mangfold av sikkerhetstrusler 

6 Sikkerhetsarbeidet blir lett 

neglisjert 

8 Veileder for kamera overvåkning 

8 Ny metode for risikoanalyse 

10 Identifisér krisen 

11 Å overleve kidnapping 

12 Nødvendig med god 

kommunikasjon 

13 Mange trusler for ansatte 

14 Åpne nettverk gir høy risiko 

Øvelser 

16 Full alarm på Nortura 

16 Kjemikalieøvelse på Follum 

17 Dramatisk ved Celsa 

16-17 

Innhogg 

innhold 

18 Industrivern personell er 

ikke sikrings ressurs 

i NSO-fokus 

20 Risikovurdering må 

planlegges 

21 Risiko og regelverk 

21 Orientering 

22 Utfordrende SIMKAT 

20 Spørrespalten 

24 Fagseminaret 2011 

4 Produkt nyheter 

26 Smånytt 

27 Skadelappen 

6-15 

3 

«Vi starter ofte 

pro sessen med 

risiko vurdering for 

raskt, før viktige 

forhold er avklart, 

og kommer derfor 

fort opp i uforutsette 

problemer» 

Trygve Olav Finsal, 

direktør, NSO 

20 

18-19 

24–25 

Nr 1 • 2012 • Årgang 58 

ISSN 0805-6080 

Utgis av og organ for Næringslivets 

sikkerhets organisasjon 

(NSO) og Nærings livets 

Sikkerhets råd (NSR) 

Besøksadresse: Essendrops gt. 

3, Major stuen, Oslo 

Postadresse: Postboks 5468 

Majorstuen, 0305 Oslo 

Tlf: 23 08 85 38 

e-post: sikkerhet@nso.no 

www.nso.no/bladet_sikkerhet 

Abonnement: Kr. 350/år. 

Tilleggsabonnement medlemmer: 

Kr. 175/år 

Bladet «Sikkerhet» er gratis for 

virksomheter tilknyttet NSO og 

medlemsvirksomheter i NSR. 

Antall blader virksomheten 

mottar står i forhold til antall 

mannskaper i industrivernet. 

NSR-medlemmer mottar ett 

eksemplar. 

Tilknyttede virksomheter kan 

tegne tilleggsabonnement for 

50 prosent av ordinær pris. 

Redaktør: 

Karoline K. Åbyholm 

tlf: 93 64 13 07 

karoline.abyholm@nso.no 

Bladbunad: Altern IKT og lobby 

v/Ingeborg Altern Vedal 

tlf: 94 13 18 16 

e-post: ikt@altern.no 

Trykk: Merkur Trykk, 

Stanseveien 9, Oslo 

tlf: 23 33 92 00, 

www.merkurtrykk.no 

«Sikkerhet» innestår ikke for 

det faglige innhold i signerte 

artikler. 

Redaksjonen ble avsluttet 

20. januar. 

Utgivelsesplan 2012 

Nr. Manus Utgiv. 

1 16. jan uke 6 

2 5. mars uke 13 

3 23. april uke 20 

4 13. aug uke 35 

5 1. okt uke 43 

6 12. nov uke 49 

Sikkerhet nr. 2 2012 kommer 

i uke 13. Innlegg må være 

redaksjonen i hende senest 

5. mars. 

©NSO2010 Føresegnene i åndsverklova gjeld 

for materialet i Sikkerhet. Utan særskild avtale 

med NSO er all eksemplarframstilling og 

tilgjengliggjering berre tillate så langt det har 

heimel i lov eller avtale med Kopinor, interesseorganisasjonen 

for rettshavarar til åndsverk. 


4 produktnyheter 

Viktig med god håndhygiene 

En god håndhygiene lønner seg alltid. 

Rene og sunne hender forebygger spredning 

av bakterier og virus. Hendene er 

den største smittekilden når det kommer 

til overføring av bakterier. En god 

hånd hygiene er derfor relevant alle 

steder hvor mennesker omgås. 

Danske Plum tilbyr nå 

vel dokumenterte hånddesinfeksjonsprodukter 

i størrelser 

fra små lomme flasker 

til avanserte dispenser - 

varianter. 

For mer informasjon, 

se plum.dk. 

N1000-serien består av fire modeller. 

N1200 og N1300 har glatt nitriloverflate, 

mens N1500 og N1700 har ru overflate. 

Redningsposer mot hypotermi 

Espe Produkter AS har utviklet en redningspose 

for forebygging av hypotermi. Posen er produsert 

slik at den skal gjøre det enkelt for redningspersonellet 

å bruke produktet, og at pasienten 

som blir lagt i redningsposen skal ha det behagelig. 

Posen har fukt- og dampsperre, og er i tillegg 

vind- og vanntett. Den tåler også temperaturer 

helt ned til -14 grader. 

For mer informasjon, kontakt Espe Produkter AS: 

espe@espe-produkter.no 

Arbeidsklær til hardt vær 

Helly Hansen KIRUNA er den perfekte serien arbeidsklær 

for folk som trenger ekstra beskyttelse under arbeid i hardt 

vær. Samtidig som klærne er fleksible og komfortable er de 

også designet så de ser bra ut. Kiruna jakke er produsert i et 

vanntett, pustende stoff i 100 prosent polyamid, som sikrer 

at jakka både beskytter samtidig som den puster. Kiruna 

parka kommer med samme tekniske løsninger, i samme 

størrelser og farger, som Kiruna jakke, men er litt lengre og 

beskytter dermed litt mer. 

For mer informasjon kontakt 

Helly Hansens pressekontakt, Mari Mikkelsen: 

mari.mikkelsen@hillandknowlton.com 


produktnyheter 

5 

Alternativ til arbeidshansker i skinn 

Arbeidshansker i skinn og 

PVC beskytter ofte ikke godt 

nok, og noen inneholder 

skade lige stoffer. Med den 

nye Nitrotough-serien 

lanserer Marigold en 

nitrilhanske som både er 

Øko-Tex-merket og egnet 

til matvarehåndtering. Marigold 

vil få arbeidslivet til å 

tenke i nye baner ved innkjøp 

av arbeids hansker. 

– Skinnhansker gir ikke 

brukeren beskyttelse mot olje, 

vann og andre væsker som 

lett trenger igjennom. Hanskene 

blir dermed kalde, stive 

og mindre behagelige. Dessuten 

er de vanligvis ikke særlig 

slite sterke og er kun i be skjeden 

grad skjære bestandige. 

Dette materialet gir langt bedre 

beskyttelse mot olje, smørefett 

og andre væsker enn skinn 

og PU, sier Merete Pedersen i 

Nitro tough. 

For mer informasjon, se univern.no 

Takket være den sømløse nyloninnsiden gir 

serien god gripeevne og fingerføling. 

Caps med innebygd LED-lys 

Ofte krever arbeidssituasjoner tilgang på ekstralys. 

Da er det praktisk og enkelt bare å sette en caps 

på hodet, betjene trykknappen under skyggen, og 

man har skikkelig arbeidslys i mangfoldige timer. 

Enklere kan det ikke bli! Capsene har 4 eller 5 LED, 

høyeffekt lysdioder innebygget i skyggen. Lysdiodene 

har strømforsyning fra fire batterier som 

gir lys inntil 50 timer. 

For mer informasjon, kontakt REBATO på 

telefon 55 95 17 14 eller e-post: fbklebo@gmail.com 

Økt sikkerhet for industribrannvern 

Cobra skjæreslukker er et slukkeverktøy 

Spesielt effektivt blir systemet 

som ved hjelp av vann un- 

i kombinasjon med et varme- 

der trykk (300 bar) og slipemiddel kamera. Med dette kan man raskt 

gjør at mannskapene kan slukke lokalisere varmen og foreta et 

en brann utenfra uten fare for egen «kirurgisk» inngrep utenfra med 

sikkerhet. Vann strålen penetrerer skjæreslukkeren. 

de fleste materialer på få sekunder, Med en rask innsats innebærer 

for eksempel 15 mm skipsstål på 

dette minimale skader på 

omtrent 30 sekunder og sender en produksjons anlegg slik at man kan 

meget fin vanntåke inn i brannrommet. 

unngå en lang og kostbar stans i 

Vanndampen som opp- 

produksjonen – og ikke minst blir 

står fortrenger oksygen og fører industribrannvernets sikkerhet 

til en rask inertisering av gassene ivare tatt. 

i rommet. 

For mer informasjon, se coldcutsystems.no 


6 sikkerhetsåret 2012 

Sikkherhetsarbeidet blir 

Kriminalitetsforebyggende arbeid er krevende 

på minst to måter; du skal både overliste 

de kriminelle og overbevise sjefen. 

Det kriminalitetsforebyggende arbeidet 

vises i noen tilfeller på årsresultatet, 

men i mange tilfeller 

synliggjøres ikke arbeidet direkte 

hverken på topp- eller bunn linjen. 

Svinn og tyveri er mulig å tallfeste 

og gjør det lettere å få gehør hos ledelsen, 

men informasjons sikkerhet 

synliggjøres ikke så lett. Manglende 

synlighet øker risikoen for at det 

kriminalitetsfore byggende arbeidet 

får reduserte ressurser og prioritet. 

Neglisjert tillegg 

For det store flertallet av virksomheter 

kommer informasjons sikkerhets 

arbeidet som 

en tilleggsoppgave 

i en allerede presset 

hverdag, og det er 

svært lett at arbeidet 

blir neglisjert. 

NSR mener at 

daglig leders uoppmerksomhet 

for informasjonssikkerhet 

er en av de største trusl ene 

mot mange virksomheter. 

Mister informasjon 

I vår siste Mørketallsundersøkelse 

svarte 18,2 prosent av virksomhetene 

at de hadde mistet datautstyr 

siste kalenderår. Bare 

2 prosent oppga at de hadde mistet 

informasjon. Mange tenker at har 

man backup på jobben, har man 

ikke mistet informasjon. Det er en 

tanke løs tilnærming. Selv om du 

frem deles har informasjonen kan 

«Daglig leders 

uoppmerk somhet for 

informasjons sikkerhet 

er en av de største 

trusl ene mot mange 

virksomheter» 

den være verdiløs om konkurrenter 

eller kriminelle har fått tilgang til 

den. 

Ubevissthet 

I media leser vi om virksomheter 

som er stolte av de nettbaserte løsningene 

de har anskaffet. De kan 

fortelle at alle kan sitte hjemme i 

stua og jobbe. Det er ikke smart å 

fortelle at økonomiansvarlig kan 

overføre penger fra sofaen, eller at 

man kan styre Oslo vannverk fra 

senga. Det er som å invitere kriminelle 

på besøk, og vitner om manglende 

forståelse for hvor sårbar man 

gjør seg selv, sine 

ansatte og sin virksomhet. 

Mange næringsdrivende 

har passord 

for å komme inn 

på PC-en på jobben, 

men mottar e-postene 

på telefonen som er usikret. 

Logisk? Nei, men et bevis på ubevisstheten 

knyttet til informasjonssikkerhet. 

Åpner for svindel 

Virksomheter legger ut diplomer, 

sertifikater og virksomhetsdokumentasjon 

på nettet. Dette er informasjon 

som lett kan anvendes til 

svindel. Det er flere eksempler på at 

informasjon hentes fra nettet for å 

anskaffe varer og tjenester ulovlig. 

Hvorfor legger man da ut denne informasjonen? 

Det gjøres gjerne for 

å informere kunder og leverandører 

om virksomhetens fortreffelighet, 

men ubevisst øker man risikoen for 

å bli utsatt for kriminalitet. 

Mangler kompetanse 

Et annet fenomen som bekymrer 

er det hurtige utviklingstempoet 

innen IKT. Konsekvensen er at 

hverken bestillerkompetansen ved 

anskaffelser eller brukernes sikkerhetskompetanse 

holder tritt. Dette, 

sammen med det forholdet at det 

ikke stilles krav til de som skal drifte 

IKT-systemer for andre, gjør deler 

av næringslivet sårbart. Rundt 50 


sikkerhetsåret 2012 

7 

lett neglisjert 

Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) 

er en selvstendig medlems forening 

som fore bygger kriminalitet i og 

mot nærings livet. NSR er rådgivende 

for medlemmene innenfor fysisk-, 

teknisk-, og personell sikkerhet, og 

er næringslivets kontaktpunkt mot 

myndig hetene innenfor de nevnte 

områder. NSR har regel messige 

møt er med myndighetene gjennom 

vårt konsultative råd bestående av 

Politiets sikkerhets tjeneste, Politidirektoratet, 

Kripos, ØKOKRIM, 

Nasjonal sikkerhets myndighet, Tollog 

avgiftsdirektoratet og Direktoratet 

for samfunnssikkerhet og beredskap. 

I det konsultative rådet møter 

dessuten representanter for et bredt 

spekter av næringslivets virksomheter, 

LO og YS. 

NSR deltar i ulike myndighets utvalg 

på vegne av næringslivet. NSRs 

administrasjon holder til på Majorstua 

i Oslo. 

Internett: www.nsr-org.no 

E-post: nsr@nsr-org.no 

– Det er ikke smart å fortelle at økonomiansvarlig har hjemmekontor og kan overføre 

penger fra sofaen, advarer Erland Løkken i NSR. 

Foto: Stephan Roehl, Flickr 

prosent av virksomheter setter helt 

eller delvis ut driften av IKT-systemer 

til eksterne firma, men ingen 

sikrer kompetansen til disse. 

Nasjonal vitnemålsbank 

NSR har i mange år belyst behovet 

for å gjennomføre tilpassede og tilstrekkelige 

bakgrunnssjekker ved 

ansettelser. For å lette dette arbeidet 

sendte NSR et brev til Kunnskapsdepartementet 

(KD) sommeren 

2010 der vi foreslo en sentral database 

for vitnemål som ville gjøre det 

trygt og enkelt å få verifisert vitnemålene 

til jobbsøkere. Det er med 

tilfredshet vi mottok en e-post fra 

KD rett før jul der de opplyste om 

at Universitetet i Oslo er blitt tildelt 

250.000 kroner for å lage en kravspesifikasjon 

for en nasjonal vitnemålsbank. 

Vi gleder oss til den blir 

operativ. Det vil lette næringslivets 

arbeid ved 

ansettelser. 

Erland Løkken, 

direktør i 

Næringslivets 

Sikkerhetsråd 

AKTUELT 

Hvordan beskytte egen virk somhet: 

14. - 15. februar, Oslo 

16. - 17. oktober, Oslo 

Hvordan håndtere en gissel- eller 

kidnappingssituasjon: 

6. mars, Oslo 

NSRs Årsmøte: 

7. juni, Oslo 

Sikkerhetskonferansen 2012 

11. - 12.september, Oslo 

Mer informasjon: 

www.nsr-org.no 

www.krisino.no 

www.morketalls- undersokelsen.no 

www.sikkerhetskonferansen.org 

NSRs stiftere: 



Ny metode 

Det har mer og mer vanlig med kameraovervåking 

av næringsbygg og fellesarealer. 

 

Foto: Wikipedia 

Veileder for 

kamera overvåkning 

Tekst: Arne Røed Simonsen 

asi@nsr-org.no 

Det har vært en trend over flere år 

at det blir mer kameraovervåkning 

av næringsbygg og fellesarealer. 

Etter 22. juli har denne utviklingen 

tiltatt ytterligere. Dessverre er det så 

som så med bestillerkompetansen 

og virksomhetens vurdering av 

behov og formål. Det er nok også 

eksempler på tilfeller der lovverket 

ikke er fulgt. 

Råd 

NSR har derfor tatt initiativet til å 

lage en enkel veileder for å vurdere 

behov, lovlighet, montering, anskaffelse 

og bruk av kameraovervåkning. 

Veilederen støtter seg på Datatilsynets 

materiale, og supplerer med 

råd om fysisk plassering. 

Hovedmomenter 

Det er fire hovedmomenter veilederen 

dekker: 

• Lovverket knyttet til montering 

og bruk av kameraovervåking. 

• Virksomhetens egenvurdering 

og forventninger til bruk av kameraovervåking. 

• Tekniske løsninger, styrker og 

svakheter. 

• Leverandører og kompetanse. 

Veilederen er ferdig rundt månedsskiftet 

januar-februar, og kan lastes 

ned fra NSRs hjemmeside. 

Vi må se på jobben som 

skal gjøres og hva vi 

vil oppnå før vi velger 

verktøy. 

Skrevet av Roy Stranden, 

CPP, Senior Manager, 

Ernst & Young 

Et verktøy er spesielt utviklet for 

å gjøre én type jobb mest mulig 

optimalt, og er derfor uhensiktsmessig 

til andre typer jobber. Hvis 

vi omtaler verktøyene mer som 

metoder enn gjenstander, endres 

oppfatningene noe. Hvorfor er det 

slik at vi tror at vi kan lage en metode 

for risikoanalyser som skal 

kunne passe til alt, i tillegg til at 

den skal være så enkel at selv bestemor 

kan bruke den? 

Vi må bort fra denne måten å 

tenke på. Løsningen ligger i å øke 

kunnskapen om hvilke typer verktøy 

som passer best i ulike sammenhenger, 

og våre ferdigheter til 

å bruke dem. Det betyr at vi må se 

på jobben som skal gjøres og hva vi 

vil oppnå før vi velger verktøy. Det 

kan også være nødvendig å ut vikle 

nye verktøy om de gamle ikke 

leng er fungerer optimalt. Dette er 

gjort gjennom utarbeidelsen av to 

nye standarder innen terminologi 

og risiko analyse for kriminelle og 

andre uønskede handlinger. 

Identifisér behovet 

Det første man må gjøre er å identifisere 

behovet ved å avklare noen 

sentrale forhold. Det må avklares 

om det er en tilsiktet handling, en 

utilsiktet hendelse, eller en kombinasjon 

av de to, som skal undersøkes. 

En annen viktig faktor er 

hvilken vinkling risikoanalysen 

skal ha. Skal den ha et strategisk 

fokus og se hele virksomheten 

under ett, eller ha et operasjonelt 

fokus knyttet til en oppgave, eller 

en enhet som for eksempel en server? 

Den andre faktoren som må 

avklares før du begynner er detaljeringsgrad. 

Har du lite tilgang på 

relevant informasjon og må fatte 

raske avgjørelser, eller har du tid, 

ressurser samt behov for å se alle 

relevante forhold i detalj? Jo mer 

detaljert du fokuserer, jo mer informasjon 

har du når du skal gjøre 

vurderingene og fatte beslutningen. 

Hva som er riktig for deg 

avhenger imidlertid av situasjonen 

du er i og behovet. Dette må 

også kommuniseres til dem som 

har bestilt analysen slik at de ikke 

forventer eller tror du kan dekke 

alt dette med en analyse eller en 

metode. 

Hva er risiko? 

Men hva er egentlig risiko? En 

pragmatisk måte å beskrive dette 

på er å se på risiko som en øy i 

en øygruppe. De ulike definisjonene 

er forskjellige, men likevel så 

hører de sammen. 

Mens de aller fleste bruker faktorene 

konsekvens og sannsynlighet 

for å si noe om risiko er 

dette ikke spesielt hensiktsmessig 

innenfor kriminalitet og andre 

uønskede handlinger. Den viktigste 

årsaken er at matematiske 

modeller eller historikk ikke gir 

et riktig bilde av trusselen. Vi må 

bruke andre metoder som etter- 



9 

for risikoanalyse 

– Hvorfor er det slik at vi tror at vi kan lage én metode for risikoanalyser som skal kunne passe til alt, i tillegg til at den skal være enkel? spør 

Roy Stranden. Figuren illustrerer et eksempel på risikoanalyse som en del av risikohåndteringsprosessen. 

retning og innhente informasjon 

som kan si noe om intensjon og kapasitet. 

Verdi og trussel 

Standarden som nå sendes ut på 

høring er én i en serie som alle 

adresserer behovet for blant annet 

terminologi og metoder som er 

spesielt tilegnet sikringsfaget. Det 

som skiller denne metoden fra 

andre risikoanalyser er ikke nødvendigvis 

bare at den vurderer tre 

ulike faktorer, nemlig verdi, trussel 

og sårbarhet. Den legger til grunn 

at etterretning skal skaffe til veie 

informasjon om trusselaktører og 

deres modus operandi, samt at risiko 

skal uttrykkes på en annen 

måte enn ved å bruke sannsynlighet 

og konsekvens. 

Standard på høring 

En avgjørende faktor i dette arbeidet 

har vært forankringen og samarbeidet 

mellom sentrale aktører i sikkerhetsbransjen. 

Arbeids gruppen har 

bestått av representanter fra Nasjonal 

sikkerhetsmyndighet, Politiets 

sikkerhetstjeneste, Forsvarsbygg, 

Ernst & Young, samt Næringslivets 

sikkerhetsråd og Statoil. 

Det vil bli sendt ut høringsutkast 

til mange sentrale aktører innenfor 

både privat og offentlig sektor, i tillegg 

til universiteter og høyskoler. 

Vi oppfordrer alle som ønsker og 

som mener de kan bidra til å involvere 

seg til å komme med høringsinnspill. 

Høringsutkastet kan lastes 

ned fra Standard Norges hjemmesider. 



«Det er sannsynlig at noe 

usannsynlig vil skje» 

 

Aristoteles, 384–322 f.Kr. 

Identifisér krisen 

Seks faktorer er sentrale 

for vellykket krisehåndtering: 

Ledelse og kapasitet, 

informasjon og 

media, rolleforståelse, og 

hånd tering av berørte. 

Skrevet av 

manager Roger 

Kolbotn og direktør 

Knut Erik Friis, 

PwCs granskingsenhet 

En rekke hendelser har satt søkelyset 

på evnen til å kunne forebygge, 

forberede og håndtere kriser. Det er 

enklere å forberede seg på velkjente 

hendelser enn situasjoner som oppleves 

som teoretiske. Neste krise er 

som regel helt annerledes. Dette gir 

en risiko for å bli tilbakeskuende og 

hendelsesbasert i tilnærmingen til 

nye situasjoner. 

Nøkkelen er å utvikle årvåkenhet 

for å kunne identifisere nye potensielle 

kriser, erkjenne skade potensialet 

og handle deretter. Mange 

kriser blir først identifisert når 

virksomheten står med begge beina 

plantet i hendelsen og er på etterskudd 

med å etablere tiltak. 

Krisehåndtering 

Så hva er en krise? Sårbarhetsutvalget 

ledet av Kåre Willoch benyttet 

et utvidet krisebegrep: «Krise 

er en hendelse som har potensial 

til å true viktige verdier og svekke 

en organisasjons evne til å utføre 

viktige funksjoner». 

Definisjonen peker mot at 

hendelsen overstiger normal 

hånd terings evne og truer organisasjonens 

omdømme, økonomi eller 

andre faktorer av betydning for 

fremtidig virksomhet. 

Krisehåndtering vil slik være 

summen av tiltak som må iverksettes 

fra hendelsen inntreffer til ny 

normalsituasjon eller stabil situasjon 

er opprettet. Kriser innebærer 

ulike utfordringer og må håndteres 

deretter. Aggregert sett er det likevel 

noen faktorer som peker seg ut 

av sentral betydning for en vellykket 

krisehåndtering: 

Ledelse og kapasitet 

Virksomheten må ha en forberedt 

og gjennomtenkt ramme for 

etablering og organisering av ledelse 

eller kriseledelse i en ekstraordinær 

situasjon. 

Virksomheten må raskt få oversikt 

over hvilke kapasiteter som 

er nødvendig for å håndtere en 

hend else, hvilke kapasiteter som 

er tilgjengelige og hvilke som må 

innhentes. I den innledende planleggingen 

og ressurstildelingen må 

det tas utgangspunkt i at hendelsen 

vil ta tid å håndtere. 

Informasjon og media 

Det er en generell oppfatning at omdømmet 

ved mange kriser i større 

grad påvirkes av hvordan krisen 

håndteres, enn av selve krisen. Medietrykket 

har utviklet seg enormt. 

Det er i dag knyttet store utfordringer 

til å ivareta informasjonsbehov 

og sikre at budskapet når 

viktige målgrupper. En synlig og 

aktiv ledelse kan synliggjøre at virksomheten 

tar situasjonen alvor lig 

Pricewaterhouse- 

Coopers (PwC) 

PwCs granskingsenhet bistår en 

rekke virksomheter med håndtering 

av hendelser som virksomhetene 

betrakter som mulige 

omdømmekriser. 

Bistår også med: 

• risikokartlegging, 

• beredskapsplanlegging 

• å kartlegge og evaluere 

håndtering av kriser 

og setter inn ressurser for å løse 

situasjonen. Feil kan tilgis, ikke 

passivitet. 

Rolleforståelse 

Dersom en krise involverer flere 

invol verte parter eller virksomheter, 

er det viktig at virksomheten 

definerer egen rolle og ansvar ved 

krisehåndteringen og posisjonerer 

seg i forhold til de øvrige involverte. 

Virksomhetens forståelse av rolle 

og ansvarsområde må så langt som 

mulig kommuniseres og samordnes 

med øvrige involverte. Dette reduserer 

usikkerhet og spekulasjon om 

at situasjonen ikke håndteres forsvarlig. 

Håndtering av berørte 

Virksomhetens oppfølging av 

berørte og eventuelle pårørende 

er en viktig faktor som kan være 

avgjørende for virksomhetens omdømme. 

Hovedmålet vil være å yte 

riktig hjelp og støtte ved en hendelse 

og å sikre god oppfølging i 

etter kant. 



11 

Kidnappings over levelse 

14. januar ble en 

nordmann kidnappet 

i Jemen. 

Olav Ofstad gir 

råd om hvordan 

man bør takle 

kidnappinger. 

Faksimile Dagsavisen 

16.01.2012 

Formålet med kidnapping varierer, fra pengeutpressing 

til politisk propaganda, gisseltaking for å unnslippe etter 

ran eller begå seksuelle overgrep og annen vold. 

Kidnapping til sjøs er et kjent fenomen, mens et tilsynelatende 

voksende problem er såkalt Tiger Kidnapping, 

hvor næringslivsledere eller deres familiemedlemmer blir 

kidnappet for pengutpressing. 

Varigheten av kidnapping kan variere fra noen få timer 

til mange år. Mens flertallet av kidnappingsofre overlever, 

kommer mange ut av det med varige traumer. 

Å bli kidnappet et voldsomt sjokk. Selve kidnappingssituasjonen 

er ekstremt forvirrende, og «hverdagen» som 

kidnappet innebærer en rekke stressfaktorer. Hvordan vi 

forholder oss i slike situasjoner, gjør en stor forskjell. 

Å overleve kidnapping 

Gjennom min forskning 

på kidnapping har jeg 

funnet at mulighetene 

for forberedelse er generelt 

dårlig utnyttet. 

Skrevet av Olav Ofstad, 

uavhengig konsulent og 

forsker 

Som i så mange andre sammenhenger 

er vår evne til hensikts messig 

adferd avhengig av forberedelse. 

Dette gjelder både overlevelse og 

traumeforebygging. Under min 

forsk ning på temaet har jeg funnet 

at mulighetene for adekvat forbered 

else på kidnapping er generelt 

dårlig utnyttet. 

Sosialpsykologi 

Grupper eller foretak som er utsatt 

for kidnappingsrisiko, søker ofte 

ikke hjelp til forberedelse, eller de 

begrenser forberedelsene til hva 

man bør gjøre for unngå kidnapping. 

Et antall sikkerhetsforetak 

tilbyr i dag trening i kidnappingsover 

levelse. Dette er i utgangspunktet 

en positiv utvikling, men 

treningen som tilbys holder generelt 

ikke den standarden som trengs. 

Å forholde seg adekvat til kidnappere 

er i hovedsak et spørsmål om 

anvendt sosialpsykologi (hvordan 

vi påvirker hverandre), og denne 

vitenskapen er dessverre spinkelt 

representert i overlevelsestrening. 

Misvisende og farlige råd 

En av de større aktørene innen slik 

trening, har følgende råd på sin 

nettside: «Do not discuss religion 

with the kidnappers». 

En senior militæroffiser som 

holdt trening for FN/Ngo-personell 

i Syd-Øst Asia, fortalte deltagerne: 

«I cannot see why you cannot ask 

the kidnappers for anything you 

want. The worst you can get is a no». 

Slike råd er ikke uvanlige. Mens 

det første rådet er misvisende og 

kan bety tapte muligheter, er det 

andre i verste fall farlig. 

Det faktum at sikkerhets instruktør 

er stort sett unngår sosial psykologi 

kan også innebære at de unngår 

feil, men det betyr generelt redusert 

utbytte av treningen. 

Sosialpsykologi 

6. mars holder Næringslivets Sikker 

hets råd kurset «Hvordan 

håndtere en gissel- eller kid nappings 

situasjon». Dette kurset innebærer 

en litt annen tilnærming 

til temaet, og inkluderer viktig 

praktisk veiledning, som smart 

adferd i de forskjellige faser av kidnappingen, 

og bekyttelse mot vold 

etc. Imidlertid tar kurset i tillegg 

sosial psykologien på alvor. 

Det tar for seg hvordan vår interaksjon 

med kidnappere funger er, 

og hva vi kan gjøre som ofre for å 

forbedre situasjonen og øke sjansene 

for et best mulig resultat. Dette 

inkluderer en rekke påvirkningsfaktorer 

og teknikker. Enkelte av 

disse vil kanskje gjenkjennes fra 

andre situasjoner, og andre bruk er 

vi til dels ubevisst. Noen av de viktigste 

psykologiske redskaper er 

imidlertid ukjent for de fleste. Et 

hovedformål med kurset er at deltagerne 

skal oppnå en klar forståelse 

av disse redskapene, ta dem med 

seg fra kurset og være i stand til å 

bruke dem – hvis det verste skulle 

skje. 



Nødvendig med god kommu 

For en virksomhet er det 

avgjørende å ha en god 

plan for krisekommunikasjon 

som ivaretar forholdet 

til mediene. 

Skrevet av Svein Holtan, 

spesialrådgiver Gambit 

Hill&Knowlton 

Svært ofte baserer vi vår mening på 

det mediene forteller. Men de færreste 

mennesker som danner seg 

en mening om en pågående krise 

eller krisehåndtering er direkte involvert. 

For en virksomhet er det 

derfor avgjørende viktig å ha en 

god plan for krisekommunikasjon 

som ivaretar forholdet til mediene, 

men som ikke er avgrenset til kun 

mediene. En virksomhet har mange 

interessenter som man må forholde 

seg til og kommunisere med for å 

lykkes i krisehåndteringen: de som 

er berørt av hendelsen, egne ansatte, 

eiere, samarbeidspartnere, myndighetsorganer, 

osv. En god kommunikasjonsplan 

ivaretar forholdet til 

alle disse. 

Å måtte håndtere pressen under en krise er utfordrende, men nødvendig. I etterkant av 

angrepene på Utøya og regjeringskvartalet 22. juli 2011 var regjeringen tidlig ute med å 

stille opp på pressekonferanser. Her møter utenriksminister Jonas Gahr Støre pressen dagen 

etter angrepene. 

Foto: Mathias Rongved, UD 

Nye trusler i 2012? 

Alle virksomheter kan bli utsatt for 

kriser og kriselignende situasjoner. 

Enten som følge av uhell eller som 

konsekvens av bevisste handlinger. 

Listen over mulige hendelser kan 

gjøres lang: brann i egne lokaler, 

ulykke der flere ansatte omkommer, 

underslag, uetisk atferd, kriminelle 

handlinger. 

Det kan slås fast at norske bedrifter 

og virksomheter vil bli utsatt for 

en rekke hendelser også i 2012. Vi 

kommer til å lese om det i avisene 

og på nettet hver dag. Noen håndterer 

krisen godt og kommer seg 

videre. Andre går overende, noen 

ganger hovedsakelig på grunn av 

dårlig mediehåndtering. 

Overrasket – hver gang 

Mange hevder at det var langt enklere 

å være sjef den gang pressen 

var enklere å ha med å gjøre. Men 

allerede i 1914 skrev Gudmund 

Schnitler følgende i boken Strategi: 

«Sjefens handlefrihet kan bli sterkt 

påvirket av ‘den offentlige mening’ 

og dennes talerør: pressen (…). Han 

kan komme i en uheldig stilling, 

hans virksomhet bli sterkt hemmet, 

når han ved enhver anledning skal 

gi regnskap for sine handlinger og 

hensikter.» 

Aksepter utfordringen 

At det er kommunikasjonsutfordringer 

i kriser så vel som daglig 

drift er med andre ord ingen nyhet. 

Derfor er det oppsiktsvekkende at 

ledere fremdeles står frem i etterkant 

av en hendelse og sier de er 



13 

nikasjon 

Fem suksessfaktorer: 

Vær raskt ute med informasjon 

Kommuniser empati tidlig 

Vis kompetanse og ekspertise 

Opptre ærlig og åpent 

Vær tilgjengelig for pressen 

overrasket over medietrykket og 

mediefokuset som tok fra dem 

natte søvn og kreftene som skulle 

gå til å håndtere situasjonen. For til 

tross for at alle virksomheter kan 

utsettes for hendelser er det svært 

mange som ikke har et bevisst forhold 

til krisekommunikasjon og 

som ikke har en plan for slik kommunikasjon 

og krisehåndtering. 

Den største trusselen i 2012 er 

derfor at en del bedrifter og ledere 

fortsatt ikke aksepterer at kommunikasjon 

i seg selv er en utfordring 

og et kompetanseområde, og som 

bør inngå som en integrert del av 

virksomhetens løpende planer – og 

kriseplaner. 

Mange trusler for ansatte 

Satsing på HMS er 

fraværende der den 

svarte økonomien rår. 

Skrevet av Svein Vefall, 

rådgiver i LO 

Et stort og voksende problem er 

svart økonomi. Det som har fått 

en viss oppmerksomhet er blant 

annet innen renholdsbransjen og 

serveringssteder, hvor fagbevegelse 

sammen med politi, skattemyndigheter, 

Mattilsynet og Nav 

har avdekket en rekke kriminelle 

forhold. 

Ingen HMS 

Dessverre er det ikke sjeldent at de 

som blir tatt er på gang igjen etter 

kort tid på samme eller et nytt 

sted. Der svart økonomi er utbredt 

finner vi også de verste brudd på 

lovgivningen som skal beskytte 

arbeidstakerne. Satsing på HMS 

er fraværende der den svarte økonomien 

rår. 

Utnyttelse av mennesker 

Det er en kjensgjerning at innenfor 

flere bransjer forekommer en 

underbetaling og grov utnyttelse 

av mennesker som enten kommer 

til Norge for å søke arbeid eller 

er sendt hit som slaver. Dette finner 

man ikke minst i de bransjene 

som tidligere nevnt under svart 

økonomi. I tillegg er bygg og anleggsbransjen 

svært utsatt. 

Farlige klienter 

Offentlige ansatte ved eksempelvis 

Nav, legekontorer og barnevernet 

utsettes for risiko på grunn av klienter 

som er ustabile eller ruset. 

Raske kontanter 

Ran og tyveri vil også i 2012 prege 

mange bransjer. Der det finnes 

kontanter, finnes det også kriminelle. 

Ranerne er ute etter raske 

kontanter. Ofte er det unge og få 

ranere som opererer sammen. Her 

er det de som i tillegg spesialiserer 

seg på å stikke fra regningen 

på bensinstasjonene. Ny trend er 

de som tømmer tankanlegg. Dette 

skjer både i og utenfor arbeidstid. 

Traumatisering 

En forholdsvis ny trend er omreisende 

kriminelle som utfører 

sjokkbrekk. Dette har stort sett 

vært utenom åpningstid. I tillegg 

har det kommet de som utfører 

samme handlinger i åpningstid, 

ofte brutalt utført. Gull- og urmakerforretninger 

er spesielt utsatt. 

Alt i alt er det snakk om store 

summer involvert, men for LO og 

forbundene handler det like mye 

om traumatiseringen de ansatte 

utsettes for. 

Opplæring i sikkerhetsrutiner 

LO mener at bransjene må samarbeide 

med politi og myndig hetene. 

Overtredelser av lovverk må anmeldes 

og ansatte må gis grundig 

opplæring i sikkerhets rutiner. 

Også ansatte som leies inn som 

vikarer eller som jobber deltid. 

Sikkerhetsrutinene må gjennomgås 

jevnlig og møte det til enhver 

tid gjeldene trusselbildet. 

Ansatte som blir utsatt for ran, 

vold eller annen kriminalitet på 

jobben må følges opp av kvalifisert 

helsepersonell og bedriftene 

må sørge for å ha rutiner for dette. 

Det er viktig at de ansatte blir lyttet 

til hva angår hvilke sikkerhetsrutiner 

som skal gjelde på den 

enkelte arbeidsplass. 



Åpne nettverk gir 

Virksomheter får stad ig 

mindre kontroll over 

ende punktene i sine datanettverk. 

På sikkerhetssiden 

gir det mange nye 

utfordringer. 

Tekst: Norman ASA 

Trenden som gjerne kalles «BYOD» 

(Bring Your Own Device) innebærer 

at medarbeiderne i økende 

grad medbringer eget utstyr, som 

smarttelefoner, nettbrett og bærbare 

PC-er, og knytter seg til bedriftens 

nettverk. Større utbredelse 

av gjestenett for kunder og andre 

be søkende er en annen utviklingstrend 

som bidrar til redusert endepunktkontroll. 

Det samme gjelder datastyrte 

produksjonssystemer som tilknyttes 

virksomhetens intranett for å 

øke effektiviteten, og leverandører 

som kobler seg rett inn i virksomhetens 

kritiske datanett for å vedlike 

holde systemene. 

Denne utviklingen har mange 

fordeler for virksomhetene, i form 

av blant annet bedre kundeservice, 

fornøyde medarbeidere, forenkling 

av rutiner og enklere vedlikehold av 

datatjenester. 

Dårlig forberedt 

Christophe Birkeland, teknologidirektør 

hos Norman ASA, forstår 

godt at mange virksomheter 

utnytter teknologien og trendene 

be skrevet overfor. 

– Imidlertid ser vi at mange 

er dårlig forberedt på den økte 

sikkerhets risikoen som oppstår når 

man ikke lenger har kontroll over 

endepunktene. Kravene skjerpes til 

nettverksovervåkning, analyse og 

tiltak overfor truslene, understreker 

teknologidirektøren. 

– Er det mulig å få fullt utbytte 

av teknologiens muligheter for samhandling 

og samtidig holde et tilfredsstillende 

sikkerhetsnivå? 

– Svaret er ja, men det forutsetter 

at man har en god sikkerhetsarkitektur 

med inndeling i soner, 

kombinert med riktige verktøy for 

nettverkssikkerhet og riktig kompetanse 

i eget hus. Gjestenett bør 

for eksempel etableres som helt 



15 

Viktige krav til verktøy 

for nettverkssikkerhet 

Utviklingen gjør at kontrollen over endepunktene 

i nettverket blir stadig dårligere. 

Det gir nye sikkerhetsutfordringer, sier 

teknologidirektør Christophe Birkeland i 

Norman. 

Ansatte som bruker eget usikret utstyr til 

jobb, gjester som får tilgang til bedriftens 

nettverk og leverandører som kobler seg 

på virksomhetens datanett utenfra, er 

løs ninger som gir økt risiko. Birkeland anbefaler 

inndeling i soner for ulike maskiner/ 

bruk ere, samt nøye overvåkning og umiddelbar 

analyse av funnene, for å minske 

faren for ødeleggende ormer o.l. 

 

Montasje: Ingeborg Altern Vedal 

høy risiko 

Evne til å oppdage og stoppe 

malware i nettverket 

Enkel installasjon og konfigurasjon 

Sikkerhet og robusthet – slike 

komponenter installeres som 

regel in-line med dertil krav til 

oppetid og stabilitet 

Ytelse – må håndtere datanettverk 

med stor båndbredde uten 

at datatrafikken påvirkes 

Viktige krav til verktøy 

for malwareanalyse 

Høy deteksjonsevne; kombinasjon 

av flere teknologier for å 

oppdage og analysere alle typer 

malware 

Skalerbarhet for å kunne håndtere 

store mengder filer 

Integrasjon: verktøyet må lett 

kunne tilpasses ulike miljøer og 

løsninger 

Brukervennlighet 

separate nettverk. Datatrafikk fra 

enheter man ikke har kontroll over 

må overvåkes spesielt nøye. Uansett 

bransje, systemer og omfang av eksterne 

brukere og enheter, er gode 

overvåkings- og analyseverktøy 

sentralt for å holde sikkerhetsnivået 

oppe, poengterer Christophe Birkeland. 

Infisert av malware 

I praksis betyr det løsninger som 

analyserer datatrafikken og umiddelbart 

fanger opp og stopper trusler, 

uten at dette forsinker trafikken. 

Hvis en enhet som befinner seg på 

innsiden av brannmurene er infisert 

av malware (skadevare eller 

ondsinnet kode) er det avgjørende 

at sikkerhetsløsningene blokkerer 

datatrafikken fra den aktuelle 

en het en umiddelbart. 

Birkeland understreker at datatrafikken 

må analyseres i sanntid 

slik at ikke prosessene forsinkes av 

analysen som utføres. 

– Hos Norman har vi arbeidet 

mye med disse utfordringene, og 

lyktes med å utvikle robuste løsninger 

for nettverkssikkerhet som 

kan håndtere datanettverk med stor 

båndbredde uten at det påvirker 

nettverkets ytelse, sier han. 

Svakheter i eget system 

Birkeland mener mange organisasjoner 

burde hatt høyere 

kompetanse og bevissthet på sikkerhetsområdet 

internt i organisasjonen, 

også med tanke på å 

håndtere sikkerhetshendelser. 

– Det er ikke mulig å sikre seg 100 

prosent mot alvorlige sikkerhetshendelser. 

Derfor må bedrifter og 

organisasjoner av en viss størrelse 

ha kunnskap og evne til å analysere 

filer og mistenkelige dokumenter 

som oppdages i egne systemer. Med 

brukervennlige analyseverktøy kan 

stadig flere oppdage, forstå og analysere 

trusselen fra malware, og 

dermed øke sikkerhetsnivået i egen 

virksomhet. Ved hendelser vil slike 

analyser bidra til å avdekke eventuelle 

svakheter i egne systemer, 

hendelsesforløp og konsekvenser 

samtidig som de kan brukes til å 

identifisere løsninger for å gjenopprette 

sikre systemer, forklarer Birkeland. 


16 øvelser 

Full alarm på Nortura 

Brannvesen, politi og 

ambulanse var alle til 

stede under Norturas 

beredskapsøvelse. 

Tekst: Karoline K. Åbyholm, NSO 


24. november kl. 09.00 gikk alarmen 

ved Nortura på Andslimoen i 

Målselv, Troms. Det var påvist ammoniaklekkasje 

og en person var 

savnet i området. I tillegg var det en 

brann på ullageret hvor det var to 

savnede personer. 

Heldigvis var alt bare en øvelse. 

Kjemikalieøvelse på Follum 

9. november utførte industrivernet på Norske Skog Follum en øvelse hvor 

temaet var kjemikaliedykking. Det ble øvet innsats mot en tenkt lekkasje 

i en beholder på kjemikalielageret. Det ble gjennomført søk, redning og 

brannslukking. 

I forkant av øvelsen hadde personell fra brannvesenet gjennomført 

under visning for industrivernmannskapene. 

– Vi hadde som mål å utvikle et allerede godt samarbeid enda bedre, 

forteller industrivernleder ved Follum Arild Kristoffersen. 

Øvelsen var en felles øvelse mellom Follum Fabrikker og Ringerike 

Brannvesen. 

Follums kjemikaliedykkere gjøres klar til 

kjemikalieinnsats. Foto: Norske Skog Follum 

– Vi er pålagt å øve minst 12 

timer i året og en av disse øvingene 

skal være en stor øvelse, forteller 

industri vern leder Harald Brenna til 

Folkebladet. 

5-6 minutter etter at alarmen 

hadde gått, kom brannvesen, 

poli ti og ambulanse på 


øvelser 

17 

Dramatisk ved Celsa 

En vedlikeholdsarbeider hadde falt ned 

fra en krandrager, og hang i luften etter 

fallsikringsutstyret sitt. 

Tekst : Mo Industripark AS 

To kjemikaliedykkere ble sendt i ammoniakkområdet og 

tre røykdykkere i brannområdet. Alle foto: Nortura 

Det var meldt om totalt tre savnede, men alle kom 

heldigvis til rette. 

Stort bilde: Under Norturas øvelse ble det øvet på 

ammoniaklekkasje, brann og flere savnede personer. 

plass. To kjemikalie dykkere ble sendt i ammoniakkområdet 

og tre røykdykkere i brannområdet. 

Det hele ble ekstra dramatisk da en av røykdykkerne 

svimte av, men til slutt kom alle de 

savnede til rette. 

Dette var scenarioet som møtte industrivernet ved 

Celsa og MIP Sikkerhetssenter da de torsdag 24. november 

gjennomførte en realistisk øvelse i Celsas lokaler. 

Dette var en ikke-varslet øvelse, som innebar et 

verken industrivernet på MIP Sikkerhetssenter eller 

Celsa Armeringsstål var varslet om tidspunkt og innhold 

i øvelsen på forhånd. 

Øvelsen var planlagt av industrivernleder Eli Anita 

Åstrøm, Celsa og kurskoordinator Asle Hjartøy ved 

MIP Sikkerhetssenter. 

Dramatisk melding 

Caset var at en vedlikeholdsarbeider hadde falt ned fra 

en krandrager, og hang i luften etter fallsikringsutstyret 

sitt. Vedlikeholdsarbeideren var i dette tilfellet erstattet 

med ei dukke. 

– I utgangspunktet er dette en meget dramatisk melding, 

og det ble slått alarm på industrivernet i MIP ved 

Celsa Armeringsstål, sier sikkerhetssjef Richard Erlandsen 

i Mo Industripark AS. 

Han forteller at begge parter var raskt fremme på 

skadestedet. I samarbeid ble det iverksatt en imponerende 

redningsaksjon. 

– 11 minutter etter ankomst var markøren brakt ned 

på bakken, lagt på en båre og gjort klar for transport til 

sykehuset, sier Erlandsen. 

Applaus 

I evalueringen etter øvelsen fikk innsatspersonellet 

app laus for gjennomføringen. Kommunikasjonen fungerte 

bra, og egensikringen ble godt ivaretatt. 

– Vi vet at fallulykker kan skje. Da er det betryggende 

at vi får bekreftet at organisasjonen er rustet med egen 

tauredningsgruppe for å takle slike situasjoner, sier 

HMS-koordinator Tore Aasen ved Celsa Armeringsstål 

AS, som var raus i sine tilbakemeldinger til innsatsperson 

ellet i begge bedrifter. 

Richard Erlandsen opplyser til MIPs informasjonsblad 

Gule Sider at det planlegges seks industrivernøvelser 

for 2012 der redning etter fallulykker nettopp 

er tema. 

– Da kan vi kanskje konkludere med at denne delen 

av beredskapen er godt ivaretatt, sier Erlandsen. 


18 innhogg 

Industrivernpersonell er ikke 

Industrivernpersonell beskyttes av Genèvekonvensjonen 

på lik linje med sivilforsvarspersonell, 

men kan det da utføre 

sikrings oppdrag etter ISPS-forskriften? 

På NSOs fagseminar 2011 bekreft et 

seniorrådgiver Elin Olsen fra 

Direkto ratet for samfunns sikkerhet 

og beredskap at industri vernpersonell 

beskyttes av Genèvekonvensjonen 

på lik linje med 

sivilforsvarspersonell. 

ISPS førte til rasjonalisering 

Dette har jeg vært opptatt av i de 25 

årene jeg har vært industriverner. 

Det fikk økt aktualitet 

etter at ISPS 

– internasjonalt krav 

om havne sikring – 

ble gjort gjeldende 

fra 1. juli 2004, fordi 

mange da så muligheten 

til å rasjonalisere. 

Industri vern pliktige 

virk som heter 

som også måtte etter leve krav om 

ISPS-sikring kunne bruke industrivern 

personell som en ressurs til å 

løse sikringsoppgaver. 

Oljeindustriens landsforbund 

beskriver industrivernet som vaktog 

sikringsressurs allerede i 2003 i 

retningslinje 091 for sikring av forsyninger 

og materiell i olje- og gassindustrien, 

og beholdt det i revidert 

utgave i september 2011. 

«Bruken av redningshelikoptrene 

og 

bruk av industrivern 

personell som 

sikringsstyrke kan 

føre til at disse 

blir oppfattet som 

motstandere og 

dermed lovlige mål» 

Kan oppfattes som mål 

Følgende står i Justis- og beredskapsdepartements 

utredning Prop. 

91 L (2009-2010) til Lov om kommunal 

beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak 

og Sivilforsvaret, 

kap. 3.4 – forholdet til Genèvekonven 

sjonen: 

«Sivilforsvarets oppgaver og 

rettig heter i krigstid er folkerettslig 

regulert gjennom de fire Genèvekonvensjonene 

av 12. august 1949, 

med to tilleggsprotokoller av 1977.» 

Forutsetningen for at Sivil forsvaret 

skal anses som en sivilforsvars 

organisasjon 

etter Protokoll I art. 

61, og dermed ha rettigheter 

og plikter i 

samsvar med dette, 

er at «organisa sjonen 

er godkjent av kompetent 

myndighet og 

at den utelukkende 

beskjeftiger seg med 

sivilforsvarsoppgaver 

slik disse er definert i protokollens 

bestem m elser». 

Det bør derfor ikke herske tvil 

om at industrivernpersonell ikke 

kan påta seg eller pålegges sikringsoppgaver 

for eksempel i forhold til 

ISPS, og samtidig gjøre krav om 

beskyttelse under Genève-konvensjonen. 

Industrivernpersonell brukt 

på denne måten vil kunne oppfattes 

som lovlige mål. 

Man kan selvsagt spørre hvilken 

rolle Genève-konvensjonen har i 

vår tid, hvor krigstilstand virker 

fjern for de fleste. Jeg mener det er 

viktig å være prinsipiell og ha ordnet 

oppfatning av slike saker før det 

måtte hardne til. 

Ikke sikringsressurs 

Det kom uttalelser fra politikerhold 

like etter 22. juli om at vi må utnytte 

alle tilgjengelige ressurser, derav 

Luftforsvarets rednings helikoptre 

(som er merket «Rednings tjeneste») 

til utflyging av politiets beredskapstropp 

og/eller personell fra Forsvarets 

spesialkommando i offensive 

operasjoner. 

Hvem kan se når redningshelikoptrene 

flyr redningsoppdrag 

og når de flyr offensive oppdrag? 

Det er viktig å huske at krigens 


innhogg 

19 

sikringsressurs 

Det bør ikke herske tvil om at industrivernpersonell ikke kan påta seg eller pålegges sikringsoppgaver 

for eksempel i forhold til ISPS, og samtidig gjøre krav om beskyttelse under 

Genève-konvensjonen. Industrivernpersonell brukt på denne måten vil kunne oppfattes 

som lovlige mål, skriver Leiv Prestegård. Bildet er fra et tidligere Grunnkurs i innsatsledelse. 

 

Foto: NSO arkiv 

Sivilforsvaret 

Sivilforsvaret er i fredstid en 

norsk statlig forsterkningsressurs 

for nød- og redningsetatene ved 

større ulykker og naturkatastrofer. 

I krigstid skal Sivilforsvaret 

beskytte sivilbefolkningen mot 

skader ved krigshandlinger. 

I tillegg til hjelpemannskaper har 

Sivilforsvaret i krisesituasjoner ansvar 

for informasjon til sivilbefolkningen, 

varsling med sirener, drift 

av tilfluktsrom og evakuering. 

Sivilforsvaret er underlagt Direktoratet 

for samfunnssikkerhet og 

beredskap (DSB). 

Sivilforsvarets internasjonale 

merke, som 

markerer sivilforsvarspersonell 

beskyttet av 

Genève-konvensjonen 

på tilsvarende 

måte som 

Genfer-korset beskytter sanitetspersonell. 

ISPS 

International Ship and Port 

Facility Security (ISPS) er et tillegg 

til Safety of Life at Sea (SOLAS) 

konvensjonen fra 1974, som 

fastlegger minimumstiltak for 

sikkerheten på båter, havner og 

statlige myndigheter. 

Formålet med forskriften er å 

forebygge og forhindre terrorhandlinger 

og andre forsettelige 

ulovelige handlinger som kan 

havner, havneterminaler eller 

fartøy som anløper disse. 

Forskriften trådte i kraft i 2004. 

lover beskriver såkalte lovlige mål. 

Denne bruken av redningshelikoptrene 

og bruk av industrivernpersonell 

som sikringsstyrke kan føre til 

at disse blir oppfattet som motstandere 

og dermed lovlige mål. Hva 

har industrivernpersonell å sikre 

og verne seg med under utøvelse av 

sikringsoppdrag? 

For meg er det derfor helt klart at 

industrivernpersonell ikke kan benyttes 

som sikringsressurs for eksempel 

ved høynet ISPS-beredskap. 

Jeg synes det er beklagelig at 

den nye sivilbeskyttelsesloven 

ikke markerer forholdet mellom 

Sivilfor svaret og industrivernet mer 

tydelig. «Kompetent myndighet» 

burde ha benyttet loven til å «godkjenne» 

industri vernet. 

Leiv Prestegård 

Leiv Prestegård (født 1948) er utdannet 

adjunkt fra Bergen 

lærerskole, 

vernepliktig major 

med internasjonal 

tjeneste. 

Industrivernleder 

siden 1986, 

sikringsleder og 

PFSO på Coast 

Center Base AS 

(CCB). 


20 NSO mener 

Risikovurdering må planlegges 

I Forskrift om industrivern fastsatt 20.12.2011 

er § 5 Risikovurdering en svært sentral paragraf. 

I paragrafen heter det blant annet: 

«Virksomheten skal gjennomføre og dokumentere 

en risikovurdering og på denne bakgrunn 

utarbeide en oversikt over hvilke uønskede hendelser 

som kan inntreffe. Denne oversikten skal 

benyttes som beslutningsgrunnlaget for organisering 

og dimensjonering av industrivernet». 

Når jeg ønsker å kommentere denne paragrafen 

spesielt, er det fordi den danner grunnlaget 

for all industrivernberedskap. 

Viktig risikovurdering 

Industrivernet skal tilpasses konsekvensene av 

de uønskede hendelsene som kan oppstå. For 

å finne de mulige uønskede hendelsene må det 

gjennomføres en risikovurdering. Det er de 

hendelsene med alvorlige konsekvenser – de 

som krever spesielle ferdigheter og som den 

enkelte ikke selv kan ta seg av alene eller med 

bistand fra en kollega – som må ha fokus ved 

tilpasningen av industrivernet. 

Det stilles ikke spesielle krav til metode for 

kartlegging og vurdering av risikoforholdene 

utover at den skal resultere i en oversikt 

over virksomhetens uønskede hendelser. Det 

er ingen minstekrav med hensyn til tidsbruk, 

antall deltakende personer, kompetanse etc. 

Vi vil likevel ut fra erfaring anbefale å benytte 

Risikovurdering er grunnlaget 

for all industrivernberedskap. 

Norsk standard NS 5814:2008 som veiledning 

for gjennomføringen. NS 5814 gir gode føring er 

og anbefalinger, men krever som alle andre 

«bruksanvisninger» at den leses før oppstart og 

her er vi som regel ikke spesielt gode. 

Må planlegge 

Det kan sies mye om selve gjennomføringen av 

en risikovurdering. Vi starter ofte prosessen for 

raskt, før viktige forhold er avklart, og kommer 

derfor fort opp i uforutsette problemer. Risikovurdering 

må planlegges. Som oftest er det for 

lite fokus på oppstarten, noe som vil kunne påvirke 

resultatet negativt. 

Forhold som bør avklares i planleggingen er: 

• Målet med risikovurderingen og hvilke typer 

risiko som skal vurderes 

• Mandatet for og organiseringen av arbeidet 

bør være godkjent av oppdragsgiver 

• Deltakernes kompetanse blant annet kunnskap 

om analyseobjektet bør avklares 

• Valg av metode 

• Beskrivelse av analyseobjektet 

Når du har gjennomført en god planlegging, vil 

risikoanalysen og den påfølgende risiko evalueringen 

være trinn 2 og 3. Dersom du benytter NS 

5814 vil ovennevnte forhold med flere gi deg 

før inger for en god prosess for å finne fram til 

de uønskede hendelsene. 

Trygve Olav Finsal, direktør, 

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 


Risiko og regelverk 

Som erstatning for det 

tidligere industrivernlederkurset 

tilbyr NSO 

nå to seminarer. De skal 

imøte komme de faglige 

behovene for industrivernleder: 

Risiko og regelverk. 

Tekst: Harald J. Bergmann, NSO 

harald.bergmann@nso.no 

Både HMS-forskriften og forskrift 

om industrivern krever at virksomheten 

kartlegger og vurderer sine 

risi koer. Mange tror at en vernerunde 

eller et brannsyn er det samme som 

en risikovurdering. Det er det ikke! 

En ordentlig risikovurdering betyr 

at risikoene både må kartlegges, analyseres 

og evalueres. En må ha tenkt 

gjennom hvilke konsekvenser som er 

«alvorlige» og hvilke som er «katastrofale». 

På samme måte må en bestemme 

seg for hva det betyr at en 

hendelse kan skje ofte eller sjelden. 

Er det flere ganger i året eller er det 

hvert tyvende år? 

Først risiko, så industrivern 

Merk at seminarene kan tas uavhengig 

av hverandre, men for dem som 

er ganske nye i beredskap, er det 

fornuftig å ta risikoseminaret først. 

Risiko ene legger nemlig grunnlaget 

for hva slags industrivern man må 

ha. De bestemmer også hva slags utstyr 

man må ha, hva slags kvalifikasjoner 

personellet må ha, hva de skal 

øve på og så videre. Dét er det faglige 

innholdet i det andre seminaret. 

Vi ser på 2012 som et prøveår, og 

kommer til å justere planene for 2013 

i forhold til det vi erfarer i år. Blir det 

god deltakelse på seminarene i Sandnes, 

Ålesund, Tromsø og Bergen kan 

vi vurdere å legge flere i byer der 

veien til Gardermoen blir for lang. 

Målet er at folk skal kunne komme 

seg til og fra på samme dag. Se også 

siste side og nettstedet nso.no. 

Risikovurdering 

Det ene dagsseminaret 

er om risikovurdering. 

Det skal 

gi innsikt i prosessen 

med risikovurdering, 

forklare de ulike begrepene 

som blir brukt og hvordan man kan 

komme fram til et sett uønskede 

hendelser for sin bedrift. 

– Dette dags seminaret skal ikke 

gjøre deltakeren topp kvalifisert i 

risiko vurdering, til det er tiden altfor 

knapp. Men det vil gjøre industrivernleder 

trygg på at de hendelsene 

han griper fatt i, er de riktige til å 

dimen sjonere beredskapen etter, sier 

rådgiver Steinar Farstad i NSO (bildet). 

Beredskapsforskriften 

Det andre dagsseminaret skal vise 

hvordan en industrivernleder som 

sitter med oversikten over de uønskede 

hendelsene foran seg, skal ta 

tak i disse. Oppgaven er å lage et 

robust industrivern som forsvarlig 

og effektivt er i stand til å begrense 

de konsekvenser uønskede hendelser 

kan få for liv, helse, miljø og 

materielle verdier og å bidra til rask 

normal isering. 

– Fra risikovurder 

ingen må 

industrivern leder 

kunne ta ut et 

knippe hendelser 

som det er vanskelig 

å forebygge fullt ut, for så å 

dimen sjonere industrivernet i forhold 

til disse. Da er industrivernet 

organisert samsvar med kravene i 

forskriften, sier seniorrådgiver Ole 

K. Stubben, NSO (bildet). 

i NSO-fokus 

21 

Orientering 

NSO har sendt et informasjonsskriv 

til alle industrivernpliktige 

virksomheter: 

«Orientering om ny forskrift 

om industrivern fra 1. januar 

2012, videreføring av industrivernplikten 

for Deres 

virksomhet og fastsetting av 

beredskapsnivå og forsterkninger.» 

Som vedlegg følger 

trykte versjoner av forskriften 

og veiledningen til forskriften. 

Alle gamle vedtak opphevet 

Ved ikrafttredelse av ny 

forskrift ble den tidligere 

forskrift en opphevet, og det ble 

også alle vedtak om industrivern 

som var fattet med hjemmel 

i den forskriften. I brevet 

informerer NSO virksomheten 

om at den etter NSOs mening 

kommer inn under den 

nye forskriften og dermed 

fortsatt er industrivernpliktig. 

Etter de tidligere retningslinjene 

var virksomhetene delt 

inn i fire beredskapsklasser. 

Den nye forskriften legger opp 

til en todeling av virksomhetene; 

kapittel 2- og kapittel 

3-virksomheter. 

NSO mener at de som tidligere 

var i beredskapsklasse 3 

eller 4, nå blir kapittel 2-virksomheter, 

mens de som tidligere 

var i beredskapsklasse 1 

eller 2, nå blir kapittel 3-virksomheter. 

Uenig med NSO? 

Dersom virksomheten mener 

at den nå ikke er industrivernpliktig 

eller skal plasseres i 

et annet beredskapsnivå enn 

NSO foreslår, må dette tas 

opp med NSO så hurtig som 

mulig, og helst innen 15. februar. 

Bruk e-post nso@nso.no. 


22 i NSO-fokus 

Utfordrende SIMKAT 

I månedsskiftet november/desember ble fjorårets siste 

SIMKAT arrangert i Asker. To av deltakerne, Kjartan Algrøy 

og Helena Moosberg-Bustnes, deler her sine erfaringer. 

Foto: Karoline K. Åbyholm 

Kjartan Algrøy, Statoil: 

– Kurset var eit godt og gjennomtenkt kurs som fekk 

fram korleis ein kan oppleve ulike situasjoner når ein 

hendelse oppstår. Ein fekk kjenna litt på «kroppen» 

korleis ein fungerer i ein kaotisk situasjon. 

Eg var redningsleiar i to av oppgåvene, samt samband 

og produksjonsleiar. Oppgåvene var forskjellige 

og lærerike. Som redningsleiar var det viktig å holde 

eit overordna blikk og ikkje jobbe med detaljene. Ein 

fekk kjenna på kor kaotisk informasjonsflyten av ein 

hendelse kan vera, og ein må ha evnen til å prioritera. 

Produksjonsleiarjobben var godt knytt opp til min 

jobb i arbeidslivet og eg følte at eg var litt på heimebane. 

Sambandsmann/ordonans var ei ny og utfordrande 

rolle. Fekk ein med seg alt som ein skulle hugsa å formidla 

vidare eller blei viktig informasjon gløymt? Eg 

trur det er viktig å ha litt informasjon omkring dei 

ulike rollene i eit industrivern for å fungera optimalt i 

den rolla ein har. 

Redningsleiar-rolla var mest utfordrande då dette er 

den sentrale rolla for koordinering av heile redningsstaben 

og ikkje minst koordinera støtte til innsatsleiar. 

Er situasjonsbildet kaotisk, så blir det utfordrande å ta 

dei rette besluttningane til rett tid. 

Eg trur eg kan oppsummera at min viktigaste lærdom 

frå kurset er at trening er svært viktig, for å ha 

mulig heten til å oppnå eit godt resultat, ved ein hendelse. 

Helena Moosberg-Bustnes, Sibelco Nordic: 

– Jeg syns kurset var bra, både det teoretiske innholdet 

og at rollespillene var forankret i virkeligheten. I 

spillene fikk jeg prøvd meg som mye forskjellig. Jeg var 

vedlikeholdssjef, personal/infoansvarlig, produksjonssjef, 

fagansvarlig for farlige stoffer og sanitetsansvarlig. 

Det finnes ingen enkle roller. Alle er utfordrende, men 

på ulike måter. 

Vedlikeholdssjef er en rolle som blir involvert i 

«hend elser» i prosessindustri uansett hva som skjer, og 

man må ta raske avgjørelser om tekniske ting. 

Personal/infoansvarlig blir fort utsatt for stress når 

pårørende, naboer og media ringer og stiller spørsmål. 

Produksjonssjef sitter med ansvaret for om prosessen 

skal gå eller stoppes. Det kan være vanskelig å se 

de langsiktige konsekvensene av beslutninger som tas 

der og da. 

Fagansvarlig for farlige stoffer må vite hva som er 

farlig. Hva er konsekvensene av at XX finnes i et bygg 

som brenner? 

Sjef for sanitetsgruppa må se til så at alt av førstehjelpsarbeid 

og livredning fungerer, samt få inn ambulanser 

dersom det trengs. 

Jeg er fornøyd med at det gikk bra å samarbeide med 

folk som jeg ikke kjenner bakgrunnen til. «Hjemme» 

vet man hvem som kan hva og hvordan man benytter 

kompetansen som finnes på virksomheten. 


§ Spørrespalten 

23 

Juridisk rådgiver Inger H. Bye svarer på spørsmål om 

egenbeskyttelse/industrivern. 

Send dine spørsmål til inger.bye@nso.no 

Nabo i industrivernet 

Kan ansatte fra nabobedriften være med i vårt 

industrivern? 

Inntil for få år siden var vår virksomhet og nabovirksomheten 

én virksomhet som ble delt i to. Vår virksomhet er fortsatt industrivernplikt 

ig, den andre er det ikke. To ansatte i den andre virksomheten var i industrivernet 

da vi var én virksomhet. De ønsker nå å være med i vårt industrivern. 

Kan de det? 

Ja, ansatte fra nabovirksomheten kan bli med i industrivernet 

De fleste industrivernpliktige virksomhetene benytter egne ansatte i 

industri vernet. Men det er ikke krav i regelverket om industrivern at de 

som er i industrivernet må være ansatt i virksomheten. 

Det er full anledning til å la ansatte fra nabovirksomheten anledning 

til å bli med i industrivernet. De må selvfølgelig ha nødvendige kvalifikasjoner 

og utstyr og de må delta på øvelser. Sørg for at dere inngår avtale 

som sikrer dette, samt at de to det gjelder kan stille opp på kort varsel hos 

dere. Jeg anbefaler dere også å avtale økonomiske sider ved en slik ordning; 

at det er klart hvem som dekker utgifter til nødvendig opplæring og 

utstyr samt den tiden som går med til øvelser og innsats. 

Jeg anbefaler deg å sjekke om yrkesskadeforsikringen som disse to har 

hos sin arbeidsgiver, også gjelder om de blir skadet i øvelse eller innsats 

hos dere. 

Alle som deltar i redningsarbeide eller organiserte øvelser, og som er i 

industrivernet, er dekket av bestemmelsene om yrkesskade i folketrygdloven. 

Dette slo Henning Jakhelln fast i en rapport han utarbeidet for 

NSO i 2007. I rapporten redegjør han for forskjellige situasjoner; felles 

industrivern, bistand til nabovirksomhet og andre hendelser utenfor 

virksomheten. Han drøfter både hvorvidt innsatspersonell er omfattet av 

yrkesskadeforsikringen og om de er dekket av reglene om yrkesskade i 

folketrygden. Du finner rapporten på www.nso.no. 

Utbrytningsutstyr 

Må vi ha utbrytningsutstyr som fast 

inventar i tilfluktsrommet eller er 

det greit at det finnes tilgjengelig 

på bedriften? 

Umiddelbar nærhet 

Utstyret skal i prinsippet lagres 

i tilfluktsrommet sammen med 

øvrig løsutstyr som skal være der. 

Det skal fremgå av klargjøringsinstruksen 

hvor løsutstyret er lagret. 

Dersom det er plassmangel i tilfluktsrommet 

på grunn av fredstidsbruken, 

kan utstyret lagres i et 

annet rom i umiddelbar nærhet. 

Det skal være ett sett utbrytningsutstyr 

for tilfluktsrom med 

1.000 plasser eller mindre. Det må 

anskaffes ett sett per påbegynte 

1.000 plasser ut over dette. 

Utbrytningsutstyret skal være 

rustbeskyttet og pakket i en enhet 

som skal oppbevares i tilfluktsrommet 

eller umiddelbart nær 

dette. 

Utstyret skal bestå av: 

1 spett – lengde 1,5 m 

1 slegge med reserveskaft – 4,5 kg 

1 slager – 1,5 kg 

1 krafse 

1 piggmeisel – min. 45 cm 

1 flatmeisel i chrome vanadium 

– 25 cm. 

Forskriften på engelsk 

Forskrift om industrivern er blitt 

oversatt til engelsk. Den kan fritt 

lastes ned fra nettstedet nso.no/ 

om_industrivern/regelverk. 

Både norsk og engelsk versjon er 

tilgjengelig i et hendig A5-format. 

Avsnittene faller helt likt i de to 

versjonene, og dermed kan de også 

brukes som en norsk-engelsk ordbok 

for industrivern hvis de leses 

parallelt. 

Nyhetsbrevet må du ha 

Visste du at alle NSOs faghefter kan 

lastes ned fra nso.no? Har du fått med 

deg at NSO ikke lenger arrangerer innsatslederkurs, 

men at alt materiellet vi 

brukte på kurset ligger på nettet? Har 

du sett leverandørguiden? 

For å være løpende oppdatert på 

nyheter for industrivern bør du abonnere 

på vårt gratis nyhetsbrev (se 

øverst til høyre på nettsiden). På nettstedet 

finner du også svar på det du 

måtte lure på. 

Billigere NSO-kurs 

NSO har gjort betydelige kutt i prisene 

på de «gamle» kursene SIMKAT 

og Risikovurdering i praksis. Deltakelse 

på «flaggskipet» SIMKAT 

koster nå bare 5.500 kroner, noe vi 

mener er direkte billig for et tredagers 

seminar. Dagpakker og opphold 

kommer i tillegg. Kurs avgiften 

for todagers Risiko analyse i praksis 

er senket til 2.800. Her er det mulig 

å skaffe seg mye kompetanse for en 

billig penge! 


24 fagseminar 2011 

Vellykket 

Fagseminar 

Aldri før har så mange deltatt 

på NSOs Fagseminar! 

Sikkerhet nr. 1 2012 

Tekst og foto: Karoline K. Åbyholm 


6. og 7. desember i fjor gikk Nærings livets sikkerhetsorganisasjons 

årlige Fagseminar av stabelen på Rica 

Park Hotell i Sandefjord. 

Temaet for seminaret var «Beredskap – så det passer». 

Deltakerne fikk en dyptgående innføring i forskriften 

samt flere «historier» fra virkeligheten, hvor 

industrivernere deler sine erfaringer. 

I tillegg var det lagt opp til mange pauser hvor man 

kunne besøke standene til de 17 ulike utstillerne, hvor 

deltakerne oppdatere seg på det nyeste utstyret innen 

sikkerhet og beredskap. 

Fellesmiddagen med underholdning av visesanger 

Louis Jacoby ble også tatt godt imot. 

Rekord 

Med over 200 deltakere fra bedrift ene satte årets Fagseminar 

rekord i NSO-sammenheng. 

Prosjektansvarlig for Fag seminar et, Harald Bergmann, 

er godt fornøyd. 

Salen på Rica Park Hotell var stappfull! 

Hva synes du om årets Fagseminar? 

Frank Olav 

Aagensen, 

Aker Solutions 

– Veldig bra! 

Det har vært 

proffe foredragsholdere 

begge dagene. 

Det jeg synes er mest nyttig er dem 

som for teller om personlige erfaringer. 

Det har også vært mange 

spennende utstillere og det er fint 

å kunne holde seg oppdatert på 

utstyrs fronten. 

Harry Danielsen, 

Farsund 

Aluminium AS 

– Fore dragene 

med praktiske 

eks empler 

synes jeg har 

vært bra. Utstillerne 

som er her har god kompetanse 

på utstyr, og det synes jeg har 

vært bra. Det å utveksle erfar inger 

med andre deltakere er også nyttig. 

Jeg er godt fornøyd, og kommer 

gjerne til neste år! 

– Vi vil takke foredragsholderne for to dager med aktuelle 

presentasjoner. Det er vanskelig å framheve noen 

uten å være urettferdig mot andre. Men beretningene 

om hend elser fra virkeligheten er ofte «inner tiere» og 

slik var det denne gangen også. Utstillerne bidro på en 

fin måte, og ikke minst alle de over 200 deltakerne fra 

Inger Marie 

Fredriksen, 

Nortura SA 

Rudhøgda 

– Jeg ville vite 

mer om den 

nye forskriften, 

og informasjonen vi har fått her har 

vært veldig bra. Det var klargjørende 

å få med meg panel debatten 

hvor panel et stilte gode spørsmål til 

NSO. Histori ene fra virkeligheten 

var også høyde punkt. Fagseminaret 

2011 har gitt mersmak!

fagseminar 2011 

25 

Det ble holdt en paneldebatt om forskriften. F.v.: seniorrådgiver i NSO, Ole Stubben, Per 

Erik Olsen (Södra Cell), Anne Lindalen Stenerud (Pronova BioPharma) og Steen Arne 

Olsen (Husqvarna). 

Det var 17 ulike utstillere på fagseminaret som vise fram det siste innen beredskapsutstyr. 

bedriftene. Dette var bra! 

Mange nye 

Blant de over 200 deltakerne var det 

mange «ringrever» som har deltatt 

på flere Fagseminarer og er å regne 

som veteraner. Men det var likevel 

en glede å registrere at omtrent 40 

prosent av de påmeldte var førstegangsdeltakere. 

– Det er kjekt at fire av ti deltakere 

fant veien til fagseminaret for 

første gang. Men vi er like fornøyd 

med at mange deltakere kommer 

igjen år etter år. De er kanskje det 

sikreste beviset på at NSOs fagseminar 

lever er varene, sier Bergmann. 

Erfaren valp 

Blant utstillere, deltakere og utstyr 

er det ikke lett å oppdage Nina, en 

russisk toy terrier, løpe rundt i lokalene. 

Hun er med matmor Gunn 

M. H. Apeland og matfar Daniel 

Halldorsson i Nordic Fire & Rescue 

Service (NFRS) på jobb. 

– Siden jeg vanligvis har hjemmekontor 

og stort sett kan ta henne 

med alle sted er, har hun blitt en 

Gunn Apeland og Daniel Halldorsson tar 

gjerne med hunden Nina på jobb. 

mammadalt av dimensjoner. Hun 

var egentlig ikke tiltenkt noen rolle 

som maskot, men hun blir det på en 

måte likevel, smiler Gunn. 

Den lille krabaten er allerede en 

erfaren seminardeltaker. 

– Hun har vært med oss på Midtnorsk 

Brannbefalslags årsmøte i 

Trondheim 16. og 17. november. 

Hun er lett å transportere, så jeg tipper 

hun kommer til å være med på 

det meste som vi deltar på i Norge 

og Sverige, sier matmor Gunn. 


26 smånytt 

Hjalp under Dagmar 

Nødnettet var nede deler av dagen 

26. desember i Ørsta på grunn 

av ekstremværet Dagmar. 

– Det var full fyr i et bolighus 

her på Åheim, men vi hadde ikke 

mulig het til å varsle brannvesenet. 

Vi hadde verken fasttelefonlinje 

som fungerte eller mobildekning. 

Leiligheta er nå helt utbrent, seier 

Ottar Ekremsæter i brannvesenet 

til Sunnmørsposten. 

Lokale folk og en brannbil fra 

Sibel co Nordic stilte opp for å 

slukke brannen i tre-tida på ettermiddagen. 

Ingen personer ble 

skadd i brannen. 

– Ti til femten privatpersoner 

møtte opp på eget initiativ. En 

brannbil fra Sibelco Nordic sitt 

anlegg på Åheim rykket også ut. 

Hadde ikke bilen deres hjulpet til, 

hadde nok hele huset brent ned, 

sier Ekremsæter. 

Brann endte godt 

Det brøt ut brann hos Nortura 

Forus i Stavanger 11. desember. 

Brannalarmen brøt ut kl. 07:13, og 

det var ingen produksjon i anlegget 

på det tidspunktet. 

Innsatsleder Egil Torpe sørget for 

at mannskapene ble varslet. 

– Fabrikkdirektør Vibeke Lamark 

som og er leder for redningsstaben 

i industrivernet, ble fortløpende 

orien tert om situasjonen. 

Rednings stab ble ikke etablert, men 

dens medlemmer ble også informert, 

forteller Torpe. 

Brannen startet i elektriske kabler 

tilknyttet nytt og gammelt renseanlegg 

for avløpsvann fra anlegget. 

Anlegget er utstyrt med direkte 

varsling til brannvesenet i Sør Rogaland, 

og de rykket ut med en bil fra 

Forus brannstasjon og var først på 

plass. 

– Industrivernet gikk inn med to 

røykdykkere i de røykfylte lokalene 

for å etablere utlufting og få oversikt 

over skadene, sier Torpe. 

Renseanlegget var oppe og gikk 

kl 16.00 samme dag, og var klar til 

å ta i mot avløpsvann ved produksjonsstart 

dagen etter. 

Brann hos Eramet i Sauda 

Det oppsto brann i en hall som var 

under riving ved Eramet i Sauda 13. 

desember. Det var ved 17.30-tiden at 

politiet mottok melding om brann og 

både brannvesen og politi rykket ut. 

– Industrivernet og lokalt brannvesen 

fikk brannen raskt under kontroll 

og ved 19-tiden var det kun snakk om 

litt røykutvikling fra brannstedet, sier 

operasjonsleder Svein Sørensen hos 

politiet til Radio Haugland. 

Industrivern leder Waldemar Olsen 

(bildet) sier til Sikkerhet at brannen 

ikke gjorde mye skader. 

– Vi river alt sammen i en av våre 

ovnshaller og det var under varmt arbeid 

det tok fyr i noe trevirke. Det ble ingen 

skade på personell eller materiell. 

Da en trailer på Nexans i Namsos begynte å brenne slukket industrivernet brannen. 

 

Foto: Bjørn Tore Ness/Namdalsavisa 

Industrivernet slukket brann 

16. november kl. 09:48 ble det slått 

alarm på Nexans fabrikker i Namsos. 

Under lossing tok det fyr i en 

luftkompressor som var fast montert 

på en trailer. Det skriver Namdalsavisa. 

– Industrivernet ble varslet av 

operatør om mistenkelig røykutvik 

ling fra traileren, og det ble 

opp daget brann under utvikling 

på selve traileren. Brannvesenet 

ble umiddelbart varslet og manuell 

brannmelder på fabrikken ble 

utløst, skriver industrivernet i sin 

rapport. 

Sjåføren hadde pustet inn en 

del røyk, og ble behandlet av 

ambulanse personell på stedet. Sjåføren 

ble friskmeldt etter 15 minutter 

med oksygen-behandling. 

– Brannen ble slukket av industrivernet 

som stilte mannsterke med ti 

mann pluss industrivernleder Svein 

Åge Finseth, står det i rapporten. 


Skadelappen 

27 

Skal vi blåse i å blåse? 

Det er bedre at publikum komprimerer 

enn at de ikke gjør noe. 

Tenk deg at en kollega segner om på arbeidsplassen. 

Du løper bort, prøver å få kontakt. Men mannen reagerer 

ikke. Du trekker haka fram på kollegaen, forsikrer 

seg om at han har åpen luftvei, og lytter etter 

pust – men uten resultat. 

Fortvilet forsøker hjernen å sortere det du har øvd 

på gjentatte ganger på førstehjelpskurs i industriverngruppa. 

Du trykker ned brystkassen 5-6 cm i en rytmisk 

bevegelse. Etter 30 trykk lener du deg ned mot pasientens 

ansikt, klemmer sammen neseborene og 

gaper over munnen mens du trekker haka til kollegaen 

fram og bøyer hodet litt bakover. 

«Ikke kast bort tiden med å blåse!» Stemmen kommer 

fra en tilskuer. Du stopper opp et øyeblikk, blir 

usikker. Hva skal du gjøre nå? 

Vanlige spørsmål 

Flere medieoppslag har den siste tiden fokusert på 

amerikanske og engelske kampanjer for «Compression-only-CPR» 

og hevdet at man nå kan droppe 

munn-til-munn-innblåsinger. 

Vi skal se på noen av de vanligste spørsmålene: 

Skal man kun komprimere? 

For å utføre god munn-til-munn må man sørge for å 

holde fri luftvei, tette nesa, tette godt rundt munnen 

samt passe på og ikke blåse inn for mye luft. Disse 

momentene er vanskelige og tidkrevende å lære bort 

via telefonveiledning. Derfor har 113-sentralen gått 

over til å veilede kun brysttrykk for personer som 

ikke har lært HLR. 

Tanken er at det er bedre at publikum gjør noe 

(komprimerer) enn at de ikke gjør noe. Denne forenklede 

metoden er altså for å få lekfolk til å gjøre 

«noe» og er ikke for dem som har lært bedre alternativ 

på førstehjelpskurs. 

Mange kvier seg for å gjøre munn-til-munn på 

fremmede personer. Derfor har disse kampanjene fokusert 

på kun kompresjoner, slik at man i det minste 

får sirkulert det oksygenet som fremdeles er i blodet, 

opp til hjernen. 

Det er viktig med komprimering. På den måten kommer oksygenet 

som fremdeles er i pasientens blod, opp til hjernen. 

 

Foto: NSO arkiv 

Må man holde kompresjonstrykket oppe uten 

avbrekk? 

Man trenger 7-8 kompresjoner for å opparbeide nok 

trykk i brysthulen til å sirkulere blodet effektivt. For 

hvert avbrekk synker trykket, og må igjen «pumpes 

opp» ved hjelp av de første trykkene i neste kompresjonsserie. 

Nolan et ale skriver i Resuscitation at blodet har 

oksygenreserver i 2-4 minutter. Dess lengre hjernen 

er uten oksygentilførsel, dess flere hjerneceller vil ta 

skade eller dø. 

Avveining viser at det gunstigste for pasienten er å 

ta avbrekk fra kompresjonene for å foreta innblåsinger. 

Disse avbrekkene må være som korte som overhodet 

mulig. 

Er det oksygen nok i lufta vi puster ut? 

Lufta rundt oss inneholder 21 prosent oksygen, og 

utpusten vår inneholder 17 prosent, 

noe som er tilstrekkelig til å tilføre 

pasienten oksygen. 

Siw Osmundsen er leder i Norsk 

Førstehjelpsråd og skriver om 

førstehjelp i Sikkerhet. 


Seminarene Risikoanalyse og Industrivernforskriften 

arrangeres to påfølgende dager hver gang, men hvert av 

dem kan gjennomføres enkeltvis. Én kursdag hver. 

Risikoanalyse – hvordan og hvorfor? 

Dato Sted 

7. mars Gardermoen 

14. mars Sandnes 

21. mars Ålesund 


13. juni Tromsø 

12. sept. Gardermoen 

19. sept. Bergen 

31. okt. Gardermoen 

Seminaret gir en 

kort og lettfattelig 

gjennom gang av 

risiko analysen; hvordan 

den gjennomføres 

og at den avdekker de 

uønskede hendelsene. 

Erstatter ikke kurs i 

Praktisk risikoanalyse. 

Industrivernforskriften – forstå kravene 

Dato Sted 


15. mars Sandnes 

22. mars Ålesund 


14. juni Tromsø 

13. sept. Gardermoen 

20. sept. Bergen 

1. nov. Gardermoen 

til din bransje 

NSOs aktivitetskalender 2012 

Seminaret Industrivernforskriften 

gir en 

innføring i hvordan 

forskriften om egenberedskap/industrivern 

skal forstås – det 

nærmeste en kommer 

det tidligere Industrivernlederkurset. 

Praktisk risikoanalyse og SIMKAT holdes i Asker, og 

går over henholdsvis 2 og 3 dager. 

5. – 6. juni 

25. – 26. sept. 

13. – 14. nov. 

Praktisk risikoanalyse 

7. – 8. feb. Praktisk risikoanalyse går gjennom 

grovanalysemetoden og 

kvalifiserer til å delta i kvalitative 

risikoana lyser, samt å være oppdragsgiver/kontakt 

person dersom 

det skal engasjeres eksterne til å 

gjøre risiko analyse i virksomheten. 

Kan med fordel gjennomføres noen 

måneder etter endagsseminaret i 

risikoanalyse, når man har syslet litt 

med risikoanalyse i mellomtiden. 

SIMKAT, simulering av katastrofe 

14. – 16. feb. SIMKAT er utviklet for personell i 

8. – 10. mai redningsstab og ledende innsatspersonell 

i virksomheter med høy ere 

16. – 18. okt. 

risiko enn gjennomsnittet. Erfaring 

20. – 22. nov 

fra beredskapsarbeid er en fordel. 

Fagseminar 2012 

4. – 5. des. Sandefjord 

Arrangementene er åpne for alle. Ingen av dem er 

myndig hets pålagte. Forbehold om endringer. Mer informasjon, 

betingelser og påmelding: ww.nso.no. 

Foto: colorbox.no 

meld deg på: www.nso.no 

– gjør HMS enklere 

ller regelverket til 

e våre? 

tar vi brannsikkerheten? 

g avfall kan fi rmaet vårt 

vi må varsle myndighetene? 

år vi at kundene våre får 

mat? 

omfører vi en risikoanalyse? 

r informasjonsplikten for 

uktet? 

eringsbevilling for å tilby 

et utendørs arrangement? 

år ha industrivern? 

de skal HMS-arbeidet være? 

Les mer på: 

www.regelhjelp.no 

www.regelhjelp.no/nyhetsbrev 

– gjør HMS Etatene bak enklere 

regelhjelp.no: 

På regelhjelp.no finner du de viktigste 

kravene til din virksomhet. 

forskrifter 

? 

krav 

ner du på 

Du kan få tilsendt nyheter når regelverket for 

regelhjelp.no 

din bransje endrer seg. Tjenesten er gratis, og du 

finner den på www.regelhjelp.no 

lover 

Sikkerhet nr. 1 2012 

Sentral redaksjon for regelhjelp.no: 

Direktoratet for arbeidstilsynet 

Statens hus 

7468 Trondheim 

Tlf: 73 19 97 00 

e-post: kontakt@regelhjelp.no 

sikkerhet 

bransje 

risiko

Sikkerhet nr. 1 / 2012

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?