Sikkerhet nr. 1 / 2012

More documents

Recommendations

Info

10 sikkerhetsåret 2012 «Det er sannsynlig at noe usannsynlig vil skje» Aristoteles, 384–322 f.Kr. Identifisér krisen Seks faktorer er sentrale for vellykket krisehåndtering: Ledelse og kapasitet, informasjon og media, rolleforståelse, og hånd tering av berørte. Skrevet av manager Roger Kolbotn og direktør Knut Erik Friis, PwCs granskingsenhet En rekke hendelser har satt søkelyset på evnen til å kunne forebygge, forberede og håndtere kriser. Det er enklere å forberede seg på velkjente hendelser enn situasjoner som oppleves som teoretiske. Neste krise er som regel helt annerledes. Dette gir en risiko for å bli tilbakeskuende og hendelsesbasert i tilnærmingen til nye situasjoner. Nøkkelen er å utvikle årvåkenhet for å kunne identifisere nye potensielle kriser, erkjenne skade potensialet og handle deretter. Mange kriser blir først identifisert når virksomheten står med begge beina plantet i hendelsen og er på etterskudd med å etablere tiltak. Krisehåndtering Så hva er en krise? Sårbarhetsutvalget ledet av Kåre Willoch benyttet et utvidet krisebegrep: «Krise er en hendelse som har potensial til å true viktige verdier og svekke en organisasjons evne til å utføre viktige funksjoner». Definisjonen peker mot at hendelsen overstiger normal hånd terings evne og truer organisasjonens omdømme, økonomi eller andre faktorer av betydning for fremtidig virksomhet. Krisehåndtering vil slik være summen av tiltak som må iverksettes fra hendelsen inntreffer til ny normalsituasjon eller stabil situasjon er opprettet. Kriser innebærer ulike utfordringer og må håndteres deretter. Aggregert sett er det likevel noen faktorer som peker seg ut av sentral betydning for en vellykket krisehåndtering: Ledelse og kapasitet Virksomheten må ha en forberedt og gjennomtenkt ramme for etablering og organisering av ledelse eller kriseledelse i en ekstraordinær situasjon. Virksomheten må raskt få oversikt over hvilke kapasiteter som er nødvendig for å håndtere en hend else, hvilke kapasiteter som er tilgjengelige og hvilke som må innhentes. I den innledende planleggingen og ressurstildelingen må det tas utgangspunkt i at hendelsen vil ta tid å håndtere. Informasjon og media Det er en generell oppfatning at omdømmet ved mange kriser i større grad påvirkes av hvordan krisen håndteres, enn av selve krisen. Medietrykket har utviklet seg enormt. Det er i dag knyttet store utfordringer til å ivareta informasjonsbehov og sikre at budskapet når viktige målgrupper. En synlig og aktiv ledelse kan synliggjøre at virksomheten tar situasjonen alvor lig Pricewaterhouse- Coopers (PwC) PwCs granskingsenhet bistår en rekke virksomheter med håndtering av hendelser som virksomhetene betrakter som mulige omdømmekriser. Bistår også med: • risikokartlegging, • beredskapsplanlegging • å kartlegge og evaluere håndtering av kriser og setter inn ressurser for å løse situasjonen. Feil kan tilgis, ikke passivitet. Rolleforståelse Dersom en krise involverer flere invol verte parter eller virksomheter, er det viktig at virksomheten definerer egen rolle og ansvar ved krisehåndteringen og posisjonerer seg i forhold til de øvrige involverte. Virksomhetens forståelse av rolle og ansvarsområde må så langt som mulig kommuniseres og samordnes med øvrige involverte. Dette reduserer usikkerhet og spekulasjon om at situasjonen ikke håndteres forsvarlig. Håndtering av berørte Virksomhetens oppfølging av berørte og eventuelle pårørende er en viktig faktor som kan være avgjørende for virksomhetens omdømme. Hovedmålet vil være å yte riktig hjelp og støtte ved en hendelse og å sikre god oppfølging i etter kant. Sikkerhet nr. 1 2012
sikkerhetsåret 2012 11 Kidnappings over levelse 14. januar ble en nordmann kidnappet i Jemen. Olav Ofstad gir råd om hvordan man bør takle kidnappinger. Faksimile Dagsavisen 16.01.2012 Formålet med kidnapping varierer, fra pengeutpressing til politisk propaganda, gisseltaking for å unnslippe etter ran eller begå seksuelle overgrep og annen vold. Kidnapping til sjøs er et kjent fenomen, mens et tilsynelatende voksende problem er såkalt Tiger Kidnapping, hvor næringslivsledere eller deres familiemedlemmer blir kidnappet for pengutpressing. Varigheten av kidnapping kan variere fra noen få timer til mange år. Mens flertallet av kidnappingsofre overlever, kommer mange ut av det med varige traumer. Å bli kidnappet et voldsomt sjokk. Selve kidnappingssituasjonen er ekstremt forvirrende, og «hverdagen» som kidnappet innebærer en rekke stressfaktorer. Hvordan vi forholder oss i slike situasjoner, gjør en stor forskjell. Å overleve kidnapping Gjennom min forskning på kidnapping har jeg funnet at mulighetene for forberedelse er generelt dårlig utnyttet. Skrevet av Olav Ofstad, uavhengig konsulent og forsker Som i så mange andre sammenhenger er vår evne til hensikts messig adferd avhengig av forberedelse. Dette gjelder både overlevelse og traumeforebygging. Under min forsk ning på temaet har jeg funnet at mulighetene for adekvat forbered else på kidnapping er generelt dårlig utnyttet. Sosialpsykologi Grupper eller foretak som er utsatt for kidnappingsrisiko, søker ofte ikke hjelp til forberedelse, eller de begrenser forberedelsene til hva man bør gjøre for unngå kidnapping. Et antall sikkerhetsforetak tilbyr i dag trening i kidnappingsover levelse. Dette er i utgangspunktet en positiv utvikling, men treningen som tilbys holder generelt ikke den standarden som trengs. Å forholde seg adekvat til kidnappere er i hovedsak et spørsmål om anvendt sosialpsykologi (hvordan vi påvirker hverandre), og denne vitenskapen er dessverre spinkelt representert i overlevelsestrening. Misvisende og farlige råd En av de større aktørene innen slik trening, har følgende råd på sin nettside: «Do not discuss religion with the kidnappers». En senior militæroffiser som holdt trening for FN/Ngo-personell i Syd-Øst Asia, fortalte deltagerne: «I cannot see why you cannot ask the kidnappers for anything you want. The worst you can get is a no». Slike råd er ikke uvanlige. Mens det første rådet er misvisende og kan bety tapte muligheter, er det andre i verste fall farlig. Det faktum at sikkerhets instruktør er stort sett unngår sosial psykologi kan også innebære at de unngår feil, men det betyr generelt redusert utbytte av treningen. Sosialpsykologi 6. mars holder Næringslivets Sikker hets råd kurset «Hvordan håndtere en gissel- eller kid nappings situasjon». Dette kurset innebærer en litt annen tilnærming til temaet, og inkluderer viktig praktisk veiledning, som smart adferd i de forskjellige faser av kidnappingen, og bekyttelse mot vold etc. Imidlertid tar kurset i tillegg sosial psykologien på alvor. Det tar for seg hvordan vår interaksjon med kidnappere funger er, og hva vi kan gjøre som ofre for å forbedre situasjonen og øke sjansene for et best mulig resultat. Dette inkluderer en rekke påvirkningsfaktorer og teknikker. Enkelte av disse vil kanskje gjenkjennes fra andre situasjoner, og andre bruk er vi til dels ubevisst. Noen av de viktigste psykologiske redskaper er imidlertid ukjent for de fleste. Et hovedformål med kurset er at deltagerne skal oppnå en klar forståelse av disse redskapene, ta dem med seg fra kurset og være i stand til å bruke dem – hvis det verste skulle skje. Sikkerhet nr. 1 2012
Page 1 and 2: Nr. 1 2012 Utgitt av Næringslivets
Page 3 and 4: 2012: Et mangfold av sikkerhetstrus
Page 5 and 6: produktnyheter 5 Alternativ til arb
Page 7 and 8: sikkerhetsåret 2012 7 lett neglisj
Page 9: sikkerhetsåret 2012 9 for risikoan
Page 13 and 14: sikkerhetsåret 2012 13 nikasjon Fe
Page 15 and 16: sikkerhetsåret 2012 15 Viktige kra
Page 17 and 18: øvelser 17 Dramatisk ved Celsa En
Page 19 and 20: innhogg 19 sikringsressurs Det bør
Page 21 and 22: Risiko og regelverk Som erstatning
Page 23 and 24: § Spørrespalten 23 Juridisk rådg
Page 25 and 26: fagseminar 2011 25 Det ble holdt en
Page 27 and 28: Skadelappen 27 Skal vi blåse i å

Sikkerhet nr. 1 / 2012

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?