Unikum 2 – 2002 (mai)
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
DATETERSKEL<br />
Hvor mye skal til før man tør å forsere dateterskelen?<br />
mekvelder og kanskje til og med skrikende<br />
unger, og vurderer om han virkelig<br />
er den rette. Det er jo ikke så rart<br />
at vi ikke tør be noen ut på date hvis<br />
vi selv tar det så høytidelig å bli bedt<br />
ut. For hva om han svarer nei, betyr<br />
det at han ikke kan se meg som kvinna<br />
i hans liv? Betyr det at ingen kan?<br />
På godt trøndersk vil jeg si:» Ka é herre<br />
for nå toill?» Hvorfor må vi ta det så<br />
seriøst? Kan vi ikke bare gripe sjansen<br />
til å bli kjent med et nytt menneske?<br />
Stempling av single<br />
En annen grunn til at vi har vanskelig<br />
for å spørre noen om telefonnummeret<br />
er kanskje frykten for å bli stempla<br />
som desperat kontaktsøkende. Vi<br />
single, særlig jentene, er nemlig allerede<br />
satt i bås av det store flertall. Jeg<br />
tror det kan skyldes en viss nevrotisk<br />
Bridget Jones at «alle» vet at single<br />
jenters mål er å få seg en kjæreste.<br />
Derfor vil alle tilnærmelser som kommer<br />
fra ei singel jente oppfattes som<br />
et forsøk på å få kjæreste.<br />
Hvis jeg går bort til en gutt og spør<br />
om vi kan ta en kopp kaffe på fredag<br />
er det store sjanser for at han vil tro at<br />
jeg er ute etter ham som kjæreste.<br />
Det er utenkelig at jeg kan si:<br />
-Ja, jeg er singel og nei, jeg vil ikke<br />
ha kjæreste nå! Men vi kan gjerne bli<br />
litt bedre kjent.<br />
Tenk om vi bare kunne blitt enige<br />
om at en date bare er en mulighet til å<br />
bli kjent, ikke automatisk et framtidig<br />
forhold?<br />
Som singel står jeg også lagelig til<br />
for hugg fra moralens voktere. Siden<br />
vi single er stemplet som desperate,<br />
går man visst ut i fra at vi ligger med<br />
den første og beste og håper at: «siden<br />
jeg fikk han i seng, vil han sikkert<br />
også være kjæresten min». Man tror<br />
kanskje også at vi single ikke bryr oss<br />
om basisregler som «mitt og ditt»?<br />
For min del er dette bare tull, og<br />
jeg tror alle har sine moralske grenser<br />
og regler de prøver å leve etter. For<br />
eksempel å respektere sine medmennesker<br />
og ikke såre dem. Men er det<br />
ufattelig at man kan si at man ikke vil<br />
ha kjæreste, men likevel ønsker seg<br />
kos? Kos (ikke nødvendigvis i betydningen<br />
sex) er da vitterlig et grunnleggende<br />
behov hos mennesket, er det<br />
ikke?<br />
Så døm ikke dem som ikke har<br />
kjæreste, men likevel ikke alltid sover<br />
alene! Jeg for min del synes mer synd<br />
på de som fornekter sitt behov for kos,<br />
og dermed undertrykker en del av seg<br />
selv. Behovene deres trenger seg<br />
kanskje på i Fylla og da kan man skylde<br />
på Fylla dagen derpå. Men ved at<br />
man tar avstand fra det, betyr det at<br />
man skammes over det også? Man<br />
skal da ikke skammes over sitt behov<br />
for kos!<br />
For å samle trådene i disse lett forvirra<br />
betraktningene; ikke stemple oss<br />
single! Vi er alle mennesker med samme<br />
grunnleggende behov! Man skal<br />
ikke skammes over disse og man<br />
trenger dermed ikke skylde på Fylla.<br />
Istedet for å rote med folk på Fylla,<br />
kan man be dem med ut på date for å<br />
bli kjent med dem (uforpliktende kos<br />
på date er vel også lov...).<br />
April <strong>2002</strong><br />
<strong>Unikum</strong><br />
19