Unikum 7 – 2016 (september)

Når ytringsfriheten knebles, må vi trå til
Tekst: Martinus Førde (Leder i SAIH)
På grunn av deg får torturerte aktivister et sted å ta utdanning, og et sted de kan bo i trygge omgivelser.
Nå er det på tide å gjøre prøveordningen permanent.
Først og fremst vil jeg gjerne benytte denne muligheten til å takke alle studentene
som har støttet det gode arbeidet til SAIH. Gjennom de 40 kronene som dere har
donert til solidaritetsarbeidet vi kjemper hardt for å opprettholde og utvikle har
vi oppnådd utrolig mye. Takket være dere kan vi alle være en stor stein i skoen
til undertrykkende diktatorer og totalitære regimer, og hjelpe studenter over
hele verden å kunne fullføre utdannelsen sin.
Vi er alle på samme side for kampen om fred og rettferdighet, derfor vil jeg ta
for meg et par saker her på den siden vi har fått designert. Den første saken vi
gjerne vil opplyse om er en sak vi aldri kan snakke nok om og vil bli og er lært i
norske skoler. Her er det selvfølgelig snakk om bærekraftsmålene.
Da vi var yngre og gikk på ungdomsskolen ble vi lært opp om hvordan
tusenårsmålene skulle endre verden. Nå har FN bygget videre på disse målene og
skapt bærekraftsmålene. De 17 målene vil sikre bærekraftig utvikling som gjør
at hele verden får dekket sine behov, uten å ødelegge fremtidige generasjoner.
For å oppnå disse målene må vi innen utrydde fattigdom, redusere ulikhet og
stoppe klimaendringene innen år 2030.
Vi har med andre ord 15 år på å forandre verden for alltid, vi setter høye
forventninger, men vi er allerede på god vei. FNs tusenårsmål har bygget
grunnmuren for arbeidet vi alle jobber for. Det å jobbe for en bedre verden
har alltid ligget i vår natur å gjennomføre, men det å sette en konkret tidslinje
med realistiske mål er noe som lønner seg på flere plan. Visste du forresten at
barnedødelighet har blitt halvert siden 1990?
FNs bærekraftmål er noe vi alle kan bidra med for at de skal i å gå i oppfyllelse,
siden en svært viktig del av det gjelder klima og miljø. Det er noe vi alle kan
bidra med å utgjøre en forskjell på. Gjennom panting og resirkulering av papp
og plast kan vi ta i bruk de ressursene vi har tilgjengelig flere ganger. Vi kan
stå sammen for å endre bruk og kast samfunnet, med å heller bytte eller selge
videre ting vi ikke lenger føler behov for.
Selv om alle målene er utrolig viktige, så er det fjerde punktet på FNs
bærekraftsmål vi i SAIH har snudd hovedfokuset vårt mot, nemlig utdanning.
Og det er utdanning vi har jobbet for, gjennom mange aksjoner og kampanjer
i mange år. I senere tid har vi fremmet et prosjekt som heter Student at Risk.
Vi har fire elever i Kristiansand som har bakgrunn i politisk aktivisme i sitt
hjemland, der de ikke kan fullføre utdannelsen sin i sitt eget hjemland. Men her
i Norge er de trygge fra sin egen regjering, her får de fullføre utdannelsen sin
som kommer til å påvirke flere generasjoner i sitt hjemland.
Gjennom å ytre det ingen andre tør, skaper de debatt det er på høy tid blir tatt
for alvor. Disse studentene er en viktig del av samfunnet som bidrar til fred
og frihet. Det varierer fra fremtidige ledere til journalister og feminister som
kjemper for sin egen frihet i sitt land. Her i Norge har de en arena der de kan
føle seg trygge og utdanne seg for å skape en enda større forskjell i verden. De
har blitt nøye valgt ut, ut ifra sin bakgrunn og påvirkningsevne. Mange av disse
studentene har blitt fengslet og torturert for sin aktivisme. Her har de frihet til
å ytre det de ønsker.
Vi ønsker at dette prosjektet ikke bare skal bli permanent, men også spre seg til
hele Europa, slik at vi kan påvirke flest mulig folk over hele verden. Gjennom
samarbeid mellom folk fra helt ulike deler av verden kan vi oppnå mye. Vi
venter enda med å se direkte resultater fra dette prosjektet, siden dette er det
andre året i dette prøveprosjektet. Vi vet ikke helt hva fremtiden vil bringe, men
i dette prosjektet ser den svært lys ut.
Vi har lenge sett til fremtiden som et dystopisk mareritt, med naturkatastrofer
fra alle hold og en endeløs krigstilstand, men dette er i ferd med å snu. Når man
får se fremgangen i hva som skjer i verden endrer man fort mening om hvordan
dette bildet er. Når man ser på alt det vakre som er forekommet av fremgang
sitter man igjen en følelse av lykke og stolthet over menneskeheten. Jeg skal
ikke lyve i denne kommentaren, det er også en hel del krig og sult. Vi har en
lang vei å gå mot det perfekte samfunnet vi ønsker å forme. Men det er viktig
å ha i baktankene at alt utenfor Norge og Europa ikke er på den måten vi ser
massemedia. Det er så mye mer enn bare krig og terror her i verden.
Det er en hel verden fylt med vakre og håpefulle mennesker. Det er en verden
fylt med det samme håpet og det samme ønsket om fred og frihet. Vi føler
oss ofte ganske fanget i vår frie og trygge boble her Norge. Men herfra kan vi
utgjøre en forskjell som noen bare kan drømme om. Så derfor takker jeg dere
så utrolig mye enda en gang. For de 40 kronene dere donerte til SAIH. For de 2
tjuekroningene dere donerte som bidrar til utdanning for alle. De pengene har
gått til mange prosjekter med 40 partnerorganisasjoner i åtte ulike land. Takk.
september 2016 unikum nr 7 31