Alle med

More documents

Info

Observasjon av barn 8 ”Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetninger for barns utvikling og læring. Barnegruppen og det enkelte barns trivsel og utvikling skal derfor observeres og vurderes fortløpende” (Rammeplanen, 2006, s. 50). Observasjon har alltid vært en del av det pedagogiske arbeidet i barnehagen, og barnehagepersonalet intensiverer ofte dette før foreldresamtalene. Den voksnes evne til å observere både framgang hos barnet og utfordringer, er grunnleggende for å tilrettelegge for et godt pedagogisk opplegg. Det gir grunnlag for refleksjoner og videre bearbeiding i barnehagehverdagen. ”Observasjon er å legge merke til det som skjer på en særlig oppmerksom måte. Vi legger merke til hele eller deler av virkeligheten ut fra de behovene om informasjon som er til stede i den aktuelle situasjonen.” (Gjøsund og Huseby, 2000, s.20). Det har pågått en diskusjon i forhold til om vi skal eller ikke skal foreta kartlegging av barn i barnehagen, da primært i forhold til språkutvikling. Vi som har utarbeidet ALLE MED materiellet er fortsatt tydelige på at systematisk observasjon i det omfanget som ALLE MED representerer er en viktig del av det pedagogiske arbeidet i barnehagene. De siste årene har flere gjennom sine masteroppgaver pekt på at systematisk observasjon gir en trygghet og styrking av kvaliteten i barnehagehverdagen (Klingsheim, 2009; Lindeland, 2009). Ønsket om et felles grunnlag og utgangspunkt for observasjon av barn i barnehage, nettopp med tanke på Oforeldresamtalene, var vårt mål i forkant av at ALLE MED ble laget. ”Det kompetente blikk”, -den voksnes blikk for det enkelte barn og barnets behov er grunnleggende i observasjonsarbeidet. Det kompetente blikk vet hva det skal se etter, og er åpen for det spontane uttrykket i barnehagehverdagen. Ulike opplevelser kan gi ulike tolkninger når vi observerer. De kan være like sanne, og hører med i en allsidig beskrivelse av virkeligheten. Den voksne som observerer, kan få en subjektiv oppfattelse av det den ser, derfor påpeker vi viktigheten av å være flere personer som observerer samme barn. For å kunne foreta observasjon på en forsvarlig måte, må en ta høyde både for subjektiviteten og for mulige feilkilder, samt ha nødvendig kunnskap om ulike observasjonsformer. Aktivitetsskjemaer, minuttobservasjon, løpende protokoll, anekdoter, dagbok, bruk av audio-visuelt utstyr, praksisfortelling, barneintervju og sosiogram, er egnede observasjonsformer alt etter hva en skal observere (Rammeplanen, 2006). ”Som observatør må man også vite hvilken rolle en selv spiller i observasjonssammenheng og kjenne til hvordan sansings- og tolkningsprosessene fungerer hos seg selv som observatør ” (Gjøsund og Huseby, 2000, s.20). En annen viktig forutsetning for et godt observasjonsarbeid er å kjenne til barns aldersadekvate utvikling. Å ha et ydmykt forhold til barnet og det vi har observert, vil være et godt utgangspunkt for konstruktivt
samarbeid med foreldrene. ”I teorien kan vi finne mye generell kunnskap om barns utvikling, men gjennom observasjon skaffer vi oss konkret kunnskap om det enkelte barn eller barnegruppen”. (Gjøsund og Huseby, 2000, s 20). Det er viktig at de voksne lærer seg å observere barnet i dets daglige aktivitet, og har kjennskap til barnet og barnets nærmeste utviklingssone (Vygotsky, 1999). Erfaringer og opplevelser står i sentrum, og ved å leve livet sammen med barna og være i relasjon og i kommunikasjon med dem, skal aktuelle tiltak kunne flettes inn på en naturlig måte. Det er i samværet i hverdagen de voksne kan fange opp barnets mestring, og det er dette som må være i fokus (Bagnato, 2007). Vi mener det er viktig å begrense den tiden de voksne observerer barns ferdigheter. Barnet skal ikke testes. «Et etisk perspektiv må legges til grunn ved dokumentasjon av barns lek, læring og arbeid. Både barn og foreldre kan reagere dersom for mye av det som barn sier og gjør blir gjort til gjenstand for skriftlig observasjon og vurdering». (Rammeplanen, 2006; 49). ALLE MED inneholder 18 utsagn på hvert alderstrinn. Det gir en begrensning av hva som skal observeres. I tillegg skal dette gjøres kun i en avgrenset periode, i forkant av foreldresamtalene vår og høst. Bruk av ALLE MED forutsetter at flere voksne samarbeider, samtaler og drøfter. Hva har vi sett, og hva betyr det vi har sett? ALLE MED viser ikke den hele og fulle sannheten om et barn, det viser bare en del av den kompliserte prosessen barns utvikling er. Når et barn viser delvis eller manglende mestring må personalet se på andre og flere muligheter for å gi barnet anledning til å vise at det mestrer. Vårt ønske er at ALLE MED skal være med å gi ny innsikt i forhold til videre praktisk-pedagogiske tiltak som vil styrke barnet i dets videre utvikling. 9
Page 1 and 2: Alle med Håndbok Inger Kristine L
Page 3: Innhold Observasjon av barn .......
Page 7 and 8: • Dersom ALLE MED skal følge ove
Page 9 and 10: 13
Page 11 and 12: 15
Page 13 and 14: skal til Syden. Et leketeppe ute i

Alle med

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?