TRASyumpu

Observasjon av språk i daglig samspill

Observasjon av språk i daglig samspill
Forfattere av TRAS:
Unni Espenakk
Jørgen Frost
Margaret Klepstad Færevaag
Erna Horn
Inger Kristine Løge
Ragnar Gees Solheim
Åse Kari H. Wagner

Forord
TRAS (Tidlig Registrering Av Språkutvikling – i
daglig samspill) ble første gang publisert i 2003 og
foreligger nå i revidert utgave. TRAS består av en
fagbok, observasjonsskjema og en dvd. I 2009 ble
det også utviklet en ide perm som heter Tiltak til
TRAS. TRAS er et utviklingssamarbeid mellom Statped
(tidligere Bredtvet kompetansesenter og Statped
Vest), Lesesenteret og Senter for adferdsforskning
ved Universitetet i Stavanger og Institutt for spesialpedagogikk
ved Universitetet i Oslo Bakgrunnen
for å utarbeide TRAS materiellet var en landsomfattende
spørreundersøkelse i Norge. Her fikk man en
oversikt over hvordan man observerte og vurderte
førskolebarns språkutvikling i barnehagene.
Det viste seg at det var stor mangel på systematiske
tilnærmingsmåter når det gjaldt observasjon av barns
språk, samtidig som det ble uttrykt et stort behov
for et systematisk observasjonsverktøy. I en liknende
undersøkelse fra 2008 (550 fagpersoner)rapporterte
91% at de benyttet TRAS i sitt daglige arbeid; 86%
svarte at TRAS bidro til mer samarbeid med de øvrige
ansatte på avdelingen; 93% mente at TRAS bidro til
økt innsikt i barns språkutvikling, og at språkarbeidet
ble mer systematisk. TRAS har inngått i flere prosjekter
der formålet har vært å heve det systematiske
arbeidet med språk i barnehagen. Likeledes er TRAS
blitt en del av pensum i utdanning av førskolelærere,
og er tema i flere masterprosjekter på universitet og
høgskoler. TRAS er oversatt og bearbeidet til svensk,
dansk,nord-samisk, grønlandsk, færøysk og er under
bearbeiding til islandsk og sør-samisk. Det har også
blitt dannet et nordisk nettverk og det er avviklet
flere nordiske nettverkssamlinger hvor vi har delt
erfaringer om TRAS på tvers av landegrenser og språk.
Hvorfor er det behov for
en revidert utgave av TRAS?
Forskningen er entydig når det gjelder tidlig innsats
for å ivareta barns senere utviklingsmuligheter, og
vi ønsker derfor å oppdatere TRAS i forhold til ny
kunnskap og erfaring. Språkkartlegging i barnehagen
er dessuten et aktuelt tema, og en oppdatering
handler også om en holdningsmessig bevisstgjøring
om betydningen av systematisk observasjon av barns
språklige utvikling i daglig samspill. Vi utgir revisjonen
av TRAS i forvissning om at vi med det kan bidra til
å gi barn de beste muligheter for en god språkutvikling.
Vi ønsker å takke Huseby kompetansesenter
for utarbeidelse av TRAS - lydbok. Takk også til god
hjelp i revidering av TRAS til Anne Grete Hellerud
og Kirsten Bjerkan i Statped (.r.
Oslo, Bergen, Stavanger, oktober 2011
TRAS -gruppen ved:
Unni Espenakk
Jørgen Frost
Margaret Klepstad Færevaag
Erna Horn
Inger Kristine Løge
Ragnar Gees Solheim
Åse Kari H. Wagner
Observasjon av språk i daglig samspill
Del 1 – Forord
5

6
SPRÅKFORSTÅELSE
SPRÅKLIG BEVISSTHET
UTTALE
ORDPRODUKSJON
SETNINGSPROD.
SAMSPILL
KOMMUNIKASJON
OPPMERKSOMHET
1
2
3
1
2
3
1
2
3
1
2
3
1
2
3
1
2
3
1
2
3
1
2
3
1
2
3
1
2
3
1
2
3
1
2
3
1
2
3
1
2
3
1
2
3
1
2
3
1
2
3
1
2
3
1
2
3
1
2
3
1
2
3
1
2
3
1
2
3
1
2
3
Barn
0-2 år

Innhold
Del 1 Del 3
Del 2
Hva er TRAS og
hvordan brukes det?
Jørgen Frost, Margaret Klepstad
Færevaag, Erna Horn, Unni Espenakk ............. 8
Validering av TRAS
Erna Horn, Unni Espenakk,
Ernst Ottem, Ragnar Gees Solheim .................18
TRAS for
aldersgruppen 0-2 år
Erna Horn ................................................................24
Språkvansker hos barn
Unni Espenakk .......................................................32
Samspill
Margaret Klepstad Færevaag ............................38
Implementering av
TRAS i barnehager
Margaret Klepstad Færevaag ..........................108
Tidlig språkutvikling
hos norske barn
Kristian Emil Kristoffersen,
Hanne Gram Simonsen ......................................114
Barn med flere språk
Åse Kari Hansen Wagner ..................................122
Lesefrøprosjektet
Åse Kari Hansen Wagner, Trude Hoel ..........132
Forfatterinformasjon .........................140
Del 1 – Innhold
7
Kommunikasjon
Erna Horn,
Margaret Klepstad Færevaag ............................46
Oppmerksomhet
Ragnar Gees Solheim ...........................................52
Språkforståelse
Erna Horn ................................................................64
Språklig bevissthet
Jørgen Frost ............................................................74
Uttale
Unni Espenakk .......................................................82
Ordproduksjon
Åse Kari Hansen Wagner ....................................90
Setningsproduksjon
Inger Kristine Løge ............................................100

8

Hva er TRAS og hvordan
brukes det?
n Jørgen Frost, Margaret Klepstad Færevaag,
Erna Horn, Unni Espenakk
TRAS ble utviklet fordi vi stadig erfarte at barn
med språkforsinkelser i førskolealder ikke ble
oppdaget tidlig nok. Det var først i skolen man
ble oppmerksom på dem fordi de ikke mestret leseog
skriveopplæringen. Vi erfarte at flere barnehager
var generelt usikre på hvordan man vurderte barns
språkutvikling, og hvordan man mer målrettet kunne
tilrettelegge tiltak for en god språkutvikling.
I den nevnte undersøkelsen fra 2000 ønsket vi å få
vite på hvilken måte pedagogene observerte barns
språk. Det var 272 pedagoger som besvarte spørreskjemaet.
Resultatet viste at det var svært ulik praksis. Det
var i underkant av 2 % som svarte at de brukte systematisk
observasjon på aldersgruppen 2-3 år. Ved 3-4 og
4-5- årsalder oppga bare ca. 10 % av førskolelærerne
at de brukte kartleggingsmateriell.
Pedagogene syntes i den nevnte undersøkelsen å
være opptatt av barns språk, men observasjonene var
ofte usystematiske og tilfeldige. De var også usikre
på hva som var viktig å observere. Vurderinger ble
overlatt til den enkeltes faglige skjønn, og det gjorde
dem usikre på barnas språkkompetanse. På bakgrunn
av undersøkelsen kom det fram at over 90 % av førskolelærere
uttrykte behov for kartleggingsmateriell
og kunne tenke seg at noe slikt ble utviklet.
Spørreundersøkelsen bekreftet at det i norske
barnehager var liten tradisjon for å bruke systematiske
språkobservasjoner. En samtidig undersøkelse i
utdanningsinstitusjonene for førskolelærere viste at det
ble gitt relativt lite undervisning om barns generelle
språkutvikling og nesten ingenting om barn med
språkvansker. Det kan i verste fall bety at mange
nyutdannede pedagoger i barnehagene mangler
grunnleggende teoretisk og praktisk kunnskap for
å kunne ivareta ansvaret for barns språkutvikling.
Språkstimulering i et forebyggende perspektiv
Barnehagen er den viktigste arena med tanke på å
kunne legge en frodig grobunn for vekst hos barn.
Forskning er entydig og dokumenterer språkets
betydning for senere utvikling både med tanke på
sosial og faglig utvikling (Bishop 1997). I TRASboken
blir det i hvert kapittel henvist til forskning
som dokumenterer språkets sentrale betydning for
utvikling hos alle barn.
Forskning påviser at det nytter å stimulere barns
språk, og at stimuleringen har best effekt når den gis
på et optimalt tidspunkt – dvs. på den tid utviklingen
fra naturens side vanligvis ville funnet sted. Nyere
forskning dokumenterer at sårbarhet for språklige
forhold er til stede fra fødselen av, og den påpeker
betydningen av å gi barna gode utviklingsmuligheter
så tidlig som mulig (Lyytinen m. fl. 2005).
Forskergruppen omkring Lyytinen fulgte barn fra
fødselen til de begynte på skolen. Man sammenliknet
en gruppe barn hvor foreldrene hadde dysleksi
(lese- og skrivevansker) med en gruppe barn hvor
foreldrene ikke hadde det. Allerede rett etter fødselen
viste det seg forskjeller mellom de to gruppenes
evne til å oppfatte forandringer i språklyder som de
lyttet til. 50 % av barn født av foreldre med dysleksi
brukte lengre tid til å registrere endring av språklyder.
Denne forskningen synliggjør som nevnt at
sårbarhet i språklige forhold er til stede fra fødselen
av, og den påviser også de biologiske og genetiske
forhold, dvs. de arvelige faktorene.
Videre i undersøkelsen fant Lyvtinnen m.fl. (2005)
at halvparten av barna av dyslektiske foreldre ved
toårs alder snakket i kortere setninger, og ved tre
og et havlvt år at de hadde redusert tydelighet i
uttalen av ord sammenlignet med barn av foreldre
som ikke hadde dysleksi. Ved fem år fant man at
de hadde mindre ordforråd og langsom utvikling
av fonembevissthet, noe som er avgjørende for at
de kan komme godt i gang med lesingen. Ved lesestart
brukte de derfor også lengre tid på å utvikle
bokstav-lyd forbindelser, og ved åtte år strevde de
med å automatisere lesingen og å få god leseflyt.
Samlet sett representerer Lyytinens forskning en
del av den kunnskapsbanken som etter hvert finns,
og som peker ut barnehagen som sentral arena for
Del 1 – Hva er TRAS og hvordan brukes det?
9

10
forebyggende arbeid. Oppgaven er å heve kvaliteten
på det språklige og intellektuelle samværet,
slik at flere barn utvikler evnen til å lære ved hjelp
av språket. Når vi vet at ordforrådet ved treårsalder
kan forutsi hvordan leseforståelsen blir ved
sekstenårsalder (Frost m.fl. 2005), og da er det en
utfordring for både barnehage og skole å skape
optimale læringsbetingelser for alle barn.
Offentlige dokument med fokus på
språkarbeid i tidlig alder
Siden TRAS ble utgitt første gang i 2003 er det
på bakgrunn av den kunnskap forskningen har
gitt oss, utarbeidet flere politiske dokument som
gir sentrale føringer med fokus på tidlig innsats.
I Stortingsmelding nr. 16 (2006-2007 ), …og ingen
sto igjen, understrekes det hvor viktig småbarnsalderen
er for senere utvikling. Det settes derfor
fokus på betydningen av tidlig innsats og på avdekking
av eventuelle vansker. Stortingsmelding nr. 23
(2007-2008) Språk bygger broer. Språkstimulering
og språkopplæring for barn, ung og voksne, viser
til den internasjonale oppmerksomheten om tidlig
språkutvikling og tidlig innsats. Meldingen retter
også søkelyset mot den store variasjonen det er i
barns språklige kompetanse ved skolestart. Det er
nedfelt i lov om barnehager at det enkelte barn skal
ha rett til et godt språkstimuleringstilbud. Meldingen
poengterer at barnehagen sammen med hjemmet
er den viktigste arena for slik stimulering.
I Stortingsmelding nr. 41 (2008-2009), Kvalitet i
barnehagen var fokus også på tidlig innsats. I tillegg
fikk alle barn fra januar 2009 rett til barnehageplass.
Meldingen fremhever kravet om å gi barnehagetilbud
av høy kvalitet, for å kunne forbygge og å gi
tidlig hjelp.
NOU (2010:8), Med forskertrang og leselyst.
Systematisk pedagogisk tilbud til alle førskolebarn
viser til undersøkelser som påviser store kvalitetsforskjeller
i barnehagene. Utvalget uttrykker sin
bekymring for om kompetansen blant ansatte i
barnehager er tilstrekkelig, og om de kan innfri det
kravet som lovverk og rammeplan legger opp til.
Det er svært positivt at det nå foreligger politiske
føringer som synliggjør betydningen av tidig
innsats. De nevnte stortingsmeldingene vektlegger
personalets kvalifikasjoner som kvalitetssikring for
godt tilbud til barn.
På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet la
Rambøll Management i (2008) fram rapporten
Kartlegging av språkstimulering og språkkartlegging
i kommunen. Den viste at 92 % av de kommunale
barnehagene brukte TRAS, og 75 % av de private
barnehagene. Sammenlignet med vår egen undersøkelse
i 2000, der 90 % av informantene uttrykte
ønske om kartleggingsmateriell (se omtale ovenfor),
er det gledelig å se at TRAS er til stor anvendelse i
norske barnehager i dag. TRAS er et viktig verktøy i
barnehagens arbeid med å kvalitetssikre det språklige
arbeidet. Det er imidlertid viktig at fagmiljøet
forstår hva TRAS er og hva TRAS ikke er.
HVA er TRAS?
TRAS representerer en faglig forståelsesramme
som omtaler åtte ulike språkområder. Det Blå
området omhandler Samspill, Kommunikasjon
og Oppmerksomhet og er nært knyttet opp mot
brukssiden av språket. Det Røde området består
av Språkforståelse og Språklig bevissthet og representerer
innholdssiden og bevisstheten om språket.
Det Grønne området er Uttale, Ordproduksjon og
Setningsproduksjon, som er formsiden av språket.
Områdene er på ulike måter vevd sammen, og
utgjør et hele i forståelsen av barns språkutvikling.
Syn på språkutviklingen
Språklæring er en kreativ prosess der det enkelte
barn på mange måter bygger opp språket fra grunnen
av, leker med det og eksperimenterer i samspill med
omgivelsene. Vygotsky (1982) beskriver mennesket
som et sosialt og kollektivt vesen fra fødsel av som
utvikler seg best i interaksjon med andre. Vi støtter
oss også til de kognitive teorier som mener det foregår
mentale, kognitive prosesser i det enkelte barn,
som mottas, utvelges, bearbeides, fortolkes og lagres
i hjernen som grunnlag for læring. Utvelginger og
fortolker skjer på bakgrunn av tidligere erfaringer
og skjemaer (Piaget, 1969). Vygotsky (1978) mener
disse mentale prosessene ikke kan forstås uavhengig
av miljøet og betingelsene barnet lever under, hvor
også språket er et viktig element i samhandlingen.
Dialogen bidrar til å gi forståelse, utvikle begreper,
oppklare misforståelser, se sammenhenger og oppdage
løsninger. Kognitive ferdigheter er derfor i følge
Vygotsky ikke bare en følge av naturlig utvikling
og modning slik Piaget (1969) fremhevet, men må
også ses som et sosiokulturelt byggverk som utvikler
seg fra barnets interaksjon med omgivelsene.

Språklig mening må alltid forstås ut fra en kontekst.
Barns livsverden er et begrep Hundeide (2003)
anvender. Han påpeker at kognitiv tilnærming (individets
oppfattelse og bearbeiding av stimuli) i for
liten grad har tatt hensyn til barns forståelsesrammer.
Barnets respons knyttes til de erfaringene
det har. Det kan av andre oppfattes som feil eller
uforståelig dersom det barnet sier ikke blir satt i en
sammenheng som mottakeren har forståelse for .
Det betyr også at rare svar fra et barn kan komme
av at den voksne stiller spørsmål som er uforståelige
for barnet. Den voksnes bevissthet om egen
deltakelse i språksamhandling er en viktig side ved
det å være faglig kompetent.
Slik TRAS er utviklet, ivaretas barns livsverden
fordi vi ikke forventer en bestemt respons eller ett
bestemt svar fra barnet i en bestemt sammenheng.
Skjemaet legger ikke opp til at barnet skal gi riktige
svar eller at barnet har presis kunnskap, men
skjemaet gir pedagogen mulighet til å merke seg
sentrale utviklingstrekk og kvaliteter i den språklige
og kommunikative utviklingen. Det er viktig at TRAS
nettopp gjennomføres og tolkes på bakgrunn av
daglig samspill. TRAS skal heller ikke gjennomføres
som en test med på forhånd fastsatte spørsmål og
med eksakte svar. Barnet skal ikke føle seg observert,
og skjemaet skal heller ikke styre pedagogikken.
Hva mener vi med kartlegging?
Det sosiokulturelle læringssynet ligger til grunn for
hvordan vi tenker at TRAS skal brukes. Vygotskys
tanker om den nærmeste utviklingssonen er fundamentet
i vår tenkning og derfor også knyttet til
bruken av TRAS. Det bør være et naturlig støttende
dynamisk samspill mellom barn og voksen. Det
dynamiske samspillet skal danne utgangspunkt for
tilrettelegging av daglig stimulering av språk, som
er tilpasset barnet.
Begrepet kartlegging kan forstås på en snever og
på en vid måte. I snever forstand kan det bety å
benytte en test, der det forventes ett bestemt svar
som riktig. TRAS derimot, er tenkt brukt på en vid,
kvalitativ måte, som inneholder et læringssyn basert
på sosiokulturell teori, dvs. en dynamisk tilnærming
med samspill, interaksjon og dialog (Hagtvet 2002).
TRAS representerer dermed et interaksjonistisk
perspektiv. Wells (1992) fant stor forskjell på det
språket barn bruker i en testsituasjon og det de
produserer i en naturlig situasjon. TRAS inviterer
nettopp til å være opptatt av språk i samspill med
barnet i naturlige situasjoner.
TRAS læringssyn – konsekvens for TRAS
arbeidsmåte
Det sosiokulturelle synet vi har nevnt, danner naturlig
nok rammen for alt arbeid med TRAS. Vygotsky
tradisjonen fremmer tanker om at barn og voksne
utforsker og løser problemer i naturlige dagligdagse
samspill. Vygotsky setter fokus på selve det dialogiske
øyeblikket hvor barn lærer via dialog og samspill med
kompetente andre (Vygotsky 1978, Hagtvet 2002).
Enhver ferdighet og kunnskap i barnets kulturelle
utvikling viser seg to ganger, på det sosiale plan og
på det individuelle plan; først mellom mennesker
(interpsykisk) og senere i barnet selv (intrapsykisk).
Ved å forene Vygotsky og Piaget, som så på barnet
som aktivt handlende, blir handling og dialog
nøkkelord for vårt syn på hvordan kunnskap og
ferdigheter internaliseres og blir til egen kunnskap.
TRAS har en teoretisk referanseramme knyttet til
ulike språkområder, og synliggjør utviklingstrekk fra
to til femårs alder. TRAS er ikke en statisk evaluering,
men en dynamisk interaksjon, hvor fagpersonen
observerer og stimulerer underveis. Det vil si observasjon
og tiltak – hånd i hånd.
Vi er opptatt av å beskrive barnets endring og mottakelighet
for påvirkning. En viktig side ved denne
tenkningen er at fagpersonene blir bevisst hvilke
framgangsmåter, forklaringer og utfordringer som
påvirker barnets utvikling. Vi er opptatt av utviklingspotensialet
til barnet; hva kan barnet mestre
med litt hjelp? Slik forståelse bestemmer retningen
på den stimuleringen barnet skal få.
Mediering
Mediering handler om nærmeste utviklingssone
(Vygotsky 1978). Man kan skille mellom ulike nivå;
fra å mestre, mestre delvis til ikke å mestre en oppgave.
Vygotsky beskriver nivået hvor barnet er nær
ved å mestre, som nærmeste utviklingssone. Dette
er et viktig nivå i utviklingen! Det betyr at barnet
mestrer oppgaven med noe hjelp fra en som er mer
kompetent.
Modellen på neste side gir en oversikt over ulike
måter å gi støtte på, for å mediere frem utvikling i
en gitt situasjon. Den voksne medierer når det gis
akkurat den støtten barnet trenger, men tilstrekkelig
for å lykkes med en oppgave. Ikke mer enn nettopp
Del 1 – Hva er TRAS og hvordan brukes det?
11

12
det barnet trenger for å få en opplevelse av å delta
aktivt, nesten som om at barnet gjør det selv.
På modellen ser vi øverst ordet modellering, den
voksne modellerer, ved å vise hvordan noe gjøres
eller uttrykkes. Barnet imiterer den voksne eller et
annet barn, som mestrer ferdigheten. Når barnet
imiterer, er det aktivt lærende, og den voksne kan
verbalisere (legge ord på) handlingen for at barnet
skal bli bevisst hva og hvordan det gjøres. Det er
forsterkende om den voksne repeterer handlingen
et par ganger mens barnet ser på, gjerne i flere
ulike sammenhenger. Hvordan skal vi gi barnet
den støtten det trenger? Når er en støtte god nok?
Faglig vurdering legges til grunn mht hvor mye og
hvilken støtte en gir. Det blir selvsagt ulikt fra barn
til barn, ut fra hvilke behov det har. På et tidspunkt
klarer barnet handlingen selv og opplever mestring.
Bruk av TRAS-skjemaet
TRAS-skjemaet inneholder som nevnt kriterier for
vurdering av barns utvikling innen åtte sentrale
områder knyttet til språk. Punktene i TRAS-skjemaet
er formulert som spørsmål som kan gi fagpersoner
kunnskap om barns språklige utvikling. Det er tre
kriterier innen hver aldersgruppe i de åtte områdene.
TRAS-skjemaets bakside er viktig å fylle ut jevnlig.
Den gir informasjon om hvor langt barnet er kommet
i utviklingen, hvilke tiltak som er satt i gang
og eventuell videre oppfølging.
Spørsmålene i TRAS-skjemaet
Spørsmålene er forankret i teorien som blir presentert
i respektive kapitler i TRAS-boken. Hvert
spørsmål blir omtalt i boken. Det er en forutsetning
at personalet leser og bruker TRAS-boken
for å få god forståelse av hva som menes med de
ulike spørsmålene. For eksempel er det viktig å vite
hva som menes med spørsmålet om barnet deltar i
rollelek. Rollelek kan bety så mye. Felles forståelse
får vi også ved å drøfte med kollegaer hvordan vi
forstår spørsmålene. Det er ikke tilstrekkelig eller
faglig forsvarlig å forholde seg bare til skjemaet uten
å lese TRAS-boken.
TRAS-punktene som eksempler
På skjemaet er det gitt konkrete eksempler knyttet
til spørsmålene. Eksemplene er angitt i kursiv. Ved
Språkforståelse, alder 2-3 år, spørsmål 3 står det: Kan
barnet finne riktig gjenstand ved at verbet benevnes?
(Eks.: Vis meg det vi kan tegne med.). Eksemplene er
veiledende og fagpersonene må selv observere ulike
situasjoner i daglige gjøremål, der det blir fokus på
verbforståelse. For eksempel ved borddekking kan
barnet bli bedt om å finne det vi skal skjære med,
det vi skal drikke av osv. Det er ikke eksemplene i
seg selv som skal brukes, de er veiledende.
Observasjon over tid
Meningen er at barnet skal observeres i flere sammenhenger
i daglige gjøremål for å få et sikkert
bilde av om barnet mestrer, er på vei til å mestre
eller ikke mestrer. Fordi vi vet at barns utvikling
eller dagsform varierer, og at de kan klare noe en
dag, men ikke dagen etter, er det grunnleggende at
barnet observeres over tid. I praksis vil det derfor
oftest bli snakk om at personalet registrerer når noe
mestres - eller nesten mestres.
Observasjon ved bruk av TRAS - skjema
Observasjonen starter alltid med spørsmålene i den
innerst i sirkelen, uansett barnets alder. Områdene
avspeiler en utviklingsdimensjon som gjør at de
bygger på hverandre. Unntak er for eksempel ved
Språklig bevissthet, hvor vi i alderen 4-5 år spør om
barnet viser interesse for lekeskriving. Spørsmålene
knyttet til tidligere alder er ikke en forutsetning for
at barnet kan vise interesse for lekeskriving. Å være
opptatt av lekeskriving kan være et direkte resultat
av miljøets påvirkning.
Vi kan se at noen barn mestrer oppgaver ut over sin
alder. Av den grunn blir det viktig å observere hvor
langt de er kommet i utviklingen. Dersom et barn er
2,9 år og viser at det mestrer for eksempel Språklig
bevissthet, alder 3-4 år pkt.2, å tøyse med språket,
fyller vi selvfølgelig ut det feltet også! Vi ønsker å
få kunnskap om barnets mestringskompetanse,
slik at den språklige påvirkning tilpasses barnets nivå.

Utfylling av TRAS - sirkelen
Når TRAS-sirkelen skal fylles ut, skal feltene fylles
helt ut, skraveres eller være tomme. Dersom barnet
på bakgrunn av flere observasjoner viser mestring,
fylles feltet helt ut. Hvis barnet mestrer av og til,
skraveres feltet. Feltet skal stå tomt hvis barnet ikke
mestrer.
For bedre å kunne følge med i barnets utvikling, kan
det være en god ide å fylle ut skjemaet ved bruk av
ulike farger ved de ulike alderstrinn.
• Observasjon av barn i 2-3 års alder noteres med
blå farge.
• Observasjon av barn i 3-4 års alder noteres med
rød farge.
• Observasjon av barn i alder 4-5 år noteres med
grønn farge.
Anne 2-3 år
Del 1 – Hva er TRAS og hvordan brukes det?
Vi kan bruke det samme TRAS-skjemaet fra år til år
for å få et bilde av utviklingen over tid. Det er selvfølgelig
opp til fagpersoner å vurdere behovet for
bruk av flere sirkler.
13
Hvis barnet er 2-3 år når TRAS fylles ut for første
gang, brukes den blå fargen, og vi starter i den
innerste sirkelen. Rød farge brukes for alderen 3-4
år. Grønn farge for alderen 4-5 år.
Dersom barnet er 3-4 ved første observasjon, bruker
vi rød farge fordi det samsvarer med foreslått farge
for den aldersgruppen. Observasjonene begynner
som tidligere nevnt, uansett alder, i den innerste
sirkelen. Så fortsetter vi med grønn farge når barnet
er mellom 4-5 år (se eks. til høyre).
TRAS- sirkel uten aldersinndeling
Det kan være hensiktsmessig at man noen ganger
observerer barns språk uten å relaterer dette til kronologisk
alder. I den anledning er det blitt laget en
TRAS -sirkel uten slik inndeling og er trykket som
eget noteringsark. Noteringsarket inneholder spørsmål
som gir tileggsinformasjon ved bruk overfor barn
med flere språk. Se eksempel på bruk i kapittelet
Barn med flere språk. Sirkelen uten alderinndeling
kan også benyttes til andre barn på bakgrunn av
faglig skjønn.
Anne 3-4 år
Anne 4-5 år

14
Skriftliggjøring av observasjoner ved bruk av logg
Mange barnehager har utviklet ulike arbeidsmåter
for nedtegning av refleksjoner og observersjoner, for
eksempel ved bruk av logg. Noen bruker en notisbok
og skriver i når de ser nye utviklingstrekk. Andre
har en perm de skriver i. Slike notater er til støtte
ved samtaler og refleksjoner i etterkant, sammen
med kollegaer.
Skjemaet bør fylles ut jevnlig, og alle observasjoner
fra ulike kollegaer er viktige å ta i betraktning.
Betydningen av skriftlig dokumentasjon blir tydelige
og samtalen frigjort fra synsing når konkrete observasjoner
deles med andre. Dialogen blir til en faglig
drøfting som alle kan lære noe av når observasjonene
skal tolkes og fylles ut i barnas TRAS-sirkler.
Den faglige tilfredsstillelsen blir god fordi følelsen
av å arbeide kvalifisert blir styrket. Det er av stor
betydning at ledere i barnehagen legger til rette for
regelmessige fagmøter.
Refleksjon blant personalet
Det er pedagogisk personale som har ansvar for
utfyllingen av TRAS-observasjonen, som bygger på
observasjoner og refleksjoner der andre ansatte har
deltatt. En god help er å notere hvilke hjelpebetingelser
barnet fikk og utfallet av dette. Den voksnes bevissthet
mht. egen eller andres påvirkning har stor betydning
for videre arbeid med barnet. I den faglige forståelsesog
læringsprosessen er drøftingen og refleksjonen
sammen med kollegaer et viktig virkemiddel mht.
egen kompetanseheving.
På denne måten opplever ansatte betydningen av
faglig samarbeid og dialog i hverdagen. Undersøkelser
av profesjonelle læringssamfunn (som en barnehage
også vil være for de voksne), viser at når de voksne
opplever at de blir dyktigere i sitt arbeid og lærer igjennom
det, da utvikler også barna seg bedre (Bolam m.
fl. 2005). (Se kapittelet om Impelmentering av TRAS.)
Observasjon og tiltak hånd i hånd!
Vårt læringssyn, de pedagogiske prinsippene om
dynamisk arbeid og den nærmeste utviklingssone,
tydeliggjør at observasjon og tiltak er uatskillelige.
En dynamisk tilnærming innebærer at observasjon
og tiltak må gå hånd i hånd! Det er gjennom de daglige
aktivitetene i barnehagen de ansatte observerer
og hjelper barnet videre.
Ideer og tips om leker og bøker som kan anvendes
for barn på ulike utviklingstrinn, kan være til nytte.
I permen Tiltak Til TRAS finnes det gode eksempler
på tiltak. (Se litteraturlisten.)
De daglige aktivitetene
Modellen nederst på siden synligjør hverdagens
mange varierte muligheter for språkstimulering.
De daglige rutiner bør benyttes på en konstruktiv
måte. For eksempel når barnet kommer om morgenen;
hilse på hverandre, spørre hvordan de har det,
hva de ønsker å gjøre osv. Når frileken stopper opp,
kan den voksne bringe inn nye språklige innspill,
føre inn nye objekter, stille spørsmål, forhandle, ta/
gi roller, gi nye momenter/innfalsvinkler og hjelpe
dem på den måten å vedlikeholde kommunikasjonen
i leken. Samlingstunden må også utnyttes ved at alle
barn deltar aktivt, tar tur, venter på tur og kommer
med egne følelser og synspunkter.
I de barnestyret aktivitetene ligger det gode muligheter
for å observere hvor langt barnet er kommet i
sin språkutvikling. Alle aktiviteter er språklæringssituasjoner
og gir anledning til læring i naturlige
sammenhenger.
Andre aktiviteter vil skifte daglig og ikke følge
faste rutiner. De er voksenstyrte og krever både mer
planlegging og tilrettelegging, og de må ta ansvar
for at alle barn får mulighet til å delta. Oppgaven
er å kartlegge mulighetene i hvert av de fire rommene
i figuren, og drøfte hvordan de kan benyttes i
Voksenstyrt
Barnestyrt
Daglige rutiner
Skifter daglig
Samlingstund, måltider, av og på
kledning,
Ledet gruppeaktiviteter som forming,
dans, tur, svømming, biblioteket etc.
Frilek, forming, konstruksjonslek, rollelek,
utelek, stillekrok
Dramatisering, forming, rollelek
Læring i naturlige sammenhenger (Rice m.fl.1995)

forhold til det enkelte barns behov. De voksne blir i
denne sammenheng betydningsfulle språkmodeller
og samspillspartnere.
TRAS og foreldre
Det er viktig at foreldre gjøres kjent med at barnehagen
bruker TRAS som arbeidsredskap. I de
tilfeller hvor foreldre ikke ønsker at barnets språk
skal observeres, må det selvsagt respekteres. Det
kan imidlertid utvikles et fruktbart samarbeid med
foreldrene med tanke på konkrete observasjoner og
tiltak. Dermed føler de at de er med og gir nyttige
bidrag i forhold til barnets utvikling.
De fleste kommuner har regler for oppbevaring av
personopplysninger. Barnehager har et arkiv som
er godkjent for oppbevaring av personopplysninger.
Barnehager som bruker TRAS, må avklare med kommunen
hvordan de skal oppbevare opplysninger i
henhold til kommunens regler.
TRAS gir også grunnlag for:
• Samarbeid mellom personalet når det gjelder tilrettelegging
av språklig påvirkning
• Samtale og samarbeid med foreldre
• Samarbeid med spesialpedagog/PPT om barn som
er språklig forsinket
I tillegg bør TRAS:
• Være integrert i det pedagogiske arbeidet i
barnehagen
• Jevnlig drøftes i personalet, slik at alle kan bidra
med sine observasjoner
• Bidra til en tilpasning av det pedagogiske arbeidet
rundt hvert barn
Del 1 – Hva er TRAS og hvordan brukes det?
Barnehagens muligheter
Språk utvikles best i naturlige samspill som barnet
deltar i sammen med familien og nære omgivelser.
Barnehagen er også et godt sted for språklig samspill,
der man kan bli oppmerksom på språklige forsinkelser.
TRAS er i denne sammenhengen et redskap som kan
benyttes i barnehagens daglige liv og fungere som en
kvalitetssikring for personale og foreldre.
Undersøkelser av barns vokabularutvikling viser
imidlertid store sosiale forskjeller (Hart, B., & T.R.
Risley 1995). Barn fra språklig aktive familier lærer
flere ord, og de utvikler større evne til å lære flere
ord. De voksnes språklige aktivitet påvirker barnet til
å være mer aktive og på den måten bli mer nysgjerrig
på omverdenen.
Språkets betydning i førskolelader er noe de voksne
i barnehagen må ta på alvor. Det handler ikke bare
om enkeltord, men om kvaliteten på det språklige
samspillet. Samspillet skal utvikle barnets nysgjerrighet
og interesse og være arena for samtale. Aktiv
deltakelse blir derfor et viktig mantra for barnehagen.
Oppmuntring til deltakelse og engasjement, til å stille
spørsmål, kreve svar og reflektere blir derfor viktig.
TRAS er et verktøy til observasjon av språk – i daglig
samspill. Det er også et redskap for kompetanseutvikling
for de ansatte.
15

Litteratur:
Bolam, R, McMahon, A, Stoll, L, Thomas, S, & Wallace,
M, with Greenwood, A, Hawkey, K, Ingram, M, Atkinson,
A, & Smith, M, 2005, Creating and Sustaining Effective
Professional Learning Communities, DfES Research Report
RR637, University of Bristol. Finns på www.dfes.gov.uk/
research/data/uploadfiles/RR637.pdf
Dysthe, O. (red.) (2001): Dialog, samspel og læring. Oslo.
Abstrakt forlag.
higher psychological processes. Harvard University Press,
Cambridge, MA.
Vygotsky, L.S. (1982). Tænkning og sprog 2. København.
Hans Reitzels Forlag
Wells, G. (1992): The centrality of talk in education. I:K.
Norman (red.)Thinking Voices: The Work of the National
Oracy Project. London:Hodder & Stoughton.
Frost, J., Madsbjerg, S., Niedersøe, J., Olofsson, Å. og
Sørensen, P.M. (2005): Semantic and Phonological Skills in
Predicting Reading Development: From 3-16 Years of Age.
Dyslexia, 11, 79-92.
Hagtvet, B. (2002): Språkstimulering. Tale og skrift i førskolealderen.
Oslo: Cappelen Akademiske Forlag.
Hart, B. & T.R. Risley (1995): Meaningful Differences in the
Everyday Experience of young American Children. Publischer:
Paul H Brookes Pub Co.
Hundeide, K. (1994): Barns livsverden. Oslo, J. W. Cappelens
Forlag as. 3.opplag
16
Lave, J. og E. Wenger (2003): Situert læring og andre tekster.
København. Hans Reitzels Forlag.
Lyytinen, H., Ahonen, T., Eklund, K., Guttorm, T., Kulju, P.,
Laakso, M-J., Leiwo, M., Leppanen, P., Lyytinen, P., Poikkeus,
A-M., Richardson, U., Torppa, M. & Viholainen, H. (2005):
Early Development of Children at Familial Risk for Dyslexi –
Follow-up from Birth to School Age. Annals of Dyslexia, 54,
2, 184-220.
NOU (2010:8), Med forskertrang og leselyst. Systematisk
pedagogisk tilbud til alle førskolebarn
Piaget, J. (1969): Barnets psykiske udvikling. København:
Reitzels Forlag
Rambøll Management i (2008) Kartlegging av språkstimulering
og språkkartlegging i kommunen.
Stortingsmelding nr. 16 (2006-2007 ), …og ingen sto igjen,
Stortingsmelding nr. 23 (2007-2008) Språk bygger broer.
Språkstimulering og språkopplæring for barn, ung og voksne
Stortingsmelding nr.41 (2008-2009), Kvalitet i barnehagen
Tiltak til TRAS (2008): Utviklet i et samarbeid mellom
spesialpedagoger i Frogn kommune og TRAS gruppen. A2G
Grafisk AS, Bergen.
Vygotsky, L.S. (1978). Mind in society. The development of

Observasjon av språk i daglig samspill
TRAS foreligger nå i revidert utgave. TRAS er et utviklingssamarbeid
mellom Bredtvet kompetansesenter, Statped Vest, Lesesenteret og
Senter for adferdsforskning ved Universitetet i Stavanger og Institutt
for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.
TRAS består av:
• En fagbok
• TRAS-observasjonsskjema
• TRAS-skjema uten aldersinndeling
• Lydbok
• Idéperm - Tiltak til TRAS
TRAS-materialet selges fra
Info Vest Forlag AS
Bestill på www.infovestforlag.no
ISBN 978-82-90910-57-5