TRASyumpu

12
det barnet trenger for å få en opplevelse av å delta
aktivt, nesten som om at barnet gjør det selv.
På modellen ser vi øverst ordet modellering, den
voksne modellerer, ved å vise hvordan noe gjøres
eller uttrykkes. Barnet imiterer den voksne eller et
annet barn, som mestrer ferdigheten. Når barnet
imiterer, er det aktivt lærende, og den voksne kan
verbalisere (legge ord på) handlingen for at barnet
skal bli bevisst hva og hvordan det gjøres. Det er
forsterkende om den voksne repeterer handlingen
et par ganger mens barnet ser på, gjerne i flere
ulike sammenhenger. Hvordan skal vi gi barnet
den støtten det trenger? Når er en støtte god nok?
Faglig vurdering legges til grunn mht hvor mye og
hvilken støtte en gir. Det blir selvsagt ulikt fra barn
til barn, ut fra hvilke behov det har. På et tidspunkt
klarer barnet handlingen selv og opplever mestring.
Bruk av TRAS-skjemaet
TRAS-skjemaet inneholder som nevnt kriterier for
vurdering av barns utvikling innen åtte sentrale
områder knyttet til språk. Punktene i TRAS-skjemaet
er formulert som spørsmål som kan gi fagpersoner
kunnskap om barns språklige utvikling. Det er tre
kriterier innen hver aldersgruppe i de åtte områdene.
TRAS-skjemaets bakside er viktig å fylle ut jevnlig.
Den gir informasjon om hvor langt barnet er kommet
i utviklingen, hvilke tiltak som er satt i gang
og eventuell videre oppfølging.
Spørsmålene i TRAS-skjemaet
Spørsmålene er forankret i teorien som blir presentert
i respektive kapitler i TRAS-boken. Hvert
spørsmål blir omtalt i boken. Det er en forutsetning
at personalet leser og bruker TRAS-boken
for å få god forståelse av hva som menes med de
ulike spørsmålene. For eksempel er det viktig å vite
hva som menes med spørsmålet om barnet deltar i
rollelek. Rollelek kan bety så mye. Felles forståelse
får vi også ved å drøfte med kollegaer hvordan vi
forstår spørsmålene. Det er ikke tilstrekkelig eller
faglig forsvarlig å forholde seg bare til skjemaet uten
å lese TRAS-boken.
TRAS-punktene som eksempler
På skjemaet er det gitt konkrete eksempler knyttet
til spørsmålene. Eksemplene er angitt i kursiv. Ved
Språkforståelse, alder 2-3 år, spørsmål 3 står det: Kan
barnet finne riktig gjenstand ved at verbet benevnes?
(Eks.: Vis meg det vi kan tegne med.). Eksemplene er
veiledende og fagpersonene må selv observere ulike
situasjoner i daglige gjøremål, der det blir fokus på
verbforståelse. For eksempel ved borddekking kan
barnet bli bedt om å finne det vi skal skjære med,
det vi skal drikke av osv. Det er ikke eksemplene i
seg selv som skal brukes, de er veiledende.
Observasjon over tid
Meningen er at barnet skal observeres i flere sammenhenger
i daglige gjøremål for å få et sikkert
bilde av om barnet mestrer, er på vei til å mestre
eller ikke mestrer. Fordi vi vet at barns utvikling
eller dagsform varierer, og at de kan klare noe en
dag, men ikke dagen etter, er det grunnleggende at
barnet observeres over tid. I praksis vil det derfor
oftest bli snakk om at personalet registrerer når noe
mestres - eller nesten mestres.
Observasjon ved bruk av TRAS - skjema
Observasjonen starter alltid med spørsmålene i den
innerst i sirkelen, uansett barnets alder. Områdene
avspeiler en utviklingsdimensjon som gjør at de
bygger på hverandre. Unntak er for eksempel ved
Språklig bevissthet, hvor vi i alderen 4-5 år spør om
barnet viser interesse for lekeskriving. Spørsmålene
knyttet til tidligere alder er ikke en forutsetning for
at barnet kan vise interesse for lekeskriving. Å være
opptatt av lekeskriving kan være et direkte resultat
av miljøets påvirkning.
Vi kan se at noen barn mestrer oppgaver ut over sin
alder. Av den grunn blir det viktig å observere hvor
langt de er kommet i utviklingen. Dersom et barn er
2,9 år og viser at det mestrer for eksempel Språklig
bevissthet, alder 3-4 år pkt.2, å tøyse med språket,
fyller vi selvfølgelig ut det feltet også! Vi ønsker å
få kunnskap om barnets mestringskompetanse,
slik at den språklige påvirkning tilpasses barnets nivå.