TRASyumpu

More documents

Recommendations

Info

10 forebyggende arbeid. Oppgaven er å heve kvaliteten på det språklige og intellektuelle samværet, slik at flere barn utvikler evnen til å lære ved hjelp av språket. Når vi vet at ordforrådet ved treårsalder kan forutsi hvordan leseforståelsen blir ved sekstenårsalder (Frost m.fl. 2005), og da er det en utfordring for både barnehage og skole å skape optimale læringsbetingelser for alle barn. Offentlige dokument med fokus på språkarbeid i tidlig alder Siden TRAS ble utgitt første gang i 2003 er det på bakgrunn av den kunnskap forskningen har gitt oss, utarbeidet flere politiske dokument som gir sentrale føringer med fokus på tidlig innsats. I Stortingsmelding nr. 16 (2006-2007 ), …og ingen sto igjen, understrekes det hvor viktig småbarnsalderen er for senere utvikling. Det settes derfor fokus på betydningen av tidlig innsats og på avdekking av eventuelle vansker. Stortingsmelding nr. 23 (2007-2008) Språk bygger broer. Språkstimulering og språkopplæring for barn, ung og voksne, viser til den internasjonale oppmerksomheten om tidlig språkutvikling og tidlig innsats. Meldingen retter også søkelyset mot den store variasjonen det er i barns språklige kompetanse ved skolestart. Det er nedfelt i lov om barnehager at det enkelte barn skal ha rett til et godt språkstimuleringstilbud. Meldingen poengterer at barnehagen sammen med hjemmet er den viktigste arena for slik stimulering. I Stortingsmelding nr. 41 (2008-2009), Kvalitet i barnehagen var fokus også på tidlig innsats. I tillegg fikk alle barn fra januar 2009 rett til barnehageplass. Meldingen fremhever kravet om å gi barnehagetilbud av høy kvalitet, for å kunne forbygge og å gi tidlig hjelp. NOU (2010:8), Med forskertrang og leselyst. Systematisk pedagogisk tilbud til alle førskolebarn viser til undersøkelser som påviser store kvalitetsforskjeller i barnehagene. Utvalget uttrykker sin bekymring for om kompetansen blant ansatte i barnehager er tilstrekkelig, og om de kan innfri det kravet som lovverk og rammeplan legger opp til. Det er svært positivt at det nå foreligger politiske føringer som synliggjør betydningen av tidig innsats. De nevnte stortingsmeldingene vektlegger personalets kvalifikasjoner som kvalitetssikring for godt tilbud til barn. På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet la Rambøll Management i (2008) fram rapporten Kartlegging av språkstimulering og språkkartlegging i kommunen. Den viste at 92 % av de kommunale barnehagene brukte TRAS, og 75 % av de private barnehagene. Sammenlignet med vår egen undersøkelse i 2000, der 90 % av informantene uttrykte ønske om kartleggingsmateriell (se omtale ovenfor), er det gledelig å se at TRAS er til stor anvendelse i norske barnehager i dag. TRAS er et viktig verktøy i barnehagens arbeid med å kvalitetssikre det språklige arbeidet. Det er imidlertid viktig at fagmiljøet forstår hva TRAS er og hva TRAS ikke er. HVA er TRAS? TRAS representerer en faglig forståelsesramme som omtaler åtte ulike språkområder. Det Blå området omhandler Samspill, Kommunikasjon og Oppmerksomhet og er nært knyttet opp mot brukssiden av språket. Det Røde området består av Språkforståelse og Språklig bevissthet og representerer innholdssiden og bevisstheten om språket. Det Grønne området er Uttale, Ordproduksjon og Setningsproduksjon, som er formsiden av språket. Områdene er på ulike måter vevd sammen, og utgjør et hele i forståelsen av barns språkutvikling. Syn på språkutviklingen Språklæring er en kreativ prosess der det enkelte barn på mange måter bygger opp språket fra grunnen av, leker med det og eksperimenterer i samspill med omgivelsene. Vygotsky (1982) beskriver mennesket som et sosialt og kollektivt vesen fra fødsel av som utvikler seg best i interaksjon med andre. Vi støtter oss også til de kognitive teorier som mener det foregår mentale, kognitive prosesser i det enkelte barn, som mottas, utvelges, bearbeides, fortolkes og lagres i hjernen som grunnlag for læring. Utvelginger og fortolker skjer på bakgrunn av tidligere erfaringer og skjemaer (Piaget, 1969). Vygotsky (1978) mener disse mentale prosessene ikke kan forstås uavhengig av miljøet og betingelsene barnet lever under, hvor også språket er et viktig element i samhandlingen. Dialogen bidrar til å gi forståelse, utvikle begreper, oppklare misforståelser, se sammenhenger og oppdage løsninger. Kognitive ferdigheter er derfor i følge Vygotsky ikke bare en følge av naturlig utvikling og modning slik Piaget (1969) fremhevet, men må også ses som et sosiokulturelt byggverk som utvikler seg fra barnets interaksjon med omgivelsene.
Språklig mening må alltid forstås ut fra en kontekst. Barns livsverden er et begrep Hundeide (2003) anvender. Han påpeker at kognitiv tilnærming (individets oppfattelse og bearbeiding av stimuli) i for liten grad har tatt hensyn til barns forståelsesrammer. Barnets respons knyttes til de erfaringene det har. Det kan av andre oppfattes som feil eller uforståelig dersom det barnet sier ikke blir satt i en sammenheng som mottakeren har forståelse for . Det betyr også at rare svar fra et barn kan komme av at den voksne stiller spørsmål som er uforståelige for barnet. Den voksnes bevissthet om egen deltakelse i språksamhandling er en viktig side ved det å være faglig kompetent. Slik TRAS er utviklet, ivaretas barns livsverden fordi vi ikke forventer en bestemt respons eller ett bestemt svar fra barnet i en bestemt sammenheng. Skjemaet legger ikke opp til at barnet skal gi riktige svar eller at barnet har presis kunnskap, men skjemaet gir pedagogen mulighet til å merke seg sentrale utviklingstrekk og kvaliteter i den språklige og kommunikative utviklingen. Det er viktig at TRAS nettopp gjennomføres og tolkes på bakgrunn av daglig samspill. TRAS skal heller ikke gjennomføres som en test med på forhånd fastsatte spørsmål og med eksakte svar. Barnet skal ikke føle seg observert, og skjemaet skal heller ikke styre pedagogikken. Hva mener vi med kartlegging? Det sosiokulturelle læringssynet ligger til grunn for hvordan vi tenker at TRAS skal brukes. Vygotskys tanker om den nærmeste utviklingssonen er fundamentet i vår tenkning og derfor også knyttet til bruken av TRAS. Det bør være et naturlig støttende dynamisk samspill mellom barn og voksen. Det dynamiske samspillet skal danne utgangspunkt for tilrettelegging av daglig stimulering av språk, som er tilpasset barnet. Begrepet kartlegging kan forstås på en snever og på en vid måte. I snever forstand kan det bety å benytte en test, der det forventes ett bestemt svar som riktig. TRAS derimot, er tenkt brukt på en vid, kvalitativ måte, som inneholder et læringssyn basert på sosiokulturell teori, dvs. en dynamisk tilnærming med samspill, interaksjon og dialog (Hagtvet 2002). TRAS representerer dermed et interaksjonistisk perspektiv. Wells (1992) fant stor forskjell på det språket barn bruker i en testsituasjon og det de produserer i en naturlig situasjon. TRAS inviterer nettopp til å være opptatt av språk i samspill med barnet i naturlige situasjoner. TRAS læringssyn – konsekvens for TRAS arbeidsmåte Det sosiokulturelle synet vi har nevnt, danner naturlig nok rammen for alt arbeid med TRAS. Vygotsky tradisjonen fremmer tanker om at barn og voksne utforsker og løser problemer i naturlige dagligdagse samspill. Vygotsky setter fokus på selve det dialogiske øyeblikket hvor barn lærer via dialog og samspill med kompetente andre (Vygotsky 1978, Hagtvet 2002). Enhver ferdighet og kunnskap i barnets kulturelle utvikling viser seg to ganger, på det sosiale plan og på det individuelle plan; først mellom mennesker (interpsykisk) og senere i barnet selv (intrapsykisk). Ved å forene Vygotsky og Piaget, som så på barnet som aktivt handlende, blir handling og dialog nøkkelord for vårt syn på hvordan kunnskap og ferdigheter internaliseres og blir til egen kunnskap. TRAS har en teoretisk referanseramme knyttet til ulike språkområder, og synliggjør utviklingstrekk fra to til femårs alder. TRAS er ikke en statisk evaluering, men en dynamisk interaksjon, hvor fagpersonen observerer og stimulerer underveis. Det vil si observasjon og tiltak – hånd i hånd. Vi er opptatt av å beskrive barnets endring og mottakelighet for påvirkning. En viktig side ved denne tenkningen er at fagpersonene blir bevisst hvilke framgangsmåter, forklaringer og utfordringer som påvirker barnets utvikling. Vi er opptatt av utviklingspotensialet til barnet; hva kan barnet mestre med litt hjelp? Slik forståelse bestemmer retningen på den stimuleringen barnet skal få. Mediering Mediering handler om nærmeste utviklingssone (Vygotsky 1978). Man kan skille mellom ulike nivå; fra å mestre, mestre delvis til ikke å mestre en oppgave. Vygotsky beskriver nivået hvor barnet er nær ved å mestre, som nærmeste utviklingssone. Dette er et viktig nivå i utviklingen! Det betyr at barnet mestrer oppgaven med noe hjelp fra en som er mer kompetent. Modellen på neste side gir en oversikt over ulike måter å gi støtte på, for å mediere frem utvikling i en gitt situasjon. Den voksne medierer når det gis akkurat den støtten barnet trenger, men tilstrekkelig for å lykkes med en oppgave. Ikke mer enn nettopp Del 1 – Hva er TRAS og hvordan brukes det? 11
Page 1 and 2: Observasjon av språk i daglig sams
Page 3 and 4: Forord TRAS (Tidlig Registrering Av
Page 5 and 6: Innhold Del 1 Del 3 Del 2 Hva er TR
Page 7: Hva er TRAS og hvordan brukes det?
Page 11 and 12: Utfylling av TRAS - sirkelen Når T
Page 13 and 14: forhold til det enkelte barns behov
Page 15: Observasjon av språk i daglig sams

TRASyumpu

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?