20.09.2016 Views

TRASyumpu

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Hva er TRAS og hvordan<br />

brukes det?<br />

n Jørgen Frost, Margaret Klepstad Færevaag,<br />

Erna Horn, Unni Espenakk<br />

TRAS ble utviklet fordi vi stadig erfarte at barn<br />

med språkforsinkelser i førskolealder ikke ble<br />

oppdaget tidlig nok. Det var først i skolen man<br />

ble oppmerksom på dem fordi de ikke mestret leseog<br />

skriveopplæringen. Vi erfarte at flere barnehager<br />

var generelt usikre på hvordan man vurderte barns<br />

språkutvikling, og hvordan man mer målrettet kunne<br />

tilrettelegge tiltak for en god språkutvikling.<br />

I den nevnte undersøkelsen fra 2000 ønsket vi å få<br />

vite på hvilken måte pedagogene observerte barns<br />

språk. Det var 272 pedagoger som besvarte spørreskjemaet.<br />

Resultatet viste at det var svært ulik praksis. Det<br />

var i underkant av 2 % som svarte at de brukte systematisk<br />

observasjon på aldersgruppen 2-3 år. Ved 3-4 og<br />

4-5- årsalder oppga bare ca. 10 % av førskolelærerne<br />

at de brukte kartleggingsmateriell.<br />

Pedagogene syntes i den nevnte undersøkelsen å<br />

være opptatt av barns språk, men observasjonene var<br />

ofte usystematiske og tilfeldige. De var også usikre<br />

på hva som var viktig å observere. Vurderinger ble<br />

overlatt til den enkeltes faglige skjønn, og det gjorde<br />

dem usikre på barnas språkkompetanse. På bakgrunn<br />

av undersøkelsen kom det fram at over 90 % av førskolelærere<br />

uttrykte behov for kartleggingsmateriell<br />

og kunne tenke seg at noe slikt ble utviklet.<br />

Spørreundersøkelsen bekreftet at det i norske<br />

barnehager var liten tradisjon for å bruke systematiske<br />

språkobservasjoner. En samtidig undersøkelse i<br />

utdanningsinstitusjonene for førskolelærere viste at det<br />

ble gitt relativt lite undervisning om barns generelle<br />

språkutvikling og nesten ingenting om barn med<br />

språkvansker. Det kan i verste fall bety at mange<br />

nyutdannede pedagoger i barnehagene mangler<br />

grunnleggende teoretisk og praktisk kunnskap for<br />

å kunne ivareta ansvaret for barns språkutvikling.<br />

Språkstimulering i et forebyggende perspektiv<br />

Barnehagen er den viktigste arena med tanke på å<br />

kunne legge en frodig grobunn for vekst hos barn.<br />

Forskning er entydig og dokumenterer språkets<br />

betydning for senere utvikling både med tanke på<br />

sosial og faglig utvikling (Bishop 1997). I TRASboken<br />

blir det i hvert kapittel henvist til forskning<br />

som dokumenterer språkets sentrale betydning for<br />

utvikling hos alle barn.<br />

Forskning påviser at det nytter å stimulere barns<br />

språk, og at stimuleringen har best effekt når den gis<br />

på et optimalt tidspunkt – dvs. på den tid utviklingen<br />

fra naturens side vanligvis ville funnet sted. Nyere<br />

forskning dokumenterer at sårbarhet for språklige<br />

forhold er til stede fra fødselen av, og den påpeker<br />

betydningen av å gi barna gode utviklingsmuligheter<br />

så tidlig som mulig (Lyytinen m. fl. 2005).<br />

Forskergruppen omkring Lyytinen fulgte barn fra<br />

fødselen til de begynte på skolen. Man sammenliknet<br />

en gruppe barn hvor foreldrene hadde dysleksi<br />

(lese- og skrivevansker) med en gruppe barn hvor<br />

foreldrene ikke hadde det. Allerede rett etter fødselen<br />

viste det seg forskjeller mellom de to gruppenes<br />

evne til å oppfatte forandringer i språklyder som de<br />

lyttet til. 50 % av barn født av foreldre med dysleksi<br />

brukte lengre tid til å registrere endring av språklyder.<br />

Denne forskningen synliggjør som nevnt at<br />

sårbarhet i språklige forhold er til stede fra fødselen<br />

av, og den påviser også de biologiske og genetiske<br />

forhold, dvs. de arvelige faktorene.<br />

Videre i undersøkelsen fant Lyvtinnen m.fl. (2005)<br />

at halvparten av barna av dyslektiske foreldre ved<br />

toårs alder snakket i kortere setninger, og ved tre<br />

og et havlvt år at de hadde redusert tydelighet i<br />

uttalen av ord sammenlignet med barn av foreldre<br />

som ikke hadde dysleksi. Ved fem år fant man at<br />

de hadde mindre ordforråd og langsom utvikling<br />

av fonembevissthet, noe som er avgjørende for at<br />

de kan komme godt i gang med lesingen. Ved lesestart<br />

brukte de derfor også lengre tid på å utvikle<br />

bokstav-lyd forbindelser, og ved åtte år strevde de<br />

med å automatisere lesingen og å få god leseflyt.<br />

Samlet sett representerer Lyytinens forskning en<br />

del av den kunnskapsbanken som etter hvert finns,<br />

og som peker ut barnehagen som sentral arena for<br />

Del 1 – Hva er TRAS og hvordan brukes det?<br />

9

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!