TRASyumpu
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Hva er TRAS og hvordan<br />
brukes det?<br />
n Jørgen Frost, Margaret Klepstad Færevaag,<br />
Erna Horn, Unni Espenakk<br />
TRAS ble utviklet fordi vi stadig erfarte at barn<br />
med språkforsinkelser i førskolealder ikke ble<br />
oppdaget tidlig nok. Det var først i skolen man<br />
ble oppmerksom på dem fordi de ikke mestret leseog<br />
skriveopplæringen. Vi erfarte at flere barnehager<br />
var generelt usikre på hvordan man vurderte barns<br />
språkutvikling, og hvordan man mer målrettet kunne<br />
tilrettelegge tiltak for en god språkutvikling.<br />
I den nevnte undersøkelsen fra 2000 ønsket vi å få<br />
vite på hvilken måte pedagogene observerte barns<br />
språk. Det var 272 pedagoger som besvarte spørreskjemaet.<br />
Resultatet viste at det var svært ulik praksis. Det<br />
var i underkant av 2 % som svarte at de brukte systematisk<br />
observasjon på aldersgruppen 2-3 år. Ved 3-4 og<br />
4-5- årsalder oppga bare ca. 10 % av førskolelærerne<br />
at de brukte kartleggingsmateriell.<br />
Pedagogene syntes i den nevnte undersøkelsen å<br />
være opptatt av barns språk, men observasjonene var<br />
ofte usystematiske og tilfeldige. De var også usikre<br />
på hva som var viktig å observere. Vurderinger ble<br />
overlatt til den enkeltes faglige skjønn, og det gjorde<br />
dem usikre på barnas språkkompetanse. På bakgrunn<br />
av undersøkelsen kom det fram at over 90 % av førskolelærere<br />
uttrykte behov for kartleggingsmateriell<br />
og kunne tenke seg at noe slikt ble utviklet.<br />
Spørreundersøkelsen bekreftet at det i norske<br />
barnehager var liten tradisjon for å bruke systematiske<br />
språkobservasjoner. En samtidig undersøkelse i<br />
utdanningsinstitusjonene for førskolelærere viste at det<br />
ble gitt relativt lite undervisning om barns generelle<br />
språkutvikling og nesten ingenting om barn med<br />
språkvansker. Det kan i verste fall bety at mange<br />
nyutdannede pedagoger i barnehagene mangler<br />
grunnleggende teoretisk og praktisk kunnskap for<br />
å kunne ivareta ansvaret for barns språkutvikling.<br />
Språkstimulering i et forebyggende perspektiv<br />
Barnehagen er den viktigste arena med tanke på å<br />
kunne legge en frodig grobunn for vekst hos barn.<br />
Forskning er entydig og dokumenterer språkets<br />
betydning for senere utvikling både med tanke på<br />
sosial og faglig utvikling (Bishop 1997). I TRASboken<br />
blir det i hvert kapittel henvist til forskning<br />
som dokumenterer språkets sentrale betydning for<br />
utvikling hos alle barn.<br />
Forskning påviser at det nytter å stimulere barns<br />
språk, og at stimuleringen har best effekt når den gis<br />
på et optimalt tidspunkt – dvs. på den tid utviklingen<br />
fra naturens side vanligvis ville funnet sted. Nyere<br />
forskning dokumenterer at sårbarhet for språklige<br />
forhold er til stede fra fødselen av, og den påpeker<br />
betydningen av å gi barna gode utviklingsmuligheter<br />
så tidlig som mulig (Lyytinen m. fl. 2005).<br />
Forskergruppen omkring Lyytinen fulgte barn fra<br />
fødselen til de begynte på skolen. Man sammenliknet<br />
en gruppe barn hvor foreldrene hadde dysleksi<br />
(lese- og skrivevansker) med en gruppe barn hvor<br />
foreldrene ikke hadde det. Allerede rett etter fødselen<br />
viste det seg forskjeller mellom de to gruppenes<br />
evne til å oppfatte forandringer i språklyder som de<br />
lyttet til. 50 % av barn født av foreldre med dysleksi<br />
brukte lengre tid til å registrere endring av språklyder.<br />
Denne forskningen synliggjør som nevnt at<br />
sårbarhet i språklige forhold er til stede fra fødselen<br />
av, og den påviser også de biologiske og genetiske<br />
forhold, dvs. de arvelige faktorene.<br />
Videre i undersøkelsen fant Lyvtinnen m.fl. (2005)<br />
at halvparten av barna av dyslektiske foreldre ved<br />
toårs alder snakket i kortere setninger, og ved tre<br />
og et havlvt år at de hadde redusert tydelighet i<br />
uttalen av ord sammenlignet med barn av foreldre<br />
som ikke hadde dysleksi. Ved fem år fant man at<br />
de hadde mindre ordforråd og langsom utvikling<br />
av fonembevissthet, noe som er avgjørende for at<br />
de kan komme godt i gang med lesingen. Ved lesestart<br />
brukte de derfor også lengre tid på å utvikle<br />
bokstav-lyd forbindelser, og ved åtte år strevde de<br />
med å automatisere lesingen og å få god leseflyt.<br />
Samlet sett representerer Lyytinens forskning en<br />
del av den kunnskapsbanken som etter hvert finns,<br />
og som peker ut barnehagen som sentral arena for<br />
Del 1 – Hva er TRAS og hvordan brukes det?<br />
9