20.09.2016 Views

TRASyumpu

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Hva er TRAS og hvordan<br />

brukes det?<br />

n Jørgen Frost, Margaret Klepstad Færevaag,<br />

Erna Horn, Unni Espenakk<br />

TRAS ble utviklet fordi vi stadig erfarte at barn<br />

med språkforsinkelser i førskolealder ikke ble<br />

oppdaget tidlig nok. Det var først i skolen man<br />

ble oppmerksom på dem fordi de ikke mestret leseog<br />

skriveopplæringen. Vi erfarte at flere barnehager<br />

var generelt usikre på hvordan man vurderte barns<br />

språkutvikling, og hvordan man mer målrettet kunne<br />

tilrettelegge tiltak for en god språkutvikling.<br />

I den nevnte undersøkelsen fra 2000 ønsket vi å få<br />

vite på hvilken måte pedagogene observerte barns<br />

språk. Det var 272 pedagoger som besvarte spørreskjemaet.<br />

Resultatet viste at det var svært ulik praksis. Det<br />

var i underkant av 2 % som svarte at de brukte systematisk<br />

observasjon på aldersgruppen 2-3 år. Ved 3-4 og<br />

4-5- årsalder oppga bare ca. 10 % av førskolelærerne<br />

at de brukte kartleggingsmateriell.<br />

Pedagogene syntes i den nevnte undersøkelsen å<br />

være opptatt av barns språk, men observasjonene var<br />

ofte usystematiske og tilfeldige. De var også usikre<br />

på hva som var viktig å observere. Vurderinger ble<br />

overlatt til den enkeltes faglige skjønn, og det gjorde<br />

dem usikre på barnas språkkompetanse. På bakgrunn<br />

av undersøkelsen kom det fram at over 90 % av førskolelærere<br />

uttrykte behov for kartleggingsmateriell<br />

og kunne tenke seg at noe slikt ble utviklet.<br />

Spørreundersøkelsen bekreftet at det i norske<br />

barnehager var liten tradisjon for å bruke systematiske<br />

språkobservasjoner. En samtidig undersøkelse i<br />

utdanningsinstitusjonene for førskolelærere viste at det<br />

ble gitt relativt lite undervisning om barns generelle<br />

språkutvikling og nesten ingenting om barn med<br />

språkvansker. Det kan i verste fall bety at mange<br />

nyutdannede pedagoger i barnehagene mangler<br />

grunnleggende teoretisk og praktisk kunnskap for<br />

å kunne ivareta ansvaret for barns språkutvikling.<br />

Språkstimulering i et forebyggende perspektiv<br />

Barnehagen er den viktigste arena med tanke på å<br />

kunne legge en frodig grobunn for vekst hos barn.<br />

Forskning er entydig og dokumenterer språkets<br />

betydning for senere utvikling både med tanke på<br />

sosial og faglig utvikling (Bishop 1997). I TRASboken<br />

blir det i hvert kapittel henvist til forskning<br />

som dokumenterer språkets sentrale betydning for<br />

utvikling hos alle barn.<br />

Forskning påviser at det nytter å stimulere barns<br />

språk, og at stimuleringen har best effekt når den gis<br />

på et optimalt tidspunkt – dvs. på den tid utviklingen<br />

fra naturens side vanligvis ville funnet sted. Nyere<br />

forskning dokumenterer at sårbarhet for språklige<br />

forhold er til stede fra fødselen av, og den påpeker<br />

betydningen av å gi barna gode utviklingsmuligheter<br />

så tidlig som mulig (Lyytinen m. fl. 2005).<br />

Forskergruppen omkring Lyytinen fulgte barn fra<br />

fødselen til de begynte på skolen. Man sammenliknet<br />

en gruppe barn hvor foreldrene hadde dysleksi<br />

(lese- og skrivevansker) med en gruppe barn hvor<br />

foreldrene ikke hadde det. Allerede rett etter fødselen<br />

viste det seg forskjeller mellom de to gruppenes<br />

evne til å oppfatte forandringer i språklyder som de<br />

lyttet til. 50 % av barn født av foreldre med dysleksi<br />

brukte lengre tid til å registrere endring av språklyder.<br />

Denne forskningen synliggjør som nevnt at<br />

sårbarhet i språklige forhold er til stede fra fødselen<br />

av, og den påviser også de biologiske og genetiske<br />

forhold, dvs. de arvelige faktorene.<br />

Videre i undersøkelsen fant Lyvtinnen m.fl. (2005)<br />

at halvparten av barna av dyslektiske foreldre ved<br />

toårs alder snakket i kortere setninger, og ved tre<br />

og et havlvt år at de hadde redusert tydelighet i<br />

uttalen av ord sammenlignet med barn av foreldre<br />

som ikke hadde dysleksi. Ved fem år fant man at<br />

de hadde mindre ordforråd og langsom utvikling<br />

av fonembevissthet, noe som er avgjørende for at<br />

de kan komme godt i gang med lesingen. Ved lesestart<br />

brukte de derfor også lengre tid på å utvikle<br />

bokstav-lyd forbindelser, og ved åtte år strevde de<br />

med å automatisere lesingen og å få god leseflyt.<br />

Samlet sett representerer Lyytinens forskning en<br />

del av den kunnskapsbanken som etter hvert finns,<br />

og som peker ut barnehagen som sentral arena for<br />

Del 1 – Hva er TRAS og hvordan brukes det?<br />

9

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!