Unikum September 2017

Studentavisen for Agder GRATIS | september 2017 

Anbefaler medstudenter å få barn: 

“ Ingen vits i å vente 

Kostbar bursdagsfest i Fem innbrudd på 18 måneder i Møt Kaveh i Parkeringssagen i Muslimsk studentforening i Børskveld

Leder 

Innhold 

VT-logo? Nei, ellers takk! 4 

I likhet med en rekke andre studentaktiviteter ønsker ikke Unikum 

å besudle våre gensere med Velferdstingets (VTs) logo. 

Velferdstinget ser på muligheten for å øke oppmerksomheten rundt 

eget organ, og gjøre studenter mer bevisst på hvor midlene kommer 

fra. Et av tiltakene som diskuteres er at alle som får midler fra VT må 

bære Velferdstingets logo på deres drakter og uniformer. 

Da saken ble behandlet ved forrige VT-møtet, sendte de seks tilstedeværende 

medlemmene saken i retur. Det vil si at de bestemte seg 

for å vente med å bestemme seg. På den måten kan mer informasjon og 

flere meninger innhentes. 

Ikke overraskende vekte forslaget sterke reaksjoner da den ble kjent 

for aktivitetene og foreningene to dager før møtet fant sted. I tur og 

orden ga mannskoret Quantum, Stiften, Justitus, Systematicus, Lady 

Klukk, Blæsen, Start UiA, Indøk Sør, Studentaksjonen, Beta og studentavisen 

Unikum et tydelig nei. 

Reaksjonen er forståelig fordi ingen ønsker å påtvinges å bære et 

symbol de ikke tidligere har båret. Særlig gjelder dette aktiviteter som 

stolt ikler seg snippkjoler, blazere og pene uniformer hvor det estetiske 

kan få seg et ordentlig trøkk dersom en rosa “V” finner veien til deres 

plagg. 

For Unikums del handler vårt standpunkt om at vi ønsker å ivareta 

vår autonomitet og vår uavhengighet fra studiemiljøets mange institusjoner. 

Som studentavis er det både vår rett og vår plikt å drive kritisk, 

undersøkende journalistikk rundt de avgjørelsene som preger studenter. 

I det øyeblikket noen oppfatter oss som styrt av våre inntektskilder, 

svekkes også vår troverdighet ut blant studentene. For meg virker det 

å gå med en VT-logo på brystet like unaturlig som at Aftenpostens journalister 

skulle gått med “Den norske regjering” fordi de som avis mottar 

gode momsvilkår. 

Nå er det ikke unaturlig at det knyttes vilkår til økonomisk støtte. 

Noe også den eneste positive aktiviteten, Kristiansand studentidrettslag, 

påpekte da de fikk talerett i saken. Ved flere studiesteder i Norge 

gjennomføres lignende regelverk helt uproblematisk. Det er liten tvil 

om at VT ville vært tjent med bedre markedsføring. Deres logo på flere 

hundre drakter og uniformer ville sånn sett slått positivt ut. 

Jeg håper VT ser på andre muligheter for å styrke sin posisjon og 

synbarhet. For eksempel gjennom økt åpenhet, sosiale medier, bedre 

kommunikasjon, stands i Vrimle og økt tilstedeværelse i media. 

Vi følger utviklingen i saken spent. Samtidig oppfordrer vi alle aktiviteter 

og linjeforeninger på Agder om å gjøre seg opp en mening før det 

kanskje er for sent å bli hørt. 

6 

7 

8 

9 

10 

12 

14 

16 

19 

20 

Strengere helsekasse 

Fem innbrudd på 18 måneder 

Nye Stiften 

UiAs kostbare bursdagsfest 

Ny muslimsk studentforening 

Fantastiske forelesere: Morten Ottestad 

Studentnytt 

Studenter med barn 

My life as ... 

Parkeringssagaen del 2 

Den umoralske børskvelden 

21 Studentdemokratiet på gyngende grunn 

22 Derfor får noen penner og andre ikke 

23 Valg i Studentparlamentet 

26 Unikum digger Pasha 

27 Kulturkalender 

28 Møt Kaveh 

30 Utelivsguid i Kristiansand 

32 Franz om kunstig natur 

33 Oppskrift: Spinatsalat 

34 Novelle 

Matias Smørvik 

redaktor@unikumnett.no 

911 45 962 

UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder 

POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S 

BESØKSADRESSE: Gimlemoen 24, 4630 Kristiansand S 

ORG.NR.: 984 544 677 

TELEFON: 911 45 962 

EPOST: red@unikumnett.no 

NETTSIDE: unikumnett.no 

TWITTER: twitter.com/unikumnett 

Facebook: facebook.com/studentavisenunikum 

Publisert september 2017 

Utgave nummer 7 

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre 

institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er 

politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis. 

Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler 

du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt 

av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen. 

Redaksjon: 

Ansvarlig redaktør : 

Matias Smørvik 

Redaktører: 

Ine Rossebø Knudsen, Nora Nussle Torvanger 

Grafisk ansvarlig: 

Vera Baklanova 

Forside: 

Kristian Tyse Nygård, Asbjørn Oddane Gundersen 

Journalister/Skribenter: 

Nora Nussle Torvanger, Kristian Tyse Nygård, 

Roar Frivold Skotte, Franz Rose Bengtson, Ine 

Rossebø Knudsen, Katrine Tveito, Miriam Ormøy 

Ibsen, Mats Sauro Høimyr, Christian Aarstad, Sofie 

Søndergaard Klit, Thea Gvalia, Vigdis Dikkanen, 

Johannes Ward Heimdal, Åsmund Mjåland, Phally 

Long Prum, Daniel Hubner, Anette Skarstad, Arne 

Bastian Wiik, Aida Mahmody, Mia Wright, Didrik 

Rud, Petteri Suontausta, Rikke E. Tjemsland, 

Rosalie Zawalinski 

GJESTESKRIBENTER: 

Roy Skjæveland, Birgitte Kalvatn, Kristian Bakken 

Fotografer: 

Tobias Hole Aasgaarden, Kevin Mulder Solberg, 

Didrik Rud, Hanne Klingenberg, Elisabeth Rafshol 

Illustratører: 

Camilla Rennesund 

DESKEN: 

Vera Baklanova, Matias Smørvik, Sofie Søndergaard 

Klit, Thea Gvalia, Phally Long Prum, Ingrid 

Ramberg, Ida Elise Andersen, Mahamed Salad 

KORREKTUR: 

Odd Magne Vatne 

DAGLIG LEDER: 

Kjetil Nyjordet 

Trykking: 

Bjorvand & Co 

Opplag: 

1200 

september 2017 unikum nr 7 3

Vil gjøre 

det dyrere 

å være syk 

student 

Tekst og foto: Matias Smørvik 

Gjennom helsekassen kan studenter få tilbakebetalt 

flere tusenlapper når helseutgiftene 

vokser seg store. Nå ber SiA Helse om 

tillatelse til å skjerpe eget regelverk. 

I et forslag som nylig ble behandlet hos Velferdstinget ba SiA Helse, ved 

daglig leder Eli Stålesen, om å iverksette følgende tiltak: 

• Studenter kan ikke søke refusjon fra privat psykolog som ikke 

mottar driftstilskudd. 

• Tannlegerefusjon skal fortsatt begrenses til det som er akutt 

og oppstår i studietiden. Tannrens, undersøkelse og kosmetisk 

behandling anses for eksempel ikke som akutt. 

• Egenandelen økes fra 500 kroner til 650 kroner. 

• Ufullstendige søknader avslås. Ved avslått søknad kan ikke 

studenten søke på nytt. 

Flertallet av Velferdstinget (VT) støttet skjerpelsene med enkelte mindre 

forandringer. Den endelige avgjørelsen er det styret til SiA som fatter. 

Flertallet av styret studenter. 

Halv million hvert år 

Økonomistudent og VT-medlem Maiken Græsli er blant dem som støtter 

skjerpelsene. 

– Jeg synes ikke at vi studenter som egentlig ikke har behov for 

helsekassen skal få benyttet oss av ordningen. Med det mener jeg at vi 

som har vært en liten tur til tannlegen eller andre mindre behandlinger 

ikke skal kunne søke støtte. Ordningen er til for dem som har større 

utgifter i løpet av ett semester, og da blir det dumt at SiA Helse må bruke 

så mye tid på å saksbehandle søknader hvor vi får igjen 500 kroner. De 

pengene bør heller gå til dem som har et stort behov for det, sier hun 

til Unikum. 

SiA Helsekasse er et fond som finansieres gjennom semesteravgiften 

som studenter betaler ved hver semesterstart. Hvert år betales det 

ut mellom 500.000 og 600.000 kroner til studenter med helseplager. 

Rundt 500 studenter benytter seg hvert år av ordningen, hvor de kan 

få tilbakebetalt opptil 40 prosent av sine utgifter til tannlege, lege, 

fysioterapeut eller kiropraktor. 

Økonomi preger psykisk helse 

Daglig leder Eli Stålesen mener at innskjerpelsene er riktige for å sikre at 

de studentene med størst behov er de som får støtte. Hun understreker 

at helsekassen ikke er et utømmelig fond, og at alle kostnader går på 

bekostning av andre velferdstiltak for studenter. 

– Baktanken er at dersom en student får akutte utgifter som i tillegg 

er store, vil det også påvirke den psykiske helsen til studenten. Det er 

fortsatt ikke slik at alle studenter har foreldre som blar opp når ting blir 

vanskelig. Derfor finnes helsekassen, for å kunne støtte de studentene 

som virkelig har behov for å få hjelp og støtte, sier Stålesen. 

De fleste utbetalinger ligger nå på mellom 1.000 og 2.000 kroner. 

Samtidig er det noen refusjoner på like over 500 kroner. Det er disse 

Stålesen ønsker å luke bort ved å øke egenandelen med 150 kroner. 

– Som leder har man et ansvar for å se at midlene blir forvaltet på en 

fornuftig måte. Da kan man spørre seg om hvor mye penger 500 kroner 

er for en student. Det er ikke fryktelig mye, selv om jeg forstår at en slik 

uttalelsen kan virke provoserende for en student, sier hun. 

Fleksibel saksbehandling 

Til nå har saksbehandlerne gått i dialog med studenter som har 

sendt inn ufullstendige søknader, slik at søknadene til slutt kunne bli 

godkjent. Stålesen ønsker automatisk avslag uten mulighet for å søke 

igjen skal være gjeldende fremover for de som ikke leverer skikkelige 

søknader. 

– Vi har vært veldig fleksible frem til nå, selv om enkelte søkere helt 

tydelig ikke har lest retningslinjene. Fordelen med å bli strengere er at 

vi bruker mindre tid på administrativt arbeid. Det tar tid når du skal 

behandle 500 søknader, og denne tidsbruken er egentlig bortkastet når 

du må sende søknaden i retur. Det er ikke det vi ønsker å bruke tid på, 

vi vil bruke tid på å ha samtale med studenter, sier Stålesen. 

Alle søknader blir behandlet av SiA Helse sine ansatte, som også har 

samtaler med studenter samt andre psykososiale tilbud. 

Trenger ikke psykolog 

Et annet kostnadsparende tiltak er å kutte støtte til bruk av privat 

psykolog. 

– Du får dekket utgifter til psykolog, dersom psykologen mottar 

driftstilskudd. Da faller behandlingen under frikortordningen. Det er 

noe med alle de private tilbudene som koster så mye i utgangspunktet vi 

vil ta tak i. Jeg tenker at dersom foreldre har råd til å betale 1200 kroner 

i timen for en psykolog, har de også råd til å gjøre det i studietiden. 

Hun legger til at de har et godt psykisk helsetibud som også er gratis 

4 sia helsekasse

å benytte seg av. 

– Dette kan høres litt bombastisk ut, men det er en del studenter som 

tror at man må hete psykolog for å gi forsvarlig behandling. Her på SiA 

Helse er vi fire ansatte som alle er sykepleier i bunn. Alle arbeider som 

samtaleterapeuter og har mye og lang videreutdanning i både psykisk 

helsearbeid og sexologi. Vi arbeider med parterapi, kognitiv terapi og 

sinnemstering så vi er godt skolert til å kunne ta imot våre studenter 

helt gratis, sier hun og legger vekt på at de har særlig kompetanse på å 

behandle studenter. 

– Samtidig har vi gode avtaler med legekontor. Om problemstillingene 

blir for ressurskrevende, spiller vi på lag med lege som kan 

henvise videre til DPS. Da betaler studenten en egenandel til man når 

frikortgrensen, understreker hun. 

Drar med seg plager 

Forslaget bærer dessuten preg av at man ikke ønsker å gi støtte til 

helseplager som har oppstått før studietiden. 

– Her er det mye skjønn og vanskelige avgjørelser. Om man får vondt 

i en tann i januar så ligger mye an til at du får dekket dette, selv om det 

er lenge siden forrige tannlegebesøk. Vi har fått spørsmål om alt fra 

tannregulering til folk som har hatt vondt i beina hele livet og ønsker 

penger til såle. Det er klart, dette er situasjoner som verken er akutt 

eller som har oppstått der og da. 

– Men det vil jo også oppleves som dyrt for studenter som “drar med 

seg ting inn i studielivet”? 

– Det er sant, men da er kanskje ikke helsekassen riktig sted å 

søke støtte. Alt som er akutt og alvorlig får du hjelp i den offentlige 

helsetjenesten til å behandle. Men dersom du er utålmodig og isteden 

gjør behandling privat kan du ikke regne med å komme hit med 

regningen. Vårt mål er ikke å nekte flest studenter å få hjelp, men å gi 

hjelpen til de som har behov for det, sier hun. 

Uenig i kostnadsøking 

Journaliststudent ved NLA og medlem av velferdstinget Michael Selbekk 

var uenig med flertallet da uttalelsen om egenandel skulle avgjøres. 

– Det overrasker meg hvordan et organ som egentlig skal jobbe for 

studentenes velferd, kan være så positive til å redusere støtten deres 

uten særlig grunn.Helsekassa er til for studentene. Jeg er for at støtten 

skal favorisere de som trenger det mest, men de foreslåtte innstrammingene 

rundt regelverket mener jeg gjør mer enn nok. Helsekassa 

mangler ikke penger og en økning i egenandelen vil føre til at mer 

penger blir liggende i kassa og mindre til studentene. Det er ikke det vi 

i Velferdstinget skal jobbe for. 

Utfallet er det styret til SiA som avgjør. Styreleder Silje W. Hammerstad 

ønsker ikke å si sin mening før saken er behandlet og avgjort. 

– Vi skal ha saken opp i styremøte snarlig, og før det er det vanskelig 

for meg å si noe særlig rundt dette, sier hun. 

Etter all sansynlighet ble denne saken avgjort mens Unikum 

fremdeles lå i trykken. For oppdatert informasjon anbefaler vi 

unikumnett.no. 


Tekst: Inger Kristine Norrøne | Foto: Hanne Klingenberg 

Endelig alarm til Alibiet: 

Fem innbrudd på 18 måneder 

Forhåpentligvis vil ingen flere innbrudd finne 

sted på Alibiet. Det har i løpet av det siste 

halvannet året vært fem innbrudd på det 

populære møtestedet for linjeforeningene, 

men nå tas alarmsystemer i bruk. 

Senest i august ble døren revet opp på Alibiet, og festlokalet rasert nok en 

gang. STA-leder Kai Steffen Østensen har igjennom et tett samarbeid med 

lederen av Alibiet, universitetsledelsen og driftsavdelingen som har ansvar 

for alarmer og sikkerhetstiltak, sørget for at det nå blir satt inn tiltak for å 

stanse disse innbruddene. 

Ser på utsatt dør 

Alibiet har ikke hatt noen form for alarmsystem tidligere slik som de 

fleste andre byggene som benyttes ved universitetet har. Dette har ført til 

uoppklarte innbrudd. 

– Hvorfor har det ikke blitt satt inn alarm tidligere? 

– Det har vært linjeforeninger og studentaktiviteter på Alibiet ganske lenge. 

Det er prøvd ulike sikkerhetstiltak, men ikke alarm før nå. Årsaken til at 

man ikke har gått inn for en alarm tidligere er fordi vi sammen med UiA 

har vært usikre på om alarm er den riktige løsningen. Kunne det være 

mer preventivt med for eksempel kamera? Til slutt landet vi på å prøve 

en alarm. Hvorfor det ikke har blitt før, det er vanskelig å si, sier Østensen. 

Innbruddene har hatt et fast mønster hver gang ved at den samme døren 

har blitt revet opp. Det vil nå gjøres ytterligere grep for å sikre denne døren. 

– Det som er gjort når det gjelder døra er at man har prøvd å sette inn en 

sperre for å gjøre den vanskeligere å lirke opp. Man skal også se på døra i 

denne omgang, på hvordan kan man sikre den i mye større grad enn man 

har gjort tidligere, sier Steffensen. 

De mange innbruddene har ført med seg store konsekvenser for linjeforeningene 

og studentaktivitetene som benytter seg av bygget. Flere har 

mistet dyrt og nødvendig utstyr. 

Nylig pusset opp 

– Vi har hele tiden dialog med våre linjeforeninger og studentaktiviteter 

og det vi får tilbakemelding på er jo at ting blir stjålet. Det er fryktelig 

frustrerende å vite at bygget ikke er sikret. Det koster penger, det er dyrt, 

og for å få utstyret tilbake igjen så kan det ta litt tid hvis aktivitetene må 

kjøpe inn nytt. For et idrettslag kan for eksempel et innbrudd medføre at de 

ikke får spilt neste kamp fordi de mangler lagutstyr. 

Tidligere har studentene vært tvunget til å ta med seg utstyr hjem på grunn 

av manglende sikkerhet. Bygget har nylig blitt pusset opp, og det satses på 

å holde bygget i god stand. 

– Det som er gjort nå er at man setter opp alarm. Også gjør man noen andre 

sikkerhetsmessige rutinekontroller både på utelys og døra, sier han. 

– Vi er veldig glad for at universitetet er så på, og ser behovet for at man får 

sikret bygget. Nå har vi pussa opp for om lag 700.000 kroner, og da er det 

viktig at man da får på plass sikkerhetstiltak som er med å gjenspeile det at 

man faktisk har investert av penger i bygget. 

Selv om lederen er fornøyd med tiltakene som nå blir satt inn, skulle han 

likevel ønske at alarmen ble satt inn tidligere. STA-styret har i flere år 

forsøkt å verne om bygget og øke sikkerheten. Et godt samarbeid har ført til 

at ønsket om alarm nå blir realisert. 

Husk å lukk vinduer 

– For min del er det ingen tvil om at jeg skulle ønske at det hadde vært 

alarm her for fire år siden. Det hadde kanskje vært det beste. Vi vet at 

det har vært fem innbrudd det siste halvannet året. Med en slik statistikk 

gjenstår det liten tvil om at noe må gjøres. 

Videre er det ikke bare alarmer og andre fysiske sikkerhetstiltak som 

vil være viktig for å passe på byggets interesser best mulig. STA-lederen 

oppfordrer alle til å bidra med å forebygge flere uheldige situasjoner. 

– Det som er viktig er at alle har et ansvar på universitetet for å si ifra hvis 

de opplever at ting ikke er som de skal. Hvis man ser at uvedkommende 

kommer til bygget, og man ikke vet hvem de er må man varsle. Det er den 

viktigste biten. Man må også sørge for at man lukker vinduene, drar igjen 

gardinene og andre rutiner blir fulgt. Det at man alle sammen drar i riktig 

retning og sørger for at sikkerhetstiltakene blir fulgt opp, tror jeg vil være 

med på å styrke dette bygget. 

6 Likestilling på uia 

Bygget til STA og studentmediene skal pusses opp

Flyttes fra kjelleren 

til første etasje 

Tekst og Foto: Phally Long Prum 

Forventningene var lave da det ble bestemt at kjelleraktivitetene skulle flyttes opp i førsteetasjen i 

et nyoppusset Stiften. Her gir aktivitetene sin dom over ”nye Stiften”. 

Det er ingen hemmelighet at universitetet mangler plass til sine studenter, 

noe som har ført til flere oppussingstiltak på universitetets område. Det 

har vært byggeaktivitet i Sigrid Undset, Alibiet og Stiften i løpet av forrige 

semester. Neste i køen er Vrimlehallen og STA-bygget. Utvidelsen av arealområdet 

har ført til både forandringer og utfordringer for studentene, 

noe som studentaktivitetene på Stiften har fått kjenne på. 

Et stort fellesrom 

Det er ikke bare Alibiet som har fått en ekstrem makeover i det 

siste: Stiften, som huser de fem musikalske studentforeningene 

Spillopus, Lady Klukk, Bondebrølet, Quantum og Blæsen har hatt litt 

byggebråk siden sommeren. Studentforeningene har komprimert sine 

oppholdsrom i bygget som en følge av plassmangel på universitet, men 

har oppussingsarbeidet stått til forventningene blant medlemmene? 

– Jeg hadde lave forventninger, men det ble bedre enn vi trodde. Vi har 

fått et stort oppholdsrom i første etasje som er fordelt på fem grupper. 

Før hadde Spillopus og Blæsen barene sine nede i kjelleren, men det har 

blitt til et lagerrom nå. Det har vært utfordrende med tanke på plass. 

Det positive er at alle befinner seg i samme etasje, men jeg savner å ha et 

eget fellesrom hvor vi kan slappe av for oss selv, forteller Nora Christine 

Solheim i Spillopus. 

Alle studentforeningene på Stiften har sitt eget rom og bar som er 

innredet etter foreningens farge og særpreg. Den største forandringen 

etter oppussingen er at rommene til Spillopus og Blæsen måtte flytte fra 

kjelleren til første etasje. Begge foreningene måtte innrede og dekorere 

rommet sitt på nytt, og fikk lov til å bygge baren ut fra sine tanker og idéer. 

– Er det noe du ikke kommer til å savne fra det gamle bygget? 

– Ja, trappen til kjelleren. Det er mange som har trynet der, og en gang var 

det noen som akte ned trappen i baris, sier Brølet-medlem Kristian Hagberg 

Kaotisk prosess 

– Oppussingsarbeidet har foregått siden begynnelsen av sommerferien 

og frem til studiestart. Det har vært en kaotisk prosess, litt rotete. Alle 

vinduene ble byttet ut midt i studiestart. Vi føler at ting har blitt gjort i 

feil rekkefølge og at vi har fått lite informasjon rundt oppussingen. 

Det har gått litt treigt. Jeg har maset og sendt mail til universitetet. Jeg 

skjønner at de er nødt til å prioritere, men jeg føler ikke vi har blitt tatt 

på alvor. STA har jobbet hardt for at vi skal få mest mulig, og det er vi 

glade for. De bryr seg om oss her nede, og det hadde vært vanskeligere 

uten dem, forteller stiftenleder Ane Margrethe Røed Eliassen. 

Etter en liten periode med hamring har Stiften fått et samlingspunkt hvor 

alt av sang, brøling og lyden av blåseinstrumenter kommer fra én og samme 

etasje. Selv om byggingsarbeidet er ferdig, så gjenstår noen små ting igjen 

før verktøyene kan settes på hylla. 

– Resultatet ble bedre enn vi trodde, og vi er takknemlig for hva vi fikk og 

hvordan det hele endte, sier Eliassen. 


3,5 millioner kroner i 

bursdagsbudsjett 

Tekst av Aida Mahmody | foto: STA 

Universitetet i Agder hadde 1.september 10 års jubileum. Som alle andre bursdager blir jubelåret tydelig markert. 

UiA har gått inn for et budsjett på 3,5 millioner norske kroner for å markere 

jubileumet. På 10 korte år som universitet har UiA vokst i både fysisk 

størrelse og i antall studenter, ansatte og emner. 

Nå er universitetet i full gang med å svi av 3,5 millioner kroner på feiringen. 

– Med 13 000 studenter hvor alle skal få delta, vil det koste penger. Det er 

ikke akkurat vanskelig å bruke penger, sier prosjektleder for 10 års-jubileumet, 

Gerd Reidun Helmikstøl. 

Flere arrangører 

Det er både store og små arrangementer som er planlagt. Alle fakultetene 

har fått 100.000 kroner hver. STA har også fått samme sum. 

– Vi er ikke der at vi skal planlegge alt alene. Det er gøy å se hva andre kan 

få til, sier hun. 

Treffpunkt TekReal som fant sted 5. september er et av arrangementene 

som fakultetet for teknologi og realfag arrangerer, hvor de inviterte samarbeidspartnere 

for å presentere alle deres studier. 

UiA har slått til med en jubileumslåt, skrevet av Pål Rake, som også er 

tidligere student ved UiA. Ifølge Helmikstøl ble det brukt mer penger på 

låten enn det de hadde tenkt. Flere musikere og større produksjon ga dem 

flere utgifter enn tiltenkt. 

– Men det var verdt det, sier Helmikstøl. 

Det vil også komme en film om historien til UiA sine 10 år som universitet. 

I tillegg til at det kommer et jubileumsmagasin i Fædrelandsvennen og det 

vil være en annonsekampanje. 

Noe av det som er planlagt er: 

Arendalsuka var i uke 33. Her hadde de 14-15 faglige arrangementer. Her 

var det masse engasjerte folk i telt og på stands. ”Her gikk det fort 300-350 

000 kroner”, sier Helmikstøl. 

Påspandert frokost 

23. september arrangeres UiA-løpet i samarbeid med STA og KSI, hvor det 

også vil holdes barneløp. I år løpes det i inntekt til TV-aksjonen som går 

til UNICEFs arbeid. Samme dagen vil det bli Forskningstorv i byen med 

musikk fra ulike studentgrupper. 

Festforestillingen tar sted 8. november hvor alle studenter som har hatt eller 

har et verv er invitert. Programmet er foreløpig hemmelig og Helmikstøl 

forteller at det vil bli noen overraskelser. 

Men det er mer: 

– Det er så mye! Det skjer noe hele tiden. Det kunne vært en egen jobb 

å holde orden på det som blir arrangert, men det går jo ikke, sier prosjektleder 

Helmikstøl. 

Selve jubileumsdagen fant var 1. september. Som mange studenter fikk 

med seg, var det gratis frokost i kantina og påfølgende kø langt ut i Vrimlehallen 

og Gata. 

Jubileumskomiteen understreker overfor Unikum at de bruker pengene 

fornuftig og ser på alle utgifter med et kritisk blikk. En viktig del av 

feiringen er at de ønsker å synliggjøre UiA for omverden. 

Omtrentlig fordeling 

Mindre beløp og markeringer kommer i tillegg. 

Hvert fakultet (5 stykk) 

STA 

Arendalsuka 

Jubileumsfrokost 

Festforestilling 

Annonser, magasin, gaver 

100.000 kroner 


300.000-500.000 kroner 


800.000-900.000 kroner 


8 kostbar bursdagsfeiring

Vil samle muslimske studenter ved begge campuser 

Tekst og foto: Åsmund Mjåland 

I vår søkte Muslimsk Studentforening i Agder (MSiA) om å bli medlem av STA. 

Nå er de i gang med å etablere Agders første muslimske studentforening. 

– Vi ønsker at foreningen vår skal bidra til brobygging og dialog mellom 

ulike mennesker og trossamfunn. 

Mohamed Araye og Mohamed Samatar er begge sisteårsstudenter ved 

UiA Campus Grimstad. De har brukt det siste halvåret på å bygge opp en 

muslimsk studentforening i Agder. Gjennom arrangementer som skal 

spre kunnskap om islam og tilrettelegge for de fem daglige bønnene på 

universitetets campuser, håper de å danne et fundament for et muslimsk 

studentsamfunn. 

Idéen om en slik forening startet for knappe to år siden. Etter gjentatte 

forsøk hvor initiativdeltakerne både prøvde og feilet og slet med å få folk 

engasjert så foreningen endelig dagens lys i år. Med seg på laget har de 

studenter fra både Grimstad og Kristiansand. 

Felleskap, brobygging og kunnskap 

– Vi ønsker i all hovedsak at foreningen skal være et fellesskap for 

muslimske studenter ved UiA. I fadderuka hvor det ellers er mye samhold 

og drikkepress, finnes det alltid noen som ikke drikker og kan føle 

drikkepress. Disse kan også føle seg utenfor. Noen kan være muslimer, 

da er det viktig at de har et felleskap å lene seg på, sier økonomiansvarlig 

Mohamed Samatar. 

Begge presiserer at det er rom for alle og at de ikke ønsker å holde noen 

utenfor foreningen. 

– Vi ønsker ikke å holde noen utenfor. Vi håper at vi kan få til en god dialog 

med andre foreninger og trossamfunn. Under studiestart sto vi på stand 

ved begge campuser, folk flest var åpne og interesserte i hva vi står for. Det 

lover utrolig bra. 

Herrene i MSiA ønsker ikke å drive med misjonering, men ønsker å få frem 

faktabasert kunnskap om islam. Som et virkemiddel for å oppnå dette 

ønsker de blant annet å fokusere på arrangementer og sosiale aktiviteter. 

– Vi fikk med oss at en kristen linjeforening hadde et arrangement som 

het ”grill en kristen”, her var det anledning til å møte opp og stille kritiske 

spørsmål til et panel. En slik form på et arrangement funker bra. 

Et annet av foreningens fokusområder vil være å utvikle UiA-studenter til 

å bli enda bedre rustet for arbeidslivet. Her ønsker de et særlig fokus på 

studenter med minoritetsbakgrunn. Som et ledd i dette arbeidet ønsker 

de å hente inn tidligere UiA-studenter til å holde motivasjonsforedrag for 

nåværende studenter. 

Bønnerom ved begge campuser 

Mohamed Araye er for øyeblikket leder av MSiA, og mener det er lett å 

være muslim i Norge i dag. – Det er ikke som media skal ha det til, jeg har 

selv aldri opplevd noe diskriminering. 

UiA har selv lagt til rette for at muslimske studenter kan utføre bønn 

fem ganger om dagen. Dette er ikke gjort gjennom egne bønnerom for 

muslimske studenter, men derimot såkalte ”stillerom” som studenter 

på begge campuser kan benytte seg av. Rommene kan brukes til både 

meditasjon og bønn. 

– I første omgang holder stillerommene som bønnerom. Vår oppgave blir å 

informere om dette tilbudet, legger begge studentene til. 

Enda i startfasen 

Ved å etablere et solid fundament for en forening håper Araye og Samatar 

at det blir lettere for nye studenter å drifte foreningen videre. De ønsker 

selv å få inn nye førsteårsstudenter som kan drive foreningen videre. 

– Når vi først har etablert oss, så har vi gjort det grunnleggende. Da blir det 

mye lettere for de som kommer etterpå. 

Selv mener de at det er rom for en muslimsk studentforening midt i 

”bibelbeltet.” – Vi må egentlig bare være oss selv, holde fast på islamske 

verdier og ikke bukke for andre. Et universitetscampus er en god plass 

å få inn kunnskap om islam, denne kunnskapen kan fort spres. Selv den 

minste ting kan spre seg raskt. 


Mekatronikk-Morten 

Om universitetslektor Morten Ottestad får 

viljen sin, vil vi i nær fremtid bli møtt av 

roboten og guiden “Alfred” når vi ankommer 

campus. 

Tekst og foto: Vigdis Dikkanen 

Det er høy aktivitet på mekatronikk-labben på UiA Campus Grimstad. Her arbeides 

det med motorikk, maskiner, automatisering, 3Dprinting, og materiallære. Fra 

automatiserte roboter til stabiliseringsplattformer på havet. Morten Ottestad 

holder høyt tempo med over 100 studenter på bachelor- og masterstudiene i 

mekatronikk. 

samarbeid med regionale aktører ses det tydelig at mekatronikk er fremtiden. 

– Studentene holder for tiden på med å bygge en prototype av en servicerobot 

som skal kunne bidra i ulike sektorer, for eksempel på bibliotek eller sykehus. 

LAger roboter 

Mekatronikk som fagfelt kombinerer 

mekanikk og elektronikk, der mye av 

fokuset ligger i ideløsning og innovasjon. 

– Mekatronikk appellerer til det 

kreative i studenten, der de får prøve 

seg på å skape noe nytt. Det er høye 

krav og vi har mange søkere som vil 

studere her. 

Studentene har tilgang til store 

områder på campus tilrettelagt 

mekatronikkfaget. UiA satser kraftig 

her, da de er det eneste norske 

universitetet som tilbyr komplett utdanning 

fra bachelor til doktorgrad. 

Med nyåpning og storsatsing av Mechatronics 

Innovation Lab (MIL) og tett 

FANTASTISKE 

OG HVOR DE ER Å FINNE 

Morten Ottestad 

Tittel: 

Universitetslektor 

Finnes: 

Institutt for ingeniørvitenskap 

Underviser i: Mekatronikk 

Roboten blir konstruert for å balansere 

på to hjul, da den har sensorer 

som slår ut når den tipper over for 

mye til den ene eller den andre siden. 

Den vil da kjøre forover eller bakover 

for å kompensere for utfallet. 

Dette er en av oppgavene Ottestad har 

gitt til studentene sine. Prototypen skal 

brukes til nysatsing på UiA, der den 

større modellen ”Alfred” fra 2018 skal 

guide besøkende rundt på campus. 

– Ideen er at en skal komme inn i velkomsthallen 

der ”Alfred” står, og så kan 

en si hvor på campus en skal besøke, så 

vil han vise vei. 

10 mobbing

Ni kjappe med Morten Ottestad: 

Hvilke historiske personer ville du hatt rundt middagsbordet og hvorfor? 

Kjell Aukrust, Petter Smart, og Thomas Alva Edison. Det ville blitt en uforutsigbar 

og spennende helaften. 

Beskriv studentene dine med tre ord. 

Kreative, risikovillige, nysgjerrige. 

Hvilken opplevelse fra UiA husker du best? 

En tur med studenter til Edinburgh hvor jeg tok studentene med på et Whisky-destilleri 

og så et medisinsk forskningssenter. I gal rekkefølge. 

Verste flause under forelesning? 

Det var i går og det har jeg glemt! Sånt må man da ikke dvele ved… 

Hva ville du gjort hvis du ikke var foreleser? 

Designer, sjømann, eller kanskje teknologihistoriker. 

Hva synes du må til for å gjøre et fag spennende og interessant? Hvordan 

appellerer du til studentene? 

Et fag må være relevant, nyttig, og i riktig sammenheng. Jeg prøver å 

forklare hvorfor faget er nyttig og viktig. 

Hvilken bok leser du nå? 

Når det mørkner av Jørn Lier Horst. 

Hvilke prosjekt/hobby holder du nå på med utenom UiA? 

Jeg har lab hjemme òg. 

Drømmedestinasjonen? 

En storby i Europa. 

 

“ 

Ideen er at en skal komme inn i velkomsthallen 

der ”Alfred” står, og så kan en si hvor på campus 

en skal besøke, så vil han vise vei. 

Kommentar fra student Tobias Lynghaug: 

Makerspace 

Det er tydelig engasjement hos Ottestad, som snart lanserer sitt nye 

prosjekt Makerspace. Dette er et område på UiA hvor studentene skal ha tilgang 

24/7 for å utvikle egne idéer. Her skal de levere inn forslag om ideer de vil 

lage før de får full tilgang til lab og utstyr, mot et kriterium fra Ottestad: De må 

lage en egen 2-minutters film om prosjektet som kan brukes av Makerspace 

for å vise hva prosjektet går ut på. Labben har blant annet egen laserkutter 

og flere 3Dprintere tilgjengelig. Makerspace tilbyr egne studentveiledere i 

form av masterstudenter for å veilede og hjelpe de ulike prosjektene. 

– For å gi studentene større muligheter supplerer vi gratis utstyr til dem. 

Mye av utstyret som tidligere var svært kostbart er nå rimeligere, noe som 

igjen gjør at vi kan tilby det gratis for å satse på nyskapning. 

MotionLab 

På mekatronikk-labben er det høy aktivitet, med flere ulike arbeidsprosjekter 

til enhver tid. Blant annet satses det på MotionLab, der studentene får utfordringen 

i forflytning av last mellom to enheter i bevegelse. 

– Hvordan løser vi det når du skal forflytte en container fra et skip i bevegelse 

over til et annet skip i bevegelse? 

MotionLab er i prosjekthallen, der det foregår like store andel forskning 

som undervisning. 

– Det er gøy når de er så engasjerte! Det er stor interesse rundt faget og ekstremt 

mange som ønsker å ta utdanningen sin her, og det er jo utrolig artig! 

Morten Ottestad er først og fremst en god foreleser 

fordi han har svært gode formidlingsevner. Vi trenger 

flere slike i akademia. Folk som klarer å bryte ned 

kunnskapen og kommunisere den ut på en forståelig 

måte. I tillegg er han flink til å se den enkelte student, 

selv i store grupper, og han møter deg alltid på ditt 

faglige nivå. Sist men ikke minst er han et hyggelig 

menneske med godt humør. Det er vanskelig ikke å 

la seg inspirere! 

mai 2017 unikum nr 5 11

200 nye studentboliger 

til Lund 

Det planlegges en storstilt omlegging på Lund torv. 

Nå er det klart at Kristiansand kommune tar til sikte 

på å få etablert 200-300 studentboliger i det problematiske 

krysset. 

– Beliggenheten er perfekt, tett på byen og kollektivtrafikk. 

Dette er et sted på aksen mellom UiA og 

Kvadraturen hvor det ikke skjer så mye. Får man 

inn studentboliger, kafeer og liv på Lund torv, vil 

avstanden med én gang føles mye kortere, sier en 

positiv Kristian Bakken i Studentorganisasjonen i 

Agder (STA) til krsby.no. 

Et enstemmig kommunalutvalg har inngått en samarbeidsavtale 

mellom Kristiansand kommune og 

private grunneiere på Lund torv for å i fremtiden 

kunne realisere planene. 

Samfunnsviterne gjenoppstår 

I år har studentforeningen Samfunnsviterne blitt gjenopprettet. Gjengen 

tar sikte på å fremme og heve kompetansen for sine medlemmer. 

Samfunnsviterne er en fagforening for personer som utdanner seg innen 

humanistiske eller samfunnsvitenskapelige fag. 

– Vi ønsker å få en aktiv studentorganisasjon. Organisasjonen er et nyttig 

verktøy for å skape kontakt mellom studier og arbeidsgivere. Gjennom 

fagforbundet får studentene hjelp med CV, jobbsøknad, det sosiale, og 

ikke minst nettverksbygging som er viktig for jobb senere, sier den 

nyvalgte lederen Terese Birkeland. 

Andre fordeler som kommer på kjøpet er juridisk hjelp inn i arbeidslivet, 

å finne karrieremuligheter, lønn- og pensjonsforhandlinger, bank og 

forsikring. 

Kollektivrekord 

Aldri før har folk i Kristiansand brukt bussen like mye som nå. Det 

skriver krsby.no. 

Ifølge nettstedet ble det gjennomført 220.000 flere kollektivreiser i 

kristiansandsregionen første halvår i år, sammenlignet med samme 

periode i fjor. Det er en økning på 4,4 prosent. 

– Det er en veldig god vekst for kristiansandsregionen, sier direktør i 

Agder Kollektivtrafikk (AKT), Siv Wiken, til krsby.no. 

De satser nå tungt på en prispolitikk som skal gjøre det mer 

fordelaktig å bruke busskort, fremfor kontanter. 

– Vi vil stimulere folk til å reise på de kortene. Målet er å redusere 

kontantmengden om bord på bussene og redusere tiden sjåførene 

bruker på billettering. 

12 Studentnytt

Studentnytt 

Tekst: Matias Smørvik 

og annette skarstad 

Kurs ga færre depresjoner 

Et to uker langt kurs i selvmedfølelse ga oppsiktsvekkende 

gode resultater for studenter i Bergen. Der skulle 

studentene bli flinkere til å behandle seg selv på en 

god måte, uten å være streng eller piskende når noe 

gikk galt. 

– En av studentene sa at kurset var en wake-up call 

for henne. I likhet med mange andre deltakere 

ble hun oppmerksom på at hun hadde behandlet 

seg selv dårlig, sier professor Per Einar Binder ved 

Universitetet i Bergen til forskning.no som har omtalt 

studien. 

97 studenter gjennomførte hele kurset. De meldte seg 

på selv etter å ha funnet informasjon om kurset på 

nettsider for studenter. 

11 til sykehus etter opptaksfest 

Forskerne brukte en gruppe studenter som ikke hadde 

tatt kurset, men som ventet på det, som sammenligningsgrunnlag 

for resultatene. Sammenligningen 

viste at de som tok kurset gjorde det vesentlig bedre 

på flere punkter seks måneder etter kursets slutt. 

En opptaksfest på NTNU har fått stor oppmerksomhet i 

nasjonale medier etter at flere studenter ble akutt syke. 

For å bli tatt opp i den aktuelle linjeforeningen måtte 

studentene drikke eddik, problemet var at eddiken ikke var 

tilstrekkelig utvannet. 

– Vi ble fortalt at blandingen inneholdt 50/50 av vann og eddik. 

I tillegg måtte vi spise fra en bolle som inneholdt en blanding 

av ansjos, makrell i tomat og sardiner, forteller en 21-åring, 

som deltok på studentfesten tirsdag kveld, til VG. 

Politiet opprettet sak på hendelsen for å få klarhet i hendelsesforløpet. 

Tilsynelatende har arrangørende tenkt å bruke husholdningseddik 

som inneholder 5-7 prosent eddiksyre, men 

ved en feil har de i stedet brukt eddikessens på 35 prosent 

eddiksyre, som er sterkt etsende. 15 ble sendt til legevakt, 

hvorav 11 ble innlagt på sykehus. Én var alvorlig skadet. 

Ifølge Universitetsavisa er han ute av intensivavdelingen og 

tilstanden beskrives som stabil. 

– I går skjedde dessverre det som aldri skal skje, noen av våre 

studenter måtte på sykehus. Vi har tett dialog med NTNU, og 

har snakket med studentene det gjelder. Oppfordringen fra 

lege er å få i seg mat og drikke, og å oppsøke lege dersom en 

føler noe form for ubehag, sier linjeforeningen Smørekoppens 

leder, Oscar Lilleløkken, i en pressemelding. 

I etterkant er to personer avhørt, begge er mistenkt for 

«Uaktsom forvoldelse av betydelig skade på kropp eller helse» 

med en strafferamme på opp til tre år. 

Ny museumsdirektør 

Universitetsstyret har tilbudt Raul Ramirez 

(39) stillingen som ny museumsdirektør ved 

Naturmuseum og botanisk hage ved Universitetet 

i Agder. 

Han kommer fra stillingen som nestleder/ 

driftsleder ved Avdeling for komparativ medisin 

ved Universitetet i Oslo. 


De fikk barn som studenter: 

– Det er ikke vits i å vente 

Å få barn i studietiden er for noen selve skrekken, mens det for andre er et drømmescenario. Vi har 

snakket med to studenter som løser studiekabalen som foreldre. 

– Det er ikke vits i å vente 

Å få barn i studietiden er for noen selve skrekken, mens det for andre er et drømmescenario. Vi har 

snakket med to studenter som løser studiekabalen som foreldre. 

Klokken er 04:45 når Yasir Fawzis (30) vekkerklokke ringer inn en ny dag. 

Han er klar for å ta fatt på utfordringene som måtte komme hans vei. 

Enten det er i rollen som imam, far eller student. 

Yasir vender kroppen i retning Mekka og gjennomfører sin 

morgenbønn. Det er et viktig morgenrituale for ham. Deretter 

tusler han ut til kjøkkenet for en minst like viktig rutine. 

Det er tid for å gi datteren Farah (2) sitt første måltid for 

dagen. 

– Det var et bevisst valg at vi ville få barn, men at jeg 

skulle fortsette som student var nok ikke helt gjennomtenkt, 

forteller Yasir. 

Han har et årsstudium i religion og etikk. Nå tar han 

opp fag innen i nordisk språk og kommunikasjon og medier. 

– Etter morgenbønn leser jeg litt i Koranen og jobber 

i senga fra mobilen min, før jeg sovner igjen. Så våkner 

jeg igjen cirka 60-90 minutter før forelesning. Spiser frokost 

og hjelper kona med barnestell. Gir dattera litt mer melk eller 

grøt. Så gjør jeg meg klar og kjører til UiA, forteller Fawzi. 

Tilrettelegger 

SiA tilbyr treroms familieleiligheter i 

kort avstand til SiAs barnehage. 

Lånekassen gir foreldrestipend tre 

uker før termin og opptil 46 uker 

etter og forsørgerstipend på inntil 

1657 kroner i måneden. 

Positive reaksjoner 

Farah gir fra seg et høylytt hvin til latter fra kommunikasjonsklassen. 

Hun har fått være med pappa på forelesning, og bedriver 

nærmest sitt eget stand up-show der hun sitter i vognen sin 

bakerst i klasserommet. Yasirs blikk tilsier at han vil ta henne 

med ut, men foreleseren beroliger han: 

– Det gjør ingenting for meg at hun er her. Jeg har nettopp 

blitt bestefar, så det er bare hyggelig. 

Det er slike positive reaksjoner Yasir får når han tar 

med Farah på UiA. 

– Ingen sier noe til at hun er der. De fleste sier bare at 

hun er søt, forteller Yasir. 

Jobben som imam for Ahmadiyya-menigheten gjør at 

han tidvis må på reise for å besøke medlemmer i andre 

byer. Da er det ekstra fint å kunne tilbringe tid med datteren 

ved å ha henne med på universitetet. 

– Hun er som regel stille og rolig, men i det siste har hun fått 

en ganske høy stemme, så jeg må se an om jeg kan fortsette å ta 

henne med på forelesning, sier Yasir. 

14 studenter med barn

Tekst: Vigdis Dikkanen | Foto: Kevin Mulder SolbergW 

Tekst: Ine Rossebø KnudseN 

Foto: Didrik Rud og May Lilly Syvertsen 

Anbefaler barn i studietiden 

Han mener det går fint å ha barn i studietiden. Med ekstra støtte fra Lånekassen, 

ingen obligatoriske forelesninger, en fleksibel jobb og en kone i arbeid går 

både hverdagen og økonomien opp. 

– Det eneste er at jeg ikke får så mye tid til å studere utenom forelesningene, 

men det går egentlig veldig greit, sier Fawzi. 

Yasir anbefaler sine medstudenter å få barn i studietiden. 

– Det er veldig koselig. Det er ikke vits i å vente, sier han. 

Bedre karakterer 

I Kvinesdal har May Lilly Syvertsen (23) fått noen ledige 

studieminutter. Datteren Macy på seks måneder har tatt 

seg en blund, og May Lilly finner fram pensum i religion 

og etikk. 

Syvertsen har også en bachelor i markedsføring og 

ledelse i sekken. Hun forteller at studiene har gått over 

all forventning etter at hun ble mor. 

– Fra å møte opp på alle forelesninger, til å ikke møte 

opp i det hele tatt, har karakterene faktisk gått opp, forteller 

May Lilly. 

Hun har likevel forståelse for at det ikke er like lett for 

alle studentforeldre. 

– Det løser seg 

– Det kommer helt an på hvordan babyen er. Man vet jo ikke hva man får. 

Jeg har vært heldig og fått en baby som er tålmodig og som sover godt, så jeg 

har kunnet lese på dagen mens hun sover. Det hadde også vært annerledes 

hvis jeg hadde måttet møte opp på alle forelesninger, forteller Syvertsen. 

Studenter med barn 

Aust-Agder: 686 studenter 

Vest-Agder: 1 100 studenter 

Kristiansand: 621 studenter 

Totalt: 30 798 studenter 

Kilde: Lånekassen 

Den nybakte moren har tatt valget om å studere hjemmefra, og May Lilly 

mener at UiA tilrettelegger for at hun skal komme seg gjennom studieløpet. 

– Alt stoffet kommer ut på Fronter og både lærere og medstudenter viser 

hensyn. Man får nok litt mer ”slack” når man har en baby, sier May Lilly 

lattermildt. 

Hun hadde ikke planer om å bli mor som student, men mener at alt 

løser deg om man bare går inn med en positiv innstilling. 

– Det kommer til å gå bra om du plutselig skulle bli gravid som 

student. Hvis du vil så klarer du det uansett, avslutter May Lilly. 

Ofte ensomme 

Leder av SiA Helse Eli Stålesen forteller at hun ser at studenter 

med barn ofte kan falle litt utenfor studentmiljøet. 

– Vi ser at en del av de unge familiene som har små barn 

opplever ensomhet og depresjon. Det kan ofte være vanskelig 

å bli inkludert og bli kjent med andre studenter, 

forteller Stålesen. 

På grunn av dette har SiA Helse nå satt i gang drøfting av 

et tiltak som de håper vil bedre studentforeldres sosiale liv. 

– Vi vil gjerne lage arrangementer for unge familier rundt 

studiestart og juletider, slik at de får mulighet til å bli kjent 

med hverandre, forteller SiA-lederen. 

Hun oppmuntrer likevel unge foreldre og familier til også selv å 

gjøre en innsats for å bli kjent med andre i samme situasjon. 

– Kanskje de kunne legge ut en Facebook-post hvor de etterlyser andre 

familier? Eller knytte kontakt gjennom barnehager. Jeg mener at en kombinasjon 

av at SiA, UiA og familene selv tilrettelegger for unge foreldres 

sosiale liv er nøkkelen. Jeg har tro på at å koble familier sammen kunne 

være verdt å forsøke, avslutter Stålesen. 


16 STUDENTDEMOKRATIENE 

Yeisy, 26, Havana, Cuba

TEXT AND PHOTO: ROSALIE ZAWALINSKI 

My life as someone who left my 

country to follow my dreams 

– What does Kristiansand mean to you? 

– Well, when I came here for the first time, it was because of my violin audition. 

It was like a dream come true because I´m from Cuba and I´ve never imagined 

studying in another country. But maybe this dream is not going to come true, 

because here in Europe, studying music is very difficult. It’s on a higher level, so 

I don’t know if I´m going to achieve my dream here, but Kristiansand is more a 

dream for me than a struggle. 

– What moment do you combine with Kristiansand? 

– I was really scared when I came here for the first time for my audition. A 

friend of mine who lived here and my husband, who is Norwegian, protected 

and helped me a lot during that time. 

– What was your reason for coming to Kristiansand? 

– My husband and I were together for 4 years, always going back and forth 

between Cuba and Norway, He was in Cuba for 5 months and then I came to 

Norway for 3 months. It was hard, the whole time we didn´t really know what 

to do. The salary and the conditions in Cuba are not very good – especially for 

European people – so that’s why he asked me to come to Norway to study music. 

That also kind of worked out for me because I didn’t want to work in Norway 

right away and I wanted to spend my free time learning Norwegian, so studying 

here made sense for me. 

– How did you meet your husband? 

– I met him one day after Valentine’s Day. I was really sad during this time 

because my boyfriend at the time had cheated on me, so Valentine´s Day wasn´t 

really a good day for me. We met at a jazz club I always used to go to in Cuba. I 

was alone there, enjoying the concert. When I was just about to leave, he came 

over to me and told me that he was also a musician, and spoke a little bit of 

Spanish. I just thought “Pff and now what?”. I thought he was good-looking 

but we were friends first. He was in Cuba for 5 months studying Spanish and 

then went back to Norway. We kept in touch with each other while he was 

away because we knew that there was something between us. Then he asked if 

I wanted to visit him in Norway over the summer and see what happens. I was 

very insecure coming to Norway because we didn’t know each other that well, 

but I stayed for six weeks anyway. 

– We had a long distance relationship for three years and after this I finally came 

to Norway. We called each other every day and skyped two or three times every 

week. We spent a lot of money just calling each other every day, because in Cuba 

you have to pay a lot for a foreign call. So it was really expensive, but I didn’t 

care, I just had to call him and hear his voice. 

– When I passed the exam in Norway and tried to fly back to Cuba, he surprised 

me at the airport and suddenly said that he had got a ticket and came with me 

to Cuba. And then he proposed to me on the airplane and I said yes, of course! 

– What is the hardest decision you have had to make in your life? 

– To leave my parents, I think. Because I’m shy, and me and my parents are very 

close. So when I moved to Norway, I was very depressed the first month. Also the 

weather, especially the dark winter here, made me homesick. I listened a lot to 

Cuban music during my first month here in Kristiansand. Everything was new 

to me, I didn’t understand the language and didn’t know anybody. My husband 

was in Oslo the whole time because he worked there, so I felt lonely. and also 

didn’t really like the culture. People from Cuba are more open and willing to 

talk to people and smile at them! But the people in my class weren’t like that and 

didn’t really want to talk with me. 

– What do you like about Norwegian culture, and what do you dislike? 

– I really like the education system here, the education here in general is really 

good, you get money from the government so you have the chance to study and 

find a place to live. Besides that, when you pass your exams, you can keep the 

money you get from the government. So this is really good, I think. I don’t like 

the class structure here because when you have to teach the class as a student 

for one lesson you don’t get the same respect from the class as when a real 

teacher would stand in front of them. And I don’t like the food, I hate it. But what 

I really appreciate about the culture here is that Norwegians give you space. In 

Cuba, people always disturb you and make more stress. 

–What do you think Kristiansand can offer you that Havana can’t? 

– The school education. Because in Cuba in general, there is a lot of corruption 

because many people are very poor. So when I auditioned in Cuba I didn’t “pass” 

because I didn’t have enough money for the fee. It’s really disgusting, people 

who are talented and study a lot don’t get accepted into universities because 

they are poor, but rich people with less talent are accepted. I think Cuba loses 

many good and intelligent people because of that. Here, no one cares if you’re 

rich or poor, it’s equal. That’s what I like about Norway. 

– How was your life in Havana? 

– My life in Havana was very exciting but stressful. I played in the opera in an 

orchestra on television, but I didn’t get payed much, so I played in restaurants 

and in the park where tourists gave me good tips sometimes. It was really hard, I 

was running all the time. In the morning, I had the rehearsal with the orchestra 

and then from 3pm to 6pm I had the rehearsal in the opera. I had to learn many 

difficult plays, I ate very badly and when I came home I was so tired, but I had 

to study again. I just had to study a lot. But my life in Cuba was magical, in my 

childhood I always played with the neighbours, eating mango in the summer, 

going to the beach…I miss it. 

– Do you want to go back? 

– I don’t think so because after living here for one year, my mentality has 

changed. I like my space, I like when I can do whatever I want and it’s not 

as stressful as in Cuba. If I want to create something, or play with a group of 

musicians in a theatre, I can just ask how much money they want for that and 

I know that they won’t overcharge unlike in Cuba. The people in Cuba are also 

lazier and are never punctual. 

– What is your biggest struggle in life? 

– I don’t think that I have any struggles, I am very happy in general, I’m just 

happy with my career. I have played the violin since I was seven years old and 

since then I have dreamed of playing professionally. Many people have told me 

that I can’t do it, that I should do something more realistic, become a teacher or 

something else, but now I play in the opera and in the orchestra, and I’m very 

satisfied with my life. Sometimes, I’m not happy, but that is just human I think. 

– Give me one piece of advice. 

– Just believe in your dreams, believe in yourself. Keep running for your dreams, 

because I think it is the key to happiness. It has been the key to my happiness, 

in any case. 


Din tannhelse 

i fokus 

We 

students! 

Lenge siden du har 

vært hos tannlegen? 

2 t gratis 

kundeparkering 

Kom innom oss for 

å registere deg før 

du parkerer. Husk 

reg. nr. på bilen din. 

Vi gir 50 % rabatt på undersøkelse, røntgenbilder og 

enkel tannrens. Kun 450,–. Ved ytterligere oppfølging 

får du opptil 30 % rabatt på annen behandling. 

Vi ligger sentralt til på Kjøita. Velkommen til oss! 

Åpningstider 

Man–ons: 

07.30–17.00 

Torsdag: 

07.30–18.00 

Fredag: 

07.30–15.00 

Velkommen til oss! Tannlege Arne Kjøhl Nodeland og 

tannhelsesekretær Elisabeth Bynes. 

30% 

studentrabatt 

Tlf. 38 60 35 20 | post@kjoitatannklinikk.no | Kjøita 17, 4630 Kristiansand 

Timebestilling finner du på vår nettside: www.kjoitatannklinikk.no 

18 Engasjement: Studentaktiviteter

Foto: Elisabeth Rafshol 

Parkeringssagaen – del 2 

Tekst: Birgitte I. S. Kalvatn, Velferdspolitisk ansvarlig i STA 

Det er helt riktig som lederen i Unikums augustutgave poengterer 

til sist i innlegget: 

Studentdemokratiet betyr noe. Studentbevegelsen på Universitetet 

i Agder har fått mange og viktige gjennomslag det siste året. Blant 

annet har vi fått ansatt et studentombud på universitetet og vi har 

fått universitetet til å ta et tydelig standpunkt i saken om parkering 

på campus. 

Når vi diskuterer samferdselspolitikk er det stort politisk flertall for 

at spleiselag trår til, og alle som bruker veiene betaler derfor også 

avgifter. Parkeringsavgift, kombinert på med en tidsbegrensing for 

hvor lenge man kan stå parkert, er et av flere viktige parkeringspolitiske 

virkemidler for at bilføreren tenker gjennom valget mellom 

å kjøre egen bil eller å ta kollektivtransport. 

Universitetet i Agder er et universitet, som har mange lokale studenter, 

hvorav flere av de gjeldende studentene også har bil. Noe 

tilflytterne for så vidt også har. Det er dyrt å ha bil, og det koster 

med alle avgiftene man skal betale, men det koster faktisk også å 

parkere, og dette mener vi er helt riktig. Universitetet i Agder skal 

kunne ta seg betalt for å stille areal til disposisjon. Universitetet skal 

også, som kunnskapens høyborg, ta et tydelig miljøpolitisk standpunkt. 

I vedtaket legges det opp til at avgiften som tas inn skal gå til 

miljøvennlige tiltak på campus. Studenter og ansatte som betaler 

for å parkere, bidrar til at de som velger det miljøvennlige alternativet 

får utbedret både sykkelhotell og nye garderober. Det var en av 

forutsetningene for at Studentparlamentet gikk inn for parkeringsavgiften. 

Det skal lønne seg å tenke på klima og miljø. 

Det skal også sies at parkeringsavgiften som universitetet har vedtatt 

ikke er spesielt høy. Studentparlamentet har tatt et tydelig og 

miljøvennlig standpunkt i denne saken og vi er glade for at universitetet 

har fulgt det opp. 

I resten av augustutgaven til Unikum kan man lese om ulike former 

for miljøvennlig transport, noe som også var hovedargumentet i vedtaket 

Studentparlamentet vedtok i vår. Med andre ord: STA jobber 

for å gjøre studiehverdagen enklere, og vi vet at billig buss som går 

når studenten har behov for det gjør studiehverdagen enklere. 

Hvis man mener miljøpolitikk er viktig, som Studentparlamentet 

gjør, må man også vise handling i politiske vedtak som fattes. Studentenes 

valgte representanter jobber både for en gratis shuttlebuss 

mellom campusene og for at bussprisene skal bli billigere, avgangene 

skjer oftere og at bussene skal være punktlige. 


En visstnok lønnsom kveld der en 

kjenner på sin egen grådighet 

Tekst: Arne Bastian Wiik | Illustrasjon: Camilla Rennesund 

54 velkledde personer, så mange sitter det totalt i stolraden foran, bak og på egen rad. 3 av dem 

kvinner og 51 menn i alle myndige aldere. Selv en fattigslig student kan føle seg som Eliten med 

stor E når selveste Børsen kommer til hotell Ernst for å holde Aksjekveld i Kristiansand. 

Kveldens hovedformål er å lære seg hvorfor man bør skaffe seg 

nyvinningen “Aksjesparekonto” som ble tilgjengelig i alle landets 

banker 1. september. Her har jeg gått i mange år og trodd at jeg hadde 

en slik konto. Ifølge bankenes representanter var min tidligere konto av 

det navnet dårlig på å holde gevinsten skattefri når man byttet og flyttet 

rundt på fond og aksjer. Kakebakerne i skatteetaten (se logo) skal ikke få 

tak i noe av min pengebinge! Apropos kaker, arrangøren tror tydeligvis 

at mini-rundstykker og kaffe er god pausemat for en sulten spekulant. 

Skuffende avkastning der. 

Én av fire som sparer i aksjer på Sørlandet har eggstokker ifølge tallene til 

Oslo Børs. Det er verre enn resten av landet (andelen aksjespekulanter, 

ikke antall eggstokker) der over 30 prosent av de som sparer i aksjer har 

en vulva og personlig innsikt i egen anatomi. For å helle mer salt i såret 

er sørlendingene blant de dårligste i landet til å spare på børsen. Svært 

triste tall uansett med tanke på at makt og penger lever i incestuøst 

forhold slik som Jamie og Cersei i Game of Thrones. 

Privilegerte meg ofrer lite tanker på akkurat det, her er det høyeste 

inntjening som gjelder. En fondsforvalter anbefaler investering i 

et norsk selskap som driver verdensledende seismikk: De lager et 

kjempesmell langs havbunnen og så lytter de på ultralyden for å finne 

ut om sjøbunnen er oljegravid eller noe sånt. F**k fiskene og hørselen 

deres. De trenger ikke høre pengene renne inn. 

Kveldens siste taler prøver å selge helsefond med argumenter om at 

utviklingsland ønsker samme helsetjenester som oss. Du sier ikke det. 

Hiv-pasienter overlever lengre på overprisede medisiner og det kan 

tydeligvis bidra til 21 prosent avkastning i året(!). Moralsk forkastelighet 

i den globale helsesektoren er jeg høyst villig til å ignorere når 

tusenlappen årlig gir en blå tohundrelapp i gevinst. 

Overrasket over hvor lett jeg lar meg rive med. Så ille kan det jo 

ikke være, medisinske selskaper hjelper sikkert millioner gjennom 

forskningen sin. 

Noen vil jo finne oljen. Norske selskaper har sikkert gode etiske 

retningslinjer. Filosofen Hannah Arendt beskrev hvordan en 

ordrefølgende og kald Adolf Eichmann kunne godta grusomheter i det 

hun kalte «ondskapens banalitet». Eichmann følte ikke noe personlig 

plikt til å gripe inn og heve stemmen i Tyskland fordi systemet var til 

hans fordel. Hvor mye er jeg villig til å overse for en god profitt? Er alle 

slik? 

Oi, det ble litt mørkt. 

Bare ikke vær en av dem som taper på rekordlave renter på 

bankinnskudd. En 100-lapp satt på aksjer i hovedindeksen på børsen 

i 1997 er blitt til over 700 kr. Sparingskontoen derimot har kun klart 

å doble seg i verdi siden Dianas død. Slik bevarer spekulantene 

nattesøvnen på luksusmadrassen. 

20 Den umoralske børskvelden

Studentdemokratiet på 

gyngende grunn 

Tekst: Mia Wright | Foto: Matias Smørvik 

På studentparlamentsmøtet onsdag 30. august satt det kun 11 representanter. 

Det er historisk lav deltakelse. 

I studentparlamentet (SP) ved UiA er det i utgangspunktet 27 plasser. Det største 

fakultetet har fem representanter, det minste har to. Etter frafall i sommer er 

det nå kun 22 seter som er besatt. 

I paragraf 11 i vedtektene for studentorganisasjonen står det “Studentparlamentet 

er beslutningsdyktige når samtlige stemmeberettigede medlemmer er 

innkalt i henhold til vedtektene, og minst 50 prosent av dem deltar på møte”. 

Tar man utgangspunkt i at SP består av 27 representanter, må altså 14 stille. 

Ved møte onsdag 30. august var det kun 11 tilstede. Før møtet åpnet snakket 

STA-leder Kai Steffen Østensen til forsamlingen om STA sin tolkning av paragrafen. 

Østensen mente at fordi det nå kun er 22 representanter i parlamenter, 

trengs det kun 11 representanter (50 prosent av høstens SP) for å bli beslutningsdyktig. 

Forrige valg var i oktober i fjor, og studenter som ble stemt frem kan ha sluttet, 

gått videre på andre skoler eller dratt på utveksling. Man kan spørre seg om det 

må gjøres noe med valgperioden når så mange folkevalgte forsvinner i løpet av 

sommerferien. 

Nye studenter må få muligheten til å stille til valg, gjøre seg kjent med skolen 

og vite sine muligheter før de tar en beslutning. Jeg er skeptisk til at det skjer 

med dagens valgordning fordi tiden fra studiestart til urnevalg er så kort. Mer 

betenkningstid kunne gjort Studentparlamentet vårt mer demokratisk. 

Om STAs tolkningen av paragrafen er rett eller gal får være opp til parlamentet 

og leseren å avgjøre, men vi burde sette spørsmålstegn på om dette er demokratisk 

nok? I dagens situasjon vil et flertall på seks stemmer kunne rokke 

om på skolehverdagen til over 13.000 studenter. 

Det kan også være verdt å nevne at ikke engang alle fakultetene ved UiA er representert. 

Kunstfag har ingen representanter i år. Selv med 22 representanter 

igjen, var det kun 11 på onsdagens. 

Det betyr at det er 16 stemmer som mangler. 

Vi legger vår studiehverdag i hendene på disse studentene og håper de vil gi oss 

alle like gode muligheter til å fullføre vår utdanning på best mulig måte. Noe de 

har gjort en meget god jobb med så langt. 

Likevel er det verdt å undre seg over om det virkelig er et demokratisk valg 

når man ser hvor få studenter som stemmer frem sine representanter. Ved forrige 

valg var det kun 17 prosent som i det hele tatt stemte. Så her kan det se ut 

som at svært få studenter tar ansvar for sitt eget utdanningssted. Eller er det 

et spørsmål om studentene i det hele tatt vet at Studentparlamentet eksisterer? 

I oktober i fjor skulle samtlige tillitsvalgte oppfordre sin klasse til å stemme. 

Dette var for mange den eneste måten de fikk informasjon om valget. Om alle 

tillitsvalgte gjorde som bedt om kan vi ikke være sikker på. Studentparlamentet 

burde være flinkere til å informere og engasjere sine medstudenter. Om flere 

studenter får vite tidlig hva parlamentet gjør og kjemper for, vil muligens flere 

ønske å både stille til valg og stemme dem frem. 

I disse dager kan det være verdt å reflektere over at vi har en stemme som bør 

brukes. Ikke bare ved stortingsvalget, men også ved studentparlamentsvalget 

en måned senere. Hvis vi vil ha de gode mulighetene, må vi kjempe for dem. 

Det oppleves som fryktelig sårbart at så få som seks studenter kan rokke om på 

vår hverdag på et møte. Det er vårt ansvar som studenter å ta ansvar for vårt 

studiested, vårt læringsmiljø og vår hverdag. Dette bør vi gjøre ved i det minste 

å utnytte de foraene og rammene som allerede legger til rette for at våre stemmer 

skal bli hørt. Sammen er vi sterke. 


Derfor får noen penner 

- og andre ikke 

Tekst: Roy A. Skjæveland, leder av Velferdstinget i Agder (VT) 

Når Velferdstinget fordeler studentsosiale midler er det mange 

hensyn som må tas. Det fører til at noen vil få dekket alt de har 

søkt om, mens andre vil bli skuffet. 

På Velferdstingets møte 3.mai ble det gjennomført tildeling 

av studentsosiale midler. Det vil si fordeling av deler av 

semesteravgiften som dere studenter betaler inn hvert semester. 

Denne fordeles på ulike studentaktiviteter som har søkt om støtte 

fra Velferdstinget. For å forstå Velferdstingets prioriteringer er det 

viktig å forstå hvordan denne prosessen foregår. 

Velferdstinget (VT) har valgt et Fordelingsutvalg (FU) som i forkant 

av møtet i Velferdstinget foretar sin innstilling på søknadene om 

driftsmidler, og vedtar saker som gjelder investeringsmidler til 

studentaktivitetene. 

Når FU har gjennomgått alle søknadene har aktivitetene mulighet til 

å sende inn uttalelse ved et eventuelt avslag. Uttalelsene behandles 

på møtet, før endelig vedtak fattes av representantene i VT. VT sitter 

med siste ord i tildeling av de studentsosiale midlene. 

I augustutgaven av Unikum kom det kritikk mot at VT bevilget 

penger til penner for seg selv, og ikke andre aktiviteter. Det kan 

oppleves som urettferdig at de største studentdemokratiene (STA 

og VT) får støtte til diverse utgifter, når andre aktiviteter ikke får 

dette. Det står ingenting spesifikt i regelverket om at man ikke kan 

bevilge penger til penner. Det ble rett og slett tatt en skjønnsmessig 

vurdering av FU som VT stilte seg bak. 

VT ønsker at alle aktiviteter, foreninger og demokratier skal stille på 

lik linje når det gjelder mulighet til å motta midler. Likevel er dette 

noe som ikke lar seg gjøre da vi har begrensninger i antall kroner 

som kan deles ut. 

Et sterkt Velferdsting er en forutsetning for å få sterke 

studentaktiviteter. Velferdstinget jobber for å ivareta alle 

aktiviteter, foreninger og demokratier. Representantene som 

er valgt inn i VT er valgt av dere studenter. Vi taler deres sak og 

akter å opptre rettferdig overfor alle studentene i Agder. 

Under retningslinjene for studentsosiale midler står det presisert: 

Velferdstinget i Agder ønsker at de studentsosiale midlene brukes 

til å skape grobunn for nye aktiviteter, og til å opprettholde 

de eksisterende aktivitetene. Det gjøres oppmerksom på at 

studentaktivitetene ikke nødvendigvis skal få fullfinansiert driften. 

VT mottar 2,3 millioner kroner over to semester, og deler av denne 

potten går til studentaktivitetene. Bare dette semesteret ble det 

søkt om 1,8 millioner. Det vil med andre ord si at man ikke kan 

tilfredsstille alle. 

På møtet 3. mai ble det sendt inn en rekke med endringsforslag. 

Stort sett de fleste forslagene som ble sendt inn førte til bevilgning 

av mer penger til aktivitetene. Et av de få unntakene var en mye 

omtalt iPad til undertegnede, som ble omgjort til en PC til halvparten 

av summen iPaden ville kostet. Som forklart tidligere i innlegget 

har VT mulighet til å komme med endringsforslag, og det var det 

som skjedde ved dette tilfellet. Velferdstinget bevilget altså mindre 

penger til seg selv, enn hva som egentlig var søkt om og innstilt på 

av Fordelingsutvalget. 

22 Velferdstingets prioriteringer

“Decisions are made by those who show up” 

TEKS: Kristian Bjelbøle Bakken, Nestleder i STA 

Nå er stortingsvalget avsluttet, og om Norge får en ny retning eller 

ei er ikke riktig godt å si. Valgets vinnere er de små partiene på 

venstresiden, men sjansene for at venstresiden skal styre landet 

med et svakt Ap er liten. Det ser ut som de borgerlige fortsetter, og 

innflytelsen til Venstre og Krf har steget, selv om partiene har blitt 

mindre. Stortingsvalg kan være skikkelig rare greier innimellom. 

Selve valget og valgkampen kan være forvirrende, men også perioden 

etter kan være minst like forvirrende. Det er ikke alltid lett 

å skjønne greia med negativ parlamentarisme, sperregrense, og 

alle de andre fancy utrykkene som statsviterne bruker nå mens vi 

analyserer og oppsummerer valget, men en ting er sikkert: det er 

velgerne som har bestemt hvem som skal sitte på Stortinget. Det 

er det norske folk som har valgt å nærmest doble antall mandater 

Sp får på Stortinget, og det er det norske folk som har bestemt at 

regjeringens styringsslitasje har vært tilnærmet null. I motsetning 

til hva du kanskje skulle tro så er det norske folk i denne sammenheng 

de 78% av oss som valgte å stemme ved valget. Misforstå meg 

rett, Stortinget representerer 100% av oss (til og med de som ikke 

kan stemme), men det var bare 78% av oss stemmeberettigede som 

valgte å være med å bestemme. 

over. Når du studerer på et universitet er du en del av et akademisk 

felleskap, der beslutninger fattes av demokratisk valgte ledere, i demokratisk 

valgte beslutningsorgan. Hver eneste foreleser du har, 

har to studenter vært med å ansette. Hver gang du går gjennom den 

byggeplassen som er Vrimlehallen skal du vite at det har vært studenter 

med på å planlegge ombyggingen. Når du opplever problemer med 

dine studier, ja da kan du gå til Studentombudet, som studentene har 

kjempet gjennom at skal være der. Hver gang du opplever problemer 

med grupperommene, skal du vite at studentene har kjempet for at du 

snart skal få et bedre og enklere bookingsystem. 

Som student må du aktivt ta del i din studiehverdag, still til valg, og 

stem i valget. For det er i felleskap studentbevegelsen fungerer. 

Og husk: 

Decisions are made by those who show up. 

Min amerikanske favorittpresident, Jed Bartlet (ja, det er han fra 

tv-serien West Wing) sa ”Decisions are made by those who show 

up”. I valg med betraktelig mindre valgoppslutning enn det norske 

har dette enda mer å si, men det er ganske paradoksalt i Norge at 

under 80% av de som har rett til å stemme, faktisk møter opp for å 

stemme. Jeg tror ikke vi har kommet dit i Norge enda, at demokratiet 

vårt har et problem med lav deltakelse, men mange steder har 

de det. I britiske kommunevalg er det vanlig at bare rundt 30-40% 

stemmer, og i amerikanske presidentvalg pleier det å være mellom 

50 og 60% som avgir sin stemme. 

I den studentpolitiske verden hadde valgdeltakelse på 30-40% vært 

i norgestoppen. Ved sist valg på UiA ble det avlagt litt over 2000 

stemmer, noe som tilsvarer rundt 18% av de stemmeberettigede. 

Likevel representerer Studentparlamentet 100% av studentene ved 

UiA. For som Jed Bartlet sier, beslutninger fattes av de som møter 

opp. 

Studentparlamentet og STA jobber hver eneste dag for at din studiehverdag 

skal bli så bra som mulig, men for at den jobben skal 

gjøres trenger vi at du gjør en av to ting (helst begge) som student: 

Du må stille til valg til Studentparlamentet, og du må stemme i studentvalget. 

Din borgerplikt er nemlig ikke over, selv om stortingsvalget er 


24 Street art

mai 2017 unikum nr 5 25

Unikum digger 

P 

a 

s 

h 

a 

Rapper, P3-favoritt og Batman-elsker Pasha Nadjafi imponerer med 

fengende rytmer og nostalgisk rap. Han garanterer god stemning på 

Østsia 29. september. 

tekst: Nora Nussle Torvanger | Foto: PresseFoto 

23-åringen fra Rykkinn har gjort stor suksess, og har fått mye oppmerksomhet i hiphopmiljøet nasjonalt. Pasha 

har det siste året opptrådt på anerkjente festivaler som By:Larm, Skral og Slottsfjell. Tidligere var han med i duoen 

Moonshine før han valgte å satse fullt på solokarriere i 2014. Med låter som blant annet Prettyboi Bounce, Ghost, 

Colorblind og My Wave har han fortryllet hiphop-elskere med fengende låter som tar deg tilbake til 90-tallet. 

Pasha forteller at musikken hans har en god vibe. 

– Jeg vil beskrive musikken min som veldig leken. Den har gode vibes og er positiv. Som artist er jeg energisk, positiv 

og flink. Flink er viktig å understreke, sier Pasha leende. 

Hva blir du inspirert av? 

– Jeg blir veldig inspirert av venner rundt meg og andre jeg er sammen med. Når jeg lager musikk tenker jeg ofte at 

jeg vil lage noe som vennene mine hadde likt å høre på, forteller han. 

Når han blir spurt om interesser han har utenom musikken, nevner han flere ting, men han legger ikke skjul på at 

han har en forkjærlighet til en bestemt superhelt. 

– Jeg er veldig fan av comic books, og jeg elsker Batman – jeg har til og med en Batman-tatovering. Jeg er også veldig 

glad i film, så jeg liker å ta det med ro med film når jeg ikke har konserter, sier han. 

For ett år siden slapp han albumet Bodega, bestående av ni låter, og har siden vært travel med opptredener landet 

rundt. Pasha legger til at han er veldig forventningsfull til sørlandspublikummet. 

– Jeg er veldig spent! Spilte der for et par år siden og da var det godt oppmøte. Så håper det er like bra i år, sier han 

muntert. 

26 Unikum digger pasha

september / oktober 

K 

ultur 

kalender 

Kristiansand 

25/9: 

26/9: 

28/9: 

29/9: 

29/9: 

Improteater: Maestro! // Håndverkeren 

Likestillingsforum // Håndverkeren 

Wanderlust 2017: Quiz, foredrag og musikk // Kick 

Greni live + Support: Thea & The Wild // Kick 

Humorkveld: Dag Sørås og flere // Håndverkeren 

29/9: 

Pasha // Østsia 

Unikum digger 

29.-13./09: 

3/10: 

5/10: 

6/10: 

12.-13./10: 

13/10: 

Vivid Post-Rock festival // Aladdin scene 

Filmvisning // Håndverkeren 

Spidergawd + Woodland // Håndverkeren 

Senjahopen bergtar Onkel Aksel // Onkel Aksel Musikkbistro 

Oktoberfest 2017 // Kick 

Cezinando – UTSOLGT // Østsia 

Grimstad 

29/9: 

6/10: 

11/10: 

13/10: 

13/10: 

21/10: 

Julie Bergan // Bluebox 

BetaLAN #16 // Bluebox 

Odd Nordstoga // Bluebox 

Teatersport på kulturnatta – Sørlandet mot Midt-Norge // Cafe Galleri 

Forandring // Pan 

Knud Anders Sørum // Grimstad Kulturhus 


Vil bli verdens beste rapper 

Tekst og foto: Didrik Rud 

Etter en intim konsert på Østsia møter vi Kaveh. Du kjenner ham fra låter som Snufs (feat. OnklP), Vill 

og Shamener. I år byttet han ut morsmålet til fordel for verdensspråket engelsk. 

– Hei Kaveh! Hvordan synes du konserten gikk? 

– Jævlig bra, ass, mann. Jeg visste ikke hvor mange mennesker som skulle komme, 

men jeg har estimert sånn 100 stykker der. Og jeg har spilt for sånn 15 000 

mennesker, men det handler veldig mye om hvor mye de menneskene som er der 

tilfører, og her var alle engasjerte, liksom. Til tross for at det ikke var altfor mange 

var det her tipp topp, ass. 

– Har det blitt lettere å få opp stemningen i løpet av årene? 

– Absolutt mann, absolutt. Mye sceneerfaring, så nå er det veldig mye i motorikken 

min. Jeg øver ikke så mye. Jeg bare er i øyeblikket. Men den kontrollen, det er en 

erfaringssak. 

– Hvordan er det å opptre på mindre lokaler kontra det å opptre på større scener? 

– Litt som jeg sa. Det spørs helt på crowden og hvilken energi de tilfører meg. Men 

man foretrekker jo alltid å spille foran store publikum. Personlig liker jeg masse 

mennesker, men det har sin sjarm å spille sånne intime settinger òg, ass. Du får 

mye mer kontakt med folk, og du vet folk er mye mer til stede da. Det blir mye mer 

personlig. 

– Har du spilt i Kristiansand tidligere? 

– Ja, (peker på autograf på veggen). Jeg så faktisk at navnet mitt stod der. Rett ved 

der hvor Astrid har skrevet ”Astrid er digg”. Ser du hvordan hun skrev det rett 

ved siden av Kaveh? Jeg tror hun gjorde det bevisst, jeg vet ikke. Kanskje hun er 

tiltrukket av navnet mitt, jeg håper det. 

– Hvorfor begynte du å rappe på engelsk? 

– Fordi jeg har spilt i Tippeligaen i mange år, og jeg har regjert Tippeligaen og da 

er det på tide å komme seg til Premier League. Jeg har alltid hatt sånne ambisjoner 

om å spille i eliten. Jeg vil bli verdens beste rapper. Jeg har vært veldig vokal om 

det, selv i låtene mine på norsk så har jeg snakket om ambisjoner om å nå ut 

større og sagt det i intervjuer tidligere. På mange måter har jeg bygget opp til det 

28 Kaveh

her punktet. Det er veldig uhørt at folk etablerer seg på et språk og switcher. Det 

er liksom to-tre folk som har gjort det tidligere i Skandinavia, og det er nesten en 

tabu ting å gjøre. Hva skal man si? Det er ikke mange som puller det off, men jeg 

vet jeg har det i meg. Det å kunne briljere i to forskjellige språk og stå der med rak 

rygg. Hvilken norsk aktør flipper egentlig norsk og engelsk under et sett så elegant 

liksom? Jeg har ikke opplevd det. 

– Hvordan har feedbacken vært? 

– Jævlig bra. Men det er en nyetableringsfase. Det handler om å gjenvinne tillit. 

Folk har vent seg til et bilde, og nå representerer du et produkt som i og for seg 

er det samme, men et annet språk og da tar det litt tid for at folk venner seg til 

det. Jeg merker at mennesker som ikke har så mye forhold til min gamle katalog 

elsker det. Men folk som på en måte har et tett forhold til de norskspråklige låtene 

mine... Der krever det litt mer smøring før de er med på løpet, liksom. Men folk 

flest er positive. Det er det viktigste og jeg har fått mye kjærlighet fra utlandet. Så 

det bekrefter jo at vi er inne på noe riktig her. 

– Det er jo også flere norske artister som har prøvd seg på engelsk, men så har det 

ikke hørtes så bra ut. 

– Ja, det er litt det. Du må ha en engelsk identitet du bærer da. Hvem er du når du 

snakker engelsk? Og for å finne ut av det så må du putte deg i settinger hvor du 

snakker engelsk. Også må du rett og slett bare ”redefine your character” Det er det 

det faller på. Ikke la folk definere deg liksom. Det er litt ukultur å snakke engelsk 

i sosiale settinger i Norge. Du blir fort sett litt ned på eller sett på som pretensiøs. 

Så allerede der er det en psykisk barriere du må knekke og være litt arrogant 

på. Bare si «fack you, jeg kan snakke engelsk og det høres flytende ut». Det er litt 

innstillinga du må ha. Eller så kommer folk til å alltid skulle finne feil ved deg. 

(Trekker på skuldrene) Fack dem. 

– Har du støtt mye på janteloven i løpet av karrieren? 

– Absolutt. Hele livet, mann, har jeg vært et offer for det. De sier vi lever i et 

krabbesamfunn i Oslo og jeg vet ikke hvordan det er i Norge, men det kjenner jeg 

meg igjen i. Det er mange som i snikende former skal liksom begrense deg. Nei, 

hva skal man si? Folk er folk uansett, og det handler om å ha tillit til seg selv, så 

ordner ting seg. Uansett hva du vil i livet så må man ha tillit til seg selv (smiler og 

nikker). 

– Har du hatt noen konserter i utlandet? 

– Ja, vi driver å planlegger en verdensturné hvor jeg skal varme opp for noen 

internasjonale acts, og jeg er i dialog med folk, så jeg krysser fingrene. 

– Noen mål fremover? 

– 2018 er året jeg får internasjonalt gjennombrudd, 100 prosent. Et konkret mål er 

å ta over USA og bygge en fanbase der. Samtidig bygge en bro fra Norge til USA og 

inkludere mennesker i reisen. Norden har så mange internasjonale sensasjoner, 

men så fort folk blower opp, så driter de i markedet sitt. Og nei, de er der for sine 

egne egoistiske behov. Ja, de kommer til Norge og spiller låtene sine og bare «Ja, vi 

elsker deg, Norge», men de er ikke med på å fundamentalt bygge et miljø, eller ta 

med artister fra scenen sin på verdensturne. Og det er det de har å lære fra andre 

utenlandske artister. 

– For eksempel når Drake drar på turné har han med seg tre fra sitt lokale 

miljø, gjennom hele verden. Jeg er samme arten. Hvis jeg får suksess og jeg får 

internasjonalt fotfeste, da vil jeg naturligvis se tilbake til Oslo, og Bergen for øvrig, 

og tenke okay hvem av disse menneskene kan være med og rett og slett utvide 

kulturen? Så jeg vil bare være med og bryte ned janteloven og gi folk globalt 

spillerom. 

– Folk tror ikke på at vi kan gjøre det. Bransjen tror ikke helt på at du kan bli en 

global sensasjon som rapper. Fordi det er rap, og da briljerer USA. Du må liksom 

være fra Compton og ha skutt tre stykker for å ha en sånn persepsjon. Eller hvilken 

som helst stereotype som har festa seg i bakhodet (peker og spinner fingeren mot 

hodet). Jeg skal vise dem liksom. Det er ikke noe problem for meg å gå i Brooklyn 

i et gatehjørne og freestyle for dem. Du må ha det i deg. Jeg gir faen, drugdealers, 

hustlers, bakgrunnen din. Du vet vi er alle mennesker til syvende og sist, og det er 

en uttrykksform. 

– Om du er fra et fjell i Finland eller fra hooden i Atlanta, så handler det om 

produktet og deg som menneske til syvende og sist. 

september Februar 2017 2017 unikum nr 7 nr 2 29

Tekst: Daniel Hubner | Foto: Mats Sauro Høimyr og Tobias Hole Aasgaarden 

Illustrasjon: Asbjørn oddane gundersen 

Utelivet i Kristiansand 

– Hva? Hvor? Når? 

Du er muligens en ny student i Kristiansand? Du er muligens en gammel student 

i Kristiansand som vil utforske byens natteliv? Du finner nok noe for de fleste i 

denne artikkelen. Denne teksten er for deg som lurer på hvordan du kan gjøre 

nattelivet i Kristiansand best for deg og vennegjengen. 

Tollboden 

Med sine gode burgere på dagtid, byr Tollboden på fest og moro også utover 

kvelden. Du kan sette deg med vennegjengen og nyte en øl eller fem. 

DJen byr på dansevibes, hvis du også ønsker å slenge deg ut på dansegulvet. 

Tollboden har ofte færre folk enn Harvey’s eller All In, hvis du ønsker å slippe 

unna folkemengden. 

KICK Nattklubb & Scene 

Et av stedene som har vært åpent lengst i Kristiansand. KICK kan by på massevis 

av forskjellige events med topp stemning for alles smak. Nylig renovert i sommer, 

lokalene er store og romslige, med mange sitteplasser. Dersom man vil ta seg en 

pause fra dansegulvet finnes også to barområder. Flinke og proffe bartendere er 

effektive og hyggelige, og bidrar til en morsom stemning under fest. 

Klubben byr på mange forskjellige temafester gjennom skoleåret, med bl.a Oktoberfest, 

Halloween og ikke minst en artig Guilty Pleasure-fest, der du kan svinge 

til alle sangene du ikke tør å innrømme at du elsker (ja, jeg mener dere som synger 

Backstreet Boys på nachspiel). 

I tillegg er det her de fleste konsertene holdes i byen, med artister som Highasakite 

eller Kvelertak som gjestet scenen i fjor. KICK holder også de månedlige Jam 

Sessions for alle melomaner. 

DIS Nattklubb 

Ikke fortvil hvis du er student rett ut fra Videregående skole. DIS er 

det eneste utestedet med 18 årsgrense i byen, som det faktisk er trøkk 

på i helgene. Det er ofte lange køer utenfor dørene til lokalet. 

30 utelivsguide

All In 

En fin blanding mellom klubb og bar, All In er blitt svært populært det siste 

året. Med store lokaler, og live musikk, passer All In bedre som et sted du 

drar til for å møte vennegjengen, uten at du mister alle på dansegulvet 

utover kvelden. Her finner du ofte litt eldre klientell enn bare studenter, 

men unge folk er det likevel flest av. All In byr også på 2 for 1 på torsdager, i 

tillegg til biljard, shuffleboard og darts. 

Harvey’s Sportsbar 

Kjent for sine legendariske 2 for 1 studenttorsdager, Harvey’s er muligens det 

mest populære utestedet i byen. Med sine to etasjer, tilbyr de nok plass til dans, 

prat og annen underholdning når du er innom. Musikken pleier å være kjent 

pop-musikk med en vri fra DJ-en. Har du ikke lyst å danse, kan du alltid prøve 

deg på beerpong og shuffleboard i andreetasjen. 

Når Harvey’s ikke byr til fest, kan du alltid få med deg alt mulig av sportslige 

begivenheter på en av deres mange TV skjermer. De oppdaterer jevnlig på sine 

nettsider harveys.no, med dagens program og hva du kan få med deg. 

Bakgården Både Og 

Noe anonymt klemt mellom Harveys og Tollboden, Bakgården er ikke 

ukjent blant utelivsentusiastene i byen. Med et stort og fint uteområde, 

mye plass og to etasjer er dette stedet perfekt hvis du vil nyte en kveld med 

dine venner. De har ofte livemusikk, og kan tilby fantastiske drinker du 

ikke finner andre steder i byen. 

Herlige Land 

Patricks 

Slakter 

Sørensen 

Hos Naboen 

Brygghuset 

Le Monde 

Frk. Larsen 

Tollboden 

Gastropuben 

Bakgården 

Harveys 

All Inn 

Big Horn/ 

Rederiet/ 

Charlies/ 

Javel 

Dis 

Onkel Aksel 

unikum nr 7 31

Refleksjonens kunstige natur 

TEKST: FRANZ ROSE BENGTSON | FOTO: PRIVAT 

Vi mennesker, vi som lever her på jorden, vi har det med å beskrive verden 

rundt oss. Vi gjør det med språket vårt. Registrerer sanseinntrykk, danner oss 

bilder, tanker og systemer. Oppfatninger som vi uttrykker, til oss selv, til andre, 

til omverden. Én slik oppfatning, som synes å være nokså vanlig, handler om 

oss selv og verden vi lever i. Nettopp om selve forskjellen på mennesket og 

naturen. 

Det er en helt alminnelig forestilling hos oss, at det er et skille mellom naturen 

og mennesket. Den ubearbeidede allnaturen står som motsetning til det menneskeskapte. 

Likeså iherdig som mennesker til alle tider har dyrket naturen, 

har de også prøvd å forme naturen, temme den. Og ikke sjeldent, mener de å 

ha overvunnet naturen. Blir naturen ikke lenger natur hvis mennesker bearbeider 

den? Hvor går grensen for hva som er natur og hva som er menneskeskapt? 

Er ikke også mennesket en del av naturen? 

En plastikkpose på stranden er menneskeskapt, altså er den ikke en del av 

naturen. Det samme gjelder for en asfaltvei og for en skyskraper. Asfaltveier 

og skyskrapere hører til menneskenes kultur, de er resultater av menneskelig 

virksomhet. Bevis på at mennesker kan underlegge seg naturen. Asfaltveier 

hører følgelig ikke til i naturen. De er kultur, og dermed ikke natur. 

Man sier at dyr handler på instinkter, mens menneskene kan reflektere. Det er 

en evne hos oss. En evne som er ganske unik, så vidt vi vet. Men likeså unik som 

vår evne til å reflektere, er vel insekters evne til å pollinere planter, beverens 

evne til å bygge demninger og ørnens evne til å bygge ørnereir, i trær som har 

en evne til å lage frisk luft? Det er jo visse insekters natur å bestøve planter, det 

er ørnens natur å bygge reir, og det er treets natur å lage frisk luft, likesom det 

er visse menneskers natur å reflektere. Men insekters pollinering av planter, 

beverdemninger, ørners reir og blader på trærne er jo absolutte nødvendigheter 

for at naturen består, slik vi kjenner den. Menneskers refleksjon derimot, er 

grunnlaget for at naturen ikke vil bestå, slik vi kjenner den. 

Så kanskje det ikke er så galt å se på en plastikkpose som noe unaturlig? Kanskje 

asfaltveier og skyskrapere ikke hører hjemme i allnaturen. Kanskje stemmer 

vår instinktive oppfatning av at det som er menneskeskapt, ikke kan være en 

del av naturen. Kanskje vi mennesker er noe annet, kanskje er vår natur, refleksjonen, 

noe kunstig? 

Hva hører så til naturen? Det gjør plantene, fjellene, vindene og dyrene. Luften 

vi puster inn hører til naturen og marken vi trør hører til naturen. Alt det opprinnelige, 

alt som ikke er menneskeskapt. 

Denne distinksjonen er ingen overraskende nyhet, og jeg antar at veldig mange 

følger mitt resonnement. Skyskrapere er ikke fra naturen, i motsetning til fjellene. 

Asfaltveier har ingen naturlig plass i økologien, men det har mosen. Og 

plastikkposer er av kunstig materiale, i motsetning til steiner, eller pinner. 

Dette er ting vi mennesker er enige om. Det er en gjengs oppfatning. Det er slik 

vi mennesker like gjerne systematiserer verden rundt oss. 

Jeg undres: Hvor går grensen for hva som er en del av naturen og hva som ikke 

er det? Jeg nevnte ovenfor at alt som ikke er menneskeskapt, er natur. Plastikk 

er som nevnt et kunstig materiale, det kommer ikke fra naturen. Eller gjør det 

det? Plastikkens materie kommer jo utelukkende fra naturen, det er naturlige 

råstoffer som er bearbeidet av mennesker. Plastikkens materie kommer altså 

fra naturen, det er bare naturlige stoffer som er bearbeidet av intelligente dyr. 

Mennesker, som også er en del av verdensaltet, av naturen. Kan da vi se på plastikkposen 

på stranden som en del av naturen på kloden vår? Kanskje. 

Et vepsebol hører da til naturen, men hva er egentlig den essensielle forskjellen 

på et vepsebol og en plastikkpose, eller en skyskraper for den saks skyld? Vepsebolet 

er laget av vepsene, og skyskraperen er laget av menneskene. Vepsene 

hører jo helt klart til naturen, men det gjør jo menneskene også. Mennesket 

som sådan er et naturvesen, likesom vepsen er et naturvesen. 

Intensjonen bak vepsebolet er relativt lik for vepsene, som intensjonen bak skyskraperen 

er for menneskene. Den skal kunne leves i. Det må derfor være noe 

med mennesket som er forskjellig fra veps, og alle andre dyr. For skyskraperen 

hører ikke til i naturen på samme måte som et vepsebol, en beverdemning, et 

sneglehus eller et ørnerede. Det tvinger seg frem en ny distinksjon; nemlig hva 

som skiller menneskene fra dyrene. Det er, om jeg fatter meg i korthet, evnen 

til refleksjon. Så bakgrunnen for at vi ser på et vepsebol som en del av naturen, 

og på en skyskraper som noe kunstig, hviler på at menneskene kan reflektere, 

noe vepsene ikke kan. Jeg finner det forunderlig. 

32 Franz

Spinatsalat med pølser 

Denne salaten er en forkledd versjon av klassikeren pølse og potetmos. Ved første øyekast ser den 

kanskje noe rar og tam ut, men egentlig er den en smakseksplosjon som slår klassikeren pent ned 

i støvlene. Sunnere er den også, så her er det snakk om en vinn-vinn situasjon. Prøv den, da vel! 

Ingredienser (1 porsjon) 

2 håndfuller spinat 

2 kokte poteter med skall i terninger 

1-2 stekte kjøttpølser av kylling/kalkun i skiver 

1 stekt champignon i skiver 

1 finkuttet vårløk 

Dressing 

2 ss rømme 

1 ss sennep 

1 ts majones 

1 hvitløksfedd 

Tekst og foto: Ine Rossebø Knudsen 

MAI 2017 unikum nr 4 33

Hodet og kroppen 

del 2 

Tekst: Kristian Tyse Nygård | Illustrasjon: Camilla Rennesund 

I mellomtiden gikk kroppen gatelangs gjennom 

byen. Ingen forbipasserende bemerket seg den 

hodeløse kroppen, for det var jo uhøflig å stirre 

på folk med handicap. Alle tenkte at kroppen 

greier seg fint, det finnes tross alt verre ting å 

miste enn hodet. Dessuten var alle så travelt 

opptatt med sitt: folk skulle til frisøren, kjøpe 

hatter eller rekke en time hos øre-nese-halslegen. 

En bankraner øynet dog en mulighet i kroppen. 

Han plukket den med seg i bilen, kjørte tilbake 

til hovedkvarteret og planla neste kupp med 

kompanjongene sine. Alle så den samme muligheten 

i dette heldige funnet. Neste dag limte banden et 

kålhode på kroppen, tredde på en finlandshette 

og satte en hagle i hendene på den. Deretter kjørte 

banden til en bank de lenge hadde siklet etter. 

I banken var det tilfeldigvis en forsikringssagent 

som skulle sjekke kreditten til selskapet, for det kom 

utrolig mange erstatningskrav fra sinte bileiere den 

dagen. Forsikringsagenten hadde trukket kølapp, og 

var bare ett nummer unna å komme frem til disken 

da ranerne kjørte bilen inn gjennom glassrutene i 

inngangspartiet. Ranerne skjøt et par skudd i taket 

med haglene for at alle skulle forstå alvoret. 

«Okei, homodownsmongoer!» sa lederen av 

banden. «Alle sammen inntil veggen!» Kroppen ble 

satt til å passe gislene mens ranerne tømte hvelvet. 

Hver gang en av ranerne gikk forbi med en sekk full 

av penger, rettet de opp hagleløpet for kroppen. 

Forsikringsagenten uroet seg over hva som ville 

skje med selskapet. Jobben var hans liv, grunnen til 

å stå opp om morgenen, slitet som ga en nødvendig 

kontrast til det ellers monotone livet hans. Jobben 

gjorde ham i stand til å nyte den første timen etter 

34 Novelle

kroppen som nettopp hadde gått forbi smuget. 

Uteliggeren følte plikten kalle for første gang på 

lang tid. Han plukket opp hodet, løp etter kroppen 

og prikket den på skulderen. 

«Unnskyld,» sa uteliggeren og overrakte hodet til 

kroppen, «du mistet dette». Kroppen bommet et par 

ganger da den skulle gripe hodet, og uteliggeren 

måtte plukke det opp igjen fra bakken. Da kroppen 

fikk fatt i hodet, var det heller ingen smal sak å sette 

hodet på plass igjen, men omsider traff kroppen 

blink med et «!PPOLP» og hodet satt endelig igjen 

på kroppen. Bak-frem, riktignok, men sånt må man 

bare leve med. 

«Herregud,» sa betjenten, 

«Jeg har drept ham!» 

«Pass på hodet nå, da,» sa uteliggeren, «det er lett 

å miste det. Jeg snakker av erfaring.» 

Mannen hadde blitt alvorlig hjerneskadet da hodet 

ble brukt som fotball, og kunne bare gi surkling og 

sleving til svar. 

endt arbeidstid, da han hadde samvittighet til å 

tømme hodet sitt, gjøre ingenting og være helt 

tankeløs. Nå var han alt annet enn tankeløs. Han 

kunne miste jobben, siden forsikringsselskapet 

ironisk nok ikke hadde forsikret seg selv. Slapp av, 

tenkte han, måtte ikke miste hodet. Underlig nok 

bekymret han seg ikke så mye for å miste livet. Han 

ville savne å se naturdokumentarer på TV, smaken 

av kremboller, lyden av fuglesang i parken. Men 

ellers var det ikke så mye til livet, tenkte han, og 

dette var da egentlig en spennende måte å dø på. 

Han begynte å le over disse tankene. De andre 

kundene og ansatte hysjet på ham, men dette 

fikk bare forsikringsagenten til å le enda mer. En 

bankraner kom forbi for å rette opp hagleløpet til 

kroppen. 

«Hei, du i grå dress,» sa bankraneren da han 

hørte forsikringsagenten le, «klapp igjen!» Men 

forsikringsagenten greide ikke å slutte. «Hei, 

brilleslange!» Forsikringsagenten lo enda hardere. 

Bankraneren rettet opp hagleløpet for kroppen, 

men fyrte ved et uhell av et skudd som blåste hodet 

av den lattermilde forsikringsagenten. Alle sammen 

brøt ut i full panikk, og ranerne flyktet. Bare 

kroppen var like rolig som alltid, for den skjønte 

ikke hva som foregikk. Politiet ankom banken, og 

kroppen ble tatt inn til avhør. 

«Okei, bankranerfaen,» sa politibetjenten i 

avhørsrommet og rev av finlandshetten på kålhodet 

til kroppen. Betjenten var uheldigvis fryktelig 

nærsynt og likte ikke å innrømme det, og så ikke 

at hodet bare var et kålhode. Det hjalp heller ikke 

at bankranerne hadde tegnet et ansikt og hår på 

kålhodet med tusj, og for amatører å være var disse 

ansiktstrekkene forbausende realistisk tegnet. 

«Hvem er hjernen i operasjonen?» spurte betjenten 

videre. Kroppen sa ingenting. «Den stille typen, 

altså? Ikke kødd med meg, vi har våre metoder for 

å få deg til å sprekke!» 

Kroppen la armene i kryss. Politibetjenten trommet 

med fingrene. 

«Jaså, det er sånn du vil ha det?» politibetjenten 

stilte seg bak kroppen. «Da er det slik du skal få 

det!» betjenten smalt hodet nedi bordet, slik han 

hadde gjort utallige ganger før for å få kriminelle til 

å løsne på stemmebåndet. Men denne gangen gikk 

det skeis - hodet smadret i mange biter. 

«Herregud,» sa betjenten, «Jeg har drept ham!» 

En kollega stormet inn rommet. «Hva skjedde?» 

«Jeg har drept ham jeg har drept ham jeg har-» 

Kollegaen tok en titt på sølet på bordet. «Dette ser ut 

som grønnsaksstuing.» 

«Nei, ikke si sånt!» sa betjenten. 

«Altså, bokstavelig talt.» 

«Vær så snill, slutt!» 

«Ser ut som kålrot.» Kollegaen plukket opp en liten 

bit og slengte den i munnen. «Smaker kålrot også.» 

Da reiste kroppen seg igjen, hodeløst. 

Politiet visste ikke om de kunne holde noen 

ansvarlig for drap og væpnet ran uten hode, så de 

kastet kroppen ut av stasjonen. Kroppen vandret 

videre, helt til den kom til smuget hvor hodet lå. 

Hodet prøvde å rope etter kroppen, men fikk bare 

ut surklelyder. Det gikk snart opp for hodet at det 

var nytteløst - kroppen hadde uansett ikke ører til å 

høre surklelydene hans. 

Men det hadde uteliggeren. Ører, altså. Selv så full 

på rødsprit som han var, la han to og to sammen og 

konkluderte med at dette hodet som lå på bakken 

og lagde surklelyder måtte tilhøre denne hodeløse 

«Hm,» sa uteliggeren, «jeg tror du trenger 

rødsprit.» Dermed satt de sammen i smuget i fred 

og fordragelighet og drakk rødsprit, og de ble 

bestevenner. Mannen tenkte i sitt stille, skadede 

sinn, at dette var grunnen til at han hadde gått opp 

den bakken hele tiden - der var det best utsikt, og 

han lette etter en venn. 

Guttungene kom tilbake for å finne igjen hodet 

for mer fotball, men ble forskrekket da de kom 

til smuget og så hodet bak-frem på kroppen. De 

løp vekk og måtte dermed bruke noe annet som 

fotball. Den uheldige fant mange hoder rullende 

omkring, for å bruke hodeløse kropper i bankran 

hadde blitt slik en farsott at bankranere begynte 

å kutte hodene av hverandre. I tillegg mistet 

mange hodet grunnet økonomisk ruinering, for 

erstatningskravene fra bilistene i kjedekollisjonen 

ble aldri innvilget. Samtlige forsikringsselskaper 

gikk konkurs grunnet alle bankranene utført av 

hodeløse kriminelle. Politibetjenten fikk så mye 

hodebry av bankranene at han mistet hodet, han 

også. Dermed hadde guttene mange fotballer til 

rådighet, men den uheldige greide ikke å slutte å 

sparke dem vekk, og til slutt mistet han også hodet. 

Å være hodeløs ble den nye normalen, og hoder 

spratt rundt overalt i byen. Folk var uenige i om 

det var en positiv eller negativ utvikling, men sånn 

hadde det uansett blitt. Mannen og uteliggeren 

følte seg til slutt veldig utenfor, så da mistet de også 

hodet og spratt rundt sammen. 

Fikk du ikke med deg del 1 av novellen om hva som 

skjedde med hodet? Den kan leses i forrige utgave 

av Unikum. Magasinet ligger rundt på skolen, i 

tillegg kan du laste ned en pdf av forrige utgave på 

unikumnett.no.

Unikum September 2017

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?