Unikum November 2017

unikumnett

Studentavisen for Agder GRATIS | November 2017

“Vi gikk inn på handicapdoen”

“Hun var allerede våt”

- mann, 24

- Kvinne, 24

| Sex på campus

Hver femte 20-åring

er religiøs

Kan studielivets sex- og festkultur ødelegge for troen?

Meditasjonstunt i Studenters drikkevaner i Satser på gründerne i oppgraderer bussholdeplass i brannalarmen


Leder

Innhold

Ambisiøst om praksis

Rektor Frank Reichert vil at alle som studerer til en grad

på UiA skal prøve seg i arbeidslivet før siste eksamen er

avlagt. Målsetning kunne ikke blitt særlig mer ambisiøs.

– Mange studier har praksis i løpet av et bachelor eller masterprogram,

men det kommer ofte sent i løpet. Vi vil ha dem ut i

praksis tidligere slik at det kan motivere dem, sa Reichert til

statskanalen i fjor.

I løpet av det siste året har universitetet sondert terrengert,

inngått samarbeid og virker ikke å gi slipp på prosjektet. Å

styrke omfanget av praksis vil være en gullgruve for dagens

studenter i det som har blitt et knalltøft arbeidsmarked. Fordelene

er mange:

• Du får prøvd ut faget ditt i felt.

• En fot innenfor og mulighet for nettverksbyggingen i din

bransje.

• Kan vise til arbeidserfaring når du skal søke jobb.

• Utdanningsløpet oppleves mer variert og motiverende.

• Du får en følelse av hvordan å anvende teori når du går tilbake

til lesesalen.

Flere studenter deltok da UiA og samarbeidspartnerne inviterte

til workshop, der studiepraksis sto i høysetet. Her ble det

skissert en ordning hvor enkelte studieretninger kun ville ha

praksisplasser til noen av studentene. De studentene med best

egnethet, karakterer og personlige egenskaper ville få plass.

Seleksjon er ikke noe nytt i akademia. Det er konkurranse

både om å få studieplasser, om utvekslingsmuligheter, opptak

til masterutdanning og stipendiatstillinger. Likevel må vi

passe på å ikke skape et A- og B-lag blant studentmassen. Som

lærerstudent hadde utdanningen min vært null verdt, dersom

jeg ikke hadde en praksis å vise til. I det øyeblikket praksis blir

en forutsetning for å få arbeid etter endt studium, bør også alle

studenter få tilbudet.

Det er flott å studere på et universitet hvor ledelsen oppriktig

bryr seg om at deres studenter skal ha en jobb å gå til etter

utdanningen. Det er samtidig flott at UiA vil legge de nødvendige

ressursene i prosjektet. Så er det opp til oss studenter å

sørge for at praksisplassene holder nødvendig kvalitet. Her

kan vi ikke tillate oss noen snarveier.

4 Satser på gründere

6 Oppgraderer bussholdeplass

8 Studentnytt

11 Om å gå på glattisen

12 Ba salen meditere i 15 minutter

13 Studentengasjement

14 Fantastiske forelsere: Jorun Christensen

16 Religion og studieliv

19 Verken sjia eller sunni

20 Portrettet: studentpresten

23 Studenters drikkevaner

24 Da brannalarmen gikk

26 Unikum digger + kulturkalender

27 Teateret på jakt

28 Språkcafé + månedens ord

30 Sjalusiens funksjon

31 Oppskrift: Squashlasagne

Matias Smørvik

redaktor@unikumnett.no

911 45 962

UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder

POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S

BESØKSADRESSE: Gimlemoen 24, 4630 Kristiansand S

ORG.NR.: 984 544 677

TELEFON: 911 45 962

EPOST: red@unikumnett.no

NETTSIDE: unikumnett.no

TWITTER: twitter.com/unikumnett

Facebook: facebook.com/studentavisenunikum

Publisert november 2017

Utgave nummer 9

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre

institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er

politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.

Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler

du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt

av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen.

Redaksjon:

Ansvarlig redaktør :

Matias Smørvik

Redaktører:

Ine Rossebø Knudsen, Mia Wright,

Odd Magne Vatne

Grafisk ansvarlig:

Vera Baklanova

Forside:

Matias Smørvik

Journalister/Skribenter:

Nora Nussle Torvanger, Kristian Tyse Nygård,

Roar Frivold Skotte, Franz Rose Bengtson, Ine

Rossebø Knudsen, Katrine Tveito, Miriam Ormøy

Ibsen, Mats Sauro Høimyr, Christian Aarstad, Sofie

Søndergaard Klit, Thea Gvalia, Vigdis Dikkanen,

Johannes Ward Heimdal, Åsmund Mjåland, Phally

Long Prum, Daniel Hubner, Ann1ette Skarstad,

Arne Bastian Wiik, Aida Mahmody, Mia Wright,

Didrik Rud, Petteri Suontausta, Rikke E. Tjemsland,

Rosalie Zawalinski, Inger Kristine Norrøne, Pål

Øymoen

GJESTESKRIBENTER:

Jacob Haugmoen Handegard, Benedicte Nordlie

Fotografer:

Tobias Hole Aasgaarden, Kevin Mulder Solberg, Didrik Rud,

Hanne Klingenberg, Elisabeth Rafshol, Gunnar Langeland

Illustratører:

Camilla Rennesund, Thea Gvalia, Asbjørn Oddane

Gundersen

DESKEN:

Vera Baklanova, Matias Smørvik, Sofie Søndergaard Klit,

Thea Gvalia, Phally Long Prum, Ingrid Ramberg, Ida Elise

Andersen, Mahamed Salad

KORREKTUR:

Odd Magne Vatne

DAGLIG LEDER:

Saif Khan

Trykking:

Bjorvand & Co

Opplag:

1200

november 2017 unikum nr 9 3


– Olie og laks kan ikke bære landet alene

Tekst og foto: Sofie Søndergaard Klit

I et pionerprojekt satser universitetet på

de studerende som vil gründe ved siden af

pensumlæsningen.

I anledning af interviewet står døren åben indtil UiA Nyskaping

på Gimlemoen 13, men normalt er der låst. Her er det kun de

studerende tilknyttet UiA Nyskaping som har tilgang.

– Jeg har hørt at nogle ansatte var lidt sure fordi de ikke kunne

komme ind og se, siger Maiken Græsli smilende.

– Engang da jeg kom ind på vores kontorfællesskab havde nogen

tegnet en app på tavlen, akkurat som den skulle se ud. Derfor låser

vi døren og det er også derfor at man må signere en aftale om

tavshedspligt for at kunne sidde her, tilføjer hun.

4 nyskapning


Ved siden af arbejdet med at skrive sin masteropgave, er Maiken Græsli

fuldtidsansat som konsulent ved universitetets innovationssatsning

UiA Nyskaping. Her kan de studerende med gode foretningsidéer

modtage vejledning fra idé til realisering. Vejledningen modtager de

fra otte studentmentorer samt mentorer blandt universitetets ansatte.

Målet er at bidrage til en entreprenørskabskultur på UiA.

Fortsat ledige pladser

UiA Nyskaping er endnu i opstartsfasen. Med de 40 projekter som de

netop nu har i de to afdelinger i Kristiansand og Grimstad, er der stadig

ledige pladser.

– Men hvis man når det punkt at der er fuldt her, da må vi begynde at

være lidt mere selektive og det har vi også været åbne om, understreger

Græsli.

De studerende kan løbende søge om en plads i UiA Nyskaping og i dag

signerer man en kontrakt på seks måneder med mulighed for eventuel

fornyelse.

I Kristiansand viser Maiken Græsli rundt i lokalerne som blev pudset

op tidligere i år. Det første øjet møder når man træder ind i bygningen,

er et åbent mingle- og køkkenområde. Der er et mindre kontor som

blandt andet kan anvendes til mentorsamtaler, et mødelokale og

et stort lokale med kontorfællesskab. Alle disse fasciliteter har de

studerende adgang til døgnet rundt.

Maiken Græsli påpeger at det ikke er tilladt at bruge lokalerne her som

alternative læsepladser. UiA Nyskaping er beregnet på udvikling af

projekter og networking, mens pensumlæsningen må foregå et andet

sted.

På UiA Nyskaping bliver man ikke tildelt faste pladser, man sætter sig

derimod der hvor der er ledige pladser. Har man behov for opbevaringsplads,

står der aflåselige skabe til rådighed.

kan have verdens bedste idé

Mergim Berisha er en af de studerende som har taget sit gründerprojekt

med til UiA Nyskaping. Berisha er en bachelorstudent på UiA og

tog for nylig sit projekt med til Oslo.

Gründerprojektet startede som et skoleprojekt i første semester af

bacheloren, men undtagen Berisha er der ingen tilbage af de som

oprindeligt startede projektet. Projektet har han sidenhen brugt som

en case i flere af hans fag, men i starten gik det kun langsomt fremad.

– Det falder dig ikke naturligt at fortælle om idéen til folk, af frygt for at

nogen vil stjæle den. Du har ikke nogen at snakke med. Derfor er den

hjælp og rådgivning du får her på UiA Nyskaping enormt vigtig. Du

kan have verdens bedste idé, men hvis du ikke har nogen anelse om

hvad du skal gøre eller hvem du skal kontakte, så er du bare en person

med en idé. Jeg havde ikke det støttehjul i begyndelsen, men man er

sindssygt heldig at have det her på UiA nu.

Norges nye bærekraft

Berisha fortæller at han altid har været meget aktiv ved siden af

studierne og nævner da han på førsteåret af bacheloren sad som

leder i Fadderstyret. Sammen med Christoffer Bergsted startede han

også studentforeningen Lagunen, hvor de i tre år har arrangeret Bris

Festival.

Mergim Berisha mener at UiA Nyskaping har hjulpet ham ganske

meget med det nye gründerprojekt, især gennem mentorordningen, og

fortæller at han for nylig fik hjælp til at søge penge.

– Der er så meget fokus på entreprenørskab, nye idéer og hvad som

kan være den nye bærekraft i Norge. Vi er afhængige af at kunne stå

på nogle andre ben end for eksempel olie, siger han.

– Og laks kan ikke bære hele landet.

november 2017 unikum nr 9 5


Gir UiAs knutepunkt en solid makeover

Tekst: Mats S. Høimyr | Foto: Matias smørvik

Du har nok lagt merke til at det graves i en stor jordflekk mellom UiAs busslomme og

Spicheren. Fylkeskommunen har nemlig bestemt seg for å utvide gang- og sykkelveiene

foran campus og bygge om på busslommen nedenfor campus.

Bussholdeplassen for busser i vestgående retning, det vil si de som

går i retning Kristiansand sentrum, skal flyttes fra den nåværende

bussavkjørselen til ut i Jegersbergveien, noe fylkeskommunen

håper vil skape en mye bedre flyt i trafikken sør for UiA. Flyttingen

gir også busser som skal i motsatt retning et felt de kan bruke til å

kjøre forbi parkerte busser for å unngå kø, kollisjon og forsinkelser.

Disse nye bussholdeplassene vil være i stand til å holde tre busser

samtidig. Innkjørselen for buss skal nesten flyttes helt ned til

Gimlehallen, og den lille gressøya som busslomma befinner seg på

vil strekkes ut til dobbel størrelse.

Plattformene flyttes

Prosjektleder Inger Ann Fidjestøl og byggeleder Trond Nøkleberg

varsler at de nåværende bussholdeplassene stenges ned en periode

under byggingen. Det planlagt å settes opp midlertidige bussholdeplasser

på det nybygde området bak Spicheren for busser i

østgående retning, mens det skal bygges midlertidige busstopp

langs østveggen til Gimlehallen for busser i Østgående retning.

Det vil bli bygget ut større busskur ved UiA-stoppene som skal være

litt under dobbelt så store som de nåværende, og ha flere sitteplasser.

I tillegg til større bussholdeplasser, bygges det også en pause- og

reguleringsplass for bussjåfører.

– Ideen er å gi sjåførene et pausested mellom reisene, og at mellom

hver bussrute vil det alltid være sjåfører og busser tilgjengelig, slik

at om det blir store forsinkelser så kan det sendes ekstra busser

derfra, forteller Fidjestøl.

Det er området mellom Spicheren og Gimlehallen som bygges om

til å kunne brukes som base for AKTs bussjåfører. Denne «basen»

skal ha en stor parkeringsplass for busser, og det skal reises et bygg

6 Ny bussholdeplass


som skal fungere som pauserom for sjåførene, fullt utdekket med

bad og andre nødvendige fasiliteter. Pausebygget blir laget av sju

studenter fra Tangen vgs sin bygg- og anleggslinje som et skoleprosjekt

i samarbeid med vegvesenet.

Gang- og sykkelveier

– Universitetet er et knutepunkt for gang- og sykkeltrafikken i Kristiansand

med veldig tung gang- og sykkeltrafikk, så det er absolutt

et sted som trenger å ha gode forhold, forteller Fidjestøl.

bussplattformene. Denne nye parkeringen vil ha kapasitet til 30

sykler om gangen.

Alt arbeid er planlagt å være ferdig tidlig på høsten 2018. Nøkleberg

sier at denne planen inneholder en pause i arbeidet i løpet vinteren

med brøyting og bussavvikling, men at det er mulig at de fortsetter

arbeidet i denne perioden dersom vinteren er mild nok.

I tillegg til en ny busstasjon får også universitetsstudenter utvidede

gang- og sykkelveier nære fakultetet. Gang- og sykkelveiene skal

være separate med sykkelfelt i hver retning med et opphevet

gangfelt ved siden av. Disse skal gå langs veien fra innkjørselen til

Gimlehallens parkering til avsatsen opp til UiAs sykkelparkering

ved hovedinngangen.

Gangstien kommer til å være 2,5 meter bred, mens sykkelveien vil

være tre meter bred. Gangveien rundt rundkjøringen i toppen av

gata vil også få samme utbyggelsene. Det skal også settes opp en

mur mellom gangveien og bussfeltet langs siden av Spicheren.

– Vi har allerede stengt fortauene som skal fjernes, og omdirigert

gang- og sykkeltrafikken til der de nye gang- og sykkelveiene skal

ligge. Gang- og sykkeltrafikken blir separert med en kantstein når

alt er ferdig, sier Nøkleberg.

Fylkeskommunen ønsker også å bygge fasiliteter for sykkelparkering

der det nå er et buskas mellom Spicheren og de nåværende

November 2017 unikum nr 9 7


Studentnytt

Tekst: Annette Skarstad

Karakterkrav til sykepleiestudenter

Fra 2019 vil Regjeringen innføre krav til sykepleierstudentene. For å komme

inn vil det kreve karakter tre i snitt fra videregående på den enkleste matten

og i norsk.

– Innføringen av karakterkrav er med på å sørge for kvalitet og

kompetanse som sykepleierne trenger for å sikre gode helsetjenester i tiden

fremover, sier kunnskapsministeren Henrik Asheim i en pressemelding fra

Kunnskapsdepartementet.

Asheim mener det vil gi bedre kommunikasjon med pasienter og bedre

medikamenthåndtering som vil gi bedre sykepleiere og tryggere pasienter.

Videre skal det også være med på å styrke rekruttering og få flere studenter

til å fullføre sykepleierstudiet.

Norsk sykepleierforbund (NSF) har ventet på karakterkravet og er

fornøyd med kravet. De mener det å sette krav til utdanningen handler om

pasientsikkerhet.

– Dyktige sykepleiere er helt avgjørende for å kunne løse fremtidens

oppgaver i en helsetjeneste som blir mer og mer kompleks og kunnskapskrevende,

sier forbundsleder i NSF Eli Gunhild By.

Utvider åpningstidene

Fra 13. november til 17. desember utvider universitetsbiblioteket

sine åpningstider på begge campus, for å imøtekomme behovet ved

eksamenstiden. De nye tidene er som følger:

Mandag-fredag: 0700 - 2300

Lørdag-søndag: 1000 - 1800

De nye åpningstidene er i første omgang en prøveordningen.

Foto: Monta Birkmane

8 Studentnytt


Foto: Kristian Nygård

Tiårsplan for forskning

Foto: uia.no

Tiårsplan for forskning

UiA har en plan for forskning og faglig og kunstnerisk utvikling

(FoU-plan) fra 2017-2027 som skal bygge på og videreføre planene om

UiAs strategi fra 2017-2020. Det er spesielt området rekruttering og

karriereutvikling som skal forbedres, dette rapportere uia.no.

– Menneskene er den viktigste ressursen organisasjonen vår har.

For å nå målet vårt om å levere verdensledende forskning på noen

felter, må vi prioritere på ulike nivåer i organisasjonen. Men vi vil

forsikre oss om at alle våre ansatte har tilgang til god støtte og utviklingsmuligheter

uansett hvor de er, sier viserektor for forskning,

formidling og nyskapning Stephen Seiler.

Et viktig område for UiA er å ha karriereutvikling for vitenskapelige

ansatte på plass. Siden UiA skal hevde seg med de beste i verden er

det viktig både for å tiltrekke seg ansatte, men også for å beholde dem

videre.

– Dette er ett område hvor vi har stort potensial, sier forskningsdirektør

Simone Heinz ved UiA.

Pris for Erasmus-arbeid

For sitt arbeid med utveksling av studenter mellom UiA og

utenlandske universiteter får UiA Erasmusprisen som deles ut

av Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) skriver

uia.no.

Universitetet deltar i alle sentraliserte tiltak i Erasmus+, og

gjennom programmet Global mobilitet har UiA hatt stor suksess

med sin søknad. Dette er grunnen til at UiA har fått prisen. UiA

har søkt, og fått godkjent, midler fra EU, der det konkurreres

mellom alle universiteter i Europa.

Erasmus+ fremmer økt mobilitet og kvalitet i undervisning,

opplæring og innovasjon og økt samarbeid mellom utdanning

og arbeidsliv.

– UiA er det eneste universitetet i landet som er med i

alle programmene i Erasmus+, og vi var det første norske

universitetet som ble med i tiltaket kunnskapsallianser, sier

assisterende studiedirektør Marianne Øhrn Johannessen.

Historisk dårlig studentvalg

27. oktober var siste frist for studentene til å gi sin stemme når nytt

studentparlamentet, fakultetstyre og avdelingsstyre skulle velges.

13,5 prosent av UiA-studentene stemte, i overkant av hver åttende

student.

Noe av grunnen til den dårlige valgdeltakelsen tror leder i

Studentorganisasjonen Agder (UiA) Kai Steffen Østensen har vært

valgtettheten denne høsten med Stortingsvalg, valg av tillitsvalgte,

innhenting av studentvalg til studentvalget og selve valget.

Valget vil bli evaluert. Et vesentlig diskusjonstema vil være om alle

valgene bidrar til mer eller mindre demokrati ved universitetet.

– Akkurat nå kan det virke som at våre medstudenter tar mindre

del i studentdemokratiet enn hva som bør være optimalt. Det er

ingen tvil om at systemet ikke fungerer når kun i overkant av hver

tiende student bruker sin stemmerett. Det er et ansvar universitetet

har gjennom å sikre rutiner for informasjon og elektroniske

valgurner. Informasjonssystemet ser ut til å ha sviktet, sier Østensen

i en pressemelding.

– Studentene har også ett ansvar, det er de som har stemmerett og

det reelle ansvaret i å følge dette opp. Vi er heldig som får muligheten

til å studere i ett fritt land, hvor vi kan påvirke prosessene som

foregår, sier Østensen.

Foto: Kristian Bakken/STA

november 2017 unikum nr 9 9


10 studentidrett


Gleden av å være på glattisen

Etter litt over en måned på Erasmusutveksling i Tyskland på kan man gjøre opp en del

tanker. De tankene kan noen ganger være gode å få ned på papiret eller tastaturet.

Det er virkelig ting som fester seg i hodet. Ting er annerledes når man pakker sekken

og drar ut av trygge Norge.

Tekst: Jacob Haugmoen Handegard, erasmusstudent | Foto: luisa parra anton

Det er en ganske stor overgang å gå fra nettverk og venner i Norge til å måtte være «på» hele tiden for å få seg

nye venner. Når du i tillegg ikke kan et ord av språket de fleste rundt deg snakker kan det være skummelt, og

til tider tungt, men for folk fra lille, rike og ikke minst trygge Norge er det nok lurt å være på glattisen i blant.

Fordi utenfor de helt trygge rammene er det ganske imponerende hvordan man klarer å omstille seg mentalt.

Hjemme i Norge kjenner jeg stort sett folk som ligner ganske mye på meg, både med tanke på sosial bakgrunn,

men også med tanke på meninger. Nå føles det naturlig å ha folk fra USA, Ukraina, Irland, Spania, Frankrike,

Tsjekkia, Finland og Tyskland som nye venner.

Prosjekter som Erasmus-prosjektet er viktig fordi det utvider begrepet «oss». Når du kjenner folk fra større

deler av verden blir det enklere å se mennesker, ikke tall. Mennesker, ikke parter i konflikter.

Å snakke med folk fra både Madrid og Baskerland om uavhengighetskampene i Spania gir deg andre perspektiver

enn NRK og andre kjente medier vil gi deg. På samme måte vil unge Ungarere gi forklaringer på Viktor

Orban sin dominans som heller ikke får utløp i tradisjonelle medier.

Til slutt begynner også studiene å gå sin gang. Selv om undervisningen i statsvitenskap er ganske annerledes

her nede (så mange tall har jeg aldri sett før), så må man huske på at slovenerne, portugiserne og alle oss

andre utvekslingsstudenter stort sett er i samme båt. Vi stammer i hvert fall like mye i tysktimene.

november 2017 unikum nr 9 11


Tekst: Miriam Ormøy Ibsen | Foto: Matias Smørvik

I 15 minutter satt 200 mennesker helt stille.

Sammen. Uten en lyd.

I et historisk og uortodoks foredrag ba skuespiller

og forfatter Gine Cornelia Pedersen hele salen om å

lukke øynene og meditere.

Torsdag 2. november var det store auditoriet på Sigrid Undsets hus fylt til

randen av et mangfoldig publikum. Akademikere, ledere i det offentlig

og private og et knippe studenter var på plass. På scenen kom foredragsholdere,

med et vidt spekter av foredragsteknikker og vinklinger på

årets tema ”Innenfor//utenfor” under den årlige Likestillingskonferansen.

Mest oppmerksomhet skapte kanskje Gine Cornelia Pedersen med

sitt stunt. Hun er kjent fra NRK-serien Unge lovende og som forfatter

av bøkene ”null” og ”Kjærlighetshistorie eller Utenom og hjem eller Et

epos”.

Etter å ha tent lys, dimmet belysning og spilt et klassisk stykke fra

romantikken fikk publikum beskjed om å bruke de neste minuttene på å

se innover. Salen med cirka 200 personer var så stille at man kunne høre

en knappenål falle, i 15 minutter – med meditasjon

– Det var en måte å vise viktigheten av det å stoppe opp og trekke pusten

en gang i blant, og lytte til vår kropp, ikke bare følger strømmen. Hva

hvert enkelt menneske tåler, er helt individuelt. Det kan ikke sies for

ofte at vi trenger en varmere verden, der folk ser hverandre mer, sier

hun til Unikum etter stuntet som for øvrig ble hyllet av de påfølgende

foredragsholderne.

Hun skulle også ønske at det var et bedre psykisk helsevern. Og det at

samfunnet tar tak slik at de som sliter ikke føler seg alene.

– Dette kan også være med på å styrke individer, som igjen vil gjøre det

enklere for dem å takle problemer som kan oppstå, sier hun.

Hun sier at i boken sin ”Null” var det et sjokk for hovedpersonen å gå

fra barn til voksen, men for henne selv var det mindre utfordrende. På

spørsmål om hun tror unge sliter med høye forventninger og prestasjonspress,

svarer hun at vi må høre litt mer på Per Fugelli. Den folkekjære

professoren og samfunnsdebattanten som nylig gikk bort.

– Det er så innfløkt, man må akseptere at alle er forskjellige, det vil alltid

være bra nok å være det man er, mange har ambisjoner om å utfylle sitt

potensiale. Det må være plass til alle varianter. Vi må tåle at andre har

ambisjoner. Vi må bli bedre på å akseptere oss selv og andre litt mer.

Fra tidlig av ønsket Gine Cornelia å bli forfatter, men læreren mente

at det ikke var et yrke man kunne leve av, så en liten stund ønsket hun

faktisk å bli heismontør.

– Men etter gode råd fra mor og far ville jeg ikke det mer, ler hun.

12 Likestillingskonferansen


Studentene har det altfor godt på UiA

Tekst: Benedicte Nordlie, fagpolitisk ansvarlig i sta | Foto: STA

Okei, vi har det vel kanskje ikke for godt..

Men veldig behagelig har vi det hvert fall, og kan det være

en grunn til at det er vanskelig å rekruttere studenter til å

engasjere seg, for å forbedre egen studiehverdag?

Kanskje er det et manglende engasjement fordi vi arbeider

for ”First World-problems”- spørsmål, hvor man ikke føler seg

nyttiggjort? Eller er det kanskje vanskelig å engasjere seg fordi

studielånet er for lite, slik at studenter ikke har mulighet å ta

seg råd mellom forpliktelsene til studier og jobb?

Svarene til dette spørsmålet kan være mange, varierende og

diffuse, men en ting er sikkert; studenter har mer enn nok å

engasjere seg i. Både i linjeforeninger, studentaktiviteter, STA,

Råd, styrer og utvalg innenfor UiAs strukturer, eller andre organisasjoner

som er utenfor universitetet.

Ut fra dette er det også naturlig å spørre seg om det rett og slett

er for mye å velge mellom, slik at det ender opp som et sammensurium

av utlysninger til verv å engasjere seg i?

For min del er det studentpolitikken som engasjerer, og hvor

jeg føler meg nyttig. Om du ikke har fått det med deg har det i

disse dager vært studentvalg, og derfor har vi vært ute og møtt

våre medstudenter. I denne anledning har jeg tenkt at en fin

åpningsreplikk til en samtale har vært ”Hva ønsker du å endre

ved UiA, og på ditt studium?”, men hvor samtalen har stoppet

opp fordi en gjenganger av svarene har vært ”Jeg er fornøyd

jeg”.

En del av meg synes det et er flott at studenter og ansatte på UiA

har arbeidet så hardt slik at flertallet ser ut til å være fornøyde.

På den andre siden er studentpolitikk-hjertet frustrert fordi det

er et problem – og det er farlig – at man trekker på skuldrene og

slår seg til ro med å bare være fornøyd. Det å skal opprettholde

en tilstand av tilfredshet er en jobb i seg selv, men vi ønsker vel

å utvikle vår faglige- og sosiale studenttilværelse videre?

Den fornøyde pipen hadde nok fått en helt annen klang dersom

alle engasjerte hadde lagt ned arbeidet sitt, fordi det da hadde

blitt synlig hvor mye jobb som egentlig gjøres bak kulissene.

Jeg mener det er viktig at jobben bak kulissene må bety mer for

medstudentene, enn den kanskje gjør i dag.

Det holder ikke å si at en er fornøyd, for så å være en passiv

spiller for å høste fruktene fra gode avtaler om ens egen studietilværelse

på UiA, eller vellykkede arrangement. En slik passiv

holdning vil verken føre til en forbedret faglig- eller sosial

studiehverdag, og bare tenk på hva vår fantastiske fadderuke

hadde vært uten alle våre engasjerte medstudenter.

Jeg skal selvsagt ikke svartmale situasjonen, og prøver heller

ikke gi et konkret svar på hvorfor det er slik at noen engasjerer

seg og andre ikke. Jeg prøver heller å si at det i det lange løp

ikke holder å bare være fornøyd, det er enda en jobb som må

gjøres for å drive fremover- og å opprettholde status quo.

Vi har bruk for alle studentene som ønsker å gjøre en forskjell;

alt fra de som arbeider for samfunnets beste, til de som drar i

møter med UiAs ansatte og er studentenes stemme. Vi har også

de som engasjerer seg for å gi medstudentene tidenes studietid

ved linjeforeninger og studentaktiviteter.

All kudos til hele spekteret av de som engasjerer seg, hvor det

er passende å si at mange bekker små gjør en stor å. Det å ta

del i slike fellesskap er en god erfaring, og det er utelukkende

positivt å kunne vise tilbake til at en har deltatt og engasjert seg

ved siden av studiene.

Jeg heier på alle de som engasjerer seg, og som finner sin lille

hjertesak de vil arbeide for. Heia dere! Jeg håper at resten av de

som tar høyere utdanning støtter opp om, og lar dere inspirere

av dem som driver studenttilværelsen fremover. I hvert fall

mer enn å bare trekke på skuldrene å si ”Jeg er fornøyd jeg”.

november 2017 unikum nr 9 13


Med hjerte for musikken

Tekst og foto: Vigdis Dikkanen

Jorun Christensen smiler og ler når hun forteller at hun kun kan 7 grep

på gitar, mens i forelesning er hun priset av studentene sine for å være

en fantastisk foreleser. Med kompetanse, talent og humor leder hun

bachelorstudentene sine gjennom studiene med nydelige toner fra

piano.

– Jeg er utdannet som klassisk pianist, og har undervist i grunnskolen

og kulturskolen, og er nå her på UiA, smiler Christensen.

Til daglig har hun små grupper av studenter som hun trener i gehør.

Gehør er menneskets evne til å skille mellom ulike toner og analysere

musikalske strukturer.

Studentene ligger på et variert nivå og har ulike instrumenter som

sitt hovedfelt. For Christensen er det viktig å variere undervisningen,

samt å finne en balanse mellom teorien i musikkhistorie og praksisen

knyttet opp til didaktikken.

Studentene må skjønne poenget i faget, og gjerne klare å trekke koblingen

mellom de ulike fagene. Alt du lærer skal være matnyttig.

I tillegg til undervisningen i gehør har også Christensen undervisning

i musikkhistorie. Selv har hun en forkjærlighet for den episke stilen,

nemlig russisk musikk.

– Jeg var på studietur til St. Petersburg, den gang Leningrad, som

førsteårsstudent i 1983. Dette var mitt første møte med den russiske

musikken og The Mighty Five, som er Russlands fem store komponister.

Det var fantastisk!

Humor gir trygghet

Christensen jobber aktivt med å bygge broer mellom de ulike fagene,

der mye av forståelsen ligger i å knytte støttefagene opp mot hovedfaget.

Fagfeltet har sterkt preg av å være best når studenter har varierende

bakgrunn og kompetanse før de kommer inn på studiet, poengterer

hun.

– Jeg liker å ufarliggjøre dette presset med humor. Litt humor gjør at

det ikke er farlig å gjøre feil eller bomme, noe som skaper trygghet i

gruppa og hos hver enkel student.

Christensen poengterer at det er viktig å utfordre studentene uten å

presse, da både opp mot seg slev, faget og mot hverandre. I didaktikken

underviser studentene hverandre, der de tar utgangspunkt i sin

musikklitteratur for å formidlere dette videre, med god veiledning fra

Christensen selv.

Det er spennende å være med og administrere et studium. Ikke minst

lærer jeg studentene godt å kjenne! Det gir masse energi, smiler hun.

14 fantastiske forelesere


Ni kjappe med Jorun Christensen:

Hvilke historiske personer ville du hatt rundt middagsbordet

og hvorfor?

Rachmaninov, Count Basie og Aretha Franklin. Rett og slett fordi

jeg elsker sjangerbredde.

Beskriv studentene dine med tre ord

Humørfylte, interesserte, og arbeidssomme (stort sett).

Hvilken opplevelse fra UiA husker du best?

Da musikk- og dramastudentene satte opp et kunstnerisk prosjekt

på søppelforbrenningsanlegget Returkraft. Utrolig gøy å tenke

nytt og jobbe utenfor den tradisjonelle konsertarena.

Verste flause under forelesning?

Husker godt en pinlig opplevelse: Min første musikkhistorieforelesning

i russisk musikk for 35 studenter. Skulle overta etter min

meget dyktige kollega Asbjørn Arntsen. Grudde meg veldig, og

startet med å si “ Ja ja, det er ikke lett å hoppe etter Wirkola” Hvorpå

en av studentene kjapt parerte “Hvem er Wirkola?»

Ble skremmende fort klar over generasjonskløften…

Hva ville du gjort hvis du ikke var foreleser?

Sikkert et kjedelig svar, men har aldri tenkt på noe annet yrke

enn lærer.

Hva syntes du må til for å gjøre et fag spennende og interessant?

Hvordan appellerer du til studentene?

Studentene må forstå poenget med faget. Derfor er det viktig å

linke støttefagene opp mot hovedinstrumentet, som for de aller

fleste studenter er hovedgrunnen til at de studerer musikk. Jeg

forsøker å være konkret og praksisnær i min undervisning. Jeg

er opptatt av et godt klassemiljø med mye humor fordi jeg mener

dette gir grobunn for trygghet og læring. Varierte arbeidsmetoder

er en viktig motivasjonsfaktor.

Hvilken bok leser du nå?

Fugletribunalet av Agnes Ravatn. En spennende og sterk bok om

nære relasjoner. Utrolig bra språk!

Hvilke hobbyer holder du nå på med utenom UiA?

Jazzballett og boksirkel. Og syforening, selvsagt.

Drømmedestinasjonen?

De greske øyer. Favorittøyer er Naxos og Milos.

FANTASTISKE

Kommentar fra student Jasmine Deliler:

Jorun er flink fordi hun er god til å variere


undervisningsmetodene sine, er dyktig

i faget sitt, og dermed leker med stoffet

samtidig som hun ser hver enkelt student

og følger dem opp!

Finnes:

Underviser i:

OG HVOR DE ER Å FINNE

Jorun Christensen

Institutt for klassisk musikk og musikkpedagogikk

Gehørtrening, musikkhistorie og musikkdidaktikk

november 2017 unikum nr 9 15


Kaster personlig tro i

Tekst og foto: Nora Nussle Torvanger og Matias Smørvik

Hva skjer når en 20-åring forlater familie, barndomsvenner og menighet til fordel for et

nytt og ukjent studiested? Blir troen med på flyttelasset eller legges den igjen hjemme?

Ungdommene har begynt å ta plass i den smått gigantiske storsalen

i det nymoderne Q42 i Kristiansand. Stemningsbilder ruller på

sceneskjermen. Publikum tramper taktfast idet kveldens bandet

serverer salen noen musikalske smådrypp. De som sitter helt fremst

reiser seg, resten følger snarlig etter. Bandet smeller til og minuttet

senere er euforien til stede. Hendene strekkes i været, tunge blikk løftes

mot himmelen og strofer om Jesus nåde synges høyt.

Denne lørdagen har 150 musikalske ungdommer fra et hav av ulike

karismatiske kirker utfoldet seg i Filadelfias nye storstue. Mer enn ti

timer av dagen har de brukt på å terpe på lovsang og møte likesinnede.

Deltakernes snittalder er like over 20 år. Pussig nok er det også i denne

livsepoken at flest mennesker går bort fra sin tro. Det viser Norsk

Monitors undersøkelse av religiøsitet. 33 prosent i aldersgruppen 15-20

år definerer seg som personlig troende. I aldersgruppen 21-26 år har

andelen falt til 20 prosent.

Sterkere individualisering

– Det skjer en endring i 20-årene. Ved konfirmasjonsalderen er det flest

ungdom som definerer seg som troende, som ber og som bruker tid i en

menighet. Aktiviteten faller noe i løpet av overgangen til videregående,

mens den får nok et fall i starten av 20-årsalderen. Det er også verdt å

bemerke at det er en tydelig forskjell på minoritetskulturelle og majoritetskulturelle,

sier professor i religionssosiologi Ida Marie Høeg ved

Universitetet i Agder.

Hun er aktuell som redaktør av den nysluppede boken Ungdom og

Religion. Der tar 11 forfattere for seg dagens ungdom og deres forhold

til religion.

– Det ser ut til å være en generell oppfatning at Norge er blitt mer

sekulært de siste årene. At religion betyr mindre for nordmenn. Dette

er en påstand som forskningen kan bekrefte, men bildet er ikke så

entydig som mange skal ha det til. Religionutøvelsen i dag kjennetegnes

med en langt mer individualisert tro og et større mangfold av religioner

og religionsformer, sier Høeg.

Hun får støtte av UiA-kollega og universitetslektor Morten Beckmann

som har skrevet doktoravhandling i bibeloversettelse.

– Tendensen i Norge bærer preg av en sterkere grad av individualisering

enn tidligere, der tro er noe personlig. Nå er det individet som i

større grad har autoriteten, og i mindre grad anerkjenner religiøsitet

autoriteter. Sånn sett kan man si at det i økende grad er blitt et fenomen

å tro på sin egen måte. Den private religiøsiteten er derfor antakelig

større, og det gjør den også vanskelig å måle. Derfor tror jeg at religion

fortsatt kan være viktig for mange, men at selve trosformen har endret

seg i forhold til tidligere, sier han entusiastisk.

Blant dem som tok med seg troen på flyttelasset var Martin Ellingsen.

Han kom fra et innholdsrikt år på bibelskole i New Zealand, for å ta fatt

på utviklingsstudier på UiA. Han skulle få oppleve at det ikke var noen

plankekjøring å forlate kristenbobla, selv om hans nye destinasjon

befant seg på det såkalte bibelbeltet.

Å finne gode relasjoner

– Jeg lette aktivt for å finne et fellesskap som passet meg. For meg var det

viktig å være del av et miljø hvor man ikke bare møttes for det sosiale,

men også for å gå i dybden av troen, hvor det gikk an å be sammen og

dele tanker om Gud, sier Ellingsen.

16 religion og studieliv


møte med studielivet

Han var innom flere steder, men følte seg ikke alltid like tilpass. Helt til

han fant menigheten Bønnens hus. Han ble også aktiv i den kristne studentforeningen

Laget, hvor han nå fungerer som leder. Han tror det ligger

mye ansvar på den enkelte kristne når en flytter, til å aktivt søke et nytt

kristent fellesskap.

– Om man ikke gjør noe selv, er det vanskelig å finne de stedene. I

studiestarten er man utsatt for sterk påvirkning, hvor særlig festing står

sentralt. Jeg opplever ikke det å feste som noe galt, men man bygger bånd

på litt andre premisser, sier Ellingsen og legger til:

– Det er ikke slik at man må være en del av en forening eller en menighet

for å ha et kristent felleskap. På UiA er det mange uformelle grupper som

ligner mest på en vanlig vennegjeng uten noe spesiell tilknytting. Det er

heller ikke slik at man trenger å tilhøre et fellesskap for å være kristen,

men mange kristne vil ønske å være en del av slike steder.

Laget fungere som et lavterskelsted for kristne studenter med bibelgrupper,

møter og andre aktiviteter. Alle er velkomne inn, men Ellingsen er ærlig

på at mennesker har ulike preferanser i valg av kristne fellesskap.

– Det vil alltid være noen som er vant til å gjøre ting på en bestemt måte,

og føler at man ikke passer inn. For mange kristne handler det om å finne

gode relasjoner. Det kan oppleves vanskelig å finne “sitt” fellesskap i

Kristiansand om man har en annen bakgrunn og tilnærming enn resten

av menigheten man oppsøker, sier han.

Samtidig som at færre unge holder fast ved sin religion er det en nedgang

i medlemskap i den Norske Kirke enn tidligere. I 2016 var det rundt 40000

færre enn året før.

Nysgjerrig på tro

Religionssosiolog Høeg vektlegger at undomsforeningene har hatt en sterk

betydning for utviklingen av trossamfunnene. I kristne miljøer har man

i moderne tid ikke opponert mot det etablerte slik man gjorde på 60- og

70-tallet, men heller forsøkt å utfordre og omforme de ordningene som

allerede var der. Det har for eksempel ført til nye større spillerom for

jenter, men også nye måter å praktisere kristen tro på.

– Et godt eksempel er lovsang, som lenge var forbeholdt de karismatiske

menighetene. Nå er dette en stueren sjanger i Den norske kirke og andre

kirkesamfunn, sier hun.

Hun betegner religiøse ungdom som forskjellige. Unge utformer

trosholdninger som passer eget syn på livet, noe som medfører ulike

moralske oppfatninger og ulikt forhold til de kristne tradisjonene. Likevel

er religiøse fellesarenaer fortsatt viktig for unge som er interessert i

religion.

– Et kjennetegn på unge i dag er at man er nysgjerrig og ønsker å lære om

religion. Flere har et lekent og utforskende forhold til religion, man stiller

spørsmål og ønsker å forstå hva religion og spiritualitet er. Ikke bare ta til

seg det man blir fortalt av en prest eller en religiøs autoritet. Dette gjelder

ikke kun de med tilhørighet til en bestemt religion, flere eksperimenterer

uten å ha en religiøs forankring, sier Høeg.

Så hvorfor har det seg slik at flere unge i 20-årene velger vekk religionen fra

ungdomsårene. Vi spurte om det kunne skyldes de mange nye impulsene

som kommer i denne tidsepoken av livet. Slik som sex, alkohol og festing.

– Ungdom som kaller seg religiøse har ulike oppfatninger om seksualitet.

For mange vil det være helt uproblematisk, da det er mange religiøse

som både drikker alkohol, har sex før ekteskap og har et positivt syn

på homofili. For religiøse med et mer konservativt syn, kan disse moralspørsmålene

oppleves ubehagelig å fronte i offentligheten, da man

kan risikere å bli stemplet som både umoderne eller sneversynt. Særlig

muslimer kan oppleve den norske festkulturen som vanskelig og finner

gjerne andre samværsformer, sier Høeg.

Chris Andre Stranden

33 år

Gestaltterapi

Hva er din tro?

– Jeg er agnostiker, men

jeg tror på at alt er Gud, og

har en åpen holdning for

at det kan skje feil. Så jeg

kultiverer en visshet om at

det kanskje ikke er sånn, men

tror alle religioner handler

om det samme. Jeg mener

tro handler om dedikasjon,

og når man lever med en

dedikasjon til livet, skjer det

en transformasjon.

Hvorfor tror du religiøsitet

viktig for mennesker?

– Det er veldig naturlig at vi

lurer på hvorfor vi er her. Vi

har behov for noe dypere, og

en forklaring fordi livet er et mysterium. Folk er ute etter en mening

med tilværelsen.

Tror du det annerledes å være troende nå enn tidligere?

– Ja, jeg tror det fordi vi blir eksponert for så mange religioner, og

derfor blir det vanskelig å holde fast på en dogmatisk tro som har et

”riktig” svar. Hva med de andre religionene – tar jeg feil av de, og er

de rett? En del bytter religiøs retning også nå til dags.

Hvis du skulle ha tilhørt en religiøs retning, hvilken hadde det

vært?

– Jeg hadde vært buddhist. Jeg har vært buddhist, og jeg var

buddhistmunk i California i to år. Jeg fant min mester i California, og

jeg bodde på kloster sammen med dem.

Hvilket forhold tror du UiA-studenter har til religiøsitet?

– Jeg tror det er større innslag av kristne studenter her enn ellers i

landet, og jeg tror mange kristne kommer til sørlandet for å studere.

Miriam Magdalena S. Porsmyr

23 år

Kommunikasjon og medier

Hva er din tro?

– Jeg er døpt og konfirmert som

kristen. Jeg vil ikke anse meg

som praktiserende kristen, men

samtidig vil jeg ikke si jeg er

ateist. Men om noen spør meg

vil jeg si at jeg er kristen.

Hvorfor tror du religiøsitet er

viktig for mennesker?

– Det er vel fordi mennesker

trenger noe å tro på, noe som er

større enn seg selv. Mennesker

trenger en tilhørighet. I noen

samfunn er det kanskje enklere

å ty til religion enn å ty til

sportslige aktiviteter som er vanlig i den vestlige verden.

Tror du det er annerledes å være troende nå enn tidligere?

– Det blir kanskje stilt mer spørsmål nå enn før hvis man sier man er

troende – f.eks. hvorfor, hvordan og hvor mye. Kanskje enkelte tenker

at man ikke kan drikke og feste hvis man er religiøs.

Hvilket forhold har UiA-studenter til religiøsitet?

– Det er mer religion på Sørlandet enn andre steder, så jeg tror flere

kristne fra sørlandet velger å studere her av den grunn. Samtidig tror

jeg det kan være inkluderende å være i et religiøst miljø.

november 2017 unikum nr 9 17


Religion og vitenskap

– Kan det å flytte til et nytt sted for å begynne på høyere utdanning ha betydning?

– Et miljøskifte har som oftest betydning. Man blir presentert for nye mennesker og

miljøer som ikke er helt likt det sosiale livet man tidligere var en del av. Det er ikke

like lett å overføre gamle vaner til et nytt miljø, og heller ikke like naturlig å gå inn

i en ny religiøs gruppe når man ikke kjenner folk, svarer Høeg.

– Gjennom tidene har det vært mye diskusjon om vitenskap og tro kan forenes,

for eksempel om det er legitimt å være religiøs og samtidig støtte Darwins

evolusjonsteori. Hvordan påvirkes man av å gå inn i et akademisk miljø. Kan

kritisk tenkning og tung teoretisk læring gjøre at man også blir skeptisk til

egen religion?

– De fleste kristne teologer vil i dagens samfunn si at det ikke er noen motsetning

mellom naturvitenskap og kristen tro. Dette var et tema som ble mye debattert

på 80- og 90-tallet, da fikk unge også et mye mer avklart forhold til tematikken,

nettopp fordi det ble så mye diskutert. I dag er det flere ungdom som opplever

tvil når de stiller religion og vitenskap opp mot hverandre. Særlig for kristne som

har et kreasjonistisk bibelsyn vil slike spørsmål være utfordrende. Her mener jeg

at opplæringen i kristen menigheter har forsømt seg, ved å ikke diskutere dette

temaet mer, ikke minst med konfirmantene, sier sier Høeg.

Morten Klepp Beckmann understreker at disse motpolene kan forenes.

– Ja, jeg mener det kan kombineres. Jeg tenker at vitenskap og religion har ulike

funksjoner, og de gir svar på ulike ting. Vitenskapen kan gi oss informasjon om

virkeligheten ved å innhente data om det som kan beskrives, og man bruker da

vitenskapelige metoder for å beskrive og måle denne virkeligheten. Tro handler

vanligvis om noe som går utover det man kan se og ta på, og som ikke kan måles

ved vitenskapelige metoder. Tro og vitenskap har derfor ulike funksjoner.

Han forteller videre at tolkningen av hellige tekster har mye å si for hvordan man

forstår vitenskapen.

– Hvis man eksempelvis leser bibelen bokstavelig og mener at verden ble skapt

på seks dager, så kan det bli problematisk å forholde seg til vitenskap fordi den

utfordrer etablerte sannheter, sier han.

– Har vi bruk for religion i dagens samfunn?

– Jeg tror religion kan hjelpe mennesker med å finne mening i tilværelsen, og bidra

til å gi svar på eksistensielle spørsmål.

En kan da stille seg spørsmål om religiøs tilhørighet er avgjørende for å ha en

meningsfull hverdag – denne påstanden avkrefter Beckmann.

– Mennesker trenger nødvendigvis ikke å ha det vanskelig uten religion, for

ikke-religiøse mennesker kan på tilsvarende måte finne sin virkelighetsforståelse

som fullstendig meningsgivende, forteller han.

Samah Ghummeid

25 år

Økonomi og administrasjon – regnskapsfører

Hva er din tro?

– Jeg er muslim. Islam har mange likhetstrekk med andre

retninger som kristendommen og jødedommen, men vi

ser på Jesus som en profet, og ikke som Guds sønn.

Hvordan er din hverdag som troende?

– Jeg er født og oppvokst i Kristiansand, så jeg har veldig

mye av det norske i meg. Men i bunn og grunn tror jeg

på religionen jeg tilhører. Jeg vil ikke anse meg selv som

en ”perfekt” muslim, fordi jeg kan gjøre feil. Jeg prøver

aldri å begrunne mine feil på bakgrunn av kultur, men

jeg lever med at jeg har gjort en feil, og prøver å rette opp

i den etterpå.

Hvorfor tror du religiøsitet er viktig for mennesker?

– Det kan hjelpe mennesker å forholde seg til det som er

rett og galt, så det er en moralsk ting for meg.

Tror du det er annerledes å være troende nå enn tidligere?

– Ja, det tror jeg. Før var det mer pålagt å være troende,

men nå må du føle det an selv om du er troende eller ikke.

Hvilket forhold tror UiA-studenter har til religiøsitet?

– Det vil alltid være et mangfold overalt, selv innad i en

familie kan det være mangfold. På UiA vil det alltid være

folk som er mer religiøse folk enn aldri. Vi har mange

ulike trosretninger som kan forenes i dag.

18 religion og studieliv


Kombinerer

muslimsk tro og studier TEKST:

NORA TORVANGER | FOTO: DIDRIK RUD

Du lurer kanskje på hvordan hverdagen ser ut

for en fulltidsstudent og Ahmadiyya-muslim? Det

kan UiA-student Yasir Fawsi gi deg svaret på.

Yasir Fawsi sitter bakoverlent i sofaen på Østsia, og tar en slurk av kaffen.

31-åringen tilhører en liten islamsk trosretning som har omtrent 2000

medlemmer i Norge. Det tar ikke lang tid før han prater entusiastisk om sin

tro.

– Jeg er ahmadiyyamuslim. De store muslimske retningene folk kjenner til

er sunni- og shiamuslimer. Sunni- og shiamuslimer tror Messias kommer, men

vi venter ikke på Messias lenger, fordi vår grunnlegger, Mirza Ghulam Ahmad

hevdet å være den Messias Jesus og Muhammad hadde profetert om. Vi mener

ifølge Koranen at menneskene ikke har fått myndighet til å straffe noen for

frafall eller blasfemi. Straffene har muslimer blitt enige om senere, forteller

han.

Fawsi forteller videre om feiloppfatninger rundt hans tro, og spesielt når det

gjelder hva begrepet ”jihad” innebærer.

– Jihad er ikke krigføring for å konvertere folk til Islam, men for oss betyr

Jihad først og fremst å streve for å bli et bedre menneske, presiserer han.

Ellers er det mange likhetstrekk mellom oss og de andre muslimene, sier han

Religionen gjør mennesket godt

Hverdagen til Fawsi hadde vært annerledes om religion ikke var inkludert. Da

han får spørsmålet om hvorfor religion er viktig for han, begynner han først å

le, før han ettertenksomt begrunner svaret.

– Dette er vanskelig å svare på... Religionen min gir meg rett og slett mening

med livet. Slik jeg tolker den, er poenget med religion å tjene Gud og å tjene

mennesket. Det vil si å gi Gud Sin rett - og gi mennesket den retten som det har

krav på. Det er ikke noe motsetning mellom de to; for eksempel går det ikke

an å være en god person i Guds øyne, og i realiteten være slem mot folk. Når

man er god mot andre mennesker, så er man god i Guds øyne også, sier han.

– Tror du på et liv etter døden?

– Vi mener det er et liv etter døden, ja. Kroppen dør ut, og sjelen får en

ny kropp. Vi mener at all beskrivelse av Himmel og Helvete skal ikke tas

bokstavelig, det er kun for å gi en idé om hvordan det kan være, sier han.

Ritualer og studier

I hverdagen som Ahmadiyya-muslim og kommunikasjon- og mediestudent ser

agendaen litt annerledes ut for Yasir sammenlignet med andre studenter. Å

kombinere tro og studier kan by på noen utfordringer, men han er fornøyd

med tilbudet UiA har til studenter som tilhører ulike trosretninger.

– Som student går det veldig greit fordi forelesninger er ikke obligatoriske,

men om man skulle være i forelesninger, så har man et kvarter mellom hver

time. Samtidig er det litt kort tid til å både vaske seg på muslimsk måte og be.

Så det jeg bruker å gjøre er å vaske meg i en pause, også kan jeg be i en annen

pause, forteller han.

– Kan du be hvor som helst?

– På skolen kan jeg be på hvilket som helst grupperom, og jeg ber fem ganger

om dagen. På UiA er det mange grupperom som ofte er ledige, og hvis ikke

har vi stillerom på F2-bygget også som jeg vanligvis bruker, og der er det noen

bønnematter. Man legger dagen ut ifra bønnen stort sett. F2-bygget er veldig

greit for de som ønsker å be, sier han leende.

Opplever fordommer

Tror du det er annerledes å være muslim i Norge nå enn tidligere?

– Jeg håper det blir bedre å være muslim, og at folk får mer kjennskap til

islam. Jeg synes det er en del fordommer. Jeg har ofte informasjonsstand på

Markens, og der møter jeg på ulike fordommer. Folk sier veldig mye. Man får

en god del positive tilbakemeldinger, men det er en god variasjon med folk

som kommer innom. Man tenker også at enkelte kommentarer kun finnes

i kommentarfeltet på Facebook, men slik er det ikke – jeg opplever at folk

kommer bort på stand og sier de mest hårreisende ting til meg.

Tross for varierte tilbakemeldinger i informasjonsarbeidet, stopper det ikke

Yasir i å stå på stand i sentrum og på campus.

– Jeg er heldigvis i et bestemt modus når jeg står der, så jeg tar det ikke

personlig, og jeg er klar til å ta imot alle typer tilbakemelding. Så det trengs

definitivt mer kunnskap, forteller han.

november 2017 unikum nr 9 19


Tett på medmennesker

og tett på Gud

Hans Jørgen Wennesland

Studentpresten

20 Den umoralske børskvelden


Tekst: MIA WRIGHT | Foto: Eialin Kvamsø og didrik rud

I bygg 50, rett ved parkeringen foran plenen på UiA, sitter Studentpresten.

Hans Jørgen Wennesland har flere arbeidsoppgaver, men kanskje en av

de største er å være en ekstra støttespiller for studentene. En du kan

komme og snakke med om problemer i hverdagen, snakke om troen din

eller bare få luftet ting man tenker på.

Jeg blir møtt i inngangsdøren til bygget av en smilende mann som er

lett å strekke ut hånden til. Han viser veien til kontoret sitt og forteller

hvor hyggelig dette er. Jeg kommer inn på et koselig, lyst kontor. Det er

flere bøker om alt mulig rart i bokhyllene og på pulten. Hadde det ikke

vært for bildene av Jesus og jomfru Maria kunne det sett ut som alle

andre kontorer. Med en stor kontorpult som dekker hele bakenden av

kontoret, og et lite bord med to stoler på høyre side, er dette et sted for

både administrasjonsjobbing og samtaler med andre. Han setter seg på

stolen lengst fra døren og får meg til å føle meg veldig velkommen. Jeg

setter meg ned og begynner med å forklare litt om at Unikum gjerne vil

bli litt bedre kjent med stillingen hans og hva han har å tilby studentene.

Han virker veldig glad for dette og er mer enn klar til å svare på alle

spørsmålene mine.

Hva var det som gjorde at du valgte å bli prest?

Han tenker seg om litt før han svarer. - Det tror jeg faktisk var at jeg

havnet i et veldig bra ungdomsmiljø. På ungdomskolen havnet jeg inn i

et veldig kristent miljø. Det var et miljø hvor vi fikk gjøre mye selv. Dette

tror jeg bevisstgjorde meg, og jeg ble glad i å være med der det skjedde

og der det ble skapt noe. Jeg tenkte jeg kunne være en person som kunne

ha dette som en fremtid. Derfor valgte jeg å studere teologi og bli prest.

Du er herifra og dette er jo en av de mest kristne byene i Norge, så det var

vel virkelig et miljø for det her?

– Ja, det er jo det. Jeg har vokst opp i et stort kristent miljø, men jeg

kommer fra et hjem hvor selv om jeg lærte å be aftenbønn, var ikke

mine foreldre noen aktive kirkegjengere. Så jeg kom litt inn fra siden, og

det ble personlig for meg.

Hva var din første jobb?

– Min første jobb var som prest for skoleungdom i Oslo. Jeg fortsatte i

Oslo etter utdanningen. Mye leirer og besøk på skolene.

Hva fikk deg til å søke på denne stillingen?

Hans Jørgen smiler og forteller at han aldri søkte på denne jobben. - Jeg

har på en måte gått rundt hele sirkelen. Jeg begynte med ungdom. Jeg

har vært lærer, prest i menighet og jobbet med de eldre. Jeg har alltid

likt å jobbe med ungdom. Det er en så flott gruppe å jobbe med. Det

er den tiden det skjer mye i livene deres. Også ble det sånn at jeg rett

og slett bare byttet jobb med han som hadde denne jobbe, og han fikk

jobben som prest for min menighet og jeg fikk jobbe med ungdom igjen.

Var det noe du ville endre med denne jobben?

– Jeg tenker det å være studentprest er mye å finne sin egen vri på å

gjøre de forskjellige tingene. Det er ting vi må gjøre, men det er flere

ting vi gjør forskjellig. Vi kan spille på våre gode sider og droppe ting vi

ikke er så gode på.

Hans Jørgen mener det som er viktig for han i denne jobben er å komme

tett på mennesker. Han mener det alltid er en utfordring å skulle snakke

med mennesker som har det vondt, men det er noe han gjerne gjør.

– Lidenskapen min ligger ikke i administrasjonen, sier han, og forteller

at lidenskapen er i å hjelpe og forstå mennesker i alle situasjoner uansett

tro og livssyn. Det er tydelig viktig for han at studentene vet at døren

hans er åpen for alle uansett.

– Jeg liker veldig godt å få lov til å bli invitert inn i folk sine liv.

Det er tydelig at Hans Jørgen brenner for jobben. Han sitter og smiler,

småler og gestikulerer for å understreke hvor mye han elsker det han

driver med.

Hvilke andre arbeidsoppgaver har du enn å møte studenter?

– Jeg har noe som heter Coffee Hour. Der møtes vi, drikker kaffe og

spiser vafler. Her på Gimlemoen er det hver tirsdag. Og i Grimstad er

det annenhver uke på Bluebox. Tirsdager er det også morgenbønn med

nattverd. Dette er nok det mest kristne møtepunktet jeg står for. Dette

er ikke en stor gruppe. Kanskje 7-15 stykker. Da kommer både ansatte

og studenter. Også har jeg kontakt med den kristne studentgruppen

Laget. Det er en hel del ting jeg blir spurt å være med på. Jeg har også

kurset «Ta ordet». Her vil jeg hjelpe studenter med å tørre å snakke i for

eksempel forelesninger.

Jeg spør han om det er noe foredrag eller lignende på Coffee Hours møte.

Han forteller at det er kun et treffsted, en sosial møteplass for mange å

bli kjent med folk eller prate om løst og fast, og kanskje om de har noe

de sliter med få hjelp til det på et veldig lavt nivå.

Tror du det er lettere for studenter å komme til deg etter å ha vært på slike

møter?

Han ler godt.

– Ja, det er nok mye lettere å komme til en som har servert deg vafler

enn en som ikke har det.

Hva vil du si er gjengående av hva studenter sliter med?

– En del går på relasjoner. Enten det er til familie, venner, søsken eller

kjæreste. Og flere som opplever for høye forventinger til seg selv. Dette

gir ofte en del angst. Det ligger mye i det landskapet der. Men noen

kommer selvfølgelig også for å snakke om troen sin. For flere kan troen

være vanskelig å koordinere med hva som skjer i hverdagen, og da kan

det være godt å snakke om det. Det er også fint å se at det er studenter

med forskjellige trosretninger kan komme til meg å snakke.

Jeg spør han om det er noen barrierer han må komme over for å snakke

om en annen tro enn han har selv. Han setter seg opp og forteller at det

har ingenting å si.

– Bare det at vi begge har troen på noe mer enn oss selv er nok til at

vi kan snakke om det åndelige, det at vi har forskjellig syn på selve

Gudsbilde legger ingen hindringer på samtalen.


november 2017 unikum nr 9 21


Blir du ofte like mye en psykolog som prest?

Han smiler bredt og forteller at han vil ikke skryte på seg å være en

psykolog, men det kommer lett for han å prate med folk.

– Jeg har jo snart levd i ganske mange år, det hjelper. Jeg har vært gjennom

ganske mye, jeg har voksne barn, jeg har barnebarn. Jeg kjenner livet fra

mange forskjellige faser. Og i livet som prest har jeg fått prate med utrolig

mange mennesker om veldig mange problemer som folk kan stå i. Jeg kan

derfor gi mye i min erfaring, men det er viktig å si at jeg prøver ikke å

dytte løsninger på folk. Ofte så stiller jeg heller spørsmål slik at personen

tenker selv, men om de spør meg om min mening vil jeg gi den om jeg ser

det som hensiktsmessig.

Hva vil du si din rolle som religiøs aktør er i et akademisk miljø?

– Jeg er en person som skal holde den religiøse demisjonen synlig på UiA.

Jeg er selvfølgelig ansatt av den norske kirke, med støtte fra samskipnaden

og universitet som spleiser på lønna mi. Det er like viktig for meg at andre

religioner er tilstede. Jeg ser på et mangfold av tro og livssyn her på UiA

som veldig viktig. Selv om jeg er prest, vil jeg aldri ta opp religion i en

samtale, det må jeg bli invitert til selv av studenten. Min mening vil kun

komme opp om jeg blir spurt om den.

Føler du behovet for en studentprest fortsatt er viktig på et universitet?

Han setter seg opp igjen og forteller at han syntes det er veldig viktig med

en studentprest.

– Det hadde selvfølgelig vært kjempefint om universitetet eller andre

trossamfunn hadde råd til å ansette folk innenfor flere religioner slik

at vi kunne jobbe parallelt. Dette er ikke situasjonen i dag, men jeg tror

forskning og tro skal bli tatt på alvor sammen og jeg tror det er mulig. Han

forteller at UiA har nok et større trossamfunn enn andre universiteter på

grunn av hvor i landet vi ligger.

– Det er nok flere kristne studenter og ansatte her og vi ser også at for

eksempel de muslimske studentgruppene er større og mer aktive andre

steder, men vi har fått en studentgruppe her også som møtes daglig i stille

rom.

Har du noen gang fått negativ respons på det du gjør?

– Det har vært veldig lite, men i studenttinget har det blir spurt om

samskipnaden skal være med på å støtte en studentprest, og dette mener

jeg er et veldig viktig spørsmål som skal være lov å stille fra tid til annen.

Til nå har det blitt slik at de gjør det. Jeg tror de ser at de har tjent på det.

Men det har ikke vært mer negative spørsmål til stillingen eller ting jeg

gjør enn det som jeg syntes det er riktig. Det vil alltid være viktig å få slike

spørsmål på banen for å kunne besvare dem.

Er det noe du gjerne vil at alle elevene ved universitetet skal vite?

Han smiler og ler litt.

– Da vil jeg nok si at det å søke inn i det indre av seg selv og se etter noe

større er viktig. Det er et spørsmål man ikke skal være redd for å berøre.

For om man er i det landskapet der, vil man oppleve og finne fine ting.

Det vil også være noen som har vonde opplevelser fra det landskapet,

det er vel kanskje ikke til å stikke under en stol. Hans Jørgen smiler litt av

kommentaren sin og tenker seg om litt før han fortsetter.

– Da vil det være veldig viktig at de som har det vondt får komme frem og

fortelle at her har jeg opplevd noe som ikke har vært bra. De vil jeg gjerne

ha en samtale med for å høre hva dette dreier seg om og om hva som er

vanskelig for dem.

Han forteller at om det er noe vi alle burde tenke på så er det at samtalen

er magisk.

– Når folk har det vanskelig i livet, enten det er forventninger til seg selv

eller omgivelsene sine, så tror jeg det er utrolig viktig å snakke om det. Og

det gjelder også mennesker med psykiske problemer. I det øyeblikket du

sier noe høyt så skjer det noe magisk. Da begynner ting å bearbeide seg

og du er på vei til et bedre liv hvor det er lettere å håndtere problemene

dine.

22 studentprest i akademia


Et forslag

til

endring

av

studenters

drikkevaner

Tekst: Franz Rose Bengtson

Dette er bare et forslag, men man skal jo ikke kimse av forslag.

Forslag har blitt til store ting før, så om vi legger godviljen til kan

vi kanskje se på det som et utkast til en større oppgave. Jeg vet

ikke om noen deler mine visjoner, men jeg ønsker å forandre noe

- noe ved oss som studenter: Det har å gjøre med vår identitet, og

det har å gjøre med alkohol.

Kanskje denne idéen, dette forslaget, faller meg inn nettopp

nå fordi det er søndag og jeg burde ha lest pensum og skrevet

ferdig et innlegg til Unikum. Jeg burde også ha vært i stand til

å gjøre alminnelige menneskeaktiviteter, men det er jeg ikke.

For jeg ligger bare her i senga og føler at jeg nettopp har født

ut innvollene mine etter å ha blitt forgiftet med nervegass. Det

var likedan forrige søndag, og hvorfor denne nådeløse pinselen

på herrens hviledag? Fordi alkohol er det eneste dopet som

autoritetene forærer sitt folk, og fordi alminnelige studenter som

meg selv ikke klarer å besinne sitt bruk av denne djevelens drikk.

Jeg tror ikke at jeg klarer å overbevise noen som helst uten noen

mer saklige argumenter enn min tendens til å bli fordervet etter

en kveld på byen, men jeg kan prøve. For jeg tror ikke jeg er den

eneste som har revurdert egen eksistens tidlig en søndagsmorgen,

og jeg tror ikke jeg er den eneste som avskyr fest og fyll sett

utenfra i edru tilstand. Vi har blitt blinde, vi ser ikke vår egen

diabolske livsstil fordi vi er midt oppi den. Det er oss, studentene,

som er beryktet for rangling og dramatiske scener, ikke bare i

helgene, men også på torsdager! Så la oss starte med oss selv. La

oss ta hverandre i nakkeskinnet. La oss starte på nytt.

Jeg vil ikke forby alkohol, det er ingen tjent med. Det er prøvd

før her til lands, uten hell. Dessuten er jeg ingen tilhenger av

tvang, og så er jeg usannsynlig glad i øl. Problemet mitt er denne

særegne norske måten bruke alkohol på. Vi er klin edru hele

uken, vi kan tenke og filosofere, men når helgen kommer prøver

vi regelrett å ta våre liv ved å drikke av giftbegeret. Hvorfor kan

vi ikke gjøre som danskene? Være litt mer avslappet, kanskje

unne oss en pils til lunsjen, eller ta en samtale over et par kalde

på fredagskvelden? Vi skal jo være samfunnets unge lovende.

Fremtiden selv. Men det eneste vi imponerer med er å på mystisk

vis få stipendet til å dekke husleie, mat, og fire fylladager hver

uke. Vi burde sitte på slitte kaféer, diskutere politikk og filosofi

med en IPA eller til nød rødvin. Ikke stå og skrike og klå på

hverandre i blitzlys til diskotekmusikk, speedet på Sambuca og

koffeindrinker.

Jeg foreslår et studentersamfunn som styrker folks syn på oss.

Et samfunn som baserer seg på det vi studenter egentlig har til

felles: våre ambisjoner. Vi er unge mennesker som ønsker å bli

til noe. Vi kan absorbere akademisk kunnskap og pumpe ut nye

impulser. Vi er friske kreative hjerner og morgendagens håp. La

oss ikke søle det hele bort i hjernedøde drikkeleker og allsang i

Maxitaxier. La diskotekene være til attenåringer og nyskilte. La

oss være siviliserte forbilder for neste generasjon. La oss være

ærefulle etterkommere av den gamle skolen. La oss være flinke

studenter med mange hjerneceller og oppegående lever.

Det må da være bedre for oss studenter, etter lange dager med

tykke pensumbøker, å møtes på hybler og puber for siviliserte

stunder med medstudenter og nye mennesker. Vi kan lades opp

med nye perspektiver og meninger, og så vi kan gå hjem og hvile.

Og vi kan våkne på fredager, på lørdager, og på søndager uten å

føle oss som dehydrerte rosiner med angst.

november 2017 unikum nr 9 23


Slik mister du stipendpenger

og et rundstykke

pa en kveld

Tekst: Bastian Wiik | Illustrasjon: Camilla Rennesund

Ost er knallgodt. Skinke også. Ubestridelige påstander. Kombiner begge smakene i et rundstykke

er en knallbra plan for en filmkveld. Bare å legge bakverket til opptining i mikrobølgeovnen

og vente.

«Batman: mask of the phantasm» fra 1993 er den mest fengende

fremstillingen av lynvingen noensinne. «Film noir» stilen og Danny

Elfmans orkester tar deg med på en reise vekk fra virkeligheten

i film-musikken. Bruce Wayne som detektiv, Sherlock uten en

rettledende Watson. Femme fatale-karakteren Andrea Beaumont

tvinger «master Wayne» til vanskelige beslutninger om kjærlighet,

rettferdighet og empati som får seeren til å klistre øynene til

skjermen. Filmen er full av detaljer som lett kan overses ved

uoppmerksomhet. Røyklukten legger seg over Gotham.

Gulsvart røyk velter ut av mikrobølgeovnen. Rett opp i taket

over kjøkkenbordet over laptopen. Rundt røykvarsleren. Tiden

stopper opp. Blir til Flash (rød trikot som løper kjemperaskt).

River ut kontakten. Åpner vinduet. Løper ut med mikroen under

armen og kaster den på plenen utenfor. Kommer inn igjen. Ingen

alarm? Stirrer. Gud griper inn. Askeskyen beveger seg sakte mot

baderommet. Passerer en ny røykvarsler. Kravler som Spiderman

langs taket mot soverommets røykvarsler. Heldig tre ganger på rad?

Intens piping og uling. Gud er definitivt ikke god.

Ifølge SiA Bolig kan utrykninger ved bevisst uforsiktighet koste 1500

kroner. Boligkontoret opplyser videre at de har hatt 46 uttrykninger

hittil i år til sine boliger i begge studentbyene:

– Vi har i høst hatt tre branner hvor to av disse var i forbindelse med

matlaging. Den tredje brannen vi har hatt skjedde denne uka. Det

var en laptop som stod på lading om natta som tok fyr. Folk må ikke

lade telefoner og laptop om natta, opplyser leder Heming Bentsen

i en e-post og poengterer samtidig at det ikke er vanlig at de har så

mye som tre branner i løpet av et skoleår.

Nesten hver vinter klarer studenter å brenne ned verneverdige

trehus i kvadraturen som følge av tildekkede varmeovner, sen pizza

eller stearinlysfest. I desember 2015 brant det kraftig i verneverdige

trehus i Posebyen. Henrik Wergelandsgate 5 brant ned i oktober

2016. I mai sto flammene ut av vinduene i et studentkollektiv i

Tollbodgaten.

Hva kan en distre student man gjøre for å unngå økonomisk ruin

og askehaug? Være oppmerksom og slukke alle stearinlys når daten

hinter til soverommet. Rydde litt oftere i kleshaugene enn bare når

mamma kommer på besøk. Lese brannvernforeningens huskeliste

på deres nettsider. SiA Bolig anbefaler klart og tydelig: «Vær våken

og tilstede når du lager varm mat!»

Vær forsiktig, ellers kommer brannetaten hjem til deg når du står i

batman-bokseren.

november 2017 unikum nr 9 25


K

ultur

kalender

Dex carrington

tekst: Mia Wright | Foto: IMDB

Senhøsten har kommet, og det er på tide at Dex

Carrington kommer på sitt årlige UiA-besøk.

Han er klar for show på Østsia den 29. november.

nov / des

Kristiansand:

10.11 - 9.12 SULT1 // Kilden

17.11 Improteater: Maestro // Håndverkeren

17.11 Janove // Kick Scene

17.11 TrashPopUP: Bisse // Teateret

23.11 TrashPopUP: Ine Hoem // Teateret

24.11 Stein Torleif Bjella // Kick Scene

24.11 Det Betales // Kilden

29.11 Dex Carrington // Østsia Unikum digger

29.11 TrashPopUP: Triggerfinger // Teateret

1.12 Satyricon // Kick Scene

2.12 – 20.12 Nøtteknekkeren // Kilden

7.12 TrashPopUP: Strings & Timpani // Teateret

8.12 Sissels Jul // Kilden

9.12 Julekonsert // Kilden

Grimstad:

18.11 Janove // Bluebox

21.11 Riksteateret: Gjengangerer // Grimstad Kulturhus

24.11 Dag Sørås // Bluebox

Unikum digger

Den opprinnelig norske komikeren Jørgen Kjønø som flyttet til statene som

ung, og så videre til Kina har en rik internasjonal bakgrunn. Han er nå kjent

som Dex Carrington. Han snakker både norsk, engelsk og mandarin, har utdanning

fra flere hjørner av verden og er en kjent ambassadør for Plan International.

Dex har også lagd en dokumentar om hvordan leveforholdene for

barn er i Uganda. Han er virkelig en mann som kan alt. Han bryr seg om mennesker

på alle nivåer: om det er mennesker i desperat nød eller studenter som

trenger en god latter før eksamensperioden.

For mange er han kjent fra MTV-serien ¨Dexpedition¨, hvor han dro til et nytt

reisemål i hver episode. Serien ble vist i over 20 land. Showet ¨Dexpedition¨

har blitt priset med kommentarer som ¨We have never before seen such a perfect

mix of charm and ADHD in one person¨. En veldig passende beskrivelse

med tanke på

hvordan han inntar scenen.

Den selvsikre amerikansk-kinesiske nordmannen tar alltid stor plass på den

lille scenen, og det er alltid moro å se på. Han har vitser det er lett å le av, og

selv om vi noen ganger har vært nødt til å finne litt selvironi i ting han sier er

det utrolig moro

å være i publikum hos Carrington.

Det nye showet Almost Dexcellent har vi like store forhåpninger til. Showet

har egentlig premiere på Latter i 2018, men vi heldige UiA-studenter får se det

først. Showet er på engelsk, men anbefales å se uansett engelskkunnskaper.

Du får en kveld du sent vil glemme, det er vi i hvert fall sikre på.

26 Unikum digger


Tekst og foto: Matias Smørvik

På jakt etter studentfristelsene

Teateret i Kristiansand har fått et tydelig mandat om å bli et studentog

litteraturhus. Nøyaktig hvor mye studentpreg bygget vil få, gjenstår

å se et halvt år før dørene settes på vidt gap.

Det foregår et storstilt oppussingarbeid for å gjøre Teateret klar til å gjeste

byens befolkning. Ventilasjonsanlegget byttes ut, strømmen legges på nytt,

samtidig som at taket får en overhaling. Snart vil de gå løs på interiør, kjøkkenog

toalettfasiliteter, de må bare bestemme seg for hvilke løsninger de går for.

Særlig hvordan den enorme fojaéen vil se ut, er det knyttet stor spenning til.

– Vi har ikke noe konkret åpningsdato. Det avhenger av leveringstid på

enkelte ting som kjøkken og bad. Men veldig langt ut i 2018 blir det ikke, sier

daglig leder Kjetil Nordhus ved Teateret.

Samtidig som at det historiske bygget får en nødvendig makeover, jobbes det

bak kulissene med å fylle det nye huset med innhold. Helst innhold som gir

studentmassen en god grunn til å ta huset til seg. I en storstilt sondering har

Nordhus hatt møter med både små og store aktører for å danne fruktbare

samarbeid. Noe napp har de fått, men det er stadig rom til flere fisk i båten.

– Vi kartlegge muligheter og potensiale i ulike miljøer, et arbeid vi er veldig

godt i gang med. Det er snakk om et par hundre mulige samarbeidspartnere

innenfor ulike segmenter, slik som studentgrupperinger, litteraturgrupper,

konsertarrangører og festivaler, sier han.

Blant de såkalte storfiskene finner vi studentsamskipnaden i Agder (SiA).

Med et høyt kulturbudsjett og flere prosjekter, står de i spydspissen for å tilby

billige kulturelle opplevelser til Agders studenter.

– Om vi skal bli et studenthus er det naturlig å snakke med store grupperinger.

Det er ikke lenge siden SiA fikk ny direktør og da er det veldig naturlig å ta en

prat og høre om de kunne tenke seg å gjøre noe på Teateret. Jeg opplever SiA

som positive, så må vi se hvor konkret og stort et eventuelt samarbeid vil bli.

Teateret og SiA samarbeider allerede i forbindelse med UGA som avholdes

i februar. De fleste SiA-eventene har likevel tradisjon for bruke deres egne

campusnære scener på Bluebox og Østsia.

– Det Teateret har sagt er at de ønsker å ha et godt tilbud til studenter på

Teateret, og har derfor tatt kontakt med oss for å se om det er noe vi kan gjøre

sammen på den måten, sier leder for kultur ved SiA, Jon Gotteberg.

– Er det aktuelt for dere å arrangere konserter i sentrum, slik dere har gjort

på Østsia?

– Østsia tar i dag rundt 350 personer. For oss er det nok en forutsetning at det

måtte være noe større enn Østsia for å utvide samarbeidet. Slik situasjonen

er nå opplever vi at vi dekker behovet bra, med et godt utvalg av artister. Så

ønsker vi heller ikke å gå i konkurranse med oss selv, sier han og trekker frem

den nylig utsolgte konserten med Cezinando som et eksempel på at det ikke er

nødvendig å være i sentrum for å trekke gjester.

– Vi er ikke negative til samarbeid med noen, og ønsker Teatret alt godt. Det er

et kjærkomment tilskudd til byens kulturliv, legger Gotteborg til.

Slik Teateret er konstruert består bygget av en rekke små scener med kapasitet

på rundt 200 personer, i tillegg til en hovedscene. Hovedscenen vil kunne ta

opp mot 500 personer, men dette er altså sitteplasser.

Nordhus er like tydelig i dag, som han var da Unikum intervjuet han for over

ett år siden, på at Teateret skal være et hus for studenter.

– Det med studenthus var jeg klar over før jeg fikk jobben. Jeg tenker at

studenter vil bli viktig en viktig del av målgruppa. Det ligger langt frem i

pannebarken på alle de avgjørelser vi tar. Så må vi se hvor formelle de ulike

samarbeidene blir.

Allerede er det kjent av konsertarrangøren Trashpop skal holde en rekke

konserter på Teaterets mindre scener før den offisielle åpningen. Dessuten

har man konkrete planer for bransjefestivalen Sørveiv og konseptet Slampoesi

som inntil videre blir avholdt på Håndverkeren og tidligere nevnte UGA.

Slutface og Honningbarna er også booket til hver sin konsert etter nyttår.

– Vi har en del andre ting på gang også, men det er ikke ting jeg kan gå ut med

her og nå, sier Nordhus.

Det er tidligere kjent at Teateret ønsker å ha en appellerende prispolitikk,

med studentrabatter på mat, alkohol og billetter.

november 2017 unikum nr 9 27


Språkkafé

inntar hovedbiblioteket

Hver søndag møter en entusiastisk gruppe voksne opp på

Kristiansand folkebibliotek for å drikke kaffe og spise hjemmebakst,

men framfor alt for å snakke norsk og lære mer om

hverandre.

TEKST: PETTERI SUONTAUSTA | FOTO: EVY ANN HUMMERVOLL

Fra starten av september og utover høsten holder Kristiansand

folkebibliotek åpent på søndager. Da kommer ikke folk bare for å

låne bøker, men også for å øve på norsk i et avslappet og uformelt

miljø.

Gruppen som møter opp i hovedbibliotekets andre etasje på søndagsettermiddager

består av norske frivillige og deltakere fra hele

verden: Sudan, Somalia, Eritrea, Palestina, Syria, Vietnam, Litauen,

Polen, Venezuela, Chile, Russland, England, Australia, Finland og

Danmark.

En av de frivillige, Jorunn Aanensen Kalvik, styremedlem i

Kristiansand SV og internasjonal leder for Vest-Agder SV har stilt

opp til intervju for å fortelle hva språkkaféen går ut på.

SAMTALER I AVSLAPPET MILJØ

Biblioteket i Kristiansand tok selve initiativet til språkkaféen, men

den drives av frivillige ildsjeler. Språkkaféen har holdt på i snart

to år.

Idéen bak språkkaféen er at deltakerne møtes for å snakke om helt

vanlige temaer uten formelle læringsmetoder. Aanensen Kalvik

skrev en artikkel om språkkaféen med tittelen «Jeg er en av dem

som beriker meg på andres ulykke». Den ble publisert i Fædrelandsvennen

2. september.

I artikkelen skriver hun blant annet at språkkaféen er en naturlig

måte å lære norsk på – i møte med andre som snakker norsk. Hun

forteller at deltakerne er nysgjerrige på å høre mer om norsk

historie, de to norske skriftspråkene, norske tradisjoner og skikker,

28 språkkaf


norsk politikk, og asylpolitikk.

Mens gruppen snakker sammen, stiller de ansatte på biblioteket

opp med kaffe, te, kjeks og hjemmebakst. De har også hjulpet en

del deltakere med lekser og med å fylle ut ulike skjemaer. Av og til

gir de gruppen tekster de kan samtale om eller spill de kan spille.

På somrene og i de periodene biblioteket er stengt går gruppen blant

annet på tur i forskjellige turområder i byen og besøker museer,

utstillinger og alternative kaféer i byen eller på SV-huset. I juletiden

arrangerer gruppen julebord og går på julemarked.

HJELP PÅ VEIEN MOT INTEGRERING

Flesteparten av deltakerne er flyktninger og asylsøkere, men

språkkaféen får også mange besøkende i form av arbeidsinnvandrere,

studenter og innvandrere som har giftet seg med nordmenn.

I gruppen fines det alt fra 20 til 70 år gamle deltakere og frivillige.

For mange av dem er språkkaféen et møtested hvor man kan bli

kjent med nye mennesker og skaffe seg venner.

Den har også hjulpet innvandrere som kommer fra vanskelige kår

på veien til å bli integrert i det norske samfunnet. Noen av de første

som var med på språkkaféen har for eksempel funnet seg jobber i

Norge eller fått plass ved et norsk universiteter.

Aanensen Kalvik skrev i artikkelen i Fædrelandsvennen, at hun er

evig takknemlig for å få tilbringe et par timer i uken på språkkaféen.

– Det er berikende å bli kjent med asylsøkere og flyktninger, selv om

de aller helst ville vært i hjemlandet sammen med familiene sine.

PLASS TIL FLERE FRIVILLIGE

Så hvorfor bør studenter ved UiA bli med på språkkaféen? Aanensen

Kalvik svarer:

- Studenter, som alle andre, kan være interesserte i et sosialt

fellesskap dersom de er langt hjemmefra.

Hun sier også at det er plass til flere frivillige på språkkafeen.

Nordmenn er hjertelig velkomne, uansett om de vil bidra som

frivillige eller deltakere.

– Språkkaféen er åpen for alle som har lyst til å snakke norsk, bli

kjent med nye mennesker og ikke minst ha et par trivelige timer på

biblioteket.

Demagog

Ordet demagog er et godt eksempel på et ord som

har vandret litt bort fra sin originale betydning. I

utgangspunktet betyr ikke ordet demagog noe annet

enn en som representerer folket.

I oldtidens Athen, hvor representativt demokrati

ikke var så mye å snakke om, var det ikke uvanlig at

politikere påtok seg rollen som en som ‘ledet folkets

sak’. Det er altså en folkeleder, som er opphavet til

ordet demagog.

Månedens

ord av Roar

I nyere tid har demagog derimot fått en litt annen

konnotasjon. I dag betegner en demagog en politiker,

eller annen offentlig person, som appellerer til folks

følelser. Gjerne bruker en demagog mer retorikk enn

fakta for å oppildne folkemassene.

Om tjue år kan det hende at et bilde av Donald Trump

er det første som dukker opp i ordboken, selv om vi

ikke har vært helt frie fra demagogi vi her i Norge

heller.

november oktober Februar 2017 2017 unikum nr 89 nr 2 29


Text: Pål Øymoen | illustration: Thea Gvalia

I appear clearest and brightest in these cinders of havoc you have wreaked under my influence.

You can never get rid of me. Just keep ignoring me. Let me do my job, and listen when I speak

to you. Who am I?

You may think you are in control. That your choices are indeed yours,

and that you stand responsible, as well as rewarded for your actions.

This is true to a large extent. So do not worry. Do not fear. Focus on

the fact that you are largely, just not completely in control. Do not go

looking in the emerald dark for me. Rest assured that you are making

the right choice by ignoring me. Who am I?

You are rational. You weigh the positive and negative outcomes of each

choice well. Sometimes obsessively. Trust yourself as you are now. Do

not worry. Your relationships are only in miniscule danger. You are in

the green. I would never force you. I will only persuade you. Who am I?

Have a drink. Relax. Feel the grip of yourself loosen, as mine tightens.

Why should one such as yourself ever worry? Do not. I only wish to

show my green-hued view of the case. I must say though, I am rather

good at persuading you. Who am I?

Time is of the essence. Demand for your call is urgent. You cannot shut

me out now. I will advocate my viewpoint: Look at them. You thought

they meant something more to you. A friend. A lover. It is not always

love which motivates them. They only wish to hold you down, you see.

Superiority over you cannot be allowed. I am not a monster. Listen to

me. Act on my advice. Who am I?

You are the master of your ambitions. This is your work. Your happiness.

They are not your bliss. They just feed off of it like parasites. Why did

you even care about them in the first place? Look at them now. Do not

fear me. We are like two peas on a pod. Fear them. They are the true

monsters! Listen to me. Say as I say. Trust me. Succumb to me.

Lash out! Attack! Tell them what little worth they really are! Throw

away all the trust you have built up, it was worth nothing! Destroy this

temple of friendship you and them built brick by brick. There is no love

here. Burn it to the ground. Good! I am in power. You are in charge.

I appear clearest and brightest in these cinders of havoc you have

wreaked under my influence. You can never get rid of me. Just keep

ignoring me. Let me do my job, and listen when I speak to you. Who

am I? Some call me the green-eyed monster. I am jealousy of course.

Don’t you feel better having destroyed your love life, friendship, family

and other relations by my advice? I think I have done rather excellent

work. Now leave me alone in the shadows of your mind. I will be back

when there is a new temple to burn. And I will kill you once again. Just

listen. Just act.

Notes from writer to reader: This is meant to show that we ought not

to ignore our darker sides of ourselves. We live in an overly positive

society. Framing our misery so it appears to be bliss. It will bite us in the

ass sooner or later. At least I think so. What do you think? Should you

examine the darker sides of yourself?

30 filosofi


Squashlasagne

Tekst og foto: Ine Rossebø Knudsen

200 g kjøttdeig

1 løk, hakka

2 fedd hvitløk, finhakka

1 paprika, hakka

½-1 boks hakkede tomater

2 ss tomatpure

½ boks cottage cheese

salt og pepper

½-1 squash

ca 100 g ost

1. Steik løk, hvitløk og paprika i en panne til løken

er blank. Tilsett kjøttdeig.

2. Tilsett hakkede tomater og tomatpuré. Småkok

til en fyldig kjøttsaus og smak til med krydder.

3. Høvle squashen med ostehøvel. Legg deretter

tomatsaus, squash og cottage cheese lagvis i en

ildfast form. Avslutt med tomatsaus og ost på

toppen.

4. Steik midt i ovnen i ca. 20 minutter på 180

grader.

oktober 2017 unikum nr 8 31

More magazines by this user
Similar magazines