Sikkerhet_2017-4_nett

Sikkerhet 

Fagblad om industrivern, trygghet og sikring 

Nr. 4 • 2017 

Illustrasjon: Niels Poulsen 

Bruk erfaringene – bli bedre

Nettstedet Regelhjelp.no drives av Arbeidstilsynet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Klima- og forurensningsdirektoratet 

(Klif), Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO), Helsedirektoratet, Nærings- og handelsdepartementet (NHD) og 

Statens strålevern. 

Finn ut hva som kreves av din virksomhet 

Bedrift AS 

Fyll inn navn eller organisasjonsnummer for din 

virksomhet, så viser vi deg hvilke krav som gjelder for 

bransjen 

FINN KRAV 

Vet du hvilken bransje 

du tilhører? 

Gå direkte til 

bransjeoversikten 

Kravene til din bransje 

Enkelt og oversiktlig 

Det kan være en utfordring å holde seg orientert om alle krav og 

regler innenfor helse, sikkerhet og miljø. På regelhjelp.no er disse 

reglene presentert enkelt og oversiktlig for 58 bransjer. 

Skriv inn bedriftsnavn eller organisasjonsnummer, klikk – og du 

får opp kravene som gjelder for din bransje. Du kan også bla i 

bransjelisten og velge den bransjen du er interessert i. 

Også nyhetstjenesten på regelhjelp.no er bransjespesifikk. Ved å 

abonnere på nyheter, holder du deg oppdatert om nytt regelverk 

og endringer for din bransje. 

Nyhetsoppdateringene blir sendt gratis via e-post til abonnentene. 

Regelhjelp.no viser vei til regelverk for helse, sikkerhet, miljø og 

internkontroll innen: arbeidsmiljø, brann- og eksplosjonsvern, 

el-sikkerhet, industrivern, forurensning, servering, 

produkter og forbrukertjenester og miljørettet helsevern. 

Hvilke krav stiller regelverket til 

arbeidslokalene våre? 

Hvordan ivaretar vi brannsikkerheten? 

Kravene mye Hvor farlig til avfall din kan vårt 

bransje 

oppbevare før vi må varsle myndighetene? 

Hvordan Hvilke krav unngår stiller vi at regelverket kundene våre til arbeids får - 

helseskadelig mat? 

lokalene våre? 

Hvordan gjennomfører ivaretar vi brannsikkerheten? 

vi en risikoanalyse? 

Hva Hvor innebærer mye farlig informasjonsplikten avfall kan firmae vårt for oppbevare 

før vi må varsle myndighetene? 

forbrukerproduktet? 

Trenger vi serveringsbevilling for å tilby 

gratis Hvordan mat på gjennomfører et utendørs vi arrangement? 

en risikoanalyse? 

Hva innebærer informasjonsplikten for 

Må bedriften vår ha industrivern? 

forbrukerproduktet? 

Hvor omfattende skal HMS-arbeidet være? 

Trenger vi serveringsbevilling for å tilby 

gratis mat på et utendørs arrangement? 

Må bedriften vår ha industrivern? 

Hvor omfattende skal HMS-arbeidet være? 

I oversikten over temaene er det gjort en prioritering mellom viktige 

og andre krav. 

Nettstedet henvender seg spesielt til daglig leder, HMS-ansvarlig, 

industrivernleder og verneombud i små og mellomstore virksomheter. 

nettstedet regelhjelp.no

eportasjebildet 

FANT KOLLEGA DØD: Innsatsleder og avdelingsleder ved Norsk Gjenvinning AS i Oslo, Tony Breirem-Randin, opplevde 

kanskje det verst tenkelige: Å finne en kollega som ble skadet og omkom på jobb. Han forteller åpenthjertig at det var helt 

grusomt å være tilbake på ulykkestedet første gang etter dødsfallet. 

Foto: Kai-Otto Melau 

En kamp for livet - mot klokken 

Little Anne QCPR gjør det mulig for en instruktør å følge opp til seks elever samtidig 

gjennom en styringsenhet. Little Anne QCPR Instructor app gir et enkelt visningssammendrag som uthever 

hvilke studenter som kanskje trenger mer veiledning. 

Ved å kunne observere utførelsene gjennom appen, vil instruktøren kunne oppmuntre de som trenger 

veiledning, slik at deltagerene presterer bedre 

Morsomt og engasjerende 

Med objektiv tilbakemelding og skåring motiveres elevene ikke bare til å konkurrere med hverandre, men 

også til å prøve å slå sitt eget beste resultat. Konkurranseelementet gjør opplæringen mer 

engasjerende og interaktiv, og viser seg å øke motivasjonen.3 

Instructor-app 

Med denne appen får instruktøren en oversikt over ferdighetene ved opp til seks dukker samtidig. 

Ved bruk av egne observasjoner og objektiv tilbakemelding fra appen, kan instruktøren raskt og 

effektivt veilede elevene slik at de presterer bedre. 

Lille Anne QCPR 4 pakning Lille Anne QCPR 

Lille Anne Upgrade Kit 

kr. 10 078,75 

kr. 2 792,50 

kr. 947,50 

www.hjertevakten.com - hlr.post@hjertevakten.no - + 47 53 48 20 50

Teori og praksis 

«Det er hvordan 

dere evaluerer 

hendelsene i etterkant 

(...) som gjør 

dere enda bedre.» 

Vi har forskjellige måter å lære på. Noen lærer best 

ved å lese seg til kunnskap, andre lærer ved å se andre 

gjøre noe, mens noen igjen lærer best av å gjøre ting 

selv. I tillegg kan man også lære mye av å reflektere 

over sine egne avgjørelser og handlinger i etterkant 

av en hendelse. 

Den amerikanske pedagogen og filosofen John 

Dewey (1859-1952) mener det er den siste metoden 

som er mest effektiv: «We do not learn from experience 

– we learn from reflecting on experience.» Det 

er gjennom øvelser og reelle hendelser dere tilegner 

dere kunnskap og erfaringer, som gjør dere bedre 

rustet til å håndtere neste hendelse. Men det er hvordan 

dere evaluerer hendelsene i etterkant, og hvilke 

tiltak dere gjør på bakgrunn av denne evalueringen, 

som gjør dere enda bedre. Erfaringene til industrivernet 

er så avgjørende for at de skal gjøre en riktig 

håndtering av en hendelse at vi har viet hele denne 

utgaven av Sikkerhet til nettopp temaet «erfaringer». 

Når det kommer til praktiske oppgaver, som for 

eksempel industrivern, 

vil mange 

foretrekke å tilegne 

seg erfaringer ved å 

gjøre ting selv fremfor 

å se andre utføre 

oppgaver eller lese 

seg til noe. Det å 

lese hvordan man 

skal stoppe blødninger 

kontra det å faktisk prøve det selv er to vidt 

forskjellige ting. Det er uansett ikke snakk om enten 

eller, og industri vernet bør forstå teorien bak det de 

gjør i praksis. 

Det å høre andres erfaringer og refleksjoner kan 

også være en god måte å tilegne seg ny kunnskap. Vi 

berømmer de virksomhetene som tør å fortelle om 

hva de har lært av hendelser, og har i denne utgaven 

tatt for oss flere hendelser hvor industri vernet 

var i aksjon. Du kan også lese den sterke historien til 

innsats lederen ved Norsk Gjenvinning som fant kollegaen 

sin død etter en fatal arbeidsulykke. 

Man kan aldri forutse hvordan man vil reagere i 

en situasjon hvor for eksempel kollegaen din er skadet. 

Men dersom du tilegner deg kunnskap og erfaringer 

på forhånd gjennom øvelser, har du gode forutsetninger 

for å kunne håndtere hendelsen på best 

mulig måte. Og hvis dere i etterkant har en grundig 

evaluering og tar med dere læringspunktene 

som dukker opp, vil dere 

komme langt på vei. 

Jo flere erfaringer du har, jo bedre 

forberedt er du dersom det skjer 

noe på din arbeidsplass. 

Foto: Kai-Otto Melau 

Rydder vei for gode holdninger 

Norsk Gjenvinning AS i Oslo måker vei for godt HMSarbeid 

i bedriften. Med enkle tiltak har de gjort sikkerhetsrutinene 

mer tilgjengelig for de ansatte. 

10 

Sikkerhet 

Nr 4 • 2017 • Årgang 63 

ISSN 0805-6080 

Godkjent Opplag: 4.144, 

4 årlige utgaver. 

Utgiver: Næringslivets 

sikkerhets organisasjon (NSO) 

Erfaringsutveksl 

ing i tre ledd 

Industrivernlederne ved 

Coast Center Base AS 

på Ågotnes har klart å 

bevare kunnskapen i 

virksomheten. 

Abonnement: Kr. 350 pr. år 

for andre enn virksomheter 

tilknyttet NSO og NSR. 

Redaktør: 

Karoline K. Åbyholm 

karoline.abyholm@nso.no 

20 

4 

Sikkerhet nr. 4 • 2017

tema: erfaringer 

17 Førstehjelpen: 

Erfaring gir trygghet 

18 Kommentaren: 

Vi har et ansvar for å lære 

25 Våre beste tips 

26 Fagartikkel: 

Læring bør være et 

kollektivt prosjekt 

29 Dette lærte vi etter 

hendelser 

34 Erfaringsutveksling på 

tvers i konsernet 

36 Fagartikkel: 

Evaluering gir læring 

38 NVE deler erfaringer med 

alle i organisasjonen 

44 Erfaringsutveksling i flere 

nettverk 

52 Lær mer 

53 Huskeliste 

06 Hendelser 

54 Fant over 100 år 

gammelt utstyr 

Ble inspirert av NSO-kurs 

NISIK ble så begeistret for NSOs 

førstehjelpskurs at de har laget sin 

egen versjon. 

41 

Øvelser gir viktig erfaring 

Risavika havn, Coast Center Base 

og Nexans har alle hatt lærerike 

storøvelser i høst. 

46 

56 Smånytt 

57 Få informasjonssikkerhet 

inn i 

ledelsen 

Kontakt: 

Postboks 349, 1326 Lysaker 

tlf: 901 00 333 

epost: sikkerhet@nso.no 

www.nso.no 

Bladbunad og annonser: 

Ingeborg Altern altern.no 

annonse@nso.no 

Trykk: Merkur Grafisk AS 

«Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold 

i signerte artikler og ikke for kvaliteten 

på omtalte produkter. 

Det er ikke tillatt å kopiere eller tilgjengeliggjøre 

deler av eller hele bladet Sikkerhet 

uten særskilt avtale med NSO. Unntak 

gjelder dersom det er hjemmel i lov, i avtale 

med Kopinor eller interesseorganisasjonen 

for rettshaver til åndsverk. 

Sikkerhet er som medlem av Fagpressen 

forpliktet på Redaktør-plakaten og Vær 

Varsom-plakatens regler for god presseskikk. 

Pressens Faglige utvalg (PFU) er et 

klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund 

som behandler klager mot mediene i 

presseetiske spørsmål. 

Sikkerhet nr. 4 • 2017 5

hendelser 

BISTOD HELE VEIEN: Industrivernet bistod brannvesenet og deltok aktivt i skadebegrensningen etter en brann hos Lantmännen i Oslo. 

 

Foto: Kim Øien/Lantmännen 

Eksplosjon og brann i mølle 

Brann hos Lantmännen 

i Oslo. 

Selveste fredag den 13. oktober brant 

det hos Lantmännen Cerealia AS avd. 

Oslo. Klokken 12:38 oppstod det en 

eksplosjon og brann i et aspirasjonsfilter 

(et filter som skiller luft fra støv, 

red.anm.) i møllebygningen. 

Sprinkleranlegget startet 

De som var i kontrollrommet hørte 

en eksplosjon og følte rystelser fra 

toppen av møllebygningen og fem 

etasjer ned. Bygningsmassen til Lantmännen 

består av flere bygninger som 

henger sammen, og brannen oppstod 

i mølle bygningen som er seks etasjer 

høy, hvorav to er under bakkenivå. 

Produksjonen foregår i de lokalene 

hvor brannen oppstod. 

Det var også kraftig røykutvikling 

og åpne flammer som utløste sprinkleranlegget. 

– Sprinkleranlegget dempet de 

åpne flammene, men hadde liten effekt 

på brannen i aspirasjonsfilteret, 

skriver Brannkompaniet i sin rapport 

etter hendelsen. 

Brannkompaniet planlegger og 

gjennomfører øvelser, driver opplæring 

og sørger for innkjøp og vedlikehold 

av materiell og utstyr til industrivernet 

i Lantmännen i Oslo. 

Lantmännen er et internasjonalt 

bakerikonsern med ekspertise på 

frosne og ferske bakervarer for storhusholdning 

og detaljhandel. På anlegget 

i Oslo produserer de blant annet 

AXA og Hatting. 

Stilte med kjentmann 

– Lantmännens industri vern mobiliserte 

umiddelbart og etablerte 

i henhold til stående ordre KO der 

innsats leder industri vern var under 

innsats. Industrivernet gikk rett til 

brann stasjonen og la ut slukkevann 

til brannvesenets pumpebil. Mannskapene 

var klar med røykdykkerapparater 

og kjentmann, står det i 

rapporten. 

Kort tid etter at alarmen gikk ble 

brannalarmanlegget aktivert, og det 

gikk alarm direkte til Oslo brann og 

redningsetat (OBRE). Etter 5 minutter 

var OBRE på plass med første bil. 

Politiet stilte med to politibiler hvorav 

en bil med innsats leder. Ambulansetjenesten 

stilte med to ambulanser. 

Da OBRE ankom var de to øverste 

etasjene i møllebygningen helt fylt 

med røyk, og situasjonen var uoversiktlig. 

OBRE gjorde klar til røykdykkerinnsats 

og industri vernet bistod 

med kjentmann. 

Etter cirka 10 minutter ble brannen 

meldt slukket og utlufting ble igangsatt. 

Skryt fra brannvesenet 

Skadepotensialet i denne bygningen 

beskrives som stort, og dette var en 

situasjon som kunne utviklet seg til 

en betydelig større skade. 

– Industrivernets innsats var av avgjørende 

betydning. Alle kjente sine 

6 


arbeidsoppgaver og forstod på et tidlig 

tidspunkt hva som måtte gjøres, 

står det i rapporten. 

OBREs innsats leder fikk ved ankomst 

en situasjonsrapport, og 

innsats leder i industri vernet tok 

umiddelbart avgjørelse om hvordan 

en innsats raskest mulig kunne iverksettes 

og skade begrenses. 

– Innsatsleder fra OBRE brannstasjon 

ga industri vernet svært 

god tilbakemelding. Han mente at 

industri vernets innsats og bered skap 

var av avgjørende betydning for utfallet 

av slukkeinnsats og skadebegrensning, 


Reddet utstyret 

Industrivernet deltok aktivt i skadebegrensningen 

etter brannen, og jobbet 

med oppsamling av vann, utluftning 

av røyk og innsats med avfukter. 

Presenninger og avdekkinger ble også 

plassert for å lede vann vekk fra utsatt 

utstyr. 

Brannvesenets restverdiredningsbil 

ankom med tre mann og to vannsugere. 

I tillegg kom Polygon skadebegrensning 

med fem vannsugere, 

gulvnaler, skjøteledninger og slanger. 

– Det neste døgnet var avgjørende 

for å få i gang møllesystemene som 

ikke var påvirket av brannen, men 

som hadde fått vannskader. Ren gjøring, 

testing og utskifting av skadet 

materiell fortsatte helt til kl. 22 dagen 

etter da hvetemøllen var i produserende 

tilstand igjen. 

Industrivernet bistod med mannskap 

gjennom hele helgen, og det tok 

ytterligere to døgn før kombimøllen 

også var produktiv. 

– Under opprydningen jobbet ansatte 

fra alle avdelinger sammen for 

å redde mølla vår. Hovedjobben var 

i første omgang å fjerne det som var 

av vann. Deretter ble det umiddelbart 

satt i gang arbeid med å få startet 

opp produksjonen igjen. Alt dette 

ble gjort gjennom godt samarbeid og 

enorm innsats. Og selv om det var 

vann på alle tenkelige og utenkelige 

plasser, så kom møllene raskt i gang. 

Alle kundene fikk de varene de hadde 

bestilt uten noen store problemer, står 

det i rapporten. 

• NSO 

Brakk begge anklene i kollisjon 

Mandag 28. august var det en 

arbeids ulykke ved Furnes Jernstøperi 

AS i Stange i Hedmark. 

– Føreren av en batteritruck av 

typen man står på, rygget i stor fart 

bakover mens føreren så i en annen 

retning. Han rygget da rett inn i gaflene 

på en gaffeltruck som hadde 

kommet inn gjennom en port for å 

hente varer. Da batteritruck-føreren 

kjørte inn i siden på gaflene, ble føttene 

hans klemt mot egen truck. 

Dette medførte brudd i begge anklene, 

sier industri vern leder Frode 

Amundsen. 

Omsorg 

Industrivernet var raskt på plass, og 

var delaktig i håndteringen av den 

skadde som ble hjulpet ned i liggende 

stilling på gulvet med teppe 

og jakke som pute i påvente av ambulansen. 

– Industrivern personell fikk 

fjernet nysgjerrige kollegaer som 

bare skulle se på. Det ble ikke foretatt 

noe annen behandling utover 

å snakke med og være til stede for 

den skadde, sier Amundsen. 

Industrivern lederen varslet ambulanse, 

politi og Arbeids til synet. 

I tillegg hadde Amundsen og 

Arbeidsulykke på BENTELER 

På kvelden torsdag 21. september 

hadde bildelfabrikken BENTELER 

Automobile Farsund AS en arbeidsulykke. 

En mann skled i et trinn i 

en leider. Det medførte at det ene 

beinet hans satte seg fast og han 

falt bakover med rygg og hode mot 

ryggsøylen på leider. 

Industrivern leder Harry Danielsen 

forteller at industri vernet ikke 

ble tilkalt, men at lederen til den 

skadde er røykdykker i industrivernet. 

innsats leder en samtale med gaffeltruck-føreren 

og tilbød samtale 

med bedriftshelsetjenesten. Vedkommende 

fikk også snakket en del 

om skadeforløpet både til politi og 

Arbeidstilsynet. 

Har gjort tiltak 

I ettertid har industri vernet, verneombud 

og tillitsvalgt gjennomført 

risikovurdering av skadestedet, og 

kommet med noen tiltak som skal 

være med å forhindre lignende 

hend elser i fremtiden. 

– Problemet er at innvendig i 

hallen har vi en pålastingsrampe for 

paller helt inne ved veggen for innlevering 

av pallene til lager. Denne 

har kun noen meter bort til port for 

inn-/utkjøring. Vi har allerede innført 

et par tiltak. Porten er nå koblet 

ut for bruk av fjernstyring, slik at 

sjåføren må ut av trucken for å åpne 

porten. Det er montert vidvinkelspeil 

i portåpning begge veier slik at 

trucksjåfør kan se inn i hallen langs 

veggen. I løpet av neste år ønsker 

vi også å bygge om pålastingsrampen 

for paller slik at denne kommer 

leng re inn i rommet, og da lenger 

vekk fra portområdet, sier Amundsen. 

• NSO 

– Leder fikk hjulpet ham ned 

leideren, så da ble det på en måte 

industri vernet som hjalp til ved 

hendelsen likevel. Førstehjelp ble 

utført med undersøkelse av pasienten 

og psykisk førstehjelp. Ambulansen 

ble tilkalt fordi pasienten 

var litt omtåket og kald. Den skadde 

fikk konstatert hjernerystelse og det 

medførte skade med fravær, sier 

industri vern leder Danielsen. 

 

• NSO 


hendelser 

Malvik 

STOPP VED SKADE: Slaktelinja hos Nortura i Malvik ble stoppet med nødstopp da en slakter 

stakk seg selv i overkroppen. 

Foto: Nortura Malvik 

Slakter skadd av egen kniv 

Onsdag 18. oktober var 

det en arbeidsulykke ved 

Nortura SA avd. Malvik. 

En slakter ble skadd av 

egen kniv. 

– Slakteren jobbet på en posisjon på 

slaktelinja der det ble overledning i 

utstyr som slakteren hadde i den ene 

hånden. Det ble et støt tilsvarende 

cirka 70 volt (230 volt er standard i 

hus og hjem, jour.anm.). Støtet førte til 

at slakteren fikk en ukontrollert bevegelse 

i den andre hånden som holdt 

kniven, og han stakk seg selv i overkroppen, 

forteller industri vern leder 

Steinar Moe. 

Nødstopp 

En innsatsperson fra industri vernet 

jobbet som slakter og stod nærmest 

den skadde. Denne innsatspersonen 

ringte ambulansen, mens den skadde 

ble tatt hånd om av flere andre som 

hjalp til med bandasjering av knivskaden. 

– Slaktelinja ble stoppet med 

nødstopp. Teknisk avdeling ble varslet, 

og de undersøkte hendelsen og 

fikk reparert det elektriske problemet, 

sier Moe. 

– Viktig med industri vern 

Den skadde fikk ikke strømskader, og 

knivskaden var ikke alvorlig. 

– Personen var tilbake på jobb etter 

behandlingen fra sykehuset samme 

dag. Han ble sykemeldt noen dager 

som er standard praksis etter skade. 

I utgangspunktet kunne dette endt 

langt verre, men heldigvis hadde vi 

flaksen på vår side denne gang, sier 

Moe, og legger til at han er glad for 

at virksomheten har et industri vern. 

– Uansett viser dette at en større 

bedrift må ha tilstedeværelse av innsatspersonell 

med førstehjelpsopplæring 

og trening i å håndtere uønskede 

hendelser. I tillegg er alle ledere og de 

fleste ansatte våkne og hjelpsomme i 

de tilfellene hvor uønskede hendelser 

oppstår i bedriften. 

 

• NSO 

Farsund 

og Lista 

Slukket brann 

Oslo 

Porsgrunn 

Furnes 

Det oppstod en brann ved et knuseanlegg 

ved en av ovnene på Eramet 

Norway AS avd. Porsgrunn. Det 

melder NRK.no. Brannen ble meldt 

fredag 18. august kl. 14:40, og felles 

industri vern ved Herøya industripark 

og nødetatene ble varslet. 

– Dette var en liten brann og den 

ble raskt slukket, sier industri vernleder 

Geir Ufs til Sikkerhet. 

NRK.no meldte kl. 15:35 at brannen 

var slukket og ingen personer 

var savnet eller skadet. • NSO 

8 


KURS 2018 

NISIK 

- din totalleverandør av: 

• Opplæring og øvelser 

Arbeidsulykke på båt 

Onsdag 18. september var det en arbeidsulykke på 

en råvarebåt som lå til kai hos Alcoa Norway ANS avd. 

Lista. 

– Ambulanselaget vårt rykket ut til hendelsen for 

å tilby assistanse til den offentlige ambulansen, men 

industri vernet ble ikke benyttet i redningsarbeidet, 

sier industri vern leder Daniel Risbakken. 

Ifølge operasjonsleder Per Kristian Klausen skjedde 

ulykken i forbindelse med kranarbeid. En person ble 

sittende fast etter å ha fått en wire i hodet. Det melder 

Lister24.no. 

– Det juridiske ansvaret ligger for øvrig hos kap teinen 

og rederiet. Av den grunn har vi ikke ytterligere 

informasjon om følgene av hendelsen annet enn hva 

som beskrives i media, sier Risbakken til Sikkerhet. 

 

• NSO 

• Materiell 

• Rådgivning 

• ROS 

Vi har gode erfaringer med å gjennomføre 

kurs og andre aktiviteter ute hos kunden 

NOEN AV KURSENE VI TILBYR: 

Grunnkurs røykdykk 

23.-25 januar, Egersund 

19.-21 mars, Stord 

Grunnkurs industriern industrivern 243 timer dager 

5.-7 mars, Jæren 

17.-19 september, Jæren 

Utvidet sanitet 

24.-25 april, Jæren 

26.-27 november Jæren 

Innsatslederkurs 2 dager 

7.-8 mai, Jæren 

29.-30 oktober, Jæren 

Traumedag 

12. juni, Jæren 

Orden/Sikring 

5. november, Rogaland 

Har du og din bedrift behov for bedriftsinterne opplegg, 

ta gjerne kontakt. -Hele landet. 

Besøk oss gjerne på www.nisik.no 

for info og terminliste 

TLF. TORE 915 10 223 - KJELL 480 39 023 


erfaringer 

MER BEVISSTE: Med tavlemøter, bedre rutiner og en mer 

tilpasset sikkerhets-opplæring er HMS-arbeidet hos Norsk 

Gjenvinning på Alnabru i Oslo blitt en enda større del av 

hverdagen til de ansatte. 

10 


Rydder vei for 

gode holdninger 

Dyrekjøpte erfaringer har ført til viktige 

endringer hos Norsk Gjenvinning AS i Oslo. 

tekst: Karoline K. Åbyholm foto: Kai-Otto Melau 

Sikkerhet nr. • 4 2017 11

erfaringer 

«Vi har laget noen enkle instrukser 

med symboler som skal gjøre det 

lettere å forstå sikkerhetsrutinene 

vi har, uavhengig av hvor god 

man er i norsk.» 

Hans Eid, 

produksjonssjef 

Aktiviteten er høy på Norsk Gjenvinning 

AS sitt anlegg på Alnabru 

i Oslo denne solfylte onsdagen i november. 

Lastebiler kjører stadig inn og ut av 

anlegget for å både kvitte seg med last 

og å hente bearbeidet materiell. 

– Nå er det faktisk rolig her. Høysesongen 

vår er på vårparten, forteller 

industri vern leder Tomas Korneliussen. 

For de som ikke kjenner bransjen kan 

det likevel fortone seg som ganske hektisk. 

Her er det mye logistikk og utfordringer 

knyttet til sikring av personer, 

kjøretøy og last. Støynivået er relativt 

høyt inne i produksjonshallen når lastebilene 

lemper ut alt fra glass og metall til 

store lass med papir og papp. 

– Vi tar imot det aller meste her, med 

unntak av eksplosiver, matavfall og farlige 

stoffer, sier Korneliussen. 

Mange nasjonaliteter 

Med ansatte fra alle verdens hjørner 

fra over 20 ulike nasjonaliteter, kan det 

være en utfordring å få etablert en felles 

forståelse av hvor viktig sikkerhetsarbeidet 

på virksomheten er. 

– Når de starter får alle ansatte en 

oversikt over sikkerhetsrutinene i Norsk 

Gjenvinning som de må kvittere ut at de 

har lest og forstått. Men i noen kulturer 

er man kanskje redd for å si imot sjefen, 

og de tror kanskje at de får sparken hvis 

de sier fra. Da er det fort gjort at folk 

signerer for at de forstår noe før de faktisk 

gjør det, sier produksjonssjef Hans 

Eid. 

De presiserer at Norsk Gjenvinning 

har jobbet systematisk med HMS i 

mange år, men at de nå gjør en innsats 

for å gjøre de ansatte enda mer bevisste 

på sikkerhet. 

– Tidligere hadde vi en sikkerhetshåndbok 

som var minst én cm tykk, 

så jeg forstår veldig godt at mange bare 

skumleste den. Så vi har nå gjort noen 

grep for å gjøre sikkerhetsrutinene mer 

tilgjengelige, sier Korneliussen. 

– Vi har laget noen enkle instrukser 

med symboler som skal gjøre det lettere 

å forstå sikkerhetsrutinene vi har, uavhengig 

av hvor god man er i norsk, sier 

Eid. 

Må tørre å si fra 

Virksomheten ønsker også å få større 

forståelse blant de ansatte for at man må 

melde fra hvis man ser avvik på rutinene. 

– Vi jobber for å utvikle en arbeidskultur 

som gjør at folk tør å stoppe opp 

dersom de ser at ting ikke er helt bra, og 

at folk tør å si fra selv om det er til en 

overordnet, sier Eid. 

Tilbyr norskkurs til ansatte 

For noen år siden kartla virksomheten 

norskkunnskapene til de ansatte, og resultatene 

de fikk var ikke oppløftende. 

– Hos noen var nivået ikke spesielt bra. 

Norsk Gjenvinning AS 

avd. Oslo H-31-35 

Holder til på Alnabru i Oslo. 

Driver med sortering og 

bearbeiding av avfall for 

materialgjenvinning og tar 

imot det meste, med unntak 

av eksplosiver, matavfall og 

farlige stoffer. 

Grunnleggende industri vern. 

100 sysselsatte, 15 av disse er 

i industri vernet. 

Ble industri vernpliktig i 2007. 

Norsk Gjenvinning er Norges 

største leverandør av gjenvinnings- 

og miljøtjenester. 

Konsernet ble startet i 1926, 

da grunnleggeren Adolf Jahr 

startet en liten skraphandel i 

Oslo. 

12 


ØVERST: Anlegget til Norsk Gjenvinning i Oslo er på hele 28.000 km 2 . 

OVER: Alle som skal inn i produksjonshallen må signere en sikkerhetserklæring 

hvor det står hvilke rutiner og regler man skal forholde seg til. 

lettlest: Industrivernleder Tomas Korneliussen forteller at de har 

gjort grep for å gjøre sikkerhetsrutinene mer tilgjengelige. 

PÅ gulvet: Innsats- og avdelingsleder Tony Breirem-Randin og HMSKleder 

Thomas Mahler Askheim diskuterer produktene som produseres. 


erfaringer 

MERKET PÅ HJELMEN: Alle innsatspersoner 

har klistremerke med 

Industrivernet-logoen. 

Thomas Øverhagen synes det er fint 

å kunne hjelpe kollegene sine. 

SPERRER OG RUTINER: Etter døds ulykken 

er det satt opp tydeligere sperrer mellom 

de ulike stasjonene slik at det skal bli 

tryggere å ferdes for fotgjengere. Det er 

Så vi bestemte oss for å gi de som sleit 

med norsk tilbud om kurs, forteller 

Eid. 

Mange takket ja til dette, og Eid forteller 

om bedring i språkkunnskapene 

i etterkant av kurset. 

– Vi har absolutt sett effekt av dette, 

og tror det var et viktig tiltak for å bli 

bedre på sikkerhet. 

– Vi må kunne forstå hverandre i 

hverdagen. Hvis vi utfører en arbeidsoppgave 

må vi kunne snu ryggen til 

kollegaen vår og vite at vi begge er 

trygge, tilføyer innsats leder og avdelings 

leder Tony Breirem-Randin. 

Har innført tavlemøter 

Et annet grep virksomheten har gjort 

for å skape mer sikkerhetsforståelse 

blant de ansatte, er å holde tavlemøter 

mellom hvert skift. Der går skift leder 

gjennom skiftet, om det har vært 

nede tid på maskiner eller om det har 

vært stans i produksjonen på noen 

måte. 

– Da snakker vi om hva som har 

gått bra og hva som har gått mindre 

bra. Her tar vi også opp ting dersom 

vi har opplevd noen HMS-hendelser, 

sier Breirem-Randin. 

– Nå har vi startet med tilleggsspørsmålet 

«Hvorfor det?» hvis vi finner 

ut at skiftet har gått bra og vært 

skadefritt. Det er viktig for å understreke 

for de ansatte hvordan og hvorfor 

vi er skadefrie på jobb, sier HMSKleder 

Thomas Mahler Askheim. 

– Etter at vi innførte dette spørsmålet 

på tavlemøtene har vi fått mer forståelse 

av hva som fungerer på hvert 

skift, og dette ønsker vi å fremheve for 

alle de ansatte, sier Breirem-Randin. 

Han legger til at han tror tavlemøtene 

oppfattes som en trygg arena 

for de ansatte, og at det virker som om 

terskelen for å si fra om HMS-hendelser 

på disse møtene har blitt lavere. 

– Kvalitet fremfor kvantitet 

Virksomheten har produksjon hele 

døgnet i ukedagene med noe aktivitet 

i helgene. De har tre skift med høy aktivitet. 

De har dimensjonert industrivernet 

etter risikoen i produksjonen, 

og tidligere var industri vernstyrken 

større enn den er nå. 

– Vi går for kvalitet i stedet for 

kvantitet i industri vernet, og vi er i 

dag 15 innsatspersoner, forteller Korneliussen. 

– Vi har gått noen runder for å 

finne dem som virkelig brenner for 

dette, og ikke bare de som er med av 

gammel vane. Vi ønsker engasjerte 

folk som virkelig vil gjøre en god jobb 

i industri vernet, sier Breirem-Randin. 

Rustet mot brann 

Korneliussen forteller at industrivernet 

og sikkerheten er spesielt rustet 

mot brann. 

– Det er brann som er det mest 

sannsynlige som kan skje hos oss. Det 

er mye brennbart her, og hvis det først 

begynner å brenne vil det spre seg 

14 


også innført en blikk-rutine, som går ut på 

at fotgjenger og bilfører alltid skal ha blikkontakt 

før fotgjengeren be veg er seg inn 

der hvor lastebilen eller trucken er. 

SIKKERHET FØRST: Avdelingsleder 

Tony Breirem-Randin gir beskjed til 

de ansatte over radioen at han og 

Sikkerhets utsendte er på vei inn i et 

nytt område. 

raskt, sier han og peker utover svære 

tårn med papirballer. 

– Vi har sprinkleranlegg over hele 

virksomheten, og vi har store vannmasser 

under bygget som vi kan bruke 

i tilfelle brann. 

– Vi har nok vann til å utføre slukking 

i 90 minutter, skyter Breirem- 

Randin inn. 

De forteller at de ofte har branntilløp, 

men da svært små branner som 

raskt lar seg slukke. 

– Men hvis det skulle bryte ut en 

stor brann er vi helt avhengige av 

brannvesenet. Heldigvis bruker ikke 

brannvesenet lang tid på komme til 

oss, sier Korneliussen. 

Sommervikar døde 

Et par dager ut i fellesferien sommeren 

2015 inntraff det fatale og verst 

tenkelige hos virksomheten. En ung 

sommervikar på 19 år døde som følge 

av en alvorlig klemskade. Ulykken 

skjedde da vikaren håndterte pappballer 

inne i mottaket på anlegget. 

En hjullastersjåfør på stedet fikk ikke 

med seg at det var noen inne i avlukket 

for å sprette opp pappballene. 

Da sjåføren kjørte inn i bingen for å 

klemme sammen pappen, ble vikaren 

klemt i hjel. 

– Dødsulykken preger oss ennå, og 

det vil den gjøre i lang tid fremover, 

sier Korneliussen. 

Innsatsleder Breirem-Randin var 

en av de som var først på stedet, og 

den som skulle gjennomføre hjertelunge-redning 

på den skadde. 

– Det er noe av det verste jeg har 

vært med på. Da vi fant ham stod han 

oppreist imellom pappen, og han så 

helt fin ut. Men da vi fjernet pappen 

som var rundt falt han sammen, og da 

vi skulle utføre hjerte-lunge-redning 

oppdaget vi raskt at han var død, forteller 

Breirem-Randin. 

Fikk bot 

I etterkant av hendelsen tok virksomheten 

seg av pårørende og ansatte. 

De ansatte fikk blant annet tilbud om 

hjelp fra psykolog. Politiet etterforsket 

ulykken, og VG siterer politiadvokat 

Kristin Ingeborg Rusdal i Oslo 

politidistrikt: 

– Overtredelsen gjelder manglende 

opplæring av avdøde, og manglende 

kartlegging av farer ved arbeidet han 

utførte, samt manglende tiltak for å 

redusere risikoen ved arbeidet. Videre 

har de ikke overholdt plikten til 

å sørge for at arbeidets organisering, 

tilrettelegging og ledelse er slik at sikkerhetshensyn 

ble ivaretatt. 

Politiet fant ikke grunnlag for å tiltale 

enkeltpersoner. 

Norsk Gjenvinning ble ilagt en bot 

for brudd på arbeidsmiljøloven etter 

ulykken, som de godtok. 

Sitter i fortsatt 

– Det tok tid før jeg klarte å være her 

nede, innrømmer Breirem-Randin 

åpenhjertlig når vi står og ser utover 


erfaringer 

GOD TONE: Det er en god tone mellom de som jobber tett med HMS og industrivern hos Norsk Gjenvinning i Oslo. Fra venstre: Industrivernleder 

Tomas Korneliussen, produksjonssjef Hans Eid (bak), HMSK-leder Thomas Mahler Askheim og innsats- og avdelingsleder Tony 

Breirem-Randin. 

papirbingen der dødsulykken skjedde. 

– Hvordan var det å være tilbake 

der første gang etter ulykken? 

– Det var helt grusomt. De første 

gangene ble jeg uvel og måtte komme 

meg bort derfra. Hvis jeg jobbet der 

og jeg så en glippe mellom papir ballene, 

måtte jeg alltid ut og sjekke om 

det stod noen der, sier Breirem-Randin. 

Virksomheten har innført flere tiltak 

for å sikre at lignende ting ikke vil 

skje igjen. 

– Hvis man sammenligner hallen 

her før og etter ulykken, vil man kunne 

se store forandringer. Vi har blant 

annet satt opp disse veggene for at det 

skal være tryggere for folk, sier Korneliussen, 

og peker på noen murvegger 

som skiller de ulike avfallsstasjonene. 

Han sier at ulykken har påvirket 

industri vernet og virksomheten til å 

bli enda sikrere. 

– Vi bruker de erfaringene vi gjorde 

i etterkant av denne hendelsen slik 

at vi slipper å oppleve noe slikt igjen. 

• 

Nøye gjennomgang: Norsk Gjenvinning har tavlemøter mellom hvert skift. Her snakkes 

det om produksjonen som har vært, hva som har fungert og om det har skjedd noen 

HMS-hendelser. Breirem-Randin (t.v.) opplever at disse møtene har gjort det enklere for de 

ansatte å si i fra dersom de ser avvik i rutinene. På dette møtet var også konsernsjef i Norsk 

Gjenvinning Erik Osmundsen (t.h.) til stede. 

Foto: Hans Fredrik Wittusen/Norsk Gjenvinning 

16 


førstehjelpen 

SE STYGGE SKADER: Hvis man skal håndtere synlige skader som industriverner, er det en fordel om man har erfaring med å se stygge skader. 

Denne erfaringen kan man få fra kurs, som for eksempel fra NSOs førstehjelpskurs for industrivern. 

Foto: Hampus Lundgren/arkiv 

Erfaring gir trygghet 

Er du forberedt på å se en 

kollega som er stygt skadet? 

Enhver industri verner i virksom heter 

med potensiale for personskader 

må være forberedt på å møte stygge 

synsinntrykk som følge av en klemskade, 

fallskade, eksplosjon eller kanskje 

syre skade. I tillegg kommer en 

vesent lig tilleggsutfordring ved at den 

skadde er en kollega og kanskje nær 

venn. 

For å kunne møte slike hendelser 

uten å miste hodet, så vil det være en 

stor fordel om man har litt erfaring fra 

før. Denne erfaringen må man skaffe 

seg på øvelser, og det gjelder å gjøre 

øvelsene så realistiske som mulig og 

å bruke øvelsene for å skaffe seg mest 

mulig praktisk og mental erfaring. 

Indre skader 

Vi i NSO erfarer at det er mange som 

er erfarne i bruk av hjertestarter og/ 

eller HLR, men at det er mindre erfaring 

med å håndtere praktiske ferdigheter 

som stans av blødning og håndtering 

av indre og ytre fysiske skader. 

Selv om det kun er kirurger som kan 

reparere en indre skade, er det viktig 

at man skaffer seg erfaring med å 

kjenne igjen symptomene 

Synsinntrykk 

Når det gjelder synlige skader er det 

en fordel om man har erfaring med 

å se stygge skader. Den eneste måten 

å skaffe seg erfaring med synsinntrykk 

er å sørge for å øve på realistisk 

smink ede skader. 

Har man ressurser til det så finnes 

det profesjonelle aktører man kan leie 

inn, men det finnes også rimeligere 

løsninger. Dere kan for eksempel ta 

kontakt med nærmeste utdanningsinstitusjon 

for ambulansepersonell 

og invitere dem til å lage øvelser hos 

dere. Ambulanseutdanningene har 

ofte kompetanse på skadesminking, 

og NSO har erfaring med at ambulansepersonell 

under utdanning har 

nytte av å øve i industriomgivelser. 

Gjør deg selv en tjeneste og skaff 

deg så mye erfaring som mulig slik at 

du føler deg forberedt den dagen du 

må hjelpe kollegaen din. 

Spesielt interesserte kan gå inn på 

traumafx.co.uk/simwounds/ 

og se hvor realistisk det kan lages. 

NSO har ingen tilknytning eller 

kunnskap om dette selskapet, og det er 

kun et eksempel på hva som er mulig å 

få til med sminke og kunnskap. 

Erik Schjenken 

Seniorrådgiver i NSO, 

har tidligere arbeidet 

i Sykehuspartner 

og ambulansetjenesten 

i Oslo. 

epost: erik@nso.no 

telefon: 952 08 859 


erfaringer 

«Det er gjennom erfaringer under 

og i etterkant av øvelser og eventuelt 

hendelser man har mulighet 

til å bygge opp kompetansen som 

industri verner.» 

Vi har et ansvar for å lære 

Evne og vilje til å granske hendelser for å lære 

er nødvendig for å bli bedre. 

På vår industri vernkonferanse får vi hvert år flere 

sterke historier fra innsats ledere og andre som 

har stått midt oppe i stygge hendelser – noen av 

hendelsene med fatalt resultat. Jeg er imponert over 

viljen til å dele disse vanskelige erfaringene. Dette 

er viktige bidrag for å bygge forståelse for hvorfor 

bered skap og industri vern er viktig. 

Moralsk ansvar 

Jeg mener vi har et moralsk ansvar for å lære mest 

mulig av de ulykkene som skjer. Heldigvis er det relativt 

få store ulykker, men fortsatt er hver ulykke en 

ulykke for mye. De som opplever slike ulykker får 

naturligvis en vekker, og tar forhåpentligvis med seg 

den dyrekjøpte erfaringen på en måte som gjør at de 

bidrar til økt sikkerhet rundt seg. 

NSO ønsker å bidra til at flere enn de nærmest 

hendelsen kan ta del i disse erfaringene på våre konferanser. 

Vi tror det kan være med å bevisstgjøre 

industri vern personell på at de selv må være forberedt 

på slike situasjoner. 

Selv ulykker/hendelser vi kanskje vil karakterisere 

som mindre alvorlige, kan oppleves som dramatiske 

for dem som står midt i det. Dette gjelder selvfølgelig 

også for de som har som oppgave å hjelpe til 

ved ulykker – for eksempel industri vern personell. 

Synsinntrykk, lukter og lyder kan sette seg og skape 

reaksjoner det kan ta tid å bli kvitt. 

Derfor mener vi altså det er viktig å være forberedt 

på også denne siden av å jobbe med bered skap. 

Og så må vi ikke glemme at hjelperen også må få 

hjelp i etterkant av hendelser. 

Må være kvalifisert 

NSO er veldig tydelige på kravene om at alle innsatspersoner 

skal øve. En innsatsperson som ikke 

18 


kommentaren 

LÆRE AV HENDELSER: NSOs direktør mener vi har et ansvar for å lære av alvorlige hendelser. En virksomhet som tar dette på 

alvor er Norsk Gjenvinning i Oslo. I denne utgaven av Sikkerhet har de fortalt om hva de har lært og hvilke tiltak de har gjort 

etter at de hadde en dødsulykke i 2015. Fra venstre: HMSK-leder Thomas Mahler Askheim, innsatsleder Tony Breirem-Randin og 

industrivernleder Tomas Korneliussen. 

Foto: Kai-Otto Melau/NSO-arkiv 

har øvd vil være enda mer uforberedt på hvordan 

en faktisk hendelse kan oppleves. Da blir det uforsvarlig 

å la vedkommende være en del av beredskapsorganisasjonen. 

Dette handler om å gjøre innsatspersonene 

i stand til å utføre de oppgavene de 

er satt til. 

Det er åpenbart et lederansvar å sørge for at den 

enkelte innsatsperson er kvalifisert og får oppdatert 

seg gjennom jevnlige øvelser. Det er gjennom erfaringer 

under og i etterkant av øvelser og eventuelt 

hendelser man har mulighet til å bygge opp kompetansen 

som industri verner. 

Erfaringsdeling lokalt 

Åpenhet, evne og vilje til å granske og analysere 

hendelser for å lære er nødvendig for å bli bedre. 

Industrivernkonferansen og andre møteplasser for 

industri vernere er gode arenaer for å dele slik læring. 

Vi i NSO vil gjerne fremme erfaringsdeling. Vi håper 

stadig flere benytter muligheten til å møte kolleger 

innen industri vern og få faglig påfyll innen 

sine interesse- og fagområder både på våre kurs og 

Industrivernkonferansen. 

Erfaringsdeling og samarbeid er selvsagt enda 

viktigere lokalt. Derfor hjelper vi også til med å 

etablere lokale nettverk av industri vernpliktig industri 

som ser de kan og bør jobbe 

sammen. Både for å lære av hverandre 

og for å øve sammen. 

Knut Oscar Gilje 

Direktør 


erfaringer 

Grundig erfaringsutveksl 

TRIPP, TRAPP, TRESKO: De er fortsatt gode venner, tidligere og nåværende industrivernledere ved Coast 

Center Base AS på Ågotnes. Fra venstre: Leiv Prestegård (industrivernleder 1986-2015), Pål Stian Samuelsson 

(industrivernleder 2015-2017) og Daniel Ayala Høydal (nåværende industrivernleder). De tre fikk 

et hyggelig gjensyn da Prestegård ble invitert til å være observatør under CCBs storøvelse 26. oktober 

(les mer om øvelsen på side 48). 

Foto: Harald J. Bergmann 

20 


ing i 

tre 

ledd 

Ved Coast Center 

Base AS har 

industri vern lederne 

sørget for at kunnskap 

går i arv. 

tekst: Karoline K. Åbyholm 

Det er ikke bare-bare å ta over som 

industri vern leder på et så stort 

og komplekst anlegg som Coast Center 

Base AS på Ågotnes. Og spesielt 

ikke når industri vern lederen som går 

av har vært i rollen de siste 30 årene. 

Dette presset kjente tidligere 

industri vern leder Pål Stian Samuelsson 

på da han tok over etter veteranen 

Leiv Prestegård. Men gode rutiner, 

grundig dokumentasjon og en 

åpen dør-holdning gjorde overgangen 

lettere både for Samuelsson og 

nå værende industri vern leder, Daniel 

Ayala Høydal. 


erfaringer 

Leiv Prestegård – Industrivern leder 1986–2015 

– Da det var bestemt at jeg skulle gå 

av med pensjon, signaliserte jeg for 

administrerende direktør at jeg ville 

sørge for en god overlapping med 

min etterfølger, forteller Prestegård. 

Han understreker at han hadde et 

bedre utgangspunkt enn mange andre 

industri vern ledere: 

– Siden jeg var i heltidsstilling 

som sikringsleder og industri vernleder, 

var jeg heldig som kunne styre 

tiden min og gjøre forberedelser til 

jeg skulle slutte. Det var nok lettere 

for meg enn for dem som har andre 

arbeidsoppgaver i tillegg til industrivern 

leder-rollen. Det er nok vanskeligere 

for virksomheter som er så små 

at industri vern lederen også står ved 

for eksempel dreiebenken. Jeg har 

stor respekt for de som har disse utfordringene. 

Dokumentasjon viktig 

– Hvor flinke er vi til å ta lærdom av 

hverandres erfaringer? 

– Jeg vil påstå at vi generelt er fryktelig 

dårlige til å lytte til hverandres 

erfaringer. Arbeidsmåte og metode 

man bruker i det daglige er veldig 

avgjørende for en god erfaringsoverføring. 

Det å overføre kunnskap den 

dagen man skal forlate skuta, blir for 

seint, mener Prestegård. 

Selv la han grunnlaget ved å ha orden 

i papirene: 

– Etter min mening avhenger en 

god erfaringsoverføring av at du 

doku menterer det du gjør. Når man 

lager en god dokumentstruktur som 

man deler, har man noe som ligger 

igjen etter seg. 

«Forretningsovertakelse» 

Prestegård mener det er viktig å 

involvere andre, og ikke gjøre alt på 

egenhånd. 

– I dag har jeg inntrykk av at 

mange skal gjøre alt selv. Jeg tror det 

er viktig å involvere andre og bygge 

lag. Hvis ikke man har involvert folk 

underveis, er det for seint å involvere 

dem den dagen man slutter. 

Da han selv skulle slutte, satte han 

av en hel dag til det han kaller «forretningsovertakelse». 

SVÆRT ENGASJERT: Leiv Prestegård har vært engasjert i HMS og industrivern i flere tiår, 

og får mye av æren for at industrivernet ved virksomheten er så robust som det er. Her er 

Prestegård i 2003 med administrerende direktør i CCB, Kurt R. Andreassen. 

 

Foto: Harald J. Bergmann/NSO-arkiv 

– Da brukte jeg hele dagen på å gå 

gjennom dokumentstruktur og rutiner 

med Pål og hans to nærmeste 

medarbeidere. Dette var kjente ting 

for industri vernet, da aktuelle dokumenter 

ligger inne på en felles server, 

men jeg brukte likevel tid på å forklare 

hvordan strukturen var bygget 

opp. 

Han gjorde ingen endringer før 

overtakelsen: 

– Min erfaring er at man har et 

veldig dårlig utgangspunkt dersom 

man må gjøre spesielle grep for å forberede 

avgangen. Man må arbeide på 

en slik måte at rollen kan tas over til 

enhver tid. Dokumentasjon, deling og 

lagbygging bør være arbeids måten. 

Dess uten er det smart å involvere 

personell som har ansvar for virksomhetens 

HMSK (helse-miljø-sikkerhet-kvalitet, 

red. anm.) i industrivernarbeidet, 

for da faller gjerne en 

del ting lettere på plass. 

Prestegård har hatt kontakt med 

både Samuelsson og Høydal etter at 

han sluttet, men det har vært få spørsmål 

– mer generell prat om bered skap 

og sikring. 

– Til å begynne med var det et par 

henvendelser om hvor dokumenter lå 

hen, men det var bemerkelsesverdig 

få. Kanskje det betyr at vi har lyktes 

med «forretningsovertakelsen»? 

22 


Pål Stian Samuelsson – 2015-2017 

– Det var Leiv som ansatte meg i 

2007 som HMS-koordinator, og jeg 

har vært med i industri vernet helt siden 

da. Jeg har vært innsats leder og 

fungert som nestkommanderende 

industri vern leder i enkelte settinger. 

Uttrykket «å hoppe etter Wirkola» 

ble hyppig brukt før Prestegård skulle 

gå av. 

– Vi hadde kalt Leiv «Leiv Wirkola» 

i et par år før han gikk av. Vi 

skulle egentlig ha inn en erstatter for 

Leiv, og vi hadde også intervjur under 

med kandidater til stillingen som 

sikrings- og bered skapsleder. Men så 

kom olje nedturen, og vi måtte utnytte 

ressursene på en annen måte. Da ble 

jeg spurt om jeg kunne ta over hele 

butikken. 

HOPPET I DET: Da Pål S. Samuelsson tok 

over som industrivernleder, mente han 

det var «som å hoppe etter Wirkola», 

men han kom raskt inn i rollen. I dag er 

Samuelsson HMSK-leder ved CCB Ågotnes 

og CCB Mongstad. Bildet er fra 2015 

hvor han snakket med observatørene 

før en storøvelse. 

 

Foto: Knut Oscar Gilje/NSO-arkiv 

– Kom til dekket bord 

Samuelsson sier at veldig mye av 

bered skaps- og HMS-kulturen på 

Ågotnes er det Leiv som har bygget 

opp, etablert og holdt liv i, og at de 

ansatte merket godt Prestegård ble 

pensjonist: 

– Det manglet en vegg og litt av 

taket da Leiv sluttet. Han har en vanvittig 

kapasitet, og har vært en styrke 

for bedriften. Han er utdannet pedagog 

og lærer i tillegg til at han har 

forsvarsbakgrunn. Jeg kunne ikke 

fått en bedre læremester og mentor 

enn ham, og jeg kom til dekket bord. 

Han er flink til å dele og involvere andre, 

og holdt aldri informasjon skjult, 

skryter Samuelsson. 

Læremesteren og arvtakeren ble 

godt kjent: 

– Jeg tror det har vært viktig at tonen 

oss imellom har vært uformell. Vi 

pratet ikke bare jobb, og det må være 

rom for å snakke om familie og fritid. 

Vi hadde kontor ved siden av hverandre, 

så jeg vet hvilken musikk som 

fikk han til å skru opp lyden på radioen 

og trampe takta. 

Lav terskel 

Samuelsson begynte i ny stilling som 

HMSK-leder på både Coast Center 

Base på Ågotnes og på CCB Mongstad 

1. mai i år, og er nå faglig ansvarlig 

for industri vernet på begge stedene. 

Da måtte han gi fra seg industri vernledervesten 

til Daniel Ayala Høydal. 

– Jeg var veldig glad for at Daniel 

tok over som industri vern leder på 

Ågotnes. Daniel har vært med på 

fagledersiden lenge, og han fikk tidlig 

internt innsats lederkurs. Han har 

fått oppgaver med å planlegge og lede 

øvelser, og vi begynte tidlig å bygge 

opp kompetansen hans. Daniel er en 

person som er flink til å se hele bildet. 

Det så jeg og Leiv tidlig, og vi ville involvere 

han i størst mulig grad. Så jeg 

prøvde å være tilgjengelig, og videreføre 

politikken om at det skal være lav 

terskel for å spørre og ha en god dialog, 

sier Samuelsson. 

Coast Center Base AS 

Ågotnes 

Coast Center Base AS er morselskap 

i konsernet CCB. Tilbyr 

tjenester til petroleumsrelatert og 

maritim virksomhet med hovedvekt 

på vedlikeholds-/ havne-/ og 

logistikktjenester. 

Eiere: Bernh. Larsen Holding AS 

og NorSea Group AS. 

Ligger i Fjell kommune, vel 20 

minutters kjøretur fra Bergen 

sentrum. 

Basen omfatter totalt 650 mål, og 

totalt 1.000 lengdemeter kaier. 

135 sysselsatte, 51 av disse er i 

industri vernet. 

Ble industri vernpliktige i 1975. 

Virksomheten har alle forsterkninger; 

førstehjelp, brann vern, 

kjemikalievern, kjemikaliedykking 

og røykdykking. De har også 

ordens- og sikringstjeneste og 

redningsstab. 

Har samordnet industri vern med 

Aker Solutions og FMC 

Technologies. Alle 

virksomhetene har 

sin egen industrivern 

leder, men 

Coast Center 

Base er den koordinerende 

part. 

«Jeg kunne ikke fått 

en bedre læremester 

og mentor enn han.» 

Pål Stian Samuelsson 

om forgjenger 

Leiv Prestegård 


erfaringer 

vært heldige og ikke mistet så veldig 

mange av innsatspersonene i den 

kraftige nedbemanningen, sier Høydal. 

Hans forgjenger er nå hans sjef: 

– Pål har gitt oss frie tøyler til å 

forme industri vernet slik som vi vil 

ha det. Vi er i en ny nedbemanning 

nå, og det setter sitt preg på alt. Jeg må 

rose de som er i industri vernet for engasjementet, 

forståelsen og viljen deres. 

Det er aldri noe problem med å få 

folk til å delta aktivt i industri vernet 

og på øvelser, sier han. 

AKTIV LEDER: Daniel Ayala Høydal var en aktiv innsatsperson i flere år før han tok over som 

industrivernleder. Han håper å overføre de gode rutinene som er etablert til sin etterfølger. 

 

Foto: Knut Oscar Gilje/NSO-arkiv 

Daniel Ayala Høydal – fra 2017 

– Jeg tok over som industri vern leder 

i juni 2017, og det har gått veldig 

bra. Jeg er ekstremt heldig med innsatspersonene 

i gruppa, for mange 

av dem har svært lang fartstid. De er 

veldig erfarne innen blant annet orden 

og sikring og brann. Det gjør min 

jobb mye lettere, sier Høydal. 

Før han ble ansatt i Coast Center 

Base jobbet han sammen med daværende 

industri vern leder Prestegård. 

– Jeg har vært veldig heldig og 

fått jobbet med Leiv i mange år. Vi 

ble først kjent da jeg jobbet som 

prosjekt leder i Securitas og vi leverte 

sikkerhets løsninger til Coast Center 

Base. Da det etter hvert ble lyst ut en 

stilling ved basen, søkte jeg og hadde 

Leiv som sjef i to år. Jeg var nesten 

som halen hans i den perioden. 

Høydal mener mye av æren for at 

overgangene mellom industri vernlederne 

har gått så bra, ligger i at 

Prestegård tok seg tid til å sette både 

Samuelsson og han selv ordentlig inn 

i systemene og dokumentasjonen til 

industri vernet. 

Kraftig nedbemanning 

De siste årene har oljebransjen vært 

gjennom en stor nedtur, og Coast 

Center Base har opplevd kraftig nedbemanning. 

Høydal roser industrivernets 

engasjement som har vært i 

denne perioden. 

– Vi var 212 fast ansatte da Leiv 

sluttet, og nå er vi 110. Men vi har 

– Gode relasjoner viktig 

Høydal visste veldig mye om industrivern 

leder-rollen før han fikk den, og 

den viktigste faktoren til det mener 

han var oppfølgingen fra forgjengerne 

hans. 

– Pål er en viktig støttespiller i dag. 

Han har mye erfaring, blant annet har 

han vært i politiet i ti år, så jeg nyter 

godt av hans kunnskap. Overgangene 

har etter min mening vært problemfrie. 

Leiv har sluttet, men Pål har ikke 

forsvunnet ut dørene. 

Også samarbeidet med eksterne 

krefter er viktig, mener Høydal. 

– Jeg prøver å ta vare på og opprettholde 

de gode relasjonene som er 

opparbeidet med blant annet nødetatene. 

Jeg har også fått et godt forhold 

til NSO og fylkesansvarlig for Hordaland, 

Harald Bergmann. Det er viktig 

for meg å opprettholde den dialogen, 

de kontaktene og de relasjonene de 

andre har etablert. Da er det lettere å 

plukke opp telefonen når det er noe 

man lurer på, sier han. 

Og han har strategien klar for hva 

han skal gjøre når han selv skal gi seg 

som industri vern leder. 

– Når jeg slutter som industri vernleder 

vil jeg gjøre mye av det samme 

som forgjengerne mine har vært 

flinke til. Jeg vil sette arvtakeren min 

inn i forskriften og regelverket, det er 

noe jeg fikk mye input på gjennom 

«Leiv-en». Struktur og organisering 

er også viktig å videreføre. Ikke minst 

prøve å få god kontakt med de som er 

i industri vernet på virksomheten vår. 

Det er jo de man skal jobbe sammen 

med, dersom ulykken skulle inntreffe. 

 

• 

24 


våre beste tips 

SNAKK SAMMEN: Alle sitter på 

mye kunnskap vi kan være tjent 

med å dele med andre. Første 

skritt er ofte å prate sammen. Da 

kan vi dra nytte av hverandres 

erfaringer på best mulig måte. 

Foto: Dmytro Zinkevych/Shutterstock 

Den tause kunnskapen 

Erfaringskompetanse beskrives ofte 

som «taus kunnskap». Denne kunnskapen 

er en viktig faktor i handlingene 

våre, men den er ikke lett tilgjenge 

lig for omverdenen fordi den 

er vanskelig å videreføre gjennom 

doku mentasjon – den er jo inni hodene 

våre. 

Funn fra øvelsene vil danne grunnlag 

for nye øvingsmål samt nye eller 

oppdaterte bered skapsplaner. Selv 

om det skrives mange og gode evalueringer 

etter øvelser, mangler ofte 

viktige elementer i den erfaringsbaserte 

kunnskapen, fordi det kan være 

vanskelig å forklare med ord og formulere 

i en evalueringsrapport – enkelte 

ting er det lettere å bare vise. 

Ingen blir danseløve av å studere 

sitt eget fotarbeid, så en god måte å 

videreføre taus kunnskap kan gjøres 

gjennom å demonstrere for en som 

observerer og som kan stille kvalifiserte 

spørsmål til det 

som skjer. 

Steinar Farstad 

Rådgiver 

Snakk sammen 

Vi sitter alle med et hav av kunnskap 

og ulike erfaringer. Men hvordan 

kan vi dra nytte av hverandres 

erfaringer? Svaret er i mange tilfeller 

ganske enkelt: Snakk sammen! Enten 

det handler om andre i industrivernet, 

nødetatene, andre fagperson 

er eller nabobedriften – fortell 

og del erfaringer og lytt til hverandre. 

Hvis dere samarbeider jevnt med 

nødetatene eller nabobedriften, så 

strekk ut en hånd og inviter på en 

kaffe. I mange tilfeller skal det ikke 

mer til før dialogen og erfaringsutvekslingen 

er i gang. 

Ingen erfaringer er mer riktige 

enn andre. Ha et åpent sinn og se 

om du kan lære noe av det de andre 

forteller. Og hvem vet – det er mest 

sannsynlig noen som kan lære noe 

av at du forteller om dine erfaringer 

også. 

Karoline K. 

Åbyholm 

Rådgiver 

Se behov for endring 

Utgangspunktet for forsvarlig og effektiv 

innsats er blant annet de evner 

og ressurser som er til rådighet når en 

hendelse oppstår. 

Det kan være få, og noen ganger 

ingen personer tilstede som direkte 

kan håndtere hendelsen. Forberedt og 

planlagt samvirke med nabovirksomheter, 

driftssentraler, vaktselskap, og 

lokale nødetater blir da avgjørende. 

Innføringen av moderne IKTsystemer 

gir nye muligheter for effektiv 

og målrettet varsling og informasjonsdeling. 

Når disse systemene 

kobles faglig med bered skapen, kan 

overføring av bilder, tekst og tale bidra 

til en effektiv og tilpasset beredskapsplan. 

For å lykkes må avsender 

og mottaker ha kjennskap til hverandre. 

Løsningen er god kontakt og å øve 

på bruken av systemene før hendelsen 

inntreffer. 

Vær trygg på erfaringene 

og bruk 

dem ved innføring 

av nye systemer, 

men ikke nøl med 

å tenke nytt. 

Bjørn Egil 

Jacobsen 

Spesialrådgiver 


erfaringer 

«Fellestrekket ved alle tilnærmingene er 

at det krever en god del investering, systematikk 

og selvransakelse i forbindelse med 

slike prosesser, og at læring basert på erfaring 

ikke er noe som kommer av seg selv» 

Læring bør være et kollektivt prosjekt 

Det er ikke om å gjøre 

å bli ferdig med en sak 

raskest mulig, men å 

lære av erfar ingene. 

«Dette skal vi lære av» er et uttrykk 

som ofte går igjen i medieoppslag etter 

at noe har gått galt. Hva inne bærer 

det at en organisasjon skal lære av 

sine erfaringer i forbindelse med at 

noe gikk galt? 

I dette innlegget skal jeg trekke 

fram noen utvalgte pers pektiver fra 

organisasjonsforskningen omkring 

forholdet mellom erfaring og læring. 

Vil finne en «syndebukk» 

Feil, fiaskoer og ulykker kan være så 

mangt både i opprinnelse og omfang. 

Hvis vi ikke regner med katastrofer 

som er utenfor organisasjonens kontroll, 

kan det dreie seg om alt fra for 

eksempel topplederen som foretar en 

mislykket beslutning som medvirker 

til budsjettoverskridelser, til ingeniørgrupper 

som innser at de har foretatt 

en regnefeil med dramatiske konsekvenser. 

Er det mulig å sikre seg mot 

at slike feil ikke blir gjentatt? 

En snever forståelse av erfaring (og 

av læring basert på slik erfaring) unngår 

egentlig hele problemkomplekset, 

i og med at det i et slikt perspektiv 

blir om å gjøre å finne en syndebukk. 

Org anisasjonen har erfart feilen, og 

mener å ha løst problemet ved at en 

eller flere personer blir stilt ansvarlig. 

Dette er et viktig aspekt i forbindelse 

med oppryddingen, men fører 

ikke nødvendigvis til erfaringslæring 

slik de fleste organisasjonsforskerne 

definerer det. Snarere kan det være 

snakk om å lukke saken og mene seg 

ferdig med den, uten at organisasjonen 

har fått nedfelt nye rutiner som 

kan tas i bruk ved senere anledninger. 

Fiasko som gir læring 

Det er derfor viktig å ha beredskapsbygging 

i bakhodet, og ikke 

bare tenke på skyldspørsmålet. Tilfeller 

hvor man faktisk lærer av fiasko er 

også en form for suksess. 

Basert på en gjennomgang av forskjellige 

ulykker har Ragnar Rosness 

og hans kolleger ved SINTEF i så 

måte skissert gode retnings linjer for 

blant annet medvirkning og gjensidig 

tillit. 

Tekniske og sosiale barrierer 

Innen den akademiske litteraturen 

har blant andre Mark Cannon og Amy 

Edmondson foreslått en lignende og 

mer generell modell som kan være 

nyttig for organisasjoner som har hatt 

problemer med å ta lærdom av mislykkede 

episoder («failed to learn»). 

Deres modell tar hensyn til at man 

først må være oppmerksomme på at 

det kan være tekniske eller sosiale 

barrierer som må overkommes for å 

kunne få i stand læringsprosesser etter 

feiltakelser. 

Hvis man får til det, kan slike læringsprosesser 

foregå med referanse til 

de tekniske eller sosiale for hold ene 

innen organisasjonen og artikuleres i 

form av konkrete tiltak innen de tre 

26 


HENDELsE 

 

EKspriMENTErE 

 

 

rEFLEKTErE 

 

 

TEOriTisErE 

 

 

Learning by doing: John Dewey mente at læring best skjer gjennom å erfare, reflektere over erfaringene, endre teorien, implementere 

endringene i praksis for deretter å teste og erfare på nytt. 

Illustrasjon: Ingeborg Altern 

stadiene: 

• Identifisere hva som var mislykket 

(siden dette ikke alltid er gitt) 

• Analysere det mislykkede, og 

• Bevisst implementere forskjellige 

former for eksperimentering 

(«learning to fail»). 

Lineær erfaring 

Disse organisasjonsforskerne har 

derved gitt viktige bidrag til hvordan 

man bør gå fram for å gjøre erfaringer 

fra feil til noe konstruktivt for hele 

organisasjonen. 

Men mens disse opererer med noe 

man kan kalle et lineært erfaringsbegrep, 

hvor det går en utvikling fra 

hendelse til refleksjon og (forhåpentligvis) 

over til tiltak, finnes det en 

alternativ «pragmatisk» tilnærming 

som på en måte inne bærer et enda 

mer radikalt syn enn dette. 

Dewey om refleksjon og læring 

En av de mest kjente av disse pragmatikerne 

er filosofen og pedagogen 

John Dewey (1859-1952). Et av de 

sentrale elementene i hans rammeverk 

kalles for «reflekterende erfaring» 

innen prosesser som kan karakteriseres 

som «learning by doing». 

«Learning by doing» som begrep 

kan gi inntrykk av at det dreier seg 

om en tilsynelatende tilfeldig prosess, 

som så eventuelt kan ende i lærdom. 

Imidlertid ønsket han tvert imot å få 

fram at læring kan foregå på en dynamisk 

måte basert på erfaring som akkumuleres 

og utvikles gjennom flere 

stadier. 

Den første av disse stadiene er at 

dersom mulighetene for handling 

blokkeres føler man seg rådvill. Man 

kan så lokalisere og definere problemet 

gjennom en intellektualiseringsprosess. 

Videre samles det inn relevante 

opplysninger ved hjelp av teknikker 

og ny erfaring. Disse opplysningene 

sammenfattes så til et løsningsforslag. 

Forslagene testes så ut ved hjelp 

av direkte observasjon eller eksperiment. 

For Dewey blir derved erfaring 

ikke noe som er avsluttet og dødt, 

men snarere et aktivt element i en 

transformasjonsprosess. Et slikt perspektiv 

kan være relevant også for 

organisasjoner og deres bestrebelser 

ved å lære av sine erfaringer. 

Follet om kreativ erfaring 

Aktivisten og lederskapsteoretikeren 

Mary Parker Follett (1868-1933) var 

en av Deweys samtidige, og hadde om 

mulig et enda mer radikalt og dynamisk 

erfaringsbegrep. Hennes «kreativ 

erfaring» innebærer et syn som vi 

muligens med fordel kan orientere 

oss mot også i våre dager, siden hun la 

stor vekt på kompleksiteten som alltid 

vil være til stede når mange mennesker 

og interessenter er involverte. 

Kjernen i Folletts argument er at 

alle personer og grupper ikke bare blir 

påvirket av den situasjonen de står 

oppe i, men er snarere en del av denne 

i form av relasjoner som utvikles hele 

tiden. Follett var fullt ut klar over at 

mange oppfattet og brukte erfaringsbegrepet 

i en lineær betydning, hvor 


erfaringer 

Se kulturen: Både pioneren Mary P. Follett og moderne organisasjonsforskere mener 

at det er nødvendig å være bevisst kulturen og relasjonene mellom menneskene på en 

arbeidsplass når man skal avdekke og lære av sine feil. Follett mente at det er nødvendig 

å være selvransakende og utfordrende når man analyserer en feil, for at løsningen skal bli 

god og varig. 

Illustrasjon: Rawpixel.com/Shutterstock 

Referanser 

Dewey, John (1910). How We 

Think. New York: D.C.Heath & Co. 

Cannon, Mark D., og Amy C. Edmondson 

(2005). “Failing to 

Learn and Learning to Fail (intelligently): 

How Great Organizations 

Put Failure to Work to 

Innovate and Improve”. Long 

Range Planning, 38(3). 

Elkjær, Bente (2004). “Organizational 

Learning: The ‘Third Way’”. 

Management Learning, 35(4) 

Follett, Mary P. (1924). Creative Experience. 

New York: Longmans, 

Green & Co. 

Follett, Mary P. (1941). “Constructive 

Conflict”, i H. Metcalf & L. 

Urwick (red.), Dynamic Administration: 

The Collected Papers 

of Mary Parker Follett. London: 

Routledge. 

Rosness, Ragnar, m.fl. (2010). Organisational 

Accidents and Resilient 

Organisations: Six Perspectives, 

Revision 2. Trondheim: 

SINTEF Industrial Management. 

refleksjon følger etter hendelsen og 

hvor tiltak følger refleksjonsstadiet. 

Follett mente derimot at man burde 

se på «erfaring som et samspill mellom 

krefter, som relasjonsaktiviteten 

som leder via nye relasjoner frem til 

ny aktivitet». Slik «kreativ erfaring» 

er dermed en del av en sirkulær, og 

ikke lineær, prosess, siden relasjonene 

mellom de involverte parter er med 

som en del av prosessen. 

Med et slikt perspektiv blir det mulig 

å komme bort fra sub-optimale 

løsningsforslag hvor en av de involverte 

partene i realiteten er den dominante, 

eller hvor forslaget er et kompromiss 

som i realiteten favoriserer 

en av partene. I stedet er det ifølge 

Follett mulig å komme fram til integrerte 

løsninger som er til gode for 

alle de involverte. 

Denne prosessen er imidlertid ikke 

smertefri, noe hun tydeliggjør med 

det supplerende begrepet «konstruktiv 

konflikt». Anvendt på en situasjon 

hvor en organisasjon skal forsøke å 

lære av sine feil, vil det ifølge hennes 

perspektiv være store muligheter 

for at løsningsforslag som overser 

eller skjuler eventuelle betenkelige 

elementer i forbindelse med at feilen 

oppsto sjelden er gode og varige løsninger. 

Dette er fordi slike løsninger 

ikke har med seg de selvransakende 

og utfordrende sidene som er nødvendige 

for å få til konstruktive konflikter 

og kreativ erfaring. 

Systematikk og selvransakelse 

Selv dette lille utvalget fra litteraturen 

viser at det er variasjon mellom perspektivene, 

som det at noen opererer 

innen et mer avgrenset og lineært 

perspektiv på erfaring og andre med 

relasjonelle og dynamiske tilnærminger. 

Samtidig er det kanskje viktigst 

å fremheve at fellestrekket ved 

alle tilnærmingene er at det krever en 

god del investering, systematikk og 

selvransakelse i forbindelse med slike 

prosesser, og at læring basert på erfaring 

ikke er noe som kommer av seg 

selv. Og med investering i mer konkrete 

og systematiske tiltak går refleksjonen 

over feilen over fra å gjelde det 

enkelte organisasjonsmedlem eller en 

enkeltgruppe, til å gjelde kollektivet 

som sådan. 

Nå er det opptil enhver organisasjon 

og andre involverte parter å velge 

hvilke perspektiv og metoder som 

skal anvendes i forbindelse med at 

feil, ulykker og andre komplikasjoner 

skal utredes, men hvis formålet med 

slike utredninger skal være fremtidsrettet 

og ikke bare oppsummerende 

og lukkende, kan det være mye inspirasjon 

å hente blant disse forskernes 

innsikter. 

Forskernes perspektiver styrer 

oppmerksomheten mot periodene 

som oppstår etter at feilen er et faktum. 

De anbefalte metodene krever 

som nevnt både innsats og en viss systematikk, 

så «Dette skal vi lære av!» er 

et uttrykk som kanskje av og til sitter 

litt for løst både i offentlig og privat 

sektor i Norge. Det bør brukes kun 

når man virkelig mener 

det. 

Terje Grønning 

Professor, Institutt for 

pedagogikk, Universitetet 

i Oslo 

28 


hendelser & erfaringer 

Sikkerhet spurte industri vern som har 

vært i innsats: 

• Hvilke erfaringer sitter dere igjen med 

en stund etter hendelsen? 

• Hvilke tiltak har dere gjort for å forhindre 

at lignende hendelser skal skje 

igjen eller begrense konsekvensene? 

BEDRE SAMSPILL: Etter oljelekkasjen ved Averøy i 2015 har alle Skrettings anlegg fått et mye tettere samarbeid med brannvesenet. Her fra 

en oljevernøvelse med brannvesenet og Skretting i Stokmarknes. 

Foto: Skretting 

Samarbeider tett med brannvesenet 

Et utslipp av olje har ført 

til mer samarbeid med det 

kommunale brannvesenet. 

Ved en losseoperasjon av rapsolje 

29. november 2015 hadde Skretting 

Averøy en overfylling av en oljetank 

som ga et utslipp av rapsolje. 

Lenser og båt 

– Skretting Averøy leier tank båten 

«Crude Passion» på 8.000 tonn som 

flytende oljelager. Da vi kjøpte inn 

denne var en av konsesjons betingelsene 

fra Fylkesmannen at vi måtte ha 

tilstrekkelig oljevern bered skap. Dette 

førte til at vi i 2013 bestilte 300 meter 

med oljelenser, egen olje container 

med alt av utstyr og ny arbeidsbåt 

for å kunne oppfylle konsesjonsbetingelsene, 

fortalte industri vernleder 

Roar Hellem til Sikkerhet den 

gangen. 

Hellem, som er industri vern - 

leder for tre Skretting-anlegg, sa også 

at Skrettings industri vern jevnlig har 

gjennomført øvelser med lenser og 

båt. 

Alt fungerte 

– Hvilke erfaringer sitter dere igjen 

med etter hendelsen? 

– Vi fikk bekreftet at vi hadde dimensjonert 

bered skapen riktig. En 

oljelekkasje som vi opplevde er og 

var definert som en dimensjonerende 

uønsket hendelse hos oss. Vi opplevde 

at vi var godt forberedt på å håndtere 

en slik hendelse. Industrivernet fungerte 

som forutsatt der innsatspersonellet 

kunne jobben sin, og lensene, 

båten og oppsamlingsutstyret fungerte 

som det skulle. Vi fikk testet vår 

varslingsplan internt i tillegg til at vi 

fikk testet mediestrategien vår. I våre 

planverk er vi tydelige på hvem som 

skal uttale seg eksternt og dette fungerte 

godt. Vi brukte nesten fire døgn 

på opprydning etter lekkasjen, og 

dette er noe vi ikke ønsker å komme 

opp i igjen. 

– Hvilke tiltak har blitt gjort for å 

unngå lignende hendelser igjen? 

– Vi hadde en tett og god dialog 

med rederiet som eier båten «Crude 

Passion», og vi fikk avdekket forbedringstiltak 

også hos dem. Tiltak vi 

i Skretting har gjennomført er å fortsette 

i samme sporet her på Averøy, 

i tillegg til at vi har forsterket beredskapen 

i våre anlegg i Stavanger og 

Stokmarknes. Eksempelvis gjennomførte 

vi en storøvelse sammen med 

Stavanger brann og redning i mai i år, 

hvor scenarioet var utslipp av rapsolje. 

Denne øvelsen gikk meget bra og 

samarbeidet med brannvesenet fungerte 

godt. I Stokmarknes har vi gått 

inn i et forpliktende samarbeid med 

Hadsel brannvesen. Her har Skretting 

bidratt med utstyr, samt betalt for 

opplæring av alle i brannvesenet for 

å føre redningsbåten til Hadsel kommune. 

Det vi får igjen er et brannvesen 

som kan hjelpe oss kjapt ved en 

eventuell hendelse. Denne avtalen er 

vi meget fornøyd med og den gagner 

oss i Skretting, samtidig som den har 

bidratt til økt oljebered skap i Hadsel 

kommune, sier Hellem. • NSO 


Lær av he 

Andres erfaringer etter hen 

av Sikkerhet liker best. Indu 

refleksjoner over egen og an 

stiller opp. Dette gir m 

erfaringer 

Slik kan dere finne forbedring 

bedre merking: Gangveiene på Huntonit har blitt mye synligere for 

fotgjerngere og sjåfører. De ansatte må også ha på seg synlighetstøy 

 

Foto: Steinar Fredriksen/Huntonit 

Mer synlige gangveier 

Industrivernet bistod med førstehjelp da en mann ble påkjørt 

av en truck 22. oktober 2015 hos Huntonit AS i Vennesla. 

En ansatt var ikke oppmerksom på en truck som kom 

ryggende mot ham. Da den ansatte ble varslet av en annen 

lager medarbeider om å se opp for trucken, hadde han vendt 

blikket bort fra trucken og mot kollegaen. 

– Truckføreren trodde at fotgjengeren så trucken, men 

mannen ble påkjørt og fikk venstre bein under høyre bakhjul 

på trucken. I fallet ble også høyre håndledd skadet, sa 

industri vern leder Steinar Fredriksen til Sikkerhet den gangen. 

Industrivernet tok vare på den skadde frem til lege og ambulanse 

kom. Alle de involverte ved Huntonit fikk tilbud om 

å snakke med bedriftshelsetjenesten etter hendelsen. 

Nesten to år etter hendelsen har virksomheten tatt flere 

grep for å unngå lignende hendelser igjen. 

– Vi har endret rutiner for unødvendig ferdsel på ferdigvarelageret, 

og vi har fått merket egne passasjer for dem som 

skal bevege seg mellom avdelingene. I tillegg har vi fått oppmerkede 

gangveier, og alle våre ansatte må ha synlighetstøy. 

Det er også påbud om synlighetstøy eller -vest for alle lastebil 

sjåfører, sier Fredriksen. 

Virksomheten har arrangert kurset «Trygg med truck», og 

jobber for å gjøre de ansatte enda mer oppmerksomme på 

sikkerheten rundt truckkjøring. 

– Vi har kjøpt inn fem nye elektriske trucker med kraftig 

varsellys foran og bak, som i tillegg til at de mer synlige er 

bra for inneklimaet hos oss, sier Fredriksen. • NSO 

• Gjør en intern vurdering. Dette kommer i 

tillegg til eventuelle undersøkelser fra Arbeidstilsynet 

og/eller politiet. 

■■Hvilke sammenfallende årsaker førte til hendelsen? 

Let etter alle! For eksempel kan en 

kollisjon skyldes dårlig merking, manglende 

opplæring og glatt føre. 

■■Hvordan fungerte varsling av intern og 

ekstern bered skap? 

■■Hvor raskt ble redningsarbeid/slukking/ 

første hjelp osv. igangsatt? 

■■Hadde hjelperne kompetanse til å utføre de 

nødvendige oppgavene? 

■■Hvilke tiltak ble iverksatt for å begrense 

konsekvensene? 

■■Hvilke tiltak burde blitt iverksatt, men som 

ikke ble det? 

■■Hva fungerte godt og hvorfor? 

• Evaluer igjen. Etter at 

dere gjerne evaluere o 

nytt. Er sannsynlighete 

kene? Hvorfor/hvorfor 

Har innført nye hansker etter kuttska 

For et år siden fikk en slakter ved Nortura SA 

Avd. Steinkjer kuttskade i en hånd. 

– En person stod og skinnet svoret av en 

pølse på en maskin. Denne maskinen har 

en rull med tagger for å få svoren mot knivbladet 

som står i maskinen. Han fikk den ene 

hånden i maskinen slik at den satt fast i kniven, 

sa industri vern leder John Anders Lillemark 

i fjor om ulykken som skjedde 1. desember 

2016. 

Store deler av industri vernet var i aksjon, 

og de fikk skryt av legen som var med ambulansen. 

Lillemark forteller at de nå har prøvd å fin- 

30 



ndelser 

delser er det stoffet leserne 

strivernere som deler sine 

dres innsats er modige som 

ye læring for andre. 

spunkter etter en hendelse: 

• Kontroller planverket. Var hendelsen et 

scenar io som dere allerede hadde identifisert 

som en uønsket hendelse? 

■■Hvis ja, hvorfor skjedde det likevel? Hvilke 

tiltak mangler? 

■■Og hvis nei, hvorfor har dere ikke identifisert 

dette som en uønsket hendelse? 

■■Finnes det lignende hendelser dere ikke har 

identifisert? 

• Idemyldring med interne og eksterne. 

■■Alle involverte må komme til orde, hva 

tror de kunne hindret hendelsen/minsket 

konsekvensene? 

■■Hvilke eksterne aktører kan dere samarbeide 

med for å finne tiltak? 

• Iverksett tiltakene. Ha en klar plan over hvem 

som har ansvar for å gjennomføre tiltakene og 

når de skal være utført. 

det har gått litt tid kan 

g vurdere scenarioet på 

n mindre etter tiltaikke? 

de 

ne måter for hvordan de raskt kan demontere 

maskinene. 

– Etter ulykken har vi hatt jobbet mye 

med hvordan vi kan demontere maskinene 

raskest mulig, og dette har vi gått gjennom 

med alle mannskaper i industri vernet. Dette 

er for å få til frigjøring raskt. 

– Hvilke andre tiltak har blitt gjort for å 


– Vi har fått tak i spesielle vernehansker 

som er påbudt ved disse skinnene. Det er 

heller ikke alle som jobber på de maskinene, 

men bare en liten gruppe som har fått ekstra 

opp læring. • NSO 

Kjører sammen: Scanflex har en rutine på at de alltid skal være to i 

bilen pluss pasienten dersom de selv må kjøre til sykehuset. 

 

Foto: Trygve Bakken/Scanflex 

– Skal alltid være to i bilen 

En utplassert skoleelev mistet nesten fingeren under en arbeidsulykke 

ved Scanflex AS på Birkeland onsdag 29. mars i 

år. Innsatsleder og industri vernet ble kontaktet umiddelbart, 

og de bandasjerte fingeren til eleven og kjørte den skadde til 

sykehuset. 

Industrivern leder Trygve Bakken sa den gangen at man 

aldri vet hva som kan skje under kjøreturen til sykehuset, og 

at han tror det vil være fornuftig at de senere er to personer 

i bilen. 

Et halvt år etter hendelsen har virksomheten innført nye 

rutiner ved slike hendelser. 

– Hvilke erfaringer sitter dere igjen med etter hendelsen? 

– Vi har hatt gjennomgang med innsatsgruppen og samtidig 

informert alle ansatte om ny prosedyre ved slike uhell. 

Prosedyren går ut på at vi alltid skal være to i bilen ved uhell 

hvor ambulanse ikke kommer, og at vi skal informere alle 

ansatte før de forlater arbeidsstedet slik at de har den siste 

oppdaterte informasjonen om hendelsen. Under denne hendelsen 

var vi ikke gode nok på informasjon til de ansatte. 

– Hvilke tiltak har blitt gjort for å unngå lignende hend elser 

igjen? 

– Uhellet skjedde tross at vi hadde fulgt prosedyrer og gitt 

opplæring. Men vi er enige om at vi må være ekstra påpasselige 

med HMS-rutinene med elever som er ute i arbeidslivet 

for første gang. Vi kan ikke få presisert dette nok. Vi er nødt 

til å påpeke alvoret og hva som kan skje hvis de bryter instrukser 

og prosedyrer, sier Bakken. • NSO 


erfaringer 

Har kjøpt inn dobbelt sett med røykdykke 

Etter brannen i fjor har 

Nortura Tønsberg byttet 

ut en rekke dører. 

Sommeren 2016 opplevde Nortura SA 

avd. Tønsberg to branner på kort tid. 

Den siste brannen skjedde 16. juni, 

og her var flere enn 25 brannmannskaper 

i innsats. Etterslukking, sikring 

og restverdiredning tok mye 

ressurser fra både industri vernet og 

brannvesenet i dagene etterpå. E18 

ble stengt, og naboene til virksomheten 

ble evakuert. 

– Industrivernet bistod brannvesen 

et ved slangeutlegg, kjentmann 

for røykdykkerne, avstengning av 

gass og strøm, og holdt orden på de 

evakuerte. Vi fikk mye ros for innsatsen, 

sa industri vern leder Steinar Elgvin 

til Sikkerhet den gangen. 

De antar at brannårsaken var feil i 

et åpent elektrisk skap, men dette er 

ikke bekreftet fra offisielt hold. 

Har et godt organisert industrivern 

– Hvilke erfaringer sitter dere igjen 

med etter den store brannen i 2016? 

– Erfaringen var at intern beredskap 

og evakuering fungerte relativt 

bra. Svakheten her var at røykdykkerflaskene 

var sendt til årlig kontroll da 

brannen brøt ut, så vi kunne ikke gå 

inn før vi fikk låne flasker av brannvesenet. 

Den ettermiddagen hadde vi 

også kun én røykdykker på jobb, så 

han kunne uansett ikke ha gått inn 

alene. Vi har totalt fem røykdykkere 

i industri vernet, men det varierer når 

de er på jobb, sier industri vern leder 

Elgvin, og legger til at det i praksis er 

bered skap kun på dagtid. 

– I ettertid har vi kjøpt inn dobbelt 

sett med røykdykkerflasker slik 

at vi alltid har minimum ett sett klart 

til enhver tid. Erfaringen ellers er 

at vi har et godt organisert og trent 

industri vern som bidro aktivt til å begrense 

skadene og som fikk mye skryt 

fra brannvesenet. 

Lukke skapdører 

– Hvilke tiltak har blitt gjort for å unngå 

lignende hendelser igjen? 

– Det som overrasket oss mest er 

hvor utette branndører og -porter er 

for røyk. Vi fikk sotskader veldig langt 

unna brannstedet. Det ga oss store utfordringer 

som vi i prinsippet kunne 

ha unngått. Så alle nye brannporter, 

branndører og branngardiner som vi 

har byttet ut etter brannen og videre 

fremover setter vi krav til at skal være 

røyktette, sier Elgvin. 

De har også innført en rutine om at 

alle elektriske skap skal holdes lukket 

hele tiden når det ikke jobbes i dem. 

– Når en som jobber i et elektrisk 

skap går til pause, så har han ikke lov 

til å gjøre det uten å lukke skapet forsvarlig. 

Rutinene rundt varme arbei- 

32 



Foto: Midtre Hålogaland politidistrikt 

– Gode rutiner er viktig 

LANG INNSATS: Industrivernet og brannvesenet 

jobbet side om side for å slukke 

brannen ved Nortura Tønsberg. I etterkant 

ble det også mye restverdirednings-arbeid 

hvor industrivernet var involvert. 

Foto: Vestfold Interkommunale brannvesen 

rflasker 

der er også skjerpet betydelig inn, og 

alle slike arbeider skal utføres etter reglene 

til punkt og prikke. I tillegg skal 

det registreres i vakta så vaktmannen 

alltid vet hvor i bygget det foregår varme 

arbeider. Vi har også utdannet en 

rekke vanlige operatører med varme 

arbeider-kurs så de kan være brannvakter 

når teknisk utfører varme arbeider 

i deres avdeling, sier Elgvin. 

Sprer kunnskap til konsernet 

Virksomheten har forbedret og utbygd 

branndetekterings-anlegget i 

flere rom på anlegget. 

– Vi har mange gamle lysarmaturer 

rundt i hele bygget, og under kontroll 

av disse har vi sett at flere av dem har 

vært i så dårlig forfatning at de var på 

grensen til brannfarlige, så vi vil fortsette 

arbeidet med å bytte ut disse. Erfaringene 

våre fra denne brannen er 

også formidlet til resten av Norturakonsernet. 

• NSO 

Mandag 20. juli 2015 var det en ammoniakklekkasje 

på Norway Seafoods 

anlegg i Melbu, Vesterålen. Lekkasjen 

utløste også en eksplosjon. Det ble 

evakuert i en radius på 600 meter til 

virksomheten og nødetatene hadde 

kontroll på situasjonen. Industrivernet 

måtte stoppe ferjer og få evakuert 

hele Melbu sentrum med hotell 

og butikker. 

Teknisk leder ved virksomheten, 

Ronny Holen, sier at de etter denne 

hendelsen sitter igjen med erfaringen 

at det er viktig med gode og innøvde 

Har utdannet flere røykdykkere 

Da det begynte å brenne i hydraulikkolje 

fra en lekkasje, jobbet industrivernet 

ved Glencore Manganese 

Norway AS tett med det kommunale 

brannvesenet. Brannen 22. august 

2015 krevde at industri vernet gjorde 

en stor innsats. 

– Vi var fem personer fra industrivernet 

i innsats sammen med det 

kommunale brannvesenet. Det ble 

jobbet intenst med røykdykking og 

slukking fra fire røykdykkerlag i to 

timer, sa sikkerhetssjef i Mo Industripark, 

Richard Erlandsen. 

Industrivern leder ved Glencore, 

Trond Rødsjø (bildet), forteller at virksomheten 

har gjennomført flere tiltak 

rutiner på rømning og evakuering. 

– Vi sitter også igjen med bekreftelse 

på at kommunalt brannvesen 

med kort utrykningstid er meget viktig 

i slike hendelser. 

– Hvilke tiltak har blitt gjort for å 


– Det er investert i oppgradert varslingsanlegg 

for ammoniakk og nytt 

nødventilasjonsanlegg. Vi har også 

strammet inn på rutiner i forhold 

til innleid arbeidskraft, sikker jobbanalyse 

og å dokumentere arbeidsbeskriv 

else. • NSO 

i etterkant av 

hendelsen. 

– Vi skal ha 

hyppigere testing 

av sprinkleranlegg 

for 

alle områdene 

på virksomheten, og vi har skiftet ut 

røropplegg fra fleksibler til faste rør i 

rustfritt stål. Vi har også oppdatert prosedyreverket 

som omhandler brannvern 

og sprinkleranlegg. I tillegg har 

vi gått kjentmannsrunder med både 

egne industri vernmannskaper og 

industri vernet i Mo Industripark AS. Vi 

har også utdannet flere røykdykkere 

på skift. • NSO 


erfaringer 

Erfaringsutveksling på tvers i 

Industrivern ledere 

fra 19 TINE-anlegg 

deltok på industriverndagen 

i Oslo. 

tekst og foto: Karoline K. Åbyholm 

Det var duket for erfaringsdeling og 

nyttige diskusjoner da TINE samvirkeforetak 

(SA) samlet industri vernledere 

fra 19 TINE-anlegg over hele 

landet. HMS-sjef i TINE SA Jarle 

Grimstad hadde invitert industrivern 

lederne til den aller første av forhåpentligvis 

mange fremtidige fagdager. 

Erfaringsutveksling 

– Ideen til denne dagen kom egentlig 

etter at seniorrådgiver Per Martin 

Ødegård i NSO utfordret oss i TINE 

til å arrangere en slik dag for industrivern 

lederne. Det har vært samlinger 

lokalt tidligere, men ikke i samme 

skala som vi nå skal gjennomføre. Så 

vi er veldig glade for at vi får til denne 

dagen, sier Grimstad. 

Hans mål for dagen var at deltakerne 

skal dele erfaringer og få påfyll av 

ny kunnskap. 

– Jeg vil også at vi skal bygge relasjoner 

og at det skal bli lettere å ta en 

telefon eller sende en epost slik at vi 

kan bruke hverandre og kompetansen 

vi har internt i TINE, sier han. 

Dagen var lagt opp med innslag fra 

ledelsen i TINE samt presentasjoner 

fra flere av industri vern lederne som 

fortalte om hvordan de har organisert 

industri vernet hos seg. NSO bidro 

også med innslag om øvelsesplanlegging 

og om revidering av forskrift om 

industri vern. 

Positiv ledelse 

Konserndirektør produksjon i TINE, 

Per Ivar Berg, var full av lovord om 

industri vernet i TINE-konsernet. 

– Et robust industri vern er ofte forskjellen 

på om en bedrift overlever 

eller ikke. Dere har en unik mulighet 

til å være på plass når brannen skjer. 

Fra vår side skal det ikke være noen 

begrensninger på utstyr. Alt dere 

treng er av utstyr, skal dere få – det har 

vi råd til. Utfordringen til dere er å 

skape motivasjon blant folkene lokalt 

så de har lyst til å være med i industrivernet, 

oppfordret han forsamlingen. 

– Vi sliter nemlig med å få med oss 

folk i industri vernet. Det er ikke alle 

som vil bruke tid på det når vi må øve 

på kveldstid og de ikke får betalt, sier 

en industri vern leder. 

En annen industri vern leder har en 

annen erfaring: 

– Vi opplever ikke det problemet, 

selv om de må øve utenfor arbeidstid. 

Vi prøver å få fram merverdi-aspektet 

de får ved å være med i industri vernet. 

Da er de bedre rustet til å håndtere en 

brann eller førstehjelpsskade hvis det 

skjer hjemme hos dem selv. 

– Ansvar lokalt 

Beredskapssenteret i TINE ved Egil 

Sørset kom også og fortalte om sin 

organisering. Senteret skal bistå de 

ulike anleggene med fagkunnskap og 

veiledning dersom det oppstår en stor 

hendelse. 

– Vi ønsker å ha en dialog med 

34 


konsernet 

TINE SA 

TINE SA er et produsenteid samvirkeselskap. 

Selskapet ble etablert 

i 1928. 

Kjernevirksomheten er produksjon 

og salg av melk, ost og 

andre meieriprodukter i Norge og 

utlandet. 

TINE SA er morselskap i konsernet 

omtalt som «TINE Gruppa». Konsernet 

har totalt 5.418 ansatte og 

eies av 10.904 melkeprodusenter. 

Konsernet omfatter morselskapet 

TINE SA og flere hel- og deleide 

datterselskaper innen annen næringsmiddelvirksomhet. 

20 industri vernpliktige anlegg 

i Norge: Bergen, Brumunddal, 

Byrkjelo, Elnesvågen, Frya, Jæren, 

Kristiansand, Harstad, Oslo, Tunga, 

Sem, Sola, Storsteinnes, Sømna, 

Verdal, Ørsta, Ålesund, Heimdal, 

Klepp og Tretten. 

FLERE FAGDAGER: Dommen var klar fra 

de som deltok på TINEs industriverndag 

13. sepetmber: «Dette vil vi ha mere av!» 

De håper en fagdag for TINEs industrivernledere 

vil bli en årlig tradisjon. HMS-sjef 

i TINE SA Jarle Grimstad (foran i grønn 

genser) er glad for de positive tilbakemeldingene. 

dere. Dersom det skjer noe, kan dere 

ringe inn til oss så ser vi hvordan vi 

på bered skapssenteret kan hjelpe dere 

med å minimere konsekvensene. Men 

ansvaret for førstehåndsbered skapen 

ligger lokalt hos dere, presiserer han. 

– Kommer til å fortsette 

Etter at programmet for dagen var 

ferdig, holdt Grimstad en oppsummering 

i plenum. 

– Dagen har gått fort. Og ledelsen 

sa jo at det skal ikke stå på penger, det 

har vi notert oss, spøker en av deltakerne. 

– Én dag er for lite. Det er fint å 

utveksle erfaringer, og det kan være 

godt å gjøre i et mer uformelt forum. 

Kanskje vi kan ta det over to dager 

neste gang? Og kanskje lage en gruppe 

på nett hvor vi kan dele informasjon, 

erfaringer og stille spørsmål til 

hverandre. 

– Vi burde nesten fått sett industrivernet 

og utstyret som er her på anlegget 

i Oslo når vi først er her, var 

innspill fra en annen. 

Grimstad delte ut evalueringsskjema 

helt på tampen av dagen. På en 

skala fra 1 til 5 der 5 er best, svarte 77 

prosent av deltakerne at dagen stod til 

5, mens de resterende ga en 4-er. 

Noen av tilbakemeldingene var at 

industri vern lederne syntes det var en 

nyttig dag, men for liten tid til å gå i 

dybden på de ulike temaene. Flere 

ønsket seg et forum med årlige samlinger 

med mer tid til å prate sammen 

og med fordypning i enkelttemaer. 

Andre ønsket også mer deling rundt 

praktisk industri vernarbeid og nødvendig 

utstyr. 

– Jeg er storfornøyd med dagen 

og tilbakemeldingene. Dette viser et 

tydelig behov for slike samlinger, og 

er nok noe vi kommer til å fortsette 

med, sier Grimstad. 

• 


erfaringer 

Evaluering gir læring 

Det er gjennom gode evalueringer at 

dere finner muligheter for forbedringer. 

Når det kommer til industri vernsammenheng 

er evalu ering 

sannsynligvis mest brukt i forbindelse 

med øvelser. Jeg tar derfor i dette innlegget 

utgangspunkt i virksomhetens 

lovpålagte øvelser. 

Vi ser relativt ofte at den gjennomførte 

evalueringen ikke dekker det 

den skal. Gjennom evaluering skal det 

avdekkes feil, mangler og eventuelt 

oppdage mulighet for forbed ringer. 

Litt forenklet kan vi si at læring skal 

finne sted. 

Evaluering og tiltak 

Googler vi ordet «evaluering», blir 

det flere treff på Finansdepartementet 

sin definisjon: 

«En systematisk datainnsamling, 

analyse og vurdering av en planlagt, 

pågående eller avsluttet aktivitet, en 

virksomhet, et virkemiddel eller en 

sektor. Evalueringer kan gjennomføres 

før et tiltak iverksettes, underveis 

i gjennomføringen, eller etter at 

tiltaket er avsluttet. Evalueringen kan 

utføres av interne eller eksterne fagmiljøer.» 

Hvordan kan du som industri vernleder/øvingsansvarlig 

bruke dette når 

industri vernøvelsen ved din virksomhet 

skal evalueres? 

Systematisk datainnsamling 

Definisjonen over viser at det skal 

gjennomføres en systematisk innsamling 

av opplysninger (data) fra en 

øvelse (aktivitet). Opplysninger kan 

innhentes fra deltakere, observatører, 

evaluatorer eller eventuelt andre som 

har relevant informasjon. 

Innhentede opplysninger skal vurderes 

(analyse). Hva betyr funnene 

for vår bered skap? Må vi endre planverket? 

Må vi endre kvalifikasjoner til 

mannskapene og trenger de noe mer 

opplæring? Trenger vi annet utstyr? 

Vi må mene noe om det som kommer 

frem gjennom innhentet materiale. 

Interne eller eksterne? 

Øvingsansvarlig må også ta stilling 

til hvem det er mest hensiktsmessig 

å bruke til å gjennomføre evalueringen. 

Skal deltakerne evaluere seg 

selv (da blir det fort en «bukken og 

havresekken»-situasjon) eller skal det 

benyttes eksterne? I noen tilfeller kan 

det være vanskelig å evaluere egen ledelse 

(redningsstaben). 

Det anbefales å tenke gjennom 

disse problemstillingene før øvelsen 

36 


Bukken og havresekken: Det er ikke alltid de involverte er best rustet til å evaluere en øvelse eller hendelse. Kanskje er det bedre å be 

noen uten egeninteresse om å gjøre jobben? 

Illustrasjon: Macrovector og Wectors/Shutterstock 

starter. 

En evaluering begynner imidlertid 

allerede når øvelsen planlegges. I forskrift 

om industri vern § 12 står det at 

en øvelse skal planlegges med tema og 

mål. 

Mål for øvelsen 

Det anbefales å starte planleggingen 

med å finne et tema for øvelsen, for 

eksempel brann. Utgangspunktet må 

være aktuelle hendelser som fremkommer 

gjennom virksomhetens 

risiko vurderinger. 

Når tema er valgt, settes målene 

på øvelsen. Disse bør være så detaljerte 

som mulig. Alle mål som kan 

tidfest es er enkle å måle, som for 

eksempel hvor raskt industri vernet 

møter opp på skadestedet eller hvor 

lang tid de bruker på å skifte til riktig 

bekledning. Et mål for en øvelse kan 

for eksempel være: «Industrivernet 

skal være på plass på skadestedet 

med minst tre innsatspersoner innen 

3 minutter etter at alarmen har gått». 

I evaluering skal det gå fram om målet 

ble nådd, og eventuelt hvorfor det 

ikke ble nådd. 

Dersom temaet er førstehjelp kan 

noe av det som evalueres være: Sjekket 

deltakerne om vedkommende 

hadde åndedrett/puls? Ble turnikeet 

lagt korrekt på slik at en blødning ville 

stanset? Ble pasienten lagt i korrekt 

stabilt sideleie? Ble besvimt person 

lagt slik at hodet ble tilført blod? 

Med tydelige og gode mål på plass 

velges det deretter et øvelses scenario 

som trengs for å kontrollere om 

mål ene blir oppnådd. Målene bør 

altså settes før man velger øvelsesscenarioet. 

Med tydeligere og mer 

presise mål blir også evalueringen mer 

målrettet og forbedringsområder blir 

lettere identifisert. Dette forutsetter at 

det finnes et faktagrunnlag, eventuell 

annen tilstrekkelig konkret informasjon, 

som definerer hva som skal måles 

og hva som er godt eller dårlig. 

Per Martin 

Ødegård 

Seniorrådgiver 

 


erfaringer 

store vannmengder: Flommen på Sørlandet oktober 2017 har vært den høyeste vannmålingen NVE har gjort noen gang. Tvedestrand i 

Aust-Agder var et av stedene som ble hardt rammet, og flere biler stod under vann. 

Foto: Martin Jespersen/NVE 

Deler erfaringer med alle i orga 

Beredskap har blitt 

«allemannseie» i 

Norges vassdragsog 

energidirektorat. 

Tekst: Karoline K. Åbyholm 

Norges vassdragsog energidirektorat 

(NVE) har ansvaret for å forvalte 

landets vann- og energiressurser, og 

skal sørge for en sikker strømforsyning 

og å bedre samfunnets evne til 

å håndtere flom- og skredfare. Oppdraget 

til direktoratet er også å forebygge 

og varsle så man unngår store 

skader som følge av flom og skred. 

– Hvis du ser på nasjonalt risikobilde 

over hva som berører samfunnssikkerheten, 

så består store deler av 

bildet av enten «våre» hendelser eller 

scenarioer som berører kraftforsyningen, 

sier direktør i tilsyns- og beredskapsavdelingen, 

Ingunn Åsgard 

Bendiksen. 

Obligatorisk evaluering 

Bendiksen forteller at NVE legger 

stor vekt på å øve og å dra lærdom av 

både øvelser og reelle hendelser. 

– Vi er ofte involvert i kommuners 

og andre etaters øvelser, og i tillegg 

øver vi selv. Samtidig er det hvert år 

flere reelle bered skapshendelser, for 

eksempel flommer og strømbrudd, 

som vi håndterer. Vi ønsker å lære, 

både av øvelser og reelle hendelser, 

sier hun. 

For å få en god læring har direktoratet 

nå gjort det obligatorisk med 

evaluering etter hendelser og øvelser. 

– Enten det er en liten eller stor 

hendelse så skal den evalueres. Innsatslederen 

for den aktuelle hendelsen 

har ansvar for at evalueringen 

blir gjennomført. For oss er det viktig 

at evalueringen er konkret på tiltak. 

Det er bedre med noen få konkrete 

tiltak enn en lang liste. Disse tiltakene 

38 


nisasjonen 

kan være alt fra enkle bemerkninger 

som at det trengs flere skjermer på 

bered skapsrommet til større og mer 

komplekse problemstillinger vi må se 

på, sier Bendiksen. 

Faglunsj for innsats lederne 

I tillegg til obligatorisk evaluering har 

direktoratet innført noe de har kalt 

«bered skapsleder faglunsj». Her samles 

innsats lederne som har vært i aksjon 

det siste halvåret, i tillegg til alle 

som har deltatt i håndteringen. Vassdrags- 

og energidirektør Per Sanderud, 

som er bered skapsleder uansett 

type hendelse, oppsummerer hendelsene 

som har vært, og deretter deler 

Norges vassdragsog 

energidirektorat 

NVE har ansvaret for å forvalte 

landets vann- og energiressurser. 

De skal sørge for sikker strømforsyning 

og å bedre samfunnets 

evne til å håndtere flom- og 

skredfare. 

NVE er nasjonal faginstitusjon for 

hydrologi. Forskning og internasjonalt 

utviklingssamarbeid er 

også et viktig arbeidsområde. 

NVE er et direktorat underlagt 

Olje- og energidepartement. 

NVE har hovedkontor på Majorstua 

i Oslo og fem regionskontorer 

rundt i landet; Region Nord i 

Narvik, Region Midt i Trondheim, 

Region Vest i Førde, Region Øst på 

Hamar og Region Sør i Tønsberg. I 

tillegg har de fjellskredovervåkingen 

i Stranda og Kåfjord. 

Tilsammen er de 600 ansatte med 

tverrfaglig kompetanse. 

Legger ut varslinger på nettsiden 

varsom.no 

innsats lederne sine erfaringer. 

– Alle evalueringsrapportene etter 

hendelser ligger i krisestøttesystemet 

vårt, så alle kan lese om hendelsene 

vi har vært involvert i. På 

fag lunsjene orienterer vi om tiltak 

som er gjennomført siden sist og om 

det er noen hovedpoeng vi vil trekke 

frem. Region sjefene våre har det operative 

ansvaret lokalt ved naturfarehendelser, 

og de får også anledning til 

å dele sine erfaringer. Vi synes disse 

fag lunsjene er vellykket, og de viser 

at vår toppsjef synes læring er viktig. 

Det gir et signal til resten av organisasjonen 

om at bered skap er viktig for 

NVE, sier Bendiksen. 

Flere ansatte 

får beredskapserfaring 

De siste årene har direktoratet 

lagt om på 

hvordan de håndterer 

hendelser. 

«Vanlige» ansatte er med i en vaktordning. 

– Det er 12 stykker som rullerer 

på å være bered skapsvakt, med énukes 

vakter. Telefonen bemannes 

24/7. Disse personene blir førstelinje 

og tar imot henvendelser dersom 

det er en bered skapshendelse på vårt 

fagområde. Tidligere var det i større 

grad bered skapsfolk som var med på 

denne vakttjenesten, men nå har vi 

trukket inn både flere og andre folk i 

organisasjonen i tillegg. Nå begynner 

ordningen å få satt seg, og de fleste 

som har bered skapsvakt begynner 

å ha erfaring med å ha vært i reelle 

situa sjoner, forteller direktør Ingunn 

Åsgard Bendiksen. 

I tillegg har de en gruppe med interne 

frivillige som er såkalt krisestøtte. 

– Disse hjelper til med å skrive logg, 

håndtere nødnett, praktisk tilrettelegging 

og støtte til dem som håndterer 

en hendelse. Også der har vi folk fra 

flere forskjellige avdelinger, sier hun. 

NVE har god erfaring med å åpne 

opp bered skapsarbeidet og krisehåndtering 

for de som er interessert 

i fagfeltet. 

– Resultatet blir at bered skap blir et 

felles arbeid, og ikke at noen spesialister 

håndterer dette. Folk synes dette 

er spennende og morsomt å være 

med på, og det gjør også at vi som direktorat 

blir mer robust når flere kan 

trå til ved hendelser, sier Bendiksen. 

– På den måten kan vi utnytte ressursene 

internt bedre i stedet for å ansette 

flere folk. Det har vært stor interesse 

for dette i etaten, sier direktør i 

skredog vassdragsavdelingen, Anne 

Britt Leifseth. 


erfaringer 

OVERVÅKER RISIKOOMRÅDER: En stor del av jobben til NVE er å kartlegge og overvåke ulike risikoområder i Norge. Direktør i skredog 

vassdragsavdelingen Anne Britt Leifseth (t.v.) og direktør i tilsyns- og beredskapsgruppa Ingunn Åsgard Bendiksen viser hvilke risikoområder 

de følger ekstra godt med på. 

Foto: Karoline K. Åbyholm 

Tre farenivåer 

Akkurat som industri vernet har NVE 

egne tiltakskort for ulike hendelser. 

– Vi har et grunndokument for 

hvordan vi generelt organiserer 

bered skapsarbeidet og grunnprinsipper 

for bered skap. I tillegg har vi 

hendelsesbaserte innsatsplaner med 

tiltakskort som vi skal følge, tilpasset 

hendelsestypen. Her kan vi se hva vi 

skal gjøre på farenivå gult, oransje og 

rødt. Planverket skal være et hjelpemiddel, 

ikke noe vi må agere blindt 

etter, understreker direktør i skredog 

vassdragsavdelingen, Anne Britt 

Leifseth. 

Forebygge og varsle 

Innenfor naturfarefeltet er hovedoppgaven 

til NVE å forebygge og varsle 

samfunnet når det skjer ulike naturhendelser. 

– Vårt oppdrag er å forebygge så 

man unngår store skader som følge 

av for eksempel flom og skred. Vi legger 

også ut varslinger på varsom.no, 

og informerer fylkesmannen dersom 

det blir gult og oransje nivå. Det er 

opp til kommunene og andre beredskapsmyndigheter 

å gjøre de nødvendige 

tiltakene, for eksempel evakuere 

folk, sier Leifseth. 

Hun understreker at fylkesmannen 

har en koordineringsrolle under 

større hendelser. 

– Bør kontakte bedriftene 

En stor del av jobben til NVE er å 

kartlegge og overvåke ulike risikoområder. 

– Mange bedrifter har store verdier, 

og det er naturlig at disse tenker 

bered skap og hvordan de kan sikre 

egne verdier. Vi har sett at mange har 

blitt rammet av store flommer, sist nå 

i flommene på Sørlandet, sier Leifseth. 

Han legger til at den kompetansen 

som bedriftene har kan med fordel 

nyttes gjennom et godt samspill mellom 

bedriftene og kommunene dersom 

bedriften ikke er rammet i en 

hendelse selv. 

– Kommunen plikter å ha et beredskapsplanverk 

som ivaretar hele kommunen, 

og her bør det selvsagt også 

stå at bedrifter skal varsles. Kombinasjonen 

med gode risiko- og sårbarhetsanalyser, 

god varsling fra NVE og 

et godt bered skapsplanverk i kommunene 

er viktig, sier Leifseth. 

– Sammen med god dugnadsånd 

kan dette redde liv. Vi kan uansett aldri 

sikre oss mot alt. 

40 


– Økende 

interesse 

Bendiksen mener det er tydelig at bevisstheten 

om samfunnssikkerhet er 

økende blant befolkningen. 

– Vi merker at interessen for samfunnssikkerhet 

øker. Andre myndigheter, 

media og publikum er alle opptatt 

av kraftforsyning, naturhendelser 

og det å beskytte befolkningen. Jeg 

tror det skjedde noe med bevisst heten 

til folk etter 22. juli 2011, sier hun. 

Samtidig har avhengigheten av en 

stabil strømforsyning økt. Tidligere 

betød et brudd i strømforsyningen at 

man ikke hadde lys i pæra, mens nå 

kan konsekvensene bli mye større. 

– Veldig mye stopper opp hvis 

strømmen forsvinner over lengre tid. 

For eksempel vil mobilnettet falle ut 

hvis strømmen blir borte så lenge at 

nødstrømsbatteriene blir utladet. Da 

vil mange samfunnsfunksjoner bli 

rammet. Vi er derfor tydelige på at 

nettselskapene skal forebygge strømbrudd 

og sikre rask gjenoppretting 

hvis strømmen skulle bli borte, sier 

Bendiksen. 

Leifseth forteller at NVE ser en økt 

hyppighet i antall naturhendelser som 

blir registrert. 

– Vi blir stadig påminnet hva som 

kan skje, senest gjennom flere flomsituasjoner 

på Sørlandet. Og når alle 

kan få gode bilder på mobilen eller 

TV-en rett i sin egen stue, blir det informasjon 

alle får tilgang til og mener 

noe om. 

– Slike naturhendelser er scenarioer 

det er lett å sette seg inn i, og de er 

heller ikke så utenkelige når de skjer 

så ofte. På den måten blir det nærere 

og lettere å sette seg inn i, sier Leifseth. 

• NSO 

BLODIG MARKØR: En markør med amputert bein og mye teater-blod gjorde kurset 

til NISIK mer realistisk. 

Lagde egen versjon 

av NSO-kurs 

Etter å ha vært observatør på NSOs Førstehjelpskurs, 

ville NISIK lage sin egen variant. 

tekst og foto: Karoline K. Åbyholm 

Tore Hadland i firmaet NISIK var 

observatør på NSOs realistiske 

første hjelpskurs for industri vernere 

høsten 2015. Han var forundret 

over at ikke noen andre hadde 

kommet på ideen før. Hadland ble 

så begeistret over kursformen og 

konseptet at han ville lage en egen 

versjon av kurset. 

– Vi syntes det var rart at ingen 

tilbød et lignende kurs, og tente 

raskt på ideen, sier han. 

Nå har Hadland tatt utgangspunkt 

i sine erfaringer etter NSOs 

kurs, og håper at det er et marked 

for deres kurs, som de har kalt 

«Traumedag». 

– Må være tilpasset 

Seniorrådgiver i NSO, Erik Schjenken, 

har tidligere jobbet i ambulanse 

tjenesten i mange år, og 

har mye erfaring med ulykker. Han 

så at det manglet et kurstilbud til 


erfaringer 

STAPPET SÅR: Instruktør Vanja Skjæveland sørger for at blodet pumpes ut når del tak erne 

øver seg på stapping av et dypt sår. 

MÅ HOLDE HARDT: – Stikk hendene inn for å 

stoppe blødningen, oppfordret instruktøren. 

industri vernpliktige virksomheter 

som gikk på mer komplekse industriskader. 

– Det hjelper ikke å gå på et førstehjelpskurs 

hvor man lærer bruk av 

hjertestarter, førstehjelp på barn og 

litt om diabetes. Dette er kunnskap 

som er vel og bra, men hvis virksomheten 

din har sannsynlighet for alvorlige 

kutt- og klemskader må man heller 

øve på slike hendelser, sier han. 

Derfor tok Schjenken initiativ til å 

arrangere et tilpasset førstehjelpskurs 

for industri vern høsten 2015 – som 

ble utgangspunktet for NISIKs kurs. 

Blod og svineri 

Det var 12 deltakere på Traumedagen 

tirsdag 31. oktober, og deltakerne ble 

delt i tre grupper som rullerte på fire 

ulike poster. Her fikk de prøvd seg på 

eksplosjonsskader, indre og ytre blødninger 

og amputasjoner. 

– Æh! Det var mye blod! 

Deltakerne fikk seg en støkk ved 

den ene posten hvor de skulle øve på 

å stoppe en blødning. En slange med 

tilhørende blodpose var plassert i et 

stort svinestykke. Trond Jovi Severson 

var markør- og sminkeansvarlig, 

og styrte også «blodpumpa» for å simulere 

pulserende blodsprut ved en 

kuttskade. 

– Det blir kanskje ikke så god ribbe 

av denne grisen, men den funker godt 

til å simulere menneskehud og en stor 

blødning, sa «blodansvarlig» Severson. 

Veiledning på alle oppgavene 

Gjennom alle postene fikk deltakerne 

kyndig veiledning fra instruktører 

fra helse- og ambulansetjenesten. I 

tillegg var det leid inn markører og 

smink ører for å få det så realistisk 

som mulig. 

– Vi kjører alle scenarioene flere 

ganger slik at alle i gruppa får prøvd 

seg, og at de blir trygge på hva de skal 

gjøre. Så andre gangen vi kjører scenarioet 

kan du godt spille litt og lage 

enda flere lyder, sa instruktør Hege 

Kristin Kjærvoll til markøren på posten 

sin. 

42 


PUSTEHJELP: På den ene posten skulle pasienten ha pusteproblemer. En av deltakerne 

hadde god kjennskap til bruk av oksygentank, og de fikk satt en pustemaske på pasienten. 

Deltakerne var overrasket over hvor hardt de 

måtte trykke for å stoppe blodspruten. 

UNDERSØKTE NØYE: Et av scenarioene var en eksplosjon med en skadd person. Deltakerne 

måtte gjøre nøye undersøkelser for å oppdage at pasienten også hadde indre skader. 

Etter utført innsats fikk alle deltakerne 

mulighet til å vurdere seg selv 

og komme med innspill til hva som 

fungerte og hva de selv kunne gjort 

bedre. 

Selv om det var visuelle inntrykk, 

foregikk alt i et rolig tempo. Noen av 

deltakerne ble litt berørte av blodmengdene, 

men ble tatt godt hånd om 

av instruktører og de kursansvarlige. 

Traumedagen ble avsluttet med en 

fellesøvelse hvor det blir simulert en 

klemskade. Her fikk den ene gruppa 

prøvd seg mens de andre observerte. 

– Dette er veldig aktuelt for oss 

siden vi har stor sannsynlighet for 

klemskader på vår virksomhet, sa en 

av kursdeltakerne. 

Hadland i NISIK er godt fornøyd 

med gjennomføringen av første 

traume dag. 

– Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger, 

så vi er glade for å ha 

videre ført det som NSO har startet. Vi 

satser på å kjøre minst ett kurs på Jæren 

i året, og tar teamet med ut i distriktene 

om det skulle være ønskelig. 

Han forteller at det neste kurset blir 

på Jæren i begynnelsen av juni 2018. 

– Vi er hvert fall svært tydelige på 

at et slik kurs som dette bør videreføres, 

sier Hadland. 

Ønsker «konkurransen» velkommen 

Kurset til NSO har blitt arrangert fem 

ganger, og de siste fire gangene ble 

kurset holdt i ulike industrivirksomheter. 

– Deltakerne har vært svært fornøyde, 

men det er et kostbart kurs 

som er ressurskrevende for NSO å arrangere, 

sier Schjenken. 

Han er derfor ikke bekymret for 

«konkurransen» fra NISIK. 

– Nei, tvert imot! Det var dette 

jeg i utgangspunktet ønsket da vi arrangerte 

førstehjelpskurset for første 

gang, nettopp det at noen leverandører 

ville tenne på ideen og ta over stafettpinnen. 

Nå ønsker jeg bare NISIK 

lykke til med sitt kursopplegg. Jeg håper 

flere industri vernere ser verdien 

av å øve på så realistiske førstehjelpshendelser, 

sier Schjenken. • 


erfaringer 

Erfaringsutveksling i flere nettverk 

Industrivern-nettverk er en ypperlig måte å dele 

erfaringer på! NSO heier på både store og små 

nettverk som ønsker å lære av hverandre. 

SNAKKET OM ØVELSER: Nettverksgruppen på Osterøy diskuterte øvelser under møtet i 

oktober. De tok utgangspunkt i fagstoffsiden på NSOs nettside, nso.no. 

 

Foto: Ole Bjørn Kaasa 

Vil ha bedre øvelser 

Torsdag 12. oktober inviterte Mjøs 

Metallvarefabrikk AS til nettverksmøte 

for industri vern bedrifter på Osterøy, 

utenfor Bergen. Tema var hvordan 

gjennomføre gode øvelser. 

I starten av møtet presenterte 

vertsbedriften seg og produktene 

sine, og inviterte til en omvisning i 

produksjonsområdet. 

Med utgangspunkt i NSOs fagstoffstide 

på nso.no om øvelser ble det 

tatt opp ulike typ er øvelsesformer. 

– Hva er forskjellene på en funksjonsøvelse, 

en diskusjonsøvelse, en 

spilløvelse og en fullskalaøvelse? Er 

øvelser noe vi kan samarbeide om? 

Kan vi gå så langt at én virksomhet tar 

ansvar for å kjøre øvelse i et tema for 

en annen virksomhet? 

Dette var noen av spørsmålene 

som ble diskutert. Ikke alle detaljene 

ble landet, men frøet er sådd og 

mulig hetene mange. 

Tema for neste møte synes klart: 

Hva bør vi samarbeide om, og hvem 

vil ta et medansvar? • NSO 

Diskuterte brannen 

Industrivernnettverket på Bømlo inviterte 

brannsjef og rådmann til møte 

om fergebrannen ombord i MF Strand 

lørdag 29. oktober i fjor. Brannen 

oppstod mens ferga lå i dokk på Rubbestadneset 

og ble så omfattende at 

bare dokken lot seg berge. Hele bygda 

ble evakuert i mange timer da faren 

44 


Delte erfaringer på Askøy 

Onsdag 1. november var det møte i nettverksgruppa på 

Askøy. Vertskapet var virksomheten Karsten Moholt AS, et 

elektromekanisk kompetansesenter innen pålitelighetsbasert 

vedlikehold. Industrivernere fra seks ulike bedrifter 

deltok. I tillegg deltok Askøy brann og redning ved Jørgen 

Skogedal. 

NSOs rådgiver Steinar Farstad holdt et innlegg om kartlegging 

og vurdering av risiko samt anvendelsen av dette til 

å dimensjonere bered skapen/industri vernet. 

– Det var et veldig interessant innlegg som skapte gode 

diskusjoner rundt bordet, sier Sidsel Vindenes i Karsten Moholt 

AS i etterkant av møtet. 

Neste nettverksmøte blir i mai 2018 hos Nobi Askøy AS 

med risikovurdering i praksis som tema. 

• NSO 

Deltakere: Viknes Båt og Service AS ved Anita Grindeland og 

Frode Stensrud, Trigger Jobb AS Avd. Florvåg ved Tommy Olafsen 

og Endre Skiftesvik, Onesubsea Processing AS Avd. Horsøy ved 

Karl Frode Karlsen, Schlumberger Norge AS Avd. Kokstad ved 

John Willy Eide, Nobi Askøy AS ved Christian Berland og Iwona 

Bochenska og Karsten Moholt AS ved Frank Hotle, Kjell Magne 

Thomassen og Sidsel Vindenes. 

Foto: Steinar Farstad 

Bedriftene som deltok: Sjøtroll Havbruk AS avd Brandasund, Bremnes Seashore AS 

avd Produksjon, Servogear AS, Olvondo Industries AS, Los Marine AS, Siemens AS avd 

Energy Management, Wärtsilä Norway AS avd Rubbestadneset. Foto: Harald J. Bergmann 

for dieselbrann var over hengende. 

Bømlos brannsjef Ove Halleraker 

og rådmann Geir Aga mente at innsatsen 

i oktober i fjor ble effektivt 

og trygt gjennomført, og roste samarbeid 

et med industri vernet. Både 

interne og eksterne rapporter har 

gitt verdifull læring for bedriftene, 

kommunen og nødetatene. Det kom 

blant annet fram at kommunikasjon 

mellom de ulike aktørene kunne bli 

bedre. 

– Ein verdifull ressurs 

Brannsjef Ove 

Halleraker i 

Bømlo er ikkje i 

tvil: 

– Industrivernet 

er ein verdifull 

ressurs. 

Halleraker har 

deltatt på samtlege 

møter i 

Bøm lo-nett verk 

et sidan start en. 

Ove Halleraker 

brannsjef, Bømlo 

Derfor kjenner han også industrien 

godt. 

– Alle indu stri vern bedrift ene i 

Bømlo er særskilte brann objekt, og 

får regel messig tilsyn frå oss. Vi kjenner 

industri vernet som svært kompetente, 

og samarbeidet mellom oss 

gjer at vi betre kan takle ei uønskt 

hending. 

Spesielt i ein liten kommune er 

samarbeidet mellom brannvesen og 

industri vern viktig. 

– Eg som er bered skapsansvarleg 

i ein kommune med få ressursar, 

treng å ha oversikt over alt og alle 

som kan bidra når ulukka er ute. Dersom 

eg ikkje heldt meg oppdatert om 

industri verna våre, hadde eg ikkje 

gjort jobben min, seier brannsjefen. 

 

• NSO 


erfaringer 

Øvde på hverandres uønskede hendelser 

Virksomhetene i 

Risavika ønsker seg 

felles samband. 

Torsdag 14. september øvde virksomhetene 

Halliburton, Swire og NorSea i 

Risavika havn utenfor Stavanger. 

Innblikk ihos naboene 

Målet med øvelsen var å teste varslingen 

av alle de tre virksomhetene sitt 

industri vern. Deretter ble det kjørt en 

tredelt øvelse som tok utgangspunkt 

i de uønskede hendelsene på de tre 

ulike virksomhetene. 

– Dette gjorde vi for å få et innblikk 

i nabobedriftenes særegenheter. På 

den måten vet vi mer om hverandres 

risikoer, og da kan vi lettere hjelpe til i 

en felles innsats ved større hendelser, 

sier Pål Thorstensen, industri vernleder 

i NorSea AS. 

Tre øvingsmomenter 

Øvelsen ble ledet av NISIK, og 19 

personer fra industri vernet ved de tre 

virksomhetene deltok. 

Det var hele tre øvingsmomenter. 

Det første var brann i et verkstedbygg 

som tilhører Swire hvor én person var 

savnet. Andre moment var en ulykke 

ved flytting av tunge rør hos NorSea 

med to skadde, hvorav en var fastklemt 

under et rør. Tredje moment 

var en røykutvikling i en bygning som 

tilhører Halliburton og hvor flere personer 

var savnet. 

– Øvingsmomentene var tenkt 

som en eskalering, med en rolig og 

kontrollert første øvelse med en del 

veiledning. Så ble øvelse 2 intensivert 

og øvelse 3 krevde mye innsats fra 

industri vernet, sier Thorstensen. 

Felles samband 

Øvelsen ble evaluert rett etterpå, og 

her kom det frem noen forbedringspunkter. 

– Det er ikke felles samband på 

tvers av bedriftene, og dette er identifisert 

som en utfordring. Her vil vi 

se på løsninger hvor NorSeas Tetra- 

46 


TREDELT ØVELSE: Virksomhetene 

Halliburton, Swire og 

NorSea i Risavika hadde en 

storøvelse med tre scenarioer. 

Øvelsen tok utgangspunkt i 

virksomhetenes dimensjonerende 

uønskede hendelser. 

 

Alle foto: Pål Thorstensen/Risavika 

samband kan være disponibelt for 

innsats ledere i andre bedrifter, og det 

er videre igangsatt å få en samvirkekanal 

mot nødnett. 

Thorstensen legger til at det ga god 

læring å organisere en større innsats 

med mye tilgjengelige ressurser. 

– Vi opplever det som veldig viktig 

og nyttig å lære hverandres risiko 

å kjenne, vi er jo tross alt på samme 

base. Da får vi et godt inntrykk av 

hvilke kapasiteter de ulike industrivernene 

har. For eksempel har Halliburton 

røykdykkere, NorSea har båt 

og lenser mens Swire har god kompetanse 

på kjemikalier, så vi utfyller 

hver andre godt, sier Thorstensen. 

 

• NSO 


Varsling 

Da «ulykken» ble varslet fra en av 

markørene, ble CCBs nødtelefon besvart 

av portvakta som fulgte varslingsrutinene. 

Industrivern-alarm ble 

utløst, og det ble sendt SMS-varsling 

til alle industri vernmedlemmene og 

støttegrupper. Nødetatene ble også 

varslet. 

– De første innsatspersonene kom 

forholdsvis raskt til industri verndepoet 

og startet mobilisering av utstyr 

som pumper og tilhengere, står 

det i øvelsesrapporten. 

Tre biler kom til skadestedet i løpet 

av minutter etter at alarmen ble 

utløst. Observatører rapporterte om 

fin ro, god kommunikasjon, god orderfaringer 

Øvde på personskade og lekkasje 

Varslingen fungerte bra, 

men varsling av kommunen 

skal forbedres. 

Torsdag 26. oktober hadde Coast Center 

Base på Ågotnes sin årlige fellesøvelse. 

Det første øvelses scenario et 

var en elbil-brann med personskade 

inne på området. Det oppstod en 

jordings feil da elbilen ble koblet til 

ladestasjonen. Deretter ble det påfølgende 

personskade og brann. 

Like etter ble det meldt om at det 

lekket store deler MGO (marin gassolje) 

fra tank 3. Utslippet gikk mot 

sjøen, og en oljevernaksjon måtte 

iverksettes. 

Det var listet opp flere øvingsmål i 

forkant av øvelsen. Blant annet: 

• Øve på varslingsrutiner 

• Øve på utslipp (båt og lenser) 

• Øve på håndtering av brann i el-bil 

• Øve på ordenstjeneste (drift av 

skadested) 

• Øve på samtidighet/to hendelser 

• Øve på samvirke mellom ulike 

aktører/deltakere. 

Mange deltakere 

Totalt deltok 48 personer på øvelsen, 

inkludert 21 personer fra industrivernet 

og personell fra politi, brannvesenet, 

Helse Bergen og fire markører. 

I tillegg var det 10 observatører 

fra industri vernet og 11 eksterne observatører. 

Øvelsen var planlagt av CCB 

sammen med lokalt politi, lokalt 

brannvesen, Helse Bergen og Statoil 

Fuel and Retail. Det ble sendt ut epost 

med varsling om øvelsen til alarmsentralene 

til nødetatene tre dager før 

øvelsen. 

48 


FLERE HENDELSER: Under storøvelsen ved Coast Center Base AS i Ågotnes var et av øvingsmålene 

at industrivernet skulle øve på flere hendelser samtidig. Scenarioene var personskade, 

brann og lekkasje. 

Alle foto: Leiv Prestegård 

en og tilgang til utstyr. Røykdykkerne 

var effektive i sin påkledning og 

mannskapene kom seg raskt ut. 

God dialog med politiet 

Fremme på stedet ved kontorkomplekset 

gjorde industri vernets 

innsats leder sine vurderinger, sendte 

situasjonsbeskrivelse og varslingsordre 

tilbake til depoet. Eksterne ressurser 

fra brann, politi og helse kom 

til stedet kort tid etter. 

Politiets innsats leder hadde god 

dia log og godt samarbeid med industri 

vernets innsats leder, som var tilgjengelig 

og kunne svare på spørsmål. 

Det ble søkt gjennom relevante 

bygg og opprettet innendørs samleplass 

for skadde i truck-verkstedet 

like ved. 

Da scenario nummer 2 ble utløst, 

iverksatte industri vernet tiltak mot 

oljelekkasjen. 

– Lense ble lagt ut i løpet av kort 

tid, men noen minutter kunne vært 

spart på grunn av hekt av tauverk mot 

skarpe kanter på boom bag-pakning, 


Forbedringspunkter 

Rett etter øvelsen ble det holdt en evaluering 

med alle involverte. Her kom 

det blant annet fram at varsling ble 

gjennomført i henhold til ny revidert 

plan, og at det var god samhandling 

mellom innsats lederne. Markørene 

rapporterte om god førstehjelp. Alle 

ble tatt hånd om og fikk adekvat og 

fornuftig oppfølging. 

Observatøren fra politiet anbefalte 

at innsats leder i industri vern har 

en nestkommanderende (NK), særlig 

i startfasen for å hjelpe seg med å 

håndtere all informasjon og alle oppgaver 

som skal iverksettes. 

Det kom også fram en del forbedringspunkter. 

Blant annet: 

• Litt få ressurser innledningsvis fra 

industri vernet 

• Oppstilling av innsatsbiler ved 

tank 

• Metode for på-setting av magnetteppe 

på tank 

• Varslingsrutiner mot Fjell kommune 

• Definere enkle mål for øvelsen (for 

eksempel tidsmål) 

– Samlet sett, en godt gjennomført 

øvelse, som ga nye viktige læringspunkter, 


Du kan lese mer om erfaringsoverføringer 

mellom industri vern lederne 

på CCB Ågotnes på side 20. • NSO 


erfaringer 

SABOTASJE OG TERROR: Storøvelsen ved Nexans i Halden varte lenge og var omfattende. Industrivernet og virksomheten fikk bryne seg på 

sabotasjeforsøk, eksplosjon og brann samt et terrorangrep. 

Foto: Tommy Arnesen Isnes/Nexans 

Øvde over fem dager 

Nexans i Halden ønsker 

seg et digitalt loggsystem. 

Tirsdag 12. september hadde Nexans 

Norway AS Avd. Fabrikk Halden sin 

årlige fullskalaøvelse. 

I tillegg til storøvelsen har virksomheten 

skiftøvelser gjennom hele året 

for industri vernet, og fem sam øvelser 

med industri vernet i høyspent avdelingen. 

Nexans er også et ISPS-godkjent 

havneanlegg, som betyr at de har et 

ansvar for å detektere og hindre sikkerhetstrusler 

mot skip og havner i 

bruk til internasjonal handel. 

Tre faser 

– Denne gangen gikk storøvelsen 

over flere dager og i tre faser. Den 

første fasen startet på fredagen og 

gjennom hele helgen. Da fikk vi epost 

om sabotasjeforsøk på, og etter hvert 

trusler rettet mot, våre anlegg rundt 

om i verden inkludert hovedkontoret 

i Paris, sier industri vern leder Tommy 

Arnesen Isnes. 

Andre fase var på selve øvelsesdagen, 

hvor det var eksplosjon og brann 

i et lagerbygg inne på fabrikken i Halden. 

– Tredje fase var et scenario med 

en terrorist som knivstakk tilfeldige 

personer ved kaianlegg og skip, og 

forskanset seg på skipet, sier Isnes. 

Mange etater deltok 

Lokal redningsstab, industri vern, sikringspersonell, 

sentral kriseledelse 

Nexans Norway Helsfyr, alle nødetater 

inkludert en utrykningsenhet fra 

politiet deltok på øvelsen. 

– Industrivern og nødetater jobbet 

godt sammen. Innsatsleder i Nexans 

var etter uttalelse fra innsats leder 

poli ti en meget viktig resurs og gjorde 

en fantastisk jobb i KO, sier Isnes. 

I etterkant av øvelsen har det kommet 

opp noen forbedringspunkter. 

Blant annet at industri vernet må bli 

bedre til å merke cold og hot zone i 

forbindelse med hvor det er trygt å 

oppholde seg. I tillegg mener Isnes 

de kunne dannet KO tidligere for å få 

bedre oversikt. 

– Redningsstaben jobbet godt, og 

var flinke til å tenke «verst tenkelige 

utfall» og handle ut ifra dette. De 

jobbet med å få oversikt over skadeomfang, 

skadde og resterende ansatte. 

Det ble opprettet pårørendesenter og 

pårørendetelefon. Forbedringspunkter 

for staben er at vi bør ha et digitalt 

loggsystem og ikke et analogt. Da blir 

det enklere for staben å følge utviklingen. 

I tillegg skal vi lage bedre tiltakskort 

for staben så kortene blir mer 

presise i forhold til hvilken hendelse 

det er snakk om, sier Isnes. • NSO 

50 


Tenk Kommunikasjon | tenkkom.no 

Vi kaller dette en spade 

Du mottar mange hundre budskap hver dag. Det er viktigere enn noen gang å kunne stole 

på at det du leser og ser i mediene er faktabasert og pålitelig. Redaktørens rolle er å være 

uavhengig, og å sikre en balansert dekning av ditt fagfelt. Den jobben gjør vi på vegne av deg. 

Leser du et av Fagpressens blader eller nettsteder – slik du gjør akkurat nå – kan du være 

trygg på at innholdet som er viktig for deg er vurdert og ivaretatt av en grundig redaksjon. 

Faktabasert - Pålitelig - Ansvarlig 


erfaringer 

lær mer 

gransking Etter hendelser: Bjørn Tore Saltvik ga råd om 

hvordan en gransking bør foregå. Sikkerhet nr. 3 2015, side 30 

Dokumenter evalueringen: Oppdater planverket etter 

hendelser. Sikkerhet nr. 1 2017, side 16 

Realistisk øvelse: Bli inspirert og øv med markører, blod og 

røyk. Sikkerhet nr. 3 2015, side 44 og nr. 4 2016, side 50 

LÆR OG LEK: Erfaringsutveksling trenger ikke være kjedelig. 

Lag en konkurranse som Spenncon og Norpapp for å lære 

hverandres styrker og svakheter. Sikkerhet nr. 4 2015, side 10 

ERFARINGER OM LEVERANDØRER: De fem industrivernvirksomhetene 

i IK -team sjekker underleverandører for hverandre. 

Kanskje kan noen andres erfaringer hjelpe dere når dere leter 

etter nye leverandører? Sikkerhet nr. 1 2016, side 18 

52 


huskeliste 

Evaluer, gransk og reflekter 

Analyser alle øvelser og hendelser systematisk 

Hjelp alle involverte å beskrive og reflektere – hva lærte dere? 

Finn det dere kan lære av, ikke bruk tida på å finne syndebukker 

Hjelp alle ansatte å lære av erfaringer 

Skap en kultur der alle tør melde fra om små og store feil 

Snakk åpent og del erfaringer på tvers av skift og avdelinger 

Lag oppsummeringer og materiell med enkelt språk og gode illustrasjoner 

Involver flere enn «de åpenbare» i beredskapsarbeidet 

Lær av hverandre 

Observer hverandres handlinger – sett ord på «den tause kunnskapen» 

Samarbeid med nabovirksomheter, nødetater eller andre aktuelle etater 

Realistiske øvelser skaper 

erfarne industrivernere 

Tren på å se blod og alvorlige skader 

Opplev hendelser i trygge øvelsessituasjoner før du står i en reell situasjon 

Dokumenter erfaringene 

Sørg for at alle hendelser, øvelser og evalueringer er godt dokumentert 

– til glede og nytte for dine kolleger og etterfølgere 


GAMMELT: Da det ble ryddet i industrivernutstyret 

i Rjukan ble det funnet mye 

fra oppstarten til Norsk Hydro. Noe av 

utstyret er datert helt tilbake til 1912. 

 

Alle foto: Bjørn Egil Jacobsen 

Fant over 100 år gammelt utstyr 

Brukernes erfaringer og 

tilbakemeldinger har ført 

til mange forbedringer på 

utstyr. Men det gamle var 

slett ikke dårlig! 

Tekst: Karoline K. Åbyholm 

Da industri vern lederen i Rjukan 

Næringspark skulle rydde i industrivernutstyret, 

fikk han seg en stor 

overraskelse. 

– Jeg fant utstyr som var over hundre 

år gammelt, noe var datert helt tilbake 

til 1912! Utstyret var lagret inne 

i en grotte. Dette var utstyr som var 

fra Hydros begynnelse, i forkant av 

første verdens krig, forteller industrivern 

leder Terje Lie. 

Industriområdet på Rjukan har en 

lang og innholdsrik historie, og Norsk 

Hydro etablerte seg allerede på stedet 

i 1907. Neste store utbygging på 

Rjukan var Vemork, som var verdens 

største vannkraftverk da det åpnet i 

1911. 

– Hydro sparte ikke på noe når 

det kom til utstyr, og tenkte på både 

sikkerhet for arbeiderne og byens befolkning. 

Dette blir også gjenspeilet 

i industri vernutstyret vi har funnet. 

Dette er – etter min mening – utstyr 

av svært god kvalitet, som sikkert 

ikke var billig å kjøpe i sin tid, sier Lie. 

Hydro la ned driften i Rjukan i 1991, 

og det ble etablert en næringspark, 

den næringsparken som finnes i dag. 

Inspirert av masken 

Det kanskje morsomste som har 

kommet ut av det gamle utstyret, er 

parallellene som man kan trekke til 

film-serien Star Wars. 

– Jeg la ut noen bilder av den ene 

røykdykkermaska på Facebook for å 

høre om noen visste om opprinnelsen 

til denne. Da kom jeg i snakk med 

noen som mente at disse var produsert 

av en ganske kjent fabrikant i 

USA. Og jeg fant artikler som mente 

at disse maskene var en tydelig inspirasjon 

til hvordan Darth Vader i Star 

54 


FØRSTEHJELP FØR: Sanitetsskapet var fullt av 

førstehjelpsutstyr. Lie har også funnet noe han 

mener er en gammeldags blodtrykksmåler. 

INSPIRERTE FILMSKURK: Noen industrivernleder 

Terje Lie har vært i kontakt med 

mener at røykdykkermaskene han har 

funnet var inspirasjonen bak Darth Vaders 

utseende i Star Wars-filmene. 

GODT BEVART: Industrivernet har en lang 

tradisjon i Rjukan Næringspark. 

Wars-filmene ble seende ut, sier han. 

– God kvalitet 

Lie har også funnet et komplett 

sanitets skap, mye røykdykkerutstyr 

og noe som han mener må være en 

blodtrykksmåler. 

– Vi ønsker at dette utstyret blir tatt 

vare på og vist frem, og vi har vært i 

kontakt med industriarbeidermuseet. 

Vi mener dette er en del av historien 

til Rjukan og norsk industri generelt, 

så vi håper museet er interessert i å 

stille det ut, sier han, og legger til at 

hvis utstyret bare blir liggende i et arkiv, 

ønsker de å beholde utstyret i næringsparken 

og lage en egen utstilling. 

– Utstyret er veldig flott laget, og 

jeg fikk nesten grøsninger da jeg fant 

det fordi kvaliteten kjennes så god ut. 

Det må ha kostet noe enormt da det 

først ble kjøpt inn, og utstyret ser også 

ut som det har vært lite i bruk. 

– Men det er kanskje ikke utstyr du 

hadde vært komfortabel med å bruke i 

dagens industri vern? 

– Hehe! Nei, jeg ville overhodet 

ikke latt industri vernet bruke utstyret 

i dag. Selv om det er godt ivaretatt 

er utstyret utdatert. Det er også veldig 

tungt, og brannvesenet og flere 

av mine kolleger sier at de får en litt 

klaustrofobisk følelse av røykdykkermasken, 

sier Lie og bedyrer at 

industri vernet holder seg til mer moderne 

og behagelig utstyr i dag. • 

GOD KVALITET: Industrivernleder i Rjukan 

Næringspark, Terje Lie, er imponert over 

kvaliteten på utstyret han har funnet. 


erfaringer 

småstoff 

Vellykket øvelse: De tre industrivernbedriftene på Rubbestadneset i Bømlo sør for Bergen, øvde det felles industrivernet sitt 14. 

september. Røykdykkerne måtte redde ut tre personer. Maskene var blindet, så det var ingen enkel jobb. De skadde fikk så førstehjelpsbehandling 

av sanitet, mens orden og sikring sperret området for uønsket trafikk. Evalueringsmøtet kunne fastslå at alarmering og utrykning 

gikk innenfor tidene som var satt som mål. De som øvde avdekket likevel noen forbedringer for industrivernet, så også på den måten var 

øvelsen vellykket! Send oss gjerne bilder fra øvelser og industrivernhverdagen deres: sikkerhet@nso.no 

Foto: Harald J. Bergmann 

Overrasket med diplom 

Sivilforsvarveteran Johan Audestad 

fikk en overraskelse under Buskerud 

industri vern ledersamling: Spesial rådgiver 

Bjørn Egil Jacobsen overrakte 

ham NSOs heders diplom. 

Audestad er distriktssjef i Buskerud 

sivil forsvarsdistrikt og initiativtaker 

til industri vern ledersamlingene 

i Buskerud. Han har vært tilknyttet 

Sivilforsvaret i over 30 år, og har vært 

distriktssjef i Buskerud siden en omorganisering 

i Sivilforsvaret i 2004. 

Han går av pensjon ved årsskiftet. 

– Audestad har bidratt sterkt til 

samvirke og engasjement for industrivern 

i fylket, skrev NSOs direktør Knut 

Oscar Gilje på diplomet fra NSO. 

Industrivern leder i Kongsberg Teknologipark, 

Willy Amundsen, takket 

også Audestad for samarbeidet overrakte 

blomster på vegne av industrivern 

nettverket. 

Hovedpersonen selv mener det 

er en selvfølge for totalbered skapen 

i distriktet at han har engasjert seg i 

industri vern-spørsmål. 

– Jeg synes ikke jeg har gjort mer 

enn man må kunne forvente – og 

jeg har en ganske lang liste på ting 

jeg burde gjort, tatt fatt i eller initiert 

både internt og på samvirkearenaen. 

Om det skulle se ut som om jeg «rager 

høyest», er det som regel fordi jeg står 

på skuldrene til samarbeidspartnere 

og de som har gått før meg, sier han. 

• NSO 

utstyr 

resqme® 

Beltekutter/ Nødhammer 

Når det skjer en ulykke og det står 

om sekunder for å redde liv, er det 

viktig å ha utstyret i orden. 

https://www.youtube.com/ResQMeNOV8 

Dra enkelt sikringen av hammeren og bruk 

beltekutteren ved behov. Hammeren 

trykkes mot vinduet til det sprekker. 

For mer info kontakt: 

post@its5as.no | 99 39 89 70 

56 


Relevant opplæring: La oss gjøre toppledelsen og styret gode på informasjonssikkerhet ved å gi den opplæringen som er relevant for 

dem, skriver Anette Tinglum i NSR. 

Illustrasjon: Ilyafs/Shutterstock.com 

Få informasjonssikkerhet inn i ledelsen 

Å beskytte virksomhetens 

informasjon er ikke en 

jobb for amatører. 

Noen krav til informasjonssikkerhet 

er lovstyrt. Andre er det ikke. Landskapet 

er komplekst og det er lett å 

trå feil. Spesielt hvis du ikke vet hvor i 

landskapet risikoen ligger. 

Det er med andre ord med informasjonssikkerhet 

som det er med 

alt annet i virksomheten: Det krever 

kompetanse å være god, og alt som 

skjer er til syvende og sist ledelsens 

ansvar. Det betyr at den øverste ledelsen 

og styret må være litt gode i alt, 

men på en annen måte enn den ansatte 

fagkompetanse i det enkelte ledd. 

Relevant opplæring 

Veldig mange oppslag om informasjonssikkerhet 

er vanskelig å forstå 

og krever særskilt informasjonssikkerhets 

kunnskap for å komme seg 

gjennom. Eller så gir det et avmektig 

ønske om å ha slik kunnskap. For da 

kunne du som toppleder kjenne at du 

hadde kontroll? Ikke nødvendigvis. 

Antakeligvis er det noe annet du bør 

ha kunnskap om når du har den rollen. 

Jeg mener at for lite forebyggende 

informasjonssikkerhetsarbeid er 

rettet mot toppledere og styremedlemmer. 

Hva er det de trenger for å 

være gode på for virksomheten på 

informasjons sikkerhet? Det trenger 

ikke å være så vanskelig. Det dreier 

seg mye om styring, risiko og samsvar, 

altså kjente begreper. 

La oss gjøre toppledelsen og styret 

gode på informasjonssikkerhet ved å 

gi den opplæringen som er relevant 

for dem. Skreddersydd for det ansvaret 

de har, med et begrepsapparat de er 

vant til, og er komfortable med. 

Dagsorden 

Prøv gjerne å få svar på følgende 

spørsmål: Hva er virksomhetens viktigste 

verdier? Sikres de godt nok? 

Hvor er de? Hva er konsekvensen av 

de viktigste risikoene? Har vi satt av 

nok ressurser? Hvilke elementer bør 

underlegges kontinuerlig oppfølging 

og kontroll? Er medarbeiderne en del 

av risikoen og løsningen? Har vi god 

(nok) sikkerhetskultur? 

Det er med informasjonssikkerhet 

som med alt annet. Det toppledelsen 

setter på dagsorden, og følger opp, 

det blir gjort. Og dersom toppledelsen 

retter oppmerksomheten mot rett 

risiko på rett måte, da er mye gjort. 

Anette Tinglum 

Seniorrådgiver 

i Nærings livets 

Sikkerhetsråd 


erfaringer 

nso-kurs 

Kom på et NSO-kurs i 2018 – meld deg på: nso.no 

Industrivernkonferansen 

NSOs Industrivernkonferanse tilrettelegges for industrivern 

ledere og led ende fagpersoner innen bered skap. 

Seminaret består av foredrag, muligheter for mingling 

med andre industri vernere og besøk i utstillingen. Utstillere 

fra hele landet stiller med det siste og beste innenfor 

bered skaps- og industri vernutstyr og tjenester. 

Festmiddagen tirsdag kveld med underholdning er for 

mange et høydepunkt. Sted: Lillestrøm 

4.–5. desember 

Industri vernforskriften: 2-dagers 

Kursene passer for industri vern ledere som har behov 

for innsikt i forskrift om industri vern, hvilke oppgaver en 

industri vern leder må løse og 

hvordan et industri vern skal organiseres 

og dimensjoneres. An- 

14.-15. mars 

30.-31. mai 

dre med bered skapsansvar og de 

som har behov for å oppdatere 12.-13. sept. 

seg vil også få utbytte av kurs et. 14.-15. nov. 

Det kreves ingen for kunnskaper. 

Sted: Oslo 

SIMKAT: 2- og 3-dagerskurs 

SIMKAT (simulering av katastrofer) gir trening i innsatsledelse 

på skadested og organisering av redningsstab. På 

kurset får deltakerne prøve seg i ulike roller. 2-dagerskurset 

er tilpasset virksomheter med grunnleggende bered skap 

eller de med 1-2 forsterk ninger. 3-dagerskurset er tilpasset 

virksomheter med flere forsterkninger. Kurset passer 

for alle med roller i virksomhetens bered skap, personer i 

redningsstab og i virksomhetens ledelse. Sted: Asker 

2 dager: 6.–7. mars 

2 dager: 16.–17. okt. 

3 dager: 10.–12. april 

3 dager: 20.–22. nov. 

Risiko- og beredskapsanalyse 

Kurset skal gi grunnleggende ferdigheter i å kartlegge farer 

og problemer, og å utføre en risikovurdering og beskrivelse 

som skal benyttes som beslutningsgrunnlag for 

å prioritere eventuelle tiltak. 

Kurset gjennomgår hvordan du utarbeider en oversikt 

over alle uønskede hendelser – som er utgangspunktet 

for en beredskapsanalyse. Du vil også lære å velge ut dimensjonerende 

uønskede hendelser og hvordan du gjennomfører 

en beredskapsanalyse av disse. Med bakgrunn i 

analysene får du grunnlag for detaljert dimensjonering av 

industrivernet. Sted: NSOs lokaler på Lysaker 

20. mars 

FEBRUAR 

MARS 

APRIL 

MAI 

uke M T O T F 

uke M T O T F 

uke M T O T F 

uke M T O T F 

5 1 2 

9 1 2 

14 2 3 4 5 6 

18 1 2 3 4 

6 5 6 7 8 9 

10 5 6 7 8 9 

15 9 10 11 12 13 

19 7 8 9 10 11 

7 12 13 14 15 16 

11 12 13 14 15 16 

16 16 17 18 19 20 

20 14 15 16 17 18 

8 19 20 21 22 23 

12 19 20 21 22 23 

17 23 24 25 26 27 

21 21 22 23 24 25 

9 26 27 28 

13 26 27 28 29 30 

22 28 29 30 31 

SEPTEMBER 

OKTOBER 

NOVEMBER 

DESEMBER 

uke M T O T F 

uke M T O T F 

uke M T O T F 

uke M T O T F 

36 3 4 5 6 7 

40 1 2 3 4 5 

44 1 2 

48 1 2 

37 10 11 12 13 14 

41 8 9 10 11 12 

45 5 6 7 8 9 

49 3 4 5 6 7 

38 17 18 19 20 21 

42 15 16 17 18 19 

46 12 13 14 15 16 

50 10 11 12 13 14 

39 24 25 26 27 28 

43 22 23 24 25 26 

47 19 20 21 22 23 

51 17 18 19 20 21 

44 29 30 31 

48 26 27 28 29 30 

52 24 25 26 27 28 

58 


neste nummer 

Førstehjelpskurs 

Et svært realistisk og praktisk rettet 

kurs i førstehjelp tilpasset industrivern. 

På kurset vil man få praktisk 

trening i å håndtere alvorlige personskader 

under veiledning av instruktører 

med erfaring fra profesjonell 

ambulanse tjeneste. Det vil være 

profesjonelle markører, og deltakerne 

får muligheten til å trene på å 

behandle skadene i trygge og rolige 

omgivelser. Sted: Sentrale østlandsområdet 

Øvelses planlegging 

NSO og Nasjonalt utdanningssenter 

for samfunns sikkerhet og beredskap 

(NUSB) tilbyr opplæring i å planlegge, 

gjennomføre og evaluere 

øvels er i sin virksomhet i henhold 

til relevante og anerkjente øvingsveiledere. 

Den primære målgruppen er industrivernledere 

og andre med ansvar 

for øvelser. Ledergruppen i en 

virksomhet kan også ha nytte av 

kurset. Sted: Heggedal, Asker 

20.–22. mars 

30. okt.–1. nov. 

Vil du lære mer? Les Sikkerhet! 

Brannvern nr. 2 – 2017 

Digitalisering nr. 3 – 2017 

Førstehjelp nr. 2 – 2016 

Førsteinnsats nr. 4 – 2015 

Innsatsledelse nr. 3 – 2016 

Organisering nr. 1 – 2015 

Planverk nr. 1 – 2017 

Restverdiredning nr. 4 – 2016 

Samarbeid nr. 1 – 2016 

Utstyr nr. 2 – 2015 

Øvelser nr. 3 – 2015 

nso.no/bladet-sikkerhet 

Tema: 

Kjemikalier 

Farlige stoffer og kjemikalier 

er noe som finnes hos mange 

industrivernpliktige virksomheter. 

Skader forårsaket av kjemikal 

ier kan være alvorlige og få 

store konsekvenser – både på 

mennesker, miljø og materiell. 

Hvis dere har kjemikalier hos 

dere, må industrivernet vite 

hvordan de skal håndtere disse 

stoffene. 

• Hva bør industrivernet vite 

om håndtering av kjemikalier? 

• Hvordan kan vi øve best mulig 

på kjemikaliehendelser? 

• Hva må vi huske å tenke på 

i restverdiredningsarbeidet 

etter en slik hendelse? 

Annonser/utgivelsesplan 

Bestilling/levering av annonser: 

Ingeborg Altern på epost 

annonse@nso.no. 

nummer og tema 

frister: 

bestille 

/ levere 

1 Kjemikalier 22.01 / 

29.01 

2 Øvelser 09.04 / 

16.04 

3 Opplæring 13.08 / 

20.08 

4 Industrivernkonferansen 

29.10 / 

05.11 

hos 

leserne 

uke 9/10 

uke 

20/21 

uke 

39/40 

uke 

49/50 

Se priser og annen informasjon: 

nso.no/bladet-sikkerhet/for-annonsorer 


Illustrasjon: Niels Poulsen 

Ambulanse eller begravelsesbyrå? 

Noen ganger erfarer man noe som setter en støkk i 

deg, og som du aldri glemmer. 

Jeg hadde et slikt øyeblikk helt i starten av mitt 

«forrige liv». Før jeg startet i NSO jobbet jeg i politiet, 

og jeg husker godt et av de første oppdragene 

jeg var ute på. 

Alle tegn tilsa dødsfall 

Kollegaen min og jeg hadde fått en bekymringsmelding 

om en eldre dame, og vi dro ut for å sjekke 

saken. Det var ikke mistanke om noe kriminelt, 

men det var ønsket at vi dro bort dit. Da vi kom 

fram så vi at postkassa hennes var stappfull, ingen 

svarte da vi ringte på og det så ikke ut som det var 

noe liv inne i huset. Vi så at det ene vinduet stod 

på gløtt, og vi fikk lirket det opp nok til at vi kom 

oss inn. 

Der så vi henne – liggende med ansiktet ned 

midt på stuegulvet. 

Hun hadde oppsperrede øyne, var likblek og 

fremstod som død. Vi prøvde å høre etter pust, 

men kunne ikke høre noe. Jeg kalte opp politiets 

operasjonssentral, og rekvirerte en lege som kunne 

erklære pasienten offisielt død samt begravelsesbyrå. 

Skader ikke å dobbeltsjekke 

Men jommen – så kom det plutselig et lite hikst fra 

dama. Hun var ikke død likevel! 

– Nei, nei! Ikke send begravelsesbyrå, vi trenger 

en ambulanse og det litt brennkvikt! Fikk jeg raskt 

meddelt over sambandet. 

Det var litt av et sjokk for oss alle sammen. 

Nå endte dette heldigvis bra, og så vidt jeg har 

blitt fortalt levde pasienten i flere år etter denne 

hendelsen. Men jeg lærte hvert fall at hvis man skal 

erklære noen død, så skader det ikke å dobbeltsjekke 

for å være 110 prosent sikker. 

Fortalt av Per Martin Ødegård til Karoline K. Åbyholm 

les 60 om Sikkerhet nr. 4 • 2017 

erfaringer

Sikkerhet_2017-4_nett

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?